Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Liv Svare, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Liv Svare, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim"

Transkript

1 Fra møte: 02/12 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: onsdag 28. mars 2012 kl. 10 til kl Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Liv Svare, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim Sekretariatet: Forfall: Møteleder: Referent: Referat også til: Kristin Sletbak-Larsen Karina Krane Magnar Danielsen Kristin Sletbak-Larsen Klagenemndas medlemmer og varamedlemmer Kommunal- og regionaldepartementet Sak 15/12 Referat fra Klagenemndas møte 1/12 den 16. februar Referatet ble godkjent uten merknader. Sak 16/12 Klage på vedtak om avslag på søknad om sentral godkjenning fra Belotech Ing. B. Lorentsen (godkjenningsnr. 2011/2807). Enstemmig vedtak Klagen gjelder avslag på søknad om sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Søker i tiltaksklasse 2 Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 2 Overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 Side 1

2 I e-post datert ble vedtaket påklaget ved Bernt Lorentsen. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven (fvl.) 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet (tidligere Statens bygningstekniske etat) mottok søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknad om sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområder ble innvilget: Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 2 Søker i tiltaksklasse 1 Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 1 Overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 1 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Søker i tiltaksklasse 2 Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg, eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 2 Overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 Avslaget på søker i tiltaksklasse 2 ble begrunnet med at referanseprosjektene ikke i tilstrekkelig grad var oppdaterte for det omsøkte godkjenningsområdet. Foretaket hadde dermed ikke tilstrekkelig dokumentert nødvendig og oppdatert erfaring for det omsøkte godkjenningsområdet, jf. byggesaksforskriften (SAK10) 11-1 første ledd og 11-2 første ledd. Avslaget på overordnet ansvar for prosjektering i tiltaksklasse 2 ble begrunnet med at referanseprosjektene ikke i tilstrekkelig grad dokumenterte omfang og kompleksitet av arbeidene, jf. veiledning til SAK andre ledd bokstav a.2. Foretaket hadde dermed ikke tilstrekkelig dokumentert nødvendig og relevant erfaring for det omsøkte godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2, jf. SAK første ledd og 9-4. Begrunnelse for avslaget vedrørende overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 var at det i søknaden ikke var dokumentert oppdatert erfaring med både prosjekterings- og byggeledelse. Det ble også påpekt at det for prosjekteringsledelsen kreves egen prosjekteringspraksis og erfaring med koordinering og kontroll av alle fagområder, kritiske punkter og grensesnitt. Foretaket hadde således ikke tilstrekkelig dokumentert nødvendig og relevant praksis for den omsøkte tiltaksklassen, jf. SAK første ledd og 11-2 fjerde ledd. Direktoratet har i klageomgangen funnet at foretaket har tilstrekkelig dokumentert at det fyller vilkårene for å få sentral godkjenning for prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2. Side 2

3 Foretakets anførsler I klagen er det redegjort for all arbeidserfaringen til Lorentsen fra 1981 og til dags dato. Det er lagt ved kopier av flere attester som dokumenterer dette. I den forbindelse er det bl.a. opplyst at Lorentsen startet eget firma som rådgivende ingeniør i Arbeidet bestod i hovedsak av arkitektonisk utforming, prosjektering, byggesøknader og utarbeidelse av anbud m.m. I de fleste prosjektene hadde han rollen som byggeleder, ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig samordner for utførelsen og prosjekteringsleder (koordinering for andre prosjekterende som for eksempel VVS og elektro). I den forbindelse er det listet opp en rekke prosjekter som pågikk i perioden Fra 2009 til dags dato har han også drevet eget takst- og rådgivende ingeniørfirma. Han arbeider i hovedsak med de samme oppgavene som i perioden i tillegg til bygningstaksering. Vurdering Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for søker i tiltaksklasse 2, overordnet ansvar for prosjektering i tiltaksklasse 2 og overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2. Ifølge SAK skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det legges vekt på en vurdering av om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet og foretakets tilknytning til godkjenningsområdet, jf. byggesaksforskriften 11-4 første og annet ledd. Ansvarlig søker i tiltaksklasse 2 Det følger av veiledning til SAK første ledd at søkerfunksjonen i tiltaksklasse 2 omfatter komplekse søknader, der koordineringsbehovet i prosjekterings- og utførelsesfasen er krevende. Dette vil f.eks. omfatte flertrinnssøknader der ansvarsforholdene for prosjektering og utførelse er oppsplittet og krever koordinering. I søknaden er det lagt ved to referanseprosjekter for dette godkjenningsområdet. Det første gjelder en idrettshall hvor ferdigattest ble gitt i Det er opplyst at prosjektet ble gjennomført av Ibestad kommune som hovedentreprise. Lorentsen var ansatt i kommunen, og ivaretok bl.a. rollen som ansvarlig søker. Det andre referanseprosjektet det er vist til gjelder kontor- og administrasjonsbygning hvor ferdigattest ble gitt i Det er opplyst at bygget representerer den kompleksitet et moderne administrasjonsbygg med rørleggerverksted omfatter. I klagen er det opplyst at Lorentsen har hatt rollen som ansvarlig søker i mange prosjekter, og det er listet opp en rekke referanseprosjekter som anføres at i hovedsak har vært i tiltaksklasse 2. Det er i liten grad gitt noen beskrivelse av disse prosjektene. I e-post av er det lagt ved to referanseprosjekter som gjelder ansvarlig søker. Det første referanseprosjektet er det samme som er gitt i søknaden, og gjelder idrettshall/flerbrukshall på totalt 1500 m 2 hvor arbeidet ble utført i 2003/2004. Det er Side 3

4 opplyst at prosjektet ble vurdert å ligge i tiltaksklasse 2. Det andre prosjektet gjelder utvidelse av lakseslakteri. Det er opplyst at utvidelsen bestod i et tilbygg til eksisterende betongelementbygg, og omfatter ca. 400 m 2. Arbeidet ble utført i 2011, og Belotech ing. B. Lorentsen hadde funksjonen ansvarlig søker i tiltaksklasse 2. Klagenemnda gjør oppmerksom på at foretakets praksis skal være oppdatert for å være relevant, jf. SAK andre ledd. I 2003 ble det foretatt en utvidelse av rollen som ansvarlig søker. Det medfører at referanseprosjekter som er eldre enn 2003 i utgangspunktet ikke tillegges vekt, ifølge praksis. Klagenemnda har foretatt en konkret vurdering og finner med bakgrunn i ovenstående at referanseprosjektene ikke dekker omsøkte godkjenningsområde i tiltaksklasse 2, jf. SAK første ledd og 11-2 første ledd. Søkeprosessene i referanseprosjektet fra 2011 er etter Klagenemndas oppfatning forholdsvis enkelt i forhold til den kompleksitet og omfang som kreves for ansvarlig søker i tiltaksklasse 2, da det er et lite prosjekt som etter Klagenemndas oppfatning ligger i tiltaksklasse 1, jf. veiledning til SAK første ledd. Videre er prosjektet fra 2003/2004 av eldre dato, og må følgelig tilleggs lite vekt. Foretaket har dermed ikke tilstrekkelig grad dokumentert nødvendig, relevant og oppdatert fagkompetanse for det omsøkte godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2. Overordnet ansvar for prosjektering i tiltaksklasse 2 Det følger av veiledning til SAK andre ledd bokstav a at godkjenningsområdet omfatter komplett prosjektering av alle relevante fagområder for et tiltak. For de oppgaver som utføres av andre har foretaket ansvar for prosjekteringsledelse med koordinering, og ansvar for grensesnittene. Videre fremgår det av veilederen at godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2 omfatter prosjektering av tiltak med middels vanskelighetsgrad/kompleksitet, samt prosjekteringsoppgaver som normalt ligger i tiltaksklasse 1 og/eller 2. I søknaden er det krysset av nei på spørsmålet om foretaket bruker underleverandører, og det er heller ikke krysset av for/bekreftet at foretaket har et system for å styre underleverandører. Det er lagt ved flere referanseprosjekter i søknaden. De fleste av disse er fra perioden Det er imidlertid lagt ved et prosjekt (idrettshall/flerbrukshall) hvor det ble gitt ferdigattest i Det er opplyst at prosjektet ble gjennomført av Ibestad kommune som hovedentreprise. Lorentsen var ansatt i kommunen, og ivaretok bl.a. rollen som ansvarlig søker. Det fremgår av beskrivelsen at prosjekteringen ble utført i henhold til NS 3420, og at bygget representerer den kompleksitet en moderne flerbrukshall representerer. Prosjektet omfattet nybygg av flerbrukshall 1600 m 2 inkludert dusj, sanitærrom, teknisk rom, kontorer, anlegg for vannbåren varme, vann- og kloakkanlegg, grunnarbeider og utomhusarbeider. Det er opplyst at prosjektet ble vurdert å ligge i tiltaksklasse 2. I klagen er det opplyst at Lorentsen har hatt rollen som ansvarlig prosjekterende med prosjekteringsledelse og koordinering i mange prosjekter. Innen prosjektering har han bl.a. arbeidet med utearealer og landskapsutforming, oppmålingsteknisk Side 4

