5/18 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: kl til kl

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL Fra møte: 5/18 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: kl til kl Sted: Gardermoen Deltakere: Torild Engh, Hossam Gadalla, Tone Cecilie Frønsdal, Tore Hvidsand, Jan Ørnevik og Heidi Marhaug Sauar Observatør: Anette Søby Bakker Fra DiBK: Tone Kampelien Sekretariatet: Guro Karlsen Roland Møteleder: Torild Engh Referent: Guro Karlsen Roland Referat også til: Klagenemndas medlemmer og varamedlemmer Kommunal- og moderniseringsdepartementet Sak 106/18 Protokoll fra klagenemndas møte 19. juni 2018 Protokollen godkjent uten merknader. Sak 107/18 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Fylkesnes AS (klagesaksnr. 2017/8945) Klagenemnda viser til oversendelse av saken fra direktoratet. Klagenemnda kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf. fvl. 34. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. byggesaksforskriften Klagenemnda er i det alt vesentlige og i resultatet enig med direktoratet. Det hitsettes fra direktoratets redegjørelse, vurdering og vedtak: «Klagen gjelder Side 1

2 Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2 Prosjektering av veg-, utearealer og landskapsutforming i tiltaksklasse 1 Prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 Prosjektering av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 Prosjektering av ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 1 Utførelse av veg og grunnarbeider i tiltaksklasse 2 Utførelse av plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 3 Utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 2 Utførelse av montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning i tiltaksklasse 3 Utførelse av taktekkingsarbeid i tiltaksklasse 3 Utførelse av ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 2 Utførelse av riving og miljøsanering i tiltaksklasse 3 I brev mottatt ble vedtak av påklaget ved Per Oskar Persen Store. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad om fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknaden, og foretaket sendte inn klage på vedtaket. Foretaket innehar i dag følgende godkjenningsområder: Ansvarlig søker i tiltaksklasse 2 Prosjektering av miljøsanering i tiltaksklasse 3 Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 Godkjenningsområder ikke innvilget i fornyelsessøknad av er i tillegg til de påklagede; ansvarlig søker i tiltaksklasse 3 prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2 oppmålingsteknisk prosjektering i tiltaksklasse 2 prosjektering av brannkonsept i tiltaksklasse 1 prosjektering av geoteknikk i tiltaksklasse 1 prosjektering av sanitærinstallasjoner i tiltaksklasse 1 prosjektering av varme- og kuldeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 prosjektering av slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 prosjektering av vannforsynings- og avløpsinstallasjoner i tiltaksklasse 1 prosjektering av lydforhold og vibrasjoner i tiltaksklasse 1 prosjektering av brannalarmanlegg i tiltaksklasse 1 prosjektering av ledesystem i tiltaksklasse 1 Side 2

3 utførelse av innmåling og utstikking av tiltak i tiltaksklasse 3 utførelse av landskapsutforming i tiltaksklasse 2 utførelse av vannforsynings- og avløpsanlegg i tiltaksklasse 2 utførelse av montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 1 utførelse av arbeid på bevaringsverdige byggverk i tiltaksklasse 3 utførelse av installasjon av brannalarmanlegg i tiltaksklasse 1 utførelse av installasjon av ledesystem i tiltaksklasse 1 utførelse av sanitærinstallasjoner i tiltaksklasse 2 utførelse av varme- og kuldeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 utførelse av slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 Avslagene ble begrunnet med at foretaket ikke hadde dokumentert nødvendig relevant utdanning/nivå eller tilstrekkelig relevant praksis med godkjenningsområdene foretaket søkte om, jf. byggesaksforskriften (SAK10) 11-2 og 11-3 og tilhørende veiledning. Foretaket hadde dermed ikke dokumentert at det hadde kvalifikasjoner som var tilpasset alle godkjenningsområder det var søkt om, jf. SAK Godkjenningsområder innvilget i klageomgangen Direktoratet har i klageomgangen tatt klagen delvis til følge og innvilger følgende godkjenningsområder: Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 1 Prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 1 Prosjektering av bygningsfysikk i tiltaksklasse 1 Utførelse av tømrerarbeider i tiltaksklasse 1 Det ble ved avgjørelsen sett hen til foretakets tilleggsinformasjon innsendt i klageomgangen. Etter direktoratets vurdering gir dette samlet sett tilstrekkelig dokumentasjon på relevant praksis over tid for disse godkjenningsområdene. Det er her vist til ansvarsretter samt beskrivelser av prosjektering og utførelse innenfor godkjenningsområdene. Generelle opplysninger om foretaket Fylkesnes AS fikk sentral godkjenning første gang for områdene prosjekterende bygg i tiltaksklasse 2 og kontroll av utførende- anlegg i tiltaksklasse.3. For perioden hadde foretaket sentral godkjenning for godkjenningsområdene; Ansvarlig søker i tiltaksklasse 3 Prosjektering av miljøsanering i tiltaksklasse 3 Overordnet ansvar for prosjektering i tiltaksklasse 2 Overordnet ansvar for utførelse i tiltaksklasse 3 Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 Side 3

