7/17 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: kl til kl

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL Fra møte: 7/17 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: kl til kl Sted: Gardermoen Deltakere: Torild Engh, Hossam Gadalla, Trygve Eriksen, Tone Cecilie Frønsdal, Tore Hvidsand og Heidi Marhaug Sauar Observatør: Roger Snustad Fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Ron A. Emil Bakke Fra DiBK: Silje Alund og Steinar Andersen Sekretariatet: Pål W. Hilstad-Ellingsen Møteleder: Torild Engh Referent: Pål W. Hilstad-Ellingsen Referat også til: Klagenemndas medlemmer og varamedlemmer Kommunal- og moderniseringsdepartementet Sak 191/17 Protokoll fra klagenemndas møte 12. september 2017 Protokollen godkjent uten merknader. Sak 192/17 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra AL Kristiansund Boligbyggelag (godkjenningsnr. 2016/6146) Klagenemnda viser til oversendelse av saken fra direktoratet. Klagenemnda kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf. fvl. 34. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. byggesaksforskriften Klagenemnda er i det alt vesentlige og i resultatet enig med direktoratet. Det hitsettes fra Side 1

2 direktoratets redegjørelse, vurdering og vedtak: «Klagen gjelder Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområde: Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 I brev datert ble vedtak av påklaget ved Per Dagfinn Fagerli. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad om fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknaden. Følgende godkjenningsområde ble innvilget: Ansvarlig søker i tiltaksklasse 1 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Ansvarlig søker i tiltaksklasse 2 Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 1 Prosjektering av bygningsfysikk i tiltaksklasse 1 Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 Avslaget ble for det påklagede godkjenningsområdet overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 begrunnet med at foretaket ikke hadde dokumentert nødvendig utdanningsnivå for tiltaksklasse 2, jf. byggesaksforskriften (heretter SAK10) 11-2 og 11-3 med tilhørende veiledning. Foretaket hadde heller ikke dokumentert tilstrekkelig relevant praksis med godkjenningsområdet, jf. SAK , 11-5 og 13-5 fjerde ledd bokstav a og tilhørende veiledning. Foretaket hadde dermed ikke dokumentert å ha kvalifikasjoner som var tilpasset godkjenningsområdet, jf. SAK andre ledd. Direktoratet fant på bakgrunn av dette derfor heller ikke grunnlag for å innvilge godkjenningsområdet i en lavere tiltaksklasse. Generelle opplysninger om foretaket AL Kristiansund Boligbyggerlag fikk sentral godkjenning første gang I perioden hadde foretaket sentral godkjenning for godkjenningsområdene ansvarlig søker i tiltaksklasse 2, overordnet ansvar for prosjektering i tiltaksklasse 2, overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 og kontroll av lufttetthet i tiltaksklasse 1. Foretaket har 26 ansatte og ligger i Kristiansund i Møre og Romsdal. Vidar Lundgaard Solli er daglig leder. Side 2

3 Det er for teknisk sjef Johan Grønvik dokumentert mesterbrev som tømrer fra 1992 samt diverse kurs og sertifikat. AL Kristiansund Boligbyggerlag ble stiftet Foretaket har sin virksomhet innen boligbyggelag, og er registrert med næringskoden Boligbyggelag i Enhetsregisteret. Saksgang Søknad Vedtak om sentral godkjenning (Delvis avslag) Klage på avslag arkivert hos direktoratet Brev fra direktoratet vedrørende ytterligere opplysninger Ytterligere opplysninger i klagesak innsendt av foretaket Foretaks anførsler Foretaket skriver i klagebrevet at det reagerer på at det ikke en gang er vurdert i en lavere tiltaksklasse for godkjenningsområdet uavhengig kontroll. Det er i klagen vedlagt en prosjektliste for foretaket som er ajourført tilbake til Foretaket anfører at denne prosjektlisten viser at foretaket har drevet med uavhengig kontroll helt siden dette ble innført i 2013 og at omfanget for kontroll har økt år for år. Det henvises for øvrig til klagen med vedlegg. Vurdering Direktoratet har vurdert klagen og funnet at den ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for det påklagede godkjenningsområdet. I henhold til SAK andre ledd skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett «dokumentere at det har kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet». Videre skal det vurderes om «foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet» og foretakets «tilknytning til godkjenningsområdet», jf. byggesaksforskriften 11-5 første ledd. Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 Krav til utdanning Utdanningskravet for foretak som søker sentral godkjenning for funksjonen ansvarlig kontrollerende i tiltaksklasse 2 er utdanning på høgskolenivå (høgskoleingeniør, bachelor eller tilsvarende grad) med 180 studiepoeng eller tilsvarende, i tillegg til minimum 6 års praksis etter endt utdanning, jf. SAK og 11-3 og tilhørende veiledning. Relevant utdanning for dette godkjenningsområdet vil for eksempel være ingeniør bygg. Foretaket har dokumentert å ha en ansatt med mesterbrev som tømrer. Denne utdanningen er relevant, men har ikke tilstrekkelig nivå til å oppfylle kravet til utdanningsnivå for Side 3

4 tiltaksklasse 2, jf. SAK og Utdanningskravet er dermed ikke oppfylt for denne tiltaksklassen. Utdanningen tilfredsstiller imidlertid kravet til nivå for tiltaksklasse 1. Krav til praksis I henhold til SAK fjerde ledd bokstav a og tilhørende veiledning er foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll kvalifisert for å kunne erklære ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse av tiltak innen de fagområder foretaket selv besitter kompetanse og på fagområder der foretaket har kompetanse til å styre underleverandør av kontrolloppgaver. Dette skal fremgå av kvalitetssikringsrutinene til kontrollforetaket. Sentral godkjenning for overordnet ansvar gis til foretak som har erfaring med kontroll av prosjekterings- og utførelsesoppgaver av relevante fagområder og grenseflater. Det er en forutsetning at foretaket har kvalifisert personell med relevant praksis fra prosjektering og prosjekteringsledelse, samt praksis fra utførelse/byggeledelse, og har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll, slik at kontrollen utføres på en hensiktsmessig måte og i nødvendig omfang. Det følger av bestemmelsene om gjennomføring av kontroll at kontroll skal være helhetlig og gjennomgående og omfatte både kontroll av prosjektering og kontroll av utførelse (se særlig SAK tredje og fjerde ledd). Ansvarsrett for kontroll forutsetter kompetanse til å kontrollere både prosjektering og utførelse. Overordnet ansvar for kontroll omfatter helhetlig og tverrfaglig kontroll av både prosjektering og utførelse i tråd med de krav som stilles til gjennomføring av kontroll etter SAK og Godkjenningsområdet er aktuelt der kommunen ilegger kontroll etter SAK og Foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 kan påta seg ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og/eller utførelse av alle tiltak (bygning, anlegg, konstruksjon, installasjon) der alle vesentlige fagområder ligger i høyst tiltaksklasse 2. Direktoratet gjør oppmerksom på at i følge Ot.prp. nr. 45 ( ) pkt må foretakets faglige ledelse i søknad om sentral godkjenning vise at den behersker hele bredden av arbeidsoppgaver innen det godkjenningsområdet det søker sentral godkjenning for. Den faglige bredden fremgår av omtalen av godkjenningsområdet i SAK , jf. den relevante bestemmelsen i kap. 12. I følge SAK skal foretaket i søknaden dokumentere at det oppfyller kravene for sentral godkjenning. Side 4

