Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling

Transkript

1 Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling Utbyggingsavtaler. Erfaringskonferanse 4. desember 2007

2 Innovativ fjellturisme

3 Bakteppe - fra eiendomsutvikling til reisemålsutvikling Areal- og miljøutfordringer - som forsterkes Eiendomsutvikling frikoblet fra drift av reisemålet har vært framtredende Manglende sammenhenger arealplanlegging gjennomføring og drift. Stort etterslep i finansiering av fellestiltak Sammensatt eiendomsstruktur som gir få sammenfallende mål med utvikling av reisemålene Kompetanseutfordringer i små kommuner

4 Utbygging sentraliseres Miljøhensyn Areal med sentralitet er attraktive Fordelingsutfordringer

5 Kamp om arealer med sentralitet og høy attraksjonskraft kalde senger bygges i stort omfang på høykvalitetsarealer Store kommunale styringsutfordringer Reiselivsområder i plan endres til hytter (blått til gult) Eksisterende varme senger selges som private leiligheter Fiktive salg-tilbake leiemodeller Ny urbanisering

6

7 Kommunens roller aktiv tilrettelegging for næringsutvikling ofte framtredende i reiselivskommunene Planmyndighet Tilrettelegger for organisering på privat side - områdeløsninger Avtalepart utbyggingsavtaler Avtalepart grunneieravtaler for eksempel for å sikre areal til oppkjøring av løyper Bidragsyter finansiering av infrastruktur og fellestiltak Tjenesteyter og forvalter Grunneier

8 Stort behov for finansiering av fellesgoder/fellestiltak på reisemålene Nye finansieringssystemer etterspørres Kreativ og offensiv bruk av utbyggingsavtaler som nå er problematisk i forhold til 64: Bidrag til alpinanlegg Avtaler som forplikter tredjepart (kjøper) til å gi driftsbidrag til for eksempel stier og løyper Generelle bidrag til fellestiltak som ikke er direkte knyttet til reguleringsplan, for eksempel fellestilbud som badeplasser, stier og løyper mv på reisemålet generelt

9 Viktige sammenhenger ved reisemålsutvikling ABC RETT VIRKSOMHET PÅ RETT STED FINANSIERINGSORDNINGER FELLESGODER AREALPLANLEGGING OG VIRKEMIDLER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ORGANISERING - AVTALER REISELIVSBEDRIFTER, GRUNNEIERE, UTBYGGERE, KOMMUNE

10 Hva menes med fellesgoder i reiselivet? Felles infrastruktur vei, vann og avløp, gangveger Stier og løyper, Skibruer, badeplasser, opparbeidede grøntområder Skilting, miljø og kulturtiltak, forskjønning, arrangementplasser mv Felles profilering og markedsføring Systemer for interntransport

11 Flere finansieringsordninger for fellesgoder er nødvendig grensesnitt mot utbyggingsavtaler Finansieringsordning Bidragsyter Fellesgoder Stier og løyper Investering Drift Investering Drift 1. Turistgebyr Gjest 2. Utbyggingsavtale Utbygger, grunneier, kommune 3. Avtalebasert Bedrift, utbygger, grunneier, kommune, hytteeier 4. Frivillig Hytteeier

12 I hvilken grad påvirker nye endringer i PBL rammene for bruk av utbyggingsavtaler?

13 Drift og utvikling av stier og løyper med store kostnader Drift Utvikling Kompensasjon

14 Avtalebaserte ordninger mellom private parter, men som er knyttet mot reguleringsvedtak forholdet til reglene om utbyggingsavtaler må vurderes

15 Hytte- og reisemålsutvikling finansiering av fellestiltak 1. KOMMUNEN MÅ TA EN KOORDINERENDE ROLLE Ansvaret klart plassert i kommunens organisasjon 2. GODE MODELLER FOR OFFENTLIG-PRIVAT SAMARBEID - PARTNERSKAP Kommunen, reiselivsbedriftene, grunneiere og utbyggere 3. FINANSIERINGSORDNINGER MÅ VÆRE ETABLERT FØR NYE KOMMUNEPLANVEDTAK (AREALDELEN) Kommuneplanens arealdel er det viktigste strategiske styringsverktøyet 4. STRATEGIER FOR BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER - AKTIV BRUK AV 64A VEDTAK

16 Vedtak om forutsetninger for bruk av utbyggingsavtale ( 64a) 64a. Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. Kommunen skal legge til rette for medvirkning av berørte grupper og interesser. Tilføyd ved lov 27 mai 2005 nr. 30 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 12 mai 20 Er et potent virkemiddel for kommunens tilrettelegging for gjennomføring av utbyggingspolitikken - med en aktiv bruk Behov for økt konkretiseringsgrad ikke bare generelle vedtak for hele kommunen

17 Behov for 64a-vedtak rettet mot områder Vedtak etter 64 a i tilknytning til kommuneplan, utbyggingsprogram el. Vedtak etter 64a for særskilt plan- og utbyggingssituasjon Utbyggingsavtale knyttet til arealplan Utbyggingsavtale knyttet til arealplan Utbyggingsavtale knyttet til arealplan Større komplekse plan- og utbyggingssituasjoner med spesielle behov; For eksempel byomformingsområder, større reiselivsområder mv.