04 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: kl til kl

Transkript

1 Fra møte: 04 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: kl til kl Sted: Deltakere: Sekreteriatet: Møteleder: Referent: Referat også til: Gardermoen Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane (deltok frem til kl ), Liv Svare, Kari Myhre Hellem, Ole Guttorm Brenden Hanne Guro Warholm Sørum Magnar Danielsen Hanne Guro Warholm Sørum Klagenemndas medlemmer og varamedlemmer Kommunal- og regionaldepartementet Sak 51/13 Referat fra Klagenemndas møte 03/13 den 26. og 27. august Referatet ble godkjent uten merknader. Sak 52/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Karl J Svensen AS (godkjenningsnr. 2013/1406). Enstemmig vedtak Klagen gjelder avslag på søknad av om delvis fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Søker i tiltaksklasse 1 Kontroll av våtrom (i boliger) i tiltaksklasse 1 Vedtaket ble påklaget av foretaket v/ Kay Svendsen. Klagen er registrert i direktoratet den Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad om delvis fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknad om fornyelse av sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområder ble innvilget: Prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 Utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 Side 1

2 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Søker i tiltaksklasse 1 Kontroll av våtrom (i boliger) i tiltaksklasse 1 Begrunnelsen for begge avslagene var at referanseprosjektene ikke i tilstrekkelig grad dekket de omsøkte godkjenningsområdene. Foretaket hadde dermed ikke dokumentert tilstrekkelig nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner for de omsøkte godkjenningsområdene, jfr. byggesaksforskriften (SAK10) og og 4 ledd. Det ble samtidig gjort oppmerksom på at kontroll av egne arbeider var en del av obligatorisk kvalitetssikring, jfr. SAK bokstav a og 12-4 bokstav a. Foretakets anførsler Foretaket viser i klagen til at det tidligere har hatt sentral godkjenning søkefunksjonen og kontrollerende i tiltaksklasse 1. Videre vises det til at det ved søknaden den var medsendt to referanseprosjekter hvor foretaket hadde stått som søker/prosjekterende/utførende og kontrollerende innen sanitærinstallasjoner. Foretaket anfører videre at det daglig driver med søker- og kontrollfunksjonen og at det da må være i samsvar med intensjonen bak sentral godkjenning at de også får innvilget sentral godkjenning for disse godkjenningsområdene. Foretaket viser videre til vedlagt kopi av mesterbrev for Kay Svensen, samt en liste over prosjekter hvor foretaket har vært bl.a. ansvarlig søker og kontrollerende for sanitærinstallasjoner i tiltaksklasse 1. Det vises til klagen. Generell orientering til foretaket om grunnleggende forutsetninger for å kunne innvilges sentral godkjenning For å kunne innvilges sentral godkjenning, må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i SAK 10 del 3, dvs kap 9 til og med 13, jf. plan- og bygningsloven(pbl.) ledd og SAK ledd. Dette kravet er uavhengig av hvilke vedtak som er fattet i saker etter tidligere godkjenningsordning. Det fremgår videre av pbl ledd at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige vilkårene. SAK pålegger foretak som søker sentral godkjenning en plikt til å vedlegge dokumentasjon sammen med søknaden som viser at kravene i forskriften er oppfylt. Iflg skal foretaket derfor i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett: dokumentere at det har en samlede kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet. Iflg veiledningen til bestemmelsen slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, kreves dokumentasjon i form av referanseprosjekter over et bestemt tidsrom, avhengig av godkjenningsområde og tiltaksklasse. I tillegg Side 2

3 kreves relevant utdannelse på et bestemt nivå, avhengig av tiltaksklasse og fagområde. Iflg SAK skal foretaket ved søknad om sentral godkjenning dokumentere praksis ved en oversikt over referanseprosjekter eller på annen måte. I veiledningen til bestemmelsen slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis heter det at dette skal være en redegjørelse for det faglig relevante innholdet i referanseprosjektet for det aktuelle godkjenningsområdet. Det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne. Ved vurdering av praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert innenfor vedkommende fagområde og tiltaksklasse, praksisens varighet og om den er relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det vektlegges hvorvidt praksisen har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jfr. SAK ledd. Samlet innebærer overnevnte krav at referanseprosjekter som ikke i sin beskrivelse tilfredsstiller kravene til referanseprosjekter, heller ikke kan legges til grunn for vedtak om sentral godkjenning for ansvarsrett, jfr. også pbl ledd. Det fremgår også av det ovennevnte at selv om foretaket hadde sentral godkjenning etter tidligere forskrift av nr. 35 om godkjenning av foretak, så må foretaket på søknadstidspunktet om fornyelse oppfylle de nye kravene for å få ny sentral godkjenning. Til orientering nevnes at de tidligere godkjenningsområdene var generelle og arbeidsområdene skulle presisere nærmere firmaets kompetanse (virkeområde(r). Arbeidsområdene var ikke knyttet opp mot tiltaksklasser slik som systemet er i SAK10. Foretakene krysset den gang av sin kompetanse selv. Sak10 bygger på at vurderingene skal skje etter en faglig innfallsvinkel. Foretakene står m.a.o. overfor nye krav som må innfris for å kunne få søknaden om sentral godkjenning innvilget. Vurdering Søkefunksjonen i tiltaksklasse 1 Oppgaver og ansvar til ansvarlig søker bestemmes av pbl 23-4 og presiseres ytterligere av SAK a-m, jfr. veiledningen til SAK ledd. Det fremgår av de to bestemmelsene samt nevnte veiledning at søkefunksjonen er omfattende. Det vises til disse rettskildene. Ansvarlig søker har ansvar for å utarbeide tiltaksprofil for tiltaket og synliggjøre dette i gjennomføringsplanen, jf. byggesaksforskriften ledd. Ansvarlig søker har også ansvar for at alle oppgaver er belagt med ansvar, herunder ansvar for uavhengig kontroll, jf. SAK10 kap 14. Søkefunksjonen i tiltaksklasse 1 omfatter lite komplekse søknader, der koordineringsbehovet for prosjektering, utførelse og kontroll er lite. Eksempelvis vil dette omfatte søknader i få trinn og ettrinnssøknader der ansvarsforholdene i tiltaket er oversiktlige og krever lite koordinering. Side 3