5 prosjektering, brannkonsept, geoteknikk, konstruksjonssikkerhet, bygningsfysikk, vannforsynings- og avløpsanlegg, lydforhold og miljøsanering. Det er i den forbindelse listet opp en rekke referanseprosjekter som anføres at i hovedsak har vært i tiltaksklasse 2. Det er i liten grad gitt noen beskrivelse av disse prosjektene. I e-postkorrespondanse av er det lagt ved fire referanseprosjekter vedrørende godkjenningsområdet overordnet ansvar for prosjektering. Det første prosjektet gjelder prosjektering av ny mesanin i stål i kulturhuset i Ibestad kommune. Prosjekteringen ble utført i Mesaninen skal romme ca. 150 personer og har nivåforskjeller, samt et kinoamfi i front. Rømningsveger og statiske beregninger inngikk også i prosjekteringen. Det er opplyst at tiltakstypen var konstruksjon. Lorentsen var ansatt i Ibestad bygg- og skipsservice A/S og var ansatt som rådgivende ingeniør. Det andre prosjektet gjelder utvidelse av lakseslakteri. Det er opplyst at utvidelsen bestod i et tilbygg til eksisterende betongelementbygg, og omfatter ca. 400 m 2. Arbeidet ble utført i 2011, og Belotech ing. B. Lorentsen hadde funksjonen prosjekterende. Det tredje prosjektet gjelder flerbrukshall på totalt 1500 m 2 hvor prosjekteringen pågikk i 2003/2004. Ibestad kommune var tiltakshaver, og Lorentsen arbeidet i kommunen som seksjonsleder. Lorentsen hadde rollen som ansvarlig søker. Det er opplyst at disse tre referanseprosjektene er vurdert til å ligge i tiltaksklasse 2. Det siste prosjektet er takstolproduksjon for Multikon, hvor Belotech ing. B. Lorentsen var engasjert av bedriften for å ha ansvar med prosjekteringene/beregningene. Tiltakstypen er oppgitt å være konstruksjon i alle tre tiltaksklasser. Arbeidet ble utført i Klagenemnda gjør oppmerksom på at foretakets praksis skal være oppdatert for å være relevant, jf. SAK andre ledd. Det medfører at referanseprosjekter som er eldre enn 2001 i utgangspunktet ikke tillegges vekt, ifølge praksis. Med bakgrunn i det ovennevnte har Klagenemnda foretatt en konkret vurdering, og finner at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at foretaket har nødvendig og relevant fagkompetanse for det omsøkte godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2, jf. SAK10 kap.11. Det er bl.a. lagt vekt på at foretaket i søknaden har opplyst at det ikke bruker underleverandører og at det ikke har system for å styre underleverandørene. Det fremgår heller ikke i beskrivelsene av referanseprosjektene at foretaket har erfaring med å koordinere og lede underleverandører, at det har hatt komplett ansvar for prosjekteringen av alle relevante fagområder, eller at det har hatt ansvar for grensesnittene, jf. SAK andre ledd bokstav a. Overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 Når det gjelder kontrollfunksjonen er denne endret som følge av nytt regelverk som trådte i kraft Kvalitetssikring av egne arbeider (tidligere egenkontroll) er etter det nye regelverket del av ansvaret til prosjekterende og utførende, jf. SAK og De foretakene som ikke skal kontrollere andres prosjektering eller utførelse etter trenger altså ikke godkjenning som kontrollerende. Nødvendig og relevant praksis med tilstrekkelig tilknytning til et godkjenningsområde for kontroll kan være kontroll av et annet foretak med ansvarsrett for utførelse eller prosjektering, tredjepartskontroll i regi av Side 5

6 tiltakshaver/byggherre eller kommune eller kontroll av en underkonsulent/underentreprenør som har utført arbeid under foretakets ansvarsrett. Det følger av veiledning til SAK fjerde ledd bokstav a) at godkjenningsområdet innebærer at foretaket er kvalifisert for å kunne påta seg ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse av tiltak innen de fagområder foretaket selv har kompetanse, og på fagområder der foretaket har kompetanse til å styre underleverandører av kontrolloppgaver. Dette skal fremgå av styringssystemet til kontrollforetaket. I søknaden er det krysset av nei på spørsmålet om foretaket bruker underleverandører, og det er ikke krysset av for at foretaket har et system for å styre underleverandører. Det er lagt ved flere referanseprosjekter i søknaden. De fleste av disse er fra perioden Det er imidlertid lagt ved et referanseprosjekt, svømmehall, hvor det ble gitt ferdigattest i Det er opplyst at prosjektet bestod i renovering av svømmehall og dusj/garderober med montering av nytt system for vannbåren varme og avfukter anlegg, samt nytt alarmanlegg/brannvarsling. Det er opplyst at prosjektet ble gjennomført av Ibestad kommune som hovedentreprise. Lorentsen var ansatt i kommunen, og ivaretok bl.a. rollen som byggeleder og byggekontrollør. Det er også lagt ved et referanseprosjekt (idrettshall/flerbrukshall) hvor det ble gitt ferdigattest i Det fremgår av beskrivelsen at prosjekteringen ble utført i henhold til NS 3420, og at bygget representerer den kompleksitet en moderne flerbrukshall representerer. Prosjektet omfattet nybygg av flerbrukshall 1600 m 2 inkludert dusj, sanitærrom, teknisk rom, kontorer, anlegg for vannbåren varme, vann- og kloakkanlegg, grunnarbeider og utomhusarbeider. Også dette prosjektet ble gjennomført av Ibestad kommune som hovedentreprise, hvor Lorentsen var ansatt. Han ivaretok bl.a. rollen som byggeleder og byggekontrollør. I klagen er det opplyst at Lorentsen i de fleste prosjektene har hatt rollen som byggeleder. Han mener således at han har oppdatert kompetanse som kreves for å ivareta funksjonen overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2. I e-post mottatt er det lagt ved tre referanseprosjekter for dette godkjenningsområdet. Det ene av disse prosjektene er fra 1996, mens de to andre prosjektene er de samme som er lagt ved i søknaden. De er imidlertid noe bedre beskrevet i forhold til hva kontrollen bestod i. Det først prosjektet er flerbrukshallen på totalt 1500 m 2 hvor Ibestad kommune var tiltakshaver (2004). Det er opplyst at det bl.a. ble foretatt kontroll av prosjekteringen for bæresystemet i hallen, herunder kontroll med laster, statisk system og resultater i forhold til kontrollerklæring. Det ble også foretatt en fysisk kontroll av utførelsen opp mot tillatelsen, forskrifter og eventuelle lokale vedtekter, samt kontroll av at avvik ble fulgt opp og rettet. Det andre prosjektet gjelder renovering av svømmehall og garderober (2001). Det ble foretatt en uavhengig kontroll av utførelsen opp mot tillatelsen, forskrifter og evt. lokale vedtekter, all kontroll og avvik ble dokumentert, det ble foretatt kontroll av at avvik fra tillatelse/forskrift ble fulgt opp og rettet i samarbeid med ansvarlig utførende og ansvarlig søker m.m. I tillegg er det lagt ved et referanseprosjekt Side 6

7 vedrørende Ånstad barnehage, hvor arbeidet ble utført i Klagenemnda gjør oppmerksom på at foretakets praksis skal være oppdatert for å være relevant, jf. SAK andre ledd. Det medfører at referanseprosjekter som er eldre enn 2001 i utgangspunktet ikke tillegges vekt, ifølge praksis. Med bakgrunn i det ovennevnte har Klagenemnda foretatt en konkret vurdering, og finner at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at foretaket har nødvendig og relevant fagkompetanse for det omsøkte godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2, jf. SAK10 kap.11. Det er bl.a. lagt vekt på at foretaket i søknaden har opplyst at det ikke bruker underleverandører og at det ikke har et system for å styre underleverandørene, jf. veiledning til SAK fjerde ledd bokstav a). Det er heller ikke vist i referanseprosjektene at foretaket har kompetanse til å styre underleverandører av kontrolloppgaver. På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner Klagenemnda at Belotech ing. B. Lorentsen verken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få godkjenning som kontrollerende for de påklagede godkjenningsområdene i tiltaksklasse 2. Klagenemnda har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Klagenemnda gjør for øvrig oppmerksom på at foretaket igjen kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i kapittel 11, og øvrige vilkår etter forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av nr. 488 er oppfylt. Konklusjon Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge hva gjelder avslaget på søknad om søker i tiltaksklasse 2, overordnet ansvar for prosjektering i tiltaksklasse 2 og overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2. Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages, jf. SAK Sak 17/12 Klage på vedtak om avslag på søknad om sentral godkjenning fra Into Røyr AS (godkjenningsnr. 2012/284). Enstemmig vedtak Klagen gjelder avslag på søknad om sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 Prosjektering av vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg i tiltaksklasse 1 Utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 3 Side 7

8 I e-post datert ble vedtaket påklaget av Into Røyr As ved Thomas Erik Aspmo. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven (fvl.) 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet (tidligere Statens bygningstekniske etat) mottok søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknad om sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområde ble innvilget: Utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 Prosjektering av vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg i tiltaksklasse 1 Utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 3 Begrunnelsen for avslaget var at foretaket ikke hadde beskrevet tilstrekkelig nødvendig og relevant fagkompetanse. Foretaket har ikke nødvendig utdanningsnivå, jf. byggesaksforskriften (SAK10) 11-1 første ledd og veiledningen til bestemmelsen slik den gir uttrykk for den sentrale godkjenningsordningens praksis for krav til utdanningsnivå. Direktoratet har tatt klagen delvis til følge, og innvilget sentral godkjenning for utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 2. Det er ved avgjørelsen sett hen til referanseprosjekter vedlagt søknaden og klagen. Foretakets anførsler Det fremgår av klagen at foretaket mener at det for godkjenningsområdet utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner er innvilget for lav tiltaksklasse i forhold til den utdannelse, erfaring, praksis og kompetanse som foretaket har. Det er opplyst at Aspmo i perioden februar 2005 oktober 2011 var ansatt i Rtr Rør AS som prosjektleder. Hans cv og referanseprosjekter ble lagt med da Rtr Rør AS søkte om sentral godkjenning. Rtr Rør AS fikk sentral godkjenning for prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 2 og utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 3. Dette foretaket gikk imidlertid konkurs. Into Røyr AS startet opp i november 2011, og overtok et prosjekt etter Rtr Rør AS hvor det fikk tiltaksklasse 3 i utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner av Karmøy kommune. Det bes om at en ser på vedleggene til klagen, samt de opplysninger vedrørende Aspmo som ligger på Rtr Rør AS i direktoratets arkiver. Side 8

9 Vurdering Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1, prosjektering av vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg i tiltaksklasse 1 og utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 3. Ifølge SAK skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det legges vekt på en vurdering av om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet og foretakets tilknytning til godkjenningsområdet, jf. SAK første og annet ledd. Prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 Det følger av veiledning til SAK andre ledd bokstav i) at godkjenningsområdet i tiltaksklasse 1 omfatter prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner med liten vanskelighetsgrad eller kompleksitet, i bygning med inntil to boenheter over hverandre. Prosjektering av sanitærinstallasjoner omfatter plassering av sanitærutstyr med tilhørende rørsystemer, herunder vann- og avløpsledninger, manuelle brannslanger og stikkledninger fram til kommunalt ledningsnett. Det omfatter også prosjektering av renseanlegg for vann og avløp, prosjektering av sanitærinstallasjon for mindre bassenger, prosjektering av slukkeinstallasjoner i bygninger i BKL 1, og varmeanlegg med effekt inntil 50 kw. Videre følger det av veilederen 11-1 og tabell 1 til bestemmelsen at det i utgangspunktet kreves utdanning som svarer til mesterbrevsutdanning eller fagskole med fagplan for linjefag og minst 4 års praksis for å få sentral godkjenning for funksjonen prosjekterende i tiltaksklasse 1. Tabellen er imidlertid bare veiledende. Begrepet svarer til er benyttet bevisst for å få frem at det ikke er et absolutt krav om f.eks. fag- eller svennebrev, men foretaket må da sannsynliggjøre at det har utdanning som svarer til dette nivået. I søknaden er det lagt ved et referanseprosjekt for dette godkjenningsområdet. Det gjelder et bo- og behandlingssenter i Husnes i Kvinnherad kommune som skal brukes av psykisk utviklingshemmede. Det fremgår av beskrivelsesfeltet at foretaket har montert komplett VA, VVS og sprinkleranlegg til 11 leiligheter og fellesareal. Bygget er oppgitt å ligge i RKL 6 og BKL 5. Bygget har et areal på totalt 700 m 2. Det er videre opplyst at dette er en ansatte-referanse, og at Thomas Aspmo hadde rollen som prosjekterende. I klagen er det lagt ved et referanseprosjekt som gjelder prosjektering, Reins Maskinering AS. Det er opplyst at Rtr Rør AS leverte og monterte brannvann og trykkluftsanlegg i industrihall på ca. 400 m 2. Dimensjonen på brannvannet og trykkluftslinja var 28 mm og avstikkeren til trykkluftslinja var 15 mm. Dette er en Side 9

10 ansatt-referanse og Thomas Aspmo var faglig leder da arbeidet ble utført. Etter Klagenemndas oppfatning er dette prosjektet ikke relevant, da det er snakk om industrirørleggerarbeid og således faller utenfor godkjenningsområdet prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner, jf. SAK andre ledd bokstav i) og veiledningen til denne bestemmelsen. Det legges derfor ikke vekt på dette referanseprosjektet. Klagenemnda har foretatt en konkret vurdering med bakgrunn i det ovennevnte og finner at foretaket verken i søknaden eller klagen har dokumentert tilstrekkelig nødvendig og relevant fagkompetanse. Foretaket har ikke nødvendig utdanningsnivå, jf. SAK første ledd og veiledningen til bestemmelsen slik den gir uttrykk for den sentrale godkjenningsordningens praksis for krav til utdanningsnivå. Nødvendig utdanningsnivå for dette godkjenningsområdet i tiltaksklasse 1 er som nevnt utdanning på mesterbrevsnivå, mens høyeste utdanningsnivå i foretaket er fagbrev. Klagenemnda finner på bakgrunn av dette at foretaket ikke har dokumentert formell kompetanse for godkjenningsområdet i tiltaksklasse 1. Videre har foretaket, etter Klagenemndas oppfatning, verken i søknaden eller klagen vist til referanseprosjekter som sannsynliggjør at Aspmo og/eller foretaket har stått for prosjekteringen av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner. Prosjektet som er lagt ved i søknaden viser kun at Aspmos tidligere arbeidsgiver, Rtr Rør AS, utførte arbeidet. Klagenemnda oppfatter det således slik at Rtr Rør AS planla utførelsen av arbeidet, men at andre har stått for selve prosjekteringen. Det er således ikke dokumentert tilstrekkelig relevant praksis som samlet kan kompensere for manglende utdanningsnivå, jf. SAK Prosjektering av vannforsynings- avløps- og fjernvarmeanlegg i tiltaksklasse 1 Det følger av veiledning til SAK andre ledd bokstav k) at prosjektering av vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg i tiltaksklasse 1 omfatter prosjektering av slike anlegg for inntil 20 personekvivalenter. Videre omfatter fagområdet dimensjonering, plassering, fundamentering og gjenfylling av stikkledninger for vann, avløp, overvannsledninger for en liten gruppe av småhus, forsyningsanlegg for grunnvann fra borebrønner i fjell eller i løsmasser inkludert eventuelt renseanlegg, avløpsrenseanlegg herunder infiltrasjonsanlegg, samt fjernvarmetilkobling. Videre følger det av veilederen 11-1 og tabell 1 at det i utgangspunktet kreves utdanning som svarer til mesterbrevsutdanning eller fagskole med fagplan for linjefag og minst 4 års praksis for å få sentral godkjenning for funksjonen prosjekterende i tiltaksklasse 1. Tabellen er imidlertid bare veiledende. Begrepet svarer til er benyttet bevisst for å få frem at det ikke er et absolutt krav om f.eks. fag- eller svennebrev, men foretaket må da sannsynliggjøre at det har utdanning som svarer til dette nivået. I søknaden er det lagt ved et referanseprosjekt på et kjøpesenter/varehus på ca m 2 med sprinkler-, kjøle- og sanitæranlegg. Prosjektet inneholdt også ombygging på 7000 m 2 eksisterende bygg. Bygget er oppgitt å ligge i RKL 5 og BKL 3. Det er videre opplyst at dette er en ansatte-referanse, og at Thomas Aspmo hadde rollen som Side 10

11 prosjekterende. Klagenemnda viser til det som er skrevet over om referanseprosjektet Reins Maskinering AS, som er vedlagt klagen. Etter Klagenemndas oppfatning er prosjektet heller ikke relevant for godkjenningsområdet prosjektering av vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg, da det er snakk om industrirørleggerarbeid og således faller utenfor det omsøkte godkjenningsområdet, jf. SAK andre ledd bokstav k) og veiledningen til denne bestemmelsen. Klagenemnda har foretatt en konkret vurdering med bakgrunn i det ovennevnte og finner at foretaket verken i søknaden eller klagen har dokumentert tilstrekkelig nødvendig og relevant fagkompetanse. Foretaket har ikke nødvendig utdanningsnivå, jf. SAK første ledd og veiledningen til bestemmelsen slik den gir uttrykk for den sentrale godkjenningsordningens praksis for krav til utdanningsnivå. Nødvendig utdanningsnivå for dette godkjenningsområdet i tiltaksklasse 1 er som nevnt utdanning på mesterbrevsnivå, mens høyeste utdanningsnivå i foretaket er fagbrev. Klagenemnda finner på bakgrunn av dette at foretaket ikke har dokumentert formell kompetanse for godkjenningsområdet i tiltaksklasse 1. Videre finner Klagenemnda at det verken i søknaden eller i klagen er vist til referanseprosjekter som sannsynliggjør at Aspmo og/eller foretaket har stått for prosjektering av vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg. Referanseprosjektet som er vedlagt søknaden viser kun til innomhusarbeider. Slikt arbeid omfattes av godkjenningsområdet prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner, jf. SAK andre ledd bokstav i). Det er således ikke dokumentert tilstrekkelig relevant praksis som samlet kan kompensere for manglende utdanningsnivå, jf. SAK Utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 3 Det følger av veiledning til SAK tredje ledd bokstav l) at godkjenningsområdet i tiltaksklasse 3 omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet eller med store konsekvenser ved feil. Oppgaven omfatter installasjoner i byggverk med flere boenheter, brannceller eller brukerområder, hvor gjennomføringer i bygningsdeler som skal oppfylle lydtekniske og branntekniske krav kan være kritiske. Utførelse av slukkeanlegg i tiltaksklasse 3 gjelder hovedsakelig installasjoner i bygninger i RKL 5 og BKL 6. Videre følger det av veiledning til SAK at det i utgangspunktet kreves utdanning som svarer til det som kreves for eksamen fra ingeniørhøgskole og minst 5 års praksis for å få sentral godkjenning for funksjonen utførende i tiltaksklasse 3. Tabellen er imidlertid bare veiledende. Begrepet svarer til er benyttet bevisst for å få frem at det ikke er et absolutt krav om f.eks. fag- eller svennebrev, men foretaket må da sannsynliggjøre at det har utdanning som svarer til dette nivået. I søknaden er det lagt ved fire referanseprosjekter vedrørende dette godkjenningsområdet. Det første prosjektet er kjøpesenter/varehus på m 2 med sprinkler-, kjøle- og sanitæranlegg. Det andre gjelder bo- og behandlingssenter for Side 11

12 psykisk utviklingshemmede på 700 m 2. Her ble det montert komplett VA, VVS og sprinkleranlegg i 11 leiligheter og fellesareal. Det tredje prosjektet er et psykiatrisk sykehus hvor det ble installert komplett sprinkleranlegg mens sykehuset var i full drift. Sprinklet areal var på 3000 m 2. Rtr Rør AS var totalentreprenør og hadde bl.a. faglig ledelse for underleverandør på grunnarbeid (tilkobling). Bygget er oppgitt å ligge i RKL 6 og BKL 3. Det siste prosjektet gjelder komplett installasjon av VVS, sprinkler, varme- kjøle-, gass- og støvsugeranlegg i kontor- og administrasjonsbygning. Byggets størrelse er oppgitt til 2400 m 2, og det er opplyst at det ligger i RKL 3 og BKL 2. Alle referanseprosjektene er ansatt-referanse, og Thomas Aspmo hadde rollen som anleggsleder. I klagen er det lagt ved mange prosjekter som gjelder utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner. Det vises til disse i sin helhet. Med bakgrunn i det ovennevnte finner Klagenemnda at foretaket verken i søknaden eller klagen har dokumentert tilstrekkelig nødvendig og relevant fagkompetanse. Foretaket har ikke nødvendig utdanningsnivå, jf. SAK første ledd og veiledningen til bestemmelsen slik den gir uttrykk for den sentrale godkjenningsordningens praksis for krav til utdanningsnivå. Nødvendig utdanningsnivå for dette godkjenningsområdet i tiltaksklasse 3 er som nevnt utdanning som svarer til ingeniør, mens høyeste utdanningsnivå i foretaket er fagbrev. Klagenemnda finner på bakgrunn av dette at foretaket ikke har dokumentert formell kompetanse for godkjenningsområdet i tiltaksklasse 3. Klagenemnda har imidlertid merket seg at det bl.a. i søknaden er lagt ved flere gode referanseprosjekter som normalt kan vurderes til tiltaksklasse 3. Det er likevel ikke nok alene til å kunne kompensere for to manglende utdanningsnivåer, jf. SAK og 11-2 og veiledningen til bestemmelsene slik den gir uttrykk for den sentrale godkjenningsordningens praksis for krav til utdanningsnivå. Dette bl.a. fordi omsøkte godkjenningsområde i tiltaksklasse 3 omfatter oppgaver hvor eventuelle feil og mangler kan få store konsekvenser for helse og sikkerhet, jf. SAK tredje ledd og 13-5 tredje ledd bokstav l) og veiledningen til disse bestemmelsene. For øvrig gjøres det oppmerksom på at direktoratet har funnet at det er dokumentert tilstrekkelig relevant praksis som samlet er nok til å kompensere for ett manglende utdanningsnivå. Direktoratet har således innvilget utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 2 i klageomgangen. På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner Klagenemnda at Into Røyr AS verken i søknaden eller i klageomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få godkjenning for prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1, prosjektering av vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg i tiltaksklasse 1 og utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 3. Klagenemnda har etter dette kommet til at klagen ikke tas til følge. Klagenemnda gjør for øvrig oppmerksom på at foretaket igjen kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i kapittel 11, og øvrige vilkår etter forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av nr. 488 Side 12

13 er oppfylt. Konklusjon Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge hva gjelder avslaget på søknad om for prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1, prosjektering av vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg i tiltaksklasse 1 og utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 3. Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages, jf. SAK Sak 18/12 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra MB:ARK AS (godkjenningsnr. 2011/3699). Enstemmig vedtak Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområde: Kontroll av prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 3 I brev av ble vedtaket påklaget ved M. Bashevkin. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet (tidligere Statens bygningstekniske etat) mottok søknad om fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknad om fornyelse av sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområder ble innvilget: Søker i tiltaksklasse 2 Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Søker i tiltaksklasse 3 Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 3 Kontroll av prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 3 Begrunnelsen for avslaget vedrørende kontroll av prosjektering av arkitektur i Side 13

14 tiltaksklasse 3 var at sentral godkjenning for kontrollfunksjonen av prosjektering eller utførelse gis til de foretak som har erfaring med kontroll av arbeider utført av andre foretak, jf. plan- og bygningsloven Kontroll av egne arbeider er etter det nye regelverket del av ansvaret til prosjekterende og utførende, jf. byggesaksforskriften (SAK10) 12-3 og 12-4, og anses som obligatorisk kvalitetssikring. Direktoratet har tatt klagen til følge hva gjelder godkjenningsområdene søker i tiltaksklasse 3 og prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 3. Det er ved avgjørelsen sett hen til den nærmere redegjørelsen i klagen for referanseprosjektene det er vist til i søknaden. Foretakets anførsler I klagen viser Bashevkin til sin utdannelse innenfor arkitektur i USA. Det fremgår at hans arbeid i Norge har inkludert oppdrag med nybygg så vel som eksisterende bygg, inklusiv utstrakt erfaring med arkitekturprosjektering i forbindelse med eksisterende bygg og i antikvariske bygningsmiljø. I klagen anføres det at Bashevkin har demonstrert tilstrekkelig kompetanse i tråd med gjeldende krav for tiltaksplassering. Blant annet har han håndtert komplekse og omfangsrike saker med krevende koordineringsoppgaver, og byggverk i arkitektonisk krevende sammenheng, historisk miljø og i bymiljø. Det anføres at han som kontrollerende har demonstrert et tilsvarende kompetansenivå. Vurdering Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for kontroll av prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 3. Ifølge SAK skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det legges vekt på en vurdering av om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet og foretakets tilknytning til godkjenningsområdet, jf. SAK første og annet ledd. Når det gjelder kontrollfunksjonen er denne endret som følge av nytt regelverk som trådte i kraft Kvalitetssikring av egne arbeider (tidligere egenkontroll) er etter det nye regelverket del av ansvaret til prosjekterende og utførende, jf. SAK og De foretakene som ikke skal kontrollere andres prosjektering eller utførelse trenger altså ikke godkjenning som kontrollerende. Nødvendig og relevant praksis med tilstrekkelig tilknytning til et godkjenningsområde for kontroll kan være kontroll av et annet foretak med ansvarsrett for utførelse eller prosjektering, tredjepartskontroll i regi av tiltakshaver/byggherre eller kommune eller kontroll av en underkonsulent/underentreprenør som har utført arbeid under foretakets ansvarsrett. I søknaden har foretaket lagt ved 6 referanseprosjekter for kontroll av prosjektering Side 14

15 av arkitektur. Disse er de samme som også er lagt ved for godkjenningsområdet prosjektering av arkitektur. Det første referanseprosjektet gjelder kompliserte regulerings-, avstands- og terrengmessige adkomstforhold i tilknytning til en bevaringsverdi enebolig. Det andre prosjektet dreide seg om riving og rehabilitering av brannbalkonger. Videre er det vist til ett prosjekt som gjaldt bruksendring og ombygging av kontorlokaler til leiligheter, ett prosjekt som gjaldt bruksendring og ombygging av næringslokaler i verneverdig bygg, og ett prosjekt som gjaldt ombygging, rehabilitering og endret oppdeling av leiligheter i bevaringsverdig bygård. Foretakets rolle er ikke nærmere beskrevet i disse referanseprosjektene, og det fremgår heller ikke at foretaket har hatt en rolle hvor det har kontrollert andre foretaks arbeid. At de samme referanseprosjektene også er lagt ved for godkjenningsområdet prosjektering av arkitektur indikerer at den kontrollen som eventuelt har vært foretatt har vært kvalitetssikring av egne arbeider. Ett av referanseprosjektene som er lagt ved søknaden er nærmere beskrevet i klagen. Prosjektet gjelder hovedombygging, til- og påbygg på eksisterende menighetshus - Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo. Oppgavene i prosjektet innebar en sammenbygging med tilstøtende verneverdig synagoge, komplisert romprogram og branntekniske forhold, inklusiv forsamlingssaler, barnehage, undervisningslokaler, kontorer m.m. I dette prosjektet var Martin Bashevkin ansatt i et annet foretak, Stousland Arkitektkontor AS. Det fremgår av klagen at Bashevkin sto som faglig ansvarlig i forbindelse med prosjektet med ansvarsområdene ansvarlig søker, prosjekterende og kontrollerende (arkitektur). Ansvaret som kontrollerende er ikke beskrevet nærmere, og det fremgår ikke at foretaket har kontrollert andre foretaks arbeider. Klagenemnda legger derfor til grunn at det også for dette prosjektet dreide seg om kontroll av egne arbeider. Foretaket har dokumentert erfaring som prosjekteringsgruppeleder i dette prosjektet. Klagenemnda finner likevel at dette ikke er tilstrekkelig for godkjenning innenfor kontroll av andre foretaks arbeid. Klagenemnda har merket seg at foretaket i klagen stiller seg kritisk til at kontrollrollen blir forbeholdt firmaer med tidligere erfaring med uavhengig kontroll. I den forbindelse vil Klagenemnda gjøre oppmerksom på at ikrafttredelsen av reglene om obligatorisk sentral godkjenning for kontrollfunksjonen er utsatt inntil videre. Det er således fortsatt fullt mulig for foretak uten sentral godkjenning for kontrollfunksjonen å skaffe seg relevant praksis ved å søke lokal godkjenning. På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner Klagenemnda at MB:ARK AS verken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få godkjenning som kontrollerende for prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 3. Klagenemnda har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Klagenemnda gjør for øvrig oppmerksom på at foretaket igjen kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i kapittel 11, og øvrige vilkår etter forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av nr. 488 er oppfylt. Konklusjon Side 15

16 Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge hva gjelder avslaget på søknad om kontroll av prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 3. Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages, jf. byggesaksforskriften Sak 19/12 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra MH Mesterbygg AS (godkjenningsnr. 2012/907). Enstemmig vedtak Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 1 I e-post datert ble vedtaket påklaget av MH Mesterbygg AS ved Morten Halsten. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven (fvl.) 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet (tidligere Statens bygningstekniske etat) mottok søknad om fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet søknad om fornyelse av sentral godkjenning. Ingen godkjenningsområder ble innvilget. Dvs. at det ble gitt avslag for prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 1 og utførelse av tømrerarbeider og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1. Begrunnelsen for avslaget var at foretaket ikke har dokumentert oppfyllelse av systemkrav/bruk av system for etterlevelse av krav gitt i eller med hjemmel i planog bygningslovgivningen i byggesaken, jf. byggesaksforskriften (SAK10) 10-1 og I den forbindelse ble det vist til melding fra Ringsaker kommune, datert , vedrørende manglende systemdokumentasjon for å sikre foretakets rolle som ansvarlig søker og prosjekterende i tiltaket Rømåsen, gnr. 815, bnr. 64. Videre fremgår det at arbeider var igangsatt uten at det var gitt byggetillatelse. Dette anses som alvorlig overtredelse av plan- og bygningsloven 20-1 og indikerer at foretaket ikke har eller bruker et forskriftsmessig system. Direktoratet har tatt klagen til følge hva gjelder utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1. Det er ved avgjørelsen sett hen til innsendte sjekklister i klageomgangen, samt det faktum at innrapporteringen fra Ringsaker kommune ikke gjelder for funksjonen utførelse. Foretakets anførsler I klagen er det redegjort nærmere for forholdene rundt prosjektet Rømåsen, gnr. 815, bnr. 64. Det er bl.a. opplyst at foretaket hadde startet byggearbeidene Side 16

17 (grunnmuren) i god tro, men dette ble stoppet umiddelbart da Halsten fikk vite at byggesøknaden ikke var i orden. Foretaket har rettet opp det som var gjort feil, for å få godkjent søknaden i Ringsaker kommune. Det er lagt ved kontrolldokumentasjon på et annet bygg som er under oppføring, og hvor det skulle søkes om ferdigattest Vurdering Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 1. Det følger av SAK at alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett skal ha et system som tilfredsstiller krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Systemet skal i innhold og omfang være tilpasset foretaket og tilhørende godkjenningsområde. Videre skal foretaket ha rutiner for å sikre jevnlig gjennomgang og oppdatering av systemet. Ved søknad om godkjenning for ansvarsrett skal foretaket skriftlig og på en oversiktlig måte synliggjøre at det oppfyller krav til system og rutiner angitt i 10-1, jf. SAK Ringsaker kommune har etter gjennomført tilsyn på prosjektet Rømåsen, gnr. 815, bnr. 64, sendt melding av til direktoratet. Meldingen gjelder for funksjonene ansvarlig søker og prosjektering. I den forbindelse er det opplyst at tilsynsmøte ble avholdt og at man gikk igjennom flere forhold rundt krav til foretakenes system i SAK10 kap. 10. Det er opplyst at foretaket innenfor nevnte funksjoner bl.a. ikke kunne dokumentere hvordan det ivaretar de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon. Videre gikk man gjennom dokumentasjon som viser detaljprosjektering av tiltaket Rømåsen. I den forbindelse ble det informert om at fritidsboligen over grunnmur var kjøpt som byggesett og at det var benyttet Jacon grunnmurspakke, begge deler prosjektert av leverandør. Videre ble det registrert at snitt-/detaljtegning for markisolering ikke stemte overens på forskjellige tegninger, og at det ikke var utført varmetapsberegninger. På bakgrunn av dette mener Ringsaker kommune at foretaket har vist manglende kunnskaper ved rollen som bl.a. ansvarlig prosjekterende. I klagen er det lagt med sjekklister for prosjektet Sæterhagen 4 på Lillehammer. De fleste av disse gjelder funksjonen utførelse, men enkelte gjelder også for funksjonen prosjekterende. Dokumentasjonen som er mottatt er ikke relevant for ansvarlig prosjekterende innenfor konstruksjonssikkerhet. I brev av ble foretaket anmodet om å bl.a. sende inn ytterligere dokumentasjon vedrørende foretakets system til direktoratet, herunder rutiner for å identifisere, ivareta, verifisere og dokumentere oppfyllelse av relevante krav i planog bygningsloven med tilhørende forskrifter for ansvarlig prosjekterende. Også sjekklister som er brukt for prosjektering av konstruksjonssikkerhet ble etterspurt. I e-post av er det sendt inn egenerklæring vedrørende oppfyllelse av krav til styringssystem i henhold til plan- og bygningsloven og vedrørende helse, miljø og Side 17

18 sikkerhet etter arbeidsmiljøloven. I førstnevnte egenerklæring bekrefter foretaket at det bl.a. har et kvalitetssystem tilpasset godkjenningsområdene, samt identifikasjon av myndighetskrav. Foretaket har imidlertid ikke besvart direktoratets forespørsel om innsyn i kvalitetssystemet. Det er spesielt den delen som gjelder rutiner for hvordan foretaket oppfyller myndighetskrav og eksempler på sjekklister for å kvalitetssikre prosjektering av konstruksjonssikkerhet som ikke er dokumentert. Med bakgrunn i det ovennevnte finner Klagenemnda at foretaket ikke tilstrekkelig har dokumentert at det har et system for å ivareta myndighetskravene for funksjonen ansvarlig prosjekterende for konstruksjonssikkerhet, jf. SAK bokstav d) og 12-3 bokstav a). Klagenemnda har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Klagenemnda gjør for øvrig oppmerksom på at foretaket igjen kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i kapittel 11, og øvrige vilkår etter forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av nr. 488 er oppfylt. Konklusjon Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge hva gjelder avslaget på søknad om prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 1. Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages, jf. byggesaksforskriften Sak 20/12 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Stampe Anlegg AS (godkjenningsnr. 2012/284). Klagenemnda sender saken tilbake til avdeling for sentral godkjenning i påvente av redegjørelse for foretakets anførsler om forskjellsbehandling. Sak 21/12 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Olaris AS (godkjenningsnr. 2011/4632). Enstemmig vedtak Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Overordnet ansvar for utførelse i tiltaksklasse 2 Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Side 18

