Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO jf. Opplæringslova 13-10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014-2015. - jf. Opplæringslova 13-10"

Transkript

1 Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO jf. Opplæringslova 13-10

2 Forord Med dette legger vi fram Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO for skole- og barnehageåret I årets rapport har vi innlemmet barnehagene. Det er ikke et nasjonalt krav om slik rapportering for barnehagene. I Ski er barnehagetilbudet et viktig element i barnets liv. Barnehagen bidrar, sammen med hjemmet og nærmiljøet, til å gi et godt fundament for barnets videre skolegang og sosiale utvikling. Den foreliggende rapporten er ment å vise den røde tråden i det femtenårige løpet fra barnehagen og opp gjennom grunnskolen. Det er lagt vekt på å samle inn, sammenstille og analysere informasjon i ett dokument fra de delene av kommunen, som daglig arbeider mest med og for barna i Ski. I tråd med kommuneplanens forutsetninger og mål, er kommunens oppgave å bistå foreldre / foresatte i deres oppdragergjerning. Barnehagene og skolene og SFO arbeider sammen med barna og deres foreldre / foresatte. Man har en felles utfordring i å legge forholdene best mulig til rette for at barna skal få utvikle sitt potensial for læring av kunnskaper og ferdigheter. Barn i dagens og morgendagens kunnskapssamfunn trenger trygghet, omsorg, kunnskap og utfordringer på veien mot videre utdanning og arbeids- samfunns- og familieliv. Målet er at Tilstandsrapporten skal gi barnehagene, skolene og skoleeier et solid og kunnskapsbasert grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i kommunens barnehager, skoler og SFO. Jeg vil framheve det gode arbeidet som gjøres i barnehagene, skolene og SFO. Resultatene er gode. Det er likevel nødvendig å ha høye forventninger og et varig og målrettet arbeid. Dermed skaper og opprettholder vi grunnlaget for å gi barn og elever gode lærings- og utviklingsvilkår. Det vil fortsatt være behov for å videreutvikle de igangsatte tiltakene. Nye tiltak settes i verk når igangsatte tiltak har gitt ønsket effekt. Nye tiltak vil utformes i samhandling med virksomhetene og PPT, i lys av bl.a. observasjoner og kartlegginger og resultater fra Foreldreundersøkelsen, Elevundersøkelsen og Ståstedsanalysen. Grunnlaget - og retningsanviser - vil være nasjonalt og kommunalt politisk vedtatte mål og satsningsområder. Disse faglige analysene og politiske signalene vil fanges opp ved rullering av Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO. Gjennom videreutvikling av det tverrfaglige samarbeidet mellom bl.a. barnehager, skoler, SFO, PPT, Spesialpedagogisk førskoleteam, barnevern, helsestasjon- og skolehelsetjenesten og barnehabiliteringen, vil Ski kommune ha et kunnskapsbasert, samordnet og økonomisk bærekraftig tjenestetilbud til Ski kommunes innbyggere. Kjell Arne Ekeberg Kommunalsjef Forsidebilde: Lawand fra Vevelstadåsen barnehage 2

3 Innhold Innledning... 6 Rammeverk for utvikling av skoler og barnehager... 7 Utviklingsarbeid... 8 Nettverk... 8 Nettverk for lese- og skriveopplæring... 8 PALS-nettverk... 8 IKT-nettverk... 9 Veiledning for nyutdannede Veiledning for barnehagelærere Veiledning av nyutdannede lærere Felles kurs, seminarer og andre tiltak Barnehagene Leke og lære sammen i et utforskende miljø Språkarbeid med minoritetsspråklig barn i førskolealder Skolene Kurs i bruk av graftegner/geogebra for matematikklærere på ungdomsskolen Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Felles planleggingsdag Handlingsplanseminar Ungdomstrinn i utvikling IKT-løsninger Feide og Skoleportal VOKAL og PULS SMS-løsning for bedre kommunikasjon mellom barnehage/skole og hjem Resultater og statistikk for barnehage Brukerundersøkelse i kommunale barnehager Barnehagestatistikk Kommunale barnehager Bakkebygrenda barnehage Bjørkekroken barnehage Bøleråsen barnehage Dynamitten barnehage Hakkebrakkeskogen barnehage

4 Kråkstad barnehage Langhus barnehage Nordre Finstad barnehage Siggerud Gård barnehage Siggerud barnehage Skoghus barnehage Skoglia barnehage Smedsrud barnehage Trollskogen barnehage Tussestien barnehage Vardåsen barnehage Vestråt barnehage Vestveien barnehage Vevelstadåsen barnehage Øvre Hebekk barnehage Private barnehager Dalstunet barnehage Hebekkskogen barnehage Hoelshytta barnehage Jettegryta barnehage Maurtua barnehage Rosenlund barnehage Spilloppen barnehage Vevelstadsaga barnehage Villenga barnehage Private familiebarnehager Oppegårdveien familiebarnehage Ski familiebarnehage, avdeling Eikåsen Ski familiebarnehage, avd. Hundremeterskogen Resultater og statistikk for skole Grunnskolefakta Elevtall og lærertetthet Barn i Skolefritidsordnngen (SFO) og årsverk Læringsmiljø - Elevundersøkelsen

5 Foreldreundersøkelsen Elevundersøkelsen sett opp mot Foreldreundersøkelsen Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver Om tolkning av resultatene Karakterer, eksamensresultat, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Overgangen fra grunnskole til Videregående opplæring - VGO Andel elever som fullfører videregående opplæring Spesialundervisning Kontrollmøter Skolene Bøleråsen skole Finstad skole Haugjordet ungdomsskole Hebekk skole Kråkstad og Skotbu skoler Langhus skole Siggerud skole Ski skole Ski ungdomsskole Vevelstadåsen skole Ski voksenopplæring Follo barne- og ungdomsskole Pedagogisk virksomhet Pedagogisk psykologisk tjeneste Skole- og barnehageavdeling Veien videre

6 Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven at kommunen som skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden i opplæringen, Tilstandsrapporten, skal som et minimun omhandle data fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet som læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Rapporten kan også bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier ved kommunestyret. I Ski kommune har vi valgt å rapportere ut over det som er lovpålagt. Det rapporteres bredt om videreutvikling av skolesektoren i Ski, og fra og med årets rapport vil det også rapporteres om tilstanden i barnehagene. Barnehagene er en viktig del av barns oppvekst og utviklingsløp. For barnehagene er det ikke utviklet et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Ski kommune har et pågående arbeid med å utvikle kvalitetskriterier på sentrale områder, og disse vil man ta i bruk i 2015/16. Frem til kvalitetskriteriene er på plass vil barnehagene rapportere på sitt arbeid med satsningsområder i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO

7 Rammeverk for utvikling av skoler og barnehager Kommunen har laget et rammeverk for helhetlig skole- og barnehageutvikling. Rammeverket består av tre dokumenter som legger føringer for oppfølgning og utvikling av barnehager og skoler. Til sammen ivaretar disse dokumentene både regelverksetterlevelse og kvalitetsutvikling. I 2013 ble strategidokument: Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO , ferdigstilt. Dokumentet legger føringer for felles kvalitetsutvikling, både med hensyn til satsningsområder og hvordan man skal jobbe med kompetansebygging i barnehagene og skolene. I 2014 ble Forsvarlig system ferdigstilt. Dokumentet beskriver rammer for kommunens arbeid med regelverketterlevelse og kvalitetsutvikling i skolene. Brosjyren Forsvarlig oppfølgning av barnehagene i Ski er under utarbeidelse. Brosjyren beskriver kommunens arbeid med regelverketterlevelse og kvalitetsutvikling i barnehagene, og vil bli sendt til politisk behandling i mai Tilstandsrapporten er den årlige rapporten til kommunestyret som sier noe om tilstanden i skolene. Fra og med årets tilstandsrapport skal også barnehagene rapportere om tilstanden i sine virksomheter. Denne har frem til nå kun vært utarbeidet for skolene, i tråd med opplæringslovens

8 Utviklingsarbeid Ski kommune gjennomfører en rekke ulike tiltak for felles kompetanseutvikling hos ansatte i barnehager og skoler. Kompetanseutviklingen skjer innenfor rammen av nasjonale føringer og kommunens Handlingsplan for barnehage, skole og SFO, og med utgangspunkt i en analyse av behovene til barnehagene og skolene i kommunen. Pedagogisk virksomhet, Virksomhet kommunale barnehager, skoler og barnehager jobber tett sammen om mange av tiltakene. Nettverk Kommunen har etablert nettverk på sentrale satsningsområder innenfor skoleområdet. Hensikten er å bygge kompetanse hos utvalgte lærere innenfor ulike fagområder, og at disse fagpersonene igjen skal bistå skolens ledelse med faglig utviklingsarbeid. Nettverk for lese- og skriveopplæring Formålet med nettverket er å bidra til kompetanseheving innen lesing og skriving som grunnleggende ferdighet hos lærerne. Nettverket skal bidra til utvikling av god, evidensbasert og mest mulig enhetlig praksis i lese- og skriveopplæringen, og bidra til at det gis god tilpasset lese- og skriveopplæring i alle fag. Nettverk for lese- og skriveutvikling ble etablert skoleåret Samtlige skoler har vært representert med deltakere, som har allsidig og variert kompetanse innen språk, lesing og skriving som grunnleggende ferdighet. Fokus for arbeidet har vært: Kartlegging: Nettverket ønsker at det utarbeides forslag til aktuelt kartleggingsmateriell som kan inngå i en kommunal standard for kartlegging før og etter systemtiltak i lesing og skriving, for å kunne evaluere læringsutbygget. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som vil legge fram utkast til kartleggingsprøver på vårens første møte. Kommunal leseplan: Nettverket har begynt å se på en felles, forpliktende kommunal plan for lese- og skriveutvikling. Dette vil også være tema våren 2015, og Bøleråsen skole vil presentere sin leseplan som et utgangspunkt for videre arbeid. Deltakerne i nettverket har i tillegg vært på seminar med Jørgen Frost: Nordisk forskning om forebygging av lese- og skrivevansker. PALS-nettverk 7 skoler i Ski kommune har tatt i bruk PALS-modellen, for å utvikle og bygge et godt læringsmiljø. Modellen er basert på forskning og kunnskap om hvilke tiltak som er virksomme for å skape et trygt læringsmiljø og god sosial- og skolefaglig kompetanse hos elevene. Kommunen har et felles nettverk for PALS-skolene. Målsetting for PALS-nettverket er vedvarende kompetanseutvikling hos PALSteamene på den enkelte skole. Dette gjøres gjennom deling av erfaringer, opplæring, innlegg fra skolene, drøfting av problemstillinger og veiledning. Skolene får i tillegg individuelle opplæring og veiledning fra PALS-veileder i PPT. I 2014 ble det avholdt to lokale nettverk for skolene i Ski. I tillegg arrangerte Ski PPT sammen med Atferdssenteret et Stornettverk for PALS-skoler i Akershus og Oslo høsten Kråkstad og Siggerud skole deltar i tillegg i et eget ungdomsskolenettverk for Akershus. 8

9 Våren 2014 var tema på nettverket «Håndtering av problematferd». Det ble også gitt opplæring i FAST som er et verktøy for å forstå problematferden og ut fra dette utforme virksomme tiltak. Høsten 2014 var tema hvordan skolene kan utnytte komponentene i PALS sammen med TIBIR 1 ved organisering av sine interne støttesystemer. Teamene fikk også en orientering om Hebekk skoles organisering av «Internt ressursteam» og bruk av metodikk fra Modul 2 i PALS i ressursteamarbeid. I tillegg fikk nytilsatte ved PALS-skolene tilbud om en opplæringsøkt tidlig på høsten. Det var et stort oppmøte, med deltakere fra både SFO og skole. Deltakerne fikk en generell innføring i innholdskomponentene i PALS. Det har vært god deltakelse på de lokale nettverkene. Skolene vurderer at det har stor nytteverdi å sende hele PALS-teamet og ledelsen på nettverkene. Nettverkene oppleves som lærerike og inspirerende og deltakelse i PALS-nettverk fører til at skolene implementerer gode erfaringer fra andre skoler eller setter av tid til implementering av elementer en har fått opplæring i på nettverkene. IKT-nettverk Formålet med nettverket er å bidra til kompetanseheving innen IKT og pedagogisk bruk av IKTverktøy. Gjennom kurs og erfaringsutvekslinger får deltakerne gjensidig støtte av hverandre i arbeidet med initiering og opplæring på den respektive skole. Fokuset har i år vært innføringen av Skoleportalen og Feide-pålogging for alle elever og ansatte i Ski kommune (se nærmere om dette i avsnittet om IKT-løsninger). Temaet på møtene har vært å få teknisk forståelse av løsningen, opplæring i drift, samt implementering av løsningen på den enkelte skole. Den enkelte skoles IKT-koordinator skal gjennomføre opplæring på egen skole. Formålet med innføring av de digitale ressursene har vært å effektivisere det administrative arbeidet på skolene, ved at IKT benyttes som et arbeidsredskap og hjelpemiddel i større grad. Det er også viktig med en innsats på området for at lærere skal utvikle ferdighetene og oppfylle læreplanens mål ved å benytte IKT som en grunnleggende ferdighet. 1 Tidlig innsats for barn i risikosone er en kommunal satsning i regi av Familiens hus. TIBIR er et tilbud til familier med barn i alderen 3 til 12 år, der barna har utviklet, eller står i fare for å utvikle atferdsvansker. 9

10 Veiledning for nyutdannede Veiledning for barnehagelærere Kommunen har utarbeidet en plan for veiledning av nyutdannede barnehagelærere, samt pedagoger som har tatt småbarnspedagogikk/barnehagepedagogikk. Planen dekker hovedsakelig det første året på arbeidsplassen. Målet med systematisk veiledningsarbeid er: å bidra til å beholde barnehagelærerne i yrket å sikre kvaliteten i barnehagene å rekruttere dyktige barnehagelærere til våre barnehager Veiledningen skal legge til rette for at nyutdannede får støtte i utviklingen av sin yrkesrolle og yrkesidentitet gjennom systematisk veiledning individuelt og i gruppe. Ski kommune ønsker at veiledningen skal være en hjelp for den nyutdannede barnehagelæreren til å holde på motivasjonen og engasjementet gjennom det første året i yrket. Ved å erfare at det er flere i «samme båt» kan støtte og forståelse hjelpe den nyutdannede i sin yrkesutøvelse. Veiledningsgruppene er et forum der man kan reflektere faglig sammen med andre i samme situasjon. God veiledning er sentralt for at de nyutdannede skal oppleve mestring og ha et ønske om å forbli i yrket. Det gjennomgående temaet i veiledningene er ledelse og yrkesrolle. Veiledningen er organisert som gruppeveiledning, og i barnehageåret deltar 9 pedagogiske ledere og barnehagelærere fra 6 ulike barnehager i veiledningen. Tilbakemeldinger fra deltakere er at dette er et viktig tiltak hvor deltakerne kan ta opp utfordringer de møter. Evalueringer fra tidligere viser at det gir trygghet og oppleves som en støtte i jobben. Det er også viktig å kunne møte andre nyutdannede og bli kjent på tvers av barnehager og på den måten skaffe seg et nettverk. Veiledning av nyutdannede lærere Høsten 2013 ble Nettverk for nyutdannede lærere etablert i Ski kommune. Nettverket er obligatorisk for alle nyutdannede lærer det første arbeidsåret i Ski kommune og er en arena for å veilede nyutdannede lærere i kommunen. Målet med systematisk veiledningsarbeid er: å gjøre overgangen fra studier til praksis så flytende og overkommelig som mulig å ivareta den ansatte som profesjonell aktør, lærer og representant for Ski kommune å bidra til at den nyutdannede blir værende i yrket og støtte dem i utviklingen av egen yrkeskompetanse Skoleåret har det deltatt totalt 13 nyutdannede lærere fra 6 skoler. Følgende temaer har vært på dagsordenen: Informasjon for nytilsatte (ikke bare nyutdannede) lærere i Ski kommune Læringsmiljø og klasseledelse Kollegarollen Den profesjonelle lærerens møte med foreldrene Samarbeide med hjemmet Lærerens, skolens og støttetjenestenes rolle i samarbeid med elev og foreldre 10

11 Nettverket har en viktig funksjon. De nyutdannede lærerne gir uttrykk for at de setter stor pris på samlingene, og flere har ytret ønske om at dette burde videreføres til det andre året også. De deler frustrasjoner og gleder, reflekterer, tar andres perspektiv, gir hverandre nye ideer, oppmuntrer hverandre og gir hverandre troen på at det de gjør faktisk er bra. Felles kurs, seminarer og andre tiltak Barnehagene Det utarbeides årlig en kompetanseplan for barnehagene med utgangpunkt i statlige føringer og den kommunale handlingsplanen. Kompetanseutviklingen omfatter både kommunale og private barnehager. Med utgangspunkt i kompetanseplanen ble det arrangert fagdager og fagkvelder for alle grupper ansatte i barnehagene. Målet er at hele personalgruppa skal delta på felles fagdager, og gjennom refleksjon og oppfølgingsarbeid i den enkelte barnehage utvikle en felles pedagogisk plattform. Barnehagene har selv sørget for oppfølgingsarbeid i etterkant av fagdagene, og har gitt positive tilbakemeldinger på at temaene har vært svært relevante og nyttige. Tilbud i 2014 var: Felles planleggingsdag med Lars Grimstad: «Voksenrollen i barnehagen, og ledelse av barnegrupper». Felles fagkveld med Kari Pape: «Små barn og relasjoner». Leke og lære sammen i et utforskende miljø «Leke og lære sammen i et utforskende miljø» er et prosjekt som har pågått i kommunen siden høsten De overordnede målene for prosjektet er at: Barna er inspirert til lek, læring og utforskning. Alle ansatte er omsorgsfulle, reflekterte og lyttende. Alle kommunale barnehager samt 6 private, deltar i prosjektet. Gjennom kurs, nettverk og veiledning har alle barnehagene som er med i prosjektet blitt bevisst sitt ståsted, grunnsyn og barnesyn. Barnehagene jobber mer systematisk og målrettet med pedagogisk utviklingsarbeid. Hver barnehage jobber ulikt, og har gjort valg og prioriteringer ut fra behov i egen barnehage. Temaene er forankret i rammeplan og lov om barnehager, og implementerer felles Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Prosjektet er i tråd med nasjonale satsninger som demokrati, danning, læring gjennom lek, undring, utforskning og aktiv deltagelse, kommunikasjon (språk), samspill, omsorg, mangfold og inkludering. Hovedfokuset er hvordan de voksne i barnehagen kan legge til rette for at alle barn skal trives og utvikle seg i felleskap med andre. Derfor er barnehagene i prosjektet opptatt av god planlegging, ledelse, refleksjon og læringsmiljø. Språkarbeid med minoritetsspråklig barn i førskolealder. Det går i dag ca 260 minoritetsspråklige barn i barnehagene i Ski, og disse representerer ca 30 ulike språk. Kommune har en flerspråklig konsulent som jobber aktivt i alle barnehagene i Ski, med støtte og veiledning for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige førskolebarn. Våren 2014 fikk 6 barnehager ukentlig veiledning. Barnehagene jobbet med hvordan utnytte språk i hverdagen og med bruke av smågrupper i språkarbeidet. Arbeidet var knyttet opp til tema som den 11

12 enkelte avdeling har jobbet med. Ord og begreper på barnas morsmål har også vært i fokus, fordi forskning på flerspråklighet viser at jo bedre begrepsforståelsen er på førstespråket jo lettere er det å lære flere språk. Det er derfor viktig med et tett foreldresamarbeid hvor foreldrene blir inkludert i hverdagen til barnehagen for å skape en sammenheng mellom det som skjer i barnehagen og det som skjer hjemme. Det har blitt gitt fortløpende veiledning til ansatte i forhold til foreldresamarbeid i de enkelte barnehagen. I løpet av våren 2014 ble minoritetsspråklige skolestartere språkferdigheter kartlagt, i dialog med barneskolene. Kartleggingen ble lagt ved som dokumentasjon ved overgang mellom barnehage og skole. Både skolene og barnehagene uttrykte at kartleggingen var nyttig for videre språkarbeid. Høsten 2014 fikk 10 barnehager tildelt ekstra midler slik at personalet kunne jobbe ekstra med pedagogiske aktiviteter for å fremme kommunikasjon og språk. Barnehagene har også fått veiledning ved behov eller hjelp til oppfølgning av enkeltbarn som er skolestartere, og som trenger mer intensiv språkstimulering på norsk. Det har også vært fokus på foreldreveiledning og oppfølging i forhold til dette språkarbeidet i den enkelte barnehagen. Tilbakemeldingene fra barnehagene er at arbeidet har gitt bedre språkutvikling hos barna. Det har vært en varierende dokumentasjon av arbeidet, og for arbeidet i 2015 har det blitt stilt tydeligere krav til dokumentasjon av arbeidet samt barna språklige utvikling. Skolene Kurs i bruk av graftegner/geogebra for matematikklærere på ungdomsskolen Bakgrunnen for opplæring i bruk av graftegner/geogebra er endringer i læreplanen for matematikk som ble revidert i august Endringene resulterte i flere føringer for bruk av digitale verktøy, blant annet med bruk av graftegner. Fra og med eksamen 2015 ville bruk av graftegner være obligatorisk. Geogebra er et gratis graftegnerprogram som mange skoler bruker. Ski kommune har kjøpt et sertifiseringsprogram i Geogebra til alle ungdomsskoleelever i kommunen ved hjelp av matematikkprogrammet Kikora. Bruk av Geogebra er for mange matematikklærere helt nytt, og det krever kursing og veiledning. Det har vært et mål at alle matematikklærerne i kommunen i løpet av skoleåret skulle gjennomføre egen sertifisering i Geogebra og delta på kurs. Det første nettverksmøtet september 2014 ble satt av til sertifisering og det andre nettverksmøtet i november 2014 var det kurs på Ski ungdomsskole for alle matematikklærere i kommunen. Senter for IKT i utdanningen og presenterte bruken av graftegner på eksamen og hva som kreves av en formelt riktig besvarelse. Arbeidet med å implementere Geogebra i matematikkundervisningen fortsetter i Kommunens matematikklærere er invitert på nytt til Ski ungdomsskole 4. mars og skal jobbe videre med dette i forkant av eksamen. Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Det ble avholdt felles kurs med Astrid Roe fra ILS (UIO) om nasjonale leseprøver på 8. og 9. trinn. Målet var å øke lærernes kompetanse om hvordan prøvene er utviklet og hvordan resultatene kan benyttes i videre oppfølgning av elevene. 12

13 Alle lærerne på ungdomstrinnet i Ski var invitert, samt skoleledere og utvalgte lærere fra alle barneskolene. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra rektorer og lærere vurderes kurset som inspirerende og nyttig. Felles planleggingsdag Det er blitt en tradisjon at alle lærere samles til en felles planleggingsdag ved skolestart. Til skolestart i august 2014 hadde vi hentet inn Sir John Jones fra England som ga oss et kick-off i sitt foredrag om modig skoleledelse. Han baserte sitt foredrag på hvilke verdier vi legger til grunn for vår undervisning. Tilbakemeldingene var udelt positive og ga god inspirasjon i oppstarten av et nytt skoleår. Handlingsplanseminar Overordnet tema for seminaret var «Hvordan går vi fra overordnede planer og fine dokumenter på glanset papir til konkret handling og endring?» Målet var å bygge en felles forståelse for hvor konkrete man må være i planlegging for å få til endring, og hvordan jobbe for å få til gode endringsprosesser. Seminaret var et tiltak for videreutvikling av kommunens skoler og barnehager i tråd med kommunens Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO. Målgruppe var skoleledere (rektorer og inspektører og SFO-ledere) og barnehagestyrere. Ungdomstrinn i utvikling To av ungdomsskolene i kommunen - Kråkstad og Siggerud - startet den statlige satsningen Ungdomstrinn i utvikling høsten Dette er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler: Skolebasert kompetanseutvikling: Her jobber Kråkstad med å bygge kompetanse i lesing som grunnleggende ferdighet blant hele personalet, mens Siggerud gjør tilsvarende med skriving som grunnleggende ferdighet. Lærende nettverk: Kråkstad og Siggerud har gått sammen med to ungdomsskoler i Ås for å dele erfaringer med dette utviklingsarbeidet og lære av hverandre. Pedagogiske ressurser: Utdanningsdirektoratet og nasjonale fagsentre skal gi støtte til skolene i satsningen, og gir gjennom ulike samlinger med kompetanseheving og nettressurser støtte til utviklingsarbeidet. Skolene har jobbet med satsningen på plandager og i fellestid, og er i gang med å bygge kompetansen i hva arbeidet med de grunnleggende ferdighetene betyr for lærere i alle fag. IKT-løsninger Feide og Skoleportal Feide er forkortelse for Felles Elektronisk Identifikasjon for utdanningssektoren. Løsningen gjør at elever og lærere kan logge seg på alle digitale ressurser de har behov for ved hjelp av kun én brukeridentifikasjon og ett passord. Vi har samlet alle ressurser på ett skrivebord - Skoleportalen. VOKAL og PULS Kommunen har startet med å implementere VOKAL og PULS. VOKAL er et registreringsverktøy, som sammenstiller læringsresultater for den enkelte elev og for en klasse som enhet. Med dette verktøyet får læreren enkelt en oversikt over hvor enkeltelever har sine styrker og utfordringer for å 13

14 gi god tilpasset opplæring. PULS er et analyseverktøy for skoleeier og skoleledere som skal gi en samlet oversikt over resultater og analyser av disse. Implementeringen av verktøyene er i gang, men det varier i hvor stor grad det har blitt tatt i bruk. Implementering av nye systemer er tidkrevende og krever kapasitet hos skolene og hos Pedagogisk virksomhet. Arbeidet med videre implementering fortsetter i SMS-løsning for bedre kommunikasjon mellom barnehage/skole og hjem Ski kommune har anskaffet en SMS-løsning som skal benyttes av alle skolene i kommunen. Løsningen gir muligheter for rask og enkel kommunikasjon mellom skole og hjem om fravær og aktuelle aktiviteter. Løsningen er også viktig i et beredskapsaspekt for å gi rask informasjon hvis det skulle oppstå kritiske hendelser. Muligheter for rask og enkel SMS-kommunikasjon med hjemmet er et viktig bidrag for god samhandling, og har i mange kommuner vært et viktig bidrag også for godt læringsmiljø når dette har blitt brukt proaktivt. Løsningen piloteres også i tre barnehager. 14

15 Resultater og statistikk for barnehage Brukerundersøkelse i kommunale barnehager De kommunale barnehagene gjennomførte høsten 2014 en brukerundersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført i regi av KS. Til sammen 109 kommuner er med i undersøkelsen og er de som representerer snittet for landet. Svarprosent for barnehagene i Ski kommune er 63 %. Brukertilfredsheten med barnehagene er høy og ligger på 4,9 av 6 mulige. Snittet for landet er også svært høy 5,2 av 6 mulige Resultat i snitt: Barnehagene skårer 4,9 som er 0,2 lavere enn landsgjennomsnittet. Barnehagene skårer totalt lavere innenfor alle områdene under denne overskriften. Da vi har språk som satsning og et godt opplegg for 4-5 åringer antar vi at noe av det lave skåret innenfor dette området skyldes at barnehagene ikke er gode nok til å informere og dokumentere om hva de jobber med og hva barna lærer. Når det gjelder barnehagen som kulturformidler, barnehagens mattilbud og tilrettelegging for det enkelte barns læring er dette områder vi må jobbe mer med. Samtidig vurderer vi at informasjonen til brukerne om hva den enkelte barnehage faktisk jobber med kan bedres. Trivsel: Barnehagene skårer 5,0 som er 0,2 lavere enn landsgjennomsnittet. Vi ser at vi må jobbe mer med hva vi tilbyr av aktiviteter til barn og være tydeligere i forhold til vennskap med barn. En forskjell på 0,2 ikke en signifikant forskjell. Brukermedvirkning: Barnehagene skårer 4,5 som er 0,3 lavere enn landsgjennomsnittet. Her må de barnehagene som skårer lavt ha en dialog med brukerne på hva de ønsker skal gjøres annerledes og hva de ønsker medvirkning på. 15