4 Iflg. SAK og gjeldende forvaltningspraksis slik denne er uttrykt i veiledningen til bestemmelsen, kreves utdannelse tilsvarende mesterbrev eller fagskole med linjefag for å få sentral godkjenning som søker. Kay Svensen har mesterbrev som rørlegger. Kravet til utdannelse er dermed innfridd. I tillegg kreves det ifølge Sak og veiledningen til bestemmelsen slik denne utrykker gjeldende forvaltningspraksis minst fire års dokumentert praksis med søkefunksjonen i tiltaksklasse 1. Praksisen må dokumentere at foretaket har utøvd søkerrollen slik denne fremgår av ovennevnte bestemmelser. Det var vedlagt to referanseprosjekter samen med søknaden. Det ene har teksten vannbåren varme i tre etasjer, det andre har teksten nytt innvendig og utvendig sanitæranlegg. Begge har ferdigattest i Ikke noen av disse referanseprosjektene sier noe om utførelse av søkefunksjonen i tiltaksklasse 1. De oppfyller derfor ikke kravene til referanseprosjekter for det omsøkte godkjenningsområdet. I klagen skriver foretaket at det har hatt godkjenning som søker tidligere. Når det gjelder sentral godkjenning, viser direktoratets arkiv at foretaket ikke tidligere har hatt sentral godkjenning som søker. Klagen inneholder en liste over steder hvor foretaket opplyser at det har hatt funksjonen som søker/prosjekterende/utførende/ og kontrollerende for sanitærinstallasjoner. En slik liste over tiltak dekker ikke kravene til innholdet i referanseprosjekter, jfr. om disse under den generelle orienteringen ovenfor. Det opplyses å være søkt om disse tiltakene fra 2011 og til 2013, og at de gjelder søker for sanitærinstallasjoner, noe som for øvrig er noe annet enn den ordinære søkerrollen som er regulert i pbl 23-4 og SAK og ledd. Klagen inneholder således ikke en tilstrekkelig dokumentasjon på fire års relevant praksis som søker med det innhold som er omtalt i de foran nevnte bestemmelsene. Foretaket har således ikke dokumentert tilstrekkelig praksis med søkefunksjonen til å kunne innvilges sentral godkjenning for dette godkjenningsområdet. På bakgrunn av ovenfor nevnte forhold finner Klagenemnda at Karl J. Svendsen AS verken i søknaden eller i forbindelse med klagen har dokumentert at det har tilstrekkelig kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for det påklagede området jf. SAK og Kontroll av våtrom (i boliger) Side 4

5 Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av fuktsikring ved nybygging og søknadspliktig ombygging av våtrom i alle boliger samt for fritidsboliger med mer enn en boenhet. Byggesaksforskriften 14-6 regulerer gjennomføring av kontrollen for dette godkjenningsområdet. Når det gjelder fuktsikring av våtrom er det først og fremst utførelsen som skal kontrolleres. Kontrollen for godkjenningsområdet omfatter: plassering av sluk i plan og høyde som prosjektert visuell kontroll av tilpasning mellom membran, slukmansjett og sluk synliggjøring av eventuell lekkasje fra cisterne ved utløp til gulv samsvar mellom spesifikasjon av produktene for membran, slukmansjett og sluk og produkter som er benyttet bekreftelse i produktdokumentasjon av samvirke mellom produktene membran, slukmansjett og sluk For å kunne få sentral godkjenning for kontroll av våtrom kreves iflg SAK og gjeldende forvaltningspraksis slik denne utrykkes i veiledningen, mesterbrev/teknisk fagskole eller lignende. Utdannelsen må kvalifisere for at våtrommet prosjekteres, utføres og kontrolleres slik at vannlekkasjer ikke oppstår. Kay Svensen har mesterbrev som rørlegger. Detaljkunnskaper om prosjektering, utførelse og kontroll er svært viktig når det gjelder våtrom. Klagenemnda finner at utdannelse som rørleggermester oppfyller kravene for å kunne foreta overnevnte kontrollpunkter i våtrom. Kravet til utdannelse er dermed innfridd. I tillegg til nødvendig utdannelse, kreves det ifølge SAK og gjeldende forvaltningspraksis slik denne er uttrykt i veiledningen til bestemmelsen, praksis fra prosjektering og utførelse av våtrom eller annen tilsvarende kompetanse. I tillegg kreves praksis fra uavhengig kontroll av dette fagområdet i 4 år. Denne praksisen må dokumenteres slik som omtalt i SAK og 11-4, jfr. om dette ovenfor. Kravet om at det kontrollerende foretak skal være et annet enn det/de som har prosjektert og utført arbeidet er hjemlet i pbl 23-7, SAK og Kontroll av eget arbeide er kvalitetssikring, og kan ikke benyttes som referanseprosjekter for uavhengig kontroll. Jfr. også SAK og 12-4 begge bokstav a for så vidt gjelder plikten til egenkontroll av eget arbeide. Klagenemnda skal kort bemerke følgende når det gjelder praksis: Vedlagt søknaden lå det to referanseprosjekter, hvor det var skrevet at foretaket hadde utført kontroll av våtrom i boliger. Disse to referanseprosjektene er de samme som foretaket har opplyst at de hadde søkerrollen i. Dette er således kontroll av eget Side 5

6 arbeide og ikke uavhengig kontroll av andre foretaks arbeider, slik det kreves at referanseprosjektene for uavhengig kontroll skal være. Når det gjelder opplysninger som er innkommet i klagen, er dette som ovenfor nevnt en liste over byggetiltak hvor foretaket oppgir å ha hatt funksjonen som bl.a. søker/prosjekterende og utførende samt kontrollerende. Denne listen oppfyller som nevnt ikke kravene til referanseprosjekter. Det den derimot viser er at foretaket opplyser at det har hatt diverse andre funksjoner i disse tiltakene i tillegg til kontroll. Kontrollen det vises til er derfor kontroll av eget arbeide. Foretaket har ikke dokumentert at det har foretatt uavhengig kontroll av andre foretaks arbeider i den foreskrevne tid. Foretaket har dermed ikke i søknaden eller klagen dokumentert relevant praksis for dette fagområdet, jf. SAK avsnitt, ledd, og gjeldende forvaltningspraksis, slik denne er uttrykt i veiledningen. Klagenemnda har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Klagenemnda gjør for øvrig oppmerksom på at foretaket igjen kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i kapittel 11, og øvrige vilkår etter forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av nr 488 er oppfylt. Konklusjon: Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge hva gjelder avslaget på søknad om: Søker i tiltaksklasse 1 Kontroll av våtrom (i boliger) i tiltaksklasse 1 Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jfr. byggesaksforskriften Sak 53/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om endring av sentral godkjenning fra Sterud Miljøservice (godkjenningsnr. 2013/3406). Enstemmig vedtak Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområde: Søker i tiltaksklasse 2 Vedtaket ble påklaget av Sterud Miljøservice. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Side 6

