03 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett kl til kl og kl til kl. 11.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "03 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett 26.08.2013 kl. 17.30 til kl. 18.15 og 27.08.2013 kl. 09.00 til kl. 11."

Transkript

1 Fra møte: Dato/tid: Sted: Deltakere: Sekreteriatet: Møteleder: Referent: Referat også til: 03 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett kl til kl og kl til kl Trondheim Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Liv Svare, Anne Katrine Westerheim Steinar Fretheim, Hanne Guro Warholm Sørum Magnar Danielsen Hanne Guro Warholm Sørum Klagenemndas medlemmer og varamedlemmer Kommunal- og regionaldepartementet Sak 37/13 Referat fra Klagenemndas møte 02/13 den 20. juni Referatet ble godkjent uten merknader. Sak 38/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Prolink International AS (godkjenningsnr. 2012/9819). Enstemmig vedtak Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Prosjektering brannalarm, nødlys og ledesystem i tiltaksklasse 3 Utførelse - innstallering av brannalarm, nødlys og ledesystem i tiltaksklasse 3 Kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 3 Vedtaket ble påklaget av Prolink International AS v/ Frank Høyen. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet søknaden om sentral godkjenning. Dokumenter vedlagt møtereferatet: [Dokumenter vedlagt] Side 1

2 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Prosjektering brannalarm, nødlys og ledesystem i tiltaksklasse 3 Utførelse installasjon av brannalarm, nødlys og ledesystem i tiltaksklasse 3 Kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 3 Begrunnelsen for avslagene på prosjektering og utførelse av brannalarm, nødlys og ledesystem i tiltaksklasse 3 det i søknaden var referert til et etterlysende ledesystem som er et selvklebende produkt, hvor det ikke stilles noe krav til utdanning eller utdanningsnivå for utførelse. Området regnes som et for smalt felt innenfor det omsøkte godkjenningsområdet. Referanseprosjektene dekket derfor ikke i tilstrekkelig grad det omsøkte godkjenningsområdet. Foretaket hadde ikke dokumentert nødvendige og relevante kvalifikasjoner, jfr. byggesaksforskriften (SAK10) ledd og og 3 ledd. Avslaget på kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 3 var begrunnet med at referanseprosjektene ikke i tilstrekkelig grad dekket det omsøkte godkjenningsområdet, og foretaket hadde dermed ikke dokumentert tilstrekkelige og relevante faglige kvalifikasjoner for det omsøkte godkjenningsområdet, jfr SAK ledd og ledd. Det ble gjort oppmerksom på at kontroll av egne arbeider er en del av den obligatoriske kvalitetssikringen, jfr SAK bokstav a og 12-4 bokstav a. Det vises til vedtaket. Foretakets anførsler Foretaket skriver innledningsvis i klagen at det hadde en telefonsamtale med direktoratet før det sendte søknaden, og at det ut fra denne samtalen hadde fått det klare inntrykk det var mulig å gi sentral godkjenning for det omsøkte godkjenningsområdet. Videre påpekes at beskrivelsen i avslagsbrevet er misvisende når direktoratet der betegner etterlysende ledesystem som selvklebende produkt. I klagen anfører foretaket en del grunner til at det søker sentral godkjenning for de omsøkte områdene. Foretaket opplyser at det opererer over hele landet, og at det er svært ulik praksis i de ulike kommunene når det gjelder hvorvidt dette er søknadspliktig. Noen kommuner krever søknad for utskifting av ledesystem ved rehabilitering av eksisterende nødlys/ledesystem, andre ikke. Kravene til dokumentasjon og oppfatningen av arbeidet varierer. En sentral godkjenning vil derfor forenkle arbeidet for foretaket. Foretaket påpeker videre at lokal godkjenning koster ca. kr , noe som bl.a medfører at mindre foretak taper i konkurransen med de større. Videre anføres at sentral godkjenning er et kvalitetsstempel. Foretaket opplyser at det prosjekterer og installerer svært mange etterlysende ledesystemer i Norge, og at det også foretar slike arbeider på skip. Ved sistnevnte type arbeider kreves ofte kvalitetsstempel i form av Veritas sertifikater, og at det ville være en stor fordel å ha et lignende system for landbasert virksomhet for å heve kvaliteten i bransjen. Foretaket imøtegår begrunnelsen i vedtaksbrevet, hvor det bl.a. heter: Det refereres til et etterlysende ledesystem som er et selvklebende produkt, der det ikke stilles noe Side 2