16 Respektfull behandling: Barnehagene skårer 5,2 som er bra selv om det er 0,2 lavere enn landsgjennomsnittet. Forskjellen er ikke signifikant. Vi er fornøyd med at vi skårer høyt på dette området da dette handler om relasjonen mellom ansatte og brukere. Tilgjengelighet: Barnehagene skårer 5,1 som er høyt, men 0,3 lavere enn landsgjennomsnittet. Det er spesielt åpningstid og mulighet for variert oppholdstid Ski skårer lavere på. Vi har noen barnehager som åpner tidligere og som skårer høyere på dette området, men disse barnehagene er ikke blant øvre ½ del av barnehagene i Ski på hvor fornøyde brukerne er. Det betyr at åpningstid ikke er så vesentlig i forhold til hvor godt fornøyd brukerne er med tilbudet. Informasjon: Barnehagene skårer 4,5 som er 0,3 under landsgjennomsnittet. Dette kan komme av at nettsidene ikke er gode nok noe, som skyldes dårlig nettilgang for noen barnehager. De barnehagene som skårer lavt her må også gå i dialog med brukerne om hvilken type informasjon har behov for. Fysisk miljø: Barnehagene skårer 4,5 som er 0,3 lavere enn landsgjennomsnittet. Vi ser at noen barnehager er dårlig forfatning og trekker ned gjennomsnittet. Ellers ser vi også at barnehager med dårlige lokaler ikke skårer lavere på fysisk miljø enn nye barnehager dersom de for øvrig er godt fornøyd. Vi regner med at brukerne har høyere forventning til lokalene til nye barnehager og derfor skårer lavt her dersom det er noe som ikke fungerer optimalt. Barnehagene jobber med det fysiske læringsmiljøet innendørs gjennom prosjektet «leke og lærer sammen». Helhetsvurdering: Barnehagene skårer 4,9 som er 0,3 under landsgjennomsnittet. Den enkelte barnehage vil sammen med sine brukere og ansatte gå igjennom undersøkelsen og identifisere hvilke områder de skal forbedre seg på. Det kommer til å bli utarbeidet en vurdering av hver barnehage. 16

17 Barnehagestatistikk Årstall Antall barn totalt (0-6) år Antall minoritetsspråklige barn totalt Antall ansatte totalt Antall styrere og pedagogiske ledere Andel styrere og pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet Andel styrere og pedagogiske ledere med varig dispensasjon fra utdanningskravet 24 % 19 % 14,7 % 10,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % Andel styrere med godkjent utdanning 100 % 100 % 96,4 % 100 % Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning 71,9 % 77,8 % 84,1 % 87,6 % Antall barnehager totalt Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Antall private familiebarnehager Antall åpne barnehager (disse er tilknyttet kommunale barnehager som egen avdeling) Antall barn i barnehagene er forholdsvis stabilt, med unntak av et hopp i Kapasiteten i barnehagetilbudet flyttes mellom ulike områder i kommunen ettersom behovet endrer seg. To private familiebarnehager la ned sin drift sommeren 2014, da etterspørselen etter den type barnehagetilbud har minsket. Antall minoritetsspråklige øker jevnt. I går ca. 260 minoritetsspråklige barn, som til sammen snakker ca. 30 ulike språk, i kommunens barnehager. Andel styrere og pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet reduseres stadig. 17

18 Kommunale barnehager Bakkebygrenda barnehage Bakkebygrenda barnehage er en kommunal barnehage som inspireres av Reggio Emilia's menneskesyn som fokuserer på prosjekterende arbeidsmetoder i arbeidet med barna og som arbeider med språk og gruppeledelse. Antall barn 64 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 15 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Personalet bruker hverdagssituasjoner, lek og aktiviteter som en god arena for systematisk språkstimulering. Vi bruker blant annet Snakkepakken, språkposer, Språkkista, div. typer spill og annet konkretiseringsmateriell i språkstimuleringen. Personalet reflekterer over og bruker seg selv som rollemodeller for hvordan man lytter, bruker kroppsspråk og talespråket. Personalet bruker et variert ordforråd tilpasset barnets forutsetninger, og støtter barnet i å bruke språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. Det krever tilstedeværende voksne som samhandler med barna, ordsetter gjenstander, handlinger, følelser og opplevelser. Vi deler barna i mindre grupper da vi erfarer at dette gir mer tilstedeværende voksne og bedre språkstimulering av hvert enkelt barn. Vi leser mye bøker for barna. Personalet på storbarnsavdelingene lager ofte historier og fortellinger sammen med barna der barna er bidragsytere. Vi bruker dagtavle for å visualisere dagens aktiviteter. Vi voksne lytter og stiller åpne spørsmål, samtidig som vi gir barna tid til å svare. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi jobber med språkstimulering for de flerspråklige barna på samme måte som vi gjør med alle barna da vi ser at det har store likhetstrekk for barna vår barnehage. I arbeidet med språkstimulering 18

19 bruker vi Snakkepakken, språkposer, Språkkista, ulike typer spill og konkretiseringsmateriell. Vi bruker mye konkreter, bilder og bøker for å samtale rundt hverdagslige situasjoner. Enkelte ord på barnas andre språk trekkes frem og dette synliggjør de ulike språkene og nasjonalitetene. Arbeid med språk - siste året før skolestart Språkopplegget «Tidlig innsats for god lesestart» blir gjennomført for alle førskolebarna. Vi har førskolebarn på to avdelinger og språkopplegget blir gjennomført i grupper på hver avdeling. Gruppene gjennomfører språkopplegget og annet førskoleopplegg fire ganger i uka. Vi fokuserer på å styrke samhold, vennskap og gir andre felles erfaringer som vi samtaler mye om med barna i etterkant. Fokus på medvirkning og selvstendighet og det å hjelpe hverandre. Ledelse av barnegrupper Når det gjelder profesjonsrollen arbeider vi mye med dette temaet. Vi går på kurs og reflekterer gruppevis rundt tema etterpå. Ved siden av ukentlige ledermøter og avdelingsmøter gjennomføres systematiske refleksjonsmøter i assistentgruppa. Her reflekterer vi over vår egen rolle i arbeidet med barna og rundt viktige begreper, etikk, respekt, barns medvirkning, menneskesyn osv. Dette er fruktbare møter og gir oss nytt blikk på egen praksis! Når det gjelder struktur bruker vi mye ressurser på å nedtegne gode planer. Planlagte aktiviteter blir oftere gjennomført, de forplikter hver enkelt ansatt og gir oss muligheten til å være bedre forberedt som igjen gir bedre erfaringer og opplevelser for barna. Det er viktig at personalet involveres i planleggingen for å skape eierskap og deltagelse. Vi ser huset som ett og samarbeider på tvers av avdelingene, både i personalet og i barnegruppene. Vi deler barna i smågrupper og har dette året innarbeidet dette mer systematisk og fast. Det gir en roligere hverdag for alle, og mer tilstedeværende og ansvarsfulle voksne. Det stilles krav til at den enkelte ansatt må kunne arbeide selvstendig, ta ansvar for og lede en liten gruppe med barn gjennom dagen. Handlingsplanen for Ski kommune, årsplanen for barnehagen, prosjektplanen, periodeplaner og ukeplaner er viktige arbeidsredskap med tanke på innhold og kjennetegn for hvordan arbeidet skal vektlegges og utføres. 19

20 Bjørkekroken barnehage Bjørkekroken barnehagen er en Reggio Emilia-inspirert barnehage. I vår barnehage ønsker vi at alle barn skal møtes med varme og omsorg og det skal være rom for ulikheter og mangfold. Barnehagen skal være et godt sted å være for alle og vi har tro på at barnas utvikling skjer gjennom samspill og kontakt med andre barn og voksne. Alt barna kommer i kontakt med vil være med på å påvirke barnet følelsesmessig, sosialt, fysisk og intellektuelt. Vi legger stor vekt på voksenrollen og voksnes rolle i barnas lek og aktiviteter. Dette jobber vi med gjennom assistentveiledning, på personalmøter og i refleksjonsmøter på avdelingene. Vi jobber i smågrupper, har tid til hvert enkelt barn og har et personale som viser omsorg, respekt, innlevelse og vennlighet. Antall barn 50 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 3 avdelinger. Antall stillinger 11 totalt. 4 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 0,4 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi bruker Snakkepakken og Språkkista for å bidra til økt språkforståelse og språkstimulering. Disse brukes både i samlingsstunder, smågrupper og voksenstyrte aktiviteter. Alle avdelinger jobber i smågrupper store deler av dagen. Dette gir rom for å jobbe med begreper og språklige utfordringer tilpasset barnas alder og utvikling. Vi jobber med språklig mangfold gjennom å bruke konkreter og benevne ord og gjenstander både på norsk og det enkelte barnas språk. Arbeid med språk - flerspråklige barn Det jobbes med språkstimulering for flerspråklige barn i språkgrupper flere ganger pr. uke. I perioden oktober til desember fikk vi midler til ekstra ressurs for å kunne jobbe mer intensivt med språk i hverdagssituasjoner og i smågrupper. Eventyr, bøker og tema som det skal jobbes med i smågrupper og på samlinger, ble gjennomgått på forhånd. 20

21 Arbeid med språk - siste året før skolestart Det jobbes systematisk med tidlig innsats blant femåringene tre ganger pr. uke gjennom hele året. I tillegg jobbes det med språkleker og språkgrupper på avdelingen både i samlinger og i smågrupper. Ledelse av barnegrupper Vi jobber systematisk med å skape god struktur på alle avdelingene. Vi har en fast dagsrytme på alle avdelingene som vi jobber mye med på høsten for at alle barna skal være trygge og for å skape en oversiktlig hverdag. Vi jobber bevisst med samarbeid både på enkelt avdelinger, og på tvers av avdelinger. Personalet deltar i barnas lek og aktiviteter for å gå foran som gode rollemodeller. Vi jobber i smågrupper mer eller mindre hele dagen. Vi ser at dette skaper en god struktur for barna og et god leke og læringsmiljø. Vi deler barna i grupper både i frilek og under styrte aktiviteter. Ved å jobbe med dette gjennom hele året ser vi at barna blir trygge og vet hva som skjer i løpet av den dag. De deler seg automatisk i mindre grupper og vi ser at dette fører til god og variert lek med lite konflikter blant barna. Det jobbes med å lage mål for alle aldersgruppene og hva de skal gjennom i løpet av året. Vi setter tydelige mål i årsplanen og månedsplaner, og holder på med å lage progresjonsplan for alle aldersgruppene våre med mål og innhold for hvert år knyttet til alder. Voksenrollen er et av våre fokusområder, og det er tema under assistentveiledning hvor vi har begynt å jobbe med boken - «betydningen av hele meg». Vi ser at engasjerte ansatte som involverer seg i både planlegging og gjennomføring skaper ansvarliggjorte voksne, som er involvert i planer og aktiviteter på avdelingen. 21

22 Bøleråsen barnehage Barnehagens pedagogiske arbeid tar utgangspunkt i et humanistisk menneskesyn/læringssyn: Enhver er unik og har iboende streben mot utvikling. Barns læring og danning skjer i relasjon med andre mennesker gjennom lek, kommunikasjon og bruk av språk i et lærende og utforskende miljø. Trygghet, tillit, trivsel er grunnlaget for vekst, læring og utvikling. De fire kjernebegrepene i loven og rammeplanen, Omsorg, Lek, Læring og Danning er styrende for arbeidet vårt. Vår visjon er: Glade, lekende barn og voksne. Lek, glede og humor har en sentral plass i alt samspill i barnehagen Utelek og aktiviteter i naturen er en viktig del av vår hverdag Positive, engasjerte og tilstedeværende ansatte Våre verdier er: Åpenhet, Respekt, Omsorg, Glede. Vårt hovedmål er at barna som går ut fra Bøleråsen barnehage skal være: Glade, selvstendige, trygge og sterke barn, som kjenner seg verdifulle og som selv vil gjøre gode og riktige valg i sine liv. Antall barn 50 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 3 avdelinger. Antall stillinger 11 totalt. 4 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Personalet har i løpet av de to siste årene fått skolering om barns språkutvikling, om språkstimulering både systematisk og i alle hverdagssituasjoner. Vi har brukt aktuell faglitteratur, deltatt på kurs, og fått ulike pedagogiske verktøy og materiell til bruk i barnehagen. Personalets kompetanse er avgjørende i dette arbeidet. Vi har brukt språkgrupper/lekegrupper i det systematiske arbeidet med barna, og vi har brukt vår kunnskap om språkstimulering i alle hverdagssituasjoner/her og nåsituasjoner. Vi har også jobbet med gode relasjoner mellom barn og voksne, som vi vet har stor betydning for å gi barnet et godt læringsutbytte. 22

23 Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har jobbet i smågrupper med de flerspråklige barna, og har særlig brukt "Skattekista" som et metodisk opplegg. Vi har laget dagtavle på alle avdelinger for å gi disse barna en oversikt og bedre forutsigbarhet. Vi har hatt kommunens konsulent for flerspråklig arbeid på personalmøte, ledermøte og assistentmøter for å forbedre vår kunnskap slik at vi kan møte barnas språklige mangfold på en god måte. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi følger opplegget «Tidlig innsats for god lesestart systematisk et kvarter fire dager pr. uke. En av dagene er førskolebarna sammen og det jobbes med å trene på ulike ferdigheter i forbindelse med skolestart enda mer språk, matematikk, blyantgrep, selvstendighetstrening, vente på tur, og rekke opp hånden. I tillegg legges det stor vekt på utvikling av sosiale ferdigheter, vennskap og fellesskap i førskolegruppa. Ledelse av barnegrupper Vi har fokus på voksenrollen og ledelse av barnegruppene som skoleringsområdet for personalet dette barnehageåret. Vi jobber med fokus på relasjonen voksen- barn, organisering og fordeling av barna og de voksne. Vi deler i smågrupper, og fordeler oss i ulike rom så langt det lar seg gjøre. Vi opplever at organisering og struktur frigjør plass til mer pedagogisk arbeid. Alle ansatte har valgt sitt eget konkete utviklingsområde knyttet til voksenrollen og ledelse av barnegruppa som de arbeider med gjennom året. Vi bruker refleksjon som metode i arbeidet. Erfaringen vår er at når alle har valgt sitt eget utviklingsområde opplever vi en bedre organisering på hele avdelingen. At den enkelte ansatt tar tak i noe som fungerer dårlig, ser vi er gir gevinst for hele avdelingen. Det fører til bedre og mer helhetlig arbeid med mål og kjennetegn når alle på avdelingen har valgt utviklingsområde ut fra områder i årsplan/periodeplan. Vi vil fortsette å jobbe med konkrete utviklingsområder for den enkelte ansatte knyttet til voksenrollen og egen ledelse av barnegruppen. 23

24 Dynamitten barnehage Dynamitten barnehage er en 4 avdelings barnehage med et mangfold i avdelinger og organisering. Vår barnehage kjennetegnes av anerkjennende voksne med barna i fokus, og skal være en barnehage med rom for alle, en barnehage som ivaretar barnets initiativ og en barnehage som gir fellesskap og glede. Ski kommune har et prosjekt som går over 10 år, hvor målet er at alle kommunens barnehager skal bli en Reggio Emilia inspirert barnehage. Vi har vært med prosjektet i 1 1/2 år, og er i startfasen for å bli en Reggio Emilia inspirert barnehage. Det er viktig for oss å gå små skritt, slik at vi får alle med. Dette barnehageåret har vi fokus på det fysiske læringsmiljøet og voksenrollen; utvikling av refleksjonskompetanse. Antall barn 64 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 15 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 2 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk alle barna i barnehagen Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgave. Vi jobber hver dag i smågrupper, hvor vi er opptatt av å trekke barna med i hverdagssamtaler, samt rutiner og aktiviteter. Vi jobber med følelser og stemmeleie og er bevisste vår forbildefunksjon. Personalet bruker variert ordforråd tilpasset barnets forutsetninger og stiller åpne spørsmål. Det krever tilstedeværende voksne som samhandler med barn, ordsetter gjenstander, handlinger, følelser og opplevelser. Vi bruker PLAGG (planlegge, gjennomføre, gjenkalle) som metode, samt visualisering og bruk av konkreter. Vi jobber systematisk med Snakkepakken og Språkkista. Arbeid med språk flerspråklige barn Vi bruker god tid i oppstarten for flerspråklige barn og deres foreldre og foresatte. Det er viktig å skape tillit og trygghet. Vi samarbeider om barnets morsmål, med bilde og ord på norsk og barnets 24

25 språk. Gjennom aktiviteter og faste daglige rutiner, gjentagelse, visualisering, benevning på morsmål og norsk lærer barnet nye ord. Vi bruker Snakkepakken, språkposer, Språkkista, bilder og konkreter. Arbeid med språk siste året før skolestart Vi eksperimenterer, leker og tuller med språket. Vi dikter, rimer og kan fortelle vitser og gåter. Barna interesserer seg for bokstaver, og vi fokuserer på å løse konflikter verbalt. Tre ganger i uken deltar førskolebarna i språkleker. Språklekene er utarbeidet av Ski kommune og er tilpasset opplegg med skoleforberedende aktiviteter. Her leker vi oss igjennom rim og regler, over og underbegreper, lytte/ hukommelsesleker, og eventyr med konkreter. Barna er hele tiden aktive deltagere. Vi leker skole og har samtaler rundt matbordet og leser bøker. Vi bruker digitale verktøy tilpasset barnehagen innenfor språk og matte. Ledelse av barnegrupper Vi har utviklet en tydelig møteplan for alle barnehagens møter, samt plantider. Vi har også utarbeidet en plan for samarbeid på tvers av avdelingene, for faste voksne som har ansvar for faste barn. Vi samarbeider godt, og har gode rutiner for å hjelpe til på hverandres avdelinger ved behov. Alle avdelinger jobber i smågrupper i kjernetiden. Vi jobber stadig for å bli bedre på å formulere mål tilpasset barnet/barnegruppa. Vi jobber kontinuerlig med voksenrollen, og har hatt fokus på felles barnesyn og læringssyn. Vi vil jobbe videre individuelt og i fellesskap for å videreutvikle voksenrollen, og bevisstgjøre hver enkelt ansatt sin rolle som leder for barnegruppa. Hver ansatt har ansvar for en gruppe. Og skal planlegge, gjennomføre, evaluere/reflektere for opplegget for denne gruppa. 25

26 Hakkebrakkeskogen barnehage Hakkebrakkeskogen barnehage er en Reggio Emilia inspirert barnehage "på jakt etter magiske øyeblikk". Det kan være de små fantastiske øyeblikkene i hverdagen, eller større felles opplevelser. Kjennetegn på disse øyeblikkene kan være: Blikk, smil, latter, humor og glede Følelser av fellesskap tilhørighet - vennskap tillit Hjelpsomhet og omtanke Ny mestring og oppdagelser Utforsking og læring Opplevelser: Gode - nye varierte Pedagogikken må utvikles med barnets behov som utgangspunkt og i takt med det moderne samfunnets raske forandring. Barnet hos oss blir sett på som kompetent. Barnet skal støttes i sin egen utforskning av verden. Det viktigste er at det er en prosess som involverer barnet på en slik måte at det foregår læring og utvikling. Det krever voksne som tør og ikke vite hvor veien ender og som gir barna tid og mulighet for å reflektere. Hvis et barn skal kunne velge, må det kjenne mulighetene. Pedagogens oppgave blir å utvide barnets horisont, og å la barnet få så mange innfallsvinkler som mulig i forhold til et emne. De voksen må hele tiden være i dialog med barnet og barnet må oppfattes som medspiller i arbeidet. Det handler om å ta barnet virkelig på alvor, om å ha tid nok til å se barna, og ikke komme dem i forkjøpet. Det handler om voksne som er helhjertet til stede, lar barna få kunnskaper, erfaringer, utfordringer og spennende opplevelser i det fysiske rom. Vi benytter gjenstander og opplevelser som pirrer nysgjerrigheten, som provoserer tenkningen og som gjør at barnet kommer videre i sine refleksjoner. Balansen mellom kunnskapsformidling og barnas egen utforskning må være tilstede. Antall barn 31 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 2 avdelinger. Antall stillinger 7,5 totalt. 3 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle med godkjent utdanning. 26

27 Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi ønsker at barna skal få et rikt ordforråd, og delta i et rikt og variert språkmiljø. Vi skal i det daglige arbeidet i barnehagen bruke det fysiske læringsmiljø til å synliggjøre arbeidet med språket. Vi spiller spill, vi jobber daglig med ukas rim, regle og sang. Rimekort henger synlig på avdelingen slik at barna kan bruke dem i spontane aktiviteter. Vi jobber med ukas ord og henter inn mer kunnskap om de ulike begrepene. Her lager vi tankekart sammen med barna og ser om vi kan lære enda mer. Vi legger stor vekt på å få opplevelser med språket og bruke språket i daglige rutiner, i påkledning, under måltid, på tur og i leken. Vi har et rikt mangfold og det legger vi inn i det daglige arbeidet med språk, vi jobber aktivt med å synliggjøre de ulike språkene og tradisjonene. Arbeid med språk - flerspråklige barn Barnehagen har et rikt mangfold, med mange språk, tradisjoner og nasjonaliteter. Barnehagen ser dette som berikende og synliggjør dette både i daglige rutiner, men også gjennom markeringer. Flagg til alle nasjonaliteter og ordet «velkommen» på ulike språk henger synlig i barnehagen. Vi jobber hele tiden i små grupper. Vi har lagt vekt på å øke kunnskapen om begreper ved å bruke språket aktivt i hverdagsaktiviteter og spontane situasjoner. I mer organisert aktivitet har vi fokus på økt kunnskap om ulike begreper rundt tema meg selv og familien min, vi har også jobbet med det å få et felles fokus rundt leken og dens innhold. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi jobber både systematisk og i spontane situasjoner med førskolebarna. Vi har hatt fast gruppe to ganger i uka der vi jobber med rim, regler og sang. Og vi jobber med begreper og ulike oppgaver knyttet til tema. Hver samling starter og avsluttes med en fast sang og regle. Det skaper struktur rundt aktiviteten. Hver samling har ulikt tema. Så deles barna i grupper og vi jobber på stasjoner. Innhold på stasjoner kan være lydlotto (auditiv trening), legge felles puslespill (samarbeid), «skrive» oppgaver i egen førskolebok, Røris (bevegelse til instruksjon), spille felles spill (turtaking). Aktiviteten avsluttes med samling der vi oppsummerer dagens aktiviteter. Vi følger felles opplegg fra Ski kommune «Tidlig innsats og videreutvikler opplegget der vi ser det trengs. Ledelse av barnegrupper Alle ansatte skal være omsorgsfulle, reflekterte og lyttende. Gjennom aktiv tilstedeværelse i barnas hverdag skal personalet inspirere til lek, læring og utforskning. Vi skal tilegne oss ytterligere kunnskap om ledelse av barnegrupper, menneskesyn og refleksjon. Gjennom aktiv bruk av praksisfortellinger skal vi se på om vår væremåte er i overensstemmelse med våre etiske verdier. Å ha tydelige planer med god struktur skaper trygghet og forutsigbarhet for både barn og voksne. Med tydelig struktur skaper vi rom for tid til relasjon mellom barn og voksne. Ved å jobbe i små grupper skaper vi rom for situasjoner der relasjon er i fokus. 27

28 Kråkstad barnehage Kråkstad barnehage er en 6 avdelings barnehage fordelt på tre hus, og vår visjon er å være: «De tre små barnehagene med det store hjertet». Det store hjertet skal symbolisere tilstedeværende voksne som viser raushet og positivitet. Kråkstad barnehage er en Reggio Emilia inspirert barnehage, og har hatt stor glede og nytte av å være med i prosjektet «Leke og lære sammen i et utforskende miljø» siden oppstarten i Vi har spesielt hatt fokus på voksenrollen, barnesyn, læringsmiljø, pedagogisk dokumentasjon, praksisfortellinger og refleksjonskompetanse. Grunntanken i Reggio Emilia filosofien handler om alles rett til å være delaktige i sitt eget liv og i et demokrati, der hver enkeltes kapasitet blir sett på som en ressurs for samfunnet. Kråkstad barnehage har tilstedeværende, lyttende og rause voksne som legger til rette for at alle barn får være aktivt med i lekende og gledesfylt samspill, varierte aktiviteter, undring og utforskning, og mener at det skaper mestring, trivsel og læring. Vi har de tre siste årene jobbet med refleksjon og praksisfortellinger for å bevisstgjøre og kvalitetssikre våre holdninger og handlinger, slik at endring og forbedring er mulig. Antall barn 108 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 3 hus og på 6 avdelinger. Antall stillinger 24,5 totalt. 10 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 0,6 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi har vært på kurs om tema språk, og jobbet med dette som tema på personalmøter, refleksjonsmøter og fagmøter i barnehagen. Det viktigste området er at vi har bevisstgjort personalet på å bruke alle hverdagssituasjoner og lek til å berike barnas språk. De voksne er engasjerte, undrende og oppriktig interesserte i hva barnet sier og tenker. De voksne lytter, stiller åpne spørsmål og gir barna tid til å svare. De voksne følger barnas oppmerksomhet og kobler ord til opplevelser. De voksne tilpasser språket til barna ved bruk av kroppsspråk, stemmeleie, konkreter, visualisering og 28

29 begreper. Alle avdelingene har språklige aktiviteter som lesing, samtaler, rim, regler, fokusord, sanger, språkposer, språkkista m.m. Vi har språkgrupper med systematisk språkstimulering for 5- åringene og for barn med språkvansker hver uke. Vi fyller ut "Alle med" på alle barn, og TRAS (Tidlig registrering av språk) på barn vi observerer har språkvansker. Vi bruker veiledningshefte til TRAS til kompetanseheving på språk. Arbeid med språk - flerspråklige barn I vårt flerspråklige arbeid bruker vi Språkkista, samt språkposer med konkreter fra barnehagen. Vi bruker også Min bok i Språkkista (i samarbeid med foreldrene), observasjoner, praksisfortellinger, refleksjoner og TRAS. Vi har språkgrupper to til tre ganger i uken hvor vi blant annet har jobbet med tema meg selv, familien og barnehagen for å lære konkrete begreper i hverdagen som f.eks. kroppsdeler, vaske hender, spise mat, gå på do, leke osv. Vi voksne lærer oss noen av de samme begrepene på barna sitt morsmål, slik at det skaper en trygghet og forståelse i starten. Vi har lest bøker og eventyr, vi bruker rim og regler, spill og sang. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi har eget førskoleopplegg for femåringene tre til fire timer i uken. Vi har blant annet Snakkepakken, matematikk, tegning, forming og trafikkopplæring. Vi ønsker at nysgjerrigheten, vitebegjæret og læringen blir ivaretatt gjennom lek, gledesfylt samspill, undring og utforskning. På våren har vi fire vennskapsgrupper hvor alle som skal begynne i samme skolemøtes, leker sammen og blir kjent før de begynner på skolen. Ledelse av barnegrupper Vi er opptatt av at en planlagt pedagogisk hverdag frigjør plass til de voksnes omsorg, nærhet og humor i lek og samspill med barna. Derfor ønsker vi å være i forkant, ha konkrete mål, en plan og mening med det vi gjør. Hele dagen er organisert i mindre grupper, slik at det gis rom for medvirkning, involvering og gode samspillsituasjoner mellom barn - barn og barn - voksen. Vi ønsker å legge til et godt leke- og læringsmiljø ved at varierte materialer og leker er tilgjengelige for barna. Vi har delt opp "rom i rommet" for å skape demokratiske møteplasser og lek. Vi ønsker at læringsmiljøet skal fascinere, forundre og gi rom for lek, kreative prosesser, samhandling, utforskning og læring. 29

