Hvordan kan det utvikles lønnsom og bærekraftig fjellturisme i kommunene?

Transkript

1 Hvordan kan det utvikles lønnsom og bærekraftig fjellturisme i kommunene? Presentasjon ved Bård Jervan Daglig leder og rådgiver i Mimir as Delprosjektleder i Innovativ Fjellturisme

2 Bedre markedskunnskap HiT 2007: Kameraundersøkelser på Geilo, Hovden og Rauland i sommer fotografer de 10 tingene du liker best og dårligst ved denne destinasjonen. Publiseres i november 49 % av respondentene finner dette konseptet attraktivt

3 Rammebetingelser

4 ÅL: Helårsdrift av kommersielle destinasjoner Arbeidsplasser å bygge seg et hus på i Fjell-Norge

5 Lønnsomhet og bærekraftig utvikling gjennom Helhetlig Reisemålsutvikling

6 Markedstilpassede opplevelser Helhetsperspektivet er viktig Hotellgjester, hytteeiere turgåere, etc. Levebrød av utmarka Bærekraftig utvikling, forvalte naturverdier Gode friområder

7 EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING Handler om følgende områder: - Miljømessig, dvs. natur- og kulturgrunnlaget (langsiktig forvaltning) - Sosialt (et attraktivt lokalsamfunn der folk gjerne vil bo) - Sunn økonomisk utvikling (langsiktighet, en robust lokal økonomi)

8 Planlagte destinasjoner: Fokus: DESIGN, ØKONOMI, FORNØYDE GJESTER OG MILJØHENSYN Resort design Village design Mountain design - Skikjøring slik marked vil ha det og kostnadseffektiv drift

9 Visuell kvalitet som konkurransefortrinn i en reiselivsstrategi Lech i Østerrike

10 Samspill mellom behov, natur, økonomi og lokalsamfunn? EN HISTORISK SETT UNIKT RASK TRANSFORMASJON AV MANGE BYGDESAMFUNN SKJER AKKURAT NÅ

11 Kampen om arealene

12 Kampen om arealene

13 Jobbing med bedre planverktøy

14 Varme senger viktigst HER

15 Langsiktighet er krevende

16 Attraksjonskraft = større verdier Destinasjonen som setting for opplevelsesproduksjon: Funksjonelle kvaliteter godt planlagt ift. kundens behov Kommersielle kvaliteter bedriftenes tilbud Stedsbestemte kvaliteter lokal kultur og identitet Visuelle kvaliteter (bygg, landskap, natur, kulturhistorie) Image (forventinger til møtet med stedet)

17 Prisutvikling hytter Prognosesenteret: Først og fremst i fjellet eksplosiv økning i antall hytter Strandhytter: Knapphet, priser stabilt høye Ødemarkshytter: Renessanse, underpriset? Fjellhytter: Større tilbud enn etterspørsel? Kan tape penger Destinasjonshytter: Prisene følger destinasjonenes utvikling. Pris kan gå begge veier

18 Hvorfor kaller vi det kalde senger og ikke private hytter? VARME SENGER FOR DEN KOMMERSIELLE AKTIVITETEN: SENGER SOM KAN PAKKES OG SELGES FOR KOMMERSIELLE GJESTER, BEGREPET STAMMER EGENTLIG FRA ALPINBRANSJEN i Nord-Amerika

19 Sale and lease back Salg med kontraktsfestet tilbakeleie EN MODELL UTVIKLET FOR Å ØKE ANTALLET VARME SENGER OG DRIVE STRATEGISK EIENDOMSUTVIKLING FOR Å STYRKE DEN KOMMERISELLE VIRKSOMHETEN. Ikke laget som en modell for å STYKKE OPP eksisterende hotell- og overnattingsbedrifter Ikke laget som en modell der utleieaktørene SLIPPER å delta i fellesskapet; markedsføring, fellesgodefinansiering, med mer.

20 Vinn vinn eller den enes brød

21 Lønnsomhet for hvem? Varme senger (driftsorientert - kommersielle gjester - driftsmidlene låst til destinasjonen): Bor og spiser kommerisielt, kjøper skiskole, heiskort, aktiviteter, guideing, leier sykler, kanoer, handler i butikken, går på museet, kulturarrangementet Kalde senger (utbyggingsorientert evige gjester annet forbruksmønster): Bor i egen seng, store kjøkken, årskort i heisen, har egen sykkel og kano, handler i butikken, møbler og byggevarer, kjøper vedlikehold og vaktmester

22 Noen suksesskriterier Ta noen langsiktige valg ift visjon og strategi må være omforente og etterleves! Arealbruken er kritisk for å lykkes som et attraktivt reisemål Langsiktige, forpliktende løsninger for fellesgoder og helhetlige utviklingsmål (vinn-vinn) Viktig med et godt samarbeid mellom næring, utbyggere, planleggere, kommune og kompetanseaktører Kommunens rolle er undervurdert!

23 Takk for oppmerksomheten! For mer info, se