3 krav til utdanning eller utdanningsnivå for utførelse. Foretaket anfører at denne beskrivelsen ikke er korrekt, da etterlysende ledesystem har flere festemetoder, hvorav selvklebende kanskje utgjør 10 %. Foretaket er enig i at det ikke kreves noen spesiell utdannelse for dette, men at det kreves at selskapet har tilgang på kompetanse innen en rekke felt. I forbindelse med at foretaket søker om kontroll, anføres at prosessen for kontroll av andres arbeider er den samme som benyttes ved kontroll av egne installasjoner, og at foretaket har systemer og erfaring fra dette. Foretaket fremholder at installasjon i nybygg er søknadspliktig, tilsvarende ansees i de fleste tilfeller å gjelde ved større rehabilitering av eksisterende anlegg. Ut fra dette er foretaket av den oppfatning at det bør kobles en statlig godkjenning til slik søknadsplikt. Klagen avsluttes med en anmodning om at søknaden innvilges, subsidiert at direktoratet utsteder en erklæring om at det ikke kreves lokal godkjenning på grunn av at dette arbeidet er enkelt å utføre. For øvrig vises det til klagen. Generell orientering til foretaket om grunnleggende forutsetninger for å kunne innvilges sentral godkjenning Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder de påklagede godkjenningsområdene. Sentral godkjenning kan bare gis for de godkjenningsområdene som følger av byggesaksforskriften av nr. 488 (SAK10) Foretaket må oppfylle kvalifikasjonskravene, inneha styringssystem og ha tilstrekkelig dokumentert erfaring. For å kunne innvilges sentral godkjenning, må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i SAK 10 del 3, dvs kap 9 til og med 13, jf. plan- og bygningsloven ledd og SAK ledd. Dette kravet er uavhengig av hvilke vedtak som er fattet i saker etter tidligere godkjenningsordning. Det fremgår videre av plbl ledd at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige vilkårene. Iflg skal foretaket derfor i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett: dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet. Iflg veiledningen til bestemmelsen slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, kreves dokumentasjon i form av referanseprosjekter over et bestemt tidsrom, avhengig av godkjenningsområde og tiltaksklasse. Iflg SAK skal foretaket ved søknad om sentral godkjenning dokumentere praksis ved en oversikt over referanseprosjekter eller på annen måte. I veiledningen til bestemmelsen heter det at dette skal være en redegjørelse for det faglig relevante innholdet i referanseprosjektet for det aktuelle godkjenningsområdet. Det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne. Ved vurdering av praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert innenfor vedkommende fagområde og tiltaksklasse, praksisens varighet og om den er relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det vektlegges hvorvidt praksisen Side 3

