EN UNDERSØKELSE AV JODINNHOLDET I SKJOLD- BRUSKKJERTLER I KYR FRA TRE STEDER I NORGE

Transkript

1 5? INTERN RAPPORT F-6M f- f-ooi FF» EN UNDERSØKELSE AV JODINNHOLDET I SKJOLD- BRUSKKJERTLER I KYR FRA TRE STEDER I NORGE av S Roald FORSVARETS FORSKINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks Kjeller, Norge

2 Intern rapport. F-f, 0 6 Ifff^r.insr;- 1 il,!mt.o : 7.1 nudl'! *'"/ j EM UNDERSØKFLSE AV JODINNHOLDET I SKJOLDBRUSKKJERTLER I KYR FRA TRE STKDL:R I NORGE S Roald Godkjent Kjeller '.d ja'iuar 19V5 'ct^ r!i v inn en Forfkm.r.g:;;, jfcf FORSVARETS FORSKINGSINSTITUTT Norwegian Defence Research Establishment Postboks Kjeller Norge

3 2 INNlIOLUSFORTKGHtXSK Side SUMMARY INNLLDNINC 2 I1ATEPIALE Geografisk fordeling a</ prøve- 4 materialet 2.2 Preparering av kjertlene i> 3 NOTTRONAKTIVERING OG «1ÅLINGER Bestråling Feilkilder 7 4 RESULTATFP Kjertlenes vekt Kjertlenes jodkonsentrasjon 10 (mgl/g kjertel målt i Lobus dexter) 4.3 Kjertlenes totale jodinnhold 10 (målt i Lobus dfxter) 5 VCRDERING AV RESULTATER Kjp.rtelvektene Jodinnholdet i kjertlene 10 ANMERKNINGER 11 Litteratur 12 Figurer 14 Tabeller 16

4 3 EN UNDERSØKELSE AV JODINNHOLDET I SKJOLDBRUSKKJERTLER I KYR FRA TRE STEDER I NORfiE SUhMARY Weight, iodine concentration and total iodine content of thyroids in cows from three geographically heterogeneous areas (Stavanger, Oslo, Tynset) in Norway have been investigated. The iodine measurements were done by instrumented neutron activation analysis. No differences in the thyroid weight were traceable between the three places, whereas the iodine concentration of the glands from the Oslo district was significantly lower than those from the other places. The same tendency applied for the total iodine content. (An investigation of the iodine content of thyroids in cows from three areas in Norway) 1 IHNLEDNING Mellom 1 og 2 verdenskrig sto jod sentralt i forskningen i Norge, som i flere andre land. Betydelige arbeider ble utført for å kartlegge joddekningen i befolkningen. Det vesentligste siktemål for denne forskningen var bl a å kartlegge struma-forekomstene, og on trulig, å kartlegge struiraens etiologi. I de senere år er aspektene i forbindelse med opptak av radioaktivt jod (1-131) fra kjernevåpeneksplosjoner og evtl kjernereaktorulykker kommet mer i forgrunnen. Med normal jodtilførsel vil Gl thyreoidea ta opp 20-50% av tilført jodmengde, men ved avvik i tilførselen kan opptaksprosenten forrykkes betydelig. Ved manifest jodmangel kan helt opp til 95% av det tilførte bli absorbert. Dette må tas som uttrykk for at Gl thyreoideas kapasitet er lite utnyttet, og under slike forhold vil en tilstedeværelse av fra radioaktivt nedfall føre til relativt stort opp-

