Ringvirkninger av reiselivet i Visit Lillehammer-regionen

Transkript

1 Ringvirkninger av reiselivet i Visit Lillehammer-regionen M E N O N - R A P P O R T N R. 3 8 / A v S i r i V o l l D o m b u o g E n d r e K i l d a l I v e r s e n

2 Verdiskaping i millioner kroner Antall arbiedsplasser Oppsummering Denne rapporten presenterer en ringvirkningsanalyse som Menon Economics har gjort av konsumet til tilreisende til Visit Lillehammer-regionen i Til sammen 3,4 millioner gjestedøgn fordelt på kommersiell overnatting og besøk ved fritidsboliger bidro, i følge Menons beregninger, til en omsetning i det lokale næringslivet på 4,9 milliarder kroner. Omsetningen beregnes å legge grunnlaget for 4500 arbeidsplasser og 2,5 milliarder kroner i verdiskaping i regionen, se figurene til høyre. De direkte ringvirkningene kommer hovedsakelig innenfor bygg- og anleggsbransjen, varehandel, overnatting, servering og opplevelser. De indirekte ringvirkningene kommer hos lokale underleverandører: Hoteller og restauranter kjøper mat og drikke, IT- og økonomisystemer, og hytteentreprenører kjøper inn materiale. Beregningene av ringvirkninger gjøres i ringvirkningsmodellen ITEM, og baseres på offentlig tilgjengelig overnattingsstatistikk, ulike fritidsboligundersøkelser, Menons anslag på forbrukstall basert på Innovasjon Norge og TØIs rapporter, samt nasjonalregnskapstall fra SSB på omsetning, verdiskaping og sysselsetting for næringer og handelen mellom disse. Det er usikkerhet heftet ved beregningene Direkte ringvirkninger Indirekte ringvirkninger Direkte ringvirkninger Indirekte ringvirkninger 2

3 Om Visit Lillehammer-regionen og analysen Regionen har et bredt spenn av opplevelser og aktiviteter. Hunderfossen Familiepark, Lilleputthammer Familiepark, Hafjell Bike Park eller bob- og akebanen er eksempler på dette. Peer Gynt-spelet på Gålå tiltrekker mange gjester hver sommer. Lillehammer er byen i regionen, og kan by på blant annet shopping i trivelige handlegater og besøk ved museer som Maihaugen og Lillehammer kunstmuseum. Visit Lillehammer-regionen er blant de mest snøsikre områdene i Sør-Norge, og mange turister kommer for å stå alpint eller gå langrenn. Kvitfjell og Hafjell er de største alpinanleggene, og i hele regionen finner man kilometervis med langrennsløyper. Fotturisme og friluftsliv om sommeren er også populært, og regionen grenser til flere nasjonalparker. I denne rapporten har Menon Economics kartlagt gjestedøgn og forbruk blant tilreisende turister i regionen, og beregnet ringvirkninger for det lokale næringslivet. Gjester ved kommersielle overnattingssteder og ved private fritidsboliger er med i analysen. Dagsturister og gjester som leier overnatting via Airbnb dekkes ikke av tilgjengelig statistikk, og er dermed ikke med i analysen. Hele rapporten omhandler kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron i Gudbrandsdalen, samt Nordre Land kommune og Sjusjøen i Ringsaker kommune. Alle disse ligger under Visit Lillehammers nedslagsfelt. Gjennom rapporten vil vi omtale regionen som Visit Lillehammer-regionen. Dette gjør vi for å unngå forveksling med Lillehammer-regionen, som gjerne brukes om et mindre geografisk område. 3

4 Illustrasjon av ringvirkningsmodellen De økonomiske ringvirkningene av reiselivsaktivitet i Visit Lillehammer-regionen blir beregnet som illustrert i figurene til høyre. Tilreisende kommer til Visit Lillehammer-regionen Tilreisende kjøper lokale varer og tjenester Bedriftene kjøper varer og tjenester fra andre bedrifter Resultatene fra dette arbeidet danner grunnlaget for ringvirkningsberegningene. Vi finner at omtrent 4,9 milliarder kroner ble brukt av tilreisende turister i regionen i Dette forbruket fordeler seg utover en rekke ulike bransjer, som hver har ulike fordelinger av underleverandører. Overnatting Servering Vi anvender SSBs kryssløp for privat næringsliv i Norge, som viser fordelingen av underleveranser for 64 ulike bransjer, en inndeling som dekker alle landets virksomheter, samt importandel for hver bransje. Kryssløpet dekker hele Norge, i betydningen at «importandelen» er andelen av underleveransene som kjøpes inn fra utlandet. I denne analysen ønsker vi å isolere ringvirkningene til kommunene i regionen, og anser derfor de underleveransene til f.eks. et hotell som kjøpes inn fra andre deler av landet enn fra virksomheter i Visit Lillehammer-regionen som import. I beregningene legger vi til grunn en importandel fra resten av landet på 50 prosent. Kun 50 prosent av underleveransene til det gjennomsnittlige foretaket i Visit Lillehammer-regionen antas dermed å være kjøpt fra en annen virksomhet i regionen. Transport Opplevelser Varehandel Bygg og anlegg 4