5 Vurdering av foretakets praksis AL Kristiansund Boligbyggerlag viste i søknadsomgangen til tre referanseprosjekter der det ble beskrevet at foretaket hadde uavhengig kontroll i forbindelse med våtrom og lufttetthet i to større, frittliggende boligbygg på 3-4 etasjer samt andre småhus. Etter direktoratets vurdering var dette ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at foretaket hadde relevant praksis som i tilstrekkelig grad dekket ansvaret som godkjenningsområdet omfatter, jf. SAK , 11-4, 11-5 og 13-5 fjerde ledd bokstav a og tilhørende veiledning. Denne vurderingen er fortsatt opprettholdt av direktoratet, da praksisen foretaket viser til ut ifra beskrivelsen ikke kan sies å dekke godkjenningsområdet i tilstrekkelig grad slik det fremgår av SAK fjerde ledd bokstav a og tilhørende veiledning. I klageomgangen har foretaket vedlagt en betydelig liste over referanseprosjekter foretaket har gjennomført de siste årene, fra Listen omfatter ikke bare prosjekter som omhandler kontroll, men også utførelse og søkerrollen. På grunn av manglende beskrivelser av prosjektene bad direktoratet i brev av om at foretaket valgte ut 3-5 referanseprosjekter med ytterligere konkrete beskrivelser, som kunne dokumentere at foretaket hadde relevant praksis med godkjenningsområdet i form av både erfaring med kontroll av prosjektering og kontroll av utførelse. Det ble også opplyst om hva godkjenningsområdet omfatter og henvist til SAK fjerde ledd bokstav a og tilhørende veiledning. Foretaket besvarte henvendelsen ved å sende inn ytterligere dokumentasjon til klagen Det ble her vist til fire referanseprosjekter som foretaket beskrev nærmere, samt vedlagt rapporter fra kontrollen i tillegg til foretakets rutiner og sjekklister. Referanseprosjektene gjelder oppføring av flere bolighus, bygninger med inntil 6 leiligheter samt renovering av en boligblokk hvor foretaket i prosjektene har utført kontroll av våtromsprosjektering samt utførelse, i tillegg til kontroll av lufttetthet med kontroll av målerapporter. Det er i tilknytning til alle de innsendte referanseprosjektene beskrevet at AL Kristiansund Boligbyggerlag har kontrollert prosjekteringen og utførelsen av våtrom og lufttetthet. Det påklagede godkjenningsområdet overordnet ansvar for kontroll favner bredere enn den praksisen foretaket har vist til, og vil først og fremst være aktuelt der kommunen ilegger kontroll etter SAK og 14-3, jf. om godkjenningsområdet over. Foretaket viser med sine referanseprosjekter som gjelder kontroll av våtrom og lufttetthet ikke til slik tilstrekkelig relevant og bred praksis som godkjenningsområdet omfatter, jf. SAK fjerde ledd bokstav a og tilhørende veiledning samt sitatet fra Ot.prp. nr. 45 ovenfor. Etter en vurdering av den innsendte praksisen ser imidlertid direktoratet at den praksisen foretaket har dokumentert i klageomgangen er praksis som vil kunne omfattes av godkjenningsområdene kontroll av våtrom og kontroll av lufttetthet, jf. SAK fjerde ledd bokstav b og c med tilhørende veiledning. Dette til opplysning for foretaket. Side 5

6 Med bakgrunn i forarbeidene og vurderingen av foretakets praksis opp i mot godkjenningsområdet i SAK fjerde ledd bokstav a og tilhørende veiledning, finner direktoratet at foretaket ikke har dokumentert å ha slik nødvendig relevant og tilstrekkelig dekkende praksis som er nødvendig for å kunne innvilge sentral godkjenning for overordnet ansvar for kontroll. Det er etter dette direktoratets vurdering at foretaket ikke har dokumentert å ha kvalifikasjoner som er tilpasset det påklagede godkjenningsområdet, jf. SAK andre ledd og tilhørende veiledning. Da foretaket ikke har vist til tilstrekkelig relevant praksis som dekker hele godkjenningsområdet i tilstrekkelig grad, finner direktoratet heller ikke grunnlag for å kunne innvilge godkjenningsområdet i en lavere tiltaksklasse. På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner direktoratet at AL Kristiansund Boligbyggerlag verken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for det påklagede godkjenningsområdet. Foretaket har tidligere hatt sentral godkjenning for det påklagede godkjenningsområdet frem til , selv om foretaket heller ikke tidligere har dokumentert å ha tilstrekkelig utdanningsnivå for tiltaksklasse 2, jf. om dette under utdanningsvurderingen over. Fra kom det nye regler vedrørende kvalifikasjonskrav for sentral godkjenning. Dette innebærer blant annet at kravene til utdanning må oppfylles fullt ut i form av relevant utdanning med tilstrekkelig nivå, jf. SAK og Praksis kan dermed ikke veie opp for manglende utdanning. I tilknytning til at de nye kvalifikasjonskravene trådte i kraft ble det gitt en overgangsregel som innebærer at foretak som søker om fornyelse av sentral godkjenning etter skal vurderes etter de mer lempeligere kvalifikasjonskrav som gjaldt før , jf. SAK og tilhørende veiledning. En forutsetning for at overgangsregelen skal få anvendelse er imidlertid har foretaket har dokumentert å ha tilstrekkelig relevant og langvarig praksis som dekker godkjenningsområdet. Foretaket har etter direktoratets vurdering ikke vist til slik nødvendig relevant og tilstrekkelig dekkende praksis for godkjenningsområdet, og overgangsregelen vil derfor ikke få anvendelse i denne saken. Det er også slik at ved søknad om sentral godkjenning må foretaket dokumentere at det oppfyller de krav som fremgår av gjeldende regelverk på tidspunktet for fornyelsessøknaden, jf. SAK tredje ledd. Foretaket må dermed blant annet oppfylle de krav til utdanning og praksis som fremgår av regelverket på tidspunktet for søknaden. Dette gjelder også i de tilfeller foretaket har hatt sentral godkjenning tidligere. Det er også slik at praktiseringen av regelverket vedrørende den sentrale godkjenningsordningen har blitt noe strengere de siste årene som følge av bygningsmyndighetenes ønske om dette, jf. Ot.prp. nr. 45 ( ) s Den sentrale godkjenningsordningen må forholde seg til disse kravene ved behandling av søknader, jf. Ot.prp. nr. 45 ( ) kap Det er således ingen automatikk i at et foretak får fornyet sin sentrale godkjenning. Direktoratet har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge.» Side 6