19 I brev av ble vedtaket påklaget ved Evan Larsen. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. I klagen er det klaget på to kontrollområder det ikke er søkt om. Etter en telefonsamtale med foretaket ble foretaket gjort oppmerksom på at det ikke er anledning til å klage på godkjenningsområder det ikke er søkt om. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet (tidligere Statens bygningstekniske etat) mottok søknad om fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknad om fornyelse av sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområder ble innvilget: Overordnet ansvar for utførelse i tiltaksklasse 1 Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Overordnet ansvar for prosjektering i tiltaksklasse 1 Overordnet ansvar for utførelse i tiltaksklasse 2 Utførelse av plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Begrunnelsen for avslaget vedrørende godkjenningsområdet overordnet ansvar for utførelse i tiltaksklasse 2 var at foretaket, etter en vurdering av foretakets organisasjon og kvalifikasjoner, ikke oppfylte tilstrekkelig nødvendig og relevant fagkompetanse for den omsøkte tiltaksklasse, jf. byggesaksforskriften 9-1 og 11-1, og veiledning til byggesaksforskriften Det ble opplyst om at overordnet ansvar for utførelse omfatter ansvar for byggeledelse og koordinering av flere underentreprenører og fagområder som inngår i et krevende tiltak, med ansvar for grensesnittene. Avslaget på godkjenningsområdet utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2 var at referanseprosjekt ikke definerte i tilstrekkelig grad omfang og kompleksitet av arbeider for den omsøkte tiltaksklasse, jf. veiledning til byggesaksforskriften 13-5 tredje ledd bokstav 2.e. Foretaket hadde dermed ikke tilstrekkelig dokumentert nødvendig og relevant praksis for den omsøkte tiltaksklasse, jf. byggesaksforskriften 11-1 første ledd og 11-4 første ledd. Foretakets anførsler I klagen viser foretaket til at foretakets kompetanse er uendret siden det fikk innvilget sentral godkjenning i Det fremheves at det er avgjørende for foretakets videre eksistens at den sentrale godkjenning er i henhold til foretakets kompetanse, og at foretaket arbeider, og har arbeidet med, store prosjekter med prosjektleder- og byggelederansvar. Vurdering Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for overordnet ansvar for utførelse i tiltaksklasse 2 og Side 19

20 utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2. Ifølge byggesaksforskriften 11-1 skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det legges vekt på en vurdering av om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet og foretakets tilknytning til godkjenningsområdet, jf. byggesaksforskriften 11-4 første og annet ledd. Overordnet ansvar for utførelse i tiltaksklasse 2 Godkjenningsområdet overordnet ansvar for utførelse omfatter ansvar for komplett utførelse av alle relevante fagområder som inngår i et tiltak, med koordinering av eventuelle underentreprenører og ansvar for grensesnitt, jf. veiledning til byggesaksforskriften 13-5 tredje ledd bokstav a. I tiltaksklasse 2 omfatter godkjenningsområdet middels store eller kompliserte tiltak inkludert tilhørende utomhusarbeider og planlegging av sikringstiltak, hvor utførelsen normalt ligger i tiltaksklasse 2, jf. veiledning til byggesaksforskriften 13-5 tredje ledd bokstav a. Foretaket har som vedlegg til klagen sendt inn ytterligere dokumentasjon på 3 av referanseprosjektene det vises til i søknaden. Det ene prosjektet gjaldt utvendige tekniske installasjoner i forbindelse med næringsetablering i Maskinistgata 1 - Dora i Trondheim. Foretaket var i dette prosjektet blant annet tildelt ansvarsrett for områdene ansvarlig utførende og kontrollerende for bygninger og installasjoner i tiltaksklasse 2. Foretaket beskriver at det leide inn firma på utførelse av fundament langs bygg til nye generatorer, samt ny stålkonstruksjon til kjølemaskin på fasade. Det andre referanseprosjektet, Ulvenveien 89b gjaldt påbygg i én etasje på eksisterende fløy, forlengelse av eksisterende trapperom, samt 2 nye personheiser i forbindelse med eksisterende trappeadkomst til bygget. Foretaket hadde ansvaret for de bygningsmessige arbeidene i prosjektet, og utførte selv betong- og tømrerarbeider. Resten av utførelsen ble gjort av innleide foretak. Slik Klagenemnda oppfatter det er det gitt flere midlertidige brukstillatelser i prosjektet, men sluttattest foreligger ikke. Referanseprosjektet vil således ikke tillegges vekt i vurderingen av foretakets praksis. Det tredje prosjektet det vises til er Filipstad Brygge 1 i Oslo. I dette prosjektet er det imidlertid en innleid person i foretaket som har hatt en rolle, og referanseprosjektet er således ikke relevant for vurderingen av Olaris AS sin praksis og kompetanse. Klagenemnda finner at foretaket ikke har dokumentert tilstrekkelig nødvendig og relevant formell fagkompetanse for dette godkjenningsområdet. Relevant fagkompetanse for overordnet ansvar for utførelse i tiltaksklasse 2 vil for eksempel være mesterbrev innenfor mur- eller tømrerfaget, og minimum 6 års praksis som byggeplassleder eller byggeleder. Foretaket har en ansatt med fagbrev sterkstrøm, samt en teknisk tegner. Videre er det både i søknaden og i klageomgangen sendt med kopi av kontrakter inngått mellom foretaket og Erling Vase Larsen. I kontraktene fremgår det at Larsen leies inn som faglig leder i foretaket for en årlig godtgjørelse på kr ,-. Det fremgår også at kontrakten utgår dersom Larsen blir ansatt i foretaket. Side 20

Dato/tid: torsdag 13. desember 2012 kl. 10.00 til kl. 13.30

Dato/tid: torsdag 13. desember 2012 kl. 10.00 til kl. 13.30 Fra møte: 07/12 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: torsdag 13. desember 2012 kl. 10.00 til kl. 13.30 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild

Detaljer

Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Liv Svare, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim

Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Liv Svare, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim Fra møte: 01/13 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: onsdag 13. mars 2013 kl. 10.00 til kl. 15.30 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten,

Detaljer

Dato/tid: onsdag 5. september 2012 kl. 10.00 til kl. 13.00

Dato/tid: onsdag 5. september 2012 kl. 10.00 til kl. 13.00 Fra møte: 05/12 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: onsdag 5. september 2012 kl. 10.00 til kl. 13.00 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild

Detaljer

Dato/tid: torsdag 15. november 2012 kl. 10.00 til kl. 14.30

Dato/tid: torsdag 15. november 2012 kl. 10.00 til kl. 14.30 Fra møte: 06/12 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: torsdag 15. november 2012 kl. 10.00 til kl. 14.30 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild

Detaljer

Ansvar Prosjekterende og utførende

Ansvar Prosjekterende og utførende Ansvar Prosjekterende og utførende Universell utforming 25. november 2010 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Frode Grindahl 2 4 Godkjenning Foretak som skal godkjennes for å påta seg ansvar skal vurderes på

Detaljer

4 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 18.09.2014 kl. 09.30 til kl. 16.30

4 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 18.09.2014 kl. 09.30 til kl. 16.30 MØTEPROTOKOLL Fra møte: 4 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 18.09.2014 kl. 09.30 til kl. 16.30 Sted: Deltakere: Sekreteriatet: Møteleder: Referent: Referat også

Detaljer

Nye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011

Nye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Nye byggeregler 2010 Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Byggesaksdelen av plan og bygningsloven vedtatt 2009 Byggesaksforskriften SAK 2010 vedtatt 26. mars 2010, ikrafttreden 1. juli 2010 Byggteknisk

Detaljer

03 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett 26.08.2013 kl. 17.30 til kl. 18.15 og 27.08.2013 kl. 09.00 til kl. 11.

03 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett 26.08.2013 kl. 17.30 til kl. 18.15 og 27.08.2013 kl. 09.00 til kl. 11. Fra møte: Dato/tid: Sted: Deltakere: Sekreteriatet: Møteleder: Referent: Referat også til: 03 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett 26.08.2013 kl. 17.30 til kl. 18.15 og 27.08.2013

Detaljer

Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Rikke Ch. Sundt, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim

Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Rikke Ch. Sundt, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim Fra møte: 02/13 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: torsdag 20. juni 2013 kl. 10.00 til kl. 16.00 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten,

Detaljer

05 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 17.12.2013 kl. 09.30 til kl. 14.20

05 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 17.12.2013 kl. 09.30 til kl. 14.20 Fra møte: 05 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 17.12.2013 kl. 09.30 til kl. 14.20 Sted: Deltakere: Sekreteriatet: Møteleder: Referent: Referat også til: Gardermoen

Detaljer

04 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 31.10.2013 kl. 09.00 til kl. 15.15

04 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 31.10.2013 kl. 09.00 til kl. 15.15 Fra møte: 04 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 31.10.2013 kl. 09.00 til kl. 15.15 Sted: Deltakere: Sekreteriatet: Møteleder: Referent: Referat også til: Gardermoen

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

Nye byggeregler. Håndhevings- og gebyrregler. Vi snakker om denne

Nye byggeregler. Håndhevings- og gebyrregler. Vi snakker om denne 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Felles Plan Felles Bygging Felles Vi snakker om denne Sluttbestemmelser t l Felles 2 Sentral

Detaljer

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.10.2012 Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Innledning Kapittel 13 regulerer nærmere sentral

Detaljer

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Uavhengig kontroll ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Hvorfor obligatorisk uavhengig kontroll? Kontrollområder og hvorfor er disse områdene valgt ut Hva vektlegges ved godkjenning

Detaljer

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.06.2016 Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Innledning Kapittel 11 inneholder krav til utdanning og praksis.

Detaljer

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven 1 Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 2 Vi bryr oss om 3 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling

Detaljer

VA i plan- og bygningsloven

VA i plan- og bygningsloven VA i plan- og bygningsloven De nye byggesaksreglene Finn N. Bangsund MEF Maskinentreprenørenes Forbund MEF stiftet 1948 En frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon Representerer ca. 1960 små,

Detaljer

11-1. Kvalifikasjonskrav

11-1. Kvalifikasjonskrav 11-1. Kvalifikasjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.09.2015 11-1. Kvalifikasjonskrav (1) I søknad om sentral og lokal godkjenning for ansvarsrett skal foretaket dokumentere at det

Detaljer

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Innledning Kapittel 13 regulerer nærmere sentral

Detaljer

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.07.2015 Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Innledning Kapittel 11 inneholder krav til utdanning og praksis.

Detaljer

5 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 27.10.2014 kl. 09.30 til kl. 12.00

5 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 27.10.2014 kl. 09.30 til kl. 12.00 MØTEPROTOKOLL Fra møte: 5 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 27.10.2014 kl. 09.30 til kl. 12.00 Sted: Deltakere: Sekreteriatet: Møteleder: Referent: Referat også

Detaljer

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013.

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. uavhengig kontroll Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. Dette heftet inneholder informasjon som omfatter blandt annet: Gjennomføring av kontroll

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Trondheim 8. januar 2014 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Tromsø 6.-7.02.2012 Innhold 1 Introduksjon og regelverk Fortid og fremtid Kontrollreformen og hjelpemidler 2 Kontrollområder

Detaljer

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Uavhengig kontroll Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Fortid og fremtid 1997 Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Egenkontroll eller uavhengig kontroll Egenkontroll eller uavhengig kontroll

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

1.10.2013: Endringer i veiledningstekst til SAK10. Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst. 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom

1.10.2013: Endringer i veiledningstekst til SAK10. Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst. 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom 1.10.2013: Endringer i veiledningstekst til SAK10 Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Til bokstav a og b: presisering av høyde på himling i kjeller.

Detaljer

2 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 21.05.2014 kl. 09.30 til kl. 16.30

2 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 21.05.2014 kl. 09.30 til kl. 16.30 MØTEPROTOKOLL Fra møte: 2 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 21.05.2014 kl. 09.30 til kl. 16.30 Sted: Deltakere: Sekreteriatet: Møteleder: Referent: Referat også

Detaljer

Forskrift om endringer i byggesaksforskriften

Forskrift om endringer i byggesaksforskriften Forskrift om endringer i byggesaksforskriften Vedtatt 1. desember 2015 med hjemmel i plan- og bygningsloven 21-2 syvende ledd, 22-3 og 23-8 I I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften)

Detaljer

13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak

13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak 13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.07.2015 13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak (1) Sentral godkjenning

Detaljer

Ny pbl overordnete krav

Ny pbl overordnete krav Ny pbl overordnete krav Trondheim 7. januar 2010 Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel I kraft 1. juli 2009. Bl.a. nye dispensasjonsbestemmelser

Detaljer

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarssystemet HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarsrett endringer Lokal godkjenning av ansvarsrett bortfalt Skal erklære ansvar Fremdeles gjennomføringsplan, samsvarserklæring og kontrollerklæring

Detaljer

Ansvar og kontroll. Ansvar og kontroll. Ansvarsreglene. Lovendringen av 1996:

Ansvar og kontroll. Ansvar og kontroll. Ansvarsreglene. Lovendringen av 1996: Ansvar og kontroll Tromsø februar 2009 Tor Hegle Styremedlem NKF Byggesak Lovendringen av 1996: Ansvar og kontroll Bygningskontrollen ble privatisert Kvalifiserte foretak skal ha ansvar for søknad, prosjektering,

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth, Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Tekna 9. april 2013 1 11 April 2013 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

Detaljer

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS Litt om OBOS Hva Hvorfor Hvordan Hvem? Lover, forskrifter og veiledninger Kontrollområder Gjennomføring av kontroll Kommunens saksbehandling Uavhengige kontrollforetak Godkjenningsområder www.obosprosjekt.no

Detaljer

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral

Detaljer

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Tirsdag 5. februar 2013 Mette Mohåg, byggesakssjef Tromsø kommune 1 Innholdet i det følgende: Ansvar og rollefordeling i byggesaken Hva ligger i ansvaret?

Detaljer

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Kontrollområder. SAK 14.2 og 14.3 Kontrollomfang, Hva Når og Hvordan? Plassering i tiltaksklasse Sentral godkjenning

Detaljer

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Avklaringer om kontroll FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Vi skal ha fokus på Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.06.2016 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

Detaljer

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Oslo 29. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Om gjennomføringsplan Gammel

Detaljer

Tiltaksklasser i byggesaksforskriften

Tiltaksklasser i byggesaksforskriften Tiltaksklasser i byggesaksforskriften Plan- og byggesaksseminar i Tromsø 7. og 8. februar 2011 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT! Tiltaksklasser Bestemmelsene er forenklet og veiledningen utvidet

Detaljer

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

3 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 23.06.2014 kl. 10.00 til kl. 14.20

3 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 23.06.2014 kl. 10.00 til kl. 14.20 MØTEPROTOKOLL Fra møte: 3 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 23.06.2014 kl. 10.00 til kl. 14.20 Sted: Deltakere: Sekreteriatet: Møteleder: Referent: Referat også

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven.

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven. Follo Byggetilsyn Omega AS 1440 DRØBAK Ski, 27. januar 2009 TILSYNSRAPPORT Revisjonstilsyn nr. T_136_08. Foretak nr., Omega AS i tilknytning til byggetiltak i tiltaksklasse 1, arkivsak nr.. Byggetiltaket

Detaljer

Opplysninger gitt i nabovarsel

Opplysninger gitt i nabovarsel Opplysninger gitt i nabovarsel Sendes kommunen sammen med søknaden (Gjenpart av nabovarsel) Ved riving skal kreditorer med pengeheftelser i eiendommen varsles, pbl 21-3 Tiltak på eiendommen Eier/fester

Detaljer

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Godkjenning Hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk

Detaljer

Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10

Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10 Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10 Innhold 1 Introduksjon og regelverk 2 Kontrollområder 3 Gjennomføring av kontroll 4 Rollefordeling

Detaljer

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 1 Avvik Avvik manglende samsvar mellom definerte krav og en levert tjeneste eller et produkt. manglende samsvar mellom en avtalt leveranse og faktisk leveranse.

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i . Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Dato: 30.09.2015 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 15/2941-4 201501645-10

Detaljer

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Fra Kluge: Advokat Anders Evjenth Tlf 23 11 00 00/ 90 18 64 18 E-post: anders.evjenth@kluge.no Kort om endringer i ansvarssystemet

Detaljer

Øvre Eiker kommune - gnr 107/6 - Hagaskogen - klage over avslag på oppføring av hytte - tiltakshaver Runar Gevelt VEDTAK

Øvre Eiker kommune - gnr 107/6 - Hagaskogen - klage over avslag på oppføring av hytte - tiltakshaver Runar Gevelt VEDTAK Fylkesmannen i Buskerud Beredskap-, Justis- og Kommunalavdelingen Vår dato Vår referanse 01.08.2006 2006/3777 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse førstekonsulent Roar Lillebergen 32266667

Detaljer

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav (6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge

Detaljer

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører.

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører. igangsettingstillatelse Som kunde av Alvsbyhus har du ansvar for alle tomtearbeider. For å kunne søke kommunen om igangsettingstillatelse trenger vi, som ansvarlig søker, derfor en del papirer fra dine

Detaljer

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger:

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger: B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger: 2 Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver,

Detaljer

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015 B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015 2 Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver, etter pbl 20-2: 2 a Mindre byggearbeid på bebygd eiendom 2 b Alminnelige driftsbygninger

Detaljer

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører.

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører. igangsettingstillatelse Som kunde av Alvsbyhus har du ansvar for alle tomtearbeider. For å kunne søke kommunen om igangsettingstillatelse trenger vi, som ansvarlig søker, derfor en del papirer fra dine

Detaljer

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne Nye kontrollregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter

Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter Hva er ikke et tiltak? Det som ikke defineres som en

Detaljer

Hva, hvem, hvordan, når og når

Hva, hvem, hvordan, når og når Hva, hvem, hvordan, når og når 1 Hva? Prosjektering Utførelse Kvalitetssikring og rutiner 2 Hvem? Kontroll kan utføres av kvalifisert foretak Kvalifisert er foretak som får ansvarsrett Kvalifisert foretak

Detaljer

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2. Ansvarlig søkers ansvar 12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

Detaljer

Ny bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn

Ny bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn Ny bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn INPUT 10, 21. jan. 2010 Marit Langen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel

Detaljer

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Foretakets system og kontroll Kommunens tilsynsoppgave og Statens bygningstekniske etats oppfølging Hovedutfordringer for entreprenørene Hovedhensikt

Detaljer

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge NBEF-frokost Uavhengig kontroll -har byggherren sovet i timen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge 1997 Kvalitetssikring Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre

Detaljer

Kapittel 14. Kontroll av tiltak

Kapittel 14. Kontroll av tiltak Kapittel 14. Kontroll av tiltak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Kapittel 14. Kontroll av tiltak Innledning Kontroll er omtalt i pbl. kapittel 24. Etter pbl. 24-1 skal det gjennomføres

Detaljer

Behandlingsgebyr byggesak og landbruk 2015. Kommunestyrevedtak 66/14. Sak 14/1651

Behandlingsgebyr byggesak og landbruk 2015. Kommunestyrevedtak 66/14. Sak 14/1651 Behandlingsgebyr byggesak og landbruk 2015 Kommunestyrevedtak 66/14 Behandlingsgebyr byggesak og landbruk: Generelle bestemmelser Gebyr beregnes etter den sats som gjelder på tidspunktet fullstendig søknad

Detaljer

I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven

I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 Oslo, 6. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven Rettighetslov Lovens oppbygning

Detaljer

Nye kontrollregler 1.1.2013

Nye kontrollregler 1.1.2013 Obligatorisk uavhengig kontroll I kraft januar 2013 Gjelder for søknader innkommet kommunen fom 1 januar 2013 Mottakstidspunktet som er avgjørende SAK 10 14-2 Saksbehandling og kontroll Obligatorisk uavhengig

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

9-4. Oppdeling i tiltaksklasser

9-4. Oppdeling i tiltaksklasser 9-4. Oppdeling i tiltaksklasser Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.10.2015 9-4. Oppdeling i tiltaksklasser (1) Tiltaksklasse 1 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver

Detaljer

Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10

Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 30. mars 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven forts. Rettighetslov Ny lovs oppbygning

Detaljer

Uavhengig kontroll Hva betyr det for oppgavene i kommunens byggesaksavdeling? Pål Lyngstad, senioringeniør, 03.12.2012 SAK10

Uavhengig kontroll Hva betyr det for oppgavene i kommunens byggesaksavdeling? Pål Lyngstad, senioringeniør, 03.12.2012 SAK10 Uavhengig kontroll Hva betyr det for oppgavene i kommunens byggesaksavdeling? Pål Lyngstad, senioringeniør, 03.12.2012 SAK10 ForBd og frembd 1997 Søke Prosjektere UBøre Ferdiga;est Egenkontroll eller uavhengig

Detaljer

CONSTO SURNADAL AS utføres av andre, har foretaket ansvar for prosjekteringsledelse med koordinering, og ansvar for grensesnittene.

CONSTO SURNADAL AS utføres av andre, har foretaket ansvar for prosjekteringsledelse med koordinering, og ansvar for grensesnittene. Gjennomføringsplan Søknaden gjelder Eiendom/Byggested Kommune Gnr. Bnr. Adresse Versjonsnr. Dato Sign.Ansv.søker Kommunens saksnr. Oppdal 280 114 Nyveien 2, 7340 OPPDAL 3 20.12.2013 Elektronisk signert

Detaljer

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering Advokat Roar R. Lillebergen Innledning Plan- og bygningsloven Krav til arbeidet som utføres Byggherreforskriften Krav til hvordan byggearbeider gjennomføres

Detaljer

Høringsutkast Forslag til endringer i forskrift om byggesak (SAK10)

Høringsutkast Forslag til endringer i forskrift om byggesak (SAK10) 16.06.2011 Høringsutkast Forslag til endringer i forskrift om byggesak (SAK10) Nedenfor følger forslag til endringer i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 26. mars 2010 nr. 488. Det er kun

Detaljer

Overtagelse og drift av bygninger

Overtagelse og drift av bygninger Overtagelse og drift av bygninger Hva betyr ferdig bygg? Hva sier byggereglene Ansvarsforhold Gustav Pillgram Larsen Advokat Erling Erstad 1 ferdig a2 (norr ferðugr, trol påvirket av lty verdich, eg 'klar

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Ferkingstad og Alsaker AS Karmsundgata 159 5522 HAUGESUND Norge Svein Alsaker Deres ref.: Svein Alsaker Vår ref.: 2015/0025-13 Saksbehandler: Tone S. Knapstad

Detaljer

Byggesøknad for vann- og avløpsanlegg.

Byggesøknad for vann- og avløpsanlegg. Byggesøknad for vann- og avløpsanlegg. Komplett søknad = Kortere saksbehandlingstid og raskere byggetillatelse Hvor finner jeg nødvendige søknadskjemaer? På Halden kommunes hjemmesider; http://www.halden.kommune.no

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Komplett Prosjektering AS Russervegen 4 7652 VERDAL Deres ref: Vår ref: FLUDEM 2014/4418 Dato: 11.08.2015 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom:

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/380-31 GNR 54/66 03.06.2013 ANEL

Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/380-31 GNR 54/66 03.06.2013 ANEL LUNNER KOMMUNE Hedalm Anebyhus AS Linjevegen 31 2344 ILSENG Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/380-31 GNR 54/66 03.06.2013 ANEL Dette vedtaket er fattet med hjemmel i kommunestyrets delegasjonsvedtak

Detaljer

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012 Uavhengig kontroll SAK10 Versjon 01.02.2012 Historikk ulike kontrollformer Offentleg oppgåve utført av kommunalt tilsett kontrollør, jf. Bygningsloven av 1967 Byggesaksreforma 1997 eigenkontroll godkjente

Detaljer

Oslo 6.10.11. Søknadsplikt for våtromsarbeider når inntreffer det?

Oslo 6.10.11. Søknadsplikt for våtromsarbeider når inntreffer det? Oslo 6.10.11 Søknadsplikt for våtromsarbeider når inntreffer det? Søknadsplikt og ansvarsrett for våtrom Oppføring av nytt våtrom er søknadspliktig med krav til ansvarlige foretak for søknad, prosjektering,

Detaljer

Forskrifter og nødvendige kvalifikasjoner for selvbyggere:

Forskrifter og nødvendige kvalifikasjoner for selvbyggere: Forskrifter og nødvendige kvalifikasjoner for selvbyggere: Forskrift om byggesak (SAK10) 6-8 om personlig ansvarsrett for selvbygger: Kommunen kan godkjenne person for ansvarsrett som selvbygger av egen

Detaljer

I N N K A L L I N G. til. møte i Utvalg for utvikling

I N N K A L L I N G. til. møte i Utvalg for utvikling I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for utvikling Det innkalles til møte i Utvalg for utvikling torsdag 19. mai 2011 kl 19.30 på Kommunehuset. SAK NR. 10/11 SAK NR. 11/11 SAK NR. 12/11 SAK NR. 13/11

Detaljer

Kapittel 9. Godkjenning av foretak

Kapittel 9. Godkjenning av foretak Kapittel 9. Godkjenning av foretak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.10.2012 Kapittel 9. Godkjenning av foretak Innledning Kapittel 9 stiller kvalifikasjonskrav til foretak som søker om å

Detaljer

Krav til styringssystem

Krav til styringssystem Elementer i et styringssystem Tromsø februar 009 Tor Hegle Styremedlem NKF Byggesak 1 Krav til styringssystem Krav til foretak Foretak som søker (sentral) godkjenning, må dokumentere faglig ledelseskompetanse,

Detaljer

Ny plan- og bygningslov

Ny plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov Obligatorisk, uavhengig kontroll Wilhelm Holst Skar STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Status ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel i kraft 1. juli 2009 Ny byggesaksdel

Detaljer

Bockelie Bygg AS Siv.Ing. Rolf Bockelie Org.nr. 998796202 03.03.2015

Bockelie Bygg AS Siv.Ing. Rolf Bockelie Org.nr. 998796202 03.03.2015 Bockelie Bygg AS Siv.Ing. Rolf Bockelie Org.nr. 998796202 03.03.2015 Oslo kommune Plan og Bygningsetaten postmottak@pbe.oslo.komune.no Kopi; Morten Larsen Bjartveien 31 0687 OSLO morten@formfunk.no SØKNAD

Detaljer

Ny plan- og bygningslov ny forskrift: SAK10 Nyheter og konsekvenser m.m.

Ny plan- og bygningslov ny forskrift: SAK10 Nyheter og konsekvenser m.m. Ny plan- og bygningslov ny forskrift: SAK10 Nyheter og konsekvenser m.m. NE kunnskap Oslo 29. mars 2011 Siv. ing. Svein Gloslie Boligprodusentenes Forening Universell utforming Vanskligere å få dispensasjon,

Detaljer

GENERELLE BESTEMMELSER 2013

GENERELLE BESTEMMELSER 2013 GENERELLE BESTEMMELSER 2013 A.1 Gebyrer etter dette regulativ betales etter faktura utstedt av Økonomienheten. Betaling kan kreves før forretning berammes eller arbeid igangsettes, eller før tillatelser

Detaljer

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt?

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Søknaden sendes til: er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Når du skal sette opp forstøtningsmur er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av forstøtningsmurens plassering,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/33 Arkivsaksnr.: 13/763

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/33 Arkivsaksnr.: 13/763 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/33 Arkivsaksnr.: 13/763 ULOVLIGHETSOPPFØLGING ETTER INSPEKJONSTILSYN PÅ GNR. 29/33 OMINNREDNING OG BRUK AV GARASJEBYGG TIL BOFORMÅL. Rådmannens

Detaljer