/ Sklinnabanken Traiia-NW, y Vcstfj. og

Transkript

1 Båskjeene ser ut ti å ia vokst best i Osofjordcii, særig i den ytre deen. På de feste ancre okaiteter viser skjeeie også god vekst, og en regner ned at en stor de av dem vi nå markedsstørrese (60-79 nim) i opet av Daavågen er veksten dårigere, muigens på grunn av sen yiigeavsctniiig og dårige iiæringsforhoc. Den 2 1. oktober 1966 foretok froskerneni fotografei-ing av samerie under fåteii i Drøbak. Arbeidet be devis iiiicret av grumset vann ned ti 2-3 ni cyp. Fåtens fortoyniigsijettii~g var besatt mec ynge ned ti 10 n1 cyp, soin var nær bunnen. Den største avsetning var fra overfaten og ned ti 7 in (fig. 6). Dette visei at cn i Osofjoi-deri kai få avsetniiig på meget engre samere enn ce soix hitti er brukt. Yngeavsetnirigen under fåtene i Csofjordcn var starre enn aiiskeig; utover iesteri be skjckaseiie på samerne neinig så store og tunge at svært inange fat av. Dette var niest utpreget på jerntråden. Innerst i kasene vokste skjeene svært ite og mange døde. De båskje som satt ytterst, vokste meget godt. Ved Strengereid, Laiigenes og Tertnes var yiigeavsetningeii moderat, sik at ae skje fikk godt feste. Dyrkningsforsz ene fortsetter i En vi b1.a. prove samere av huiistfiber orsynt med tverrpinner av tre etter spansk niaiister for å hindre skjckasene i å ski ned, og saniere av gresstau soni er tjæret for ikke å i-åtnc. På fåtene ved Drebak og i Norcåsvaniiet iar en hengt ut samere som er buntet sammeii 5 og 5. Når yngeavsetningen har funnet sted, vi en ta samerne fra hveraiidre, og icige dein opp hver for seg. På denne niåten xencr en å få redusert yiigeavsetiiiiigeii på sanierie. Fra fåteii i htorcåsvaiinet sta en overiere samere nec1 ynge ti fåteii i Daavågei. I sutten av apri 1967 be det hciigt ut cnce samere under en kai i Stavariger. Når det ei kommet ynge på dem, ska de fyttes ti fåten vec ICvitsay. SUMMARY Since May 1966 experiineiits have been carriec out cutivatiiig in~isses on strings and ropes beow rafts (Fig. ) or piers, in sheterec bays aong tie coast 01 Southerii Norway. Various types of spat coectors have been tried. Tie settement has generay been very good (Figs. 2 and 4.1, sornetimes too heavy (Fig. 5), causiig the inusses inside the custers to die, and the custeis pasty to sice off the coectors. In the outer Osofjorc, oiie ancioring chaiii was cobered \viti spat to a depth of 10 ni (Fig. 6). During the experiments, the temperature at the sca surface variec from C in suiiirner to 0-5' C in wiiiter, some bays being icc coverec for shortei periocs. Surface sainity in tie Osofjord has showi to be geieray O/,,, in rainy periods evcn o~ver; curing wiiiter the sainity at tic siirface may iicreasc to 32 O/,, in the Osofjord (BRAARUD and RUUD 1937). During the periods May arid June Marc-i and Apri 1967 the musses iave giowii to average sizes of mri, a fem reachiiig mm. Part of the musses are expected to reach coiiimercia size (60-70 inrn) during the autunii of 1967 (18 mont~s of growth). The ower growti of the niusses iii one of the ocaities is ascribcc to a ate settement, aiid poor food coicitions. The experiments are continued, and various ~vays of arraiigeinent a vi be triec in order to get a reasonabe quaiitity of spat on tie coectors and tiereby avoid the musses to side off tie cocctors. LITTERATUR BJERKAN, P Oin Baaskjz og Baaskjæav. Norsk Fisk Tid. 29: , BRAARUD, T. and RUUD, J. T The hydrogiaphic conditiois and aeratioii of the Oso Fjord I-vnrår. Skr. (15): LØVEIISEN, R Forsøk med dyrkirig av båskje. Fisk Dir. SnzrEskr. (4): 1-13.