4 Foretaket står oppført med 14 ansatte, og er stiftet i 2001 med postadresse 5221 NESTTUN. Geir Hansen er daglig leder, og er opplyst å inneha utdanning som bygningsingeniør. Det er i foretaket personer med utdanning som tømrermester, taksering, bygningstekniker, og ingeniør. Foretaket har sin virksomhet innen -taksering, prosjektadministrasjon, byggeledelse. Foretaket er i Enhetsregisteret registrert med næringskoden « byggteknisk konsulentvirksomhet». Saksgang Fornyelsessøknad Vedtak om sentral godkjenning (Delvis avslag) Klage på avslag arkivert hos direktoratet Direktoratet etterspør mer informasjon fra foretaket Tilbakemelding fra foretaket Foretaks anførsler Fylkesnes AS v/per Oskar Persen Store har sendt inn klagen og vedlegger ytterligere beskrivelse av praksis. Han viser til at de har bred kompetanse både med prosjektering, utførelse, prosjektledelse, byggeledelse mm. Videre at rollene de i hovedsak har innen prosjekt- og byggeledelse innebærer at de er involvert i store deler av byggeprosessen, hvor de har en aktiv rolle med kontroll og løsninger/endringer både på prosjektering, utførelse og kontroll. Vedlagt klagen er det for enkeltområder gitt ytterligere beskrivelser. Erfaringene de opparbeider seg i disse prosjektene mener de bør inkluderes som praksis med prosjektering og utførelse. Ytterligere 11 referanseprosjekter beskrives, samt at det er vist til en egen prosjekt/referanseliste. Det vises til vedleggene og klagen i sin helhet. Vurdering Direktoratet har vurdert klagen og funnet at den ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for de gjenstående påklagede godkjenningsområdene. I henhold til SAK andre ledd skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett «dokumentere at det har kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet». Videre skal det vurderes om «foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet» og foretakets «tilknytning til godkjenningsområdet», jf. SAK første ledd. Foretaket skal synliggjøre sin organisering som foretak og hvordan det vil organisere arbeid og kvalifikasjoner i tiltakene for å sikre gjennomføring i tråd med det bygningstekniske regelverket. Utdanning og praksis til den faglige ledelse skal stå i forhold til de oppgaver foretaket skal gjennomføre. Foretaket skal dokumentere et bestemt antall års tilstrekkelig og relevant praksis med det omsøkte godkjenningsområdet. Praksisen skal som hovedregel bygge på endt utdanning, fra prosjektering/utførelse innen eget fagområde og være fra samme eller høyere tiltaksklasse. Relevans, lengde og hvor oppdatert praksisen er tillegges vekt. For tiltaksklasse 1 og 2 legges det normalt til grunn praksis fra de siste 10 år, og for Side 4

5 tiltaksklasse 3 vil normalt de siste 15 år anses oppdatert og relevant, jf. SAK På visse fagområder der metoder og verktøy har endret seg må praksisen være fra nyere tid. En generell praksis fra bygg eller anlegg anses ikke tilstrekkelig. Det må dokumenteres dekkende praksis med godkjenningsområdet og tiltaksklasse over et visst antall år, med fler enn 2 referanseprosjekter. Det vises til SAK10 kap. 11 vedrørende krav til utdanning og praksis. Samlet vurdering for prosjektering av; arkitektur i tiltaksklasse 2, veg-, utearealer og landskapsutforming i tiltaksklasse 1, konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2, bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 og ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 1 Krav til utdanning Utdanningskravet for foretak som søker sentral godkjenning for funksjonen ansvarlig prosjekterende i tiltaksklasse 1 er mesterbrev/fagskole med relevant fagsammensetning, og for tiltaksklasse 2 kreves ingeniør/bachelor med relevant fagsammensetning, jf. SAK og 11-3 og tilhørende veiledning. Relevant utdanning for disse godkjenningsområdene vil for eksempel være arkitekt/anlegg/bygg/geomatikk/vvs/kem. Foretaket har vist til ansatte med teknisk fagskole og bygningsingeniører, hvor studieretning i hovedsak er innen bygg herunder konstruksjonsteknikk/miljø og videreutdanning innen taksering. Det er dermed vist til utdanning på tilstrekkelig nivå for prosjektering i tiltaksklasse 2, men ikke til relevant studieretning for alle omsøkte godkjenningsområder. Det kreves for arkitektur, veg-, utearealer og landskapsutforming og ventilasjon- og klimainstallasjoner utdanning innen disse fagområdene. Herunder studier med fagsammensetning som tilsvarer arkitekt, anlegg og VVS/KEM. For godkjenningsområdene prosjektering av konstruksjonssikkerhet og prosjektering av bygningsfysikk har foretaket dokumentert tilstrekkelig utdanningsnivå og relevans for tiltaksklasse 2. Utdanningskravet for godkjenningsområdene prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 og prosjektering av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 er dermed oppfylt. Utdanningskravet for prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2, veg-, utearealer og landskapsutforming i tiltaksklasse 1 og ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 1 er imidlertid ikke oppfylt, da foretaket her ikke har dokumentert å ha tilstrekkelig relevant utdanning, jf. SAK Krav til praksis Det vises til innholdet i godkjenningsområdene i veiledning til SAK andre ledd bokstav a, b, f, g og k og tilhørende veiledning. Referanser gitt i søknad og klage gir ikke en beskrivelse av prosjektering på en slik måte at direktoratet kan vurdere om foretaket har erfaring med en tilstrekkelig bredde av innholdet i godkjenningsområdene. Det fremgår ikke at foretaket er ansvarlig eller utfører prosjekteringen innenfor de respektive fagområder og tiltaksklasser. Medvirkning til planlegging, eller å ha det administrative ansvaret anses ikke å gi tilstrekkelig praksis med prosjektering. Det kreves at foretaket kan dokumentere at faglig ledelse har relevant praksis med prosjektering, jf. SAK andre ledd og tilhørende Side 5