5 4 tak av til.1 thyreoidea. nppt.ik,iv og derred strålebelastning kan ilclvi:; hlokkeres "L'd tilførsel av store mengder nøytralt jod, f eks i form,iv Kl (1). Nyeio undersøke]ser (5) har vist at er. ut f ra tabel 1 /c-rdier kan boreyne at reik- og meieri^rodukter dekker ca 3'.' r av den daglige jodtilførsel i et g j onno^sni t tskosthoid. *-'elk er derfvr en av de vikticiste naturlige jodkilder, og konsentrasjonen av jod i melk får ster bet/dninr: for jodbalan-^n i organismen. rå grunn av disse forhold har det stor betydnjng å ha en viss oversikt over jodoeknjngen i de enkelte strøk av landet. Don foretatte unclersøkelsen er tenkt å v-tre et innlcdende arooid med å kartlegge joddekningen hos kyr f r ". tre geografisk forskjellige områder i Norqe. HATEPIflbU Som kjent vil organismen konsentrere oppsuget jod i skjoldbruskkjertelen. Ca 20* a\ organismens jod vil finnes her i form av anorganisk jodid, mono- og di jodthyrosin, thyroxii. og trijodothyronin. De organiske jodforbindelser finnes som Lestanddeler av thyroglobuiin. Thyroglobulin må således betraktes som en lr-.ringsform for thyreoi deahcrnoner, hvorfra disse avspaltes ved hjelp av proteaser ved behov. Geografisk fordeling av prøvematerialet Det ble samlet inn skjoldbruskkjertler fra voksne kyr av NRF-rasen, som er slaktet i inneforingsperioden. a) Lavlandsområde (prøver fra Fellesslakteriet, Oslo) b) Kyststrøk (prøver fra Stavanger slsktehus) c) Innlandsstrøk (prøver fra Tynset)

6 P ro [ia re r ing a v k jo ri 1 orn Sk jol.il,ruski, jertelon IIOK ku bus tår av t" fl.ito :> ldolapper, Lobus eexter og [/'hus minister, som or 1-7 ei" lange, 4,1 er l.rodo oy 3/4-1'. c:.' tykke. Dorsalt gren so r don Lii Oesophagus, kranialt skyver don r.og oppå dolor av r' co icopharyngeus eg M erlcothyreoideus. De er forbundet ned on 1 1S on bred parenchyriatøs Istras. f;jcrtelen hos ku er lappet, og omgitt av en bindevevskapsol son or forankret rellom de enkelte lappene i kjertelen. Dotte gjør at kjortelen or relativt vanskelig a preparere. Rindovovet or rørlig i i stirusorrådet i tillegg sterkt infiltrert av fettvev. rå grunn av de ovcnfornevnte anatonisko forhoid, valqte on å bare benyttc seg av Lobus dextor ved målingene. Orienterende forsak viste at prøver på ca 0,5 g tatt fra ulike steder av kjertelen (se figur 2.1) ville gi et representativt bilde av jodinnholdet i hele kjertelen. Figur 2.1 Høyre sidelapp (Lobus dexter) av skjoldbruskkjertel i hel og oppdelt tilstand

7 6 Etter en fiksering av kjertelen (Lobus dexter) i spiritus fortis i 48 tiner, ble kjertelen tatt ut og delt opp i tre biter, son antydet i figur 2.1. Denne oppdelin"en ble foj søkt forctatt på samme sted pa sant] igc kjertier. Ved hjelp av vei ing og tilskjering oppnådde en ensartede vevsbiter pa ca 0,5 g. Disse ble smoltet inn i plastampuller. Da det her dreier seg om et utvalg av prøvene er det naturliv å undersøke hvor representative disse er for hele kjertelen. Figur 2.2 viser resultatet av orienterende forsøk ned hensyn på jodfordelingcn i kjertelen. rrøvene fra hvor kjertel har betognelsen A, D og C. Figuren indikerer at forholdet mellom konsentrasjonen parvis (A/B, C/B og A/C) fluktuerer tilfeldig om ca 1. Det samme fremgår av simpel rangering av parene for hver kjertel og opptelling av utfallene for de 44 kjertier: resultatene N(A>B) = 24, N(OB) = 22 og N(A>C) = 23 gir ingen grunn til mistanke om usymmetrier, dvs jodfordelingen i parenchymet synes homogen. Av statistiske hensyn har en likevel valgt å ta ut tre prøvei fra hver kjertel. Fikseringsvæsken, som viste seg å inneholde små jodmengder etter fikseringen, ble tatt med i målingene ved at fikseringsvæsken for hver kjertel ble fyllt opp til 10.-il med Aqua dest. Herifrå ble det med en automatpipette (Eppendorf ripette B 315A) tatt ut 1 ccm og smeltet inn i plastairpulie. Som malestandard ble benyttet en stamløsning av 50 ng KJ/100 ml Aqua dest ( mg 1/100 ml). Ampullene b]e lagret ved ca -20 C. 3 NØYTRONAKTIVERIMG OG MALINGER 3.1 Bestråling Bestrålingen skjer i Jeep II reaktoren ved Institutt for Atomenergi. Tre ampuller inneholdende kjertelvev, en ampull med

