Minoritetsspråklige barn Fredrikstad kommune

Transkript

1 Minoritetsspråklige barn Fredrikstad kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 25. november 2015 østfold kommunerevisjon iks 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Problemstilling og avgrensing Metode og gjennomføring Revisjonskriterier Litteratur- og dokumentliste HVILKE TILTAK HAR KOMMUNEN IVERKSATT TIL MINORITETSSPRÅKLIGE BARN, OG HVORDANG TILPASSES DISSE? Revisjonskriterier Historikk Alle 5- åringer skal settes i stand til å mestre overgangen til skole Vurderinger Alle barn som vokser opp i Fredrikstad skal beherske det norske språket ved skolestart Vurderinger Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage skal øke Vurderinger Økt foreldresamarbeid, brukerdeltagelse og medvirkning Vurderinger I HVILKEN GRAD EVALUERERS TILTAKENE? Revisjonskriterier Tjenester til flyktninger og andre innvandrere er hensiktsmessig organisert og koordinert Vurderinger KONKLUSJONER/ANBEFALINGER RÅDMANNENS KOMMENTARER VEDLEGG: SPØRREUNDERSØKELSEN østfold kommunerevisjon iks 2

3 1 SAMMENDRAG Det er en klar sammenheng mellom innvandreres norskkunnskaper og deres muligheter til å delta i det norske samfunnet. Vurdering av hva som er bra for barna, når det gjelder barnehage eller annet språktilbud, og hvor gamle barna bør være når de starter der, lar seg påvirke gjennom dialog og informasjon til foreldrene. I denne forbindelse er kommunens innsats for å nå frem til foreldre avgjørende. Øsfold kommunerevisjon IKS har i dette prosjektet sett på hvilket tiltak kommunen har iverksatt til minoritetsspråklige barn, og hvordan disse er tilpasset. Videre er det vurdert i hvilken grad de iverksatte tiltakene er evaluert. Revisjonens gjennomføring Revisjonen er gjennomført i perioden juni til oktober For å belyse problemstillingene valgte revisjonen ut fem mål fra kommunens plan for mangfold og integrering. Utledning av revisjonskriteriene fremkommer under hvert av disse. Fakta er innhentet ved bruk av dokumentanalyse, spørreundersøkelse og intervju. Nærmere redegjørelse for metode og gjennomføring fremkommer av kapittel 2.3. Revisjonens funn og konklusjoner Kommunen har tilbud til minoritetspråklige barn både gjennom åpen barnehage og Speiderfjellets språkgruppe, i tillegg til ordinær barnehage. Gjennom de ulike tilbudene er språkarbeid i fokus, både ved bruk av konkrete verktøy og i dialog med foreldre. Åpen barnehage og Speiderfjellets språkgruppe har fokus på begrepsforståelse i tillegg til å trygge foreldrene på at deres innsats både er viktig og tilstrekkelig. Helsestasjonen følger opp det enkelte barns språkutvikling gjennom kontinuerlig kartlegging. De ansatte ved helsestasjonen har i tillegg fokus på å informere foreldre om de ulike språktilbudene som finnes i kommunen. Helsestasjonen oversender en oversikt til kommunen sentralt om hvilke 4 og 5 åringer som ikke går i barnehagen. På den andre side viser spørreundersøkelsen at ikke alle helsesøstre har informasjon om hvilke barn som benytter de ulike tilbudene. Det er få foreldre som får informasjon om hvor lang tid det tar for et barn å lære et undervisningsspråk. Etter vår oppfatning er det viktig at denne informasjonen formidles til foreldrene, både fra helsestasjon og barnehage. En forutsetning for å følge opp barn som ikke går i barnehage, med tilbud om språkstimulering, er at disse indentifiseres. Her finner vi at kommunen har utviklet en rutine og systematikk knyttet til å finne frem til minoritetsspråklige barn uten barnehageplass. Gjennomgangen viser at både helsestasjon, åpen barnehage og Speiderfjellets språkgruppe har fokus på å rekruttere til ordinær barnehage. Videre ser vi at kommunen har inngått samarbeid med eksterne aktører for å tilrettelegge for flest mulig barn, og familier, som starter i barnehage og ikke behersker norsk. Det skisseres flere årsaker til at foreldre ikke velger å sende sine barn i barnehage. I denne forbindelse er det, etter vår oppfatning, vesentlig at alle foreldre får tilstrekkelig kjennskap til hvordan søknadsprosessen fungerer. Det sikres at informasjon til foreldre blir forstått ved bruk av tolk og ved konkretisering av informasjon. Videre viser gjennomgangen at det er vanskelig å få med foreldre på dugnader og foreldremøter i barnehagen. østfold kommunerevisjon iks 3

4 Kommunen foretar en løpende evaluering i tilknytning til bruk av de verktøyene som benyttes i det språkstimulerende arbeidet. Gjennom deltagelse i nasjonalt språkprosjekt har kommunen også utviklet håndbøker som kan benyttes i forbindelse med evalueringsarbeid. Sett opp mot kommunens egne mål stiller revisjonen spørsmål ved om evaluering knyttet til norskopplæringen blir gjort i tilstrekkelig grad. Gjennomgangen viser at vedtak blir evaluert opp mot hvorvidt de er gjennomført, men ikke i hvilken grad de har gitt noe læringsutbytte. Videre har kommunen satt som mål å kartlegge og evaluere ressursbruk og resultat av iverksatte tiltak. Også her fremstår det usikkert for revisjonen i hvilken grad dette er gjennomført. Revisjonen finner at kommunen har iverksatt, og satset på, flere ulike tiltak til minoritetsspråklige barn. Videre viser gjennomgangen at tiltakene tilrettelegges og tilpasses på ulike måter for å møte brukergruppen. Når det gjelder evaluering av tiltakene er det vår oppfatning at dette blir gjort i noen grad. Med bakgrunn i de funn og vurderinger som fremgår av rapporten har vi følgende anbefalinger: Det bør sikres at de ansatte ved helsestasjonene har oversikt over hvilke språktilbud det enkelte barn benytter seg av for å kunne gi tilpasset og relevant informasjon til foreldre. Ansatte ved både helsestasjonen og barnehagene bør informere foreldre om at det tar inntil 5-7 år å lære et undervisningsspråk. Kommunen bør vurdere om innsats knyttet til språkopplæring også bør tilrettelegges for barn under 4 år sett i lys av tiden det tar for et barn å lære et undervisningsspråk. Det bør sikres at alle minoritetsspråklige foreldre er kjent med søknadsprosessen for tildeling av barnehageplass. Barnehagene bør vurdere å etablere «nye» møtearenaer for å inkludere minoritetsspråklige foreldre. Kommunen bør tydeliggjøre sine forventinger og mål, og konkretisere på hvilken måte evaluering skal gjennomføres. Revisjonen takker kommunen for godt samarbeid i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. østfold kommunerevisjon iks 4

5 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Faktaboks 1: Bakgrunn Revisjonen har som en av sine oppgaver å utføre forvaltningsrevisjon, jfr. kommunelovens 78 og forskrift om revisjon kapittel 3. Forvaltningsrevisjon innebærer blant annet å kontrollere at forvaltningens aktiviteter foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og kommunestyrets vedtak. Det vises til vedtak i bystyret 23. januar 2014, sak PS 1/14, hvor forvaltningsrevisjonsplan ble fastsatt. I vedtatt plan fremkommer bakgrunn for prosjektet: «Integrering av minoritetsspråklige barn er en forutsetning for at kommunen skal lykkes med integrering på sikt. Dersom dette ikke ivaretas kan det føre til økt press på sosiale tjenester og gi merkostnader for kommunen. Kommunen har en plan for mangfold og integrering. Planen peker på utfordringer knyttet til blant annet kompetanse hos de ansatte og språkkartlegging. Flere av kommunens forebyggende tiltak er spesielt rettet mot, og spesielt viktig overfor minoritetsspråklige barn. Barnehagen er den viktigste arenaen for minoritetsspråklige barn i førskolealder. Rekruttering til barnehage fremheves som et viktig tiltak i integreringsarbeidet. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage har økt, men kommunen ligger fortsatt lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Kontrollutvalget mener at dette prosjektet også bør se på hvilke tiltak som finnes utover barnehage og hvordan de virker.» 2.2 Problemstilling og avgrensing Rapporten omhandler følgende problemstillinger: Hvilke tiltak har kommunen iverksatt til minoritetsspråklige barn, og hvordan tilpasses disse? I hvilken grad evalueres tiltakene? Prosjektet omhandler barn i førskolealder og revisjonen har valgt å benytte den samme forståelsen av begrepene som vi finner i Faforapport «Å være sitt ansvar bevisst - Språktilbud til 3-5 åringer med minoritetsspråklig bakgrunn som ikke går i barnehage.» Begrepet «førskolebarn» omfatter alle barn i alderen 0 6 år som ikke har startet på skolen ennå. Begrepet «minoritetsspråklig» benyttes fremfor «flerspråklig» fordi rapporten omhandler barn i førskolealder som skal lære seg norsk og som ennå ikke har tilegnet seg flere språk. Videre henviser «Minoritetsspråklige barn» til barn som har annen språkbakgrunn enn samisk, svensk, dansk og engelsk som morsmål. Barn av asylsøkere og flyktninger har mulighet til å benytte kommunes språktilbud på lik linje med minoritetsspråklige barn i kommunen forøvrig. På bakgrunn av dette er det ikke gjort noen egne vurderinger knyttet til denne gruppen minoritetsspråklige barn. Plan for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt i kontrollutvalget 8. mai 2015, sak PS 15/13. Det ble avholdt oppstartsmøte med administrasjonen 1. juni 2015, hvor prosjektplanen ble gjennomgått. østfold kommunerevisjon iks 5