30 Langhus barnehage Langhus barnehage bygger på barnehagefilosofien utviklet i den italienske byen Reggio Emilia. Grunntanken er synet på barn som naturlig kompetente og at barn har hundre språk å uttrykke seg gjennom. Våre tanker om hvordan barn lærer tar utgangspunkt i denne filosofien. Vi jobber med å utvikle «det forskende barnet» og «den forskende pedagogen». Antall barn 92 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 5 avdelinger. Antall stillinger 21,05 totalt. 9 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Langhus barnehage jobber med alle hverdagssituasjonene som en arena for språkstimulering. Personalet lytter og stiller åpne spørsmål samtidig som de gir barna tid til å svare. Vi bruker blant annet Snakkepakken, språkposer, Språkkisten, ulike typer spill og dagtavler. Pedagogene bruker verktøyet «Alle Med» for kartlegging og registrering observasjoner av barnas utvikling. Arbeid med språk flerspråklige barn For våren 2015 har vi fått tildelt ressurser for å gjennomføre språkgruppe tre timer i uken. Assistenten som leder gruppa får veiledning av kommunens konsulent for flerspråklig arbeid. I vårt flerspråklige arbeid bruker vi Språkkista og språkposer med konkreter vi har i barnehagen. Vi bruker også «Min bok» i samarbeid med foreldrene, observasjoner, refleksjoner og kartleggingsverktøy for språkutvikling (TRAS). Handlingsplanen for Ski kommune, årsplanen for barnehagen, prosjektplanen og ukeplaner er viktige verktøy for hvordan arbeidet skal vektlegges og utføres. Arbeid med språk siste året før skolestart Vi har eget førskoleopplegg «Tidlig innsats for god lesestart» for førskolebarna som gjennomføres tre til fire ganger i uken. I tillegg bruker vi Språkkisten. 30

31 Vi har vennskapsgrupper for førskolegruppa som etableres på vårhalvåret. Målet er en god overgang barnehage-skole. Ledelse av barnegrupper Vi har en faglig veileder som sammen med styrer jobber med struktur, og spesielt voksenrollen. I tillegg har vi et samarbeid med Pedagogisk psykologisk tjeneste, og Spesialpedagogisk team på førskoleavdelingen for å utvikle gode systemer og god inndeling av barnegruppene. Vi jobber med struktur, samarbeid og bruk av smågrupper. Vi legger vekt på at den enkelte ansatte må kunne arbeide selvstendig ved å ta ansvar for og lede en gruppe med barn gjennom dagen. Refleksjon over egen praksis foregår med pedagogisk leder under avdelingsmøter og ledermøter. En språkveileder har vært inne på avdelingene for observasjon og veiledning av personalet. Vi arbeider med å skape et godt læringsmiljø for barna og skape tydelige møteplasser for lek og undring. Dette arbeidet vil vi fortsette med. 31

32 Nordre Finstad barnehage Nordre Finstad barnehage er en Reggio Emilia-inspirert barnehage. Barnehagen er en 6 avdelings barnehage med et mangfold i avdelinger og organisering. Vår barnehage kjennetegnes av anerkjennende voksne med barna i fokus, og skal være en barnehage med rom for alle, en barnehage som ivaretar barnets initiativ og en barnehage som gir fellesskap og glede. Ski kommune har et prosjekt som går over 10 år, hvor målet er at alle kommunens barnehager skal bli en Reggio Emilia inspirert barnehage. Vi har vært med prosjektet i 1 1/2 år, og er i startfasen. Det er viktig for oss å gå små skritt, slik at vi får alle med. Dette barnehageåret har vi fokus på det fysiske læringsmiljøet og voksenrollen; utvikling av refleksjonskompetanse. Antall barn 87 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 6 avdelinger, hvorav en avdeling er for barn med store spesielle behov. Antall stillinger 20,25 totalt. 8 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvor av 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Personalet er bevisste alle hverdagssituasjoner, lek og aktiviteter som en god arena for systematisk språkstimulering. De er bevisste sin forbildefunksjon, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst. Personalet bruker et variert ordforråd tilpasset barnets forutsetninger, og støtter barnet i å bruke språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. Personalet støtter, veileder, oppmuntrer og hjelper barna ut i fra deres forutsetninger og behov. Det krever tilstedeværende voksne som samhandler med barna, ordsetter gjenstander, handlinger, følelser og opplevelser. Vi bruker blant annet Snakkepakken, språkposer, Språkkisten, div. typer spill og annet konkretiseringsmateriell i språkstimuleringen. Barnehagen har utarbeidet en progresjonsplan for arbeid med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehager, som avdelingene følger, deriblant fagområdet kommunikasjon, språk og tekst. 32

33 Vi vil fortsette å jobbe med språkstimulering som nå, men ønsker også bli enda bedre på å bruke progresjonsplanen. I tillegg gjennomføres språkopplegget «Tidlig innsats for god lesestart» for femåringene. Arbeid med språk - flerspråklige barn I språkstimulering for de flerspråklige barna har vi brukt Snakkepakken, språkposer, Språkkisten, ulike typer spill og konkretiseringsmateriell. Vi har gode erfaringer med å jobbe i smågrupper, være bevisste voksne og bruke ulikt type materiell i språkarbeidet med de flerspråklige barna. I det videre arbeidet vil vi ha mer fokus på å involvere foreldrene i språkarbeidet. Vi ser at det gir en god effekt at en fast ansatt snakker barnets morsmål. Det gir en ekstra trygghet for barnet, spesielt i oppstarten. Det er derfor viktig å se om det er mulig å plassere barn og personalet med samme morsmål på samme avdeling. Kommunens konsulent for flerspråklig arbeid har, etter observasjon, gitt personalet noe veiledning. Arbeid med språk - siste året før skolestart Språkopplegget Tidlig innsats for god lesestart blir gjennomført for alle førskolebarna. Vi har førskolebarn på tre avdelinger, og språkopplegget blir gjennomført i grupper på hver avdeling. Barnas behov ligger til grunn for hvordan disse gruppene organiseres, og vil derfor variere i sammensetningen. Alle gruppene gjennomfører språkopplegg og andre opplegg med førskolebarna fire ganger pr. uke. Ledelse av barnegrupper Barnehagen har mange barn med spesielle behov. Vi har gjennom flere år jobbet med smågrupper og ser at det er en god og nødvendig måte å jobbe på. Lek i smågrupper er gunstig fordi barna lettere blir trygge. I små grupper møter de utfordringer i et kjent, trygt og oversiktlig miljø. Det er lettere å komme til orde, det er roligere og det er lettere å konsentrere seg om leken og holde konsentrasjonen over tid. Lek i smågrupper gjør at hvert barn blir bedre sett av en voksen. Barnet er mer synlig, for både de andre barna og de voksne. Det er enklere for personalet å lede gruppen i en god retning. Utvikling av voksenrollen og den enkelte ansatte er prioriterte områder hvert år. I år er satsningsområdet at personalet skal utvikle refleksjonskompetanse. Vi ser at dette er et arbeid som tar tid. Målet er at alle i løpet av året skal ha lest boken «Lyttende pedagogikk». Vi tar for oss et og et kapitel, leser og har det som tema og diskusjon på personal- og avdelingsmøter. Vi vil også neste år ha fokus på utvikling av personalets refleksjonskompetanse, da det er viktig for å sikre kvalitet og innhold i det pedagogiske arbeidet. 33

34 Siggerud Gård barnehage Siggerud Gård barnehage er en Reggio Emilia-inspirert barnehage, som tar utgangspunkt i barnet som intelligent og kompetent menneske. Vi er opptatt av barns rett til mestring og utfoldelse. Vårt fokus er lek og læring i et utviklende miljø. Antall barn 82 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 17,25 stillinger totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen I Siggerud gård barnehage har vi arbeidet konkret med at de voksne skal være bevisste sin funksjon som forbilder for barna. De lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst. Hverdagen tilrettelegges for meningsfulle opplevelser, både gjennom prosjektet «Leke og lære sammen» og hverdagsaktiviteter forøvrig. Fordi vi er en barnehage inspirert av Reggio Emilia og arbeider med det fysiske miljøet som den tredje pedagogen, jobbes det også med å skape et språkstimulerende miljø, for eksempel ved å visualisere ord og bokstaver på vegger og interiør. Vi gir ekstra støtte til barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker. Personalet støtter barna i å bruke sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme sin norskspråklige kompetanse. Personalet er viktige som språklige forbilder. Samtaler, høytlesing og varierte aktiviteter, språk og tekst vil være viktige sider ved barnehagens innhold. Snakkepakken og Språksprell er noe av det materiell som brukes for å konkretisere eventyr, begreper og overbegreper. Arbeid med språk - flerspråklige barn I Siggerud gård barnehage har vi fokus på hva og hvordan vi konkret skal arbeide med hver enkelt aldersgruppe. Denne arbeidsmåten bruker vi også når det gjelder de flerspråklige barna. Vi benevner substantiv, f. eks i garderoben, ved måltider, i leken og på tur. Vi setter ord på handlinger og følelser, bruker sang, rim og regler. Snakke-pakken og Språkkisten hjelper oss i arbeidet med å konkretisere begreper/overbegreper. Vi bruker non-verbale uttrykk for å forsterke 34

35 det verbale språket, noe som er ekstra viktig for de flerspråklige barna. I tillegg fokuserer vi på å jobbe med enkeltord fra prosjekter. F.eks. har man i prosjektet «vann» valgt ut ordene snø og is. Vi legger til rette for at flerspråklige barn skal lære språk, og tilrettelegger det fysiske miljøet for språklig utfoldelse. I det fysiske læringsmiljøet synliggjør vi skriftspråket gjennom bilder. Personalet støtter barna i å bruke sitt morsmål, og samtidig arbeide aktivt med å fremme sin norskspråklige kompetanse. Kommunens konsulent for flerspråklig arbeid har vært på personalmøte i barnehagen for å gi personalet økt kompetanse i forhold til det å jobbe med flerspråklige. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi fortsetter med å benevne substantiv, f.eks. i garderoben, ved måltid, i leken og på tur. Barna får hjelp til å sette ord på handlinger og følelser. Vi bruker mye sang, rim og regler for å utvikle barnas språklige bevissthet. I Snakkepakken bruker personalet mange begreper og systematiserer disse i overbegreper. For å visualisere ulike eventyr og fortellinger benyttes konkreter, bevegelser og bilder. Personalet bruker også non-verbale uttrykk for å forsterke det verbale språket. I prosjektarbeid fokuseres det på enkeltord, begreper og overbegreper som er knyttet til prosjektet. Vi er opptatt av å bruke materialet utviklet av Ski kommune, Tidlig innsats for god lesestart. Personalet bruker pedagogisk dokumentasjon i det fysiske læringsmiljøet for å synliggjøre skriftspråket enda mer. I tillegg brukes andre pedagogiske språkleker, f.eks. Språksprell. Ledelse av barnegrupper Vårt mål er å få mer likhet på huset, både rutiner, struktur og pedagogisk arbeid - den røde tråden. Konkret arbeider vi med å bruke hverandres kompetanse og ideer enda mer på tvers. Vi arbeider med å åpne opp avdelingene og besøke hverandre. En ansatt følger også barna fra en avdeling til en annen for å skape trygghet hos barna. I den forbindelse er det viktig at vi har en god dialog og et godt samarbeid i bunn. Vi har gode strukturer og rutiner i barnehagen for å fremme et godt samarbeid. I barnehagen har vi gode møteforum der personalet reflekterer sammen om barnas utvikling, utbytte av barnehageoppholdet, og eget pedagogisk arbeid. Samarbeid og kommunikasjon er et fokusområde som også berører barna hvordan vi prater med hverandre på en god måte og ser gleden av å gjøre ting sammen. Dette gjelder både i lek og prosjektarbeid (planleggingutførende/forskning-refleksjon-evaluering). Det satses videre på at alle arbeider etter ett felles barnesyn /menneskesyn. Vi vil ta bevisste valg for hvordan vi tilrettelegger det fysiske læringsmiljøet for barna, og hverdagen organiseres i smågrupper. Vi tilrettelegger etter barnas forutsetninger og behov, og visualiserer barnas hverdag. 35

36 Siggerud barnehage Siggerud barnehage består av 5 avdelinger, hvor sammensetningen er så aldersadekvat som mulig. Vi er opptatt av voksne som setter barna i fokus. Hvordan vi er anerkjennende, gode rollemodeller og omsorgspersoner, og dermed bidrar i barnas utvikling på en positiv måte. Hos oss står trygghet, lek og vennskap som utgangspunkt og grunnlag for barnas læring og utvikling. Barnehagen er med i kommunens prosjekt "Leke og lære sammen i et utforskende miljø". Her vil vi gjennom en 10-års-periode ha ulike satsningsområder. De siste par årene har vi hatt fokus på voksenrollen. Det siste året har vi knyttet dette fokuset opp imot prosjektarbeid som arbeidsmetode, dokumentasjon, lek og det fysiske rom. Vårhalvåret 2015 har vi også innledet et samarbeid med en profesjonell pedagogisk veileder, Kari Pape, som skal arbeide inn mot alle ansatte i barnehagen. Antall barn: 100 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 5 avdelinger. Antall stillinger: 21 totalt. 8 pedagogisk ledere og barnehagelærere, hvorav 2 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi har fokus på hverdagsspråket. Det vil si at vi kommuniserer mye med barna i på- og avkledningssituasjoner, måltider og stell. Vi benytter også ulike verktøy og metoder i det mer systematiske språkarbeidet blant annet med å benytte språkgrupper, spille spill, språkleker, Språkkista, høytlesning og språkposer. Vi deler ofte barna i mindre grupper hvor vi har ulike aktiviteter. Vi jobber med begrepsutvikling gjennom bruk av konkreter, og de voksne har som oppgave å være veiledende støtte i lekegrupper. Ved å være engasjerte og lyttende voksne, oppmuntrer og støtter vi barnas initiativ og vilje til å bidra. Arbeid med språk flerspråklige barn I tillegg til det generelle språkarbeidet i barnehagen har vi jobbet spesielt med tilbudet til flerspråklige barn fra fire- femårsalderen. Tiltakene blir tilpasset ut i fra hva kartleggingen viser. Noen 36

37 kan ha behov for konkret begrepstrening, mens andre har hatt best utbytte av språkstøtte i forbindelse med lek. Denne måten å jobbe på har vist god effekt. Tiltakene evalueres til sommeren med en ny kartlegging av språket til de aktuelle barna. Vi kommer til å ha mer fokus på å involvere familiene i språksatsningen. Arbeid med språk - siste året før skolestart I barnehagen har vi samlet alle førskolebarna på en avdeling. Når barna går siste året i barnehagen snakker vi mye om hvordan det vil bli å begynne på skolen. Vi bruker verktøyet Språkleker, som er utviklet i Ski kommune, til å jobbe i mindre grupper hvor barna har korte økter flere ganger i uken. Fokuset i disse gruppene er regler, rim, sang og oppgaver. Vi øver også på å rekke opp hånda og turtaking. Ledelse av barnegrupper Barnehagen har vært i drift 1 1/2 år. I denne perioden har vi jobbet mye med struktur og organisering. Alle avdelingene deler seg i to eller flere grupper, med tilsvarende inndeling av de voksne. Inndelingen foregår både planlagt i ukeplan og noe impulsivt i lekegrupper. De voksne følger gjerne samme gruppe over tid, for å skape trygghet og kontinuitet i gruppen. Fokuset på ledelse av barnegrupper har blitt en del av vårt arbeid med voksenrollen. Gjennom personalmøter, kurs, medarbeider- og utviklingssamtaler har den enkelte fått hevet sin kompetanse. Viktigheten av struktur, samarbeid og gjennomtenkt gruppedeling er belyst. Alle ansatte har deltatt og ansvarliggjort i arbeidet med å jobbe strukturert. Avdelingene har utarbeidet en egen plan for hvordan de skal organisere seg i ulike situasjoner. En slik plan sikrer muligheten for å gjennomføre planlagte aktiviteter som igjen gir økt kvaliteten på barnehagetilbudet. 37

38 Skoghus barnehage Barnehagen deltar i prosjektet «Leke og lære sammen i et utforskende miljø», som er inspirert av Reggio Emilia. Barnehagen er også inspirert av skogen, noe som har mye å si for hverdagslige aktiviteter i barnehagen. Antall barn 82 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 ordinære avdelinger, samt 20 barn i åpen barnehage. Antall stillinger 17,45 totalt. 6,8 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1,2 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Barnehagen har jobbet med Snakkepakken og Språkkista. For de eldste barna har vi brukt opplegget «Tidlig innsats for god lesestart». Personalet leser bøker, og synger sanger sammen med barna. De voksne setter ord på det som skjer, konkretiserer og bekrefter barns opplevelser og følelser. Vi dokumenterer mye av arbeidet med bilder. Når barna har vært med på aktiviteter, lek, turer, og lignende gjøres bilder tilgjengelig for barna, slik at de kan snakke med de voksne og hverandre om bildene og hva de har gjort/opplevd. Vi jobber med å utvikle det fysiske miljøet på avdelingene, slik at det skal inspirere barna til å bruke språket. Vi ønsker å ha mer fokus på samtaler med barna, og mer systematisk bruk av nøkkelord og nøkkelbegreper. Arbeid med språk - flerspråklige barn Når det gjelder språk for flerspråklige barn bruker barnehagen av de samme metodene som nevnt ovenfor. I forbindelse med Språkkista har barna «Boka mi», som de bruker i barnehagen og hjemme. Vi har i perioder hatt egne språkgrupper i forbindelse med bruk av «Boka mi». Vi bruker visualisering som hjelp til å forstå ord og begreper. Vi har også hatt veiledning av kommunens konsulent for flerspråklig arbeid. Vi har gjennomført kartlegging for å finne ut hva det er viktig å jobbe videre med, bl.a. før skolestart. Det er viktig at barna får delta i lek, og være sammen med barn som kan være gode språkmodeller. 38

39 Arbeid med språk - siste året før skolestart Førskolebarna samles i egne grupper til forskjellige aktiviteter, bl.a. språklek som ledes av voksne. Vi følger et opplegg som er utarbeidet i Ski kommune. Barna bruker også egne arbeidsbøker (Trampoline) dette året. Ellers er de mye på turer og får mange erfaringer i forbindelse med turene. Barnehagen har 23 skolestartere i år, og disse er i løpet av våren med på vennskapsgrupper knyttet til nærskolene sine. Alle aktivitetene stimulerer til aktivt bruk av språket. Ledelse av barnegrupper Vi har store barnegrupper (14-4 og 27-4). Det forutsetter at vi organiserer oss i små grupper mye av dagen. Det er viktig at vi har en struktur som gjør at det oppleves forutsigbart for barna, og de blir kjent med dagrytme og faste innslag i løpet av en uke. Vi må også legge opp til variasjon, slik at voksne og barn opplever utvikling. Vi samarbeider tett med foreldre og hverandre. Samarbeidet i personalgruppa fører til at vi har felles fokus, og vi bruker mye tid på personalmøter og planleggingsdager på temaer som voksenrollen og ledelse, profesjon, barnesyn og læringssyn og verdier. Vi vurderer oss selv og reflekterer over hvem vi er som voksne sammen med barna. Vi reflekterer gjennom bruk av bl.a. praksisfortellinger. 39

40 Skoglia barnehage Skoglia barnehage er en Reggio Emilia-inspirert barnehage. Filosofien er svært sammenfallende med sentrale elementer som er å finne i igjen i norsk barnehagelov og rammeplan, og som er grunnleggende for vårt pedagogiske innhold. Her nevnes «barns rett til medvirkning» og barnehagens mål om å fremme demokrati som en grunnleggende verdi. Dette ligger i vårt samfunnsmandat og står sentralt i Reggio Emilia-filosofi. Sentralt i filosofien finner vi begrepet «de tre pedagoger» hvor barnet, pedagogen og rommet er viktig og avgjørende for god kvalitet lek og læring. Barnet er i seg selv aktivt, kreativt og utforskende. Pedagogen veileder og støtter på barnets premisser. Rommets kvalitet er sentral for at barnet skal bli inspirert til utvikling, lek og læring. I vår barnehage har «pedagogisk dokumentasjon» vært et satsingsområde for nettopp å ivareta vår pedagogiske profil. Vårt fremste mål er å sikre en reflekterende pedagogikk som ivaretar vårt mandat knyttet opp mot plandokumenter. Pedagogisk dokumentasjon er først og fremst en refleksjonstenking over pedagogisk praksis sammen med barn og for personalet. Det må gjøres til gjenstand for kritisk refleksjon og berøre personalets tenkning og praksis. Antall barn 56 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 13 totalt. 5 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Konkret jobber personalet opp mot hverdagens hendelser og i grupper. Visuell opplevelse står sentralt i vår språksatsing. Her brukes språkposer, samtalekort, materiale fra Språkkista og ikke minst aktiv bruk av barnesamtaler, bøker og refleksjoner sammen med barna. 40

41 Personalet er bevisst på egen kommunikasjon. Det skal være balanse mellom å snakke og lytte. Vi må gi barnet tid og mulighet til å ta i bruk språket, bekrefte ord og setninger, samt støtte og oppmuntre til bruk av språk i alle sitasjoner. Videre arbeid vil ta utgangspunkt i en evaluering av hva som fungerer godt, og hvor vi vurderer hva som må bli bedre. Her står evaluering av enkeltbarnet og barnegruppen sentralt. Språk er satsingsområde og vil stå som fokusområde i vår årsplan/handlingsplan videre. Arbeid med språk - flerspråklige barn Flerspråklige barn følger de samme språkgruppene som alle barn i vår barnehage. Vi gjennomfører i tillegg en kartlegging av alle barn som følges opp med konkrete mål. I tillegg vil det bli gjort en kartlegging av alle femåringer som vil få en oppfølging i ukentlige språkgrupper etter et opplegg utviklet av Ski kommune. Vårt arbeid med barna gjøres i nært samarbeid med foreldrene. Arbeid med språk - siste året før skolestart Her jobber vi etter Ski kommunes satsing for førskolebarn, med «Tidlig innsats for god lesestart» som er en planmessig språkstimulering, for forebygging av lese- og skrivevansker, og «Språkleker«som er en idé-perm for gjennomføring av språkarbeid. Opplegget gjennomføres tre til fire dager i uken fra september til mai/juni. Det gjennomføres på høsten en språktest i forkant, og dette følges opp av en test på våren året etter. Her jobbes det konkret med samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig bevissthet, uttale, språkproduksjon og setningsproduksjon. Ledelse av barnegrupper Samarbeid: Lederteamet står sentralt sammen med styrer i opplegget for samarbeid i barnehagen. Vi har ledermøter hver uke som er planlagt for å ivareta mål og faglig ledelse/gruppeledelse. I barnehagen er organiseringen gjennomgående i smågrupper. Her er det i forkant gjort refleksjoner som gir seg utslag i hvordan gruppene er satt sammen, bruk av tid i gruppe og innhold. Voksenrollen: Voksenrollen er gjennomgående tema for kritisk refleksjon, og arbeidet med dette er nedfelt i årsplan for barnehagen. Involvering: Barns rett til medvirkning står sentralt gjennom hverdagens aktiviteter og er knyttet opp mot prosjektarbeid. Utvikling: Vi ser i vår jobb at det må jobbes mer med bevisstgjøringen av hvordan hverdagsaktivitetene brukes som læringsarena. Vi ønsker i større grad å få frem grunnleggende ferdigheter som basiskompetanse, før vi fordyper oss i bl.a. større prosjekter. 41

42 Smedsrud barnehage Smedsrud barnehage er en 4 avdelings barnehage der vi har etablert mest mulig aldershomogene grupper. Inneværende år har vi blant annet en ren 5-års avdeling der alle førskolebarna er samlet. Ski kommune har et prosjekt som går over 10 år, hvor målet er at alle barnehager skal bli en Reggio Emilia inspirert barnehage. Vi har vært med i prosjektet ½ år. I forbindelse med prosjektet har vi arbeidet mye med voksenrollen og med ledelse av barnegrupper. Voksne som ledere og gode forbilder er det viktigste arbeidsredskapet for å arbeide målrettet og yte god kvalitet. Bevissthet rundt verdier som respekt står sentralt. Antall barn 67 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 ordinære avdelinger, samt 40 barn i åpen barnehage. Antall stillinger 15,4 totalt. 6,4 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 0,9 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi har arbeidet mye med å øke kompetansen hos personalet i forhold til barns språkutvikling. Vi vektlegger både hverdagssituasjoner og mer spesifikke språkaktiviteter. Vi har utarbeidet kvalitetssikringer for hverdagssituasjoner som måltider, samlingsstunder, av og på-kledning - der blant annet språkarbeid er sentralt. Kvalitetssikringene beskriver mål for språk, samt voksnes væremåte for å jobbe aktivt med språk i disse situasjonene. Vi har vektlagt dialog, meningsfull samtale, lytting, bekreftelse, støtte og oppmuntring. Kvalitetssikringene er stadig oppe til vurdering, de brukes som en «målestokk» på om vi arbeider riktig. I tillegg arbeider femåringene med «Tidlig innsats» flere ganger pr uke. Alle avdelinger gjennomfører språksamlinger med barna. Vi har «Ukas ord» for alle barna - der begreper blir synliggjort. Begrepene vi jobber med varierer ut fra alder. På småbarnsavdelingen handler begrepene om de nære ting, som vi kan se på, ta på, og lukte på. På storbarnsavdelingene kan begrepene bli mer abstrakte for eksempel «vennskap» dersom dette er temaet avdelingen jobber med. Alle avdelingene bruker tankekart når vi jobber med ukas ord. Ordet skrives opp og 42