6 veiledning. Foretaket har ikke dokumentert overfor direktoratet at faglig ledelse har denne typen erfaring som kreves. Det vises forøvrig til at foretaket i klagesaksprosessen har fått innvilget godkjenning for prosjektering av konstruksjonssikkerhet, bygningsfysikk og prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 1. Praksis anses ikke dekkende for øvrige godkjenningsområder og tiltaksklasser. Samlet vurdering for utførelse av; veg- og grunnarbeider i tiltaksklasse 2, plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 2, tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 3, murarbeid i tiltaksklasse 2, montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning i tiltaksklasse 3, taktekkingsarbeid i tiltaksklasse 3, ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 2, riving og miljøsanering i tiltaksklasse 3 Krav til utdanning Utdanningskravet for foretak som søker sentral godkjenning for funksjonen ansvarlig utførende i tiltaksklasse 2 er mester/fagskole med relevant fagsammensetning, og for tiltaksklasse 3 kreves ingeniør/bachelor med relevant fagsammensetning, jf. SAK og 11-3 og tilhørende veiledning. Relevant studieretning for de ovennevnte godkjenningsområdene vil for eksempel være bygg/anlegg/vvs. Foretaket har vist til ansatte med teknisk fagskole og bygningsingeniører. Det er dermed vist til utdanning på tilstrekkelig nivå for de påklagede godkjenningsområdene i tiltaksklasse 2 og 3, men ikke til relevant studieretning for alle omsøkte godkjenningsområder. Utdanningen som bygningsingeniør vil være relevant for faglig ledelse av oppgaver som inngår i godkjenningsområdene utførelse av veg- og grunnarbeider i tiltaksklasse 2, plasstøpte betongkonstruksjoner, tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 3, murerarbeid i tiltaklasse 2, montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning i tiltaksklasse 3, taktekkingsarbeid i tiltaksklasse 3 og riving og miljøsanering i tiltaksklasse 3. Utdanningskravet er dermed oppfylt for disse godkjenningsområdene. For de godkjenningsområdet utførelse av ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 2 er ikke kravet til relevant utdanning oppfylt, jf. SAK Det kreves for ventilasjon utdanning innen dette fagområdet, herunder studie med fagsammensetning som tilsvarer VVS/KEM. Relevant utdanning her vil for eksempel være VVS-fagskole eller mesterbrev i rørleggerfaget. Utdanningene foretaket har vist til med teknisk fagskole og bygningsingeniør inneholder ikke den type fagsammensetning som er nødvendig for dette godkjenningsområdet. Utdanningskravet er dermed ikke oppfylt for dette godkjenningsområdet. Krav til praksis Det vises til innholdet i godkjenningsområdene i veiledning til SAK tredje ledd bokstav b, f, g, h, j, k, r og t og tilhørende veiledning. Referanser gitt i søknad og klage gir ikke en beskrivelse av utførelse på en slik måte at direktoratet kan vurdere om foretaket har erfaring med en tilstrekkelig bredde av innholdet i godkjenningsområdene. Det fremgår ikke Side 6

7 konkret at foretaket står ansvarlig for utførende arbeider innenfor de respektive fagområder og tiltaksklasser. Medvirkning til planlegging, eller å ha det administrative ansvaret gir ikke tilstrekkelig praksis med utførelse. Det vises forøvrig til at foretaket i klagesaksprosessen har fått innvilget godkjenning for utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1. Praksis anses ikke dekkende for øvrige godkjenningsområder og tiltaksklasser, da foretaket ikke har dokumentert at det har faglig ledelse med relevant praksis fra utførelse innen de påklagede godkjenningsområder, jf. SAK tredje ledd og tilhørende veiledning. Foretaket ble i brev av gitt tilbakemelding på klagen, hvor det bekreftes at avslag på fornyelsessøknad er gjort på bakgrunn av manglende beskrivelse av praksis. I brevet ble det etterspurt en nærmere beskrivelse av foretakets rolle innen prosjektering/utførelse, ansvarsretter, prosjekteringsmateriale eller flere tiltak der de har vært direkte involvert i utførelse. I epost av svarer Per Oskar Persen Store at de ikke har ytterligere argumenter og henvisninger, og at klagen kan behandles som den foreligger. Foretaket har dermed ikke innsendt ytterligere beskrivelser til praksis eller nye prosjekter i klageomgangen som direktoratet kan vurdere. Vedtak av inneholder vurdering av hvert enkelt område, og det vises til disse i forbindelse med klagesaksbehandlingen. Det er som nevnt ikke innkommet nye forhold i tilknytning til praksis i etterkant av søknaden. Oppsummering På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner direktoratet at Fylkesnes AS verken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for de påklagede godkjenningsområdene med tilhørende tiltaksklasser, jfr. SAK første ledd, 11-3 og 11-4, 13-5 og Direktoratet gjør for øvrig oppmerksom på at foretaket igjen kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i kapittel 11, og øvrige vilkår etter forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av nr. 488 er oppfylt.» Sak 108/18 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Skanditek AS (klagesaksnr. 2017/9475) Klagenemnda viser til oversendelse av saken fra direktoratet. Klagenemnda kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf. fvl. 34. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Side 7

8 Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. byggesaksforskriften Klagenemnda er i det alt vesentlige og i resultatet enig med direktoratet. Det hitsettes fra direktoratets redegjørelse, vurdering og vedtak: «Klagen gjelder Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Utførelse av veg- og grunnarbeider i tiltaksklasse 3 Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 3 Utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 3 Utførelse av montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 3 Utførelse av riving og miljøsanering i tiltaksklasse 3 I brev mottatt ble vedtak av påklaget ved Fabian Ciastek. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad om fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknaden. Følgende godkjenningsområder ble innvilget: Prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 3 Kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 3 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Utførelse av veg- og grunnarbeider i tiltaksklasse 3 Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 3 Utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 3 Utførelse av montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 3 Utførelse av riving og miljøsanering i tiltaksklasse 3 Avslaget ble begrunnet med at foretaket viste til referanseprosjekter knyttet til personer som ikke er ansatt i foretaket og dokumenterte dermed ikke relevant praksis. Prosjektene var heller ikke beskrevet til at direktoratet kunne vurdere dens relevans, jf. byggesaksforskriften (SAK10) 11-1, Generelle opplysninger om foretaket Skanditek AS fikk sentral godkjenning første gang I perioden fram til Side 8