6 2.3 Metode og gjennomføring Faktaboks 2: Metode og gjennomføring Østfold kommunerevisjon IKS gjennomfører all forvaltningsrevisjon i tråd med «Standard for forvaltningsrevisjon» (RSK 001). Dette innebærer blant annet at rapporten skal skille klart mellom fakta, og revisjonens vurderinger og konklusjoner. Fakta plasseres under egen overskrift, og er en gjengivelse av informasjon som revisjonen har fått tilgang til gjennom datainnsamlingen. Informasjonen bygger på beskrivelser hentet fra skriftlige dokumenter, mappegjennomgang, spørreundersøkelse og/eller verifiserte intervjuer. Det gjøres oppmerksom på at fakta i noen tilfeller kan gjengi kommunens egen vurdering eller opplevelse av en gitt tilstand. Fakta kan også være enkeltpersoners meninger, erfaringer eller holdninger. Prosjektet er gjennomført med dokumentanalyse, intervjuer og spørreundersøkelse. Det er gjennomført intervjuer med følgende personer/funksjoner: Spesialkonsulent: Wenche Pedersen Virksomhetsleder Jonas: Inger Olsen Tospråklig assistent: Suad Ismael Tospråklig assistent: Fahmo Omar Virksomhetsleder Kjæråsen barnehage: Eli T Gulbrandsen Daglig leder Gudevold barnehage: Nina K Gripenberg Pedagogisk leder Treffpunktet: Nina Kildal Robertsen Pedagogisk leder Speiderfjellets språkgruppe: Erblina Istogu Ledende helsesøster Helsestasjon Vest: Marit Barvik Helsesøster: Wenche Meier Barnefaglig ansvarlig ved Veumallèen Asylmottak Frøydis Jensen har vært kontaktet over telefon og e-post for en avklaring knyttet til mottakets rolle opp mot kommunens språkarbeid. I etterkant av hvert intervju er det utarbeidet referat, som så er verifisert av informanten. Det følger av revisjonens metodikk at verifiserte referater er å anse som fakta på lik linje med annen skriftlig dokumentasjon. Gjennom dialog med kommunen fant revisjonen det hensiktsmessig å inkludere én privat og én kommunal barnehage i forbindelse med prosjektet. Kjæråsen og Gudevold barnehage ble valgt ut, også fordi disse barnehagene er tildelt ressurser fra virksomhet Jonas. Åpen barnehage Øst åpnet 9. september 2015, og ingen ansatte ved denne virksomheten ble derfor intervjuet. Med bakgrunn i informasjon som fremkom av intervjuene fant revisjonen det relevant for prosjektet å gjennomføre en spørreundersøkelse blant kommunens helsesøstre. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 33 helsesøstre hvorav 23 deltok, noe som utgjør en svarprosent på 70. Dersom respondentene svarte at de gjennom sitt arbeid ikke har hatt kontakt med minoritetsspråklige foreldre med barn i førskolealder ble de automatisk sendt til slutten av undersøkelsen. For denne undersøkelsen gjaldt dette tre respondenter. Videre fremgår det av analysen at ikke alle respondenter har svart på alle spørsmål. Spørreundersøkelsen følger som vedlegg til rapporten. Arbeidsutkast av rapporten ble sendt kommunen for faktaverifisering 22. oktober 2015, og kommunen ga tilbakemeldinger 05. november Høringsmøte ble gjennomført 19. november Undersøkelsen er gjennomført av forvaltningsrevisor Lena Longva-Stavem. Revisjonens gjennomføring har funnet sted i perioden juni 2015 til oktober Revisjonskriterier Faktaboks 3: Revisjonskriterier Revisjonskriterier fastsettes normalt med basis i en eller flere autoritative kilder og ut fra trinnhøydeprinsippet. Med autoritative kilder menes normalt lovverk, politiske vedtak og føringer, men også kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og/ eller andre sammenlignbare virksomheters løsninger og resultater kan danne basis for revisjonskriterier. østfold kommunerevisjon iks 6

7 I dette prosjektet er følgende kilder benyttet for å utlede revisjonskriteriene: Plan for mangfold og integrering i Fredrikstad Fafo- rapport 2014: 23 «Å være sitt ansvar bevisst» Språktilbud til 3-5 åringer med minoritetsspråklig bakgrunn som ikke går i barnehage. For å belyse problemstillingene valgte revisjonen ut fem mål fra kommunens plan for mangfold og integrering. Utledning av revisjonskriteriene fremkommer under hvert av disse. En skriftlig orientering knyttet til disse ble oversendt kommunen 4. juni I orienteringen fremgår det også at overnevnte Fafo- rapport vil bli benyttet som vurderingsgrunnlag opp mot de tiltakene kommunen har skissert i planen. 2.5 Litteratur- og dokumentliste Følgende dokumenter ligger til grunn for faktafremstillingen: Plan for mangfold og integrering i Fredrikstad Fafo- rapport 2014: 23 «Å være sitt ansvar bevisst» Språktilbud til 3-5 åringer med minoritetsspråklig bakgrunn som ikke går i barnehage. Handlingsplan Årsrapport 2014 Virksomhet Jonas Språkløftet- Håndbok for den flerkulturelle barnehagen Språkløftet- Håndbok for den flerkulturelle skolen 2011 Jeg vil lære språk Håndbok 2011 Språkløftet Sluttrapport «Rapport til Østfold kommunerevisjon» Kursmateriellet knyttet til opplæring av «Begrepsmodellen» Årsplan Gudevold barnehage Årsplan Kjæråsen barnehage Årsplan 2014/2015 for åpen barnehage Treffpunktet og Østsiden Rutine «Minoritetsspråklige barn uten barnehageplass» Informasjon og søknadsskjema vedrørende Speiderfjellets språkgruppe Intern rutine og beskrivelse av systemforbindelse knyttet til «Hjelp til oppstart» Søknadsskjema og informasjon til barnehagene vedrørende «Hjelp til oppstart» Søknad om ressurser til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn- melding om vedtak for barnehageåret Tiltakskjede for språkopplæring av minoritetsspråklige barn i Fredrikstad Rutiner og prosedyrer knyttet overganger mellom barnehage og skole østfold kommunerevisjon iks 7