5 Private gjestedøgn Kommersielle gjestedøgn Visit Lillehammer-regionen har ulike typer tilreisende som til sammen utgjør regionens reiseliv Det er flere ulike typer tilreisende som kommer til Visit Lillehammer-regionen, som til sammen utgjør regionens reiselivsmarked. Med ulike typer mener vi for eksempel tilreisende med ulike formål for reisen (yrke/fritid), ulik nasjonalitet (nordmenn/utlendinger) eller ulik overnattingstype (fritidsbolig/hotell). Basert på tilgjengelig statistikk og kvalitative kilder kartlegger vi i denne analysen besøkstall for de ulike gruppene av tilreisende («gjestedøgnsegmenter») og gjennomsnittlig døgnforbruk forbundet med hver type. Besøksstatistikk for kommersielle overnattingsbedrifter som hoteller og campingplasser av en viss størrelse er tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå (SSB). Gjestedøgn ved fritidsboliger estimeres ved å multiplisere antall fritidsbygninger (SSB) med gjennomsnittlig antall bruksdøgn per fritidsbolig, som er kartlagt i flere fritidsboligundersøkelser. I mangel på data er dagsturister og øvrige overnattingsgjester ikke inkludert i analysen. Gjennomsnittlig forbruk per gjestedøgnssegment henter vi ut fra ulike gjesteundersøkelser som SSB gjennomfører, der analysemiljøer som Transportøkonomisk institutt (TØI) og Epinion har behandlet tallene og regnet ut gjennomsnittlig døgnforbruk. I rapporten definerer vi sommerhalvåret som mai til oktober, og vinterhalvåret som november til april. Gjestedøgnssegmentene, sommer og vinter: Gjestedøgnssegmenter 1 Hotell ferie/fritid nordmenn 2 Hotell ferie/fritid utlendinger 3 Hotell yrke nordmenn 4 Hotell yrke utlendinger 5 Camping/hyttegrend - nordmenn 6 Camping/hyttegrend utlendinger 7 Besøkende til private fritidsboliger 5

6 Antall gjestedøgn Langrenn i Synnfjell. Foto: istockphoto.com 6

7 Antall gjestedøgn/besøk 3,4 millioner gjestedøgn i 2017, og flest gjestedøgn ved private fritidsboliger Når vi legger sammen alle de ulike gjestedøgnstallene anslår vi rundt 3,4 millioner gjestedøgn i 2017, som fordeler seg som vist i figuren ved siden av. Av dette er hele 2,3 millioner gjestedøgn beregnet å være i private fritidsboliger som eies av personer som ikke bor i regionen. Vi ser at Visit Lillehammer-regionen har en ganske jevn fordeling av sommer- og vinterturisme. 45 prosent av fritidsboliggjestedøgnene er i vinterhalvåret. Tilsvarende andel for camping og hyttegrend og hotell er henholdsvis 37 prosent og 51 prosent av gjestedøgnene. Kommersielle gjester legger som regel igjen mer penger per gjestedøgn enn besøkende ved private fritidsboliger. Totalt antall gjestedøgn i 2017, etter segment og sesong. Kilde: Statistikknett, SSB, Cruise Norway, TØI og Menon (2017) Fritidsboliger (estimert) Camping og hyttegrend Hotell Sommer Vinter 7

8 Registrerte kommersielle gjestedøgn Om lag 1,1 millioner kommersielle gjestedøgn ble tilbragt i Visit Lillehammer-regionen i ,1 millioner gjestedøgn ble tilbragt ved kommersielle overnattingssteder i Visit Lillehammer-regionen i Av disse var ved hoteller, og på campingplasser og i hyttegrender, se figur til høyre. I tillegg kommer ca overnattinger ved DNT-hytter, som ikke vises i figuren. Ved de nesten 30 hotellene i regionen var 31 prosent av gjestene utlendinger. På camping og hyttegrend sto utlendinger for 26 prosent av gjestedøgnene. I figuren nederst til høyre har vi brutt ned camping og hyttegrend på utleiehytter, sesongcamping, telt/campingvogn og bobil. Vi ser at 58 prosent av disse gjestedøgnene er ved hytter. Resten er mer tradisjonell camping. 11 % 20 % % Nordmenn Hotell yrke Hotell ferie Camping og hyttegrend 58 % Utlendinger Hytte Sesongcamping Telt/campingvogn Bobil Kommersielle gjestedøgn i 2017, etter segment og nasjonalitet. Kilde: Statistikknett (2017) Kommersielle gjestedøgn ved camping og hyttegrend i 2017, fordelt på type overnatting. Basert på data fra Midt- og Sør-Gudbrandsdal. Kilde: Visit Lillehammer (2018) 8