7 Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknad om sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområder ble innvilget: Utførelse av grunnarbeid og landskapsutforming i tiltaksklasse 2 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Søker i tiltaksklasse 2 Begrunnelsen for avslaget på søkefunksjonen i tiltaksklasse 2 var at referanseprosjektene ikke dekket det omsøkte godkjenningsområdene. Foretaket hadde ikke dokumentert nødvendig og relevant praksis som ansvarlig søker. Ansvaret som fremkommer av plan- og bygningsloven 23-4, jfr. byggesaksforskriften (SAK10) 12-2 var ikke oppfylt i tilstrekkelig grad. Foretaket hadde dermed ikke dokumentert nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner. Foretakets anførsler Foretaket anfører innledningsvis at det har økt sin kompetanse i forbindelse med ansettelsen av prosjektleder. Vedkommende har 13 års erfaring fra bygg og anlegg og har vært anleggsleder i firmaet Magne Sveen AS siden 2003, hvor han bl.a. har hatt ansvaret for KS/HMS-system. Han har i tillegg hatt hovedansvaret for prosjekter i størrelsesorden 5 30 mill.kr. Det anføres videre at foretaket utfører mange jobber for private, i hovedsak mindre byggeoppdrag, men at det kan være behov for å inneha sentral godkjenning for søkefunksjonen i tiltaksklasse 2. Som eksempel på slike oppdrag nevnes i klagen boligtomter, støttemurer og lignende. Foretaket opplyser at det nå har kompetanse i firmaet for prosjektering i tiltaksklasse 2 for bokstavene c,f,k, og n og utførelse i tiltaksklasse 2 for godkjenningsområdene nevnt i bokstavene b,c,d,f,j,o. (Foretaket viser i klagen kun til disse bokstavene, men det menes trolig de respektive godkjenningsområdene i SAK andre og tredje ledd). Ut fra dette mener foretaket at det da er naturlig at det også har søkefunksjonen i tiltaksklasse 2. Det vises til klagen. Generell orientering til foretaket om grunnleggende forutsetninger for å kunne innvilges sentral godkjenning For å kunne innvilges sentral godkjenning, må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i SAK 10 del 3, dvs. kap 9 til og med 13, jfr. plan- og bygningsloven avsnitt og SAK avsnitt. Dette kravet er uavhengig av hvilke vedtak som er fattet i saker etter tidligere godkjenningsordning. Det fremgår videre av pbl avsnitt at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige vilkårene. Side 7

8 Ifølge byggesaksforskriften (SAK10) 11-1 skal foretaket derfor i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett: dokumentere at det har en samlede kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet. Ifølge gjeldende forvaltningspraksis slik denne er uttrykt i veiledningen til bestemmelsen, kreves relevant utdannelse og praksis for vedkommende fagområde og tiltaksklasse. Praksistiden skal dekke et bestemt tidsrom, avhengig av tiltaksklasse. Iflg SAK skal foretaket ved søknad om sentral godkjenning dokumentere praksis ved en oversikt over referanseprosjekter eller på annen måte. I veiledningen til bestemmelsen slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, heter det at disse skal være en redegjørelse for det faglig relevante innholdet i referanseprosjektet for det aktuelle godkjenningsområdet. Det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne. Ved vurdering av praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert innenfor vedkommende fagområde og tiltaksklasse, praksisens varighet og om den er relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det vektlegges hvorvidt praksisen har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jfr. SAK ledd i.f. og veiledningen til bestemmelsen slik denne utdyper gjeldende forvaltningspraksis. Vurdering Søker tiltaksklasse 2 Den tidligere godkjenningen av gikk ut Denne er således ikke gyldig lengre. Når det gjelder gjeldende sentral godkjenning, har foretaket kun dette for godkjenningsområdet utførelse av grunnarbeid og landskapsutforming i tiltaksklasse 2, jfr. vedtakene av og Ansvarlig søkers ansvar er forholdsvis omfattende og meget viktig for at byggeprosessen er i samsvar med regelverket fra starten av. Søkefunksjonen i tiltaksklasse 2 omfatter søknader med noe kompleksitet, der koordineringsbehovet for prosjektering, utførelse eller kontroll er krevende. Eksempelvis vil dette omfatte flertrinnssøknader der ansvarsforholdene i tiltaket er oppsplittet og krever koordinering. Godkjenningsområdet er beskrevet i pbl 23-4 og SAK ledd og 12-2 bokstav a-m. Det vises til bestemmelsene og veiledningene til disse. Ifølge Sak ledd og veiledningen til denne slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, kreves utdanning på linje med mesterbrev eller fagskole med fagplan for linjefag og 6 års dokumentert praksis med søkefunksjonen i tiltaksklasse 2, slik denne fremgår av overnevnte regelsett. Daglig leder er Lars Ola Sterud. Han er utdannet siviløkonom og har fagbrev i anleggsgartnerfaget. Terje Ruden-Grinaker er utdannet anleggstekniker fra Gjøvik tekniske fagskole fra 2003 og har i tillegg utdannelse som anleggsmaskinfører og anleggsmaskinreparatør. Klagenemnda legger særlig vekt på utdannelsen til Ruden- Grinaker, og anser at denne medfører at kravet til utdannelse er innfridd. Side 8