4 har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jfr. SAK ledd. Samlet innebærer overnevnte krav at referanseprosjekter som ikke i sin beskrivelse tilfredsstiller kravene til referanseprosjekter, heller ikke kan legges til grunn for vedtak om sentral godkjenning for ansvarsrett, jfr plbl ledd. Vurdering Prosjektering av brannalarm, nødlys og ledesystem i tiltaksklasse 3 Prosjektering av ovennevnte installasjoner skal angi nødvendige ytelser for produkter og komponenter som inngår i installasjonen. Det skal ellers legges til grunn brannkonsept og branntegninger med rømningsforhold for plassering av disse i byggverket. For oppfyllelse av krav om brannalarmanlegg må veiledning til byggteknisk forskrift legges til grunn og temaveiledning HO-2/98 om brannalarm så langt den passer. Det vises også til NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg, del Tiltaksklasse for prosjektering vil være avhengig av bygningens risikoklasse og brannklasse, jf. veiledning til byggteknisk forskrift 11-2 tabell 1, og 11-3 tabell 1, samt størrelse av byggverket. I tiltaksklasse 3 omfatter dette godkjenningsområdet prosjektering av brannalarm, nødlys og ledesystem i store bygninger i RKL 1-4 som er i brannklasse 3, store bygninger i RKL 5-6 som er i brannklasse 2 og 3, samt SD-anlegg (sentral driftsstyring) i byggverk i brannklasse 2 og 3. TEK , jfr og 11-3 inneholder en spesifikk opplisting av tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider, hvor det er flere absolutte minstekrav som skal være oppfylt. Det fremgår av disse bestemmelsene at dette arbeidet er forholdsvis omfattende, og at dette er en del av godkjenningsområdet. Det vises til bestemmelsene. Det er ansvarlig prosjekterende som har ansvar for at alle disse oppgavene prosjekteres i samsvar med regelverket. Jfr. også SAK ledd om tiltaksklasser og 12-3 om prosjekterendes ansvar. Ifølge Sak og veiledningen til denne slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, må foretaket dokumentere at det har kompetanse på Universitetsnivå eller tilvarende grad med relevant fagkrets (Siv.ing/master elektro eller ing.elektro) og 8 års relevant praksis for å få sentral godkjenning for dette området. J I følge innsendte opplysninger er det ikke noen i foretaket med elektrorelatert utdanning på det nivå som er nødvendig for prosjektering i tiltaksklasse 3 innenfor dette godkjenningsområdet. Kravet til utdannelse er derfor ikke oppfylt. Referanseprosjektene må dekke hele godkjenningsområdets faglige innhold i form av en faglig redegjørelse for de arbeidsoppgaver foretaket har utført, for med det å vise at foretaket har tilstrekkelig faglig kompetanse. Side 4

5 I søknaden var det vedlagt fire referanseprosjekter på prosjektering av etterlysende ledesystem. Disse inneholder kun en kortfattet tekst, uten at arbeidsoppgavene kan knyttes opp mot det omsøkte godkjenningsområdet. Direktoratet fant ikke disse tilstrekkelig konkrete i forhold til at det var søkt om prosjektering av brannalarm, nødlys og ledesystem i tiltaksklasse 3. Direktoratet ba derfor om bedre dokumentasjon. Denne ble mottatt Klagenemnda finner ikke denne tilstrekkelig til å innvilge søknaden. I klagen fremholder foretaket at etterlysende ledesystem er noe mer enn et selvklebende produkt, slik direktoratet skrev i begrunnelsen for sitt vedtak. Foretaket skriver at dette kan være tilfellet i 10 % av festetilfellene. Det opplyses at lavtsittende ledelinjer sveises ned i bløtbelegg, freses ned i parkett, kjerneborres i keramiske fliser o.s.v. Som det fremgår av opplysningene, sammenholdt med godkjenningsområdets faglige innhold slik dette fremgår av reglene som er tatt inn ovenfor, utgjør de arbeidsoppgavene som er beskrevet i referanseprosjektene og øvrige opplysninger en svært liten del av den prosjekterendes oppgaver innenfor godkjenningsområdet prosjektering av brannalarm, nødlys og ledesystem i tiltaksklasse 3. De innsendte referanseprosjektene kan derfor heller ikke legges til grunn for sentral godkjenning. Foretaket har dermed ikke i søknaden eller i klagen på tilstrekkelig måte dokumentert relevant utdannelse og praksis for dette fagområdet, jfr SAK ledd, ledd og Jfr også Klagenemnda kan ikke tildele sentral godkjenning for deler av et godkjenningsområde. Utførelse av installasjon av brannalarm, nødlys og ledesystem i tiltaksklasse 3 Fagområdet omfatter installasjon av brannalarm, nødlys og ledelyssystem. I tiltaksklasse 3 omfatter godkjenningsområdet installasjon av brannalarm, nødlys og ledesystem i bygninger i risikoklasse 1-4 i brannklasse 3, risikoklasse 5-6 i brannklasse 2 og 3, samt SD (sentral driftsstyring) anlegg i byggverk i brannklasse 2 og 3. For å fastsette bygningens risikoklasse og brannklasse, se TEK og Bestemmelsene er tatt inn under drøftelsen om prosjektering. Ifølge Sak og veiledningen til denne slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, må foretaket dokumentere at det har kompetanse på nivå med Sivilingeniør, elektro eller tilvarende grad med relevant fagkrets og 8 års relevant praksis for å få sentral godkjenning for dette området. Jfr. også SAK om utførendes ansvarsområde. Iflg. de opplysninger som foretaket har sendt inn, er det ingen i foretaket som har denne utdannelsen. To personer har teknisk fagskole, men da fagretninger innenfor VVS og VAR. Side 5