7 Sak 193/17 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Firefly AS (godkjenningsnr. 2016/7665) Klagenemnda viser til oversendelse av saken fra direktoratet. Klagenemnda kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf. fvl. 34. Vedtak: Klagen tas til følge. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. byggesaksforskriften Klagenemnda er i resultatet uenig med Direktoratet. Klagenemnda er av den oppfatning at kravet til praksis for det aktuelle godkjenningsområdet er tilfredsstilt, jf. SAK , 11-5, jf. SAK andre ledd bokstav d. I likhet med Direktoratet ser klagenemnda at enkelte av prosjektene er svært kortfattet beskrevet. Samlet sett inneholder referanseprosjektene fra 2002 frem til søknadstidspunktet likevel tilstrekkelige beskrivelser til at kravet til innhold og lengde på erfaringen anses som oppfylt. Det hitsettes fra direktoratets redegjørelse, vurdering og vedtak: «Klagen gjelder Klagen gjelder Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Prosjektering brannsikkerhet i tiltaksklasse 3 Vedtaket ble påklaget av advokatfirmaet Hjort på vegne av foretaket. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Foretaket er klageberettiget, jf. (fvl) Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad om fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett for blant annet ovennevnte område. I vedtak datert avslo direktoratet søknaden for ovennevnte godkjenningsområde. Sentralt i begrunnelsen for avslaget på prosjektering av brannkonsept i tiltaksklasse 3 var at prosjektering av analyser av byggverk i brannklasse 4 og andre større og kompliserte byggverk i brannklasse 3 med omfattende avvik fra preaksepterte løsninger skal utføres av en arbeidsgruppe bestående av minst 3 personer, jf. NS På bakgrunn av at foretaket kun har to ansatte var det direktoratets vurdering dengang at foretaket ikke hadde tilstrekkelig evne til å kunne dekke hele godkjenningsområdet med eget personell, jf. SAK ledd. Det ble imidlertid innvilget prosjektering av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2, da det for denne Side 7

8 tiltaksklassen ikke var nødvendig med en arbeidsgruppe på tre personer. Det ble også innvilget kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 3. Det vises til vedtaket. Generelle opplysninger om foretaket Foretaket er et aksjeselskap som ligger i Bærum kommune. Foretaket ble stiftet den og ble registrert i enhetsregisteret den Vedtektsfestet formål er konsulentvirksomhet og hva som står i forbindelse med dette. Næringskode er Byggteknisk konsulentvirksomhet. I søknaden er det oppgitt at foretaket har 2 ansatte. Disse er: Jens Kruse Jensen som er utdannet sivilingeniør fra NTNU i 2000, fakultet for bygg- og miljøteknikk. Temaet for hans hovedoppgave var Brannteknisk underlag for forflytningsvurderinger og dokumentasjon av alternative løsninger. Anikka B. Evensen er utdannet fra Chalmers Tekniska Høgskola i Gøteborg i Det fremgår av innsendt dokumentasjon at Evensen er utdannet innen vei- og vannbygging, med konstruksjonsteknikk som fagområde. Saksgang : Søknad : Foretaket kontaktes pr brev for å dokumentere bedre når det gjelder kontroll : Foretaket sender inn en del opplysninger : Vedtak om sentral godkjenning (delvis avslag) : Advokatfirmaet Hjort påklager vedtaket på vegne av foretaket Foretakets anførsler Advokatfirmaet Hjort har utformet en grundig klage på vegne av foretaket. Klagen innledes med en oversikt over sakens bakgrunn og årsaker til avslaget. Deretter opplyses det at foretaket har hatt sentral godkjenning som prosjekterende og kontrollerende for brannkonsept siden 5. september En vesentlig del av klagen er tilknyttet det punktet i vedtaket som angikk krav til at prosjekteringen skulle utføres av en gruppe på tre personer, og forhold tilknyttet dette. (Som det fremgår av punktet under vurdering nedenfor, har direktoratet i samarbeid med departementet nå gått bort fra kravet om arbeidsgruppe på tre personer. Denne delen av klagen vil derfor bli undergitt en enkel behandling, og vi tar derfor ikke inn alle momentene i klagen angående dette punktet). Avslutningsvis i klagen påpekes at når foretaket fikk innvilget sentral godkjenning for kontroll Side 8