9 Når det gjelder kravet til praksis som søker, fremgår det av de innsendte CV-ene at Sterud og Ruden Grinaker har jobbet med andre oppgaver innenfor anlegg. Ruden - Grinaker har således ført opp at han har vært anleggsleder fra 2003 til dags dato. Sterud har vært formann i T H anleggservice fra 2000 til Iflg CV-en startet han opp Sterud Miljøservice i og har vært daglig leder i Sterud Miljøservice etter CV-ene angir dermed ikke at Sterud og Ruden Grinaker har jobbet med søkefunksjonen i tiltaksklasse 2 i den tidsperioden som er påkrevet. Vedlagt søknaden var det bl.a. fire referanseprosjekter med saksnummer i Gran kommune. Direktoratet har i forbindelse med saksforberedelsen av klagesaken kontaktet kommunen og der fått opplyst følgende: Sak 12/00022, der var Rambøll Norge AS søker. Sak 11/00416, der var det Gran kommune ved eiendomsavdelingen som var søker. Sak 0386/07 byttet til nytt saksnummer i kommunen til 07/2457. I dette tiltaket var det Grøterud prosjekt AS som var ansvarlig søker. Den siste referansen, UTV56/89 kunne ikke kommunen finne i sine arkiver. Sterud Miljøservice var således ikke søker i noen av disse tiltakene. Heller ikke Magne Sveen AS, hvor Terje Ruden-Grinaker tidligere har vært ansatt hadde hatt funksjonen som ansvarlig søker i de oppførte tiltakene. Søknaden inneholder en stor del referanseprosjekter i form av kopier av kommunale vedtak. Som den følgende gjennomgangen av disse viser, dokumenterer ingen av disse referanseprosjektene at foretaket har hatt ansvaret som ansvarlig søker. I en tillatelse til endring i Gaustadveien 23 i Oslo, datert er Petter Bogen Arkitektkontor AS oppført som søker, mens Sterud Miljøservice AS har hatt ansvarsrett for UTF og KUT for anleggsgartnerarbeider/utomhusarbeider i tiltaksklasse 2. Neste referanseprosjekt gjelder også tillatelse fra Oslo kommune, datert til opparbeidelse av krysset Gaustadveien Sognsvannsveien. Det fremgår av vedtaket at søker også her var Petter Bogen Arkitektkontor AS. I igangsettingstillatelse datert fra Vestre Toten kommune for grave- og utstikkingsarbeider i ny barnehage på Eina er foretaket Magne Sveen, hvor Ruden- Grinaker jobbet tidligere, innvilget ansvarsrett for utførelse og kontroll av dette av gravearbeider, veger m.m. Det var foretaket Jacobsen Reitan Marschall Arkitekter AS som hadde søkt om igangsettingstillatelse for deler av arbeidet. Det fremgår ikke av vedtaket at verken Sterud Miljøservice eller Magne Sveen AS har hatt noen søker rolle i tiltaket. I byggetillatelse til ny vann- og avløpsledning fra Grua til Harestua, datert er foretaket Magne Sveen AS oppført som ansvarlig for utførende og kontroll for utførende for hele tiltaket. Kommunen opplyser til direktoratet på telefon at det var COWI AS, avd Hønefoss som stod som ansvarlig søker. Side 9

10 Det er videre vedlagt søknaden en tilsynsrapport for Gaustadveien 23, hvor tilsynet mot Sterud Miljøservice AS er lukket. Denne rapporten gjelder det tiltaket som er nevnt lengre opp, og hvor det var Petter Bogen Arkitektkontor AS som var ansvarlig søker. Rapporten er således ikke et referanseprosjekt for søkefunksjonen for Sterud Milsjøservice AS. Vedlagt søknaden lå en tillatelse fra Gran kommune til opparbeidelse av del av VAanlegg, datert Det fremgår av vedtaket at ansvarlig søker var Grøterud Prosjekt AS. Det fremgår av vedtaket at Magen Sveen AS, hvor Ruden-Grinaker da var ansatt, hadde ansvaret for utførelse og kontroll av utførelse av veg,- vann og avløpsarbeider. Dette referanseprosjektet kan således ikke benyttes som et referanseprosjekt for klageren for å få innvilget søkerfunksjonen. Av referanseprosjektet som gjelder høydebasseng og vannledning i Nannestad, datert at det var Nannestad Vannverk AS som var søker. Vedlagt søknaden lå kopi av et vedtak i Lunner kommune angående tillatelse til å bygge en midlertidig vei på privat eiendom. Det fremgår ikke av tillatelsen hvem som var søker til tiltaket. Det følger av sakens opplysninger at Lunner kommune i telefon med Direktoratet den opplyste at det var Lunner kommune selv som var søker. Foretaket Magne Sveen hadde hatt lokal godkjenning som prosjekterende, utførende og kontrollerende for disse funksjonene, men altså ikke innehatt søkefunksjonen. Vedlagt søknaden var det referanselister. Det er flere tiltak som er nevnt i disse listene, og for noen av dem er det vedlagt egne redegjørelser, jfr. omtalen av disse nedenfor. Utenom de som det er redegjort for i egne redegjørelser, er det på listen ført opp to tiltak som berører foretaket. Det ene gjelder et tilbygg til en tomannsbolig, og hvor foretaket opplyser i listen at det har gravet ut byggegrop, fylt ut masse, satt opp lecamur m.m. Der har Lars Sterud vært byggeleder. Det andre tiltaket gjelder oppsetting av ny garasje, og hvor foretaket opplyser i referanselisten at det har utført graving, fundamentering, støpning osv. Også her opplyses det at Sterud har vært byggeleder. Ikke noe av dette angår søkefunksjonen. I referanselisten er det videre oppført to tiltak hvor det opplyses at foretaket hadde lokal godkjenning som søker. Dette var infiltrasjonsanlegg ved Leikvoll barnehage og infiltrasjonsanlegg med pumpekum i Skirstadguta 12. Begge er oppgitt å ha fått ferdigattest i I tillegg er det oppført et tiltak i Vålerenga Park. Det er opplyst at disse tiltakene skal være omtalt i vedlegg. Klagenemnda kan ikke se at det har vært innsendt slike vedlegg. Foretaket ble derfor kontaktet den med anmodning om å sende inn dokumentasjon på foretakets rolle i de omtale tiltakene. Denne henvendelsen er ikke besvart. Side 10

11 Vedlagt søknaden var det vedlagt flere redegjørelser for referanselister angående prosjekter. Den første prosjektet er datert fra AF Gruppen Norge AS og gjelder Sterud Miljøservice AS. Den gjelder to tiltak, og det fremgår av redegjørelsen at Sterud Miljøservice AS der hadde utførende oppgaver, men ikke søkerfunksjonen. Den neste listen er fra AS Ingeniør Gunnar M Backe og er datert og gjelder Sterud Miljøservice AS. Den omhandler to tiltak. Det fremgår av listen at Lars Ola Sterud har hatt ulike oppgaver i forbindelse med nivellering, planering utlegging av bærelag og lignende. Ikke noe av dette omfatter søkefunksjonen og kan således ikke benyttes som referanser for dette godkjenningsområdet. Liste nr. 3 er fra Karlsen & Nordseth Entreprenør AS. Den er datert og gjelder Sterud Miljøservice AS. Listen omfatter tre tiltak, hvorav det ene ikke var søknadspliktig. Felles for alle tiltakene er at Lars Ola Sterud har hatt oppgaver som å nivellere og sette grenser, kontrollere sjikt tykkelser, utarbeide kvalitetsskjemaer m.m. Det er derimot ikke nevnt at han hadde søkerfunksjonen. Vedlagt søknaden var også en liste over referanseprosjekter for Terje Ruden- Grinaker. Det fremgår av listen at han har vært henholdsvis anleggsleder eller KS/SHA-ansvarlig. Søkefunksjonen er derimot ikke nevnt. For øvrig bemerkes at en liste med oppsett over tiltak, og en kort benevnelse om vedkommendes funksjon i tiltaket ikke oppfyller kravet til den redegjørelse av kompetanse som er nødvendig for at direktoratet skal kunne vurdere kompetansen. Klagen inneholdt ikke flere referanseprosjekter. Det var midlertid vedlagt en attest fra Foretaket Magne Sveen AS, hvor Terje Ruden-Grinaker var ansatt som teknikker/anleggsleder fra til Det fremgår der at Ruden- Grinaker hadde ansvaret for å følge opp de anleggene han ledet med praktisk drift, utstyrsvalg, oversikt over økonomien og KS/HMS-systemet. Det bekreftes ikke i attesten at Ruden-Grinaker har utført søkerfunksjonen i den tiden han jobbet hos Magne Sveen AS. Ingen av referanseprosjektene eller det øvrige materialet som er innsendt inneholder opplysninger som bekrefter at Sterud Miljøservice AS har utført søkefunksjonen slik denne er omtalt i pbl 24-4 og SAK bokstav a-m. Kravet til 6 års dokumentert praksis er dermed heller ikke oppfylt. Foretaket har dermed ikke i søknaden eller klagen dokumentert relevant praksis for dette fagområdet, jf. SAK avsnitt, avsnitt og Klagenemnda finner heller ikke å kunne innvilge søkefunksjonen i tiltaksklasse 1. Ifølge SAK og gjeldende forvaltningspraksis slik denne er kommet til uttrykk i veiledningen til bestemmelsen, kreves 4 års dokumentert praksis med søkefunksjonen i tiltaksklasse 1 for å kunne få sentral godkjenning. Slik praksis er ikke dokumentert. Side 11

12 Klagenemnda gjør oppmerksom på at foretaket kan søke på nytt om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i forskrift om byggesak av nr 488 kap 11 og vilkår er oppfylt. I mellomtiden har foretaket anledning til å søke om lokal godkjenning for på den måten kunne bygge seg opp kompetanse. Konklusjon Klagenemnda har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge for: Søker i tiltaksklasse 2 Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jfr. byggesaksforskriften Sak 54/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra SPAR-BYGG AS (godkjenningsnr. 2012/6940). Enstemmig vedtak Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Søker for våtromsarbeid i tiltaksklasse 2 Prosjektering av våtromsarbeid i tiltaksklasse 2 Utførelse av våtromsarbeid i tiltaksklasse 2 Utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 2 I e-post datert ble vedtaket påklaget ved Trygve Johnsen. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad om fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknad om fornyelse av sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområder ble innvilget: Søker for våtromsarbeid i tiltaksklasse 1 Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 1 Prosjektering av våtromsarbeid i tiltaksklasse 1 Overordnet ansvar for utførelse i tiltaksklasse 2 Side 12

13 Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Utførelse av våtromsarbeid i tiltaksklasse 1 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Søker for våtromsarbeid i tiltaksklasse 2 Prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 1 Prosjektering av våtromsarbeid i tiltaksklasse 2 Utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 2 Utførelse av taktekkingsarbeid i tiltaksklasse 2 Utførelse av våtromsarbeid i tiltaksklasse 2 Begrunnelsen for avslaget vedrørende utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 2 var at foretaket ikke hadde ansatte med relevant utdanning for godkjenningsområdet og at det dermed ikke hadde tilstrekkelig dokumentert nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner, jf. byggesaksforskriften 11-1 første ledd og tilhørende veiledning. Når det gjelder samlet godkjenning for søker, prosjektering og utførelse av våtromsarbeid i tiltaksklasse 2 som foretaket har påklaget, konstaterer Klagenemnda at denne tiltaksklassen ikke eksisterer og at det beror på en feil på direktoratets nettsider når det har vært mulig å søke på disse. For søker, prosjektering og utførelse av våtromsarbeid er det kun mulig å få innvilget sentral godkjenning innenfor tiltaksklasse 1, og denne tiltaksklassen har foretaket fått innvilget. Foretaket er orientert om dette i brev av Foretakets anførsler I klagen skriver foretaket at det har en ansatt som er murmester og vedlegger kopi av utskrift fra mesterregisteret for Jarle Stavrum. Vurdering Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen kan tas delvis til følge og innvilger utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 1, men opprettholder avslaget når det gjelder tiltaksklasse 2. Ifølge byggesaksforskriften 11-1 skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det legges vekt på en vurdering av om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet og foretakets tilknytning til godkjenningsområdet, jf. byggesaksforskriften 11-4 første og annet ledd. Side 13