2 7- FOREKOhIST AV EGG OG YNGEL AV FISK I VEST- OG NORDNORSKE KYST- OG BANKFARVANN VAREN 1966 INNLEDNING Våren 1966 be det i tiden 12. apri ti 2. mai samet inn egg og ynge av fisk i kyst- og bankfarvanneie inciom Stad og Hekkingen av forskningsfartøyeie «Heand-Hansens, «G. O. Sars» og «Asterias». I tidsrommet mai be også området ineom Lofoten og Torsvåg undersakt av «Asterias». METODIKK Under toktene i tidei 12. apri ti 2. mai be Carke- Bumpus paiktonsamere sept i de øverste 50 m, og Tabc 1. Det gje?monzs>2iiige anta sidearver pr. nzz sjnoverfate tatt i sepetrekk med Carke-Bzin$zs panktonsanzere i forskjeige områder angs norskekysten i tiden apri 1966 samr~zenikrzet nzed periocez 30. nzars-6. apri Av OLAV DRAGESUND Fiskeridire~toratets Havforskningsiistitutt, Bergei 09 PER T. HOGNESTAI) Marinbioogis< stasjori, 'I'romso med 40 cm Jucayhåv (cuk nr. 8) be det på de feste stasjoier tatt vertikatrekk fra hunnen ti overfaten (fig. 1). Rapporten omfatter materiaet fra ae disse nec unntak av eggprouee av sei Og øyepå1 fra ((Asterias))s tokt (st ), som ikke er ferdig bearbeidet. Innsamiigen under toktet mai be foretatt ined 3 fots Isaacs-Kidd trå sept i trinn fra 30 ti 0 m i tisammen 20 miii. Kursene og stasjonsnettet er vist på fig. 2. RESULTATER TORSK OG HYSE også Varei 1966 be det fuiet reativt mange torskeegg pr. m2 sjeoverfate på yttersiden av Lofo- Områder ( 1966 / 1965 ten. Fordeingei i dette området var stort sett den sami;e som i 1965 (DIIAGESUND og - HOGNESTAD 1966). På andre stecer angs kysten forekom det fere egg av Ona... 3 Fr~yabanken... størresen mm diaineter, d.v.s. torske- og/ Hateibanken... 6 eer hyseegg, enii det gjorde i De feste egg be Sritiiiabankei funnet på Hatenbanken og i området incom Hatei Trifiiabankeii... 6 o og Stad (fig. 3j. Traiia mot NW Fordeingen av torske- og hysearver i tiden 23.- Utfor Vesteråei mai er vist på fig. 4. Det be funnet reativt få Tabe 2. Lengdefordeit~ger av sidearver tatt nzed Carke-Bzinzpns pa~zktonsamere i forskjeige kystomrn"(er, apri / Skinnabanken Traiia-NW, y Vcstfj. og Ona- Frøya Hateiba~ikeii -Træiabariken 1 yttersidei av Lofoten - --p Si i SI St 93-10;) Si St IV j IV IV / IV TV

3 Fig. 1. Stasjotsriettet for toktene med forskningsfartoyene «G. O. Sars», ((Heand-Hansen» og «Asterias», 12. apri-2. mai Fig. 3. Arita egg av torsk og hyse pr. nz2 sjøoverfate tatt i sepctrekk med Carke-Burnpus - panitonsaniere i de øverste - 50 in, 12. apri-2. inai L. 1: ' 114' ' 1'6' ' 1'8' 2Io0 Fig. 2. Stasjonsnettet for F/F «Asterias», mai I Fig. 4. Anta torske- og hysearver pr. sepetrekk (30--0 m) tatt med 3 fots Isaacs-Kidd trå, mai 1966.