9 av brannkonsept i tiltaksklasse 3, så tilsier sammenhengen i regelverket at foretaket også oppfyller kravene for prosjektering i tiltaksklasse 3, under den forutsetning at det kan ha en nødvendig organisasjon for det enkelte oppdrag. Vedlagt klagen lå det en organisasjonsplan for foretaket og en kopi av rutine for styring av underleverandører. For øvrig vises det til klagen. Vurdering Direktoratet skal innledningsvis beklage den lange saksbehandlingstiden på klagesaker. Direktoratet har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem for det påklagede godkjenningsområdet. Oversikt over gjeldende rett for vurderingen Det følger av SAK ,2. ledd at foretak som søker sentral godkjenning skal dokumentere at det har kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet. Bestemmelsen forskriftsfester et krav om relevant utdannelse og praksis, som kommer i tillegg til bl.a og Det er derfor nødvendig med tilstrekkelig og relevant utdannelse og praksis tilpasset de omsøkte godkjenningsområdene for å sikre at det benyttes nødvendig og relevante faglige kvalifikasjoner for å oppfylle kravene i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Det vises i denne sammenheng til SAK , 11-3 og 11-5 når det gjelder krav til utdanning og praksis og vurderingen av dette. Det står i 11-3 at det er nødvendig med 8 års dokumentert praksis for å kunne få sentral godkjenning for prosjektering i tiltaksklasse 3. Direktoratet gjør oppmerksom på at ifølge Ot.prp. nr. 45 ( ) pkt må foretakets faglige ledelse i søknad om sentral godkjenning vise at den behersker hele bredden av arbeidsoppgaver innen det godkjenningsområdet det søker sentral godkjenning for. Den faglige bredden fremgår av omtalen av godkjenningsområdet i SAK , jf. den relevante bestemmelsen i kap 12, som for eksempel 12-3 for prosjekterendes ansvar. Ved relevansvurdering av praksis vil det være sentralt at praksis er fra tilsvarende fagområde og oppgaver. Foretaket skal ha erfaring av en viss varighet fra tilsvarende funksjon og oppgaver som foretaket har erklært ansvarsrett for eller søkt sentral godkjenning for. Det er derfor ikke tilstrekkelig å ha en generell praksis fra bygg eller anlegg. Det er foretaket som har dokumentasjonsplikten for at det oppfyller vilkårene for å få sentral godkjenning, jf. SAK Dette gjelder også ved fornyelse, jf. SAK Tidligere krav om at brannprosjektering i tiltaksklasse 3 skulle utføres av en arbeidsgruppe på tre personer Dette var en del av begrunnelsen for avslaget, og dermed også et vesentlig moment i klagen. Side 9

10 I tiden etter at vedtaket ble fattet har direktoratet i samarbeide med departementet gått gjennom rettstilstanden på dette området, og konklusjonen på den gjennomgangen er at det ikke kreves en slik arbeidsgruppe. Foretaket vil derfor få medhold på dette punktet. Det som gjenstår å vurdere er hvorvidt foretaket har tilstrekkelig og relevant utdannelse og praksis med godkjenningsområdets faglige innhold i det nødvendige tidsrom, som er 8 år. Prosjektering av brannkonsept i tiltaksklasse 3 Gjennomgang av selve godkjenningsområdet Prosjektering av brannkonsept omfatter utforming av helhetlig konsept for brannsikkerheten for nytt eller endring av eksisterende tiltak, ut fra byggverkets brannklasse, risikoklasse, forutsatte bruk, størrelse og planløsning. Godkjenningsområdet omfatter: tiltak for å ivareta sikkerhet ved rømning og sikkerhet for slukkemannskap, tiltak for å ivareta sikkerhet mot brann- og røykspredning, tiltak for å sikre materielle verdier. I tiltaksklasse 3 omfatter godkjenningsområdet utforming av helhetlig konsept for sikkerhet ved brann for nytt eller endring av eksisterende byggverk i alle brannklasser og risikoklasser. Tiltaket kan prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, jf byggteknisk forskrift (TEK10) 2-1 andre ledd bokstav a eller i samsvar med ytelser verifisert ved analyse, jf. TEK andre ledd bokstav b. I tiltaksklasse 3 skal foretak kunne verifisere brannsikkerheten ved analyse på byggverk i tiltaksklasse 3, jf. byggteknisk forskrift 2-1 andre ledd bokstav b. Det innebærer at foretaket må ha kompetanse til å gjennomføre en risikovurdering, herunder risikoanalyse og komparativ analyse, etter anerkjente prinsipper som er beskrevet i NS 3901 eller tilsvarende standard. Dette forutsetter høy kompetanse innen byggeteknikk og brann i byggverk. Foretaket må beherske underliggende analysemetoder som hendelsestre-/feiltreanalyse og verktøy for beregning/simulering av brannutvikling/-spredning (sone- og CFD-modeller) samt rømnings - og evakueringssimuleringer. TEK10, 2-1 andre ledd bokstav b, som var gjeldene regelverk på søknadstidspunktet lød slik: (2) Der ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten b) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt. Fra veiledningen til bestemmelsen siteres: Byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse Prinsippløsninger og ytelser velges på bakgrunn av en analyse. På enkelte fagområder finnes det i dag få analysemetoder som kan brukes med tilfredsstillende pålitelighet. Det er først og fremst på brannområdet og energiområdet (energirammemetoden) at slike metoder finnes. Side 10

11 Valg av prosjekteringsforutsetninger og akseptkriterier skal fastlegges ut fra normative verdier, enten de er standardiserte eller andre vel forankrede verdier. Dokumentasjon for analysen, inklusive for valg av metode, forutsetninger, inngangsparametre og akseptkriterier, må finnes i prosjektet. Preaksepterte ytelser representerer det minimumsnivået myndighetene har angitt som nødvendig for å oppfylle forskriftens krav. Så langt det finnes relevante preaksepterte ytelser innen et område, vil derfor disse vanligvis være grunnlaget for gjennomføring av en komparativ analyse, dvs. at en alternativ utforming av et byggverk sammenlignes med det som er preakseptert. Å gjennomføre en analyse uten å bruke preaksepterte ytelser som komparativt grunnlag, kan være krevende. Annet regelverk, standarder og anerkjent faglitteratur - utarbeidet nasjonalt eller internasjonalt - kan brukes som referanser, men det skal uansett påvises at forskriftens krav er oppfylt. Risikoanalyse og komparativ analyse som gjennomføres i samsvar med NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk og SN-INSTA/TS 950:2014 Analytisk brannteknisk prosjektering Komparativ metode for verifikasjon av brannsikkerhet i byggverk vil tilfredsstille forskriftens krav til analyse av sikkerhet ved brann. Av sitatet ovenfor fremgår det en del om kravene til selve analysen, og at NS 3901, når det gjelder metoden, er en tilfredsstillende måte å oppfylle forskriftens krav på. Gjeldende teknisk forskrift (TEK17) har i 2-2 nærmest identisk regel når det gjelder krav til analyse, og hvordan dette skal uføres og dokumenteres. Foretak som søker sentral godkjenning for prosjektering av brannkonsept i tiltaksklasse 3, må derfor dokumentere at det kan oppfylle kravene i teknisk forskrift, og dokumentere dette på adekvat måte. Ved sentral godkjenning må foretakets faglige ledelse dokumentere at den behersker hele bredden av arbeidsoppgaver innenfor det godkjenningsområdet det søkes godkjenning for. Jf Ot. prop. nr pkt Nødvendig utdannelse Ifølge Sak ledd skal foretaket dokumentere at det har kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet. Kravet til utdannelse og praksis fremgår av Kravet til praksis er nærmere definert i Det stilles krav om at utdannelsen må være relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. For prosjektering av brannkonsept i tiltaksklasse 3 må foretaket dokumentere at det har kompetanse på nivå med sivilingeniør for bygg eller annen utdannelse på nivå d, med relevant fagretning på dette nivået. Side 11