14 Relevant utdanning for dette godkjenningsområdet er fagskole bygg, svennebrev murerfag. For tiltaksklasse 2 vil relevant utdanning være murmester med minimum 2 års praksis etter mesteprøve, jf. SAK første ledd og veiledningen til bestemmelsen slik den gir uttrykk for den sentrale godkjenningsordningens praksis for krav til utdanningsnivå. Foretakets ene daglige leder er utdannet murmester. Han har dermed tilstrekkelig utdanningsnivå. I tiltaksklasse 2 omfatter dette godkjenningsområdet murarbeid med middels vanskelighetsgrad i bygninger med 3 til 5 etasjer, og andre murarbeid med tilsvarende vanskelighetsgrad. Eksempler på murarbeid i tiltaksklasse 2 kan være bærevegger, søyler og pilastre, lyd- og brannvegger, og forblendingsarbeider av yttervegger, jf. SAK tredje ledd bokstav f og tilhørende veiledning. I foreløpig svarbrev av ba direktoratet blant annet om en bedre beskrivelse av arbeidet foretaket har utført for hvert enkelt omsøkt godkjenningsområde. Foretaket sendte da inn en oversikt over referanseprosjekter. Foretaket skriver at flere av prosjektene blant annet innebar murarbeider. Disse prosjektene gjaldt nytt skolebygg, ombygging av lager, ombygging av industribygg, enebolig og flere bolighus i tre. Klagenemnda anser det dokumentert at det er utført murarbeider i tiltaksklasse 1, og finner å kunne innvilge godkjenning i tråd med dette. Når det gjelder tiltaksklasse 2 finner Klagenemnda dette ikke dokumentert, jf. SAK , jf tredje ledd bokstav f og tilhørende veiledning. Klagenemnda har etter dette kommet til at klagen kan tas delvis til følge. Klagenemnda gjør for øvrig oppmerksom på at foretaket igjen kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i kapittel 11, og øvrige vilkår etter forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av nr. 488 er oppfylt. Konklusjon: Klagenemnda finner å kunne ta klagen delvis til følge for det påklagede godkjenningsområdet og innvilger godkjenningsområdet i tiltaksklasse 1. Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages, jf. byggesaksforskriften Sak 55/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Mesterbygg Ringerike AS (godkjenningsnr. 2012/7123). Enstemmig vedtak Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2 Side 14

15 Prosjektering av miljøsanering i tiltaksklasse 2 Utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 2 Utførelse av ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 2 I brev datert ble vedtaket påklaget ved Hjalmar Sørgård. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad om fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknad om fornyelse av sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområder ble innvilget: Søker i tiltaksklasse 2 Overordnet ansvar for prosjektering i tiltaksklasse 2 Prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 Prosjektering av bygningsfysikk i tiltaksklasse 1 Overordnet ansvar for utførelse i tiltaksklasse 2 Utførelse av plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Utførelse av montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Utførelse av riving og miljøsanering i tiltaksklasse 1 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2 Prosjektering av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 Prosjektering av miljøsanering i tiltaksklasse 2 Utførelse av innmåling og utstikking av tiltak i tiltaksklasse 2 Utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 2 Utførelse av montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning i tiltaksklasse 2 Utførelse av ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 2 Utførelse av riving og miljøsanering i tiltaksklasse 2 Side 15

16 Begrunnelsen for avslagene på godkjenningsområdene prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2 og prosjektering av miljøsanering i tiltaksklasse 2 var at referanseprosjektene ikke i tilstrekkelig grad definerte og dekket det omsøkte godkjenningsområdet, jf. byggesaksforskriften (SAK andre ledd bokstav b og n og tilhørende veiledning. Foretaket hadde dermed ikke tilstrekkelig dokumentert nødvendig og relevant praksis med der omsøkte godkjenningsområdet, jf. SAK10 kap. 11. Avslagene på utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 2 og utførelse av ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 2 var at referanseprosjektene ikke i tilstrekkelig grad dekket det omsøkte godkjenningsområdet og at foretaket ikke hadde tilstrekkelig dokumentert nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner, jf. SAK første ledd og tilhørende veiledning. Direktoratet har tatt klagen delvis til følge og innvilget godkjenningsområdene prosjektering av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2, utførelse av innmåling og utstikking av tiltak i tiltaksklasse 2, utførelse av montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning i tiltaksklasse 2 og utførelse av riving og miljøsanering i tiltaksklasse 2. Det er ved avgjørelsen sett hen til kopi av referanseprosjekter vedlagt klagen. Foretakets anførsler I klagen har foretaket vist til flere referanseprosjekter for de påklagede godkjenningsområdene. Disse vil bli omtalt nedenfor. Foretaket skriver også at det de senere årene har ansatt flere personer med ingeniørbakgrunn. Vurdering Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for godkjenningsområdene prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2, prosjektering av miljøsanering i tiltaksklasse 2, utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 2 og utførelse av ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 2. Ifølge byggesaksforskriften 11-1 skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det legges vekt på en vurdering av om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet og foretakets tilknytning til godkjenningsområdet, jf. byggesaksforskriften 11-4 første og annet ledd. Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2 Relevant fagkompetanse for prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2 vil for eksempel være utdanning som sivilarkitekt eller bachelor i arkitektur. Daglig leder i foretaket er tømrermester og ingeniør, bygg og anlegg. I tillegg skriver foretaket at det har flere ansatte som også er ingeniører. Etter Klagenemndas vurdering har ikke foretaket relevant utdanning for dette godkjenningsområdet innenfor tiltaksklasse 2, Side 16