9 Antall gjestedøgn/besøk Sør-Gudbrandsdalen har flest kommersielle gjestedøgn, mens Midt- Gudbrandsdal har flest fritidsboliggjestedøgn I figuren til høyre har vi fordelt gjestedøgnene på delregioner. Sjusjøen er her inkludert i Sør-Gudbrandsdal. Lillehammer og Øyer i Sør-Gudbrandsdal har flest årlige hotellovernattinger, og Sjusjøen bidrar til et høyt antall gjestedøgn ved fritidsboliger i denne regionen. Til sammen anslår vi 2,1 millioner gjestedøgn i Sør-Gudbrandsdal i Midt- Gudbrandsdalen hadde 1 million gjestedøgn i 2017, med en klar overvekt av fritidsboliggjestedøgn. Nordre Land har også få kommersielle gjestedøgn, men mer enn gjestedøgn ved fritidsboliger. Antall gjestedøgn i 2017, fordelt på kommersielle og ved private fritidsboliger og på delregion Midt-Gudbrandsdal Sør-Gudbrandsdal Nordre Land Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn ved fritidsbolig 9

10 Nærmarkedene dominerer blant utenlandske gjester Utlendinger 29 % Av overnattingene ved kommersielle overnattingssteder, sto utlendinger for 29 prosent. Blant de utenlandske gjestedøgnene er drøyt halvparten fra Danmark, Sverige og Tyskland, se figur nederst til høyre. Det var noe flere utenlandske gjestedøgn i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. Februar og mars er de to mest populære vintermånedene. Gjennomsnittlig oppholdslengde for utlendinger ved hoteller om sommeren var 1,36 døgn, mens det var 3,41 døgn om vinteren. Nordmenn har mindre sesongvariasjoner i oppholdstid. Tallene kan tyde på at gjennomfartstrafikken med blant annet utenlandske bussturister er viktigere om sommeren, mens det om vinteren er flere gjester som tilbringer hele eller store deler av ferien i Visit Lillehammer-regionen. 1 % 2 % 2 % 2 % 3 % 3 % 4 % 5 % 5 % 10 % 22 % 17 % Danmark Sverige Tyskland Nederland Storbritannia Asia ellers Frankrike USA Sør-Korea Spania Nordmenn 71 % 9 % 15 % Sveits Italia Kina Andre land 10

11 Antall gjestedøgn Årlig vekst i gjestedøgn De asiatiske markedene vokser mest På forrige side så vi at nordeuropeiske nasjonaliteter dominerer blant de utenlandske gjestedøgnene i Visit Lillehammer-regionen. Men over tid har veksten vært størst fra Asia, Øst-Europa og Nord- Amerika. Størst relativ økning har man hatt i asiatiske turister, men riktignok fra et ganske lavt nivå. Figuren øverst til høyre viser gjennomsnittlig årlig vekst i gjestedøgn fra asiatiske turister i perioden , sammenliknet med alle øvrige utenlandske nasjonaliteter. Vi ser at økningen har vært størst for gjester fra Sør-Korea. Figuren nederst til høyre viser utviklingen i totalt antall utenlandske gjestedøgn i samme periode. Vi ser at utviklingen i den kommersielle overnattingsstatistikken totalt sett har vært negativ i perioden. Nedgangen fra 2016 til 2017 kan riktignok skyldes omlegging av statistikkgrunnlaget. 70% +59% 60% 50% 40% +32% 30% 20% +18% 10% 0% 0% -4% -10% Sør-Korea Asia ellers Kina Japan Øvrige land Gjennomsnittlig årlig vekst i antall utenlandske gjestedøgn ved hotell, camping og hyttegrend i perioden Alle utenlandsmarkedene utenfor Asia ligger under «Øvrige land». Kilde: Statistikknett Utvikling i totalt antall utenlandske gjestedøgn ved hoteller, campingplasser og hyttegrender Kilde: Statistikknett