43 illustreres med tegning/bilder, barna formulerer hva de forbinder med ordet og det blir skrevet ned og snakket om. Vi har hatt veiledning på en avdeling av Spesialpedagogisk team, som har vist praktiske arbeidsmåter i forhold til språk, samt observert og kommentert ansattes arbeidsmåter og planer. På denne måten har vi fått innføring i teori, samtidig som vi har utforsket praksis. SPT har også kurset hele personalgruppa i språkarbeid. Arbeidet fortsetter og justeres. Det ses i sammenheng med ledelse av barnegrupper, struktur, organisering og planer. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi gjennomfører kartlegging av språknivået hos våre flerspråklige femåringer. Vi har brukt Trondheimsmodellen og opplever den som nyttig for å kartlegge områder der det må jobbes ekstra. Dette bidrar til god kjennskap om det enkelte barns behov og utfordringer, slik at vi vet hvor de trenger støtte. Videre har vi hatt veiledning av kommunens konsulent for flerspråklig arbeid, knyttet til barn som trenger ekstra oppfølging. Pedagogisk psykologisk tjeneste har også bidratt med veiledning om arbeidsmåter, og hvor vi skal ha fokus når det gjelder enkeltbarn. Vi vurderer at det er spesielt virkningsfullt å samarbeide med foreldrene, og at de jobber parallelt med oss om temaer og aktiviteter hjemme. Arbeid med språk - siste året før skolestart Barnehagen jobber systematisk med tidlig innsats. Vi har samlet alle førskolebarna på en avdeling, og dette har vi veldig god erfaring med. Avdelingen jobber mye med prosjekter og barns medvirkning. Vi følger Ski kommunes «program» og tilpasser der det er nødvendig. Gjentar områder der det trengs på slutten av bhg-året. I tillegg får barna ulike førskoleaktiviteter disse gjennomføres med stolthet og glede, og handler for eksempel om hobbybøker som krever at man løser ulike typer oppgaver om bokstaver, tall og tegning. Oppgavene gir god finmotorisk trening og krever konsentrasjon. Ledelse av barnegrupper Struktur og smågrupper er en godt innarbeidet metode i barnehagen. Dette har vi arbeidet med i mange år. Personalet har etablert gode rutiner for å dele inn gruppene og vi er i smågrupper store deler av dagen. Aktiviteter i mindre grupper skaper mer tid, ro og rom for barn og voksne. Det handler om å få mulighet til å være konsentrert å fordype seg uten stadige avbrudd fra andre. Dette gir en bedre og meningsfull hverdag for både store og små. Vi har innarbeidet en god struktur for at ansatte skal ha forutsigbarhet i hva som er deres oppgaver og ansvar. Ledermøte, fagmøter og avdelingsmøter benyttes til evaluering, vurdering og planlegging, samt til veiledning og diskusjon rundt aktuelle pedagogiske utfordringer. Veien videre i vårt arbeid er mer fokus på voksenrollen og ledelse av barnegrupper i tråd med Handlingsplan for barnehage, skole og SFO der dette vektlegges som en viktig forutsetning for å etablere et godt læringsmiljø og en god barnehage. 43

44 Trollskogen barnehage Trollskogen barnehage tar utgangspunkt i et humanistisk menneskesyn/læringssyn: Enhver er unik og har iboende streben mot utvikling. Barns læring og danning skjer i relasjon med andre mennesker gjennom lek, kommunikasjon og bruk av språk, i et lærende og utforskende miljø. Trygghet, tillit og trivsel er grunnlaget for vekst, læring og utvikling. Vi legger stor vekt på at barnet skal få god omsorg og ha sikker tilknytning. Barnets selvfølelse er også viktig for oss; barnets mulighet til allsidig utvikling og sosiale kompetanse henger nøye sammen med god selvfølelse. De ansatte er alltid ansvarlige for kvaliteten i samspillet med barna. Vi mener også at spennende og fristende rom og områder, inspirerer og støtter barnas utvikling. Antall barn 55 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 13 totalt. 4 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi bruker kjennetegnene i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO på godt arbeid med språk i barnehagen. Alle avdelingene jobber konkret med fagområdet språk, kommunikasjon og tekst. Eksempel fra periodeplanen til en småbarnsavdeling: "Vi har fokus på hverdagsspråk og kommunikasjon. Vi bruker ukas ord og ukas bok med ulike temaer. Vi bruker lydbøker og hører på musikk." Alle avdelinger bruker ukas ord som henger godt synlig på avdelingen med både bilde og bokstaver. Noen har ukas ord på bordene der barna spiser, og har hjelpespørsmål til samtaler rundt begreper. Vi bruker TRAS, Språksprell, Språkkista og Snakkepakken. Alle førskolebarna deltar på førskoleopplegget til Ski kommune. Dette gjennomføres tre til fire dager pr. uke. Barnehagen deltar i et forskningsprosjekt som heter "Språklæring og tekstforståelse i barnehagen". Dette prosjektet er rettet mot tospråklige barn, men alle barn på avdelingen vil ha nytte av opplegget. Dette barnehageåret er det en avdeling som deltar, senere vil alle kunne bruke opplegget. 44

45 Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi deltar et forskningsprosjekt for flerspråklige barn som heter Språklæring og tekstforståelse i barnehagen. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi arbeider systematisk tre til fire dager i uka med kommunens opplegg for førskolebarna. Alle oppgavene gjennomgås i løpet av barnehageåret. Alle barna er ivrige etter å lære rim og regler og å gjøre oppgaver. Det er lystbetont og barna gleder seg til å ha førskolegruppe. I tillegg til oppgaver legges stor vekt på vennskap og godt samspill. Ledelse av barnegrupper Barnehagen har en god struktur og et godt innarbeidet system for å arbeide i små grupper. Dette gjennomføres hele dagen med en grunnstruktur hvor en gruppe er inne og en gruppe ute. I tillegg foregår alle måltider i tilknytningsgrupper. Alle aktiviteter gjennomføres også med en ansatt og noen barn av gangen. Vi bruker kjennetegnene fra handlingsplanen og avdelingene velger ut aktuelle kjennetegn og arbeider konkret med disse. Voksenrollen er hovedtema for barnehagens interne skolering dette barnehageåret. Det krever mye tid å jobbe med voksenrollen, der refleksjon og kunnskap om psykologiske mekanismer er viktig. Dette arbeidet skal nok videreføres også neste barnehageår. 45

46 Tussestien barnehage I Tussestien barnehage legger vi vekt på arbeid i smågrupper/tilknytningsgrupper under ansvar og ledelse av en voksen. Språk- og begrepsutvikling, utvikling av gode kommunikasjonsferdigheter og sosial kompetanse innenfor et godt leke- og læringsmiljø er våre satsningsområder som kommer fram i barnehagens egne prosjektplan, «Leke og lære sammen i et utforskende miljø». Barnehagens visjon: Robuste og glade barn i et utviklende leke- og læringsmiljø som vil: Oppleve trygghet, mestring, glede og humor i hverdagen, medvirkning, utvikle gode måter å kommunisere på, ta imot utfordringer, utvikle god selvfølelse og bli godt rustet til å møte framtiden. Antall barn 60 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 14 totalt. 5 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1,2 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Hovedmål i vårt prosjekt er: «Barna er inspirert til lek, læring og utforsking». «Alle ansatte er omsorgsfulle, reflekterte og lyttende». Sammen med vårt satsningsområde «Språk - mye mer enn prat», har vi har hatt fokus på bevissthet rundt våre verdier, voksenrollen, ledelse av barnegrupper og kvalitet på språkarbeidet i barnehagens hverdagssituasjoner, lek og aktiviteter. Vi har tatt utgangspunkt i opplevelser, konkreter og bilder og har brukt Språkverkstedet, Snakkepakken, språkposer, barnebøker, kjente eventyr, ukas ord, barnesanger og inspirasjon fra PLAGG (Planlegge, gjennomføre, gjenkalle). Kartleggingsverktøy som «TRAS» (Tidlig registrering av språk) og «Alle med» er blitt benyttet. Refleksjon over egen praksis og praksisfortellinger er brukt. Arbeidet med barna har foregått i smågrupper/tilknytningsgrupper. Skoggruppemetode og PLAGG benyttes i arbeidet. Arbeid med språk - flerspråklige barn Alle avdelinger har Språkkista, som brukes mye sammen med barna. Vi har også fått veiledning fra konsulent for flerspråklig arbeid i bruken av Språkkista. Bruk av konkreter, bilder og 46

47 barnelitteratur/faglitteratur, i tillegg til felles opplevelser og turer, vil fortsatt være i fokus. Det samme gjelder bruk av Skoggruppemetode eller PLAGG (planlegge, gjennomføre, gjenkalle). Smågruppearbeid i både aktiviteter og hverdagssituasjoner, med kjente og tydelige voksne som er gode språkforbilder, er en naturlig del av barnehagedagen. Arbeid med språk - siste året før skolestart Tussestien barnehage har brukt opplegget «Tidlig innsats for god lesestart» med de eldste barna. Dette blir gjennomført ca. fire ganger pr. uke. Teddyklubben, som består av de eldste førskolebarna, har i tillegg hatt turer, felles opplevelser og oppgaver på tvers av avdelingene. På foreldremøtet på høsten gis informasjon om opplegget «Tidlig start for god lesestart» og vennskapsgrupper. Ledelse av barnegrupper Tussestien barnehage har gode tradisjoner for struktur, samarbeid og bruk av smågrupper. Vi legger vekt på at den enkelte ansatte må kunne arbeide selvstendig, dvs. ta ansvar for og lede en liten gruppe med barn gjennom størstedelen av dagen. Denne formen for arbeid gjennomsyrer store deler av dagen, dvs. i organiserte aktiviteter, turer, lek og hverdagssituasjoner, som for eks. måltider, garderobesituasjoner og stell/bleieskift. Hver voksen har ansvar for sin barnegruppe eller tilknytningsgruppe. Avdelingene har en egen plan for inndeling og ansvar ved planlagt fravær (avspasering/ferie) eller sykefravær hos personalet. Lesetid for assistenter brukes til å sette seg inn i planer, aktuell litteratur (barnehagen har en egen litteraturliste) og planlegging av ulike aktiviteter. Tussestien barnehage vil fortsette sitt arbeid i smågrupper og ovennevnte arbeidsstruktur, hvor barns mulighet til medvirkning skal tas hensyn til, da vi ser at dette betyr trygghet og forutsigbarhet. Tilrettelegging av leke- og læringsmiljøet, voksenrollen/ledelse av barnegrupper og den voksne som en viktig forbildefunksjon, både med tanke på språk og samhandling, vil fortsatt være fokusområder. 47

48 Vardåsen barnehage Vardåsen barnehage er en Reggio Emilia inspirert barnehage -"på jakt etter magiske øyeblikk". For oss kan jakt på magiske øyeblikk være så mye. Det kan være de små fantastiske øyeblikkene i hverdagen, eller større felles opplevelser. Reggio Emilia står ikke for et pedagogisk program som man kan ta over eller kopiere. Pedagogikken må stadig fornyes og utvikles med barnets behov som utgangspunkt og i takt med det moderne samfunnets raske forandring. Barnet hos oss blir sett på som kompetent. Det handler om å ta barnet virkelig på alvor, om å ha tid nok til å se barna, og ikke komme dem i forkjøpet. Det handler om voksne som er helhjertet til stede, lar barna få kunnskaper, erfaringer, utfordringer og spennende opplevelser i det fysiske rom. Antall barn 33 barn i alderen 1 6 år, fordelt på 2 avdelinger. Antall stillinger 7,5 totalt. 3 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barn Vi ønsker at barna skal få et rikt ordforråd, og delta i et rikt og variert språkmiljø. Vi skal i det daglige arbeidet i barnehagen bruke det fysiske læringsmiljø til å synliggjøre arbeidet med språket. Vi spiller spill, vi jobber daglig med ukas rim, regle og sang. Rimekort henger synlig på avdelingen slik at barna kan bruke de i spontane aktiviteter. Jobber med ukas ord og henter inn mer kunnskap om de ulike begrepene. Her lager vi tankekart sammen med barna og ser om vi kan lære enda mer om hvert enkelt ord. Vi legger stor vekt på å få opplevelser med språket og bruke språket i daglige rutiner, i påkledning, under måltid, på tur og i leken. Vi har et rikt mangfold og det legger vi inn i det daglige arbeidet med språk, vi jobber aktivt med å synliggjøre de ulike språkene og tradisjonene 48

49 Arbeid med språk - flerspråklige barn Barnehagen har et rikt mangfold, med mange språk, tradisjoner og nasjonaliteter. Barnehagen ser dette som berikende og synliggjør dette både i daglige rutiner, men også gjennom markeringer. Flagg til alle nasjonaliteter og velkommen på ulike språk henger synlig i barnehagen. Vi jobber i små grupper og har lagt vekt på å øke kunnskapen om begreper ved å bruke språket aktivt i hverdagsaktiviteter og spontane situasjoner. I mer organisert aktivitet har vi lagt fokus på øke kunnskap om ulike begreper rundt tema meg selv og familien min, vi har også jobbet rundt det å få et felles fokus rundt leken og dens innhold. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi jobber både systematisk og i spontane situasjoner med førskolebarna. Vi har hatt fast gruppe to ganger i uka der vi jobber med rim, regler og sang. Vi jobber med begreper og ulike oppgaver knyttet til tema. Hver samling starter og avsluttes med en fast sang og regle. Det skaper struktur rundt aktiviteten. Hver samling har ulikt tema, eks. over/under, farger, overbegrep, former. Så deles barna i grupper og vi jobber på stasjoner. Innhold på stasjoner kan være lydlotto (auditiv trening), legge felles puslespill (samarbeid), «skrive» oppgaver i egen førskolebok, Røris (bevegelse til instruksjon), spille spill (turtaking). Aktiviteten avsluttes med samling der vi oppsummerer dagens aktiviteter. Vi følger felles opplegg fra kommune «Tidlig innsats for god lesestart». Ledelse av barnegrupper Alle ansatte skal være omsorgsfulle, reflekterte og lyttende. Gjennom aktiv tilstedeværelse i barnas hverdag skal personalet inspirere til lek, læring og utforskning. Vi skal tilegne oss ytterligere kunnskap om ledelse av barnegrupper, menneskesyn og refleksjon. Gjennom aktiv bruk av praksisfortellinger skal vi se på om vår væremåte er i overensstemmelse med våre etiske verdier. Tydelige planer med god struktur skaper trygghet og forutsigbarhet for både barn og voksne. Med tydelig struktur skaper vi rom for tid til relasjon mellom barn og voksne. Ved å jobbe i små grupper skaper vi rom for situasjoner der dette er satt i fokus. 49

50 Vestråt barnehage Vesteråt barnehages visjon er: «Glade barn i sentrum». Barnehagen er en flerkulturell barnehage, vi har både personale, barn og foreldre med forskjellig kulturell bakgrunn. Vårt mål er at barnehagen skal være et trygt og godt sted å være, og et sted som fremmer lek, læring og danning. Antall barn 82 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 17,25 totalt. 7 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen I Vestråt barnehage er hverdagssituasjonene den viktigste arenaen for læring av språk. De daglige situasjonene som gjentar seg flere ganger om dagen hver eneste dag. Gjennom aktive, lyttende og deltakende voksne rundt måltid, påkledning og andre daglige situasjoner stimuleres barnas språkutvikling, hver dag, hele tiden. Arbeid med språk - flerspråklige barn Det aller meste av språklæringen skjer i de daglige gjentakende situasjonene, men også gjennom målrettet jobbing i små grupper. Barnehagen deler barnegruppene i mindre grupper hver dag. Gjennom gruppedeling blir det lettere å legge til rette for god og målrettet språkstimulering, noe alle barn drar nytte av. Gjennom opplæring og veiledning fra ressurspersoner i kommunen blir tilbudet bedre tilrettelagt for de flerspråklige barna. Arbeid med språk - siste året før skolestart Barnehagen har i flere år jobbet målrettet med opplegget "Tidlig innsats for god lesestart" hvor førskolebarna, gjennom det siste barnehageår, er med på målrettede og tilrettelagte samlinger. Førskolebarna er ofte opptatt av å gjøre lekser, derfor har det blitt tradisjon at de får "lekser" både i barnehagen og noen ganger med hjem. 50

51 Ledelse av barnegrupper Vestråt barnehage har god struktur, og jobber godt med smågrupper og samarbeid, noe som er en forutsetning for å legge til rette for en best mulig barnehagehverdag. Vi lytter til barna og ser etter behov for så å hjelpe dem med å sette tanker og ideer ut i praksis. Vi ser trygge barn som har en forutsigbar hverdag og som vet hva som forventes av dem gjennom de varierte situasjonene i løpet av en barnehagehverdag. Vi ønsker å ha et sterkere fokus på voksenrollen, hvem vi er som rollemodeller i hverdagssituasjonene, for å legge best mulig til rette for god lek, læring og utvikling. 51

52 Vestveien barnehage Vestveien barnehages pedagogiske grunnsyn er forankret i en humanistisk holdning til livet og bygger på en sterk tro på menneskets muligheter. Vår hverdag og våre pedagogiske aktiviteter styres ut fra synet på barn som kompetente og krever et personal som utforsker verden sammen med barna: Barn kan og barn klarer! Barn er aktive mennesker som selv er med på å skape forutsetninger for eget liv. Dette fordrer et personal med dyp respekt for barna og en overbevisning om at alle barn er født rike og intelligente, med en sterk iboende drivkraft til å ville utforske verden. Vi legger vekt på at barna er medvirkende og delaktige i utformingen av sin barnehagehverdag og inkluderer dette i våre planer for det pedagogiske arbeidet. Antall barn 63 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 3 avdelinger. Antall stillinger 13 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Språk er grunnleggende for å få til både lek, kommunikasjon, utforskning og læring. Vi bruker Snakkepakken, Språkkista, digitale verktøy, bøker, forskningsmateriell i det daglige samspillet for å fremme språk. Vi har en avtale med biblioteket hvor de kommer og bytter ut bøker jevnlig. I tillegg vil vi bruke dette året til å lage et system som sikrer videre opplæring og utvikling av personalets språkarbeid med barn. Mål for Vestveien barnehage 2014/2015: Personalet støtter barna i å bruke språk for å utrykke følelser, ønsker og erfaringer Personalet gir barna spennende og utfordrende opplevelser med språk, tekst og bilder, som inspirerer til undring og nysgjerrighet 52

53 Arbeid med språk - flerspråklige barn Mangfoldet er en naturlig del av barnehagens menneskesyn og verdigrunnlag. Fra høsten 2014 har vi tatt i mot og brukt tilbudet fra kommunen om ekstra hjelp til språkstimulering. Vi har tatt inn vikar tre timer i uken slik at pedagogene har kunnet gå på tur med våre flerspråklige skolestartere. Fokuset har vært språk og sosial kompetanse. Barna har fått et bedre og dypere språk, men også lekeferdighetene og vennskap har utviklet seg. Dette arbeidet vil bli videreført. Vestveien barnehage er med i et forskningsprosjekt i regi av Universitetet i Oslo, Institutt for pedagogikk. Prosjektet skal bidra med økt kunnskap om språklige ferdigheter i barnehagealderen som legger grunnlaget for tekstforståelse. Det skal også bidra med kunnskap om hvordan barnehagelærere best understøtter utviklingen av slike ferdigheter. Arbeid med språk - siste året før skolestart I førskolegruppen bruker vi snakkepakken, tall- og språksprell og Ski kommunes Tidlig innsats for god skolestart. Timene gjennomføres tre til fire ganger i uken i bolker på ca. 20 minutter. I førskolegruppene leker vi med språket. Dette øker barnas språkbevissthet, fremmer språkutviklingen og bidrar til å forebygge lese- og skrivevansker. Målsettingen for førskolegruppene er å ivareta førskolebarnas vitebegjær, nysgjerrighet og læring gjennom lek. Ledelse av barnegrupper Høsten 2013 begynte vi å jobbe med hvilket menneskesyn vi skulle samle oss om. For å bevege oss i samme retning kreves langsiktig og grundig arbeid hvor hele personalet er med og får et eierforhold til dette. Gjennom året har vi jobbet med voksenrollen og menneskesynet parallelt. Dette innebar kurs i empatisk kommunikasjon (KSK), eksterne kurs i regi av kommunen samt faste møtefora der praksisfortellinger ble brukt for å reflektere over egen praksis. Med en god grunnkunnskap om hva en god voksen er skal vi fokusere videre på ledelse, både ledelse av personalet og ledelse av en barnegruppe. 53

54 Vevelstadåsen barnehage Vevelstadåsen barnehage er med i prosjektet «Leke og lære sammen i et utforskende miljø». Fokuset vårt er å arbeide med et felles barnesyn og det fysiske leke- og læringsmiljøet vårt. Vi jobber med å skape gode samspillsituasjoner i hverdagen, hvor barna kan oppleve mestring. Vi deler i mindre grupper flere ganger i løpet av dagen. I gruppene er fokuset tid til lek, med voksne som undrer seg og er til stede sammen med barna. Satsningsområdet vårt er språk og voksenrollen i tråd med Handlingsplanen for barnehage, skole og SFO. I gruppene jobber vi mye med språk, vi spiller spill, vi samtaler og vi leser for barna. Vi knytter ord og begreper til alle hverdagssituasjoner for at barna skal kunne utvikle sin språklige bevissthet. Vi er biblioteks-barnehage som innebærer at vi to ganger i halvåret får besøk fra biblioteket. Dette er en del av språkarbeidet vårt. Vi har et eget opplegg for skolestarterne flere ganger i løpet av uken. Vi arrangerer vennskapsgrupper i samarbeid med de andre barnehagene i kommunen og Vevelstadåsen skole som et ledd i overgangen barnehage skole. Antall barn 50 barn i alderen 1 6 år, fordelt på 3 avdelinger. Antall stillinger 11 totalt. 4 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Satsningsområdene våre de siste to årene har vært språk. Avdelingene og de ansatte er opptatt av å skape et rikt språkmiljø og være gode språkmodeller for barna. I dette arbeidet brukes verktøyene Språkkista, «Boka mi», Snakkepakken og Kjempe-boka. Vi vektlegger alle hverdagsaktivitetene som språklige arenaer. Vi deler barna i mindre grupper for ro og konsentrasjon. Arbeid med språk - flerspråklige barn I Arbeidet med språkstimulering for de flerspråklige barna, har Språkkista og Snakkepakken vært veldig sentrale. Her jobbes det med overbegreper, underbegreper, enkelt-ord og uttrykk, samt det å bruke begreper i overført betydning i hverdagen. 54

55 Vi ønsker å styrke samarbeidet med hjemmet, ved å jobbe med «Boka mi». Vi sender denne med hjem, slik at vi kan jobbe parallelt med morsmål hjemme og norsk i barnehagen. Da vi tror dette vil ha en effekt for en raskere språkutvikling for barna. Vi begynner dette arbeidet allerede på småbarnsavdelingen. Arbeid med språk - siste året før skolestart Barnehagen følger opplegget språkleker i Ski kommune, en idé-perm for gjennomføring av språkleker. Timene bygger på Snakkepakken, Språksprell og språkleker. Opplegget gjennomføres regelmessig tre ganger pr. uke. Opplegget har vist seg å kunne bidra til å forebygge lese- og skrivevansker. Det lekes med rim og regler, lytteleker og matematikk. Sentrale tanker i opplegget er at barna skal bli mer bevisste på lyd, rim og rytme. Det skal være lek og barna skal oppleve mestring. Det arbeides i mindre grupper. Vi involverer foreldre om opplegger på høstens foreldremøter Ledelse av barnegrupper Vi har jobbet med å ha en tydelig struktur gjennom barnehagedagen. Avdelingene har fast dagsrytme, med morgensamlinger der det gjennomgås med barna hva som skal skje samme dag. Vi deler i mindre grupper flere ganger i løpet av dagen. I gruppene legges det opp til førskolegrupper, språksamlinger, turer og vi er i gymsalen to ganger i uken. Avdelingene har mål for barnegruppen, tilpasset deres alder og modenhet. De ansatte er tydelige og ansvarlige i arbeidet med barna, gir dem mulighet til medvirkning og fokuserer på å gi barna mestringsopplevelser i hverdagen. Vi ser en utvikling på områdene refleksjon, organisering og planlegning. Dette er områder vi vil arbeide videre med. 55

56 Øvre Hebekk barnehage Øvre Hebekk barnehages visjon er: Her er barna i fokus! Vårt pedagogiske arbeid bygger på nyere forskning og teorier om barns læring. I dette læringssynet fokuseres det på at barnet er en selvstendig aktør i egen læring. Personalets ansvar består i å tilrettelegge for barnets mulighet for læring, stimulere barnets nysgjerrighet for utforskning, og hjelpe barnet til å nå sine mål, dvs. oppleve egen mestring i ulike læringssituasjoner. I dette arbeidet er vi inspirert av pedagogikken som brukes i Reggio Emilia, hvor det legges stort vekt på læringsmiljøet barna møter, både fysisk og psykisk, og hvor jobbing i prosjekt er hovedarbeidsmåten pedagogene benytter i sitt pedagogiske arbeid. Vi har i tillegg fokus på anerkjennende kommunikasjon, og vi har utarbeidet kriterier for god kommunikasjon. Vi følger grunnelementene i foreldreveiledningsprogrammet ICDP- Ledet samspill. Antall barn 64 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 15 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle har godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Personalet bruker materialet fra bl.a. Snakkepakken og Språkkista både i planlagte og ikke planlagte aktiviteter med barna. I tillegg konkretiseres mange eventyr og fortellinger med bruk av språkposer, hvor vesentlige begreper blir konkretisert. Mange kjente barnesanger visualiseres ved hjelp av konkreter, bevegelser og bruk av tegn. Det finnes lesekroker på hver avdeling med et variert tilbud av bøker. Bokutvalget endres ofte, da vi samarbeider med biblioteket med Bokkasser. Vi er opptatt av at barnehagen skal ha voksne med tid og nærhet, og med mulighet for «den gode samtalen» med alle barna i ulike hverdagssituasjoner. 56

57 Vi baserer vårt pedagogiske arbeid med språk på vår egen progresjonsplan innenfor Rammeplanens syv fagområder, og la barna møte et rikt språkmiljø som utvikler ordforrådet og barnets evne til å uttrykke følelser, tanker og opplevelser. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi bruker materialet fra Snakkepakken og Språkkista i strukturerte samlinger og lekegrupper. I tillegg har avdelingene fokus på bruk av konkreter, og vi visualiserer dagsplanen for barna i samlingsstunden. Sanger konkretiseres ofte ved hjelp av figurer, bevegelser og/eller tegn. Boka mi fra Språkkista benyttes i samarbeid med hjemmet for å bygge overgang mellom morsmålet og norsk. Personalet og foreldrene utarbeider egne ordlister, slik at personalet lettere skal kunne forstå hva barnet ønsker å formidle. I dette samarbeidet ligger også verdifull kulturdeling. Arbeid med språk - siste året før skolestart Barnehagen benytter Ski kommunes «Tidlig innsats for god lesestart» i strukturerte språkgrupper for femåringene. Avdelingene jobber med utvikling av barnas språkbevissthet gjennom å lese fortsettelsesbok, høytlesing, bokstavleker, skrive bokstaver og skrive eget navn. Vi arbeider med tekstskaping, der de voksne hjelper barna med å skrive ned det de forteller, og hvor de lager små historier/bøker sammen. Ledelse av barnegrupper Alle ansatte får opplæring i voksenrollens betydning i arbeidet med å lede barna i lekegrupper. Dette er en viktig forutsetning for ansvaret alle får med å lede barna i ulike smågrupper. Opplæringsplanen for barnehagen som utarbeides i oppstarten av barnehageåret, legger vekt på årsplanens satsingsområder, som samsvarer med Handlingsplanen for barnehage, skole og SFO. Opplæringsplanen skisserer hvilke temaer som skal ha fokus på personalmøter, plandager og ulike fagmøter i løpet av barnehageåret. Vi har jobbet mye med begrepet egenrefleksjon på ulike fagmøter og verdisamtaler i løpet av de siste barnehageårene, og vi ser en utvikling når det gjelder ansattes evne til egenrefleksjon. En god prosess og mange drøftingsrunder rundt et felles verdigrunnlag med verdibegreper som åpenhet, respekt og anerkjennende væremåte, har ført til positiv endring av personalets atferd i forholdet til barn og foreldre. 57