8 3 HVILKE TILTAK HAR KOMMUNEN IVERKSATT TIL MINORITETSSPRÅKLIGE BARN, OG HVORDANG TILPASSES DISSE? 3.1 Revisjonskriterier Kommunens mål og tiltak fremgår av plan for mangfold og integrering i Fredrikstad : Alle 5- åringer skal settes i stand til å mestre overgangen til skole. Tiltak i denne forbindelse er knyttet til helsestasjonens arbeid. Helsestasjonene skal kartlegge, veilede og motivere til bruk av barnehage, åpen barnehage og andre språkstimulerende tiltak. Videre skal helsestasjonen ha fokus på språkutvikling ved 4- årskontroll, i tillegg til å gi informasjon til foreldre om rettigheter og plikter; skriftlig, muntlig eller ved bruk av tolk. Alle barn som vokser opp i Fredrikstad skal beherske det norske språket ved skolestart. Alle minoritetsspråklige barn skal få tilbud om systematisk språkstimulering i form av språkopplæring i barnehage, åpen barnehage og andre tiltak. Det skal benyttes materiell og metode som er tilpasset denne barnegruppen. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage skal øke. Foreldre skal få informasjon om barnehage og de skal motiveres og ansvarliggjøres i forhold til barnets språkutvikling. Kommunen skal vurdere utvidelse av eksisterende barnehager, eventuelt bygge nye. Økt foreldresamarbeid, brukerdeltagelse og medvirkning. I løpet av 2011 skal det etableres en felles plattform for møte med foreldre. Det skal sikres at informasjon og hensikt blir forstått med tanke på foreldrenes språkkompetanse. Videre skal arbeidet med å bedre leseferdigheter og språkforståelse for barn foregå i tett samarbeid med foreldrene. I Fafo- rapport fra 2014 «Å være sitt ansvar bevisst» fremgår det at alternative språktilbud til 3 5 år gamle minoritetsspråklige førskolebarn som ikke går i barnehage ikke er et lovpålagt tilbud. Dermed avhenger slike tilbud av kommunens vilje og økonomiske evne til å satse. Viljen er knyttet til hvorvidt kommunen har hatt en diskusjon om tilbud til førskolebarn, ikke bare som et spørsmål om barnehage, men også som et spørsmål om hvordan kommunen kan nå fram til dem som ikke benytter et slikt tilbud. Det vises også til at det er sammensatte årsaker til at minoritetsspråklige foreldre ikke har sin 3-5 åring i barnehage. Familiens vurderinger og valg kan påvirkes gjennom god informasjon og tilrettelegging fra kommunale myndigheter. Rapporten benyttes i denne sammenheng som vurderingsgrunnlag sett opp mot de tiltakene som kommunen har iverksatt. 3.2 Historikk Fredrikstad kommune deltok i et nasjonalt prosjekt «Språkløftet» i regi av Kunnskapsdepartementet i perioden Kommunen gjennomførte i denne forbindelse prosjektet SPOKUS (Språk i fokus), hvor et utvalg barn ble fulgt opp gjennom tiden i barnehage og de to første årene i barneskolen. Prosjektet resulterte i to håndbøker, «Håndbok for den flerkulturelle barnehagen» og «Håndbok for den flerkulturelle skolen». Håndbøkene gir en veiledning i hvordan man kan legge til rette for utvikling av en flerspråklig barnehage og skole. I forbindelse med språkløftet startet kommunen i tillegg et språkstimuleringsprosjekt for 4- og 5 åringer. Dette språktilbudet ble gitt til ni barn som stod uten barnehageplass. Basert på et semester som varte i tre måneder ble håndboken «Jeg vil lære språk» laget. Håndboken gir en evaluering av østfold kommunerevisjon iks 8

9 gjennomføringen av prosjektet samtidig som den gir eksempler og råd om hvordan man på best mulig måte kan legge til rette for denne type prosjekt. 3.3 Alle 5- åringer skal settes i stand til å mestre overgangen til skole Helsestasjonen er et lavterskeltilbud som følger opp alle barn og deres foreldre fra før barnet er født. Helsestasjonen snakker med foreldre, kommer med praktiske tips og veiledning, og er i seg selv er et viktig tilbud til minoritetsspråklige barn og foreldre. Fredrikstad kommune har totalt fem helsestasjoner. Helsekontrollene ved helsestasjonen gjennomføres i form av hjemmebesøk ved fødsel og deretter jevnlige helsekontroller frem til barnet er 5 år. Å sørge for en god språkutvikling generelt er en viktig del av helsestasjonens arbeid. I denne forbindelse har helsestasjonen som oppgave både å kartlegge barnas språk, samt veilede og informere foreldre om hvilke språktilbud som finnes. Resultat fra spørreundersøkelsen viser at informasjon om barnehage, åpen barnehage og Speiderfjellets språkgruppe er tilgjengelig på helsestasjonene. De fleste respondenter oppgir at de gir muntlig informasjon om tilbudene, i tillegg til at det også gis skriftlig informasjon. Dersom helsestasjonen avdekker at det er behov for å styrke barnets språkutvikling kan helsesøster undersøke mulighet for barnehageplass. Språkkartlegging foretas ved 2 års kontroll og dersom det er behov blir barn også kalt inn når de er 3 år. Faktaboks 4: SPRÅK4 SPRÅK4 er en systematisk språkobservasjon beregnet for bruk ved 4-årskonsultasjonen på helsestasjonen. Observasjonen utføres av helsesøster og skal gi grunnlag for en faglig vurdering av barnets språkutvikling. Kilde: www. Statped. no Ved 4 års kontroll kartlegges det hvorvidt barna har barnehageplass og helsesøster viser til at erfaringsmessig går de fleste barna i denne aldersgruppen i barnehage. Alle barn som ikke går i barnehage når de er 4 år språkkartlegges gjennom SPRÅK4. Deler av SPRÅK4 testen brukes også ofte på 4- åringene som går i barnehage, men ikke like systematisk. SPRÅK4 er en muntlig test, og dersom barnet ikke kan norsk kartlegges det om barnet kan utføre testen på eget språk, eksempelvis gjennom å telle. Basert på resultatene får foreldre tips om hva det er nyttig å øve på hjemme sammen med barnet. Helsesøster påpeker at det er vanskeligere for foreldre med dårlig språkferdighet å drive med språkstimulering av barna. Fafo-rapporten viser til at beslutninger om å bruke et språktilbud for sitt barn, i eller utenfor barnehage, fattes av foreldre med ulike forutsetninger, innenfor rammer og med grunnlag i informasjon som myndighetene kan påvirke. I følge helsesøster har de ansatte fokus på å informere om hvilke møteplasser foreldre og barn kan benytte seg av i kommunen. Det er spesielt fokus på å motivere til bruk av åpen barnehage som både har pedagogisk personale og hvor foreldrene får et innblikk i hva barnehage innebærer. Helsesøster har inntrykk av at dette er et godt tilbud til denne gruppen, og bruk av åpen barnehage er en viktig rekrutteringsarena for barnehage. Når det gjelder spørsmål om helsestasjonen har oversikt over hvilke barn som benytter de ulike tilbudene viser spørreundersøkelsen at syv av 18 oppgir at de ikke har oversikt over hvilke barn som går i barnehage, her oppgir tre ansatte at de er usikre på om helsestasjonen har denne oversikten. Det er én av helsesøstrene som oppgir at helsestasjonen har oversikt over hvilke barn som benytter åpen barnehage. Tre svarer at de ikke vet om helsestasjonen har oversikt, og 14 oppgir at de ikke har oversikt. Det er tre respondenter som oppgir at de har oversikt over hvilke barn som benytter østfold kommunerevisjon iks 9