12 Antall gjestedøgn Nær gjestedøgn ble tilbragt ved turistforeningshytter i regionen Den Norske Turistforening (DNT) har 14 selvbetjente og betjente hytter i Visit Lillehammer-regionen. DNT Oslo og Omegn og DNT Lillehammer eier henholdsvis åtte og seks av disse. Vi anslår at turister hadde til sammen 9500 overnattinger ved DNThytter i Visit Lillehammer-regionen i 2017, se figur øverst til høyre. Nær to tredeler av disse gjestedøgnene var i sommerhalvåret Antall gjestedøgn ved DNT-hytter i regionen. Kilder: Årsrapportene til DNT Lillehammer og Årsrapporter for 2017 har ennå ikke blitt publisert, så her bruker vi 2016-tall. I følge turistforeningen har besøkene i 2017 omtrent ligget på nivå med 2016 for landet som helhet.* 0 Sommer Vinter * Liomseter i Gausdal. Foto: DNT Oslo og Omegn 12

13 Antall fritidsbygninger «Utabygds» fritidsboligeiere eier nesten fritidsboliger i regionen Figuren viser antall fritidsboliger per kommune i Visit Lillehammerregionen, fordelt på om de eies av folk som bor i eller utenfor regionen. Det er bare forbruket til fritidsboliggjester som bor utenfor regionen som inkluderes i ringvirkningsanalysen. Det at det til sammen er mer enn fritidsboliger i regionen, og at nesten av disse eies av personer som bor utenfor regionen, bidrar til at gjestene ved disse fritidsboligene er svært viktige for det lokale reiselivet. Sjusjøen er den største hyttedestinasjonen i regionen, med om lag 6000 fritidsboliger (inkluderer poststedene Sjusjøen og Mesnali). Det er om lag 7000 fritidsboliger i hele Ringsaker. Sjusjøens andel er hentet fra spesialbestilte SSB-data hvor fritidsboligene er fordelt på postnummernivå i kommunen. Antall fritidsboliger per kommune/sted i Kilde: SSB og Menon (2018) Eid av personer bosatt i regionen Eid av personer utenfor regionen 13

14 Antall gjestedøgn Tilreisende sto for 2,3 millioner av totalt 3,2 millioner fritidsboliggjestedøgn Figuren til høyre viser beregnet totalt antall gjestedøgn ved private fritidsboliger fordelt på sommer- og vintersesongen i regionen. Vi viser også her gjestedøgnene fordelt på hvorvidt eierne bor i eller utenfor Visit Lillehammer-regionen. Som figuren viser, anslår vi omtrent 2,3 millioner gjestedøgn ved fritidsboliger med eierskap utenfor regionen, og gjestedøgn ved fritidsboliger eid av personer som bor i regionen. I motsetning til de kommersielle gjestedøgnene, finnes det ingen statistikk over gjestedøgn ved private fritidsboliger. Men flere fritidsboligundersøkelser har forsøkt å utarbeide anslag basert på spørreundersøkelser rettet mot eierne av fritidsboliger. Thor Flognfeldt har kartlagt antall bruksdøgn og gjestedøgn på Sjusjøen og i Synndalen i Nordre Land i Norsk Turistutvikling gjorde samme øvelse for Midt- Gudbrandsdalen i Anslagene på gjennomsnittlig antall bruksdøgn per fritidsbolig i løpet av året ligger på i overkant av 50 bruksdøgn per fritidsbolig for alle undersøkelsene. Gjennomsnittlig antall gjester per bruksdøgn varierer mellom 2,2 og 3,7. Vi bruker et konservativt estimat for antall gjestedøgn per fritidsbolig i regionen på 50 bruksdøgn*2,6 gjester=130 gjestedøgn. Gjennomsnittet på 50 bruksdøgn antas å inkludere utlån og utleie av fritidsboligene. Vi antar videre at 90 prosent av fritidsboligene i regionen er i bruk. Beregnet antall gjestedøgn ved private fritidsboliger i Visit Lillehammer-regionen i Fordelt på sesong og hvorvidt lokalt eierskap. Kilde: SSB, Flognfeldt og Norsk Turistutvikling Eierskap i regionen Sommer Vinter Eierskap utenfor regionen 14