58 Private barnehager Dalstunet barnehage Dalstunet barnehages visjon er: Et lekent hus i et vennlig miljø. Vennlig: Vennskap er viktig og verdifullt, og vi ønsker at alle barn i Dalstunet har venner i barnehagen. Lek: Barn lærer og utvikler seg gjennom lek, de bearbeider inntrykk og uttrykker seg gjennom lek. Vi vil jobbe for at Dalstunet barnehage setter barnet, barnets perspektiv og barnets lek i fokus. Et lekent hus: Å ha en leken innstilling til livet vil si å være nysgjerrig og undrende til små og store ting og begivenheter. En leken holdning sprer glede og skaper nærhet og varme. Barnehagen inspireres av Reggio Emilia-filosofien. Vi tar utgangspunkt i barna når vi planlegger og vurderer virksomheten. Vi lar barna medvirke så ofte det er mulig, i for eksempel forberedelser til aktiviteter, valg og avdelingens avgjørelser. Barn uten verbalt språk medvirker gjennom observante voksne som erfarer hva barna er opptatte av. Barnet er en ressurs i seg selv og et selvstendig individ. Personalet er bevisste dette, og gir barnet den tiden det trenger for å uttrykke seg eller øve seg i noe som kan være utfordrende. Personalet støtter barna i å sette ord på og identifisere følelser og opplevelser de har. Antall barn 66 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 15 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle har godkjent utdanning. Arbeid med språk alle barna i barnehagen Personalet i Dalstunet barnehage er opptatt av å gi barna et rikt språklig miljø, så vel i hverdagssituasjoner som i mer organisert form. I løpet av dagen gis det mange muligheter til samtaler, benevning av følelser, gjenstander og opplevelser. Dette er viktige situasjoner. Vi 58

59 forbereder barna på hva som skal skje, gjennom å sette ord på det og noen ganger også med hjelp av bilder. Gjennom kontinuerlig å arbeide med å utvikle og tilpasse lek- og læringsmiljøet etter barnas utvikling og behov, skaper vi gode forutsetninger for et godt språklig miljø. Vi bruker mye rim, regler, rytme og sang i alle aldersgrupper. Avdelingene har hver sin kasse med lånebøker fra Ski bibliotek. Ca. fire ganger pr år kommer barnebibliotekaren til oss og har Bokbad. Da leser hun høyt for alle aldersgrupper og bytter ut våre lånebøker. Barna kan også låne disse bøkene med seg hjem. Barnehagen bruker jevnlig språkverktøyene Snakkepakken, Språkkisten, språkposer, Flo Cards og Språkleker. I tillegg til dette har vi mange ulike spill, dagtavler, tekst til bilder, språkposer, eventyrposer, bøker, samtalebilder som vi bruker daglig. Bilder vi tar av barna i lek eller andre aktiviteter, brukes til å hjelpe barna å minnes, reflektere og sette ord på det de har vært med på. Vi tar utgangspunkt i det barna er opptatt av, for å føre samtaler og gi barna et språk for sine opplevelser. Strukturert språkstimulering foregår som regel i mindre grupper av barn. Barnehagen deler mange bilder med de foresatte, sammen med tekst om hva barnet har vært med på under dagen. Hjemme kan de foresatte samtale med barnet og skape sammenheng i barnas opplevelser. Arbeid med språk flerspråklige barn Vi benytter oss av de samme virkemidlene som beskrevet i avsnittet arbeid med språk alle barna i barnehagen. Arbeid med språk siste året før skolestart 5-åringene har eget førskoleopplegg som går gjennom hele året. De arbeider etter opplegget Tidlig innsats for god lesestart, og bruker mye tid på opplevelser, samtaler, bli kjent med tall og bokstaver, og i tillegg har de andre skoleforberedende aktiviteter. De deltar i vennegrupper sammen med førskolebarn i andre barnehager for å skape trygghet, knytte nye kontakter og bli litt kjent med skolen de skal starte på. Foresatte informeres hver høst om opplegget til førskolegruppa, samt hvordan de kan bidra til barnets språklige utvikling. Førskolegruppa benytter seg også av de verktøy som står beskrevet i avsnittet arbeid med språk alle barna i barnehagen. Ledelse av barnegrupper Barnehagen har dette året arbeidet med uteområdet og hvilken rolle de voksne har ute. For å lage et oversiktlig og spennende lærings- og lekemiljø, har vi delt inn uteområdet i soner. Vi har brukt de erfaringer vi har gjort med dette inne, og ser at dette er en god måte for å strukturere barnas lekemiljø. Med utgangspunkt i barnas interesser og mangfold, skaper vi områder tilrettelagt for ulike typer aktiviteter, f eks. lek med bondegårdsdyr, konstruksjon, kulturformidling, gymaktiviteter, vannlek osv. Vi jobber (etter inspirasjon fra Eli Thorbergsen) med begrepet utepedagog, og reflekterer over hvilke roller/funksjoner vi har for barna i uteleken. De voksne skal være til stede både fysisk og mentalt, se barnet og dets behov. Praksisfortellinger og ulike former for refleksjon med og uten barn er eksempler på virkemidler vi bruker for å trekke med oss erfaringer og kunnskaper videre til neste del av arbeidet. For å nå de mål som vi setter oss, er det viktig med en tydelig arbeidsfordeling, bl.a. ved strukturen gjennom barnehagedagen. Gjennom å ha delt barnegruppene etter alder, kan vi lettere tilpasse aktiviteter og det fysiske miljøet på avdelingen slik at det passer for alle barn. Med å ha et bevisst forhold til å dele barnegruppene på flere rom inne og ute, lager vi ro for uforstyrret lek og aktivitet. Barna skal ha oversikt over hvor de finner ulike materialer, samt ha tilgang til det. Refleksjon over egen praksis og å etterstrebe tilrettelegging for barnas varierte behov, er noe vi kommer til å arbeide videre med. 59

60 Hebekkskogen barnehage Hebekkskogen barnehage er en Reggio Emilia inspirert barnehage. Den pedagogiske filosofien er forankret i en dyp humanistisk livsholdning som bygger på en sterk tro på menneskets muligheter, en dyp respekt for barnet, samt en overbevisning om at alle barn fødes rike og intelligente med en sterk iboende drivkraft etter å utforske verden. Vi ønsker at det fysiske miljøet skal fremme det pedagogiske arbeidet. Vi ser på det fysiske miljøet i barnehagen som en viktig ressurs og vi ønsker å tenke på rommet som «den tredje pedagog». Vi vil skape rom som inspirerer og stimulerer barna til kreativitet, utforskning, lek og læring. Det fysiske miljøet er tilrettelagt for kreative møter mellom barn og voksne. Et miljø tilpasset barns behov er under stadig forandring og krever fleksible løsninger. Vi jobber på en utforskende og prosjektbasert måte, og bruker pedagogisk dokumentasjon som verktøy for å dokumentere individuelle og gruppebaserte læreprosesser. Denne arbeidsmetoden krever at pedagogene hele tiden er til stede med barna, tar del i deres prosesser i lek og prosjektbasert arbeid. Gjennom refleksjon sammen med barn og pedagoger, hjelper dokumentasjonen oss til å føre det pedagogiske arbeidet videre. Vårt utgangspunkt er en stor interesse for å forstå og lære å kjenne barna. Gjennom pedagogisk dokumentasjon ønsker vi å synliggjøre det enkelte barns kompetanse, men også den kompetansen en gruppe barn sammen kan skape. Gjennom å se på barnet som kompetent og rikt ønsker vi at barna får utforske og oppdage verden, skape sin egen kunnskap og identitet sammen med andre barn og voksne. Antall barn 76 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 17,6 17,6 totalt. 7 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle har godkjent utdanning. 60

61 Arbeid med språk- alle barna i barnehagen Vi har daglige minimøter med barna hvor vi bruker PLAGG. Barna er med på å planlegge dagen sin ut i fra hva vi har jobbet med tidligere og å legge veien videre. Vi setter av tid til samtaler med barna i en- til- en- situasjoner og i små grupper. Vi tar barna med i søken etter kunnskap på ulike informasjonskanaler. Vi synger mye og bruker instrumenter. I tillegg til å jobbe med rytme i musikken, jobber vi mye med rytmen i språket. Vi bruker tankekart ut i fra Bredtvetmodellen med enkeltbarn og gjør dette tilgjengelig for hele barnegruppa. Vi bruker også Språkkista mye. Vi jobber inn begreper ved hjelp av bilder og tekst. Vi er bevisste vår rolle som forbilder i hverdagen, ved å benevne ting vi møter på i hverdagen. Vi jobber hele tiden for å være lyttende voksne i vårt pedagogiske arbeid. Vi ønsker å være lydhøre overfor barns mange uttrykksformer. Barn inntrykker og uttrykker seg hele tiden, og på ulike måter. Vi legger til rette for at alle barn skal få uttrykke seg på den måten som er mest naturlig for dem, samtidig som vi legger til rette for at alle får utfordringer tilpasset sitt behov. Arbeid med språk- flerspråklige barn Vi har i år ikke hatt noen flerspråklige barn. Arbeid med språk- siste året før skolestart Vi har brukt Snakkepakken mye for å jobbe inn begreper. Vi har også brukt språklekpermen. Vi har førskoleklubb hvor barna øver på å jobbe konsentrert og å følge felles beskjeder. Her jobber vi med tall, bokstaver, former, trafikk og begreper knyttet opp mot årstider, høytider og overgang barnehage-skole. Vi bruker språkkisten aktivt i arbeid med førskoleklubben. Ledelse av barnegrupper Vårt barnesyn / menneskesyn ligger til grunn for hvordan personalet arbeider i barnehagen. Personalet er bevisst sine holdninger ovenfor barna og hverandre. Vi opplever at vi har en tydelig struktur som åpner for endinger for barnets ønsker og behov. Vi opplever at vi skaper en trygg hverdag for barna som igjen fører til at vi sammen kan være fleksible i hverdagen. Vi er nå i en prosess hvor vi deler barna inn aldershomogene barnegrupper. Disse gruppene blir igjen delt inn i mindre grupper. De voksene har fokus på det fysiske miljø og at det ligger til rette for de ulike aldre. Rommets struktur /oppbygning har sitt utgangspunkt i «rommet som den tredje pedagog». De voksne er positive og samarbeider på tvers av avdelinger og ser barnehagen i sin helhet. De deler erfaringer, kompetanse og veileder hverandre i tillegg bruker vi eksterne veiledere for økt kompetanse og videreutvikling. Vi ser at denne måten å arbeide på har gjort oss tydeligere i vårt arbeid med barn. Vi er mer bevisst hvorfor vi tar de valgene som vi gjør. Vi har fokus på at valgene vi tar skal ha forankring i vårt barnesyn. Vi fortsetter å utvikle dette arbeidet vi er så godt i gang med. 61

62 Hoelshytta barnehage Hoelshytta barnehage er en liten barnehage med to avdelinger. Vår barnehage kjennetegnes som «Den lille barnehagen med det store hjertet». Trygge og rause voksne som er avgjørende elementer for trivsel og livslang læring. Alle som er tilknyttet barnehagen skal føle seg verdifulle i et gjensidig samspill med rettigheter og plikter. Trygghet, sosial kompetanse og lek er for oss grunnpilarer i vårt arbeid med barn. Dette barnehageåret har vi fokus på det fysiske læringsmiljøet, lek, mat og helse og voksenrollen. Antall barn 24 barn i alderen 1 6 år, fordelt på 2 avdelinger. Antall stillinger 5,6 totalt. 2,2 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle har godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Personalet er bevisste i hverdagssituasjoner i lek, aktiviteter og måltid som er spesielt god arena for systematisk språkstimulering. Voksenrollen er implementert som forbilder. Konstruktive tilbakemeldinger, ros, kroppsspråk, samt talespråk og tekst er viktige for å bygge barnas språklige selvbilde. De voksne støtter barnet i å bruke språket for å si hva man mener, føler, ønsker og ellers andre abstrakte områder. Dette krever voksne som er tilstede i situasjonen og som er bevisst sin rolle. Verktøy vi bruker er Snakkepakken, Språkkista, Tidlig innsats for god lesestart, språkposer med konkreter og spill. Det er jobbet med begreper og begrepsforståelse rundt temaer som for eksempel «Meg selv og familien min», «Årstider» og «Mat». 62

63 Arbeid med språk flerspråklige barn Vi jobber med språkposer, Snakkepakken og Språkkista. Barna deles inn i smågrupper med språkstimulering. Vi ser at jobbing i smågrupper er spesielt heldig for de flerspråklige barna. Dette vil videreføres. I tillegg har vi spill og forskjellige konkreter vi bruker i samlinger. Vi har hatt veiledning for personalet av kommunens konsulent for flerspråklig arbeid ved et par anledninger. Arbeid med språk siste året før skolestart I Hoelshytta barnehage har vi brukt språkopplegget Tidlig innsats for god lesestart på Skoleklubben som består av førskolebarna. I den gruppa er det 6 barn i år. Skoleklubben har en mindre økt hver dag og en hel dag sammen hvor begrepstrening, lek med språk og andre skoleforberedende oppgaver står i fokus. Ledelse av barnegrupper I Hoelshytta barnehage er struktur, samarbeid og bruk av smågrupper viktig. Vi bruker smågrupper i stor grad. Vi legger vekt på at den enkelte ansatte har planleggingstid og skal kunne jobbe selvstendig og ta ansvar for og lede en gruppe med barn. Arbeid i grupper organiseres på de fleste arenaer som tur, lek inne og ute, læringsituasjoner og hverdagssituasjoner. Alle ansatte skal til enhver tid være klar over hvilke arbeidsoppgaver de har ansvar for. Evaluering og refleksjon over eget arbeid og praksis har vi hver dag, men også i mer organiserte former på ukentlige avdelingsmøter, ledermøter og på personalmøter. Assistentene har tilbud om egne assistentmøter og får planleggingstid hvis de har behov for det. Årsplanen til barnehagen, periodeplan, ukeplaner samt kompetanseplanen fra Ski kommune er planer vi alltid har med oss på møtene for å være sikre på at vi lever opp til vårt mål om god ledelse av barnegruppene. 63

64 Jettegryta barnehage Jettegryta barnehage er en liten privat barnehage hvor vi prioriterer å være mye ute. Vi bruker uteområdet og nærmiljøet rundt barnehagen til dette. Våre satsningsområder er språk, sosial kompetanse og barns rett til medvirkning. Barnehagens mål med arbeidet er at det skal være en læringsarena med fokus på trygghet, sosial kompetanse og lek. Vårt motto er: Jettegryta barnehage - Trygt og godt for stort og smått! Antall barn 27 barn i alderen 1 6 år, fordelt på 2 avdelinger. Antall stillinger 6,5 totalt. 2 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi i barnehagen har språk som et av satsningsområdene og jobber aktivt med språkstimulering i hverdagen. Vi snakker i korte setninger og sier navn på ting. Vi jobber mye i smågrupper og har samlinger med konkreter. Vi bruker mye repetisjon. Vi har hatt tema og aktiviteter med utgangspunkt fra Språkkisten og Snakkepakken. Vi kommer til å fortsette å jobbe med språkstimulering i smågrupper da vi ser at det gir gode resultat. Vi kommer også å bruke språkkisten og Snakkepakken som verktøy for språkarbeidet videre og sammen med barnehagens temaer planlegge en pedagogsikt opplegg kring gruppene. Det er viktig å ha en god plan for aktiviteten men også å evaluere hva som gikk bra og mindre bra. 64

65 Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har hatt fokus på språkarbeid med de flerspråklige barna gjennom at vi har hatt en pedagogisk plan for språkarbeidet. Vi har jobbet i smågrupper. Vi har brukt Språkkisten og Snakkepakken som verktøy. Vi har søkt om ekstra midler for en vikar som har frigjort en personal som har kunnet gjennomføre språkgruppe med de flerspråklige barna. Vi har også samarbeidet med foreldre og bytte-låne ord. Så har vi brukt ordene i barnehagen med barna. Det barnehagen kommer til og satse videre på er å jobbe i smågrupper med barna. Vi har også fått veiledning fra kommunen og det tiltaket kommer vi til å benytte oss av videre. Vi kommer også til å jobbe tett sammen med foreldrene, og ha oppfølgingsmøter og dialoger med dem tilknyttet språkarbeidet i barnehagen. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi har en førskolegruppe for de eldste barna. Der har vi fokus på språk og matematikk med tanke på skolestart. Vi har følget opplegget fra Ski kommune for språktrening. I tillegg har vi hatt oppgaveark. Vi kommer til å fortsette å bruke språkopplegget fra Ski kommune. Ledelse av barnegrupper I Jettegryta barnehage har vi jobbet mye med å dele barna i smågrupper. Vi har delt barna etter alder og nivå. Det er enklere for den voksne å se hvert enkelt barn. Barna er mer trygge og tør å utfordre seg mer i en liten gruppe. Vi har hatt fokus på voksenrollen gjennom arbeid på planleggingsdager og personalmøter. Vi har også vart på felles kurs i regi av Ski kommune. Vi har diskutert og satt opp retteningslinjer for personalet. Voksne i Jettegryta barnehage skal vare tydelige og bevisste rollemodeller. Vi i Jettegryta utgår fra giraffspråket. Det kommer vi å fortsette med. 65

66 Maurtua barnehage Maurtua er en gårdsbarnehage. Vi har tilhold på en gård og er naturlig opptatt av det som skjer her i vårt lille lokalmiljø. Vi henter daglig egg hos hønene våre, og barna opplever å få et naturlig forhold til hvor maten kommer fra. Vårt hovedfokus er at dyr og mennesker skal ha det bra, og vi tror at det er godt for barn å vokse opp med ansvar for dyr. Vi legger vekt på å være en liten barnehage som ser alle. Vi har god plass både ute og inne. Her har vi fokus på små grupper og legger stor vekt på leken. Vi ønsker å være mye ute. Vi vet at god motorisk utvikling har sammenheng med språkutviklingen, sosiale ferdigheter og mental helse. Mye fysisk aktivitet og frisk luft er også sykdomshemmende. Konkrete tiltak er turer i skogen m/ utfordringer og progresjon, gå i ulendt terreng, klatre i trær, balansere og bære sekken selv. Vår visjon i Maurtua er at vi gjerne vil være med på å gi en barndom preget av trygghet, stabilitet, humor, gode minner og opplevelser! Antall barn 32 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 2 avdelinger. Antall stillinger 7,2 totalt. 3 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle har godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Systematisk bruk av språk i alle hverdagssituasjoner er en selvfølge. Vi har mange anledninger gjennom dagen til å være i dialog med barna; Ved levering, ved stell, i aktiviteter, i leken, ved rydding, ved måltidene, ved påkledning ja, absolutt gjennom hele dagen og vi har bevisste voksne som vet hvor viktig dette er. Vi legger bl.a. vekt på rolige måltider, med gode muligheter for samtale. Vi deler oss i små grupper og fordeler de voksne på hvert sitt bord, noe som gir rolige og hyggelige måltider. 66

67 I Maurtua er vi glad i å lese bøker og prøver alltid å ta barnas initiativ på alvor. Vi opplever at vi får barn som er glad i høytlesing og som undrer seg sammen med oss. Vi har daglig samling, her synger vi, øver på rim og regler, leser bøker og samtaler med hverandre. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har ingen flerspråklige barn i Maurtua i år. Arbeid med språk - siste året før skolestart Maurtua barnehage jobber med tidlig innsats for førskolebarna 4 dager hver uke. Vi setter av ca en halv time midt på dagen hvor 5-åringene samles for førskoletrening. Våre samlinger med førskolebarna har litt forskjellig fokus, etter observasjon om hva hver enkelt gruppe trenger fra år til år. Vi har alltid fokus på; kommunikasjon, språk og tekst. Vi leser fortsettelsesbøker, lærer oss rim og regler og synger mye. Ledelse av barnegrupper Vår barnehage med mange små rom egner seg godt til å jobbe i smågrupper. Vi ser at leken blir god, når de voksne er med og involverer seg. Vi har et stabilt, voksent personale som alle deltar på alle områder og tar ansvar for de fleste dagligdagse situasjoner. På Nystua hos de yngste har personalet fått hver sin notatbok og har begynt å øve på å skrive ned litt av det som skjer hver dag. Dette for å kunne bruke dette til felles refleksjoner. Vi ønsker hele tiden å være i utvikling, samtidig som vi streber etter å ta vare på og videreføre gamle tradisjoner. Vi er opptatt av voksenrollen og ser betydningen av å være gode rollemodeller for barna. Når de voksne samarbeider og har det bra, trives og utvikler barna seg også. Vi streber etter å gi barna et godt miljø, med engasjerte, gode voksenmodeller! Vi deltar på kurs og bruker tid på våre personalmøter til å videreutvikle oss. 67

68 Rosenlund barnehage Rosenlund barnehage ønsker gjennom barnehagens hverdagsliv å stimulere barnas evner, rettigheter og plikter til å ta gode valg. Personalet støtter og hjelper slik at barna kan finne de ord og tanker som beskriver hvordan de har det med seg selv og i forhold til hverandre. Barna skal få positive opplevelser med struktur og grenser som setter gode rammer for læring og utvikling. Vi har et fysisk miljø som stimulerer barna i deres utforsking og skapende virksomhet. Barna er delt opp etter alder slik at tilgangen på materiell og aktiviteter er mest mulig tilpasset behovene i den enkelte aldersgruppe. Antall barn 64 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 15 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle har godkjent utdanning. Arbeid med språk alle barna i barnehagen Ved å kommunisere med barn på en empatisk og anerkjennende måte erfarer vi at språkmiljøet blir rikere. Dette handler særlig om å sette ord på mellommenneskelige relasjoner og enkeltbarns følelser og behov i hverdagen. Dette vil fortsatt være et viktig fokus for Rosenlund barnehage. Vi benytter også mer strukturerte metoder for språkstimulering som «Språkkista», «Snakkepakken», «Flo Cards» og «Språkleker». Skolestartene har gjennom hele det siste året tre samlinger i uken med voksenstyrte aktiviteter, der fokuset er på språk og målene i heftet «Tidlig innsats for god lesestart». Arbeid med språk - flerspråklige barn For de barna som har andre språk enn norsk som morsmål, kartlegger vi språkferdighetene tidlig. Vi erfarer at språkutviklingen kan gå litt senere når man benytter flere språk. Regelmessig kartlegging i 68

69 samarbeid med barnas foreldre, gir oss en pekepinn på hvordan r utviklingen er og hvilke områder vi må jobbe spesielt med. «Språkkista» blir brukt som et hovedverktøy i dette arbeidet. Arbeid med språk - siste året før skolestart Tre ganger i uken gjennomføres det språkleker som en del av tidlig innsats. Ledelse av barnegrupper For å kunne lede og veilede barna gjennom dagen må de ansatte være villig til å jobbe med sitt viktigste verktøy som er egne kommunikasjonsferdigheter og handlingsmønstre. Vi må være gode forbilder det er verdt for barna å la seg lede av og følge. Refleksjon over egen praksis er en forutsetning for dette. I Rosenlund innebærer det at vi legger til rette for at personalet kan vende tankene tilbake på det som har skjedd og spørre seg selv: «Kunne det vært gjort på en måte som ivaretok både meg og de involverte bedre?» Denne refleksjonen og treningen er et sentralt element i vårt arbeid med å styrke kvaliteten på kontakt og samspill i relasjonen barn-barn og barn-voksen. 69

70 Spilloppen barnehage Spillloppen barnehage er opptatt av å skape trygge, stabile og forutsigbare rammer for barna barnehagen. Det å oppleve tilhørighet og tilknytning ser vi på som viktige forutsetninger for barnets utvikling og trivsel. Hvert enkelt barn blir sett og lyttet til og skal daglig få oppleve mestring på ulike områder. Vi tror på betydningen av å møte barn på en anerkjennende og likeverdig måte, og å vise at vi bryr oss om dem og trives sammen med dem. Vi er bevisst vår rolle som gode forbilder for barna, noe som kommer til uttrykk i måten vi som voksne samarbeider og kommuniserer på. Vi har en dagsrytme og rutiner som er med på å skape forutsigbarhet for barna, og innenfor disse gitte rammene får barna være med å påvirke sin egen hverdag. Det prioriteres å få gjennomført de aktiviteter som er planlagt. Antall barn 18 barn i alderen 3 6 år, 1 avdeling. Antall stillinger 3 totalt. 1,2 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle har godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi har stor tro på at hverdagsaktivitetene er de viktigste anledningene vi har til å stimulere utviklingen av barnas språk. Det å benevne det vi gjør og det vi ser når vi holder på med ulike aktiviteter, å legge til rette for samtaler både en til en og i større og mindre grupper, og å være bevisst på hvordan man ordlegger seg, er noe vi anser som viktig i arbeidet med språkstimulering. Vi har også perioder der vi jobber spesifikt med språkstimulering gjennom temaarbeid, og vi har sett at dette er med på å utvide barnas ordforråd. Arbeidet med språkstimulering vil derfor fortsette på samme måte som det vi har gjort hittil. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har ikke hatt flerspråklige barn inneværende barnehageår. 70

71 Arbeid med språk - siste året før skolestart Helt siden vi fikk permen med språkleker fra Ski kommune for flere år siden, har vi prioritert å gjennomføre språklekene slik intensjonen er fra de som har laget permen. Vi har aldri opplevd å ikke få tid til å gjennomføre alle de hundre timene, og vi har årlig fått konkrete tilbakemeldinger fra Ski barneskole om at barna som kommer fra Spilloppen er svært godt rustet til skolestart. Etter at de hundre timene med språkleker er gjennomført, har vi fortsatt med å ha førskoleklubb der vi i skriftlig form jobber med skoleforberedende oppgaver (lese-/skriveretning, sporing osv.) Barna har en egen krittavle i garderoben, der de skriver navnet sitt når de kommer om morgenen, noe vi ser er en spore til inspirasjon til å lære seg bokstaver. Mange av førskolebarna har i løpet av siste året i barnehagen lært seg å skrive/lese. Vi har så gode erfaringer/tilbakemeldinger fra foreldre og lærere, at vi kommer til å fortsette dette arbeidet slik vi har gjort det hittil. Ledelse av barnegrupper Førskolebarna er i en egen gruppe, mens tre- og fireåringene fordeles på to resterende grupper. En voksen har hovedansvaret for gruppa, noe som skaper trygghet og forutsigbarhet. Barna vet hvem av barna de er på gruppe med og hvem av de voksne som er tilknytningsperson. Barna på gruppa lærer den voksne godt å kjenne, og denne blir en trygghetsfaktor, noe som bidrar til involvering. På turer vet vi alltid hvem som har ansvar for hvem, og det vet barna også. Vi har også lekegrupper som egen aktivitet på ukeplanen, og da hender det at vi går på tvers av tilknytningsgruppene. Det at barnehagen bare har 18 barn, gjør at samtlige barn og voksne får et nært forhold og vi opplever at vi har en struktur som gjør det lett å jobbe mot felles mål. Alle ansatte vet til enhver tid hva det jobbes med, og det at vi ikke avvikler møter i barnehagetiden, gjør at vi er mer til stede for barna hele dagen. Vi følger opp barnas ønsker og behov og gjennomfører alle aktiviteter, både planlagte og spontane. 71