12 Som nevnt innledningsvis er Jens Kruse-Jensen utdannet sivilingeniør fra NTNU med hovedoppgave innen brann. Direktoratet finner at utdannelsen til Kruse-Jensen oppfyller forskriftens krav. Når det gjelder utdannelsen til Annika B Evensen fremgår det at hun er utdannet sivilingeniør fra Chalmers Tekniska Høgskola. Hennes fagretning er imidlertid vei- og vannbygging. Direktoratet kan ikke se at disse fagretningene er tilstrekkelig faglig relevante for brannprosjektering. Det forhold at hun i ettertid har tatt en del kurs innen brannfag endrer ikke på dette. Kurs er ikke en del av den utdanning som legges til grunn for sentral godkjenning.» Klagenemnda vil bemerke at kurs/spesialisering etter endt utdanning kan ha betydning for kompetansens relevans etter en konkret vurdering. I denne saken får det ikke betydning for vurderingen av om kompetansekravet er oppfylt. Klagenemnda går derfor ikke nærmere inn på temaet i denne saken. Det hitsettes videre fra innstillingen: «Foretaket som sådan har dermed dokumentert at det i ledelsen er en person med tilstrekkelig relevant utdannelse for dette fagområdet, jf. SAK og Referanseprosjektene For å kunne innvilges sentral godkjenning for brannprosjektering i tiltaksklasse 3, skal det fremgå av referanseprosjektene at foretaket har utført og kan utføre det som er beskrevet i omtalen av godkjenningsområdet. Ifølge Sak og 11-3, jf ledd bokstav e må foretaket dokumentere at det har 8 års relevant og dekkende praksis for å få sentral godkjenning for dette området. Det skal også dokumenteres at faglige innholdet i TEK ledd bokstav b beherskes, jfr. også TEK I den sammenheng minnes det om at foretakets ledelse må dokumentere at den behersker hele det faglige innholdet i godkjenningsområdet, jf. henvisningen til forarbeidene ovenfor. Søknaden inneholdt et referanseprosjekt, et bygg på Lillehammer i Redegjørelsen er særlig knyttet til en orientering om selve bygget, men dokumenterer ikke at foretaket faglig behersker godkjenningsområdets innhold. Det samme referanseprosjektet er forøvrig benyttet som søknad for tiltaksklasse 2. Vedlagt søknaden lå det et oppsett for hver av de to ansatte, hvor det det var ført opp en oversikt over utvalgte referanseprosjekter. I og med foretakets faglige ledelse skal dokumentere at de behersker hele den faglige bredden av godkjenningsområdets faglige innhold, har slike kortfattede oversikter ikke en tilstrekkelig dokumentasjonsverdi.» Klagenemnda vil her bemerke at referanseprosjektene samlet sett har tilstrekkelige beskrivelser, jf. kommentar innledningsvis. Det hitsettes videre: Side 12

13 «Vedlagt søknaden lå det en rammetillatelse og flere igangsettingstillatelser for det samme tiltaket som utfyllelsen i selve søknaden angikk. Ikke noen av disse dokumenterer den nødvendige faglige ferdighet med godkjenningsområdet. En del av igangsettingstillatelsene angikk forøvrig forhold som grunnarbeider, fundamenter og bæresystem. Vedlagt søknaden lå det også en rammetillatelse og flere igangsettingstillatelser tilknyttet Dalsveien 40 c i Oslo. Tiltaket gjaldt en tomannbolig og en tremannsbolig med felles underjordisk garasje. Det er tvilsomt hvorvidt tiltaket i det hele tatt kommer i tiltaksklasse 3. En rammetillatelse dokumenterer heller ikke de nødvendige faglige kvalifikasjonen som er nødvendig for sentral godkjenning, og igangsettingstillatelsene var også her delvis relatert til forhold som grunn- og terrengarbeider og betongarbeider. Etter at direktoratet i brev av ba om flere opplysninger, sendte foretaket en redegjørelse. I denne anføres det at Annika B Evensen er utnevnt til faglig leder i foretaket, men at de to som er ansatt i foretaket utfyller hverandre. Deretter opplyses det at foretaket, som et lite firma, har samarbeidspartnere i ulike firmaer, og at de også samarbeider med byggherren. Det vises deretter til at det vedlegges beskrivelser av referanseprosjekter som viser erfaring med risikovurdering, ulike analysemetoder og verktøy for simulering/beregning for bygninger i tiltaksklasse 3. Det opplyses at risikoanalyser, CFD modelleringer rømningssimuleringer m.m. ikke nødvendigvis utføres som en del av en konkret byggesak, men det kan være i forbindelse med vurdering av et bygg som er i full drift, eller det gjelder vurderinger av hvorvidt et mulig tiltak ser søknadspliktig. Avslutningsvis i redegjørelsen opplyses det at foretaket har samarbeidspartnere i diverse firmaer, og at det i tillegg benyttes seg av eiers/tiltakshavers kompetanse. Vedlagt denne redegjørelsen var det fire separate redegjørelse fra fire forskjellige tiltak. Det første angikk en risikoanalyse fa 2010 for en eldre bygård i Tønsberg. Analysearbeidet er forholdsvis kortfattet beskrevet, og gjelder som nevnt kun risikoanalyse. Det neste prosjektet var et lagerbygg på Eidsvoll, hvor det i 2015 skal ha blitt utført kvalitativ og kvantitativ analyse i henhold til pkt. 7 i NS Dette prosjektet er svært kortfattet beskrevet. Det tredje prosjektet var en arena i Tromsø, hvor Kruse-Jensen og Evensen på vegne av Reinertsen i 2010 skal ha utført rømningssimuleringer i Simulex. Også dette er svært kortfattet. Det siste prosjektet angikk en brann- og røykutvikling/rømningssimulering i Nydalsveien 33 i Oslo. Tiltaket pågikk i Det er der oppført en liste over de ulike analysene som er utført. Her var det også innleid en person ((Tor O. Mittet). I tillegg opplyses at eier av bygningen og Oslo Sporveier har deltatt, derunder langt føringer for prosjekteringen og analysene. Det opplyses at det er utført CFD-modellering av et fullstendig branntilløp, og diverse rømningssimuleringer. Side 13