15 Gjestenes forbruk Fra Peer Gynt på Gålå i Foto: Bård Gundersen

16 Forbruk per gjestedøgn i kroner Ulike turistsegmenter har ulikt forbruk Personer på ferie/fritidsreise og yrkesreisende bruker penger på ulike varer og tjenester ved destinasjonene de besøker, som tilfører etterspørsel i det lokale næringslivet. Tilreisende kjøper tjenester fra de tradisjonelle reiselivsbransjene som overnatting, servering, lokaltransport og opplevelser, i tillegg til at de kjøper fra andre næringer som varehandel og ulike lokale tjenester. Størrelsen på tilreisendes forbruk ved en destinasjon og hva slags varer og tjenester de bruker mest penger på er avhengig av en rekke faktorer som type destinasjon, sesong, overnattingstype og nasjonalitet. Figuren ved siden av viser gjennomsnittlig døgnforbruk per overnattingstype og nasjonalitet i gjennomsnitt for sommersesongen. Forbrukstallene tar utgangspunkt i forbruksundersøkelser fra Innovasjon Norge (2016) og TØI ( ), og korrigerer ut forbruk som ikke tilfaller i regionen. Vi har i noen grad forsøkt å tilpasse forbrukstallene til lokale forhold. For DNT-besøkende antas et gjennomsnittlig dagsforbruk likt det til campingturister på servering, transport og dagligvare. Som det fremkommer er forbruket blant yrkesreisende betydelig høyere enn campingturister og fritidsboligeiere. For fritidsboligeiere er det kun det bruksavhengige forbruket som inkluderes i denne fremstillingen. Faste kostnader knyttet til å eie en fritidsbolig viser vi på de neste sidene. Beregnet forbruk per gjestedøgn i 2017, for utvalgte turistsegmenter om sommeren. Avrundet. Kilde: Epinion/Innovasjon Norge og Menon Economics (2017) Andre utgifter Opplevelser Annen varehandel Dagligvare Transport Servering Overnatting

17 Kroner En del av de faste kostnader knyttet til å eie fritidsbolig tilfaller lokalt næringsliv Fritidsboligturisme skaper, også uavhengig av antall bruksdøgn, betydelig etterspørsel til bygg- og anleggsnæringen, handelsnæringen, kommunale tjenester og kraftnæringen. Figuren til høyre viser beregnede faste kostnader til eierskap og hold og oppgradering og oppussing per fritidsbolig i regionen. Eiendomsskatt er ikke inkludert her, men kommer på neste side. Fritidsboligene beregnes å ha gjennomsnittlige faste kostnader knyttet til eierskap og hold på kroner i løpet av ett år (TØI 2008), fordelt på ulike varer og tjenester. Vi antar at 65 prosent av kostnadene knyttet til eierskap og hold tilfaller lokale aktører dette tallet har TØI utarbeidet i Nasjonal fritidsboligundersøkelse 2008.* Fra tid til annen blir det foretatt oppussing og oppgradering av fritidsboligene, der man har utgifter til bygg og anlegg i forbindelse med utvidelse eller bygging av garasje, brygge osv. Det kan også være utgifter til å legge inn strøm, kloakk eller bredbånd. Gjennomsnittsbeløp for alle fritidsboligene (også de som ikke ble pusset opp) beregnes til ca kroner årlig (TØI 2008). Vi antar at også 65 prosent av disse kostnadene tilfaller aktører i regionen, i tråd med TØI (2008). * Flognfeldt har undersøkt andel lokale innkjøp ved oppgradering, oppussing og faste kostnader hos fritidsboliger på Sjusjøen. Andelen varierer med ulike kostnadstyper, men vi anslår 65 prosent som et godt anslag for gjennomsnittet. Beregnede gjennomsnittlige årlige kostnader ved å eie fritidsbolig, og fordeling av utgifter til vanlig eierskap og oppussing. Kilde: TØI (2008) Eierskap/hold Omsetning i regionen Oppgradering/oppussing Omsetning utenfor regionen 17

18 Skatteinntekter i millioner kroner Eiendomsskatt fra fritidsboliger gir betydelige kommunale inntekter En av de største faste kostnadene knyttet til å eie fritidsbolig er den kommunale eiendomsskatten. Alle kommunene i Visit Lillehammerregionen har eiendomsskatt på fritidsboliger. Figuren til høyre viser kommunevis anslått inntekt i 2017 fra eiendomsskatt fra de fritidsboligene som er eid av personer som ikke bor i Visit Lillehammer-regionen. Vi ser at Ringsaker med Sjusjøen beregnes å ha de største inntektene, noe som rimer godt med at det er den største fritidsboligdestinasjonen. Øyer, som har tredje flest fritidsboliger i regionen, følger som nummer to. Det kan delvis skyldes at fritidsboligene på Hafjell er verdt mer enn gjennomsnittet av fritidsboliger i regionen. Skattesats og bunnfradrag varierer mellom kommunene. Det kan også være forskjeller i takseringen. Vi har gjort beregninger ut fra anslag om fritidsboligenes andel av den totale skatteinngangen fra boliger og fritidsboliger per kommune, basert både på det totale antallet boliger og fritidsboliger og på hyttepriser per kommune. Beregnet inntekt per kommune fra eiendomsskatt fra fritidsboligene med eierskap utenfor Visit Lillehammer-regionen. Kilder: SSB tabell og Menon ,1 3,2 3,4 4,6 7,8 8,2 8,7 15,7 18