10 språkgruppetilbudet i kommunen. Seks oppgir at de ikke har denne oversikten, og åtte svarer at de ikke vet om helsestasjonen har denne oversikten. Helsestasjonen sender en oversikt til kommunen sentralt over hvilke 4 og 5 åringer som ikke går i barnehage. Foreldre til disse barna får informasjon og motiveres til å søke plass i Speiderfjellets språkgruppe i tillegg til at helsestasjonen kan bistå når det gjelder å få plass. Fafo- rapporten viser at foreldres valg for sine barn skjer innfor rammer hvor flere mangler kunnskap og ferdigheter, og der de ikke helt ser følgene av de valgene som tas. Foreldre kan ha lite kunnskap om hva som kreves for at barna skal kunne norsk før skolestart, og hvordan de skal få det til. Kommunens innsats for og nå frem til foreldre og komme i dialog med dem om språkutvikling og språktilbud er derfor helt avgjørende. Helsestasjonen er et kontaktpunkt der de aller fleste familier er innom. Informasjon og dialog knyttet til besøk på helsestasjonen framstår derfor som viktig. Informasjonen som gis av helsestasjonen om pedagogisk tilrettelagte språktilbud, i og utenfor barnehage, kan på den andre side kun gi abstrakt kunnskap. I lavterskeltilbud, i form av åpen barnehage og språkgrupper har foreldre i praksis mulighet til å se hva slike tilbud kan gå ut på. Det påpekes i Fafo-rapporten at det er en utbredt oppfatning at barn lærer språk fort, og at det kan være tilstrekkelig å være i barnehage ett år før skolestart. Informasjon til foreldre, fra helsestasjonen, om at det tar inntil 5-7 år å lære et undervisningsspråk kan få foreldre til å endre oppfatning når det gjelder hvor gammelt barnet bør være når det søkes inn i barnehage. Dersom denne informasjonen gis i god til før søknadsfristen nærmer seg får foreldre også tid til å reflektere over dette, og helsestasjonen har dermed en mulighet til å følge opp når søknadsfristen nærmer seg. Spesialkonsulent viser til at vi kan bli «lurt» i dialog med minoritetsspråklige barn som har god norsk uttale. Barn som ikke har tilegnet seg begrepsforståelse i tilstrekkelig grad kan få problemer med undervisningen. Dette kommer noen ganger tydelig frem i 4-5 klasse Kommentar fra spørreundersøkelsen: «En del foreldre er klare på at det er «nok» at barna begynner i barnehage et år før de begynner på skolen, og velger å ha de hjemme før det, med argument om at det har fungert bra for eldre søsken» da undervisningen blir mer kontekstuavhengig. Blant de intervjuede viser flere til at det er individuelt hvor lang tid det tar å lære et undervisningsspråk, noe som også har sammenheng med hvor godt foreldrene snakker norsk, eller om de har eldre søsken. Helsesøster viser til at det kan også være forskjell mellom kjønnene, hvor jenter ofte er tidligere modne. I tillegg er det vanskelig å vite hvor godt barna snakker eget morsmål. Fra helsestasjonen får foreldrene informasjon om at det tar lang tid å lære et undervisningsspråk og at det er en fordel å starte språkopplæring tidlig. Helsestasjonen gir ingen konkrete anbefalinger opp mot hvor mange år det tar å lære et undervisningsspråk. I spørreundersøkelsen oppgir to av 18 helsesøstre at de har informert foreldre om at det tar 5-7 år å lære et undervisningsspråk Helsesøster viser til at på lik linje med norske foreldre møter minoritetsforeldre opp på helsekontrollene til barna, og er opptatt av barnas utvikling. Informasjonen som blir gitt blir også tatt på alvor og fulgt opp av foreldrene, og i denne forbindelse er det også viktig at helsestasjonen følger opp informasjonen som gis. I spørreundersøkelsen fremkommer det at alle helsesøstre er enige i at informasjonen som gis av helsestasjonen knyttet til språkstimulerende tiltak er viktig for foreldrene. 15 helsesøstre er enige i at informasjonen som gis av helsestasjonen knyttet til språkstimulerende tiltak også blir fulgt opp av foreldene. østfold kommunerevisjon iks 10

11 Identifisering av barn Det fremgår av Fafo-rapporten at kommunen må prioritere arbeid med å identifisere hvem som ikke går i barnehage. Deretter kan kommunen drive målrettet informasjons- og rekrutteringsarbeid overfor familiene barna er del av. Dette identifiserings-, informasjons- og rekrutteringsarbeidet krever systematikk. I rapporten vises det også til at familiers valg kan påvirkes, ikke kun ved at man svarer på spørsmål, sender ut brosjyrer eller har gode nettsider, men også gjennom oppsøkende virksomhet og dialog. Det kan kalles velferdsstatsinnsats på etterforskningsnivå, der lokale myndigheter ikke venter på at familier skal ta kontakt for å få informasjon, men aktivt oppsøker familier som ikke bruker barnehage for å informere. Slik systematisk og målrettet innsats krever også tilpassede tilbud. Det hjelper lite å drive dialog og informasjon dersom tilbudet det informeres om ikke er tilpasset familiens samlede livssituasjon. Tett individuell oppfølging ser ut til å være et av de viktigste suksesskriteriene for høy deltakelse i barnehager og andre språktilbud. Fredrikstad kommune har utviklet egen rutine 1 for å identifisere minoritetsspråklige barn i 4-5 års alder uten barnehageplass, de yngre barna har ikke kommunen oversikt over. I følge rutinen benyttes folkeregisterets lister til å krysse informasjon mot kommunens registrering og tildeling av barnehageplasser, og listene bestilles i juni. Basert på denne informasjonen finner spesialkonsulent frem til bostedsadresser og telefonnummer til familier hvor barn ikke har barnehageplass. Det påpekes at listene ikke alltid er oppdaterte fordi det stadig er tilflytting og fraflytting av familier til kommunen. Spesialkonsulent kontakter familier ved bruk av telefon eller hjemmebesøk. Dette arbeidet kan i flere tilfeller avdekke at familier har endret adresse eller oppholder seg utenlands. 1 Minoritetsspråklige barn uten barnehageplass De familiene som hun finner frem til får tilbud om å starte i språkgruppe. I oktober/november sjekkes skolens lister for neste års «førsteklassinger» som også får tilbud om å delta i språkgruppe. Kommunen sender ut informasjon om språkgruppetilbudet til helsestasjoner og NAV i juni hvert år. Det følger også med et skjema som kan fylles ut for de barna som har interesse for å delta i språkgruppe. Spesialkonsulent har i tillegg kontakt med helsestasjonen gjennom hele året i forbindelse med å identifisere nye barn som kan være aktuelle for dette tilbudet. Spesialkonsulent viser til at noen skoler også er flinke til å fange opp yngre søsken av barn som starter på skolen, og informerer kommunen om dette. Basert på listene var det ca. 20 femåringer som ikke hadde barnehageplass pr. juni Vurderinger Å sørge for god språkutvikling generelt er en viktig del av helsestasjonens arbeid. Det fremgår av fakta at helsestasjonene foretar språkkartlegging ved 2 års kontroll og ved behov når barna er henholdsvis 3 og 4 år. Alle 4 åringer som ikke går i barnehage blir også språkkartlagt gjennom en muntlig test. Helsestasjonen har også som oppgave å informere foreldre om hvilke språktilbud som finnes i kommunen. Fakta viser at helsestasjonene i kommunen har informasjon om barnehage, åpen barnehage og Speiderfjellets språkgruppe tilgjengelig, og at denne informasjonen blir gitt både muntlig og skriftlig. Revisjonen finner det positivt at helsestasjonene følger opp det enkelte barns språkutvikling gjennom kontinuerlig kartlegging, samt at de ansatte har fokus på å informere om de ulike språktilbudene i kommunen. En forutsetning for å gi relevant informasjon knyttet til kommunens språktilbud er at de ansatte ved helsestasjonene har oversikt over hvilke barn tilbudene kan være aktuelle for. Undersøkelsen viser at ikke alle ansatte ved helsestasjonene har oversikt over hvilke barn østfold kommunerevisjon iks 11

12 som går i barnehage, åpen barnehage eller språkgruppe. På den andre side viser fakta at helsestasjonene sender en oversikt til kommunen sentralt over hvilke 4 og 5 åringer som ikke går i barnehage. Disse motstridende opplysningene kan tyde på at det er behov for økt bevissthet blant de ansatte når det gjelder å kartlegge hvorvidt det enkelte barn benytter seg av ulike tilbud. Selv om det foreligger en oversikt på overordnet nivå knyttet til hvilke 4 -og 5 åringer som ikke går i barnehage er det vesentlig at hver enkelt ansatt er orientert om dette for å kunne gi tilpasset og relevant informasjon til foreldre. Vi viser i denne forbindelse også til at foreldre kan ha lite kunnskap om hva som kreves for at barna skal kunne norsk før skolestart og hvordan de skal få det til. Det er en utbredt oppfatning at barn lærer språk fort og fakta viser at de færreste vi har vært i kontakt med i forbindelse med revisjonen orienterer foreldre om at det tar inntil 5-7 år å lære et undervisningsspråk. Etter vår vurdering er det vesentlig at foreldre får denne informasjonen og vi påpeker i denne sammenheng at foreldrenes valg for sine barn skjer innenfor rammer hvor flere kan mangle kunnskap, og hvor de ikke helt ser følgene av sine valg. Sett i forhold til at minoritetspråklige foreldre følger opp, og mener informasjonen som gis av helsestasjonen er viktig, er det også rimelig å anta at disse opplysningene kan være med på å påvirke foreldrenes beslutning om hvorvidt de ønsker å benytte et språktilbud. Helsestasjon er et sted hvor de aller fleste familier er innom og de har derfor et særlig ansvar når det gjelder å gi informasjon. Kommunen har utviklet en rutine for å identifisere minoritetsspråklige barn i 4-5 års alder uten barnehageplass. I praksis innebærer dette arbeidet både gjennomgang av ulike register og oppsøkende virksomhet. Etter revisjonens vurdering viser dette at kommunen har utviklet en systematikk når det gjelder å indentifisere disse barna samt at dette arbeidet prioriteres. 3.5 Alle barn som vokser opp i Fredrikstad skal beherske det norske språket ved skolestart Det fremgår av Fafo- rapporten at det å ha alternative lavterskeltilbud, som åpen barnehage, kan være en forutsetning for og nå frem til alle familier med et tilbud de kan forholde seg til og bruke. Lavterskel er i denne sammenhengen både et spørsmål om tilbudets fysiske beliggenhet og tilgjengelighet, om lite byråkratiske søke- og inntaksprosesser, om pris og om at de kan benyttes når foreldre har behov. De alternative tilbudene er også en viktig arena for å rekruttere til barnehage fordi de viser hvordan en barnehage jobber i praksis. Åpen barnehage De åpne barnehagene er et pedagogisk tilbud for barn mellom 0-6 år som ikke har barnehageplass. I motsetning til ordinær barnehage deltar foreldre, eller andre omsorgspersoner sammen med barna i åpen barnehage. Dette gjør barnehagen til en arena hvor foreldre kan få styrket sitt nettverk samt at minoritetsspråklige foreldre kan lære om norsk kultur og språk. Barn og foreldre blir også kjent med hva barnehage er, og hva de kan forvente når barnet deres eventuelt skal starte i ordinær barnehage. Faktaboks 5: Åpen barnehage Åpen barnehage skal være en positiv møteplass for barn og voksne, uavhengig av nasjonalitet, språk, religion og kultur, der barna skal være i fokus. Barnehagen skal formidle kunnskap om norsk språk og kultur. Åpen barnehage skal bidra til at foreldre fra andre kulturer ser viktigheten av å søke barnehageplass til sine barn. Kilde: Årsplan 2014/2015 for åpen barnehage Treffpunktet og Østsiden. Fredrikstad hadde pr. oktober 2015 to kommunale åpne barnehager, Treffpunktet, som har vært i drift i 10 år, og Åpen barnehage Øst som åpnet 9. september Treffpunktet har åpent daglig og Åpen barnehage Øst har åpent tre dager i uka. østfold kommunerevisjon iks 12