14 Som det fremgår av de løpende kommentarene til referanseprosjektene, dokumenterer ikke disse at foretaket har tilstrekkelig faglig erfaring med, og behersker det omsøkte og påklagede godkjenningsområdets faglige innhold i full bredde, med det innhold dette har ut fra beskrivelsen i veiledningen til SAK ledd bokstav e og kravene i TEK l. ledd bokstav b, jfr. TEK Klagen inneholdt ikke flere referanseprosjekter.» Det hitsettes videre fra innstillingen: «Kommentar til innvilgelsen av uavhengig kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 3 Det er i klagen påpekt at foretaket fikk sentral godkjenning for kontroll av brannkonsept i tiltaksklasse 3 i vedtaket av Det påpekes i klagen at når foretaket har fått innvilget sentral godkjenning for kontroll av brannkonsept i tiltaksklasse 3, så vil det gi best sammenheng at foretaket også får innvilget prosjektering av brannkonsept i tiltaksklasse 3. I forbindelse med behandlingen av klagen, har direktoratet gått gjennom de tidligere godkjenningene. Foretaket fikk innvilget dette godkjenningsområdet i vedtak av Foretaket hadde også fått innvilget dette godkjenningsområdet i vedtak av I den første søknaden var det henvist til fire prosjekter, men det ene var ikke uavhengig kontroll, jf. nedenfor. De tre øvrige dekket tre perioder i løpet av 2 år. Det var derfor ikke tilstrekkelig dokumentert erfaringstid, jf. også kommentar nedenfor. I søknaden 2016 var det kun referert til et prosjekt, hvorav kontrollen kun var beskrevet at den var utført i forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse. Det er ikke ellers i denne søknaden dokumentert tilfredsstillende erfaring med uavhengig kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 3. Det mangler derfor dokumentasjon både på relevant utført kontroll og lang nok erfaringstid, 8 år, jf. SAK Innvilgelsen var således gjort uten at forskriftens krav var tilstrekkelig oppfylt. Foretakets referanseprosjekter medfører at direktoratet ikke finner å kunne ta klagen til følge. Foretaket har ikke i søknaden eller klageomgangen dokumentert at det samlet har tilstrekkelige kvalifikasjoner som er tilpasset godkjenningsområdet. Jf. SAK10, , og ledd, jfr og ledd bokstav d og TEK og 3 ledd. Jfr TEK » Side 14

15 Sak 194/17 Klage på vedtak om avslag på søknad omn endring av sentral godkjenning fra Stokker Bygg AS (godkjenningsnr. 2016/8047) Klagenemnda viser til oversendelse av saken fra direktoratet. Klagenemnda kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf. fvl. 34. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. byggesaksforskriften Klagenemnda er i det alt vesentlige og i resultatet enig med direktoratet. Det hitsettes fra direktoratets redegjørelse, vurdering og vedtak: «Klagen gjelder Klagen gjelder Klagen gjelder avslag på søknad om endring av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 Kontroll av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 Kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 Kontroll av geoteknikk i tiltaksklasse 2 Kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 I brev datert ble vedtak av påklaget ved Alf Kristian Stokker. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad om endring av sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknaden. Følgende godkjenningsområder ble innvilget: Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 1 Kontroll av våtrom i tiltaksklasse 1 Kontroll av lufttetthet i tiltaksklasse 1 De påklagede godkjenningsområdene ble ikke innvilget. Avslaget ble begrunnet med at det ikke var dokumentert tilstrekkelig relevant praksis med godkjenningsområdene, jf. byggesaksforskriften (SAK10) 11-4, 11-5 og 13-5 fjerde ledd Side 15

16 bokstav d, e, f og g med tilhørende veiledning. Foretaket hadde dermed ikke dokumentert at det hadde kvalifikasjoner tilpasset godkjenningsområdene, jf. SAK andre ledd. Generelle opplysninger om foretaket Stokker Bygg AS fikk sentral godkjenning første gang I perioden hadde foretaket sentral godkjenning for flere godkjenningsområder, blant annet de påklagede områdene overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 og kontroll av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2. Foretaket har 4 ansatte og ligger i Asker. I følge foretakets organisasjonsplan er Alf Kåre Stokker daglig leder. Han har utdanning som høgskoleingeniør innen bygg og anlegg fra I følge Brønnøysundregistreret er imidlertid Jakub Zbigniew Jaworski daglig leder fra Foretaket har sin virksomhet innen byggteknisk konsulentvirksomhet, entreprenørvirksomhet, kjøp og salg av fast eiendom. Saksgang Søknad Direktoratet etterspør ytterligere opplysninger om referanseprosjektene Tilleggsopplysninger mottatt Direktoratet etterspør flere opplysninger Tilleggsopplysninger mottatt Vedtak om sentral godkjenning (Delvis avslag) Klage på avslag arkivert hos direktoratet Foretaks anførsler Foretaket skriver i sin klage at de har bred erfaring og at vedtaket for overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 dermed må være feil. Videre skriver foretaket at kontroll av bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, geoteknikk og brannsikkerhet er utført av foretaket en rekke ganger etter I tillegg prosjekterer de også selv innen energi, detaljer, konstruksjoner, brannsikkerhet, geoteknikk, etc. I tillegg nevnes Alf-K Stokkers lange erfaring som byggeleder/prosjektleder fra 1995 og til dags dato. I perioden mellom 1995 og 2002 arbeidet Stokker i NCC med store prosjekter i tiltaksklasse 2 og 3, og med eget firma i årene etter dette. Denne praksisen ser i følge foretaket ikke ut til å ha blitt vektlagt godt nok av DiBK. Det henvises for øvrig til klagen. Vurdering Direktoratet har vurdert klagen og funnet at den ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for de påklagede godkjenningsområdene. Side 16