8 7 fikseringsvæske, samt on st andardnmpullc best r.ilcs r..intuliq i 10 sek red en nøytronfluks p.i 1,4-10 n cm.sec. Innledende forsøk viste at bestråling i 10 sec nav t i 1 strei.kei > : aktivitet med brukbar tel lesta t ist i kk. vil skjoldbruskkjertelens Ved nøytronl est rå 1 ii.g jod bli aktivt, og vi får jodisotopen som er en y-emitterer.de nukleid. L'n regner med at over 90% av den proteinbundne jod under nøytronbestrålingen vil bli løst fra organiske molekyler. Det nøytronaktiverte radioaktive jodet ble registrert med en 3D cm Ge(Li) krystall som detektor. Tellingene gjøres med en 800 kanaler Intertechnique Didac 800 gammaspektrograf. 3.2 Feilki Ider Ved prøvetaking og analyse kan følgende fe*l tenkes å gjøre seg gjeldende: 1) Prepareringsulikheter 2) Pippeteringsfeil 3) Urene utensiler (3) 4) Veiefeil 5) Feil konsentrasjon av standard og/eller bærer (3) 6) Statistiske feil i forbindelse med tellingene EE DåE id3 yii!i!3 ter Som nevnt under punktet om preparering,er skjoldbruskkjertelen hos ku av en slik beskaf fenliet at en ensartet f ripreparering av parenchymet er vanskelig. Ved at prepareringen ble utført av en og samme person, mener en til en viss grad å ha eliminert avvik fra kjertel til kjertel. EiEESÉ Ei22 ii Til pippeterlng av fikseringsvæske og standard ble det benyttet en Eppendorf automatpipette. En regner her en variasjonskoeffisient på <0,3% ved serleforsøk.

9 s I'idliyere forsøk (3) har vint at det finnes sm'i nongj.'r jod i de benyttedo plnststrørrper ^op har blitt brukt til framstilling av aijuller. Er. har clurfjr g ji'nno.nif ørt or vaskiny av Lunnen i "strømpen" mud sterk Nil.till for eventuelt å få 1,1st ut ti lstedcværendc jod På «runn av det relativt høye jodinnholdct i prøvemateriellet, vil disse feil Lii neget små. Veie fe il Da en for hver paling har fire veieoperasjonor, nå en alltid være klar over muligheten Cor veiefeil. Fei] _konsentras2on_ay_standard_02^eller_bærer_^3]_ Utslagene ved feil konsentrasjon av standard og/eller tvorer er utførlig behandlet i Intern rapport F-572 (3). atistiske_feil_i_forbindel^e_ned_tellin2ene Det prosentuale standardavvik fra tellingene er presentert i tabellen over nåleresultatene. Feilmarginen ved analysen regnes totalt å ligge på under 10%. 4 RESULTATER Tabell 4.1 viser resultatene for de enkelte malinger for materialet fra Oslo-orarådet. I tabellene er følgende parameter angitt: kjertelens prøvenummer, jodinnholdet i mg jod pr prøvesett, vekt av prøvesettet, jodkonsentrasjonen i mgl pr gram kjertel, kjertelens vekt, totalinnholdet av jod pr kjertel i mgl pr kjertel og ca standardavvik i % fra tellingene. Det må presiseres at målingene er foretatt på Lobus dexter, og at de angitte vektene også refererer seg til denne halvdelen av kjertelen. Prøvene er tatt i november og desember.