17 jf. SAK første ledd og veiledningen til bestemmelsen slik den gir uttrykk for den sentrale godkjenningsordningens praksis for krav til utdannelse. Godkjenningsområdet prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2 omfatter arkitektonisk utforming av byggverk i området med en viss tetthet, og andre bygninger inntil 5000 m2 BRA med enkle krav til arkitektonisk utforming. Godkjenningsområdet omfatter også endringer i eksisterende byggverk der byggverket i seg selv representerer en viss arkitektonisk eller kulturell verdi. Eksempler på arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 2 kan være boligblokker, kontor-, forretnings- og skolebygg (inntil 5 etasjer), store utendørstribuner, bruer og middels høye tårn, jf. veiledning til SAK andre ledd bokstav b og tilhørende veiledning. I søknaden har foretaket vist til ett referanseprosjekt for dette godkjenningsområdet. Prosjektet gjaldt en lagerbygning. Arkitekturprosjekteringen er ikke beskrevet og Klagenemnda har dermed ingen informasjon om hva foretaket har utført av arbeider som er relevant for det påklagede godkjenningsområdet. I klageomgangen har foretaket vist til to referanseprosjekter. Det ene prosjektet var en 4 etg leilighetsblokk med parkeringskjeller. Foretaket skriver at det forelå tegninger på anbudsstadiet og at Mesterbygg Ringerike AS overtok og fullførte arkitekturprosjekteringen, utførte alle detaljtegninger, satte alle snitt riktig og tegnet som bygget-tegningene. Direktoratet har vært i kontakt med Ringerike kommune i forbindelse med dette prosjektet. Kommunen opplyser at det i prosjektet ikke var spesifisert at noen hadde ansvarsrett for prosjektering av arkitektur. Foretaket Halvorsen & Reine AS, som er et sivilarkitektfirma, hadde imidlertid ansvarsrett for bygninger og installasjoner samt utomhusplan. Dette foretaket opplyser at det tegnet bygget til anbudsbeskrivelse og at bygget ble oppført slik de tegnet det, med unntak av noen få mindre endringer. Kommunen opplyser videre at Mesterbygg Ringerike AS hadde ansvarsrett for prosjektering av bygningsfysikk i tiltaket. Etter Klagenemndas vurdering tilsier disse opplysningene at Mesterbygg Ringerike ikke har stått for prosjektering av arkitektur av et slikt omfang at det dokumenterer at foretaket har tilstrekkelig praksis med det påklagede godkjenningsområdet, jf. SAK andre ledd bokstav b og tilhørende veiledning. Det andre prosjektet var en flerbrukshall. Foretaket var ansvarlig for all prosjektering i tiltaket. Foretaket skriver at det generelle konseptet ble utarbeidet av Mesterbygg Ringerike AS og at det ble tegnet opp et forslag til prosjekt som ble priset til tiltakshaver. Det er ikke beskrevet hva arkitekturprosjekteringen innebar. Heller ikke dette prosjektet dokumenterer, etter Klagenemndas vurdering, at foretaket har tilstrekkelig praksis med det påklagede godkjenningsområdet, jf. SAK andre ledd bokstav b og tilhørende veiledning. Etter det ovennevnte har ikke foretaket dokumentert at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det påklagede godkjenningsområdet, jf. SAK Klagenemnda finner heller ikke å kunne innvilge godkjenningsområdet i tiltaksklasse 1 da det ikke er dokumentert at foretaket har tilstrekkelig praksis innenfor godkjenningsområdet. Side 17

18 Prosjektering av miljøsanering i tiltaksklasse 2 Fagområdet omfatter kartlegging av farlig avfall ved riving, rehabilitering eller vesentlig ombygging av eksisterende byggverk, og på basis av det utarbeide avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse. Tiltaksklassen avhenger av vanskelighetsgraden av selve kartleggingen av farlig avfall og mengden av rivingsmaterialer byggetiltaket vil generere. I tiltaksklasse 2 omfattes prosjektering/kartlegging av rivemasser i bygning med BRA større enn 400 m2 og mindre enn 2000 m2 og anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse, jf. SAK andre ledd bokstav n og tilhørende veiledning. I søknaden har foretaket vist til prosjektet Hallingby skole også for dette godkjenningsområdet. Foretaket skriver at det var en totalentreprise med ansvar for alle fag. Prosjektet innebar blant annet riving av en gammel fløy. Utover dette er det ikke beskrevet hva som er prosjektert eller hva arbeidene innenfor dette godkjenningsområdet har bestått i. I klagen har foretaket sendt inn kopi av søknad om igangsettingstillatelse, igangsettingstillatelse og rammetillatelse for prosjektet. Det fremgår der at Mesterbygg Ringerike AS var ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende for riving ved Hallingby skole. I søknaden om igangsettingstillatelse fremgår det at miljøkartleggingsplan fra Bergfald&Co vedlegges og at håndtering av avfall er basert på denne planen. Dette indikerer at det er noen andre enn Mesterbygg Ringerike AS som har utarbeidet denne. Referanseprosjektet kan dermed ikke dokumentere at foretaket har praksis med prosjektering av miljøsanering, jf. SAK andre ledd bokstav n og tilhørende veiledning. I tilsvar på brev av hvor direktoratet ber om mer dokumentasjon, skriver foretaket at det har stått ansvarlig for prosjekteringen av miljøsanering i flere prosjekter. Foretaket skriver også at det med en samlet erfaring over mange år og enkelte med erfaring på over 25 år som utførende innen byggebransjen, så er kunnskapene om utførelse og materialer stor. Foretaket beskriver allikevel ikke prosjektering av miljøsanering det har utført på en slik måte at Klagenemnda kan fastslå at det har tilstrekkelig praksis med det påklagede godkjenningsområdet, jf. SAK Klagenemnda finner heller ikke å kunne innvilge godkjenningsområdet i tiltaksklasse 1 da det ikke er mulig å fastslå at foretaket har tilstrekkelig praksis innenfor godkjenningsområdet. Utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 2 Relevant utdanning for dette godkjenningsområdet er fagskole bygg, svennebrev murerfag. For tiltaksklasse 2 vil relevant utdanning være murmester med minimum 2 års praksis etter mesterprøve, jf. SAK første ledd og veiledningen til bestemmelsen slik den gir uttrykk for den sentrale godkjenningsordningens praksis for krav til utdanningsnivå. Klagenemnda har ikke informasjon som tilsier at foretaket har ansatte med utdanning innenfor murerfaget. Foretaket har dermed ikke relevant utdanning for det påklagede godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2. Foretaket har vist til ett referanseprosjekt for dette godkjenningsområdet. Det fremgår blant annet at brannskiller ble murt opp iht. gjeldende krav og prosjektering Side 18

