FORS0K MED DYRKING AV BLASKJELL (MYTILIIS EDULIS I..) VED i OVERFØRING AV YNGEL TIL NETTINGSTRØMPER

Transkript

1 FORS0K MED DYRKING AV BLASKJELL (MYTILIIS EDULIS I..) VED i OVERFØRING AV YNGEL TIL NETTINGSTRØMPER [Experimcnts with cultivatioii of rnussels by transplanting spat to net bags) Av BJØRN BØHLE Fiskeridirektoratets Havforsliningsinstit~~t t INNLEDNING Ved tidligere forsøk med dyrking av blåskjell (BDHLE og WIBORG 1967) ble mengden av skjell på yngelsamlerne de fleste steder for stor, i Oslofjorden opptil yngel (gjennomsnittslengde under 5 mm) pr. m yngelsamler. Skjellklasene ble etterhvert for tunge og falt av. Det ble derfor nødvendig å få redusert yngelmengden både for å hindre at skjellene falt av og for å oppnå bedre vekst. Ved blåskjelldyrking fra flåter i Spania foregår uttynningen ved at mellomstore skjell (40-50 mm) tas av yngelsamlerne og vikles til tykke gresstau med et tynt og grovmasket ilylonnett son1 går istykker når skjellene har festet seg på tauet ( og ~ BØHLE ~ ~ ~ ~ 1968). Denne metodeil krever mye arbeid og er bare egnet til overføring av forlioldsvis store blåskjell. Ved Havforskningsinstituttet ble det høsten 1967 gjort forsøk med den spanske metoden. Det ble brukt netting med løse masker. E11 kom da p2 deil ide å bruke et sterkt materiale og å lage nettingen i form av en sylinder eller strømpe som kunne fylles med blåskjell. Akvarieforsøk viste at metoden Tiar brukbar (ANON. 1968). I samarbeide mecl industrien ble det utviklet og produsert strømpetyper mecl forskjellig maskevidde og diameter, beregnet til blåskjellyngel av forskjellig størrelse. Fig. 1. Nettingstrømpe (D 3,O). Nat. st. [Net bag (D 3.0). Nat. size.] LENGDE l Fig. 2. Aiitall blåskjell av forskjellige størrelser soin fyller 1 m i~cttingstrompe. a) Diarneter 3,O cm, b) diaiileter 3,8 cm. [Number of spat of various sizes per 1 n1 net bag. a) Diameter 3.0 cm, b) diameter 3.8 cm.] MM

2 Satt Tabell 1. Lettgrle: atztnll og vekt au blisljell~llt i strwnzber i ili(elsomvik den 12. august 1969 og utzclersokt rktz 3. rlc.rember [Lcrigth, ~iiimber and weight of mussels placed in net bags in Melsomvik 12 August 1969 and examiiled 3 Uecember ~ Satt ut undersøkt ut 'Undersøkt / Satt ut Undersøkt 12. august 3. deseinber 12. auqiist ' 3. desember 12. auqust 3. desember Lengde... (mm) 17,4 37,8 I4,O 38,3 l4,o 37,O Standardavvik (s)... Antall blåskjell pr. m strompe... Velrt av blåskjell pr. m strømpc...(k) 5,9 5,0 48 7, ,7 4,2 1,3 6,7 2,0 8,5 30 G 62 Tap av antall blåsl<jell...(x) Vektokiiing pr. ril strompe: 12. august - 3. dcsciilber...(x) l- NETTINCSTRØMPENS UTFORMING Stroinpeile er vevet av polypropylenfibre. Det er foreløpig laget strømper med maskevidde 6,5 mm X 12 mm og diameter 3,O cm (D 3,O) og 3,s c111 (D 3,8) (Fig. l). En annen type har maskevidde 6,5 mm X 5 mm og diameter fra 1,9 cm (L 1,9) til 7,6 cm (L 7,6). Ved forsøk og beregninger har en funnet omtrent hvor mange blåskjell av bestemte lengder som rommes pr. meter av strømper med diameter 3,O cm og 3,s cm (Fig. 2). Av yrigel som f.eks. er 14 mm, går det 1500 pr. meter i en D 3,O-strømpe. Hvis deil samme yngel fylles i en D 3,8-strømpe, vil det gå ca pr. meter. Imidlertid kan yilgelprover med samme gjei~ilomsi~ittsstørrelsc Ila forskjellig leilgdefo~*deling som vil gi varierende antall yngel pr. meter strømpe. Hensikten med å overføre blåskjellyngel til nettingstrømper er å få et passeilde antall yngel pr. meter strømpe?lik at alle l,låskjellel~e skal Isli sittellde last inntil innhostingen, og at flest mulig skal få bruk- Isar størrelse (50-75 mm) så raskt som mulig. BRUK AV STRØMPEN Den gunstigste tiden for omplanting av blåsl<jell synes å være august-september når yngelen er mm og ofte sitter i lose klaser, men en kan også foreta omplanting om våren (mars-april) og bruke fjorårets yngel (ca. 30 mm). Sitter Islåskjellene fast i klaser, kan en få dem til å slippe byssustrådene vecl å fylle dem i striesekker som henges i sjoen 1-2 døgn. Strømpene kuttes i leilgcler på 2-6 m, avhengig av dyp og av andre forhold i sjøen. Det slåes en kilute i den ene enden, og skjellene fylles i ved hjelp av et rør med trakt som strompen tres utenpå (Fig. 3). Deretter henges strømpen i sjøen under en flåte eller et aiinet arrangement (Fig. 4). Fig. 3. Fyllirig av nettingstrømpe (D 3,0) ved hjelp av rør og Yngelen vi1 etterhvert ut gjellnom lnasketrakt. [Filling of lict bag usiiig tube and funilel.] åpningene og feste seg på utsiden (Fig. 5). Ved sjø- 22

3 Fig. 4. ~ettiiigstl-ølll13er blåskjell i forskjellige av Fig. 5. A) Strnrilpe fyll1 nicd blåskjellyngel, B) yngel har begynt ull<~.yping. opl~heiigt uiidei en flåte, [Ne1 bags with illussels ill å krype ut, C) riestell all yngel har Itrøpet ut. [A) n'et bag. filled various stages of pcnetrating the rneshes, suspcnded below ~6th nl~tssel sllat, B) spat l3enctrating the uleshes, C) nearlo all a raft.] spat havc peiletratecl the meshes.] temperatur på C vil dette foregå i løpet 4-5 døgn, men under 8 C (om vintereil) vil utkrypillgeil ta mange uker eller blåskjellene kryper ikke ilt i det hele tatt. Når clet er et passeilde antall y1lgel pr. meter strompe, blir clet jevne og tette klaser rom sitter godt fast i~teilpå strømpene (Fig. 6). 1:ORELØPIC;E RESULTA'I'ER I Melsomvik blc clet i august 1969 fyllt blåskjellyngel med gjeil~ioinsnittsleilgcle ca. 16 min i strømper (D 3,O). I oktobcr var yngelen 32,3 mm og jevn i størrelse mens den som Eremdeles l-iang på yngelsamlerne bare var 26,4 mm og ujevii i størrelse (Fig. 7). Ved cle innledende forsøk i Norclåsvatnet blc blåskjell rom satt på yngelsamlere (1900 pr. meter) etter l5 måneder (september 1968) i gjeilnomsnitt 43,3 mm (Fig. 8, A), mens blåskjell som var 32 mm ved overføring til strømper i april, ble 52,7 mm (900 pr. meter) i september. Blåskjellene på strømpene Isle mest jevne i størrelse (Fig. 8, R). I Melsomvik ble blåskjell (20-25 mm lange), avsatt som yngel i juni 1968, fyllt i strømper deil 21. september. I oktober 1969 var det ca. 230 blåslijell pr. meter, og disse var i gjennomsnitt 59,l mm og meget jevne i størrelse (Fig. 8, C). Et annet forsøk I~lc satt igailg i Melsorn\,ik den 12. august l969 med strømper med forskjellig diameter. Blåskjellene ble målt igjen de11 3. desember, men clet kunne ikke påvises salig forskjell i veksten vecl de ulike strompcne (Tabell I). Imidlertid var blåskjellene på strømpen med minst diameter jevnest i størrelse. Den prosentvise vektøkning pr. meter strømpe var størst ved clen med minst diameter. Antall blåskjell som falt av eller ikke klarte å krype ut av strømpene (= «tap»), varierte meget, men ei1 kan foreløpig - ikke si noe sikkert om årsaken. Pågående - forsøk vil etterhvert ~ailiisyilligvis gi grunnlag for å trckke sikrere kollklusjoner. Bruk av nettiligstrømper vil gi storre mulighet for utnytting av blåskjellyngel, f.eks. fra sterkt forurensede fjorder. Yngelen kail fylles i strømper som heiiges iit et ~teclivor clct er rent vann og gode vekstbetingelser. I fjorder livor clet er mye lslåskjellyngel, men hvor isforholclene (drivis) gjør clct vanskelig med flytende anlegg om vinteren, kan en samle yngel om sommereil og henge dissc i områder som er isfrie eller hvor isen ligger rolig. EII kan også fylle fjorårets yngel i strøm-

4 LENGDE I MM Fig. 7. Lengdefordeling av blåskjell i Melsomvik den 3. oktober A) På y~igelsamler, B) overført fra yngelsaiiiler til stroiilpe den 18. august [Leiigth distribution of mussels at Wlelsomvik 3 October A) On spat collectors, B) transferrcd from a spat collector to riet bags 18 August interesse og velvillighet ved utviklingen og produksjonen av nettingstrømpene. Fig. 6. Nettiiigstrømpe (D 3,O) med blåskjell 8 uker etter fyllii~g. 1. [Net bag (D 3.0) 8 weeks after filling with mussels.] per når isen er forsvuniiet om våren og få blåskjell av brukbar størrelse for vinteren. Det vil også være mulig å flytte yngel til områder livor det på forhånd ikke er blåskjell, men hvor vekstbetingelsene likevel er gode. Der l-ivoi. det vanligvis finnes mye blåskjellyngel, kunne en spesialisere seg på fylling av strømper i stor målestokk og selge dem til dyrkere i andre områder. SUMMARY experiments witll cultivation of mussels during tl-ie years , the spatfall on the collectors was too dense. The clusters of mussels soon became too heavy aiicl slid down tlie collectors. 111 order to preveiit sliding and to increase the growth rate, net bags were constructed from polypropylene fibres witl-i meshes whicli easily could be expanded. Under favourable conditions mussels placed in tlie net bags, penetrated the mesli openings and fastened to tlie outer side of the net i days. En vil takke direktør OTTAR HOVEN, Skreia og disponent HANS STADTLER, Gjøvik, som liar vist stor 3. By using net bags with different diameters tlie iiumber of mussels transplanted per metre could be varied.

5 4. Mussel spat wliich were transferred from collectors to net bags, showed increased growth rate and were more equally sized compared witli the spat remaining on the collectors. 5. Musse1 spat, settled in June and placed in net bags in August, attaiiled a length of mm after months. Spat from tlie previous summer (10 montlis of age) placed in net bags in April, attaiiied lengtl-is of mm in Octolser. 6. By the use of net bags, musse1 spat may be trans- Ierrecl from areas witli lieavy pollution or with difficult ice conditions, for culture i11 favourable localities. LENGDE 1 MM Fig. 8. Lengdefordeling av blåskjell. A) I Nordåsvatnet etter 16 måneder på yngelsamler, B) samine sted etter 10 måneder på yngelsamler og 6 måneder utenpå ilettingstrømpe, C) i Melsoinvik etter 3 måneder på yngelsainler og 13 måneder utenpå ilettiilgstro~npe, [Length distribution of inussels. A) In Nordåsvatilet after 15 inonths on a spat collector, B) same locality aftcr 10 months on a spat collector and G moiiths oil a net bag, C) at Melsomvik after 3 months on a spat collector and 13 moriths oil a ilet bag.] LITTERATUR ANON Skjell. Årtberetn. 1Vo1.g. Fisk., 1967 (2): BØHLE, B. og WIBORG, K. l?, Forsøk med dyrking av blåskjell. Fiskets Gang, 53: UTIBORG, K. F. og BØHLE, B Deil spanske blåskjellindustri: dyrking og foredling, samt notater om østersdyrking og skjellgraviiig i Vigoområdet i Nord-Vestspania. Fisketr Gn~z,?, 54 :