10 9 I tabell 4.2 or prøvene fra Stavanger-omradct angitt. er tatt ut i november og dcsenber. ''reveni Tabell 4.3 gir oversikt over rcsultåtene fra Tynsot-crrådet. Disse prøvene er tatt ut i mars. Tabell 4.4 angir resultatene fra et mindre antall sk]oldbruskkjetler fra Finnmarks-rein, som er undersøkt etter samme metodikk son for skjoldbruskkjertlene for kuer. I figur 4.1 er det foretntt en samnenliqninq av vektene. Figur 4.2 og 4.3 gir en grafisk oversikt over det relative og totale jodinnhold. I de tre områdene er det foretatt samnenligninger av de tre parametrene: vektene, relativt jodinnhold og totalt jodinnhold. 4.1 Kjertlenes vekt Vektene og vektfordelingen av Lobus dexter går fra" 1 av figur 2.1. Da det i litteraturen (Ellenberger/Baum: "Handbuch der vergleichende Anatomie der Haustiere", Utgave fra 1926) er påstått å være asymmetri mellom høyre og venstre kjertelhalvdel (l>v), ble det av Ola Nybenj (4, Appendix I) foretatt en undersøkelse av 47 skjoldbruskkjertler fra storfe. Han fant at lobus sinister i gjennomsnitt er 6% større enn lobus dexter. Gjermomsnittsvekt av Lobus dexter fra de tro områder: Oslo-området : 12,28 g, standardavvik ±4,31 Stavanger-området : 10,15 g, " ±4,15 Tynset-området : 11,89 g, " ±3,53 Det kan ikke påvises signifikant (P<0.05) vektforskjell mellom noen av områdene.

11 10 4.I Kjertlenos jodkonsentrasjon (mgl/g kjertel må1t 1 LoLus doxter! Kjortlenes malte innhold av jod l mql pr grain kjertelvov er gjengitt i tabell 4.1, 4.2 og 4.3. Da en ikko kan forutsette normalfordeling av materialet, valgte *2n en ikke-parametrisk metode (Kilcoxons test for uavhengige uvvalg) ved sammenligning av de påviste gjennomsnittsverdicr. En finner at mens den gjc'.omsnittlige jodkonsentrasjon i Stavanger- og Tynset-området ligger på omtrent samme nivå havanger: 1,88 mg/g, Tynset: 1,72 mg/q) p = 7,35%>5%, så ligger innholdet for Oslo-området med et gjennomsnitt på 1,16 mg/g signifikant (p<0,01 og <0,025) lavere. 4.3 Kjertlenes totale jodmnhold (målt i Lobus dexter) Kjertelenes totale jodinnhold viser samme tendens delingen av jodkonsentrasjonene. Oslo-området ligger også her signjfikant (p<0,025) de to andre områder. som forlavt^e enn 5 VURDERING AV P.ESULTATENE 5.1 Kjertelvektene Det kunne ikke påvises signifikante vektforskjeller for de tre områdene. Oslo-området viste det største absolutte gjennomsnittet, og også den største spredningen av vektobservasjonene. 5.2 Jodinnholdet i kjertlene Såvel jodkonsentrasjonene som det totale jodinnholdet lå signifikant (p<0,025) lavere i Oslo-området enn i de to -. dre områdene. Sammenlignet med resultater fra undersøkelser foretatt i andre land, indikerer resultatene fra det undersøkte materialet en god joddekning {8, 9, 10).