19 fra konsulent. I klageomgangen er det ikke vist til ytterligere praksis med utførelse av murarbeid. Etter Klagenemndas vurdering er arbeidene foretaket har vist til innenfor dette godkjenningsområdet heller ikke tilstrekkelig til å få innvilget tiltaksklasse 1, jf. SAK tredje ledd bokstav f og tilhørende veiledning. I den forbindelse opplyses det om at enkle murarbeider inngår i godkjenningsområdet utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner, jf. SAK tredje ledd bokstav e og tilhørende veiledning. Dette godkjenningsområdet har foretaket sentral godkjenning for. På bakgrunn av det ovenstående har ikke foretaket dokumentert at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det påklagede godkjenningsområdet, jf. SAK Utførelse av ventilasjon og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 2 Relevant utdanning for dette godkjenningsområdet er fagskole VVS eller klima- og energilinje. For tiltaksklasse 1 kan fagbrev innen kobber- og blikkenslagerarbeider eller utdanning som kuldemontør eller VKII i VVS-faget også være relevant, jf. SAK første ledd og veiledningen til bestemmelsen slik den gir uttrykk for den sentrale godkjenningsordningens praksis for krav til utdanningsnivå. Klagenemnda har ikke informasjon som tilsier at foretaket har ansatte med utdanning som nevnt ovenfor. Foretaket har dermed ikke relevant utdanning for det påklagede godkjenningsområdet og har ikke dokumentert at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det påklagede godkjenningsområdet, verken innenfor tiltaksklasse 2 eller en lavere tiltaksklasse, jf. SAK Det opplyses om at arbeidene foretaket har vist til i referanseprosjektet for dette godkjenningsområdet inngår i godkjenningsområdet utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner, jf. SAK tredje ledd bokstav e og tilhørende veiledning. På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner Klagenemnda at Mesterbygg Ringerike AS verken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2, prosjektering av miljøsanering i tiltaksklasse 2, utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 2 og utførelse av ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 2. Klagenemnda finner heller ikke å kunne innvilge noen av de påklagede godkjenningsområdene i en lavere tiltaksklasse. Klagenemnda har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Klagenemnda gjør for øvrig oppmerksom på at foretaket igjen kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i kapittel 11, og øvrige vilkår etter forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av nr. 488 er oppfylt. Konklusjon: Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge for de påklagede godkjenningsområdene. Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages, jf. byggesaksforskriften Side 19

20 Sak 56/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Os Entreprenør AS (godkjenningsnr. 2013/5306). Enstemmig vedtak Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekn. Installasjoner), ttkl. 2 Overordnet ansvar for kontroll, ttkl. 2 I e-post registrert ble vedtaket påklaget ved daglig leder Per Torgeir Oshaug. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad om fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknad om sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområder ble innvilget: - Søker, ttkl Prosjektering Overordnet ansvar for prosjektering (bygninger, anlegg eller konstruksjon, tekn. installasjoner), ttkl. 1 Utførelse - Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekn. installasjoner), ttkl. 1 - Kontroll - Overordnet ansvar for kontroll, ttkl. 1 - Kontroll av våtrom (i boliger), ttkl. 1 - Kontroll av lufttetthet (nye boliger), ttkl. 1 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekn. installasjoner), ttkl. 2 Overordnet ansvar for kontroll, ttkl. 2 Begrunnelse for avslaget innen Overordnet ansvar for utførelse, ttkl. 2 var at foretakets referanseprosjekter ikke dokumenterte i tilstrekkelig grad særlig kvalifiserende praksis til kompensasjon for manglende utdanningsnivå, og praksislengde for den omsøkte tiltaksklasse. Følgelig hadde foretaket ikke dokumentert nødvendig og relevant fagkompetanse, jf. byggesaksforskriften kap. 11. Avslaget innen Overordnet ansvar for kontroll, ttkl. 2 ble begrunnet med at foretakets referanseprosjekter ikke definerer i tilstrekkelig grad det omsøkte godkjenningsområde, jf. byggesaksforskriften 14-7, og veiledning til denne 13-5 femte ledd, bokstav a. Følgelig hadde foretaket ikke dokumentert nødvendig og relevant fagkompetanse for det omsøkte godkjenningsområde, jf. Side 20

21 byggesaksforskriften kap. 11. Foretakets anførsler I klagen påpekes det at Os Entreprenør AS har ansatte med lang og bred praksis fra bransjen, herunder to personer med 25 års erfaring og fra flere større prosjekter. Foretaket deltar på anbudskonkurranser, der det kreves sentral godkjenning innen utførelse og kontroll i ttkl. 2. Ved å ikke få fornyet godkjenningen i denne tiltaksklassen vil foretaket ikke lenger kunne delta på anbudsjobber. Vedlagt fulgte en oversikt over oppdrag i tiden Vurdering Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet å kunne innvilge klagen for godkjenningsområdet overordnet ansvar for utførelse i tiltaksklasse 2, men opprettholder direktoratets avslag for godkjenningsområdet overordnet ansvar for kontroll. For å kunne innvilges sentral godkjenning må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i byggesaksforskriften (SAK10) del 3, dvs. kap. 9 tom. Kap. 13, jf. plan- og bygningsloven Dette kravet er uavhengig av hvilke vedtak som er fattet i saker etter tidligere godkjenningsordning. Det fremgår videre av pbl 22-1, 2. avsnitt at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige vilkårene. Ifølge byggesaksforskriften 11-1 skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet. Ved søknad om sentral godkjenning skal foretaket dokumentere sin praksis ved en oversikt over referanse prosjekter eller på annen måte. Ved vurdering av relevant praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert, praksisens varighet, tilknytning til omsøkte godkjenningsområder, og at den har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, jf. SAK 11-3 og Det forhold at foretaket har hatt sentral godkjenning etter tidligere forskrift av , innebærer ikke at det ligger innebygget noen automatisk fornyelse. De tidligere godkjenningsområder var uten forankring til spesifikke fagområder, slik som ny byggesaksforskrift (SAK10) forutsetter. Det er kravene som på søknads tidspunktet er stilt i SAK10 som må innfris. Dette gjøres ved at foretaket har det nødvendige fagutdannelse, samt at referanseprosjektene er tilstrekkelig utfyllende og relevante hva angår omsøkt funksjon, fagområde og tiltaksklasse. Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner), i ttkl. 2 Overordnet ansvar for utførelse omfatter komplett utførelse av alle relevante fagområder for et tiltak, uavhengig av om oppgavene utføres av egne ansatte eller Side 21