13 Kilde: Barnehagene har felles årsplaner og samarbeider om retningslinjer og regler noe som gjør det enklere for foreldre som benytter begge barnehagene. Det er plass til 20 barn ved Treffpunktet og det er ca. 60 % utenlandske brukere av barnehagen, blant annet arabiske, kurdiske, somaliske, rumenske, bosniske, russiske, polske, kinesiske, islandske og tyske. Prisen for å benytte åpen barnehage gikk opp fra 20 til 30 kr. 1. mai 2015, og pedagogisk leder viser til at det siden prisoppgangen har det vært en nedgang i antall brukere. Noen brukere har også spurt om det er mulig å søke støtte for å benytte tilbudet. Fra å ha 20 barn før sommeren er det pr. september rundt 5-10 barn som benytter seg av tilbudet. En årsak til nedgangen kan være at den private 2 åpne barnehagen i sentrum er gratis å benytte, i tillegg til at de også tilbyr gratis lunsj. Nedgangen kan også skyldes at flere barn har begynt i barnehage. Av 26 brukere i 2014 var det kun tre som ikke har begynt i barnehage ved årsskiftet. Pedagogisk leder viser til at markedsføring og synliggjøring er viktig når det gjelder å få rekruttert flere brukere, og dette bør settes i system slik at så mange som mulig får en orientering om tilbudet. Rekrutteringen til åpen barnehage skjer gjennom annonsering på kommunens nettsider, informasjon fra helsestasjonen og «jungeltelegrafen». Alle nye brukere blir også spurt om hvor de har fått informasjon om tilbudet, og flere opplyser at de har funnet informasjon på nett. I følge pedagogisk leder forteller foreldre at de ikke har fått informasjon om Treffpunktet ved to av byens helsestasjoner. På bakgrunn av dette viser hun til at det bør gjøres en ekstra innsats når det gjelder å videreformidle informasjon. Pedagogisk leder skal derfor personlig levere nye foldere/ brosjyrer til helsestasjonene i oktober 2015 for å rekruttere nye brukere, og denne informasjonen skal også oversendes kommunen. Hun påpeker at det er veldig viktig at helsestasjonene gir informasjon om tilbudet fordi de aller fleste foreldre benytter seg av helsestasjonens tjenester. Spørreundersøkelsen viser at de fleste helsesøstre opplyser å ha fokus på å rekruttere til barnehage, åpen barnehage og språkgruppe. Det fremgår av årsplan at åpen barnehage skal oppmuntre foreldre til å snakke med barna sine på eget morsmål fordi et godt utviklet morsmål gir barna «flere knagger å henge norsken på.» Barn med to- eller flere språk skal oppmuntres til å være språklig aktive samtidig som de får erfaringer som bygger opp begrepsforståelsen og det norske ordforrådet. I årsplanen vises det også til at barnehagen arbeider med språk på flere ulike måter og med ulike verktøy, hvor blant annet «Snakkepakken» benyttes når det arbeides med ulike temaer. I forbindelse med fortelling av eventyr benyttes gjenstander og bilder. Historiene brukes på flere ulike måter slik at barna får med seg innholdet, og målet er at barnet selv skal kunne fortelle historien. Motto for åpen barnehage er «Språk i alt vi gjør.» 2 Det er to private åpne barnehager i Fredrikstad kommune hvor «Barnas Stasjon» er lokalisert i sentrum. Åpen barnehage Furuheim er lokalisert i Skjærviken, og det koster 20 kr. pr voksen å delta på dette tilbudet. østfold kommunerevisjon iks 13

14 Faktaboks 6: Snakkepakken- et pedagogisk språkverktøy Rundt om i landets barnehager er det mange barn som trenger hjelp og støtte for å utvikle et godt språk. Det gjelder barn som i tillegg til sitt morsmål skal lære norsk og barn som av ulike årsaker strever med språktilegnelsen i sitt norske morsmål. Dette gjør at mange barnehager gir utrykk for at de trenger hjelp til metoder for å drive aktivt språkarbeid, og på dette grunnlaget ble Snakkepakken utarbeidet for å styrke barns språkferdigheter uansett morsmål. Kilde: www. Snakkepakken.no Pedagogisk leder viser til at det tar inntil syv år å lære et undervisningsspråk. Det kan også være vanskeligere for tospråklige barn å lære seg morsmål nettopp fordi de lærer seg to ulike språk, så det er svært viktig å ha tålmodighet med denne gruppen barn. Hun tror ikke foreldre er klar over at det tar så lang tid for et barn å lære seg et undervisningsspråk, og det er derfor viktig at de ansatte i barnehage, eller ansatte på helsestasjonene orienterer om dette. Hvorvidt dette blir gjort er hun usikker på. Etter hennes vurdering kunne denne informasjon ha endret foreldres holdning til bruk av barnehage. Pedagogisk leder er av den oppfatning at informasjonen som blir gitt av åpen barnehage er av betydning når det gjelder hvorvidt foreldrene velger å gjøre bruk av ordinær barnehage eller ikke, og de ansatte reklamerer for at barnehage er et viktig og godt tilbud til minoritetsspråklige barn. Fredrikstad kommune har en stor innvandrergruppe, og etter spesialkonsulentens oppfatning er det derfor behov for flere åpne barnehager. Det burde også være andre type tilbud til barna, som eksempelvis korttidsbarnehager og språkgrupper i tillegg til ordinære barnehager. Spesialkonsulent påpeker at det kan ta tid å etablere brukere til denne type tilbud. Speiderfjellets språkgruppe Speiderfjellet barnehage består av tre avdelinger. En avdeling for barn over 3 år, en avdeling for barn under 3 år og en avdeling for minoritetsspråklige barn i alderen 4 til 5 år, kalt språkgruppe. Speiderfjellets språkgruppe har i utgangspunktet et barnehagefaglig innhold med ekstra fokus på språk. Det er plass til 12 barn i hver gruppe og gruppene er fleksible ved at nye barn får kontinuerlig plass ved ledig kapasitet. Når barn får plass i ordinær barnehage slutter de i språkgruppe. Speiderfjellets språkgruppe startet opp som et prøveprosjekt i seks måneder i 2012, hvor åtte barn deltok, og tilbudet var tilgjengelig daglig mellom kl. 10:00-14:00. Siden oppstart har åpningstidene blitt endret for å tilpasse seg brukergruppen, og fra høsten 2015 er åpningstidene fra kl. 08:30-14:30. Avdelingen er på revisjonens tidspunkt delt inn i to språkgrupper for henholdsvis 4 og 5 åringer, hvor 4 åringene har et tilbud to dager i uken og tre dager er forbeholdt 5 åringene. Språkgruppene starter opp i septemberoktober, hvor oppstart bestemmes av antall barn, minimum fire i hvert årskull. Tilbudet avvikles siste dato i juni. Dette innebærer at noen barn kan delta inntil syv måneder i språkgruppe, mens andre i én. Frem til våren 2015 har det vært plass til alle som barn som har ønsket å benytte tilbudet. Fra å koste henholdsvis 450 og 550 kr pr. måned er deltagelse i språkgruppa gratis fra høsten Barn med mange ulike språk deltar i språkgruppene. I 2014 ble det arbeidet med et identitetsprosjekt hvor 24 nasjonaliteter var representert. Speiderfjellet har ikke alle språkressurser tilgjengelig, men ansatte og foreldre har likevel gjort seg forstått gjennom at foreldrene har hatt litt norskkunnskap, eller ved bruk av tolk. Faktaboks 7: «Begrepsmodellen» Skoler og barnehager i kommunen ble presentert for «Begrepsmodellen» i 2011 og den benyttes som en del av språkarbeidet med minoritetsspråklige barn. Modellen er utarbeidet av Bredtvedt kompetansesenter og er en strukturert undervisningsmodell for barn og unge med språkvansker hvor det arbeides med begreper Eks: Et tre består også av blader, greiner, røtter osv. Modellen har også vist seg å gi gode resultater i språkarbeidet med minoritetsspråklige barn. Kilde: Wenche Pedersen- www. Fredrikstad. Kommune.no østfold kommunerevisjon iks 14