19 I 2017 ble det bygd nesten 750 fritidsboliger i regionen Vi anslår at det ble bygd 735 fritidsboliger i Visit Lillehammerregionen i Tallet baserer seg på gjennomsnitt av antall igangsatte og fullførte fritidsboliger i regionen de siste to årene. Figuren til høyre viser en oversikt over antall bygde fritidsboliger og gjennomsnittlig areal per fritidsbolig fordelt på kommuner i regionen i 2017, samt beregnet omsetning ved bygging av en gjennomsnittlig fritidsbolig og total og lokal omsetning. Flest fritidsboliger har blitt bygd i Øyer og på Sjusjøen. Det er også i Øyer at fritidsboligene er størst. Dette drar opp gjennomsnittlig omsetning per nybygde fritidsbolig i regionen, se neste side. For Sjusjøen har vi lagt til grunn 6/7 av fritidsboligene som har blitt bygd i Ringsaker, det vil si en andel tilsvarende den eksisterende fritidsboligmassen på Sjusjøen i forhold til hele Ringsaker i dag. Statistikk over nybygde fritidsboliger og anslått omsetning fra disse. Kilder: SSB, Menon (2018) Kommune Hyttebygging (snitt igangsatt og fullført) Snittareal per hytte Omsetning gjennomsnitt ny hytte Total omsetning Lokal omsetning (60 %) Lillehammer Øyer Gausdal Ringebu Sør-Fron Nord-Fron Nordre land Sjusjøen Totalt

20 Omsetning i kroner Oppføring av nye fritidsboliger gir store inntekter i Visit Lillehammerregionen Basert på statistikk fra SSB på igangsatte og fullførte fritidsbygninger i de åtte kommunene, beregner vi som nevnt at det ble bygget 735 fritidsboliger i regionen i Dette er et snitt over de siste to årene, ettersom tallet svinger fra år til år, og det er noe tilfeldig hvilket år fritidsboligene blir ferdigstilt. Basert på priser fra ulike leverandører og gjennomsnittlig areal på nybygg beregner vi at hver fritidsbolig i gjennomsnitt koster per kvadratmeter å oppføre. I tillegg kommer kostnader til tomteklargjøring, som vi antar er på kroner i gjennomsnitt. I analysen antar vi en tomtepris på 1,2 millioner kr (basert på gjennomsnitt av pris på hyttetomter til salgs i regionen på Finn.no). Av de kronene går altså kroner til tomteklargjøring. De resterende kronene er en ren overføring av formue mellom to aktører. Merk at 60 prosent av både bygge- og tomtekostnader anslås å komme lokal bygg- og anleggsnæring til gode. Figuren ved siden av viser inntekt per nye fritidsbolig (i gjennomsnitt hele regionen sett under ett), fordelt på utgifter som faller innenfor og utenfor Visit Lillehammer-regionen. Samlet beregner vi derfor at hver ny fritidsbolig genererer kroner i omsetning i Visit Lillehammer-regionen. 735 nyoppførte fritidsboliger genererte dermed 1517 millioner kroner i regionen samlet i Inntekter per nybygget fritidsbolig i Visit Lillehammer-regionen i 2017, fordelt på om inntektene er lokale eller ikke. Kilder: Hytteleverandører, TØI (2011), SSB og Menon (2017) Omsetning i regionen Tomteklargjøring Hyttebygging Omsetning utenfor regionen 20

21 Sygard Grytting i Sør-Fron. Foto: Visit Lillehammer Ringvirkningsanalyse

22 Millioner kroner Tilreisende hadde et samlet forbruk i regionen på 4,9 milliarder kroner i 2017 Når vi multipliserer gjestedøgnene fra de ulike gjestedøgnssegmentene med gjennomsnittlig forbruk per gjestedøgn får vi et samlet forbruk på om lag 2,8 milliarder kroner i regionen. Når vi legger til forbruket tilknyttet fritidsboligeierskap og -bygging, på til sammen 2,1 milliarder kroner, får vi et samlet reiselivsrelatert forbruk på 4,9 milliarder kroner i Forbruket fordeler seg på ulike næringer som vist i figuren ved siden av. De 4,9 milliardene tilfaller direkte som omsetning i bedriftene der de tilreisende handler, derfor omtaler vi det videre som reiselivsrelatert omsetning. Ettersom regionen i stor grad er en hyttedestinasjon, er det bygg- og anleggsbedrifter som får størst omsetning samlet, med ca. 1,8 milliarder kroner. Varehandel får aktivitet både fra hyttefolk og tilreisende ved hoteller, campingplasser og hyttegrender. Det samme gjelder servering, transport og opplevelser. Losjiomsetningen til kommersielle overnattingsbedrifter ligger på ca. 450 millioner kroner. Det er viktig å være klar over at forbrukstallene vi legger til grunn er basert på nasjonalt tallmateriale, og at det er usikkerhet knyttet til anslagene. Det er betydelig variasjon mellom hvor mye folk bruker på eksempelvis opplevelser, shopping og restaurantbesøk etter hvor de reiser i Norge. Beregnet total omsetning fra tilreisende turister til Visit Lillehammer-regionen i