72 Vevelstadsaga barnehage Vevelstadsaga barnehage er en Reggio Emilia inspirert barnehage. Barn undrer seg og stiller spørsmål om alt mulig i løpet av en barnehagedag. Gjennom å ta oss tid og undre oss sammen med barna, vil vi jobbe med temaer og prosjekter som kommer til underveis når vi ser hva barna er interessert i og opptatt av. Gjennom dette arbeidet ønsker vi at barna skal få mulighet til å få gode opplevelser, undre seg over mangfoldet, oppleve glede ved å være ute, lære å ta være på miljøet rundt oss, få kjennskap til dyr, vekster og vann, få kjennskap til hva naturen kan gi oss, turer til leirplass og matlaging over bål, oppleve at alle er del av et fellesskap, samarbeide og hjelpe hverandre, oppleve mestringsglede, få en estetisk opplevelse og gjøre ting utenom det vanlige. Antall barn 72 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 16,7 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1,4 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Det jobbes bevisst med språket i alle barnehagens rutinesituasjoner som for eksempel: av- og påkledning, bleieskift, matservering og legging av barn. Personalet setter ord på hva de gjør og hva de skal gjøre. De voksne spør barna hva forskjellige ting heter. De bruker visualiseringstavle for å tydeliggjøre barnehagedagen. På avdelingsmøter planlegger de mer detaljert hvordan de skal jobbe med språket i aktiviteter og i samlingsstunder. Ved samlinger brukes Snakkepakken, Språksprell og Språkkista. Vi har laget bokser med ferdige eventyr. Alt er lett tilgjengelig i vårt Pedagogiske skap. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har benyttet oss av tilbudet gjennom kommunen som innebærer at vi har fått midler til å ansette en person som har vært hos oss og jobbet med språkutvikling for flerspråklige barn. Vi har brukt Språkkista aktivt i dette arbeidet. Vi vil fortsette med tilbudet til flerspråklige barn. Det jobbes mer aktivt i hverdagssituasjonene på barnas egne avdelinger. 72

73 Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi følger Ski kommunes Tidlig innsats for god lesestart. Førskolebarna møtes tre ganger i uken. De bruker bl.a. Språkleker i Ski kommune, Snakkepakken, Språksprell og Språkkista. Hver fredag møtes alle skolebarn til felles aktiviteter. Ledelse av barnegrupper Dette er et jevnlig tema på våre avdelingsmøter, pedagogmøter, ledermøter og personalmøter. Alle avdelinger har laget en plan over avdelingens dagsrytme, slik at alle til en hver tid vet hva de har av oppgaver. Det fører til forutsigbarhet for både barn og voksne. På våre ledermøter avklares det hvordan man skal samarbeide ved sykdom og møteavvikling. På morgenmøter planlegges mer kortsiktig samarbeid grunnet personalets fravær. Alle avdelinger deler inn barna i smågrupper. Vi bruker hele barnehagen og utearealet. Det er med på å skape bedre kontakt mellom barn barn og barn voksen. På barnehagens møter er ofte voksenrollen og hvor mye vi voksne skal involvere oss i barnas lek et tema. Hva er en tydelig voksen? Hva trenger barna på avdelingen? Hvor mye fri lek og voksenstyrt lek trenger barna? Pedagogisk virksomhet i Ski kommune er i gang med å utarbeide en standard for god gruppeledelse i barnehagene. Vi er så heldige at en av våre avdelinger er med på det. 73

74 Villenga barnehage Villenga barnehage er en 4-avdelings barnehage, som har som overordnet mål å gi barna «en god start på livet». Dette mener vi de får gjennom at barnehagen skal ha en grunnleggende holdning om at barna skal være i fokus og at barna skal oppleve å være i et positivt miljø preget av blant annet trygghet, humør, glede og utvikling. Avdelingene har stor fokus på oppdeling av barnegruppene og kontaktskapende kommunikasjon (KSK), da vi mener dette fører til at de voksnes mulighet til hver dag å se det enkelte barn og dets behov er lettere. Antall barn 90 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 18 totalt. 8 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk alle barna i barnehagen Vi har utarbeidet et eget dokument «et godt språkmiljø i barnehagen» og benytter «Språkkista» og «Tidlig innsats for god lesestart.» Dokumentet «Et godt språkmiljø i barnehagen» skal implementeres i løpet av Gjennom fokus på mindre barnegrupper, har vi fokus på «den gode samtalen». Her er det viktig at den voksne er seg selv bevisst hvilken rolle han/hun har som både språkmodell og motivator i samtalen. Vi jobber med formidling av tekst. Her bruker vi rim, regler, dikt, eventyr, fortellinger, sanger og lesing av bøker. Vi ser det som viktig å bruke konkreter og bilder for å beskrive og forklare begreper og ord. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har ikke hatt flerspråklige barn de siste 4 årene, men dokumentet «Et godt språkmiljø i barnehagen» legger føringer for hvordan vi skal jobbe med denne barnegruppen også. 74

75 Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi følger språkopplegget "tidlig innsats for god lesestart" Vi har førskolebarn på to avdelinger, og opplegget blir gjennomført i to grupper på tvers av avdelingene. Alle gruppene gjennomfører dette opplegget tre ganger hver uke. Ledelse av barnegrupper Vi jobber for det meste med delte barnegrupper, og har mange rom i barnehagen som vi utnytter til lange leke og læringsperioder. En voksen har da ansvar for «sin» gruppe. Aktiviteter innenfor de forskjellige gruppene planlegges hovedsakelig gjennom avdelingsmøter og personalmøter. Andre samarbeidsmåter vi bruker er plandager og daglig god kommunikasjon både innad på avdeling og på tvers av alle avdelingene. Innenfor dette reflekteres det også over egen praksis. Når det gjelder voksenrollen, sa legger vi vekt på at hver enkelt voksen skal være både fysisk og psykisk tilstede når vi er sammen med barna. 75

76 Private familiebarnehager Oppegårdveien familiebarnehage Oppegårdveien familiebarnehage kjennetegnes av: Små barnegrupper, og nærhet til én voksenperson oppleves som en fordel. Miljøet er oversiktlig for barna. Dette gir mulighet til å bli godt kjent med assistenten og de andre barna i gruppen. Gruppestørrelsen gir spesielt god mulighet til å ta hensyn til det enkelte barns vaner og interesser. At barnehagedriften foregår i et hjem, kan by på mange gode opplevelser og erfaringer, som er annerledes enn i den ordinære barnehagen. Det er naturlig å knytte innhold og læring til hverdagslige aktiviteter, og nære hendelser som barna er opptatt av. Familiebarnehagen har plasser kun for barn under 3 år. Familiebarnehagen har en førskolelærer som styrer for driften. Antall barn 4 barn i alderen 0 3 år, 1 avdeling. Antall stillinger 1,16 totalt. 0,13 pedagogiske ledere og barnehagelærere, med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Personalet har fokus på samtale og benevning i alle situasjoner. Vi setter ord på det barna ser, hører, smaker og opplever løpet av dagen. Språkposer er et annet verktøy vi har brukt og dette er en god metode for å sette fokus på språket. Barna velger også ut bøker selv som vi forteller i fra, og vi synger også en del sanger med dem. I videre jobbing vil vi bruke snakkepakken når barna har blitt litt eldre. Vi vil likevel fortsette å snakke med barna om hva vi ser på tur, og hjelpe barna med å sette ord på opplevelser og inntrykk. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har ingen flerspråklige barn i år. Arbeid med språk - siste året før skolestart Alle barna her er 0-3 år. Ledelse av barnegrupper Dette fungerer meget fint, vi jobber tett da vi er 2 voksne og 4 barn. Vi har som regel én gruppe, men ofte kan vi dele oss når vi ser at barna har behov for enda mindre grupper. Alle barna har ulike behov, så vi tilpasser tilbudet til hvert enkelt barn da vi i utgangspunktet er en liten gruppe. Vi ble nylig observert av en undersøkelse et av barna er med på, og det ble kommentert at de voksne i barnehagen her var meget engasjerte og var flinke til å stille spørsmål til barna. Vi vil fortsette med dette å være på barnas nivå, engasjerte, deltagende, og sette barnas behov i fokus. 76

77 Ski familiebarnehage, avdeling Eikåsen Ifølge Rammeplanen er danning en livslang prosess som skjer i samspill med omgivelsene, og i Eikåsen familiebarnehage er vi opptatt av at barna skal trives og føle seg trygge, ettersom det er en forutsetning for læring og utvikling. Vi anerkjenner barna, men setter grenser der det trengs. Det er viktig for oss at barna blir sett for den de er, at de opplever at vi lytter til dem og at de til en viss grad får mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Vi trakter etter å være gode rollemodeller og da må vi, som det står i Temahefte om de minste barna i barnehagen, erstatte, supplere og justere vårt gamle tankegods. Antall barn 4 barn i alderen 0 3 år, 1 avdeling. Antall stillinger 1,16 totalt. 0,13 pedagogiske ledere og barnehagelærere, med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Ettersom barn lærer best når det holder på med noe de er interessert i, så utnytter vi alle hverdagssituasjoner for å fremme språkutviklingen, slik at det blir en naturlig del av vår samhandling med barna. Vi setter ord på det de holder på med og er oppmerksom på kroppsspråk og gestene barna bruker. Har de begynt å uttrykke seg med ord, gjentar vi det barnet har sagt med riktig uttale. Daglig brukes språkposer, vi leser bøker, har sangleker, synger sanger og visualiserer eventyr både inne og ute. Vi observerer barnas lek og går inn for å veilede hvis det er behov for det, gir dem nye ord eller viser hvilke gester de kan bruke for å oppnå det de vil i leken. 77

78 Arbeid med språk - flerspråklige barn Ifølge rammeplanen er vi pålagt å gi barna et variert språkmiljø, som vil si at de skal få bruke morsmålet, men også bygge opp kompetanse på det norske språket. Når vi har flerspråklige barn prøver vi å tolke deres kroppsspråk og gester, hva prøver barnet å uttrykke, og den voksne setter ord på det. Vi snakker mye om landet barnet eller foreldrene kommer fra, gir barnet en følelse av anerkjennelse og undrer oss sammen med barnet over morsmålet og kulturen. Vi bruker mye konkreter som kan hjelpe de flerspråklige i samspillsituasjoner. Vi har gått på kurs i regi av Ski kommune. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi har bare 0-3 åringer i familiebarnehagen. Ledelse av barnegrupper Det blir diskutert med styrer/pedagog om det er hensiktsmessig hvordan dagen er lagt opp, om det er ting som bør endres på i forhold til de ulike barnegruppene, og om samarbeidet med foreldrene er optimalt. Slikt refleksjonsarbeid skjer fortløpende ved muntlig kontakt mellom styrer/pedagog og assistent. Målene som er satt i årsplanen blir evaluert ved årets slutt, og nye planer bærer preg av de erfaringene man har gjort. Det blir diskutert om de voksne er gode rollemodeller for barna og er til stede her og nå. Ved å være tilstedeværende voksne som tar barna på alvor og ikke minst gir dem den omsorgen de trenger, ser vi at barna utvikler seg til trygge og harmoniske barn. Satsningsområdet fremover vil, med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementet sitt temahefte om språkmiljø, bli å videreutvikle personalets kompetanse, vår kunnskap og ferdigheter. 78

79 Ski familiebarnehage, avd. Hundremeterskogen Vi i Hundremeterskogen har som mål å bidra til at alle barna skal oppleve gleden ved å ha en venn og få lov til å være en venn. Målet med vennskap er at barna skal oppleve samhold, trygghet, god lek og at alle har like stor verdi. Ved å gi barna anledning til å være sammen, gi dem tid og plass til leken og tåle den konstruktive støyen som ofte følger lek i denne aldersgruppa, håper vi å bidra til at de får gode erfaringer i å være sammen. I vårt samfunn er mye avhengig av menneskets evne til å kunne samhandle med andre. Vi i Hundremeterskogen vil bidra til at barna erfarer at det er fint å være sammen og når det er vanskelig så er det hjelp å få fra voksne som er mer erfarne. Vårt hovedfokus er at leken er barnas arbeid. Leken er kongsveien til læring. Antall barn 8 barn i alderen 0 3 år, 1 avdeling. Antall stillinger 3,33 totalt. 0,27 pedagogiske ledere og barnehagelærere, med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi legger vekt på begrepsforståelse, og utvidelse av ordforråd. Vi bruker språket til å uttrykke følelser og tanker, og til å løse konflikter. Det er derfor viktig at vi voksne bidrar aktivt med lytting, og gir god respons i samhandling med barna. Vi leser mye bøker, og synger sanger. I samlingsstundene bruker vi bøker, sang, rim og vers for å få fram lyd og rytme. Dramatisering av eventyr der både barn og voksne deltar er også noe vi jobber med. 79

80 Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har ingen flerspråklige barn i år. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi har bare 0-3 åringer i familiebarnehagen. Ledelse av barnegrupper Vi veksler mellom tilrettelagte, voksenstyrte aktiviteter, som for eksempel turene våre, formingsstundene eller gøy med gym. Vi legger også stor vekt på den frie leken. Med frilek mener vi perioder på dagen hvor barna ut fra ønske og lyst velger hva de har lyst til å foreta seg, hvem de vil være sammen med og hva slags lekemateriale de vil bruke. Her i Hundremeterskogen er det tid for dette for eksempel før frokost og etter soving. Gjennom denne leken kan barna bearbeide, ufarliggjøre og forklare vanskelige og skremmende ting de ikke forstår. Leken gir også verdifulle sosiale erfaringer. De kan prøve ut regler fra voksenverden, selv lage regler for leken sin, prøve ut ulike roller og lære å innordne seg. De voksnes rolle i frileken, blir først og fremst å tilrettelegge miljøet for barnas lek. Dette betyr absolutt ikke at de voksne ikke er til stedet. Når barna ønsker det, eller når vi ser at det er nødvendig å spore ensidig lek over på noe nytt, deltar vi i leken sammen med barna på lik linje som dem. Frileken gir oss også muligheten til å observere hvordan barna fungerer sammen, hvilke lekekamerater de velger, om de er mye alene og hvilket utviklingstrinn hvert enkelt barn står på. 80

81 Resultater og statistikk for skole Grunnskolefakta Elevtall og lærertetthet Tabellen viser elever og årsverk til undervisning i grunnskolen. Indikatorer og nøkkeltall Elevtall Årsverk for undervisning Antall elever pr lærerårsverk 321,4 322,1 316,7 324,3 333, ,6 12,6 12,9 12,7 12, ,7 Elevtallet er antall elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Antall lærerårsverk og antall elever har økt jevnt de siste årene. Økningen er ikke jevnt fordelt i kommunen. Noen områder har sterk vekst, mens andre har en nedgang i antall elever. Fra skoleåret til skoleåret ser vi at det har vært en økning i lærerårsverk på 11,7%, mens elevtallet har økt med 3,7%,. Det siste året har lærerårsverk og elevtallet økt med hhv. 3,5% og 1%. I snitt har antall elever pr lærer gått ned med 1 siden skoleåret Barn i Skolefritidsordnngen (SFO) og årsverk Tabellen viser antall barn i SFO og årsverk. Indikatorer og nøkkeltall Antall barn Årsverk 65, ,9 76, Antall barn pr årsverk 18,5 18,5 18,1 16,4 18,9 18,3 18,7 Antall barn i SFO har hatt en jevn økning fra til Siden da har det vært en liten nedgang. Antall plasser omregnet til hele plasser pr. årsverk er 14,2. Antall barn pr. årsverk: 18,7. Antall årsverk i SFO har gått noe ned i takt med reduksjon av barneantallet. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gir elever en mulighet til å få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Elevundersøkelsen ble gjennomført høsten I tabellen vises hovedindikatorene fra elevundersøkelsen høst 2013 og høst Spørsmålene i Elevundersøkelsen har fem svaralternativ. Skolene kommenterer egne resultater. 81

82 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Mobbet 2-3 g. mnd. Utdanningog yrkesveiledning Når vi sammenligner resultater over tid eller mellom skoler, må vi ta i betraktning størrelsen på utvalget. Det vil si at antallet elever som har deltatt i Elevundersøkelsen, har betydning for resultatene. Det er for eksempel vanligvis større spredning eller variasjon i svarene jo mindre utvalget er. Dette fører naturlig til at små skoler eller i små klasser vil ha en større variasjon i resultatene. Resultatene på kommunenivå er jevnt over gode. Resultatene er stabile eller viser en forbedring fra Vi ønsker spesielt vi å påpeke indikatoren vurdering for læring og læringskultur som viser en til dels markant høyere skår i 2014 enn i Andelen elever som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er noe lavere i 2014 enn i ,4 4,2 4,2 3,6 3,8 4 3,9 3,5 4,1 1,2 4,6 % 3, ,4 4,3 4,2 3, ,9 3,6 4,1 1,2 4,3 % 3,8 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt og Mobbing 2-3 ganger pr mnd er andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere og vises i prosent. Om vurdering for læring: Elevene ble spurt om forskjellige forhold rundt læringsarbeidet sitt. Blir målene i fagene forklart slik at eleven forstår dem? Er kriteriene for vurderingen kjent? Hva innebærer de forskjellige karakterene på ungdomstrinnet og er det forklart hva som kreves for å oppnå de forskjellige karakterene? Videre stilles det spørsmål om elevene har fått tilbakemelding på hva eleven gjør som er bra og hva eleven kan gjøre for å bli bedre i fagene (tilbakemelding og framovermelding). Generelt svarer elevene bekreftende på disse spørsmålene. På spørsmål om elevene involveres i vurdering av eget arbeid svarer imidlertid en stor andel elever at de i liten grad involveres. Om læringskultur: Temaet omhandler arbeidsforhold og læring. Det omhandler arbeidsro, om skolearbeidet oppleves som viktig i klassen, om det er greit å gjøre feil og om elevene opplever å få nok utfordringer. Elevene svarer bekreftende til dette. Om mobbet på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere: Elevene spørres i hvilken grad de opplever å ha vært utsatt for mobbing. Undersøkelsen viser at mobbing forekommer sjelden på skolene i Ski. Allikevel svarer en liten gruppe elever at de opplever mobbing, og det forekommer innenfor klassen. Foreldreundersøkelsen Undersøkelsen er rettet mot elevenes foresatte, og oppfordrer dem til å gi en vurdering av elevenes læringsmiljø og samarbeidet mellom hjem og skole. Foreldreundersøkelsen ble gjennomført i perioden desember/januar På kommunenivå var deltakelsen 24,7 %. Dette utgjør 1018 svar av 4118 inviterte. På skolenivå er responsen generelt for lav til at man kan trekke sikre konklusjoner. Oppslutningen om undersøkelsen er ikke tilfredsstillende. Dette til tross for oppfordring om deltakelse direkte fra skolen, i media, skolenes og kommunens hjemmesider og sosiale medier. Det 82

83 Trivsel Motivasjon Hjem-skole Støtte fra lærerne Arbeidsforhold og læring Vurdering for læring Medvirkning Regler på skolen Trygt miljø Mobbing på skolen Utdanning og yrkesrådgiving Regning Lesing Skriving Digitale ferdigheter Muntlige ferdigheter Informasjon fra skolen kan virke som om undersøkelsen var for omfattende og at dette kan være en årsak til at ikke flere svarte. Vi vil ved neste gjennomføring vurdere å redusere spørsmålene ytterligere, og plukke ut hovedområder vi spesielt ønsker tilbakemelding på. Områder som har med læringsmiljø å gjøre skårer generelt bra. På området grunnleggende ferdigheter er resultatene noe lavere og et område for videre utvikling. Spesielt regning skiller seg ut med en lavere skåre. Dette må sees opp mot faktiske resultater på nasjonale prøver, som viser gode resultater for Ski kommune ,7 4,3 4,4 4,2 4,2 3,9 3,5 4,3 4,4 3,8 3,3 3 3,7 3,5 3,5 3,4 4 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. På kommunenivå utpeker følgende indikatorer seg: Trivsel: Svarene på 4,7 på kommunenivå viser at foresatte svarer at elevene trives i høy grad. Foresatte svarer på at barnet trives på skolen og at det har medelever å være sammen med i friminuttene. Hjem-skole: Vi ser at forholdet mellom hjem-skole skårer høyt. Foresatte blir her spurt i hvilken grad de viser interesse for skolearbeidet, om barnet får hjelp til leksene hjemme og om foresatte oppmuntrer barnet i og viser interesse for skolearbeidet. Et av spørsmålene omhandler også om foresatte opplever å få veiledning av skolen om hvordan hjelpe barnet med skolearbeidet. Regning er en grunnleggende ferdighet og et av satsingsområdene til kommunen. Regning er det område som skårer lavest, og som skolene derfor bør se nærmere på. Spørsmålene omhandler om foreldrene har inntrykk av at barnet bruker regning i flere fag enn matematikk, bruker regning for å forstå informasjon i flere fag samt om regning blir brukt for undersøking og utforsking. Elevundersøkelsen sett opp mot Foreldreundersøkelsen Spørsmålene i disse to undersøkelsene omhandler de samme temaene, men er ulikt formulert. De kan derfor ikke sammenlignes direkte. Når vi ser svarene til foreldrene opp mot elevenes svar ser vi at det generelt virker som om foreldrene er mer tilfreds med skoletilbudet enn elevene er, selv om det er marginalt. Unntaket er elevdemokrati og medvirkning der elevene er noe mer tilfreds enn foreldrene. Det samme er tilfelle med utdanning- og yrkesrådgivning, her er elevene mer fornøyd enn foreldrene. Foreldrene svarer at elevene trives på skolen i større grad enn hva elevene selv svarer. Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver avholdes hver høst på 5., 8. 83

84 og 9. trinn i lesing og regning. På 5. og 8. trinn også i deler av engelskfaget. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Prøvene er en del av underveisvurderingen. Resultatet på prøvene publiseres i 2014 på en ny skala og viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng. Snittet på nasjonalt nivå er 50 poeng på 5. og 8. trinn og på 9. trinn 54 i lesing og 53 i regning. Fra og med 2015 vil det være mulig å sammenligne resultatene fra år til år og dermed måle utvikling over tid. Dette gjør at prøvene vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling på den enkelte skole, og for kommunen. Dette gjelder i regning og engelsk. Prøvene i lesing, som er papirbasert, er enda ikke klargjort for måling av utvikling over tid. Til nå har skoler og kommuner bare kunnet sammenligne seg selv med andre samme år. I det følgende vil resultatene på nasjonale prøver høsten 2014 presenteres både på kommunenivå og skolenivå. Om tolkning av resultatene Poengskala: Poengskalaen går fra og er en såkalt normalfordelingskurve eller Gauss-kurve. Landsgjennomsnittet er 50 poeng på 5. og 8. trinn. Gjennomsnittet på 9. trinn er 54 poeng i lesing og 53 poeng i regning. Når man skårer over 60 poeng så hører man til de 15.8 % beste resultatene i landet (det vil si et standardavvik bedre om man tenker seg en normalfordeling). Tabellene under viser hvordan Akershus fylke, kommunegruppe 13, Ski kommune og den enkelte skole skårer i forhold til landsgjennomsnittet. Spredning (Standardavvik): Er avstanden mellom spredningsindikatorene stor, viser det at det er stor spredning på elevenes resultater. Er den liten er det liten spredning. Vi kan også se om spredningen ligger over eller under de vi sammenligner oss med. Det bemerkes at tabellen viser snittet for alle fag. Gjennomsnittlig fritak: Rubrikken viser andelen av elever i prosent som er fritatt fra å delta på prøvene. Tabellene viser gjennomsnitt for alle fagene, og ikke hvert enkelt fag. Der det står * er tallene unntatt offentlighet på grunn av personvernhensyn, da grunnlaget baserer seg på et for lavt antall elever. Gjennomsnittlig ikke deltatt: Rubrikken viser andelen elever i prosent som ikke møtte da prøvene ble gjennomført. Disse tallene er også gjennomsnitt for alle fag. 84

85 Nasjonale prøver 5.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) ,5 1,8 Bøleråsen skole ,5 Finstad skole * 0 Hebekk skole * 0 Kråkstad og Skotbu skoler * 0,7 Langhus skole Siggerud skole ,6 Ski skole ,5 Vevelstadåsen skole * 0 Elevene ved Follo barne- og ungdomsskole er inkludert i tallet for kommunen samlet. 85

86 8.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2 Akershus ,5 1,5 Kommunegruppe Ski kommune (samlet) ,8 Haugjordet ungdomsskole Kråkstad og Skotbu skoler Siggerud skole ,3 Ski ungdomsskole ,6 Elevene ved Follo barne- og ungdomsskole er inkludert i tallet for kommunen samlet. 9.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2,7 Akershus ,9 2,5 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) Haugjordet ungdomsskole Kråkstad og Skotbu skoler ,7 6, * * Siggerud skole Ski ungdomsskole ,9 Elevene ved Follo barne- og ungdomsskole er inkludert i tallet for kommunen samlet. I tabellen skisseres med grønn farge i hvilken grad man vurderer Ski kommunes resultater bedre enn de Ski sammenligner seg med. Vurderes resultatet å være likt, er det markert gult. Rubrikken er markert rødt hvis resultatet vurderes som dårligere. Disse markeringene er kun ment som en visuell veiledning. Tabellene bør leses som en helhet. Ski kommune ligger på samme nivå eller over dem vi sammenligner oss med når det gjelder resultater. Spredningen på elevene vurderes også som lik med unntak av på 9. trinn hvor spredningen er noe mindre. De aller fleste elevene har gjennomført de nasjonale prøvene. Fritaket av elevene i Ski kommune er vesentlig lavere enn de vi sammenligner oss med på alle trinn. Elever som er fritatt i å delta på 86

87 prøvene skal ha vedtak om særskilt norskopplæring og/eller vedtak om spesialundervisning i så stort omfang at resultatet på prøvene ikke er hensiktsmessig som grunnlag for elevenes utvikling i faget. Andelene av elever som ikke har deltatt på 5. trinn ser vi er litt høyere enn i Akershus, men lavere en landet for øvrig. På 8. trinn er andelen lavere. På 9. trinn er antallet som ikke har deltatt vesentlig høyere. Elever som ikke har møtt, forklares med at elever av ulike årsaker ikke har vært på skolen i det tidsrommet prøvene ble avholdt, og heller ikke har kunnet delta på ekstraprøvene. Skolene har redegjort for de høye tallene, og bekrefter at de følger opp de elevene det gjelder iht.de nye retningslinjene med veileder i hvordan skolene skal arbeide med bekymringsfullt elevfravær. Satsingen på grunnleggende ferdigheter er hensiktsmessig. Det målbevisste arbeidet gir resultater. som viktig at skolene fortsatt holder fast på de samme satsningsområdene som er i tråd med innholdet i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Befolkningen i Ski har relativt gode sosioøkonomiske forutsetninger. Kommunen har 22,3 % flere foreldre med utdanning utover kun grunnskole enn landsgjennomsnittet. Andelen foreldre med høgskole- og universitetsutdanning er 32,9 %. Ski er dermed blant de 25 % av kommunene, som har foreldre med dette utdanningsnivået. På bakgrunn av dette er det grunn til å anta at elevenes iboende ressurser er relativt gode når de kommer til skolene i Ski. 87

88 Karakterer, eksamensresultat, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6 og viser svært god kompetanse og svakeste karakter er 1 og viser svært lav kompetanse. Karakterene vises som gjennomsnitt. Utvikling over tid 88

89 Sammenlignet med andre Vurdering Resultatene har over tid vært forholdsvis stabile, med unntak av eksamensresultater i matematikk, som viser en nedgang. Snitteksamenskarakter i norsk viser at kommunen ligger noe over de vi sammenligner oss med. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i Ski kommune er lik kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå, marginalt under Akershus fylke. Snittkarakteren på eksamen i matematikk er lik kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå. Marginalt under Akerhus fylke. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i Ski kommune er over kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå og lik Akerhus. Snittkarakteren på engelsk eksamen ligger marginalt under de kommunen sammenligner seg med. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i Ski kommune er marginalt lavere enn Akerhus og kommunegruppe 13, og likt som nasjonalt nivå. 89