15 Pedagogisk leder viser til at lek, vennskap og den sosiale kompetansen har stort fokus i språkgruppene, i tillegg til at det arbeides med språkopplæring gjennom «Begrepsmodellen» og «Snakkepakken». Det er stort fokus på å knytte praksis til teori, og språkgruppene benytter også andre verktøy som bøker, spill og Ipad. De ansatte bruker i tillegg Nafos 3 nettsider hvor det er mange ideer til bruk av nettsteder, faglitteratur, flerspråklige barnebøker og ulike arbeidsmåter. Det er utarbeidet en dagsrytme for språkgruppene hvor det er tatt hensyn til den begrensede tiden gruppene har til rådighet. Tidligere var gruppene med på utflukter og tilstelninger som barnehagen ellers deltok på. Nå brukes tiden i større grad på å etablere barna som en gruppe. Pedagogisk leder viser til at tilbudet burde ha vært utvidet til et daglig tilbud for alle barna for å sikre kontinuitet og kunne styrke språkutviklingen ytterligere. Pedagogisk leder tror ikke alle foreldre er informert om at det tar 5 til 7 år å lære et undervisningsspråk, mange foreldre tror at barna vil lære språket når de starter på skolen, og det er nok flere foreldre som ikke har god nok kunnskap vedrørende barns språkutvikling. I følge pedagogisk leder har barnehagene et ansvar for å informere foreldre om dette temaet, og hun mener at foreldre ville endret holdning til bruk av barnehage dersom de hadde fått mer informasjon og kunnskap om hva som skal til for å fremme barnas språkutvikling. Basert på egen erfaring ser hun at foreldre tar informasjonen som blir gitt fra språkgruppa veldig seriøst, og at de strekker seg langt for at barna skal delta i gruppene. Virksomhet Jonas Virksomhet Jonas 4 er vedtaksmyndighet for tildeling av ressurser til minoritetsspråklige 3 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring 4 Virksomheten hadde fra 2008 frem til 2012 ansatt en migrasjonspedagog i 100 % stilling. Fra august 2012 frem til 1. januar 2015 jobbet barn i barnehagene. «Hjelp til oppstart» er et tilbud som virksomhet Jonas kan tildele private og kommunale barnehager som mottar barn og familier uten noen som helst forståelse av det norske språket. Tilbudet har ofte vært en hjelp i 20 % i uken, over tre uker fordelt på to dager. Søknad om språkhjelp ved oppstart i barnehage kan sendes gjennom hele året. Tilbudet har vært tilgjengelig siden 2012 og det har vært inngått ca. 15 avtaler i denne perioden. Spesialkonsulent har fått gode tilbakemeldinger på tilbudet, og for høsten 2015 er det fattet 14 vedtak på like mange søknader. Det har kommet et ønske fra barnehagene om å få muligheten til å søke om denne ressursen i mars slik at dette er avklart ved oppstart av barnehageåret i august. Tildelingen avhenger av om kommunen har familiens morsmål tilgjengelig. I denne forbindelse samarbeider virksomheten med Fredrikstad internasjonale skole (FRIS) eller Adecco for å skaffe språkhjelp på flest mulig språk. Pedagogisk leder og assistent for Speiderfjellets språkgruppe benyttes også som ressurser i denne forbindelse frem til oppstart på Speiderfjellet. Private og kommunale barnehager har i tillegg mulighet til å søke om ressurser i form av veiledning og tospråklig assistanse. Søknader og tildelinger skjer i september/ oktober måned. Tildelingen skjer gjennom øremerket statstilskudd, og det er små ressurser som skal fordeles. Tilskuddet blir gitt fra utdanningsdirektoratet og det er usikkert fra år til år hvor mye virksomheten får tildelt, noe som også gjør det uforutsigbart å budsjettere. Pr. august 2015 var det fire tospråklige assistenter tilknyttet virksomheten. I budsjett for 2016 er 3,9 årsverk videreført. Tildelingen til barnehagene blir gjort med bakgrunn i antall minoritetsspråklige barn totalt i barnehagen. Det er også avgjørende at grupper av barn snakker samme morsmål som migrasjonspedagogen 40 % i virksomheten. Migrasjonspedagogen hadde som en del av sine arbeidsoppgaver å holde kurs i «Begrepsmodellen» og følge opp de tospråklige assistentene. østfold kommunerevisjon iks 15

16 de tospråklige assistentene. Høsten 2015 var dette kurdisk, arabisk og somalisk. For barnehageåret 2015/2016 har tre 5 private barnehager fått tildelt ressurser frem til jul og fire private barnehager har fått tildelt språkressurser hele året. To private barnehager/avdelinger har fått avslag på sine søknader. Det er fire kommunale barnehager som har fått tildelt ressurser frem til jul og fem 6 har fått tildeling for hele året. Ingen kommunale barnehager har fått avslag på sin søknad. Det er ikke alle barnehager som søker om språkressurser og virksomhetsleder viser til at det kan være at barnehagene anser jobben med å utforme søknadene som stor, sammenlignet med hva de kan regne med å få tildelt. I 2014/2015 fikk totalt fem private barnehager og seks kommunale tildelt tospråklige ressurser gjennom Jonas. To private og en kommunal barnehage fikk avslag på sin søknad. De barnehagene som får tildelt tospråklige ressurser må sette av tid ukentlig til å arbeide med «Begrepsmodellen» både på morsmål og norsk. En forutsetning for tildelingen er at det minimum er en pedagog i barnehagen som kan «Begrepsmodellen». Pedagogen i barnehagen har det overordnede ansvaret knyttet til det språklige arbeidet og samarbeider med den tospråklige assistenten ved å arbeide med modellen på norsk. Virksomhetsleder viser til at det generelt er et stort fokus på språkarbeid i barnehagene og hver barnehage har sine egne målsetninger knyttet til dette arbeidet. Barnehagene benytter de tospråklige assistentene i det språkstøttende arbeidet. «Begrepsmodellen» som verktøy blir dermed en del av flere tiltak. Det er en målsetning i kommunen å arbeide mer med digitale verktøy fremover, noe som forutsetter at disse også er kjent og benyttes i barnehagene. Ved sykdom blant de tospråklige assistentene har virksomhetsleder godkjent at det benyttes en norskspråklig assistent i arbeidet med «Begrepsmodellen». Det fremgår av vedtaket hva de tospråklige assistentene skal arbeide med, hvor mange timer barnehagen tildeles knyttet til det enkelte språk, samt hvor mange timer som settes av til veiledning- oppfølgning fra Jonas. Faktaboks 8: International Child Development (ICDP) «International Child Development er et helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse.» Kilde: www. Icdp.no Virksomhetsleder viser til at det er variabelt når det gjelder hvor lang tid det tar for et barn å lære et undervisningsspråk. Det er en målsetning at barna skal kunne det dagligdagse språket ved skolestart. Det er også viktig å arbeide med eget morsmål, og veiledningsprogrammet knyttet til foreldresamarbeid (ICDP), som skal starte opp høsten 2015, er et godt tiltak i denne forbindelse. Faktaboks 9: «Min tospråklige snakkende ordbok» «En fargerik bildeordbok med 650 vanlige ord og begreper. Boka er inndelt etter temaer som blant annet familie, klær, mat, dyr og årstider. Den finnes med parallelltekst på elleve forskjellige språk, alle med norsk som det ene språket.» Kilde: dfb.deichman.no De tospråklige assistene arbeider i hovedsak med 4 -og 5 åringer, men i noen barnehager gir de også opplæring til yngre barn, helt ned i ett års alder. Det er flere barnehager som tildeles ressurser og assistentene jobber dermed i flere ulike barnehager. I tillegg til å benytte «Begrepsmodellen» brukes også verktøyene «Min tospråklige snakkende ordbok» og «Språkkista». 5 Ved to av barnehagene har to avdelinger fått tildelt ressurser. 6 Ved tre av barnehagene har to avdelinger fått tildelt ressurser. østfold kommunerevisjon iks 16