12 11 Jodt i 1 f ørslene skjor, ved sidon av det SOT" finnes i det kjemneavledo grovfcret, serlig i t*lskudrtsfflr i form nv minernlblandinger og tangmel. Ved den utstrakte bruk av disse tilskuddsftfrblandinger vi har her i landet, og da særlig nettopp i innef 6c i.ngsperioden, skulle en forvente å f2nne relativt like jodverdier på inncfsring. Arsaken til de lavere verdiene i O^lo-området kan det på det naværende tidspunkt ikke sies noe bestent om, men en rekke faktorer kan være av betydning. Det er foretatt undersøkelser av virkningen av gjødsling på innhoidet av jod i gras. Det er funnet at i vekstperioden går innhoidet av jod i graset ned, og det går særlig sterkt ned etter hard nitrogengjødsling (8). Overskudd av kalsium og fosfor i foret fører også til dårligere utnytting av jod (S). Det har lenge vært kjent nt visse korsblomstrede planter (Brassica-arter) har goitrogen effekt (10). Det er særlig når det er mye nedbør at plantene blir rike på disse stoffene. Det er im.idlertid interessant å legge merke til at Etaveland, Renaa (11) i sir.e undersøkelser over innhoidet av jod i melk fra geografisk samrienlignbare områder (Lillestrøm, Bergen, Røros) finner samme tendens for jodinnholdet i melk, som denne undersøkelsen viser for jodinnholdet i skjoldbruskkjertelen. ANHERKNINGER Det er foretatt undersøkelser over vekt, jodkonsentrarjor. og totalt jodinnhold i Gl thyroidea hos kuer på inneforing fra tre ulike geografiske områder i Norge. Det k\'.:-.ne ikke påvises vektforskjeller mellom de tre områder. Jodkonsentrasjonene for kjertlene fra Oslo-området ble funnet å ligge signifikant lavere enn i de to andre områdene. Det totale jodinnhold viste samme tendens som jodkonsentrasjonen.

13 12 Jeg vil til slutt få rette en takk til forskningssjef T Hvinden, forsker A Lillegraven og konstruktør T Lekvold for verdifull veiledning under utarbeidelse av rapporten. Litteratur (1) (2) Ellenberger Baurr (3) Renaa, T (4) Nyberg, 0 (5) Barakat, M z A M Osman M K Salah F T Abdel Aziz (6) (7) Keele Neil (8) Aldermann, G D I H Jones (9) Ford, C M (10) Ekmann, L Increased iodine in milk as a countermeasure for iodine-131, Nature, June 22 (1963) Vergleichende Anatomie der Haustiere Undersøkelse av innholdet av jod i melk fra forskjellige steder i Norge - 2 halvår 1971, Intern rapport F-572, Forsvarets forskningsinstitutt (1972) Asymmetri av Glandula thyreoidea hos storfe. Appendix til Intern rapport F-607, Forsvarets fcrskningsinstitutt (1974) A study on the thyroid iodine content of buffalo Biologicestrij Zurnal Armenij, 24 (1971) Samson Wright's applied physiology, Tenth Edition, Oxford (1961) The iodine content of pastures, J Sei Agric, pp , 18 (1967) Some interreaction of climate and mineral untrition on the fertility of cattle in Midland area of Great Britain, VII, Internationaler Kongress fiir tierische Fortpflanzung, Mtinchen (1972) Clinico-cheroical and morphological studies of thyroid function in cattle, International Atomic Agency, Vienna (1971)

14 13 (11) Renaa, T - Undersøkelse av innholdet av jod K Staveland i meik fra forskjellige steder i Norge i 12-månedersperioden juli juni 1972, Tidsskrift for den norske lsgeforening. Nr 15, pp (1974) (12) Mølmen, K H - Thyreoideafunksjoner hos mjølkekyr fra 3 forskjellige områder i Norge, Nord Vet-Med, 23_, pp (1971)

15 150-.**. av B nrr Lc_«. * 5 t- tf «20 25" *. o o» o T a "I 1 ^- _ o «50 rjertel nr. 1A a) 50- A C CAAACCA CACCCAACCCCACAAAACAA ACCAAA ACAACCCACCA IA/N: 23/U A B B C BAABBBA BABABAAABBBABABAABAA AAAAAA BBAABBBBABA ZA/N< 24/** CBBBCBC CCCCBCCCBBCBBCBBBCBB BCCBC8 BBCBCCCBCCB ffl/rte 22/44 b) Figur 2.2 a) Parvis forhold mellom konsentrasjonen* av A,B og C praver som funksjon av kronologisk ordn*! kjertel nr. b) Parvis rangering for hver kjertel og opptelling av utfall.

16 * ' 5' i' ir i» if : r- - r Oslo omrade i Hgur4.1 Vekten *v Glandule, thyroldea hos kyr fr* 3 forskjellige omrader i Norg* Middelverdien i 1 «d (standardavvik) er angitt g Vekta i jr»m V-vtsandet 40 " x>- 25- Stavingeromridet Tynsetomrldel Oslo- om l»?t Stavanger-området Tynset-området n«28 n.29 PL _L p+ 0 M «u lo n io ai U M Rgur 4.2 Konsentrasion av jod I Lobus dexter i mg l/g kjertel median middelverdi "Cvlaandel 0 SO IO» 0- Oslo-omrldet n.28 Stavanger-omradet n n>29 d ZL n>26 Tynsef-omrldet Hl 0 W» JO « &0 SO 0 to U Rgur 4.3 Totalt Jodlnnhold i Lobus doltr i mgl median middelverdi n.26 mgs mg

17 l, * J* vd > " a o> ~ s I r» rsi ~. r5 «JJ U <n IQ O 1*4 \* A CT>\ B \ _ U *> _ 0> /-li"»l(\i'*>ct><n'*>r~-" _ i D, widrnfl»->s )'*lid, *rm^rd", fl-ir--oo^rn a [ CDO, -, '"' v >(N l >0'- < fl r "*i»5 a D U " l f "'~ r ""'' 1 '^ 1 '"" l t D '* 1 fn<^mjwi f~-o * l *800, 0, N(Mi"8'''Vi*i^Oi( 1 OOM, li ' VIIl'-1 p' O 1 ifl fl 0) mft,r-j{nu1flv OcN'*ir-JArJOCO^Hr'">["-^u"»COU". r- i*"> O O 'CO u r^r^r^^dtn(jir-^orti03(diri r * 1, ^\OflCO<N'-HO, Æi/, <Ti, ~ 1 rn'*^fli/i a> x ^ ^ r ^ ^ ^ H r N C T i f l ^ ^ ^ ^ ^ ^ o r - c o æ ^ ^ C D ^ - r - o o ^ c o ^ c o -t-k V Si > *J O \l.a %\ a> ~iocr'coicn)r-[~-co i^o'>do>'nc^^-^ffi--' r *^oocoflo\fl\0'-' r^^ævooihr-kpi^fl^rooi^u^i^in^^vc-j-^ocoijitnu^i^io^i - 1 -(flfvicot^-i'ir'jtijr-.r^ntdflr^cri'-'vd-h-^'^i/ii/ifl-^'-hi/iotd O O O ^ ' ^ t M O O - J O O O ' - l - ^ O J - - * " ^ ^» 0 ' ^ ^ - ^ O " ^ u (j > QJ n o ) N i s æ i / i a i i M ) > ^ - i ^ " i o i j i o r ' ooiflvoiflifl^hfiicd ffl tø voocof-ioihr^iflr-incntntu^^iitihc^fi^^r^^hoitnf-lrom 31 ^1/ivifl'Jii/iiniflinini/Mnifli/iinuiintfiininiflifiiflinini/tinin 4J > M e 01 H =» a +J *\ at ai at o o c i o i J i i ^ N ^ H o r - flcociocofl(t>oo^f~- H A o to aiw [ / I W f N ^ f ^ ^ O f f f N ^ ^ f f i O ^ V ^ ^ C D H V l C f J I ^ H t ^ ^ r»! / ) s. (NxcrjninfNinf^i-HOiini^ir-r^CY^flh-r^ot^TtNr-r-fDvDCO > OOOi-tOlCNMHiHFHO^OfNrM^W-H-^MOCMtNi-t-HO^HW M B m JJ U HfMMflu^ior-cCcriO^oj^flinvo^coovo^f^i^ifliAvor-co - H H " ( H H H H H H I - I P 1 N I N N N N P 1 I N «a> w at G d 5 5 C ti G fl 0 ia ie i"s 0 <U 0 fl c is d -0 1» CU ti 01 ti n w n +J -n 4J O W O W O W Tabell 4.1 Resultater fra maling av jodinnholdet 1 skjoldbruskkjertler fra kyr 1 Oslo-omridet november-desember 1973