23 Verdiskaping i millioner kroner Reiselivsaktiviteten bidrar i følge våre beregninger med 2,5 milliarder kroner i verdiskaping For å si noe om betydningen av en økonomisk aktivitet er vi som regel mest opptatt av den delen av omsetningen som bidrar til lokal verdiskaping, i tillegg til arbeidsplasser. Vi starter med å vise verdiskaping, som defineres som driftsresultat og lønn til ansatte, altså det som «blir igjen» i bedriften etter vare- og tjenestekjøp. I tillegg vil en del av vare- og tjenestekjøpene til bedriftene som leverer til reiselivet gå til underleverandører i regionen, som igjen bidrar til lokal verdiskaping. For eksempel vil hotellene ha behov for innkjøp av alt fra matvarer til renhold og regnskapstjenester, og en del av disse innkjøpene vil gjøres lokalt. Vi antar at 50 prosent av innkjøpene fra norske underleverandører gjøres fra aktører i Visit Lillehammer-regionen. De 4,9 milliardene i reiselivsrelatert omsetning bidrar med til sammen 2,5 milliarder kroner i lokal verdiskaping i Figuren ved siden av viser direkte verdiskaping og verdiskaping hos underleverandører (ringvirkninger) i regionen, fordelt på næring millioner kroner er verdiskaping i bedriftene der tilreisende legger igjen penger direkte (som hotellene de bor på og restaurantene de spiser ved) mens de resterende 651 millioner kronene i verdiskaping er hos underleverandører i regionen (som lokale regnskapsførere for hotellene eller matgrossister som selger til restauranter). 2,5 milliarder kroner tilsvarer 18 prosent av den samlede verdiskapingen i rapporteringspliktige foretak i regionen. Beregnet verdiskaping i næringene der tilreisende legger igjen penger (blå del av søylene) og hos underleverandører i regionen (orange del av søylene) Direkte ringvirkninger Indirekte ringvirkninger

24 Antall ansatte Vi beregner at reiselivsaktiviteten bidrar til å sysselsette 4550 personer i regionen For å betjene etterspørselen fra tilreisende behøves det arbeidskraft. Basert på regionale forholdstall mellom omsetning og antall ansatte beregner Menon at reiselivsomsetningen på 4,9 milliarder kroner bidrar til å sysselsette til sammen 4550 personer i regionen. De ansatte fordeler seg på ulike næringer som vist i figuren ved siden av arbeidsplasser opprettholdes direkte i bedriftene der tilreisende legger igjen penger (som hotellene de bor på og restaurantene de spiser ved) mens de resterende 1085 arbeidsplassene er hos underleverandører i regionen (som lokale regnskapsførere for hotellene eller matgrossister som selger til restauranter) arbeidsplasser tilsvarer drøyt 23 prosent av totalt antall ansatte i rapporteringspliktige foretak i regionen. Vi beregner at den direkte aktiviteten og ringvirkningene bidrar til å sysselsette til sammen 2129 personer i reiselivsnæringen (overnatting, servering, transport og opplevelser). Totalt er det registrert cirka 2600 ansatte i regnskapspliktige reiselivsbedrifter i Reiselivsaktivitet bidrar dermed til en svært stor andel aktivitet i bedrifter som restauranter og aktivitetstilbud, tjenester som også lokalbefolkningen nyter godt av. Reiselivet er dermed avgjørende for at det er et utvalg av slike lokale fornøyelsestjenester, noe som er viktig for levende lokalsamfunn og attraktive bomiljø. Beregnet antall ansatte i næringene der tilreisende legger igjen penger (blå del av søylene) og hos underleverandører i regionen (orange del av søylene) Direkte Ringvirkning 24