17 Faktaboks 10: «Språkista» «I Språkkista finner du konkret og spennende materiell som bilder, spill, magnettavle, veiledningshefte og CD med sanger, rim og regler, samt en CD med alt bildemateriellet i PDF og PowerPoint format. Språkkista er i første omgang tenkt brukt i språkstimulering av minoritetsspråklige barn, men materiellet kan med fordel brukes til alle barn som har behov for ekstra språktrening. Språkkista er bygget opp over 10 ulike tema som alle er velkjente fra barnehagen.» Kilde: Akademika.no Assistentene viser til at det arbeides ulikt med språk i de forskjellige barnehagene. Noen barnehager innordner språkarbeidet slik at de minoritetsspråklige barna har fått gått gjennom begrepene i «Begrepsmodellen» på eget morsmål før de blir gjennomgått på norsk, i andre barnehager gjøres det omvendt. En av assistentene viser til at i noen barnehager lærer også de norske barna enkeltbegreper på de minoritetsspråklige barnas språk. Dette er positivt fordi det skaper et fellesskap, i tillegg til at de minoritetsspråklige barna blir tryggere i bruken av eget morsmål. En av assistentene påpeker at de ansatte i barnehagen bør ha større fokus på å lære barna norsk, fordi det ikke er tilstrekkelig at barna får opplæring i eget morsmål. Dette begrunnes også med at barna heller ikke snakker norsk hjemme. Etter assistentens oppfatning er ikke foreldre klar over hvor lang tid det tar for et barn å lære seg norsk, og det kan virke som at foreldre mener barna vil lære seg norsk fordi de går i barnehage. Hun viser også til at det tar lang tid å lære et undervisningsspråk og selv om det kan være individuelle forskjeller bør barn, etter hennes oppfatning, begynne å lære norsk fra de er ett år. Spesialkonsulent viser til at det er en stor utfordring at det er mange tospråklige barn i barnehagene samtidig som budsjettene til å arbeide med denne gruppen har blitt mindre. Overføringene fra staten har også blitt mindre pr. barn. Det er også en utfordring at det stadig kommer nye språkgrupper, og kommunen har dermed behov for en mer fleksibel stab. På den andre side skal de ansattes rettigheter ivaretas, og man kan ikke si opp en assistent fordi språket vedkommende innehar ikke lenger er like aktuelt. Barnehagene Barnehagene arbeider generelt mye med språk, og daglig leder for Gudevold barnehage viser til at de ansatte har stort fokus på å gi korte og klare beskjeder. I småbarnsavdelingen arbeides det mye med konkretisering, noe som også er veldig viktig for minoritetsspråklige barn. I en av avdelingene har de startet språklek, og det er kjøpt inn nye bøker i denne forbindelse. Dette tiltaket er knyttet til et barn med spesielle behov, og fører også til at hele avdelingen blir involvert og mer bevisst når det gjelder bruk av språket. De ansatte har fått kurs i «Begrepsmodellen», og den brukes hele tiden opp mot 5 åringene. Barna, også de minoritetsspråklige, er delt inn i to grupper og arbeider med modellen på norsk, en time, en gang i uka. De minoritetsspråklige barna får i tillegg opplæring i modellen på somalisk sammen med den tospråklige assistenten. De pedagogiske lederne og den tospråklige assistenten samarbeider når det gjelder hvilke begreper det gis opplæring i. Det er individuelt hvor lang tid det tar for barn å lære et undervisningsspråk. Det å lære seg språk avhenger også av forhold som eksempelvis om foreldre eller eldre søsken snakker norsk. I foreldresamtalene er det fokus på å bevisstgjøre viktigheten av at barna må lære seg morsmål. I foreldresamtalene, som gjennomføres minimum en gang i året, motiveres foreldre til å arbeide med barnets språkutvikling. Ved behov benyttes det tolk i samtale med minoritetsforeldre. Det er forholdsvis store kostnader knyttet til bruk av tolk, og daglig leder viser til at dette er noe barnehagen selv må betale. Spesialkonsulent viser til at dersom barnehager har store utgifter knyttet til bruk av private tolketjenester har de mulighet til å sende regningen til administrasjonen. De østfold kommunerevisjon iks 17

18 private barnehagene har også mulighet til å benytte kommunens tolketjenester kostnadsfritt. Denne informasjon gis under dialog med kommunen, det er ikke sendt ut en egen orientering om tilbudet da det er veldig begrenset. Språkpraksiselver fra Fredrikstad Internasjonale skole har gjennom flere år vært utplassert ved barnehagen, noe som er en stor ressurs, særlig også dersom eleven har samme språk som noen av barna. I år har barnehagen en elev som er i barnehagen en dag i uka gjennom hele skoleåret. Daglig leder viser til at omfanget av språkopplæringen for de minoritetsspråklige barna i de fleste tilfeller bør økes. Det vises til eksempel med en 4- åring som starter i barnehagen nå og ikke kan noe norsk. For dette barnet vil det være utfordrende å begynne på skolen. Det er også viktig at barna blir gode på eget morsmål i tillegg til å lære norsk. Virksomhetsleder for Kjæråsen barnehage viser til at det arbeides mye med språkverktøyene «Snakkepakka» og «Begrepsmodellen» i barnehagen. Barnehagen benytter i tillegg «Ask- alternativ supplerende kommunikasjon»- som er et verktøy utviklet for barn med autisme. Virksomhetsleder viser til at «Ask» også fungerer veldig bra for minoritetsspråklige barn uten diagnoser, og verktøyet benyttes daglig. Virksomhetsleder viser også til at det er en økning i diagnoser for minoritetsspråklige barn. De ansatte arbeider med «Begrepsmodellen» i forbindelse med at språkassistenten er tilstede i barnehagen to dager i uka, ellers blir materialet knyttet til Begrepsmodellen benyttet ved behov da det er tilgjengelig i barnehagen. Virksomhetsleder viser til at språkverktøyene som benyttes er tilstrekkelige, men det kan være mangel på voksne når det gjelder å dele barna inn i grupper. Det er også mangel på norske språkmodeller blant barna, fordi det er få etnisk norske barn i barnehagen. Tildelingen av ressurser fra Jonas gjennom språkassistentene er veldig viktig, og virksomhetsleder viser til at det ikke hadde vært mulig å gjøre den jobben som blir gjort uten disse ressursene. Barnehagen fikk tildelt 80 % ressurser i 2014, tildelingen for 2015 er ikke klar. Det er individuelt hvor lang tid det tar for barn å lære et undervisningsspråk, men det tar tid. I noen familier starter barna veldig tidlig i barnehagen, og har også eldre søsken som de lærer språket av. Hvor lang tid et barn bruker på å lære seg språk kommer også an på hvor intensiv språkopplæringen er. Jo senere barna starter i barnehage, jo dårligere er forutsetningene for å lære seg språket. Barna må lære seg et godt morsmål før de kan lære seg norsk, og etter virksomhetsleders vurdering vil det derfor være hensiktsmessig å starte norskopplæring i tre års alderen. Det blir ikke gitt noen egen informasjon til minoritetsspråklige foreldre. Det blir informert om språkopplæring i foreldremøter og gjennom årsplan. Avdelingene har også egne månedsplaner i tillegg. Veumallèen Asylmottak drives av Norsk folkehjelp. Barnefaglig ansvarlig ved mottaket viser til at alle barn i alderen 0-6 år får tilbud om å delta i de ulike språktilbudene i kommunen. Barn i alderen 0-3 år kan sammen med foreldre benytte seg av åpen barnehage hvor mottaket dekker eventuelle kostnader knyttet til buss og deltagelse. Alle barn fra 4 til 6 år som kommer til mottaket får tilbud om barnehageplass hvor UDI dekker kostnadene. Mottaket har også to øremerkende barnehageplasser ved Trollstua barnehage 7. Dersom det ikke er ledige barnehageplass i kommunen kan 4 og 5 åringer delta i Speiderfjellets språkgruppe. Det har ikke vært nødvendig å benytte dette tilbudet ofte. Pr. oktober 2015 har to barn fått plass ved Speiderfjellets språkgruppe. Barnefaglig ansvarlig viser til at det er vanskelig å anslå hvor mange barn som ankommer mottaket 7 Trollstua barnehage er en kommunal barnehage som er lokalisert ved siden av Veumallèen asylmottak. østfold kommunerevisjon iks 18