4 Fig. 5. Arita egg av sei og øyepå pr. inz sjøoverfate tatt i sepetreik ined Carke-Bumpus paiktonsamere i de øverste 50 in, 12. apri-2. mai Fig. 6. Anta sidearver pr. m2 sjøoverfate tatt i sepetrekk med Carke-Bumpus panktonsamere i de øverste 50 m, 12. apri-2. mai Tabe 3. Lencdeforteinger av sidearuer tatt nzcd 3 fots Isaac.c- Kidd trb1 i to zctuagte kystom~.n"ccr, mai Lengde i inn Sum m L Lofoten - Vesteraen St Hekkingen -Torsvåg St U torskearver, og disse fordete seg nær kysten fra Lofoten ti Hekkigei. Hysearvene var noe iner tarike, og -iacde en videre utbredese, mei1 aiita arver pr. sepetrekk var stort sett mindre eiii i 1965 (DRAGE- SUND og HOGNESTAD 1966). Egg med diaineter 1.O orekom I-iyppigst meom Stad og Hatei (fig. 5), og anta egg pr. m2 sj~overfate var oitrent son1 i 1965 (DRAGESUND og HOGNESTAD 1966). SILD Fordeiigei~ av sidearver er vist på fig. 6. Sammei~iki~et med tidigere år be det funnet svært få arver i de undersøkte oinråder. Larvene forekom spredt angs hee kysten, og ingen oinråder med spesiet høy konsentrasjon skite seg ut. Middetaeie pr. i2 sjøoverfate på forskjeige steder angs kysten i tiden apri fremgår av tabe 1. Det høyeste anta arvei- (23 pr. m2 overfate) be funnet ved st. 217 utfor Vesteråen, inei~s det iøyeste ta i 1965 (1422 arver pr. m2) be fuiet ved st. 23 utfor Frøya (DRAGESUND og I~OGNESTAD 1966). I tiden apri iacde 5.7% av arvene fanget ineom Ona og Frøya pommesekk, mot 50% av arvene meoin Frøya og Skinna. På strekningen

5 (DRAGESUND og HOGNESTAD 1966): inen anta arver pr. tråtrekk var gjennomgående noe avere. Lengdefordeinger av arver i to utvagte områder meom Loioten og Torsvåg er \ist i tabe 3. Gjennoi?snittsengdene \ar noe iniidre enn på samnie tid i Dette kai ha siii årsak i forsinket kekking og/ eer dårige vekstbetingeser uniiddebart etter resorbsjoneii av pommcsekken. Det mest saiiiisyiiige er at begge forhod gjorde seg gjedeiide. J 112 I I I I I 14' 16' 18' 210' Fig. 7. Anta sidearver pr. sepetrekr (30-0 m) tatt med 3 fots Isaacs- Kidd trå, inai Lofoten -Vesteråen hadde 2 av arveiie pommesekk i tiden apri. I inotsetning ti tidigere år be det i siste iavde av apri funnet forhodsvis n:aiige arver med poniniesekk. I ticsroniniet apri hadde hee 16.4% av arveiie i Lofotei- Vesteråen området pommesekk, og meom Skinna og Ona ( apri) hadde 46.1 % pommesekk. På gruiiii av cen sterke avkjøing av kystvannet viiteren 1966, tok det reativt aiig tic før pommesckkeii be rcsorbert. Lengdefordeii~ger av sidearver i ei1 de områder er vist i tabe 2. Dcii for~odsvis store innbanding av små arver i sutten av apri tyder også på stor spredning i kekketid. Dei reative fordeing av arver i tiden mai er vist på fig. 7. Dei var omtrent som i Duriiig the spriiig of 1966 severa surveys for fisi eggs aiid arvae were carried out iii tie Norwegian coasta waters (Figs. 1 anc 2). Cod eggs were most nuinerous iii the Lofoten area with reativey 1-iig-i abuiidance on the ~vesterii sice of the Lofoten Isands (Fig. 3). The cod arvae showed a more coasta distributioi than the haddock arvae during the survey in ate May (Fig. 4). This distribution pattern Mras simiar to tiat obtainec in the saine area at the beginniig of Jue Eggs of saithe and Norway pout were most abundait off Møre (Fig. 5) aiid, tie niaii concentratioiis were found ainost in the same area as i Herring arvae Isere fouiid on the same banks as in 1965, a1t-ioug-i it sioud be notec that the abundance iidices in tie different regioiis were sigiificanty ower than in 1965 (Sabe 1 and Fig. 6). In contrast to previous years arvae with yok sac caught at the end of Apri were reativey iurnerous, iiidicating a ong Izatc-iiiig aiic/or resorptioi perioc. The eiigth distributions of the arvae in different areas are siowii in Tabes 2 anc 3. LITTERATUR DRAGESUND, 0. og HOGXESTAD, P. T Forekoiiist av egg og ynge av fisk i vest- og nordnorske kyst- og bankfarvann vårcn Fiskets Gang 52: