Sigdal 3. januar 2019

Transkript

1 Sigdal 3. januar 2019 Kjell Ove Solbakken, Norsk Turistutvikling AS - as.no

2 Presentasjon av «fellesinnspillet» for Sigdal Kommune Formannskapet, torsdag 3. januar Intro - duksjon Markedsutvikling og trender Samarbeid og Norefjell som ett fjell Bærekraft og lokal verdiskapning Opp - sum - mering

3 3 De viktigste føringene for «fellesinnspillet» Samfunnsdelen av kommuneplanen, «Helhetlig strategi for Norefjell - fra OK til WOW!» Veilederen for arealinnspill til kommunedelplanen Markedstrender, Kommunens ønske om felles tilknytning mellom Eggedal og Krødsherad, Helhetlig og bærekraftig utvikling av Norefjell som ett fjell stått sentralt.

4 Bærekraftig fritidsbebyggelse /reiseliv 4 Det er et viktig prinsipp at verdiene blir igjen der verdier skapes. Distriktene bør ikke være råvareleverandører, men ta en stor del av verdiskapingen. Lokalsamfunnet bør sitte igjen med verdiene og de positive ringvirkningene og ikke bare være råvareleverandører av arealer og natur. Planlegging av fritidsboliger må implementeres som en del av den øvrige reiselivsnæringen og sees i sammenheng med utvikling av andre næringsområder innen bygg - og anlegg, handels - og servicenæringer, landbruk mv. Kilde: Distriktssenteret

5 Andre utviklingstrekk/ statistikk Fritidsboligmodeller tilpasses normal - inntekt og ulike målgrupper i ulike livsfaser. Gjennomsnittlig størrelse på nye fritidsboliger i 2017 var 88 m2. Reiseavstand (dvs. reisetid) har stadig større betydning for fritidsboligkjøpere. Snøsikre og - stabile destinasjoner blir stadig viktigere for fritidsboligkjøpere (av fjellhytter). Preparerte skiløyper om vinteren (80-90%) og natur - og friluftsmuligheter/turmuligheter om sommeren er viktigste aktiviteter for fritidsboligeiere. Mange setter også pris på alpint i nærheten (30-40%) I et levende lokalsamfunn vil gjester foretrekke å bli betjent av de som bor der og som representerer autensitet /ekte verdier. Sammenfallende også med mye av etterspørselen i det internasjonale reiselivsmarkedet.

6 Statistikk Byggeaktivitet - kommuner Kommunene med flest nye fullførte fritidsbygninger inkl. tilbygg og påbygg i 2017 er: Kommune Antall nye fritidsbygg i 2017 Kommune Antall nye fritidsbygg i 2017 Øystre Slidre (Oppland) 285 Tinn (Telemark) 86 Sirdal (Vest- Agder) 217 Hol (Buskerud) 83 Ringsaker (Hedmark) 216 Flesberg (Buskerud) 83 Øyer (Oppland) 210 Lindesnes (Vest- Agder) 78 Vinje (Telemark) 151 Nissedal (Telemark) 76 Nord - Aurdal (Oppland) 125 Bykle (Aust- Agder) 76 Flå (Buskerud) 111 Vestre Slidre (Oppland) 75 Trysil (Hedmark) 108 Åfjord (Trøndelag) 75 Gol (Buskerud) 99 Ringebu (Oppland) 73 Røros (Trøndelag) 96 Oppdal (Trøndelag) 73 Nes (Buskerud) 94 Sigdal (Buskerud) 72 Gausdal (Oppland) 90 Voss (Hordaland) 72 Rollag (Buskerud) 90 Inderøy (Trøndelag) 71

7 Bruksdøgn Antall bruksdøgn i tabellen er hentet fra ulike spørreundersøkelser rettet mot fritidsboligeiere. Gjennomsnittlig antall personer pr. opphold pr. fritidsbolig: ca. 3,5 personer Undersøkelse Stor - Elvdal, år 2007 Midt - Gudbrandsdal, år 2012 Gj.sn. bruksdøgn 51 døgn 51 døgn Hyttedestinasjon i Oppland, år døgn Nore og Uvdal, år 2015 Hyttedestinasjon i Buskerud, år 2016 Flå, år 2017 Sjusjøen, år døgn 62 døgn 57 døgn 67 døgn

8 Bruk av fritidsboligen i feriene 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Hvilke ferier er fritidsboligen vanligvis i bruk? 97% 83% 87% 76% 47% Vinterferie Påskeferie Fridager i Sommerferie Høstferie mai Kilde: NTU. Fritidsboligundersøkelse i Flå kommune, % Juleferie

9 Gjennomsnittlig årsforbruk pr. fritidsbolig Type forbruk Kjøpt i Flå (kr) Kjøpt andre steder (kr) Håndverkere, graving, vaktmestertjeneste mv. Møbler, redskap, byggevarer og annet kjøp til fritidsboligen SUM (kr) Mat og dagligvarer Fritidsboligundersøkelse i Flå kommune, 2017 Klær, sportsutstyr, brukskunst og annet varekjøp Servering/restauranter Aktiviteter Frisør, spa og andre tjenester Alle tall er eks. mva. SUM Andel av forbruket 32 % 68 %

10 10 Innspillet skal gi ringvirkninger for kommunen i form av arbeidsplasser og befolkningsvekst samtidig som natur og fjellplatå ivaretas. Det er utarbeidet en felles strategi for innspillet, og arbeidet er gjennomført i felles møter. Planleggere har jobbet fram forslagene og helheten har blitt ivaretatt av Norsk Turistutvikling AS. Det har også blitt gjennomført flere møter med Per Arne Lislelid og Norefjell Utvikling for å finne felles løsninger for alpint mellom Eggedal og Krødsherad, samt andre punkter for samarbeid.

11 Trendskifte - morgendagens reiseliv i distriktskommuner Kommuner som Sigdal kan forsterke sin posisjon som primær rekreasjonstilbyder for mennesker bosatt i og omkring de store byer nasjonalt og internasjonalt. Trendskifte i hva som etterspørres. Viktige stikkord er miljø/bærekraft, renhet, stillhet mv. Aktiv bruk av natur og kultur er viktig. Nye brukergrupper er på veg inn i markedet.

12 Nye konsepter Ny skikafé rettet mot langrenn på toppen av Hafjell åpnet jula 2018

13 Endringer i etterspørselen av områdekvaliteter for fritidsboliger (prioritert rekkefølge). Privatmegleren gjør omprioriteringer Oppsummert 1. Gode turområder 2. Solforhold 3. Vann/avløp/el 4. Utsikt 5. Kort reisevei 6. Nær vann 7. Pris 8. Høy standard 9. Løypenett 10. Nær alpinanlegg 11. Aktivitetstilbud

14 Hva kan skapes i Eggedal? Klarer vi å realisere drømmen?

15 15 Intro - duksjon Markedsutvikling og trender Samarbeid og Norefjell som ett fjell Bærekraft og lokal verdiskapning Oppsum - mering

16 Vi erfarer et trendskifte i hva som etterspørres. 16 Kunne du vært villig til å redusere størrelsen på hytta av miljøhensyn? Dvs. at rommene er mindre, og at det legges vekt på arealeffektive og praktiske løsninger. Vet ikke 23 % Nei 24 % Ja 53 % Viktige stikkord er miljø/bærekraft, ekte verdier, renhet og stillhet. Videre er aktiv bruk av natur og kultur viktig. Nye brukergrupper er på vei inn i markedet, for eksempel husholdninger med en person, personer med nedsatt funksjonsevne og «friske eldre», ofte med god tid og god økonomi.

17 Miljøbevissthet 17 Opptatt av miljø og klima Svært opptatt av miljø og klima Ganske opptatt Verken/eller 10% 27% 51% 61 % ( 71 % i Oslo) (høyest andel i aldersgruppen år) Lite opptatt 10% Ikke opptatt av miljø og klima Ingen formening 2% 1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Opptatt av miljø og klima undersøkelse 2017

18 18 Klima

19 Menneskers grunnleggende behov ivaretas også av reiselivet I 2050 vil 60 % bo i urbane strøk Krevende hverdager Distriktene blir viktige for; stillhet og ro nærhet til natur folkehelsen

20 Statistikk Byggeaktivitet årlig utvikling. Hele landet 8000 Fullførte fritidsbygninger. Tilbygg/påbygg er inkludert. Årlige tall

21 21 Andre generelle utviklingstrekk/statistikk Fritidsboligmodeller tilpasses normal - inntekt Gjennomsnittlig størrelse på nye fritidsboliger i 2017 var 88 m2. Reiseavstand (dvs. reisetid) har stadig større betydning. Snøsikre og - stabile destinasjoner blir stadig viktigere. Preparerte skiløyper om vinteren (80-90%) og natur - og friluftsmuligheter/turmuligheter om sommeren er viktigst. Mange setter også pris på alpint i nærheten (30-40%). Illustrasjoner fra «Helhetlig strategi for Norefjell, fra OK til WOW!»

22 F l erh u sh jem m et Et særnorsk fenomen stadig flere husholdninger lever i «flerhushjemmet deltidsboligen» hvor også en økende andel av arbeidstiden også brukes fra stedet. Etterspørres i noe omfang i det europeiske marked. Kilde: Fjellbygd eller feriefjell, Fagbokforlaget, 2015

23 23 Intro - duksjon Oppsummering trender: Mer fokus på nærhet til natur Opptatt av bærekraftig utvikling. Mindre og mer energieffektive hytter. Jobbe fra hytta. Engasjere seg i lokalmiljø Samarbeid og Norefjell som ett fjell Bærekraft og lokal verdiskapning Oppsum - mering

24 24 Intro - duksjon Mer fokus på miljø. Mindre og mer energieffektive hytter. Jobbe fra hytta. Engasjere seg i lokalmiljø Samarbeid og Norefjell som ett fjell Bærekraft og lokal verdiskapning Opp - sum - mering

25 25 Samarbeid Godt samarbeid er sentralt for å skape; en helhetlig og levedyktig destinasjon for hele Norefjell; innad i Sigdal blant grunneiere, næringsliv og lokale myndigheter, og mellom kommunene, spesielt Sigdal og Krødsherad. Vi tror det er viktig å rendyrke og bli gode på sine attraksjoner for å utfylle hverandre og ikke prøve å gjøre det samme overalt.

26 26 Målsettinger Større del av verdiskapingen og arbeidsplassene tilfaller Sigdal. Tiltrekke seg nyetablerere. Kommune Grunneiere Bygge kommunens omdømme. Differensiert tilbud av bebyggelse og aktivitetstilbud. Grunneierne støtter målsettingen om å utvikle et helhetlig konsept, med tilbud og arealløsninger som både utfyller og samspiller med hverandre, og som dermed sikrer Norefjells posisjon som en attraktiv og bærekraftig fjelldestinasjon også i fremtiden (ref. strategiplan Norefjell). Næringsliv Målsetting Langsiktig og bærekraftig verdiskaping av fritidsboligbygging/reiseliv Lokalsamfunn

27 Eksempel på suksess med samarbeid og lokal verdiskapning 27 Stor ringvirkning lokalt for eksempel gjennom service tilknyttet hytter, håndverkere, entreprenører etc.

28 28 Samarbeid mellom grunneierne i Fellesinnspillet Samarbeid, lokal forankring, felles mål Mange grunneiere Forplikter seg ift. lokal verdiskaping og grønn infrastruktur med mer Ikke felles tomtebank Allerede investert mye tid og penger Hovedbudskapet er å skape noe felles for hele bygda, ivareta bærekraft, samarbeide om infrastruktur og lage en helhet. Illustrasjon: Mimir, samarbeid

29 29 Forslag til felles infrastrukturfond (1) Fellesinnspillet forplikter seg til å bidra til finansiering av fellesgoder på følgende måte: Bidrag fra hver solgte tomt/bruksnummer. Størrelsen på bidraget varierer etter tomteverdi. kr for verdi under kr for verdi mellom og kr for verdi over

30 30 Forslag til felles infrastrukturfond (2) Halvparten av beløpet går til felles infrastruktur i fjellet med følgende prioriteringer: Hovedskiløypa fra Leppejuv til Istjenn Sykkelvei fra Leppejuv til Istjenn (i stor grad sammenfallende med skiløypa) Planfrie kryss over Djupsjøveien Den andre halvparten av beløpet skal brukes til grønn infrastruktur innenfor eget område. Eksempler på slik infrastruktur er interne skiløyper, sykkelstier som sammenkopler veger, badeplasser, gapahuker og annen tilrettelegging. I tillegg setter vi av kr pr fritidsbolig som blir en ski inn/ut enhet til alpin infrastruktur

31 31 Vi følger kravene i veilederen. Bebyggelsesområder er plassert der de er hensiktsmessige og løyper/stier/grønn infrastruktur er prioritert for hele planen. Det har vært foretatt landskapsanalyser, befaringer i terrenget med mer for å gjøre innspillet best mulig.

32 32 Vi følger kravene i veilederen. Vi har antatt skoggrensa som byggegrense. I området mellom Leppejuv og Narumseter legges all bebyggelse nedenfor Øvre Djupsjøløype. Vi har lagt ned mye arbeid i å få et godt innspill som gagner ikke bare grunneierne, men også kommunens øvrige befolkning, hytteeiere og andre turister.

33 Kommunen ønsker et felles innspill (N U og «Fellesinnspillet») 33 Dette gjelder først og fremst alpinløsning fra Tempelseter til Bøsetra. En forutsetning for «Fellesinnspillet» er at fjellplatået må bevares; dårlig egnet for alpint kommunenes viktigste ressurs når det gjelder reiselivsvirksomhet. Reinsdyr som vi er forpliktet til å ivareta Turopplevelser sommer og vinter Værforhold Det må ikke bygges heiser høyt til fjells Ingen bebyggelse over skoggrensa

34 34 Vi støtter strategien fra «Eggedal bygd på fornuft og følelser». Et levende Eggedal med ulike tilbud vil komplementere tilbudet for hytteeiere, dagsturister og turister som leier overnatting. Vi støtter behovet for god kommunikasjon. Vi tror det beste alternativet er shuttlebusser, men ser ikke bort fra andre løsninger. Skiløyper/sykkelstier og akebakke er aktuelle tillegg. 1. Skape fremtidens fritidssamfunn 2. Bevare og forsterke kulturlandskapet 3. Forbinde med aktivitet og attraktivitet 4. Bygge tydelige klynger og et mangfoldig tilbud

35 Overordnet konsept Norefjell som ett fjell Grunneierne støtter målsettingen om å utvikle et helhetlig konsept, med tilbud og arealløsninger som både utfyller og samspiller med hverandre, og som dermed sikrer Norefjells posisjon som en attraktiv og bærekraftig fjelldestinasjon også i fremtiden (ref. strategiplan Norefjell). Utfordringen for Sigdals side er å styre utviklingen slik at en større del av verdiskapingen og arbeidsplassene tilfaller Sigdal. Aktivt arbeid med å tiltrekke seg nyetablerere og bygge kommunens omdømme er en viktig del av dette arbeidet. Et differensiert tilbud til bebyggelse og aktivitetstilbud vil bidra til utvikling av Sigdal som reiselivskommune.

36 36 Intro - duksjon Mer fokus på miljø. Mindre og mer energieffektive hytter. Jobbe fra hytta. Engasjere seg i lokalmiljø Samarbeid er avgjørende for god helhet og ett fjell; rendyrke og utfylle. Fellesinnspillet legger opp til infrastrukturfond og støtter Eggedal sentrumsutvikling Bærekraft og lokal verdiskapning Oppsum - mering

37 37 Intro - duksjon Mer fokus på miljø. Mindre og mer energieffektive hytter. Jobbe fra hytta. Engasjere seg i lokalmiljø Samarbeid er avgjørende for god helhet og ett fjell; rendyrke og utfylle. Fellesinnspillet legger opp til infrastrukturfond og støtter Eggedal sentrumsutvikling Bærekraft og lokal verdiskapning Oppsum - mering - as.no

38 Bærekraftig utvikling 38 Planlegging av fritidsboliger skal føre til minst mulig negativ belastning på miljø og lokalsamfunn, og gi størst mulig bidrag til næringsutvikling og lokalbefolkning. Verdiene bør forbli der de skapes. Fellesinnspillet legger vekt på bruk av lokal arbeidskraft. Planlegging av fritidsboliger bør implementeres som en del av den øvrige reiselivsnæringen og sees i sammenheng med utvikling av andre næringsområder innen bygg og anlegg, handels - og servicenæringer.

39 Aktiviteter og opplevelser 39 Vi ønsker «aktivitetssoner» for vinter - og sommeraktivitetene. Krødsherad er og forblir best på alpint Sigdal er og forblir best på langrenn. Sigdal og Eggedal er best på sommeraktiviteter. VINTER Langrenn og annen "grønn"/ enkel infrastruktur er vårt primærfokus, men alpinløsninger er også inkludert. SOMMER Hovedaktiviteter er vandring og sykling med turmål med grillplasser. Andre aktiviteter er padling, bading, klatring, ridning, jakt, fiske og zipline.

40 Forutsetning for kompromiss med NU fjellplatået må bevares Alpinløsning fra Tempelseter til Bøsetra er en direkte følge av kommunenes henvendelse/ønske. Kompromissforslaget med NU forutsatte/forutsetter bevaring av fjellplatået. Vi er for løsningen vi har levert, men samtidig har vi da forutsatt at det ( ie. NU) ikke bygges heiser høyt til fjells med der tilhørende bebyggelse over skoggrensa.

41 Kommunal og moderniseringsdepartementet 41 Ny veileder fra departementet for planlegging av fritidsbebyggelse i kommuner er under utarbeidelse. Arbeidet utføres av Norsk Turistutvikling og Rambøll. Hovedfokus på kommunal arealplanlegging og fritidsbebyggelse som tema i kommuneplanens samfunnsdel blir vektlagt langt mere enn tidligere. - as.no

42 Reisemålsutvikling suksesskriterier 42 Vinnerne på lang sikt blir de som; tørr å tenke nytt/fornye seg samarbeider/samhandler lokalt/regionalt satser på bærekraftig utvikling og i et langsiktig perspektiv gode strategier hos kommuner/næringsliv Det å satse ressurser på deltidsinnbyggerne sammen med kommersielt reiseliv gir store effekter/lav risiko sammenholdt med andre næringstiltak i en kommune Fritidsboligeierne betaler selv for investeringer i infrastruktur og eiendomsutvikling.

43 43 Deltidsinnbyggere skal være integrert i lokalsamfunnet Vi ønsker deltidsinnbyggere med tilhørighet og lojalitet, som engasjerer seg i nærmiljøet og velger lokale tilbud.

44 44 Fritidsboligeieren som ressurs Hvis du ble spurt, ville du bidratt med følgende i Flå? Dugnad for skiløyper, stier mv. 56% 23% Delta som frivillig ved arrangementer i Delta i lag/foreninger i kommunen (utover hyttevelforening) Styreverv/mentor i lokale bedrifter Finansiering/sponsing/kjøp av aksjer i lokale bedrifter Levere tjenester/kompetanse/rådgivning 7% 6% 24% 20% 12% 16% 5% 24% 14% 22% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Ja Vet ikke Kilde: NTU. Fritidsboligundersøkelse i Flå kommune, 2017

45 Hotell vs. privat fritidsboliger 45 HOTELL Stor risiko for en/få investorer som er vanskelig å finne. Høyere energiforbruk enn fritidsboliger Ofte bundet av innkjøp gjennom kjede mindre lokal verdiskaping Gir arbeidsplasser innenfor hotell og restaurant. UTLEIE PRIVAT/ FRITIDSBOLIGER Lav risiko - mange små investorer som er lette å finne. Lavere energiforbruk når de ikke er i bruk vs. et hotell som må varme opp store fellesarealer ved lite belegg. Økt lokal verdiskaping både fra private hytteeiere og de som leier hytta Gir lokalbefolkningen et større omfang av varer og tjenester Gir mulighet for arbeidsplasser innenfor booking, hytteservice, handel, byggevarer med mer.

46 VARME OG KALDE SENGER - Senger i kommersiell bedrift, privat bruk eller flerbruk 46 Varme og kalde senger passer ikke lengre som begrep for å beskrive utviklingen innenfor overnattingsbesøket i et område. Kommersiell seng/overnatting: overnatting mot betaling. Bare 40% av overnattingene i Norge registreres i SSB men en langt stør re andel er kommersielle overnattinger gjennom aktører som ikke har rapporteringspliktil SSB (Finn.no, Airbnb, Novasol, Booking.com, andre utleiekjeder).

47 47 Legge til rette for og oppfordre fritidsboligeiere til utleie Erfaring fra andre destinasjoner viser at tvungen utleie gir dårligere resultater enn aktiv påvirkning for frivillig utleie. Fritidsboliger med tvungen utleie er svært vanskelig å selge. Ikke aktuelt med pålegg om rene utleiesenger. En kan oppfordre, påvirke og legge til rette for nåværende/kommende hytteeiere til å leie ut egen hytte. Mangfold av type enheter både mht. aktivitetstilbud og type enheter: Store og små, nye og gamle, frittliggende, i tun eller i leilighetsbygg. Lokal verdiskaping sikres gjennom at det legges til rette for utleie av fritidsboliger gjennom bookingselskap.

48 Mindre marked for ordinære hotellrom i fjellområder 48 Gamle destinasjoner har gått gjennom en stor omstruktureringsprosess der fjellstuer og høyfjellshotell er seksjonert til flerbuksrom og leiligheter for salg til privatpersoner, med mulighet for å leie ut hele eller deler av enheten når de ikke benytter dem selv. Også nye hoteller bygges med samme struktur; o o med bedre og mer funksjonelle løsninger for den enkelte enhet spre risiko på lik linje med hyttebygging, og blir mindre sårbar.

49 49 Finansiering og kommersiell virksomhet Velkomstsenter Etablere velkomstsenter med booking og service for Krødsherad og Sigdal. Finansieres gjennom provisjon på utleie + tjenester som selges til fritidsboligeierne. Kommersiell andel (overnatting) utover utleie Workation og livsstilssenter Norefjell Bedrift som skal gi små og store bedrifter en skreddersydd flukt fra arbeidshverdagen, med fokus på naturnære opplevelser, estetisk vakre omgivelser, eksepsjonell service og god mat. Senteret vil bestå av 10 små enheter. Hovedbygningen vil ha restaurant, møterom og rom for yoga/trening. Nareseter /Lauvkollen

50 50 Arbeidsplasser - ( Bygger på et utdatert grunnlag) Antall sysselsatte i Sigdal som effekt av dagens fritidsboliger: 103 sysselsatte. Økning i utbyggingstakt øker antall sysselsatte med 2 årsverk pr. hytte. Opprettholdelse av utbyggingstakten sikrer arbeidsplassene nye fritidsboliger gir 23 flere sysselsatte som direkte effekt av fritidsboligene. Etablering av nye virksomheter som foreløpig er planlagt estimeres til sysselsatte. Bruk av gjennomsnittstall : Næringsgruppe Antall sysselsatte i Sigdal 2017 Antatt sysselsettings - effekt pr. fritidsbolig (høystandard m/avløp og strøm) Antatt sysselsettings - effekt for alle fritidsboliger i Sigdal pr Antatt sysselsettings - effekt for alle fritidsboliger i Sigdal pr Varehandel/detaljhandel 206 0, Overnatting/servering 13 0, Bygg og anlegg *) 206 0, Aktiviteter/opplevelser/kultur 13 0, Annen tjenesteytende næring 34 0, SUM 472 0,

51 Lokal verdiskaping (Samfunnsøkonomisk Inst.) 51 Omsetning pr år pr. scenario (mill. kr) Relativ andel av omsetning pr. år ( % ) Overnattingsform Basis Utvikling Basis Utvikling Kommersiell overnatting 40,1 121, Privat hytte 132,5 206, Dagsbesøkende nordmenn 5,0 24,6 2 5 Hyttebygging 70,0 98, Totalt 248,6 451,

52 Eksempel på økonomisk potensial Generelt eksempel på økonomisk potensial i et 10 års perspektiv i nåverdi kun for fritidsboliger. I tillegg kommer kommersielt reiseliv Fritidsboligbygging 1000 enheter x 2,5 mill eks. mva (3,125 inkl. mva) Forbruk i 10 år eks. mva. Tomtesalg 500 tomter x Tomtesalg 350 tomter x Tomtesalg 150 tomter x Sum omsetning eks. mva 2,5 mrd. 1,2 mrd. 350 mill. 297,5 mill. 150 mill. 4,495 mrd. I tillegg kommer kjøp av kapitalvarer som f. eks. biler mv.

53 Betydningen for lokalt næringsliv fra fritidsboligene Eksempler fra to kommuner 38 % av næringsaktørene i Nore og Uvdal anslår at 50 % eller mer av omsetningen kommer fra fritidsbolig - brukerne. 44 % av næringslivet i Gausdal kommune (2015) sier at den fritidsboligrelaterte omsetning har svært stor/stor betydning for fortsatt drift og utvikling av bedriften. 12 % svarer middels betydning.

54 54 Eksempel fra Ringsaker (Sjusjøen) For hver krone Ringsaker kommune påføres av utgifter hentes det inn 10 kroner i inntekter fra hyttebyggingen og relatert aktivitet. Antall gjestedøgn i private hytter i Ringsakerfjellet i 2016 er anslått til Hotell utgjør , camping og DNT - hytter Ref : Rapport des fra Menon

55 55 Bruks - og overnattingsdøgn på Sjusjøen A ugust 5,7 Registrerte bruks - og overnattingsdøgn på hyttene på Sjusjøen i 2016/2017. Gjennomsnittstall per måned, sesong og år for de som har oppgitt overnattinger. 0,9 4,6 4,8 0,6 0,9 3,4 0,4 Gjennomsnittlig antall bruksdøgn år 2016/17: 67,8 6, S ept e mber O kt o ber N ovember D esember Bruksdøgn eier og familie 4,8 0,9 0,9 Ja nuar 7,5 3 6,4 7,5 1,3 1, F ebruar M ars A pri l 3 0,3 4,3 0,8 8,6 M ai Ju ni Ju l i Bruksdøgn lånt utenom eier/familie 1,4 43 % oppga bruksdøgn, men kun 12 % oppga utlån. Med gjennomsnittlig 2,7 gjester pr. døgn blir det 183 gjestedøgn pr. fritidsbolig for eget bruk for de 43 % som har svart. Med et gjennom - snittlig besøkstall på 2,7 personer pr. bruksdøgn representerer de privateide fritidsboligene på Sjusjøen over to mill. overnattinger.

56 Ringvirkninger av hytte - og reiselivsaktivitet i Ringsakerfjelle t 56 Vekst i sysselsetting for næringslivet i Ringsakerfjellet. Antall ansatte. Kilde: Menon (2018) Industri Bygg og anlegg Handel Eiendom og tilknyttet aktivitet Transport Servering Aktiviteter Overnatting Øvrig År 2006 År 2016

57 57 Ringvirkninger av hytte - og reiselivsaktivitet i Ringsakerfjellet Bruksavhengig reiselivskonsum på Ringsakerfjellet i 2016, fordelt på besøkssegmenter. Kilde: Menon (2018) DNT 1 % Camping 4 % Hotell 4 % Private hytter 91 %

58 Ringvirkninger av nyoppførte fritidsboliger i Ringsakerfjellet 58 Nye fritidsboliger i Ringsakerfjellet Oppføring av fritidsboliger Faste kostnader, fritidsboliger Bruksavhengig konsum, fritidsboliger År 2016 (mill. kroner) Sum år (mill. kroner) Samlet Nye fritidsboliger i Ringsakerfjellet, år Bygg og anleggs - næring Omsetning år (mill. kroner) Arbeids - plasser (antall ansatte) Handelsnæring Servering og aktiviteter Annet (faglig tjenesteyting mm.) Samlet

59 59 Effekter på kommuneøkonomien i Ringsaker kommune av hytteutbygging i perioden Utgifter År 2016 Totalt år Hjemmetjenester Primærhelsehjelp Planarbeid Infrastruktur SUM Inntekter År 2016 Totalt år Eiendomsskatt Formuesskatt Inntektsskatt SUM as.no

60 60 Intro - duksjon Mer fokus på miljø. Mindre og mer energieffektive hytter. Jobbe fra hytta. Engasjere seg i lokalmiljø Samarbeid er avgjørende for god helhet og ett fjell; rendyrke og utfylle. Fellesinnspillet legger opp til infrastrukturfond og støtter Eggedal sentrumsutvikling Sigdal har et stort potensial som reisemålskommune. Bærekraftig utvikling som gir lokal verdiskapning krever kompetanse og lederskap Opp - sum - mering

61 61 Oppsummering Opplevelser Senger for flere formål Helhet og samarbeid Bærekraft Verdiskapning Innspillet skal gi ringvirkninger for kommunen i form av arbeidsplasser og befolkningsvekst samtidig som natur og fjellplatå ivaretas.

62 62 Eksempel på mulige effekter? fritidsboliger x kr x 60% 288 mill 150 nye fritidsboliger x kr 4,15 mill. 622,5 mill Utleie senger x kr mill Øvrige inntekter? Eiendomsskatt kommune? Arbeidsplasser 150 nye fritidsboliger x 0,84 ( Menon ) 126 arbeidsplasser Handel/service mv: 288 mill årsverk sannsynligvis flere arbeidsplasser