9 hadde foretaket sentral godkjenning for godkjenningsområdene prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 3, overordnet ansvar for utførelse i tiltaksklasse 3 og uavhengig kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 3. Foretaket har 1 ansatt og ligger i på Skjetten. Fabian Ciastek er daglig leder. Han er utdannet sivilingeniør i Foretaket har sin virksomhet innen prosjektering av konstruksjonssikkerhet og bygningsfysikk, strukturell design, 3D visualisering, rådgivende ingeniør og bygg RIB. Foretaket er registrert med næringskoden Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi. Saksgang Søknad Vedtak om sentral godkjenning (delvis avslag) Klage på avslag arkivert hos direktoratet Foretakets anførsler I klagen viser foretakets daglige leder til flere prosjekter hvor han har hatt det overordnede ansvaret for utførelsen, både i Norge og i Dubai. Foretaket skriver at prosjektene har gått bra og er gjennomført med suksess. Det henvises for øvrig til klagen. Vurdering Direktoratet har vurdert klagen og funnet at den ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for godkjenningsområdene: Utførelse av veg- og grunnarbeider i tiltaksklasse 3 Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 3 Utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 3 Utførelse av montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 3 Utførelse av riving og miljøsanering i tiltaksklasse 3 I henhold til SAK andre ledd skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett «dokumentere at det har kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet». Videre skal det vurderes om «foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet» og foretakets «tilknytning til godkjenningsområdet», jf. SAK første ledd. Samlet vurdering for de påklagede godkjenningsområdene Krav til utdanning Utdanningskravet for foretak som søker sentral godkjenning for funksjonen ansvarlig utførende i tiltaksklasse 3 er utdanning på høgskolenivå (høgskoleingeniør, bachelor eller tilsvarende grad) med 180 studiepoeng eller tilsvarende, jf. SAK og 11-3 og tilhørende veiledning. Foretaket har vist til daglig lederes utdanning som Side 9

10 sivilingeniør bygg fra Denne utdanningen tilfredsstiller kravet til relevant utdanning og er også på tilstrekkelig nivå. Utdanningskravet er dermed oppfylt. Krav til praksis Det er en forutsetning for å få innvilget sentral godkjenning at foretaket kan vise til å ha faglig ledelse som oppfyller krav til utdanning og praksis, jf. SAK andre ledd og tilhørende veiledning. Når det gjelder praksis vises det til innholdet i de påklagede godkjenningsområdene i SAK tredje ledd og tilhørende veiledning. Flere av referanseprosjektene foretaket har vist til er prosjekter fra daglig leders tidligere arbeidsforhold, eventuelt fra prosjekter hvor Skanditek AS har leid inn andre foretak på sin ansvarsrett, og hvor Skanditek AS har hatt et overordnet ansvar. Det fremkommer ikke helt klart hva som er tilfellet i de ulike prosjektene. I noen av de andre prosjektene det er vist til har Skanditek AS hatt ansvarsrett. I beskrivelsen av disse prosjektene fremgår det at foretaket har hatt «supervision», altså en overordnet rolle. Uavhengig av om det dreier seg om prosjekter fra foretak hvor Ciastek tidligere har vært ansatt eller om det er prosjekter hvor Skanditek AS har hatt et overordnet ansvar, fremgår det ikke klart av referanseprosjektenes beskrivelse at Ciastek har hatt faglig ledelse av de ulike utførende områdene. Ciasteks rolle og involvering er ikke beskrevet på en slik måte at det er mulig å fastslå hva han har stått for av konkret faglig ledelse. Foretaket viser til at det tidligere har hatt sentral godkjenning for overordnet ansvar for utførelse. Dette godkjenningsområdet som omfattet en overordnet samordningsfunksjon eksisterer imidlertid ikke lenger. Dette innebærer at foretak som søker om sentral godkjenning innenfor utførelse må dokumentere at det har vært involvert i den faglige ledelsen for hvert enkelt konkrete utførelsesområde, med hele dets innhold. Etter direktoratets vurdering har ikke Skanditek AS dokumentert tilstrekkelig erfaring med faglig ledelse for de enkelte utførelsesområdene som klagen gjelder. Når det gjelder referanseprosjektene fra Dubai har ikke direktoratet lagt vekt på disse i vurderingen, da de er opparbeidet utenfor EØS, jf. SAK første og andre ledd. På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner direktoratet at Skanditek AS verken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for godkjenningsområdene: Utførelse av veg- og grunnarbeider i tiltaksklasse 3 Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 3 Utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 3 Utførelse av montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 3 Utførelse av riving og miljøsanering i tiltaksklasse 3 Side 10

11 Direktoratet har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Direktoratet gjør for øvrig oppmerksom på at foretaket igjen kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i kapittel 11, og øvrige vilkår etter forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av nr. 488 er oppfylt.» Sak 109/18 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Sprinkler VVS AS (klagesaksnr. 2018/962) Klagenemnda viser til oversendelse av saken fra direktoratet. Klagenemnda kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf. fvl. 34. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. byggesaksforskriften Klagenemnda er i det alt vesentlige og i resultatet enig med direktoratet. Det hitsettes fra direktoratets redegjørelse, vurdering og vedtak: «Klagen gjelder Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområde: Prosjektering av slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 3 I brev datert ble vedtak av påklaget av foretaket ved Jarle Røine. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad om fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet søknaden. Følgende godkjenningsområde ble ikke innvilget: Prosjektering av slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 3 Avslaget ble begrunnet med at foretaket verken hadde dokumentert relevant utdanning eller nødvendig utdanningsnivå for prosjektering av slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 3, jf. byggesaksforskriften (SAK10) 11-2 og 11-3 og tilhørende veiledning. Foretaket hadde Side 11