17 I henhold til SAK andre ledd skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett «dokumentere at det har kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet». Videre skal det vurderes om «foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet» og foretakets «tilknytning til godkjenningsområdet», jf. byggesaksforskriften 11-5 første ledd. Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 Krav til utdanning Utdanningskravet for foretak som søker sentral godkjenning for funksjonen ansvarlig kontrollerende i tiltaksklasse 2 er bachelorgrad og minst 180 studiepoeng, jf. SAK og 11-3 og tilhørende veiledning. Foretaket har dokumentert å ha utdanning som byggingeniør. Utdanningskravet er dermed oppfylt. Krav til praksis Foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll er kvalifisert for å kunne erklære ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse av tiltak innen de fagområder foretaket selv besitter kompetanse og på fagområder der foretaket har kompetanse til å styre underleverandør av kontrolloppgaver. Dette skal fremgå av kvalitetssikringsrutinene til kontrollforetaket. Sentral godkjenning for overordnet ansvar gis til foretak som har erfaring med kontroll av prosjekterings- og utførelsesoppgaver av relevante fagområder og grenseflater. Det er en forutsetning at foretaket har kvalifisert personell med relevant praksis fra prosjektering og prosjekteringsledelse, samt praksis fra utførelse/byggeledelse, og har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll, slik at kontrollen utføres på en hensiktsmessig måte og i nødvendig omfang. Overordnet ansvar for kontroll omfatter helhetlig og tverrfaglig kontroll av både prosjektering og utførelse i tråd med de krav som stilles til gjennomføring av kontroll etter 14-6 og Foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 kan påta seg ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og/eller utførelse av alle tiltak (bygning, anlegg, konstruksjon, installasjon) der alle vesentlige fagområder ligger i høyst tiltaksklasse 2, jf. SAK fjerde ledd bokstav a og tilhørende veiledning. Foretaket har i søknad om sentral godkjenning sendt inn tre referanseprosjekter. Det første prosjektet er tre boligblokker på tre etasjer og én boligblokk i fire etasjer i Drammen kommune. Foretaket oppgir å ha gjennomført all kontroll over en periode på 2 år, og prosjektet er avsluttet i Side 17

18 Det andre prosjektet dreier seg om et rekkehus i Drammen kommune, hvor foretaket har kontrollert alle fag som Drammen kommune har krevd kontroll av. Dette er gitt ferdigattest i Det tredje prosjektet omhandler kontroll av 2 anlegg for VESAR som er gjenvinningsstasjoner for avfall, på Nøtterøy og i Holmestrand. Dette er gitt ferdigattest i Direktoratets vurdering var at prosjektene ikke var tilstrekkelig beskrevet for å kunne fastslå at dette var relevant praksis for tiltaksklasse 2, og ba derfor om ytterligere beskrivelser i brev datert Foretaket sendte da inn en rammetillatelse, i tillegg til kort beskrivelse av ansvarsområdene de hadde hatt. I klagen har foretaket anført at de har bred erfaring og at vedtaket må være feil. Direktoratets vurdering er at selv om prosjektet som omhandler fire boligblokker i Drammen kommune kan være relevant, så er ikke dette referanseprosjektet alene tilstrekkelig for å innvilge sentral godkjenning. Det dekker ikke nødvendig praksistid på minst 6 år, og foretaket har heller ikke beskrevet hvilke arbeidsoppgaver de har hatt innenfor godkjenningsområdet til tross for at dette ble etterspurt. Foretaket har dermed ikke dokumentert at det har tilstrekkelig praksis med godkjenningsområdet. Kontroll av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 Krav til utdanning Utdanningskravet for foretak som søker sentral godkjenning for funksjonen ansvarlig kontrollerende i tiltaksklasse 2 er bachelorgrad og minst 180 studiepoeng, jf. SAK og 11-3 og tilhørende veiledning. Foretaket har dokumentert å ha utdanning som byggingeniør. Utdanningskravet er dermed oppfylt. Krav til praksis Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2. I prosjektering av bygningsfysikk er det energieffektivitet, forebygging av kuldebroer, yttervegger, tak og terrasser som skal kontrolleres. For utførelse skal kontroll av bygningsfysikk omfatte byggfukt, lufttetthet og ventilasjon, samt at det som er prosjektert faktisk er gjennomført. For kontrollområder som omfatter både prosjektering og utførelse vil tiltaksklasse for prosjektering være bestemmende for om fagområdet skal underlegges uavhengig kontroll etter SAK Side 18