25 Vedlegg Ringebu stavkirke. Foto: Wikipedia

26 Forbrukstallene i analysen Tabellen viser anslått gjennomsnittlig forbruk per gjestedøgn fordelt på ulike gjestedøgnssegmenter. Forbrukstallene er avledet fra forbruksundersøkelsene til Innovasjon Norge ( ) og til Transportøkonomisk institutt ( ). For hotellgjester har vi redusert utgiftene til transport relativt til forbrukstallene vi ellers legger til grunn. Dette er fordi vi antar at mye av disse utgiftene går til flyreiser og annen transport som ikke er lokal. Forbruk på opplevelser i vintersesongen er oppjustert relativt til nasjonale tall, siden mange gjester bruker penger på heiskort i alpinanleggene. Vi har også justert opp opplevelser noe i sommersesongen. Type overnatting Sesong Overnatting Servering Transport Dagligvare Annen varehandel Opplevelser Andre utgifter Hotell - nordmenn yrke Sommer Hotell - utlendinger yrke Sommer Hotell - nordmenn ferie/fritid Sommer Hotell - utlendinger ferie/fritid Sommer Camping - nordmenn Sommer Camping - utlendinger Sommer DNT Sommer Private fritidsboliger Sommer Hotell - nordmenn yrke Vinter Hotell - utlendinger yrke Vinter Hotell - nordmenn ferie/fritid Vinter Hotell - utlendinger ferie/fritid Vinter Camping - nordmenn Vinter Camping - utlendinger Vinter DNT Vinter Private fritidsboliger Vinter Sum 26

27 Referanser Epinion/Innovasjon Norge (2017): Turistundersøkelsen, sommer og vinter. Menon (2018, under arbeid): Ringsakerfjellet. Ringvirkninger av hytteaktivitet og betydning for regionen. Menon (2018): Uttrekk fra Menons regnskapsdatabase. Flognfeldt, T. (2012): Hyttebrukerundersøkelse på Sjusjøen 2010/2011. En foreløpig rapport per mars Flognfeldt, T. (2016): Konsekvens- og mulighetsanalyse av en foreslått utbygging på Skeikampen. Norsk Turistutvikling (2012): Fritidsboligundersøkelse 2012 i Midt-Gudbrandsdalen. Statistikknett (2018): Diverse tabeller med kommersiell overnatting i Statistisk sentralbyrå (2018): Nasjonalregnskap, fritidsboligstatistikk, byggeareal mv. Transportøkonomisk institutt (2011): Nasjonal fritidsboligundersøkelse TØI-rapport 1155/2011 Visit Lillehammer (2018): 2017 oppsummert. SSB og Benchmark Alliance. 27

28 Akkumulert resultat for Visit Lillehammers medlemsbedrifter Tabellen viser samlet driftsresultat for de rapporteringspliktige medlemsbedriftene i Visit Lillehammer. I 2016, som er siste tilgjengelige regnskapsår, hadde bedriftene et samlet driftsresultat på nær 65 millioner kroner. Enkeltpersonforetak og offentlige (kommunale foretak) har vi ikke regnskapsinformasjon tilgjengelig for. Størrelse 2016-tall Samlet driftsresultat Antall bedrifter med tilgjengelig regnskap 64 Gjennomsnittlig driftsresultat

29 Omsetning i millioner kroner Omsetning i reiselivsbedriftene Overnatting, servering, transport og opplevelser utgjør sammen med formidling det vi kaller for reiselivsnæringen. De defineres ved at de i stor grad leverer varer og tjenester til tilreisende turister, i tillegg til å gi lokalbefolkningen et godt tilbud. Figuren til høyre viser samlet omsetning fordelt på bransjer i Visit Lillehammer-regionen i 2016 for de rapporteringspliktige foretakene. Den totale omsetningen for de fire bransjene var på 2091 millioner kroner i Tallene er hentet fra Menons regnskapsdatabase for avdelinger. Hovedkontorproblematikk er håndtert ved å fordele omsetningen i foretak med flere avdelinger ut fra antall sysselsatte. Det er to hovedgrunner til at det er vanskelig å direkte sammenlikne de regnskapsmessige omsetningstallene med beregnet omsetning i ringvirkningsanalysen. For det første er det både tilreisende og lokalbefolkning som står for forbruket. For det andre vil det være slik at vi for en vesentlig andel av tilbyderne ikke har tilgjengelig regnskapsinformasjon. Omsetning i den utadrettede reiselivsnæringen i Visit Lillehammer-regionen i Kilde: Menon (2018) Overnatting 580 Opplevelser og aktiviteter 533 Servering 282 Transport 29

30 Menon Economics analyserer økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, organisasjoner og myndigheter. Vi er et medarbeidereiet konsulentselskap som opererer i grenseflatene mellom økonomi, politikk og marked. Menon kombinerer samfunns- og bedriftsøkonomisk kompetanse innenfor fagfelt som samfunnsøkonomisk lønnsomhet, verdsetting, nærings- og konkurranseøkonomi, strategi, finans og organisasjonsdesign. Vi benytter forskningsbaserte metoder i våre analyser og jobber tett med ledende akademiske miljøer innenfor de fleste fagfelt. Alle offentlige rapporter fra Menon er tilgjengelige på vår hjemmeside