12 dermed ikke dokumentert at det hadde kvalifikasjoner som var tilpasset godkjenningsområdet det var søkt om, jf. SAK Generelle opplysninger om foretaket Sprinkler VVS AS fikk sentral godkjenning første gang I perioden hadde foretaket sentral godkjenning for godkjenningsområdet prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 3. Foretaket har 1 ansatt og ligger i Hønefoss i Ringerike kommune, Buskerud fylke. Jarle Røine er daglig leder. Han er utdannet ingeniør med linjefag flyteknikk fra I tillegg er det dokumentert at han har gjennomført en rekke kurs innen blant annet sprinkleranlegg. Foretaket har sin virksomhet innen prosjektering og montering av sprinkleranlegg og andre branntekniske anlegg. Foretaket er registrert med næringskoden « Byggeteknisk konsulentvirksomhet» i Enhetsregisteret. Saksgang Søknad Vedtak om sentral godkjenning (Avslag) Klage på avslag arkivert hos direktoratet Foretakets anførsler Foretaket viser i klagen til at de tidligere har omsøkt og fått innvilget sentral godkjenning på grunnlag av samme fagansvarlig, utdanningsnivå og utdannelse. Foretaket skriver at sivilingeniør/master innen VVS ikke omhandler slukkeinstallasjoner eller brannteknikk spesielt og at maskinstudiet med linjefag flyteknikk har en fagkrets som må anses som vel så relevant for forståelse av brannfysikk og strømningsteknikk. Det vises i denne sammenheng til flere fag fra vitnemålet som foretaket fremhever som relevante. Det vises til at daglig leder har gjennomført regelmessig kursing og sertifisering for prosjektering og kontroll av slukkeinstallasjoner samt at foretakets kompetanse strekker seg over en periode på snart 25 år. Avslutningsvis vises det til overgangsbestemmelsen og at ingen foretak skal avskiltes. Det henvises for øvrig til klagen. Vurdering Direktoratet har vurdert klagen og funnet at den ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for det påklagede godkjenningsområdet. Side 12

13 I henhold til SAK andre ledd skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett «dokumentere at det har kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet». Videre skal det vurderes om «foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet» og foretakets «tilknytning til godkjenningsområdet», jf. SAK første ledd. Prosjektering av slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 3 Krav til utdanning Utdanningskravet for foretak som søker sentral godkjenning for funksjonen ansvarlig prosjekterende i tiltaksklasse 3 er utdanning på universitetsnivå (sivilarkitekt, sivilingeniør, mastergrad eller tilsvarende grad) med 300 studiepoeng eller tilsvarende, jf. SAK og 11-3 og tilhørende veiledning. Relevant utdanning for dette godkjenningsområdet vil for eksempel være sivilingeniør med linjefag for VVS. Foretaket har dokumentert at daglig leder er utdannet ingeniør med linjefag flyteknikk. Denne utdanningen oppfyller i utgangspunktet ikke kravet til nødvendig utdanningsnivå for ansvarlig prosjekterende i tiltaksklasse 3. Foretaket hadde imidlertid tidligere sentral godkjenning for det samlede godkjenningsområdet prosjektering av sanitær-, varme og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 3 og søkte fornyelse av sin godkjenning. Spørsmålet blir derfor om overgangsbestemmelsen kommer til anvendelse, jf. SAK Overgangsbestemmelsen innebærer at foretak kan få fornyet sin sentrale godkjenning blant annet på bakgrunn av langvarig praksis, jf. SAK Bestemmelsen gir anledning til å la praksis kompensere for ett manglende utdanningsnivå, men den gir ikke anledning til å kompensere i de tilfellene hvor det ikke foreligger tilstrekkelig relevant utdanning. Vurderingen i det følgende vil derfor være hvorvidt foretaket har dokumentert tilstrekkelig relevant utdanning for prosjektering av slukkeinstallasjoner. Ved vurderingen av om utdanningen anses som relevant vil fagretning og fagkombinasjon være sentralt, jf. SAK og tilhørende veiledning. Et avgjørende moment vil være om utdanningens innhold og fagretning gjenspeiler det påklagede godkjenningsområdets innhold og arbeidsoppgaver. Prosjektering av slukkeinstallasjoner skal omfatte en spesifikasjon av produkter som inngår i installasjonen og det skal sikres at produktene har produktdokumentasjon, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Det skal videre angis nødvendig dimensjonering og kravspesifikasjon til brannsikring for gjennomføringer i vegger og brannskiller. Alle typer manuelle og automatiske slukkeinstallasjoner, innvendige eller utvendige, skal prosjekteres. Dette gjelder også sprinklerinstallasjon med tilhørende rørsystem. Ved vannbaserte systemer skal det også fremgå at det foreligger tilstrekkelig vannforsyning, jf. SAK andre ledd bokstav j og tilhørende veiledning. Side 13

14 Vitnemålet til Jarle Røine viser at utdanningen som ingeniør med linjefag flyteknikk innebar opplæring i fag som fysikk, kjemi, materiallære, teknisk varmelære, maskindeler, dynamikk, energiteknikk, aerodynamikk, mekanikk, flymekanikk, flylære/flysystemer og flymotor. Direktoratet finner at utdanningen innehar elementer som kan være relevante for godkjenningsområdet, men at den ikke i tilstrekkelig grad vil være relevant for å dekke hele godkjenningsområdets innhold, herunder fag knyttet til slukkeinstallasjoner med tilhørende rørsystemer. Overgangsbestemmelsen kommer derfor heller ikke til anvendelse, jf. det som er sagt ovenfor om at den ikke gir anledning til å kompensere for manglende relevant utdanning. Foretaket har også dokumentert at daglig leder har gjennomført en rekke kurs og sertifisering. Direktoratet bemerker kort at slike kurs ikke oppfyller kravet til utdanningsnivå i SAK10. Utdanningskravet er dermed ikke oppfylt. Krav til praksis Som følge av at kravet til utdanning ikke er oppfylt er det ikke nødvendig å gå detaljert igjennom referanseprosjektene for å kunne avgjøre klagen. Direktoratet bemerker likevel kort at selv om referanseprosjektene i seg selv synes å være relevante, så har ikke direktoratet anledning til å la praksis veie opp for manglende relevant utdanning. Hertil kommer også at relevant praksis vil si at den bygger på det utdanningsnivået som kreves, jf. SAK og tilhørende veiledning. Direktoratet har merket seg at foretaket tidligere har hatt sentral godkjenning for det samlede godkjenningsområdet prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner. Imidlertid er det slik at praktiseringen av regelverket vedrørende den sentrale godkjenningsordningen har blitt noe strengere de siste årene som følge av bygningsmyndighetenes ønske om dette, jf. Ot.prp. nr. 45 ( ) s Foretak som ønsker å fornye sin sentrale godkjenning må dokumentere at det oppfyller de krav som fremgår av gjeldende regelverk på vedtakstidspunktet, jf. SAK tredje ledd. Det er følgelig ingen automatikk i at et foretak får fornyet sin sentrale godkjenning i samme godkjenningsområde eller i samme tiltaksklasse som det hadde tidligere. På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner direktoratet at Sprinkler VVS AS verken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for godkjenningsområdet prosjektering av slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 3. Direktoratet har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Side 14

15 Direktoratet gjør for øvrig oppmerksom på at foretaket igjen kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i kapittel 11, og øvrige vilkår etter forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av nr. 488 er oppfylt.» Sak 110/18 Klage på vedtak om avslag på søknad om endring av sentral godkjenning fra Brannsikkerhet AS (klagesaksnr. 2018/1391) Klagesaken er trukket etter klagers eget ønske i epost til direktoratet datert Sak 111/18 Klage på vedtak om avslag på søknad om sentral godkjenning fra Sørensen Arkitektur AS (klagesaksnr. 2018/2418) Klagenemnda viser til oversendelse av saken fra direktoratet. Klagenemnda kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf. fvl. 34. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. byggesaksforskriften Klagenemnda er i det alt vesentlige og i resultatet enig med direktoratet. Det hitsettes fra direktoratets redegjørelse, vurdering og vedtak: «Klagen gjelder Klagen gjelder avslag på søknad om sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Ansvarlig søker i tiltaksklasse 2 Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2 I e-post datert ble vedtak av påklaget ved daglig leder Jens Kristian Sørensen. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknaden. Følgende godkjenningsområder ble innvilget: Ansvarlig søker i tiltaksklasse 1 Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 1 Side 15

16 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Ansvarlig søker i tiltaksklasse 2 Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2 Avslagene ble begrunnet med at foretaket ikke hadde dokumentert å ha tilstrekkelig relevant praksis over tid med godkjenningsområdene det var søkt om, jf. byggesaksforskriften (SAK10) 11-4, 11-5 og 13-5 første og andre ledd med tilhørende veiledning. Foretaket viste til referanseprosjekter fra 2016 og 2017, som dermed dokumenterte for kort praksislengde. Foretaket hadde dermed ikke dokumentert å ha kvalifikasjoner som var tilpasset godkjenningsområdene, jf. SAK andre ledd. Direktoratet fant imidlertid grunnlag for å innvilge godkjenningsområdene i tiltaksklasse 1. Generelle opplysninger om foretaket Sørensen Arkitektur AS fikk sentral godkjenning første gang Foretaket hadde frem til sentral godkjenning for godkjenningsområdene ansvarlig søker i tiltaksklasse 1 og prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 1. Foretaket har 2 ansatte og ligger i Hamar i Hedmark. Jens Kristian Sørensen er daglig leder. Han har master i arkitektur fra NTNU fra Foretaket har sin virksomhet innen arkitekttjenester tilknyttet prosjektering, byggesøknader, reguleringsplaner og rådgivning, og er i Enhetsregisteret registrert med næringskoden « Arkitekttjenester vedrørende byggverk». Saksgang Søknad Vedtak om sentral godkjenning (Delvis avslag) Klage på avslag arkivert hos direktoratet Direktoratet ber om opplysninger i klagesak Mail fra direktoratet med anmodning om innsending av opplysninger Direktoratet etterlyser svar på forespørsler Foretaks anførsler Foretaket anfører i klagen at daglig leder Jens Kristian Sørensen har 8 års praksis som ansvarlig søker og prosjekterende i tiltaksklasse 2, i tillegg til 4 års erfaring som byggesaksbehandler og plansaksbehandler i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune. Det vises også til supplerende dokumentasjon vedlagt i klagen som foretaket anfører at viser at foretaket har kvalifikasjoner som er tilpasset godkjenningsområdene. Det henvises for øvrig til klagen. Vurdering Direktoratet har vurdert klagen og funnet at den ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for de påklagede godkjenningsområdene. Side 16

17 I henhold til SAK andre ledd skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett «dokumentere at det har kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet». Videre skal det vurderes om «foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet» og foretakets «tilknytning til godkjenningsområdet», jf. byggesaksforskriften 11-5 første ledd. Ansvarlig søker i tiltaksklasse 2 Krav til utdanning Utdanningskravet for foretak som søker sentral godkjenning for funksjonen ansvarlig søker i tiltaksklasse 2 er mesterbrev eller fagskole (teknisk fagskole med 120 fagskolepoeng), eller tilsvarende, jf. SAK og 11-3 og tilhørende veiledning. Relevant utdanning for dette godkjenningsområdet vil for eksempel være teknisk fagskole med linjefag bygg eller mesterbrev som tømrer. Daglig leder Jens Kristian Sørensen har master i arkitektur fra NTNU fra Denne utdanningen har tilstrekkelig nivå og vil også være relevant for de oppgaver som omfattes av funksjonen ansvarlig søker i tiltaksklasse 2. Utdanningskravet er dermed oppfylt. Krav til praksis I henhold til SAK første ledd og tilhørende veiledning bestemmes oppgaver og ansvar til ansvarlig søker av pbl og presiseres ytterligere av byggesaksforskriften 12-2 bokstav a-m. Tiltaksklasseplassering for søkerfunksjonen vil være avhengig av kompleksitet, herunder hvor mange ansvarlige foretak som skal ha ansvarsrett og koordineres og hvor mange ansvarsoppgaver i byggesaksforskriften 12-2 som er aktuelle for tiltaket. For tiltak der prosjektering og utførelse ligger i høyere tiltaksklasse men der ansvarsforholdene er oversiktlige og koordineringsbehovet er lite, vil tiltaksklassen for søkerfunksjonen være lav. Ansvarlig søker har ansvar for å utarbeide tiltaksprofil for tiltaket og synliggjøre dette i gjennomføringsplanen, jf. byggesaksforskriften 9-3. Ansvarlig søker har ansvar for at alle oppgaver er belagt med ansvar, herunder ansvar for uavhengig kontroll, jf. byggesaksforskriften kap 14. I tiltaksklasse 2 omfatter søkerfunksjonen søknader med noe kompleksitet, der koordineringsbehovet for prosjektering, utførelse eller kontroll er krevende. Eksempelvis vil dette omfatte flertrinnssøknader der ansvarsforholdene i tiltaket er oppsplittet og krever koordinering. Side 17