90 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Utvikling over tid: Sammenlignet med andre Vurdering Resultatene for Ski kommune har vært relativt stabile de siste årene. Ski er blant den beste tredjedelen av kommunene i landet. Ski kommune skårer bedre enn landet for øvrig, noe bedre enn kommunegruppe 13, men lavere enn Akershus. 90

91 Overgangen fra grunnskole til Videregående opplæring - VGO Oversikten viser hvor mange elever som er registrerte i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen. Sammenlignet med andre 98,2 % av elevene som gikk ut av 10. klasse, har begynt på videregående skole eller fagopplæring. Noen elever begynner på private skoler eller folkehøyskoler og omfattes ikke av denne prosentandelen. Ungdomsskolene har nært samarbeid med kommunens PPT og regionens PPT for videregående skoler og Oppfølgingstjenesten i fylket med tanke på oppfølging av elever som har behov for særskilt oppfølging. For Ski kommune ser vi at andel av elever som går rett fra 10. trinn til VGO er svært høy og høyere enn alle vi sammenligner oss med. Av elevene fra Ski som startet i VGO høsten 2010, fullførte og besto 56.6 % av elevene VG3 våren I Akershus for øvrig er tallet 60,2 % og på landsbasis fullførte og besto 50,4 % av elevene VG3. 91

92 Prosent Andel elever som fullfører videregående opplæring Andel som fullfører videregående opplæring Ski 50 Akershus 40 Nasjonalt Andel elever som gjennomfører VGO er synkende. Denne trenden skjer på alle nivåer, både nasjonalt, i Akershus og i Ski. Andel elever fra Ski som gjennomfører VGO er høyere enn nasjonalt, men lavere enn i Akershus. 92

93 Prosent Spesialundervisning Spesialundervisning Snitt for skoleelever Ungdomstrinn Barnetrinn Barn i barnehagealder Barn i barnehagealder får i all hovedsak sitt spesialpedagogiske tilbud i barnehagene. Hjelpen gis av Spesialpedagogisk team (SPT). Spesialpedagogisk hjelp tilbys barn i førskolealder dersom de har utfordringer det er viktig å tilrettelegge for slik at barnet opplever stimulering, utvikling og vekst for sine vansker, slik at barnet utvikler seg og er godt rustet til skolestart. Andelen barn med spesialpedagogisk hjelp i kommunen er på landsgjennomsnittet. Det vurderes å være et godt samarbeid mellom foresatte, barnehage, PPT og SPT når det gjelder barn med spesielle behov. Spesialpedagogisk hjelp er et supplement til et godt tilpasset barnehagetilbud med god kvalitet. Gode barnehager som bl.a. jobber godt med språk og ledelse av barnegrupper er naturlig nok også positivt for barn med spesielle behov. De fleste elever får spesialundervisning på nærskolen. Ca. 1 % av grunnskoleelevene fra Ski har spesialundervisning organisert til andre tilbud; eks. Follo barne- og ungdomsskole (FBU), Toppen eller Verkstedvegen. I elevtallet i tabellen over er elever på FBU inkludert. FBU er en interkommunal skole og alle elever uavhengig av kommune knyttes til Ski kommune som vertskommune på GSIrapportering. Det vil si at spesialundervisningsprosenten til Ski kommune reelt sett er om lag 1 % lavere enn det som framkommer av tabellen. Bruken av spesialundervisning har gått ned de siste årene i tråd med nasjonale føringer og ikke minst det lokale utviklingsarbeidet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Det vurderes å være godt samarbeid mellom elever, foresatte, skole og PPT når det gjelder elever med spesielle behov. Høyskolen i Oslo og Akershus har forsket på dette utviklingsarbeidet og trekker spesielt fram god tilpasset opplæring i form av skolebaserte systemtiltak og ressursteam som suksesskriterier for dette arbeidet. HiOA vil videreføre dette forskningsarbeidet da de opplever kommunens arbeid som svært interessant. Som i landet for øvrig er det også i Ski kommune høyest bruk av spesialundervisning på ungdomsskolen. Arbeidet med bedre tilpasset opplæring og ressursteam videreføres og det blir viktig å se på hvordan skolene, og ungdomsskoleskolene spesielt, kan bli enda bedre på tilpasset opplæring og oppfølging av elever med bekymringsfull utvikling via skolenes ressursteam. 93

94 Kontrollmøter For å ivareta kommunens ansvar for å sikre at skolene overholder kravene i lover og forskrifter har skoleeier ved kommunalsjef gjennomført kontrollmøte med rektor og skolens ledelse på tre av kommunens skoler: Ski ungdomsskole, Siggerud skole og Finstad skole. Dette er gjennomført i samarbeid med virksomhetsleder for Pedagogisk virksomhet og avdelingsleder for Skole- og barnehageavdelingen. Kontrollmøtene har fulgt føringene skissert i Forsvarlig system for skole og SFO. Det legges opp til kontrollmøter med tre nye skoler hvert år. Tema for kontrollmøte fulgte temaer fra felles nasjonalt tilsyn, i tillegg til oppfølging av lokalt arbeid med kommunale satsningsområder. Temaene for møtene har vært Skolens arbeid med opplæring i fag Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Ressursteam Bekymringsfullt skolefravær Skolene gjør et godt arbeid og det ble ikke avdekket alvorlige mangler på noen av skolene. Samtalene gav et godt grunnlag for å vurdere status, følge opp sentrale lovmessige føringer og samtidig få innblikk og følge opp sentrale utviklingsområder sammen med skolene. Følgende områder tegnet seg spesielt: Skolene må: Skoleeier må: Videreføre arbeidet med ressursteam Videreføre arbeidet med å dokumentere læringsresultater i VOKAL Føre fravær i tråd med retningslinjer og sørge for at bekymringsfullt fravær identifiseres raskest mulig og løftes til skolens ressursteam. Skolens ledelse må videreføre arbeidet med å involvere elevene i vurdering av eget læringsarbeid. Utarbeide definisjoner på ressursteam, tilpasset opplæring, systemtiltak og spesialundervisning til bruk på skolen og som kan ligge på kommunens og skolens hjemmesider. Ferdigstille "Veileder for arbeid i ressursteam". Bistå skolen med å bekjentgjøre retningslinjer og heve skolens bevissthet og kompetanse arbeidet med bekymringsfullt skolefravær. Støtte skolene i arbeidet med å ta i bruk VOKAL og PULS 94

95 Skolene Bøleråsen skole Bøleråsen skole er en 1-7 skole med skolefritidsordning (SFO). Skolen har tre paralleller på alle trinn med unntak av ett. Elevtallet varierer fra 19 til 28 i klassene. Totalt har skolen 444 elever. Skolens satsingsområder i 2014/15 er arbeid med sosiale og grunnleggende ferdigheter. Vi jobber etter PALS-programmet, og faglig jobber vi med lesing, regning og digitale ferdigheter. Bøleråsen skole en trygg skole med fokus på ansvar, respekt, åpenhet og omsorg. Elevene lærer hva som forventes av dem i skolehverdagen, og de voksne er tydelige og konsekvente. Visjonen vår er at vi ønsker å se trygge og modige barn. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 11,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 22 Antall andre tilsatte: 3 Antall barn på SFO: 163 Herav hele plasser: 127 Antall ansatte på SFO: 18 95

96 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Resultater læringsmiljø ,5 4,3 4,4 4 4,1 4,2 4,2 3,6 4,3 1, ,4 4,5 4,3 4 4,1 4,1 4 3,9 4,2 1,2 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Årets elevundersøkelse viser at lærerne formidler til elevene at det er viktig at de er greie mot hverandre. Elevene opplever at de voksne reagerer når noen sier eller gjør noe ubehagelig. Samtidig ser vi svært høy skår på at hjemmet er positive til skolen og læring. I tillegg opplever elevene stor grad av støtte fra lærerne. Dette kan henge sammen med at lærerne har blitt bedre til å forklare hva som er målene i ulike fag, slik at elevene forstår hva som vektlegges når skolearbeidet skal vurderes. Vi mener systematisk arbeid med sosiale ferdigheter(pals), kontinuerlig arbeid i personalet og jevnlig oppfølging av elevene har bidratt til de gode resultatene. Derfor ønsker vi å fortsette arbeidet med PALS. Resultater - nasjonale prøver 5.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) Bøleråsen skole ,5 1, ,5 Lesing: Gjennomsnittstallet for skolen er stabilt, et prosentpoeng over kommunenivå. Vi har fått en større andel i prøveklasse 3, færre i prøveklasse 2, noen flere i prøveklasse 1 og ingen fritak. Dette er vi stolt av. 96

97 De positive resultatene mener vi skyldes: Vår leseplan som setter forventninger og tiltak i system. Vi har leseveiledere. Disse veileder lærere og foresatte, samt jobber direkte med elever. De benytter egen kartlegging av leseferdigheter tre ganger i året. Resultatene brukes til elevkurs. Vi bruker også metoden Veiledet lesing det vil si nivåtilpasset leseopplæring og trening i liten gruppe. Skolen har startet opp med et digitalt lesetreningsprogram (Tempolex). Dette vil alle elevene våre ha nytte av. Vi jobber med å se på hvordan vi kan integrere de grunnleggende ferdighetene i arbeidet med kompetansemålene. Dette gjelder spesielt digitale ferdigheter og regneferdigheter. I år har vi fokusert på digitale ferdigheter ved å benytte interne ressurspersoner. Vi bruker en plan fra iktplan.no, den inneholder mål fra 1. til 10. trinn og har nyttige ressurser koblet opp mot øvrige faglige kompetansemål. Vi skal gjennomføre en kartlegging av digitale ferdigheter blant de ansatte, og legge opp en kompetansehevingsplan ut ifra resultatene. Vi må se på hvordan vi kan organisere undervisningen, slik at arbeidet med digitale ferdigheter blir en naturlig del av opplæringen. Vi har en utfordring med ustabilt datanettverk, i tillegg til at vi ikke har god nok maskinpark. Vi arbeider med regning i alle fag. Målsetningen med satsningen er at elevene utvikler nyttige regneferdigheter. Skolen har satt av timer til regneveileder, som skal sørge for kompetanseheving av personalet. At vi har en lærer på videreutdanning i «Regning som grunnleggende ferdighet» er en styrke for skolen. 97

98 Finstad skole F Finstad skole er en 1-7 skole med SFO. Årstrinnene veksler mellom å være 2-, 3- og 4- parallelle, med gjennomsnittlig 20 elever pr. gruppe. Skolens elevtall er økende, og i oktober 2014 var elevtallet 408, med 240 barn på SFO. Skolens satsningsområder i skoleåret 2014/15 er arbeid med sosiale ferdigheter og grunnleggende ferdigheter. Vi er en PALS-skole. Faglige satsningsområder er lesing, regning, skriving og begrepslæring. Vurdering for læring er et av skoleutviklingsområdene personalet vil jobbe videre med fremover. Skolen har samtidig fokus på videreutvikling av digitale ferdigheter, både blant elever og ansatte. Implementering av nye digitale programmer er et av satsningsområdene innen IKT-arbeidet ved skolen. Finstad skole er en «VI-skole» med visjonen «Sammen om læring!» Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 13 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 20 Antall andre tilsatte: 15 Antall barn på SFO: 213 Herav hele plasser: 169 Antall ansatte på SFO: 18 98

99 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Resultater læringsmiljø ,5 4,4 4,3 3,8 3,8 3,9 4,1 4 3,5 4,1 1, ,4 4,4 4,5 3,8 4 4, ,8 4,3 1,4 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Elevundersøkelsene viser stor grad av trivsel, opplevelse av mestring og støtte fra både skole og hjem. Skolen har gjennomført elevundersøkelsen for trinn, og en egen lokal trivselsundersøkelse for trinn. Resultatene danner noe av grunnlaget for skolens årlige Elevkonferanse der elevene er aktivt med og jobber for et fortsatt godt læringsmiljø ved skolen. Skolen vil jobbe videre med vurdering for læring, der elevenes aktive rolle i prosessen vil bli fremhevet sammen med tilpassede læringsutfordringer. Skolen har nulltoleranse for mobbing. Fokuset vårt er i tråd med PALS-tankegang; «Jakten på det positive!» Vi vektlegger hele veien det vi vil se mer av: et godt læringsmiljø både faglig og sosialt! Resultater - nasjonale prøver 5.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegru ppe 13 Ski kommune (samlet) ,5 1,8 Finstad skole * 0 Årets nasjonale prøver på 5. trinn viste gode resultater på alle de tre fagområdene lesing, regning og engelsk. Regning og engelsk utmerket seg i særlig grad på en positiv måte. Elevene fra Finstad gikk over i 8. trinn på ungdomsskolen hadde også gode resultater. Skolen vil fortsette å jobbe med grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring. 99

100 Elevtallet ved skolen øker i raskt tempo, og dette oppleves hovedsakelig som positivt. Samtidig fører det med seg noen praktiske utfordringer i forhold til organisering av grupper og opplæringstilbud. Skolen har de siste årene økt med elever pr. skoleår, og dette ser ut til å fortsette. Plassbehov, fleksibel organisering og nytenkning er aktuelle områder skolen fokuserer på, parallelt med de utviklingsområder som er beskrevet. 100

101 Haugjordet ungdomsskole Haugjordet er en ungdomsskole med 506 elever fordelt på tre trinn og en innføringsklasse. Skolen er lokalisert på Langhus og elever fra Bøleråsen, Vevelstadåsen og Langhus sogner til skolen. Skolen har egen innføringsklasse som tar mot elever fra hele kommunen. Elever i denne klassen har svært ulike utfordringer, men felles for dem alle er at de har ingen, eller svært svake norskkunnskaper. Haugjordet er svært stolte av innføringsklassen og er fra høsten 2014 fokusskole for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Skolen ligger litt utenfor boligområdet og skolen ønsker å skape en tettere tilhørighet til nærmiljøet. Skolen arrangerer fellesarrangementer for elever, foresatte og næringslivet i nærmiljøet for å styrke samholdet og tilhørigheten til skolen. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 10 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 17,8 Antall andre tilsatte: 2 Skolen har fått statlig tilskudd til 5 ekstra lærerstillinger i 3-årsperioden Tilskuddet skal bidra til økt lærertetthet på ungdomstrinnet ved utvalgte skoler. 101

102 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Vurdering for læring Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati + -medvirkning Felles regler Mobbing Utdannings- og yrkesveiledning Resultater læringsmiljø ,2 3,8 3,8 3,1 4 3,1 3,5 4 3,5 3,2 3,8 1,2 3, ,3 4 3,8 3 4,1 3 3,4 3,9 3,4 3,1 3,8 1,1 3,8 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Elevene melder tilbake at Haugjordet er en skole hvor de trives, og at alle har noen medelever å være sammen med store deler av tiden. Elevene opplever at lærerne behandler dem med respekt og at de får hjelp av lærerne sine. Resultater - nasjonale prøver 8.trinn Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsn ittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2 Akershus ,5 1,5 Kommunegruppe Ski kommune (samlet) Haugjordet ungdomsskole ,

103 9.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittl ig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2,7 Akershus ,9 2,5 Kommunegruppe Ski kommune (samlet) Haugjordet ungdomsskole ,7 6, * * Resultatene på de nasjonale prøvene for Haugjordet ligger rundt landsgjennomsnittet. På 8.trinn litt over snittet på lesing og litt under på regning. Dette jevner seg helt ut på 9.trinn, der elevene scorer identisk med landsgjennomsnittet. Skolen arbeider aktivt og systematisk med å identifisere behov for tettere oppfølging av den enkelte elev. Skolens systemtiltak er knyttet til dette arbeidet og vi tilbyr varierte tiltak som de aller fleste elever benytter seg av. Vi har utfordringer med å utvikle en felles standard for skolen og ser at elevene oppfatter at det er noe ulik praksis fra base til base og fra lærer til lærer. Vi skal denne høsten i gang med skolebasert kompetanseheving gjennom «Ungdomstrinn i utvikling», og her vil klasseledelse ha hovedfokus. Vi mener at dette skal hjelpe oss til en mer enhetlig praksis. I tillegg vil vi jobbe med å utvikle vår vurderingspraksis, slik at elevene opplever meningsfull vurdering for læring. Dette handler om tydeliggjøring av målene i de ulike fagene, konkretisering av hva som vektlegges i vurderingen og hva som kreves for videre utvikling. 103

104 Hebekk skole Hebekk skole er en 1-7 skole med SFO. Årstrinnene veksler mellom to- og tre-paralleller, med cirka 24 elever per klasse. Skolens elevtall er økende. I oktober 2014 hadde skolen 376 elever. Fra skolestart høsten 2015 vil skolen ha rundt 400 elever. Skolens satsningsområder i skoleåret 2014/15 har vært å jobbe med regning som grunnleggende ferdighet og vurdering. I tillegg har vi videreført det systematiske arbeidet med PALS og innført den mobbeforebyggende modulen i PALS-programmet. Kreativt oppvekstmiljø (KOM), er en fellessatsing på skolen, der vi jobber med «hele mennesket». Her samarbeider vi med Kontra Kulturskole. Hebekk skole er en VI-skole som jobber aktivt med verdiene: å vise ansvar, omsorg, respekt og åpenhet. Skolens visjon er Hebekk skole - et trygt og utviklende miljø for små og store. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 16,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 20,66 Antall andre tilsatte: 2 Antall barn på SFO: 201 Herav hele plasser: 182 Antall ansatte på SFO:

105 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Resultater læringsmiljø ,6 4,6 4,4 4 3,8 3, ,6 4,3 1, ,5 4,5 4,3 4 3,9 4 4,1 4 3,8 4,3 1,2 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Vi er fornøyd med at elevene trives, at de opplever å få god støtte fra lærerne og at de opplever at de får faglige utfordringer og mestring. Vi er fornøyd med at vi har lave mobbetall på skolen. Systematisk jobbing med PALS, et godt og inkluderende skolemiljø med vekt på våre verdier og voksne som bryr seg om og med elevene, er avgjørende. Vi ser vi må jobbe mer med regning som grunnleggende ferdighet. Våren 2015 har vi engasjert en ekstern foreleser i regning for å jobbe med god og variert undervisning og bruk av konkretiseringsmateriell for å få frem forståelsen hos elevene. Vi vil arbeide videre med dette og håper å få på plass en regneveileder på skolen. Vår største utfordring for øvrig er stramme budsjetter, store klasser og et økende antall barn som strever uten at skolen har rammer for å håndtere dette i god nok grad. Et stramt skolebudsjett for 2015 gjør at vi må redusere på gode systemtiltak som kan hjelpe elevene faglig og sosialt. Ikke minst er trangboddhet en utfordring. Vi har to bygg med paviljonger. Vi ser derfor frem til utbygging og rehabilitering av skolen. Resultater - nasjonale prøver gjennomført høsten trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennom- snittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) ,5 1,8 Hebekk skole * 0 Vi er godt fornøyd med resultatene i lesing og engelsk der vi ligger over snittet for kommunen, fylket og landet i de nasjonale på prøvene på 5. trinn. Vi har hatt jevne og gode resultater de siste årene, 105

106 noe vi er fornøyd med. Vi jobber systematisk med lese- og skriveopplæringen med vekt på lese- og læringsstrategier, og vi prioriterer å benytte en stor del av tiltakene på de yngste trinnene. Vi har satt inn faglærere i engelsk fra 3. trinn, og vi har byttet læreverk i engelsk. I den grad vi har ressurser, vil vi også fremover prioritere de yngste trinnene med tanke på tidlig innsats og systemtiltak. Alt arbeid handler om å jobbe systematisk over tid med de grunnleggende ferdighetene og med spesiell vekt på lesing, som er avgjørende for alle andre fag. 106

107 Kråkstad og Skotbu skoler Kråkstad skole er en 1-10 skole med 324 elever. Skotbu skole er en 1-4 skole med 42 elever. Disse skolene har samme administrasjon og ledelse. Satsingsområdene er lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Ved hjelp av PALS-modellen legger vi vekt på gode relasjoner, elevenes arbeidsmiljø og utvikling av sosiale ferdigheter. Vi vil være SKIkkelig gode i et miljø preget av respekt, åpenhet, raushet og kvalitet. Skolefakta - elever og undervisningspersonale Kråkstad skole År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 12,52 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 18,87 Antall andre tilsatte: 3 Antall barn på SFO: 85 Herav hele plasser: 55 Antall ansatte på SFO: 9 107

108 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon demokrati Læringskultur Elevdemokrati Felles og regler medvirkning Mobbing Utdanningsog yrkesvei. Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elev- Felles regler Mobbing Skolefakta - elever og undervisningspersonale Skotbu skole År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 12,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 13,66 Antall andre tilsatte: 2 Antall barn på SFO: 41 Herav hele plasser: 34 Antall ansatte på SFO: 3 Resultater - læringsmiljø Barnetrinn ,3 4,4 4,2 3,9 3,9 3,9 4 3,8 3,7 4,3 1, ,4 4,4 4,3 4 3,7 3,9 4 3,9 3,9 4,4 1,3 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Ungdomstrinn ,3 4,2 4 4,1 3,4 3,9 4 3,8 3,5 4 1,2 3, ,5 4,3 4,2 4,6 3,5 4,1 4 3,8 3,4 4,2 1,1 4,3 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Elevundersøkelsen viser at elevene trives på skolen. De opplever at de får støtte både fra lærerne og hjemmefra. De fleste opplever at de mestrer, og de har motivasjon for læring. De kjenner reglene, og det er lite mobbing og krenkelser på skolen. Vi har over tid lagt vekt på klasseledelse og elevenes læringsmiljø. Dette arbeidet vil bli videreført. 108

109 Resultater - nasjonale prøver 5.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) Kråkstad og Skotbu skoler ,5 1, * 0,7 8.trinn Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2 Akershus ,5 1,5 Kommunegruppe Ski kommune (samlet) Kråkstad og Skotbu skoler , trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnit tlig fritak Gjennomsnit tlig ikke deltatt Landet ,6 2,7 Akershus ,9 2,5 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) Kråkstad og Skotbu skoler ,7 6, Nasjonale prøver viser at elevene har en positiv utvikling av grunnleggende ferdigheter i lesing og regning samt lesing i engelsk fra 5. til 8. trinn. Elevene får gode eksamensresultater. 109

110 Vi legger vekt på et at elevene skal ha et positivt læringsmiljø med høyt faglig læringstrykk, der de har mulighet til å gjøre sitt beste. Vi vil arbeide videre med å gi elevene konstruktive tilbakemeldinger slik at de skjønner hvordan de kan forbedre seg. Vurdering for læring er et område vi vil jobbe videre med. Vi vil satse på et konstruktivt samarbeid med foresatte ved å bevisstgjøre dem hvilken ressurs de er for sine barn. Dette er spesielt viktig i barneskolen. Skolen deltar i satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». Vi har valgt lesing som grunnleggende ferdighet som satsingsområde for hele skolen, og dette vil fortsette med. 110

111 Langhus skole Langhus skoles visjon er: Mestring - Medansvar - Mangfold. Vi ønsker en skole preget av faglig utvikling, som fremmer selvstendighet, samarbeid, medansvar og kreativitet. Viktige satsingsområder for skolen i tillegg til lesing, skriving og regning er vårt EQ-program, trivselsledere og bruk av IKT i det pedagogiske arbeidet. Vi har innført ipad og digitale tavler som viktige arbeidsredskap i undervisningen. SFO jobber med LØFT-metodikk hvor noe av ideen er å gi mye positiv respons til barna. Skrytebenken på hver base er et ledd i dette og har blitt et positivt element i arbeidet på SFO. Skolefakta elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 17 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 18,68 Antall barn på SFO: 179 Herav hele plasser: 142 Antall ansatte på SFO:

112 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Resultater læringsmiljø ,5 4,3 4,5 4,2 4 3,9 4,2 4,2 4 4,3 1, ,6 4,6 4,6 4,2 4,3 3,9 4,2 4,1 3,9 4,5 1,1 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Vi har et aktivt elevråd som også er opptatt av læringsmiljøet. Vi har trivselsledere som bidrar svært positivt og mange elever er med på aktiviteter i regi av disse. Vi har en gruppe elever på 7.trinn som er kurset til å være elevmeglere. FAU og klassekontakter er aktive i forhold til skole og klassemiljø. Totalt bidrar dette til at de aller fleste elever på elevundersøkelsen og i samtaler gir uttrykk for trivsel på skolen. Resultater - nasjonale prøver 5.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennom- snittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) ,5 1,8 Langhus skole Vi har nå flere faglærere med spesialkompetanse i de praktiskestetiske fagene på mellomtrinnet. Dette ser vi bidrar til høy kvalitet på læring og det elevene produserer i disse fagene. Dette gjelder både musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse. Årets resultater på de nasjonale prøvene var ikke like gode som de har vært de siste åra. Vi har på dette trinnet ikke fått til den tilpassede opplæringen som vi hadde ønsket. Det er også en utfordring i forhold til reduserte ressurser til dette. Vi vil satse videre på arbeid med vurdering for læring med mål å kunne tilpasse opplæringen enda bedre i forhold til hver enkelt elev. Regning har vært det svakeste området vårt på nasjonale prøver. Vi vil i år og til neste år ha spesielt fokus på regning i alle fag og matematikk. 112

113 Siggerud skole Siggerud skole er en kombinert barne- og ungdomsskole. Vi ligger helt i nord i Ski kommune omgitt av skjønn natur og har i dag 400 elever fordelt på to klasser per trinn og 63 ansatte. SFO med sine 150 barn er en viktig del av vår virksomhet. Skolen fremstår som ny etter omfattende om- og nybygginger. Vår handlingsplan, som ser for seg et utviklingsløp for barn og ungdom i alderen 0-16 år, legger opp til at barnehagene på Siggerud og skolen, helhetlig skal sikre et godt utviklingsløp for barn og unge. Sammen er vi opptatt av et godt lærings- og lekemiljø som basis for god læring og trivsel hos oss (PALS). Vi er preget av våre vakre omgivelser. Vi er mye ute i naturen med årstidstilpassete aktiviteter. Uteaktivitetene er en viktig del av våre periodeplaner som elevene på klassetrinn får hver 14.dag. Vi er stolte over å ha elever som organiserer leker og trivselsfremmende aktiviteter i skolegårdene i friminuttene for medelevene sine. Skolen driver en aldersblandet elevbedrift for elever fra 6. til 10.klassetrinn. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 14 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 19 Antall andre tilsatte: 5 Antall barn på SFO: 150 Herav hele plasser: 112 Antall ansatte på SFO:

114 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler Mobbing Utdannings- og yrkesvei. Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Resultater læringsmiljø Barnetrinn ,2 4,1 4,2 3,9 3,6 3,7 3,7 3,8 3,7 4 1, ,3 4 4,2 4,1 3,5 3,9 3,8 3,6 3,5 4 1,2 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt og Mobbing 2-3 ganger pr mnd er andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere og vises i prosent. Ungdomstrinn ,3 3,5 3, ,1 3,7 3,3 2,7 3,4 1,4 3,6 4,3 4,2 4,1 4,2 3,7 4,1 4,1 3,6 3,6 3,8 1 3,9 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Gjennom PALS-modellen definerer lærerne og elevene felles forventninger til et trygt læringsmiljø på skolen. Tydelige oppfordringer og signaler om hva som er god oppførsel finnes på ulike arenaer. Skolens handlingsplan som styrer hele PALS-arbeidet legger i tillegg opp til iverksettelse av øvelser og ansvar for driften og implementeringen av programmet. Våre fokusområder er ansvar, omsorg og respekt, som illustreres gjennom våre elger, som vi har valgt som logoer. Trivselsfremmende aktiviteter i skolegårdene i friminuttene tar skolens spesielt kursede elever seg av. Trivselslederne sørger for gode og varierte aktiviteter til sine medelevene. Morsomme leker i friminuttene bidrar til å skape et godt miljø ute og har god effekt også til læringsøktene inne. 114