19 Godkjenningsområdet omfatter bygninger med 3-5 etasjer og byggverk med kjølebehov uten soneinndeling, jf. SAK fjerde ledd bokstav d og tilhørende veiledning. Foretaket har i søknad om sentral godkjenning sendt inn ett referanseprosjekt med totalt fire boligblokker i Drammen kommune som er omtalt ovenfor. Av beskrivelsen fremgår det at foretaket har stått for kontroll av prosjektering av arkitekt, RIB og energirådgiver for alle byggetrinn. Det fremkommer ikke av beskrivelsen hvilke momenter innenfor bygningsfysikk som er kontrollert, ei heller om det er kontrollert både prosjektering og utførelse slik det kreves for dette godkjenningsområdet. Direktoratet har i brev datert bedt om ytterligere beskrivelser av godkjenningsområdene. I svaret skriver foretaket mer utdypende om selve tiltaket, men arbeidsoppgavene er fortsatt ikke beskrevet. Direktoratets vurdering er derfor at foretaket ikke har dokumentert nødvendig praksis med godkjenningsområdet, som omfatter kontroll av både prosjektering og utførelse av bygningsfysikk. Kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 Krav til utdanning Utdanningskravet for foretak som søker sentral godkjenning for funksjonen ansvarlig kontrollerende i tiltaksklasse 2 er bachelorgrad og minst 180 studiepoeng, jf. SAK og 11-3 og tilhørende veiledning. Foretaket har dokumentert å ha utdanning som byggingeniør. Utdanningskravet er dermed oppfylt. Krav til praksis Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2. For prosjektering er kontrollkravet for konstruksjonssikkerhet begrenset til risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem, der prosjekteringsgrunnlagets beregninger av lastantakelser, stabilitet og materialegenskaper skal kontrolleres. For kontroll av utførelse skal det påvises at hovedbæresystemet er utført slik det er prosjektert. Kontroll skal også omfatte stikkprøver av at materialene som er valgt har de egenskapene som er forutsatt i prosjekteringen. Godkjenningsområdet omfatter byggverk som iht. NS-EN NA plasseres i pålitetlighetsklasse 2, jf. SAK fjerde ledd bokstav e og tilhørende veiledning. Foretaket har i søknad om sentral godkjenning sendt inn to referanseprosjekter. Det første prosjektet er boligblokkene i Drammen kommune som tidligere nevnt, i tillegg til et gjenvinningsanlegg i Nøtterøy og Holmestrand. Side 19

20 Av beskrivelsene fremgår det at foretaket har kontrollert RIB betong og RIB prefab. Arbeidsoppgavene tilknyttet godkjenningsområdene er dermed ikke beskrevet, og direktoratet ba i brev av om ytterligere beskrivelser av arbeidsoppgavene. I innsendt dokumentasjon gir foretaket en grundigere beskrivelse av selve tiltakene, men arbeidsoppgavene beskrives ikke i noen særlig grad. Foretaket har dermed ikke dokumentert nødvendig praksis med godkjenningsområdet, som omfatter kontroll av prosjektering og utførelse når det gjelder konstruksjonssikkerhet. Kontroll av geoteknikk i tiltaksklasse 2 Krav til utdanning Utdanningskravet for foretak som søker sentral godkjenning for funksjonen ansvarlig kontrollerende i tiltaksklasse 2 er bachelorgrad og minst 180 studiepoeng, jf. SAK og 11-3 og tilhørende veiledning. Foretaket har dokumentert å ha utdanning som byggingeniør. Utdanningskravet er dermed oppfylt. Krav til praksis Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av geoteknikk i tiltaksklasse 2. Innenfor geoteknikk skal kontroll av prosjektering omfatte påvisning av at det er gjort kvalifisert undersøkelse for å bestemme geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse. For kontroll av utførelse skal det påvises ved stikkprøver at forutsetninger i prosjekteringen er representative for forholdene på byggeplassen, samt at rapportering fra byggeplassen skjer i henhold til geoteknisk kategori. Godkjenningsområdet omfatter fundamentering av byggverk med 3-5 etasjer og fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold hvor metode for fastleggelse av grunnforhold er godt utviklet. Området omfatter også fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht. NS-EN NA plasseres i pålitelighetsklasse 2, jf. SAK fjerde ledd bokstav f og tilhørende veiledning. Foretaket har i søknad om sentral godkjenning sendt inn tre referanseprosjekter, tilsvarende prosjektene som er sendt inn for overordnet ansvar for kontroll. Det gjelder altså fire boligblokker, rekkehus og to gjenvinningsanlegg. Beskrivelsene av disse referanseprosjektene er kortfattet og sier lite om hvilke kontrolloppgaver foretaket har utført, når det gjelder kontroll av prosjektering og utførelse. Direktoratet har i brev datert bedt om ytterligere beskrivelser av arbeidsoppgavene, men i foretakets svar er ikke arbeidsoppgavene utdypet nærmere. Direktoratet vurderer derfor at foretaket ikke har tilstrekkelig praksis med kontroll av prosjektering og utførelse av geoteknikk. Side 20

21 Kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 Krav til utdanning Utdanningskravet for foretak som søker sentral godkjenning for funksjonen ansvarlig kontrollerende i tiltaksklasse 2 er bachelorgrad og minst 180 studiepoeng, jf. SAK og 11-3 og tilhørende veiledning. Foretaket har dokumentert å ha utdanning som byggingeniør. Utdanningskravet er dermed oppfylt. Krav til praksis Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2. Uavhengig kontroll av prosjektering av brannsikkerhet gjelder brannkonseptet. Det skal påvises i kontrollen at brannkonseptet definerer de nødvendige ytelsene (krav) som skal oppfylles i detaljprosjekteringen. Godkjenningsområdet omfatter byggverk i brannklasse 1 som er i risikoklasse 3, 5 og 6 og byggverk i brannklasse 2 som er i risikoklasse 1, 2 og 4. Foretaket har i søknad om sentral godkjenning sendt inn to referanseprosjekter. Dette gjelder fire boligblokker, samt en gammel bygård i Drammen kommune. Av beskrivelsen fremgår det at foretaket har utført kontroll av brannkonsept og branntegninger. Direktoratet har i brev datert bedt om ytterligere beskrivelser av arbeidsoppgavene, men i svaret er det kun tiltaket som er gitt en grundigere beskrivelse. Direktoratets vurdering er at prosjektene kan falle innenfor tiltaksklasse 2 når det gjelder tiltakenes omfang og størrelse. Kontrolloppgavene er imidlertid ikke tilstrekkelig beskrevet. Foretaket som søker sentral godkjenning for funksjonen kontroll skal i tillegg kunne dokumentere prosjekteringpraksis med godkjenningsområdet i samme eller høyere tiltaksklasse, jf. SAK fjerde ledd og tilhørende veiledning. Direktoratet har i brev datert bedt om dokumentasjon på praksis med prosjektering og/eller utførelse. Foretaket har sendt inn en referanseliste, samt en CV. Av disse fremgår det ikke at foretaket har prosjekteringspraksis med slike oppgaver i tiltaksklasse 2. Foretaket har dermed ikke dokumentert nødvendig praksis med godkjenningsområdet. På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner direktoratet at Stokker Bygg AS verken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for de påklagede godkjenningsområdene. Direktoratet har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge.» Side 21