18 For å få innvilget sentral godkjenning for funksjonen ansvarlig søker i tiltaksklasse 2 kreves det minimum 6 års relevant praksis etter endt utdanning, jf. SAK og 11-3 med tilhørende veiledning. I søknadsomgangen viste foretaket til fire referanseprosjekter knyttet til søkerfunksjonen, ett prosjekt ferdigstilt i 2016 og tre prosjekter fra Prosjektene omhandlet alle utarbeidelse av byggesøknader og koordinering av andre foretak og ansvarsforhold i saker som omhandlet bruksendring og ombygginger av større boligbygg inntil fire etasjer + loft. Prosjektene ble av direktoratet vurdert til å være relevant for godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2, jf. SAK første ledd og tilhørende veiledning. Referanseprosjektene utgjorde imidlertid kun 2 års relevant praksis av kravet på minimum 6 år, og søknaden ble derfor for dette godkjenningsområdet avslått med manglende dokumentert praksis over tid i henhold til SAK Direktoratet fant imidlertid grunnlag for å innvilge godkjenningsområdet i tiltaksklasse 1. Direktoratet har gjennomgått innsendt praksis i tidligere søknad fra Her dokumenterte foretaket et referanseprosjekt fra 2008 hvor foretaket hadde vært ansvarlig søker for bruksendring og ombygging av et mindre næringslokale i 1. etasje til bolig. Dette ble vurdert av direktoratet til å omfattes av tiltaksklasse 1. I klagen sendte foretaket inn en liste over prosjekter foretaket har hatt ansvarsrett for siden oppstarten i 2014, samt portfolio for Jens Kristian Sørensens arbeid som sivilarkitekt for en rekke arkitektkontorer i perioden I vedlagt liste over referanseprosjekter hvor foretaket har hatt ansvarsrett strekker prosjektene seg fra Når det gjelder søk-funksjonen er det oppgitt at foretaket i de fleste av prosjektene har hatt ansvarsrett for funksjonen ansvarlig søker i tiltaksklasse 1. Foretaket har her også vist til seks referanseprosjekter ferdigstilt i hvor det har hatt ansvarsrett for søkerfunksjonen i tiltaksklasse 2 for ombygginger og bruksendringer i flere tiltak i Oslo og Fredrikstad kommune. Disse referanseprosjektene vurderes av direktoratet til å være relevant for godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2, jf. SAK første ledd og tilhørende veiledning. Foretaket har dermed vist til 3 års relevant praksis med tiltaksklasse 2, med referanseprosjekter fra I portfolioen over Sørensens arbeid som sivilarkitekt hos arkitektkontorer kommer det ikke frem noen informasjon om hvorvidt Sørensen har vært ansvarlig for utarbeidelse av byggesøknad i prosjektene eller ikke. Direktoratet har i klageomgangen en rekke ganger etterspurt flere referanseprosjekter med beskrivelser som kan dokumentere at foretaket har relevant praksis med søkerfunksjonen i tiltaksklasse 2 over tid. Direktoratet har sendt brev med anmodning om å sende inn slike prosjekter samt mail om påminnelse både , og Direktoratet kan ikke se å ha mottatt svar fra foretaket på noen av disse henvendelsene. Side 18

19 Foretaket har etter dette dokumentert å ha 3 års relevant praksis med søkerfunksjonen i tiltaksklasse 2, noe som dermed dokumenterer for kort praksis, jf. SAK og 13-5 første ledd med tilhørende veiledning. Kravet til minimum 6 års relevant praksis er dermed ikke tilfredsstilt. Det er etter dette direktoratets vurdering at foretaket ikke har dokumentert å ha kvalifikasjoner som er tilpasset godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2, jf. SAK andre ledd. Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2 Krav til utdanning Utdanningskravet for foretak som søker sentral godkjenning for funksjonen ansvarlig prosjekterende i tiltaksklasse 2 er utdanning på høgskolenivå (høgskoleingeniør, bachelor eller tilsvarende grad) med 180 studiepoeng eller tilsvarende, jf. SAK og 11-3 og tilhørende veiledning. Relevant utdanning for dette godkjenningsområdet vil for eksempel være bachelorgrad innen arkitektur. Daglig leder Jens Kristian Sørensen har master i arkitektur fra NTNU fra Denne utdanningen har tilstrekkelig nivå og vil være relevant for faglig ledelse av de arbeider som omfattes av godkjenningsområdet. Utdanningskravet er dermed oppfylt. Krav til praksis Arkitekturprosjektering av bygninger, anlegg eller konstruksjoner omfatter arkitektonisk utforming av nytt eller endring av eksisterende tiltak, hvor krav til visuelle kvaliteter, funksjonelle og miljømessige forhold, samt byggverkets kompleksitet og/eller tilpasningsbehov til omgivelser er avgjørende for fastsettelse av tiltaksklasse. Oppgaven omfatter også utarbeidelse av situasjonsplan med plassering av tiltaket på tomta, og prosjektering av utomhusarealer herunder veg og parkeringsplass, samt universell utforming (UU) av utomhusområder og planløsning i bygget, jf. SAK andre ledd bokstav a og tilhørende veiledning. I tiltaksklasse 2 omfattes arkitektonisk utforming av byggverk i områder med en viss tetthet (rekkehus, kjedehus, ol), og andre bygninger inntil m 2 BRA med enkle krav til arkitektonisk utforming. Godkjenningsområdet omfatter også endringer i eksisterende byggverk der byggverket i seg selv representerer en viss arkitektonisk eller kulturell verdi. Godkjenningsområdet omfatter enkel prosjektering innen følgende fagområder etter byggteknisk forskrift: bygningsfysikk (inneklima, energieffektivitet og fuktsikring inkludert prosjektering av våtrom), lydforhold, Side 19