115 Resultater - nasjonale prøver 5.trinn Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennom- snittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) ,5 1,8 Siggerud skole ,6 8.trinn Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsni ttlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2 Akershus ,5 1,5 Kommunegruppe Ski kommune (samlet) ,8 Siggerud skole ,3 9.trinn Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2,7 Akershus ,9 2,5 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) ,7 6,2 Siggerud skole Elevenes faglige kompetanse i alle tre fag ligger i snitt på om lag 50 % måloppnåelse. Det som er bemerkelsesverdig er spredningsfaktoren. Elevenes faglige kompetanse ligger i området

116 Analytisk betraktet forteller det oss at skolen har få elever på de lave mestringsnivåer og også et begrenset antall med meget høy skår. Skolen må i fremtiden passe på at ingen elever sklir ned og samtidig sørge for at flere elever kommer opp på et høyere mestringsnivå. Dette bekrefter også sammenligning med de andre organisasjonsnivåene. Siggerud ligger noe lavere i snitt (1 %) men har en mer kompakt skalapoengfordeling. Skolen har etablert lese- og regnekurs for elevene som tiltak for grunnleggende opplæring i lesing og regning i alle fag. Skolen er i gang med å opprette et eget skolebibliotek. Siggerud har ingen fritak for elever. Det er 31 elever på trinnet. Dette betyr at effektene på utslagene er kraftige. Skolen har et godt utviklet og fungerende skole-hjemsamarbeid. Nå ønsker vi å ta tak i og profesjonalisere det viktige arbeidet med strukturer og rutiner rundt bekymringsfullt elevfravær. Å innarbeide dette i skolens arbeid vil sikre at elevene får den skolegang de har krav på. 116

117 Ski skole Ski skole er en 1-7 skole med SFO. Det er i alt 20 klasser med 430 elever. Skolens satsningsområder i skoleåret 2014/15 har vært regning og fortsatt god leseopplæring med bruk av LUS. I arbeidet med PALS-modellen har konsekvenser ved uønsket atferd og bruk av BRA-kort vært sentrale områder. Skolen har jobbet systematisk med tidlig innsats, og tre lærere har fått videreutdanning eller kompetanseheving innenfor lesing og begrepslæring. Skolen jobber kontinuerlig i tett samarbeid med FAU/ foresatte med trafikksikkerhetsarbeidet. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 15,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 22,45 Antall andre tilsatte: 3 Antall barn på SFO: 205 Herav hele plasser: 179 Antall ansatte på SFO:

118 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Resultater læringsmiljø ,5 4,4 4,3 4 3, ,5 4,3 1, ,4 4,5 4,3 4,1 4 4,4 4,1 4,1 3,8 4,3 1,3 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Elevundersøkelsen viser at elevene trives i friminutt og opplever et trygt miljø på skolen. Alle vet hvilke regler som gjelder på skolen. Dette er et resultat av arbeid med PALS, særlig med hensyn til tilsyn, styrking av voksentetthet ute og godt arbeid av Trivselsledere. Elevene forteller videre om god arbeidsro, og at de får hjelp av lærer når de ikke forstår arbeidsoppgavene. I det videre arbeidet vil bruken av positiv forsterkning ved bruk av BRA-kort og oppmuntring, samt lik håndtering av konsekvenser ved uønsket atferd være sentralt. Resultater - nasjonale prøver gjennomført høsten trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennom- snittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) ,5 1,8 Ski skole ,5 Nasjonale prøver viser gode resultater i regning, der også spredningen er minst i elevgruppen. Lesing skårer som forventet bra, og samsvarer med satsingen Ski skole har hatt på lesing og begrepslæring over flere år. Vi gjennomfører kompetanseheving av personalet innenfor regning og innkjøp av mer konkretiseringsmateriell. Fokus på regning i alle fag vil styrke elevenes ferdigheter. Skolen har en stor utfordring i forhold til å skape gode læringsarenaer for en liten gruppe elever med atferdsproblemer. Skolen jobber tverrfaglig for å finne gode løsninger på kort og lenger sikt med å skaffe faglig spisskompetanse til dette feltet. Det er også utfordrende å skape et trygt og godt arbeidsmiljø for ansatte. Det er også en utfordrende oppgave å tilrettelegge for god og allsidig lek i en skolegård med begrenset areal. Elevrådet og FAU jobber tett for å finne gode løsninger på dette. 118

119 Ski ungdomsskole Ski ungdomsskole har 477 elever fordelt på 6 klasser på hvert årstrinn. Klassestørrelsen varierer fra elever. I året som har gått har vi hatt elevvurdering som satsingsområde. Fra høsten 2015 er skolen med på den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» hvor skolen skal velge 1-2 satsingsområder med veiledningsstøtte fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Skolen gjennomfører i vårhalvåret 2015 Ståstedsanalyse som skal ende i et konkret valg av fokusområde som grunnlag for en bestilling for ekstern veiledning. Dette kan være klasseledelse. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 12,79 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 25,2 Antall andre tilsatte: 8 119

120 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler Mobbing Utdannings- og yrkesveiledning Resultater læringsmiljø ,4 4 3,9 4,2 3,3 3,4 4 3,7 3,1 3,7 1,2 3, ,2 4,1 4 4,2 3,2 3,7 4 3,5 3,2 3,7 1,2 3,8 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Elevene ved Ski ungdomsskole melder om høy trivsel og indikatortallet for mobbing er lavt. I egen regi har Ski ungdomsskole gjennom mange år gjennomført en trivselsmåling for alle elevene. Dette er en del av vårt systematiske arbeid med «Plan for økt trivsel, forbedret læringsmiljø og motarbeide mobbing». Vår egen undersøkelse bekrefter funnene i Elevundersøkelsen Resultater - nasjonale prøver 8.trinn Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnit tlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2 Akershus ,5 1,5 Kommunegruppe Ski kommune (samlet) ,8 Ski ungdomsskole ,6 120

121 9.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2,7 Akershus ,9 2,5 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) ,7 6,2 Ski ungdomsskole ,9 Resultatene for 8. og 9. trinn på Nasjonale prøver ligger over gjennomsnittet i Akershus og landet forøvrig. Eksamensresultatene våre er gode. Vi er også fornøyd med at standpunktkarakterene samsvarer godt med eksamenskarakterene. Høsten 2014 gjennomførte vi satsing på forberedelse og etterarbeid i forbindelse med Nasjonale prøver gjennom kompetansehevende kurs for lærerne. Dette vil systematisk bli videreført neste skoleår. Ski ungdomsskole har fått redusert ressurser til delingstimer og tilpasset opplæring drastisk. En nasjonal føring er at ungdomstrinnet må få en mer praktisk tilnærming til læring. Reduksjonen i ressurser fører til det motsatte: større elevgrupper i praktisk-estetiske fag og dårligere vilkår for tilpasset opplæring. 121

122 Vevelstadåsen skole Vevelstadåsen skole har ca. 330 elever og er en barneskole med SFO. Vi har i tillegg forsterket avdeling Toppen for multifunksjonshemmede og innføringsklasse for nyankomne minoritetsspråklige elever. Skolen er også praksisskole for Høyskolen i Oslo og Akershus. Skolekjøkkenet ble rehabilitert i 2014, og vi ser fram til at klasserom og ventilasjonssystem blir rehabilitert i Undervisningslokalene med grupperom og smartboard i alle klasserom oppleves som godt egnet til opplæring. Skolens beliggenhet er også svært gunstig i forhold til uteskole og fysisk aktivitet. Satsingsområder i 2014 er blant annet godt læringsmiljø, arbeid med læreplaner, grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 17,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 19,75 Antall andre tilsatte: 10 Antall barn på SFO: 205 Herav hele plasser: 179 Antall ansatte på SFO:

123 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Resultater læringsmiljø ,4 4,6 4,3 3,9 4 3,9 4 4,1 4 4,5 1, ,5 4,6 4,6 4,2 4,1 4,2 4,1 4,2 4,1 4,5 1,2 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Elevundersøkelsen 2014 ble som tidligere år, gjennomført for 5.-7.trinn. De lave mobberesultatene er et tegn på at arbeidet med PALS der fokuset er på klasseledelse, tydelige forventninger til elevene og mobbeforebygging gir resultater. Skolen deltar i Trivselslederprogrammet der elever arrangerer og leder friminuttsaktiviteter for medelevene. Håndtering av elever med alvorlig problematferd og kontinuerlig tilsyn med elever i friminuttene og på SFO, er satsingsområder innen PALS Resultater - nasjonale prøver 5.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennom- snittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) Vevelstadåsen skole ,5 1, * 0 Systematisk opplæring har ført til svært tilfredsstillende resultater på nasjonale prøver for 5.trinn. I lesing, regning og engelsk er skolens resultater bedre enn resultatene i kommunen og landet forøvrig. Skolen har over flere år hatt fokus på læringsstrategier og leseopplæring ved systematisk observasjon av lesing (SOL) og forpliktende tiltak som repetert lesing og begrepsopplæring. Skolen gir elever som har behov for det, tilbud om tilpasset opplæring i form av systemtiltak. Elever og ansatte på Vevelstadåsen skole gir uttrykk for stor grad av trivsel og læring. For å videreføre de gode resultatene fra 2014, må vi fortsatt ha fokus på satsingsområdene våre. I 2015 har vi behov for å videreutvikle skolens planer for leseopplæring og begrepsopplæring. 123

124 Vurdering for læring er et viktig satsingsområde. Elevene får tilbakemeldinger som skal føre til større grad av mestring i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Personalet trenger fortsatt kompetanseheving innen dette området. 124

125 Ski voksenopplæring Ski voksenopplæring gir opplæring etter opplæringsloven til voksne med behov for grunnskole og spesialundervisning på grunnskolens område. Kommunens logopedtilbud for barn og voksne er også organisert til Ski voksenopplæring. 71 elever går i dag full tid på grunnskole, og omlag 30 elever får tilbud om spesialundervisning. Ski voksenopplæring selger elevplasser til kommunene Enebakk, Ås, Frogn, Nesodden og Vestby. Elevene ved Ski voksenopplæring har ulike behov for opplæring. De har svært ulik bakgrunn med hensyn til nasjonalitet, antall år på skole og språkferdigheter. De fleste har som mål å få vitnemål for grunnskole, mens noen først og fremst har behov for å bli bedre i å lese, skrive og kommunisere. Noen elever får opplæring i alternativ kommunikasjon ved hjelp av spesielt tilpassede dataprogram (ASK). Ski voksenopplæring har i samarbeid med NAV, og med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), etablert et eget skoletilbud for voksne elever. Målet er først og fremst å få alle ut i fast arbeid gjennom å styrke kunnskapene i norsk, samfunnsfag, matematikk og naturfag i kombinasjon med relevant arbeidspraksis. Fagene, spesielt norsk, skal tilpasses den enkeltes arbeidsområde. Elevene går tre dager på skole og er to dager i jobb. Opplæringen er ferdig juni I samarbeid med HR-avdelingen går ansatte i Ski kommune på kurs gjennom tilskuddsordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Kursdeltakerne er ansatt i barnehager og i renholdsavdelingen. Kurset er ferdig juni Eksamensresultater 2014 gjennomsnitt Norsk skriftlig 2 Norsk muntlig 3,5 Engelsk skriftlig 1,7 Samfunnsfag 2,7 Naturfag 3,5 Mange av våre grunnskoleelever har lite skolegang før de kommer til Norge. Det er en stor utfordring å skulle både lære seg norsk og få opplæring i fagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Engelsk er et nytt språk for de fleste i tillegg til norsk, og dermed en stor utfordring. Elevene må ha vurdering i alle fem fag for å få et fullverdig vitnemål. I avdeling for spesialundervisning gis det opplæring i de grunnleggende ferdighetene. Elver derfra har oppnådd gode resultater og fått seg fast jobb. I 2014 etablerte Ski voksenopplæring et eget synspedagogisk tilbud der man spesielt legger vekt på digitale ferdigheter og mobilitet. Etter hvert som tilbudet er blitt mer kjent, stiger antall søknader. Tidligere har Ski kommune kjøpt denne tjenesten av andre kommuner. Det kommer stadig flere elever som ønsker opplæring i grunnleggende ferdigheter. De har ikke nødvendigvis et mål om å få vitnemål. Det er satt i gang et arbeid for å kunne tilby et mer spisset tilbud for denne gruppen. Antall søknader om skoletilbud innenfor synsvansker øker og Ski voksenopplæring vil ha behov for økt kompetanse blant lærerne. 125

126 Follo barne- og ungdomsskole Follo barne- og ungdomsskole er en skole for elever med store og sammensatte lærevansker og behov for spesialundervisning. Skolen legger vekt på opplæring i grunnleggende ferdigheter. Skolen bruker digitale verktøy i opplæringen, både PC og Ipad. Vi har elever fra alle 7 Follokommunene. Skolen har elever fra trinn og elevene har tilbud om SFO. For skoleåret har vi 57 elever. Vi er omlag 50 voksne, hvorav 27 pedagoger. Skolen arbeider etter verdiene: Åpenhet, respekt, trygghet og positivitet. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 1,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 3,4 Antall andre tilsatte: 1 Antall barn på SFO: 25 Herav hele plasser: 21 Antall ansatte på SFO: 16 Skolens elever deltar ikke på nasjonale prøver og eksamen. Per i dag har alle elever karakterfritak. 126

127 Vi har gjennomført ståstedsanalysen, elev- og foreldreundersøkelsen og vil bruke disse for å arbeide med skolens utvikling på systemrettede tiltak. I tillegg bruker vi individuelle tester som skal registreres i Vokal med tanke på å forbedre både individtiltak og tiltak på systemnivå for hele, eller deler av skolens opplæringstilbud. Vi har jobbet mye med å forbedre både Individuelle opplæringsplaner og årsrapporter. Elever og foreldre gir uttrykk for at det er lite mobbing på skolen, at elevene har venner og at de får hjelp med skolearbeidet. Skolen har mange elever med forstyrrelser innenfor autismespekteret (ASD) og jobber med å øke kompetansen hos de ansatte innen dette fagområdet. Vi har også fokus på alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), hvor våre elever kan utvikle språket sitt selv om de ikke har et verbalspråk. Dette jobbes det med både på individ og systemnivå. Skolen har en stor utfordring innen det fysiske læringsmiljøet. Dette tilbakemeldes i alle undersøkelsene vi har gjort. Vi skal i gang med forprosjektering med tanke på ombygging/rehabilitering/nybygg. Gjennomføring er forventet i 2016/

128 Pedagogisk virksomhet Pedagogisk virksomhet er en sentral støttetjeneste til skolene og barnehagene i kommunen. Virksomheten gir lovpålagte tjenester innenfor voksenopplæring, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og andre tjenester knyttet til skole og barnehage. Skole- og barnehageavdeling består av skoleog barnehagekoordinering, spesialpedagogisk team (SPT) og Verkstedvegen. Virksomheten består av om lag 75 ansatte som gir gode tjenester til skoler og barnehager, barn / elever og foresatte. Pedagogisk virksomhet har valgt åpenhet, respekt, ansvar og profesjonalitet som sine kjerneverdier. Skole- og barnehageavdelingen og PPT er sentrale bidragsytere til helhetlig og kvalitetsmessig god skole- og barnehageutvikling. Sammen med kommunen som skole- og barnehageeier, skolenes og barnehagenes ledelse og øvrige ansatte arbeider man for å realisere målsetninger om godt læringsmiljø og godt læringsutbytte. Avdelingene gir viktige lovpålagte tjenester ut ifra tanken om at kvaliteten og ressursutnyttelsen på tjenestene og tilbudet blir bedre når fellesoppgavene utføres sentralt. Pedagogisk virksomhet Skole- og barnehageavdeling Pedagogisk psykologisk tjeneste Ski voksenopplæring Pedagogisk psykologisk tjeneste PPT jobber med kompetanseheving, organisasjonsutvikling og utarbeidelse av sakkyndige vurderinger vedrørende spesialpedagogiske tiltak. PPT skal bidra med å bygge opp skolenes og barnehagenes kompetanse i forhold til barn og unge med spesielle behov. PPT bidrar sterkt til utvikling av skoleverket i kommunen, i tråd med sentrale og kommunale føringer. PPT støtter skolen med arbeidet med bedre tilpasset opplæring, kurs i forbindelse med relevante tilretteleggingstiltak / systemtiltak, arbeid i ressursteam, PALS og arbeid med bekymringsfullt skolefravær. 128

129 PPT støtter skolene i å tilrettelegge læring ut fra følgende modell: Antall henvisninger holder seg på et forholdsvis stabilt nivå og sakene fordeles fortløpende. Dette medfører at PPT har større muligheter til å bidra med kompetanseheving og organisasjonsutvikling. Dette vurderes å være et resultat av arbeidet med fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Henvisninger med bekymring knyttet til alvorlige psykiske lidelser og skolevegring er økende. Hovedsatsingsområdet for skoleåret 2013/14 var: Ressursteam: Bidra til velfungerende ressursteam på alle skoler slik at bekymring knyttet til elevers utvikling og læring kan drøftes, hvor nøyaktig og systematisk kartlegging av elevenes læringsutbytte gjennomføres og hvor drøfting og bruk av kartleggingsdata bidrar til ivaretakelse av den enkelte elev i form av god tilpasset opplæring / systemtiltak og evt. henvisning til PPT for videre utredning Tilpasset opplæring: Bidra med kompetansehevning på tilpasset opplæring og utarbeidelse av tiltaksskisser på gode evidensbaserte tiltak både innenfor tilpasset opplæring og spesialundervisning PALS: Bidra til ytterligere implementering av PALS som er en helhetlig skolemodell med vekt på å fremme barns skolefaglige og sosiale kompetanse, forebygge og avhjelpe atferdsproblemer. Skolevegring: Det ble utviklet retningslinjer for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær, samt en veileder for bekymringsfullt skolefravær. Målet er å redusere skolefraværet og koordinere den bistanden som gis i aktuelle saker. TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko): To foreldrerådgivere har fått opplæring i TIBIR, og jobber etter denne metoden. TIBIR er et program for forebygging og behandling av atferdsvansker hos barn. Målsettingen med TIBIR er å forebygge og avhjelpe atferdsproblemer på et tidlig tidspunkt samt bidra til å utvikle barns positive atferd. TIBIR 129

130 skal også gi ansatte og ledere som arbeider og har ansvar for barn en felles forståelse av hvordan de skal jobbe med atferdsproblemer. Skole- og barnehageavdeling Avdelingen har ansvar for et bredt spekter av utviklings- og forvaltningsoppgaver etter opplæringsloven og barnehageloven. De ulike oppgavene kan deles i tre områder, som alle har til hensikt å bidra til utvikling av barn og unge i kommunen: Skole- og barnehagekoordinering Opplæringstilbud til førskolebarn med behov for spesialpedagogisk hjelp, ved Spesialpedagogisk team (SPT), i tråd med opplæringslovens 5.7 Alternativt opplæringstilbud til ungdomsskoleelever med spesielle behov på Verkstedveien Avdelingen har ansvar for oppfølgning og vedlikehold av rammeverk for utvikling av skoler og barnehager i Ski, som består av Forsvarlig system, Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO og Tilstandsrapporten for barnehager, skoler og SFO: Grunnskole- og barnehagekoordinering Arbeidsoppgavene er knyttet til utviklings-, forvaltnings- og rådgivningsoppgaver. Utviklingsoppgaver omfatter avholdelse av felles kurs, seminarer og implementering av felles systemer for læring og administrasjon i skole og barnehage, samt veiledning innenfor det flerspråklige området. Forvaltningsoppgaver omfatter utførelse av oppgaver knyttet til skoleskyss, elever i/fra andre kommuner, barnehageopptak, tilsyn og utarbeidelse av felles retningslinjer. Intensjonen er å bistå skolene og barnehagene med å skape en enhetlig utvikling, og sørge for et målrettet og hensiktsmessig kompetanseløft. 130

Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014-2015. - jf. Opplæringslova 13-10

Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014-2015. - jf. Opplæringslova 13-10 Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014-2015 - jf. Opplæringslova 13-10 Forord Med dette legger vi fram Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO for skole- og barnehageåret 2014-15. I årets

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan Hvittingfoss barnehage Barnehageåret 2012 / 2013 Barnehageåret 2012 / 2013 Hvittingfoss barnehage 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere. Denne årsplanen bygger på formålsparagrafen for barnehager (barnehageloven 1), og er en del av planverket i Haga barnehage. Planen er godkjent som årsplan sammen med pedagogisk plan for personalet av SU

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Årsplan Tislegård barnehage

Årsplan Tislegård barnehage Årsplan 2014-2015 Forord Vi har lagt bak oss et barnehageår med mange gode og faglige prosesser som vil følge oss inn i det nye barnehageåret. Dere vil derfor kjenne igjen mål og arbeidsmetoder fra forrige

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE Innholdsfortegnelse Plan for vurderingsarbeidet i Vinterbro barnehage... 3 Vurdering av foreldresamarbeidet... 4 Plan for foreldresamarbeid Vinterbro barnehage... 5 Ordinær

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Sammen klatrer vi høyest

Sammen klatrer vi høyest Skotbu og Blåveiskroken barnehage Årsplan for 2016-17 Visjon: Sammen klatrer vi høyest Skotbu og Blåveiskroken Barnehage 1 Innledning Velkommen til nytt barnehageår i! Vi starter dette året som en 3 avdelings

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Kompetanseplan 2015. For kommunale og private barnehager i Ski kommune

Kompetanseplan 2015. For kommunale og private barnehager i Ski kommune Kompetanseplan 2015 For kommunale og private barnehager i Ski kommune «Barn og elever skal ha et godt læringsmiljø, som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

ÅRSPLAN 2012/13. Skafjellåsen barnehage INNLEDNING

ÅRSPLAN 2012/13. Skafjellåsen barnehage INNLEDNING ÅRSPLAN 2012/13 Skafjellåsen barnehage INNLEDNING Årsplanen er arbeidsredskap for personalet, og skal synliggjøre for foresatte og samarbeidspartnere hva barnehagen vektlegger i barnehageåret 2012/13.

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE 1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Halvårsplan 2012 Dette er en halvårsplan for Grønberg barnehage, som

Detaljer

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013 VENNSKAP OG LEK Barnehagen skal bidra til trivsel i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (Barnehageloven 1, 3.ledd) PERIODE:VÅR 2013 JANUAR, FEBRUAR, MARS, APRIL,

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn ÅRSPLAN 2013-2014 Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt barnehage, Prestekrageveien 14 Moholt barnehage har ni avdelinger fordelt på to hus sentralt

Detaljer

5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på barnet

5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på barnet 2012 /2013 INNHOLD : 3 Barnehagetype / beliggenhet / litt historikk / Årsplan Lov om barnehage 4 Barn med spesielle rettigheter Felles pedagogisk filosofi 5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER 2012 2016 Vedtatt plan pr 23.11.2012 ved Irene Skadberg, Margrethe Seim og Steinar Støle INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... side 3 STATUS I EIGERSUND

Detaljer

Forsidebilde: Skogen barnehage

Forsidebilde: Skogen barnehage Forsidebilde: Skogen barnehage 1 Innhold Kap. 1 Formål og kvalitet i barnehagen s. 3 1.1 Formål med planen s. 3 1.2 Den gode barnehagen på Askøy s. 4 1.3 Fysisk miljø s. 6 Kap. 2 Innhold og fag s. 7 2.1

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Årsplan for Tislegård barnehage 2015 2016

Årsplan for Tislegård barnehage 2015 2016 Årsplan for Tislegård barnehage 2015 2016 1 Styrers forord Styrers forord Alle barnehager skal lage sin egen årsplan. Årsplanen har ulike funksjoner, forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE 1 INNLEDNING... 3 Barnehagens formål og samfunnsmandat:... 3 TØYEN BARNEHAGES RAMMEBETINGELSER... 4 Historien vår... 4 Barnehagens visjon og pedagogiske grunnsyn...

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020 VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020 AHUS BARNEHAGENE Vi har tid til undring, utfordring og utvikling sammen med ditt barn! Hvem er AHUS barnehagene? Akershus universitetssykehus eier og driver 5 personal barnehager

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Årsplan for Berglia barnehage 2014/2015 Godkjent i samarbeidsutvalget 1.10.14

Årsplan for Berglia barnehage 2014/2015 Godkjent i samarbeidsutvalget 1.10.14 Årsplan for Berglia barnehage 2014/2015 Godkjent i samarbeidsutvalget 1.10.14 Innholdsfortegnelse Om barnehage...1 Pedagogisk grunnsyn..2 Barnehagens syn på læring.2 Barnehagens syn på lek.3 Barns medvirkning...3

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 KVALITETSPLAN 2011-2015 Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 SIDE 2 Innhold Innledning 4 Språkmiljø

Detaljer

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13 Kjeller skole Virksomhetsplan 2014 utkast pr 29.11.11 25.11.13 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR BARNEHAGENE I SKI KOMMUNE

PROSJEKTPLAN FOR BARNEHAGENE I SKI KOMMUNE PROSJEKTPLAN FOR BARNEHAGENE I SKI KOMMUNE «LÆRE SAMMEN I ET UTFORSKENDE MILJØ» 1 OM DETTE DOKUMENTET FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. BAKGRUNN 3 PROSJEKTORGANISERING 4 MÅL 5 ANDRE PROSJEKTER OG AKTIVITETER

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015 En trygg start ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og er en privat barnehage drevet av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring.

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring. www.malvik.kommune.no Årsplan 2013 Grønberg barnehage Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Innholdsfortegnelse: 1. Informasjon om barnehagen

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden SVARVERUD BARNEHAGE En hånd å holde i et fang å sitte på i en eventyrlig verden ÅRSPLAN 2013-2014 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN: Svarverud barnehage er kommunens eldste barnehage med en stor og spennende

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING Kvalitetsplan for barnehagene i Midt-Troms 2012-2016 Region Midt-Troms Bardu Dyrøy Lavangen Målselv Salangen Berg Lenvik Torsken Tranøy Troms Fylkeskommune 15.03.2012

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger Adresse: Toveien 30, 1407 Vinterbro Telefon: 64962711 E post: Togrenda.barnehage@as.kommune.no Nettadresse: www.togrendabarnehage.no Småforskerne i Ås - kan, vil og våger PRESENTASJON Barnehagen er en

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Velkommen til Tøffe barnehage

Velkommen til Tøffe barnehage Velkommen til Tøffe barnehage Årsplan del 1 2013-1016 FORORD Velkommen til Tøffe Barnehage! Dette er del en av vår årsplan. Denne revideres hvert tredje år. Dokumentet skal gi informasjon om våre langsiktige

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

nå!!! :/ Kløfta barnehage. Visjon. En god barndom for alle barn Henviser også til Styringsdokumentet 2011-2014 for de Kommunale Barnehagene.

nå!!! :/ Kløfta barnehage. Visjon. En god barndom for alle barn Henviser også til Styringsdokumentet 2011-2014 for de Kommunale Barnehagene. ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014. nå!!! :/ Kløfta barnehage. Visjon. En god barndom for alle barn Henviser også til Styringsdokumentet 2011-2014 for de Kommunale Barnehagene. 1 Årsplanens innhold. Side

Detaljer