19 hvert år. Dette avhenger av antall gravide og hvor stor bevegelse det er blant beboerne. Pr. oktober 2015 er det 25 barn i alderen 0-6 år som bor på mottaket. 3.6 Vurderinger Fredrikstad kommune har tilbud til minoritetspråklige barn både gjennom åpen barnehage og Speiderfjellets språkgruppe, i tillegg til ordinær barnehage. Gjennom de ulike tilbudene er språkarbeid i fokus, både ved bruk av konkrete verktøy og i dialog med foreldre. Åpen barnehage og Speiderfjellet språkgruppe har fokus på begrepsforståelse i tillegg til å trygge foreldrene på at deres innsats både er viktig og tilstrekkelig, noe som vurderes som positivt. Gjennom virksomhet Jonas kan barnehagene i kommunen søke om ressurser til minoritetsspråklige barn, både i form av tilbudet «Hjelp til oppstart» og ressurser tilknyttet veiledning og tospråklig assistanse. Fakta viser at det har vært en stor økning i antall søknader om «Hjelp til oppstart» siden tilbudet ble tilgjengelig i I forbindelse med dette har kommunen inngått samarbeid med eksterne aktører for å skaffe språkhjelp på flest mulig språk. Kommunens egne ressurser benyttes også for å dekke flest mulig språk. Etter revisjonens vurdering viser dette at kommunen har fokus på å tilrettelegge for flest mulig barn, og familier, som starter i barnehage og ikke kan norsk. Tildeling av ressurser knyttet til veiledning og tospråklige assistanse blir gjort med bakgrunn i antall minoritetsspråklige barn i barnehagene og hvorvidt kommunen har ønsket språk tilgjengelig. De tospråklige assistentene samarbeider med pedagogisk leder i den enkelte barnehage gjennom å benytte det samme verktøyet, «Begrepsmodellen». Opplæringen er i hovedsak er rettet mot 4 -og 5 åringene. De ulike barnehagene arbeider med språk på forskjellige måter. Barnehagene gir ikke noen egen informasjon til foreldre om hvor lang tid det tar å lære seg språk, men foreldrene motiveres til å arbeide med barnas språkutvikling. Som påpekt tidligere er revisjonen av den oppfatning at foreldre bør få informasjon om hvor lang tid det tar for et barn å lære seg et undervisningsspråk. Selv om denne informasjonen gis fra helsestasjonen bør også barnehagene opplyse foreldre om dette. Etter vår vurdering kan denne informasjonen være en viktig motivasjonsfaktor når det gjelder foreldrenes egeninnsats knyttet til sine barns språkutvikling. Fakta viser at ikke alle barnehager søker om tospråklige ressurser. Forklaringen kan være at det er små ressurser som skal fordeles på mange, i tillegg til at utformingen av søknadene anses å være omfattende. Etter revisjonens vurdering vil det være vanskelig for kommunen å oppfordre alle barnehager til å søke om disse ressursene fordi det vil være mange som får avslag. 3.7 Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage skal øke I Fafo- rapporten slås det fast at tilgjengelighet er en helt avgjørende rammebetingelse for å kunne velge barnehageplass eller et annet tilbud som bidrar til språklæring. Tilgjengelighet er først og fremst et spørsmål om adgang til barnehage, at det er plass i kommunens barnehager på det tidspunktet familien behøver en barnehageplass. Tilgjengelighet er også et spørsmål om å få en barnehageplass, eller et alternativt språktilbud, som er lokalisert slik at det ikke er store praktiske hindringer, som lang reisevei, knyttet til å bruke det. Videre kan det være et spørsmål om pris, om familien har råd til å prioritere barnehageplass, eller om de vil prioritere kostnadene ved en barnehageplass dersom mor likevel er hjemme med flere mindre barn. Det fremgår av plan for mangfold og integrering i Fredrikstad at barn bør ha to år med språkopplæring før de begynner på skolen, og det er foreldre som må motiveres til å sende barna i barnehagen. østfold kommunerevisjon iks 19

20 Kommunens oversikt over minoritetsspråklige barn i kommunale og private barnehager blir oppdatert gjennom rapportering i KOSTRA. Disse tallene rapporteres i desember måned. Tall fra KOSTRA viser at det i desember 2014 var totalt 580 minoritetsspråklige barn i barnehagene. Tabell 1: Andel barn 3-5 år i barnehage. Prosent ,1 95,2 94,7 95, Revisors merknad: Tallene er hentet fra kommunens handlingsplan og viser den totale andel barn i barnehage mellom 3-5 år av totalt antall barn 3-5 år i kommunen. Kommunen har hatt plass til alle barn som har søkt om barnehageplass innen fristen de siste tre årene. Med dagens kapasitet forventes også dette å være gjeldende for 2015/2016. Utfordringen ligger i å tilby plass nærhet av bosted. Det fremgår av handlingsplan at det er vurdert å øke barnehagekapasiteten i Sentrum/Kråkerøy samt bygge ny barnehage på Østsiden, men at det ikke funnet rom for disse investeringene. Fredrikstad kommune har totalt 80 barnehager hvor 18 er kommunale og 62 er private. Det er i snitt de kommunale barnehagene som har størst andel av minoritetsspråklige barn, og da særlig de sentrumsnære. For barnehagene med høyest andel minoritetsspråklige barn viser tall pr. desember 2014 at det var registrert 215 minioritetsspråklige barn i 14 private barnehager og 243 minoritetsspråklige barn i ni kommunale barnehager. ligger her er på flere språk, engelsk, thailandsk, polsk, kurdisk, somalisk, albansk, tagalog 8 og arabisk. Det legges også ut informasjon om barnehagetilbudet i barnehager, på helsestasjoner og FRIS. Helsesøster viser til at det fra helsestasjonens side er et særlig fokus på å motivere til bruk av barnehage fra to års alder. Foreldre får informasjon, og motiveres til å søke om barnehageplass allerede når barna er ett år. Det dokumenteres gjennom helsekortet på hvilket tidspunkt foreldrene planlegger at barna skal begynne i barnehage, og dette temaet følges opp i neste samtale. Som tidligere beskrevet viser også spørreundersøkelsen at de fleste helsesøstre oppgir å ha fokus på å rekruttere til barnehage. De ansatte ved Treffpunktet åpen barnehage arbeider bevisst for å rekruttere til ordinær barnehage og dette gjøres gjennom informasjon, veiledning og hjelp til utfylling av søknad. De ansatte oppfordrer særlig foreldre med barn over 3 år til å søke barnehageplass, og de har stort fokus på å vise til hva barna lærer i barnehagen. Pedagogisk leder har også laget et oversiktskart over hvor de ulike barnehagene er lokalisert. Dette kartet går de gjennom sammen med foreldrene for å vise hvor barnehagene er plassert i forhold til hvor de selv bor. Her viser pedagogisk leder til at kommunen burde lage en brosjyre som gir en oversikt over alle barnehagene. Tabell 2: Andel minoritetsspråklige barn i barnehage. Prosent ,5 57,6 55,8 61, ,8 Revisors merknad: Tallene er hentet fra kommunens handlingsplan og viser andel minoritetsspråklig barn i barnehage av det totale antall minoritetsspråklige barn i kommunen. Det gis informasjon bruk av barnehage på kommunens nettsider. Informasjonen som Kilde: freeimages.com De ansatte ved Treffpunktet forklarer også foreldrene at det er viktig å sette opp flere 8 Språket benyttes på Filipinene østfold kommunerevisjon iks 20