18 17 K, O ' o C m O ' < fv»j CO ^ tf> ^ (JiCOlOOCDf^OOlvDf ^ C^ ci^ VD r^ in CT*1/1 idvvuiioinrlhffioloococd' in o <~> T <f> < (NO^I/ICOrtOtf n- us o i^i -* r- m *r * [*- r in-hinrfcoininc* vo"to^cof^' v -intvo^3, minio-jix>romfjininvd>-*r4i. r i^intr H CO "in^-ji/iininuii/ii/itfiininuiuiuii/iifliiiinuii/iini/iini/iinin * rh rh oi^rtri-^oaminkouimr'j'w'haanjr^inr^omifi'htdmr-^in - r-iørhromt^(nmt l u- rhrj*rr-<n(n*fco.--((nrhco<niø(tioco(n mo^-^inr^r-rht^oonvomr-ofjiflr-ir-'hr-oormfnmfi^tcn^ i\ 5 i Mmmn r ! g n 5J n Tabell 4.2 Resultater fra måling av jodinnholdet 1 skjoldbruskitfertler fra kyr i Stavanger-ororådet november-desember 1973

19 16 s o r~ s o in Cft \0 en *B ui CO o U1 m i/t r- o CN 1- CO CD CO M s CO r- (N *T r- r- - t > t*. s ** 1 ifl T O ffl I* ffl < I U)10>00 A- PimifllDlJlO^ININM'^-I^Ofl'fflNaj'fl'pfl'OV^ i-h fn -H O ' 1 (N IN -t -* ' SSssSs3S3sSSsssSSas8sSaSa; 5-S83S5SSSIiSl35SSS5SSS5!-iS HNfl'JKIlO^CSC^OHtNlt^inyjr^lBlJlOHNI'I'tfUlvO voy3i >v >vi>ix>(i)^oiof^r-r^r~-i^r-r-r^r^r-a5cococofficdis) 33 ^,* ijs at c a 3'S 0 «J CJ} CO c fl g'8 0 1) J <0 cj to Tabell 4.3 Resultater fra måling av jodinnholdet 1 skioldbruskkjertier fra kyr i Tynset-omradet mars 1974

20 Kjertel nr mgl/ Vekt av mg I/ Kjertel mgl/ Dyrenes alder /prøvesett prøvesett /q kjertel vekt /kjertel i år (ca) 1 0,867 0,340 2,549 1,34 3, ,059 1,051 2,911 2,06 5, ,702 1,560 4,937 7,77 38, ,287 1,039 3,164 2,80 8, , ,403 5,25 23, , ,996 4,10 16, Tabell 4.4 Resultater fra måling av jodlnnholdet i skjoldbruskkjertler fra rein i Finnmark (Kjertlene er samlet inn fra to forskjellige områder i Finnmark. De tre første kjertlene er tatt fra dyr, slaktet'på Si.«rf jordeidet, mens de tre siste er samlet fra Sværholthalvø'_ a)