20 sikkerhet ved brann hvor prosjekteringen er basert på ytelser i byggteknisk forskrift med veiledning. Eksempler på arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 2 kan være: boligblokker, kontor-, forretnings- og skolebygg (inntil 5 etg.), store utendørstribuner, bruer og middels høye tårn. For å få innvilget sentral godkjenning for funksjonen ansvarlig prosjekterende i tiltaksklasse 2 kreves det minimum 6 års relevant praksis etter endt utdanning, jf. SAK og 11-3 med tilhørende veiledning. I søknadsomgangen viste foretaket til fire referanseprosjekter knyttet til prosjektering av arkitektur, hvorav ett prosjekt ferdigstilt i 2016 og tre prosjekter fra Prosjektene er det samme som det ble vist til for godkjenningsområdet ansvarlig søker, hvor foretaket også viser til å ha prosjektert arkitektur og utarbeidet tegninger for ombygginger og restaureringer av større boligbygg. Prosjektene ble av direktoratet i søknadsomgangen vurdert til å være relevant for godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2, jf. SAK andre ledd bokstav a og tilhørende veiledning. Referanseprosjektene utgjorde imidlertid kun 2 års relevant praksis av kravet på minimum 6 år, og søknaden ble derfor også for dette godkjenningsområdet avslått med manglende dokumentert praksis over tid i henhold til SAK Direktoratet fant imidlertid grunnlag for å innvilge godkjenningsområdet i tiltaksklasse 1. Direktoratet har gjennomgått innsendt praksis i tidligere søknad fra Foretaket viste da også til et referanseprosjekt fra 2008 hvor foretaket hadde vært ansvarlig søker samt hadde prosjektert arkitektur for bruksendring og ombygging av et mindre næringslokale i 1. etasje til bolig. Dette ble vurdert av direktoratet til å omfattes av godkjenningsområdet i tiltaksklasse 1. I klagen sendte foretaket inn en liste over prosjekter foretaket har hatt ansvarsrett for siden oppstarten i 2014, samt portfolio for Jens Kristian Sørensens arbeid som sivilarkitekt for en rekke arkitektkontorer i perioden I vedlagt liste over referanseprosjekter hvor foretaket har hatt ansvarsrett strekker prosjektene seg fra For arkitekturprosjektering er det oppgitt at foretaket har hatt ansvarsrett for prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2 i 7 referanseprosjekter ferdigstilt i perioden Prosjektene er oppgitt å gjelde ombygginger og bruksendringer i flere tiltak i Oslo og Fredrikstad kommune. De nevnte referanseprosjekter vurderes av direktoratet til å være relevant for godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2, jf. SAK andre ledd bokstav a og tilhørende veiledning. Resterende oppgitte referanseprosjekter i listen gjelder prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 1, og kan dermed ikke omfattes som relevant praksis for godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2, jf. SAK andre ledd og tilhørende veiledning. Foretaket har således dokumentert å ha relevant praksis for tiltaksklasse 2 over 3 år, fra Side 20

21 Når det gjelder Jens Kristians Sørensens portfolio er det her oppgitt en rekke referanseprosjekter i form av navn og bilder fra perioden Prosjektene er oppgitt å være utført for arkitektkontorene Enerhaugen Arkitektkontor AS, Arkama AS, OHC Arkitektur og design AS samt Axel Kristoffersen Arkitektur. Referanseprosjektene omfatter alle større prosjekter som større boligbygg, shoppingsentre, skoler og tårn. Det fremkommer imidlertid ingen opplysninger om konkret hva som er prosjektert i tiltakene, samt hvem som har prosjektert eller hatt det faglige ansvaret for prosjekteringen. Uten slik informasjon og beskrivelser er det ikke mulig for direktoratet å vurdere om de oppgitte referanseprosjektene vi kunne være relevante for godkjenningsområdet, eventuelt plassering av tiltaksklasse. Da det ikke fremkommer noen videre beskrivelse av prosjektene kan disse derfor ikke vurderes opp i mot godkjenningsområdet. Direktoratet har i klageomgangen en rekke ganger etterspurt flere referanseprosjekter med beskrivelser som kan dokumentere at foretaket har nødvendig relevant praksis over tid med prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2. Direktoratet sende brev med anmodning om å sende inn slike prosjekter samt mail om påminnelse både , og Direktoratet kan ikke se å ha mottatt svar fra foretaket på noen av disse henvendelsene. Foretaket har etter dette dokumentert å ha 3 års relevant praksis med godkjenningsområdet prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2, noe som dermed dokumenterer for kort praksis, jf. SAK og 13-5 andre ledd bokstav a med tilhørende veiledning. Kravet til minimum 6 års relevant praksis er dermed ikke tilfredsstilt. Det er etter dette direktoratets vurdering at foretaket ikke har dokumentert å ha kvalifikasjoner som er tilpasset godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2, jf. SAK andre ledd. Konklusjon På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner direktoratet at Sørensen Arkitektur AS verken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for de påklagede godkjenningsområdene. Foretaket viser i klagen til å ha praksis fra kommunal saksbehandling som byggesaksbehandler, og anfører at dette vil være relevant praksis for de påklagede godkjenningsområdene og dermed oppfylle kravet om praksis over tid. Til dette vil direktoratet bemerke at foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig søker og prosjekterende må kunne dokumentere at det har personell med relevant praksis fra utførelse/prosjektering og samordning samt utforming av søknad for funksjonen ansvarlig søker, og praksis med prosjektering innen eget fagområde for funksjonen ansvarlig prosjekterende, jf. SAK første og andre ledd med tilhørende veiledning. Praksisen må være fra tiltak i samme eller høyere tiltaksklasse. Side 21