6 Kravet til utdannelse er dermed ikke oppfylt. Foretaket har sendt inn de samme referanseprosjektene for dette godkjenningsområdet som for prosjektering av brannalarm, nødlys og ledesystem i tiltaksklasse 3. De samme tilleggsopplysningene og anførsler i klagen er gjort gjeldende for dette godkjenningsområdet og det henvises til omtalen av disse ovenfor. Det fremgår av de innsende referanseprosjektene, og den utfyllende tilleggsdokumentasjon at de arbeidsoperasjonene som foretaket utfører ikke dekker et tilstrekkelig bredt og faglige innholdsmessig spekter av godkjenningsområdet. Også dette godkjenningsområdet er betydelig bredere og mye mer faglig krevende enn det arbeidet som beskrives. Den innsendte dokumentasjon kan derfor heller ikke legges til grunn for sentral godkjenning. Foretaket har dermed ikke i søknaden eller i klagen på tilstrekkelig måte dokumentert relevant utdannelse og praksis for dette fagområdet, jfr SAK ledd, ledd og Jfr også Kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 3 Byggesaksforskriften 13-5, femte ledd inneholder godkjenningsområdene for sentral godkjenning for kontroll, jf byggesaksforskrifen Med uavhengig kontroll forstår vi kontroll utført av et annet foretak enn det foretaket som har utført arbeidet som skal kontrolleres. Sentral godkjenning innebærer at foretaket anses faglig kvalifisert for å påta seg ansvarsrett for kontroll. Kvalifikasjonskravene følger av byggesaksforskriften kap Formålet med reglene om uavhengig kontroll er å bidra til å sikre kvaliteten på byggverk. Kvaliteten på det som prosjekteres og bygges skal i utgangspunktet sikres ved foretakets kvalitetssikring, jf pbl og byggesaksforskriftens kap. 10, krav til foretakenes system. Gjennomføring og omfang av uavhengig kontroll følger av pbl og byggesaksforskriften 14-6 og Den uavhengige kontrollen skal være helhetlig og ivareta grenseflater mot andre fagområder. Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3. Innholdet av kontrollområdet reguleres i byggesaksforskriften 14-2 og gjennomføring av kontrollen reguleres i Uavhengig kontroll av prosjektering av brannsikkerhet gjelder brannkonseptet. Det skal påvises i kontrollen at brannkonseptet definerer de nødvendige ytelsene (krav) som skal oppfylles i detaljprosjekteringen. I tiltaksklasse 3 omfatter godkjenningsområdet byggverk i alle brannklasser og alle risikoklasser og hvor ytelser kan være verifisert ved analyse, jf. byggteknisk forskrift 2-1 andre ledd bokstav b. Ifølge Sak og veiledningen til denne, slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, må foretaket dokumentere at det har kompetanse på nivå med Sivilingeniør (bygg med tilleggsfag i brannsikkerhet eller brannrådgivende ingeniør Side 6

7 eller tilvarende grad med relevant fagkrets) og 8 års relevant praksis for å få sentral godkjenning for dette området. Jfr. også SAK om kontrollerendes ansvarsområde. Ifølge innsendte opplysninger er det ingen i foretaket som har denne faglige bakgrunnen. Utdannelse fra Norges Brannskole oppfyller ikke det faglige kravet. Kravet til utdannelse er derfor ikke oppfylt. Når det gjelder kravene til referanseprosjektene, så skal disse vise at brannkonseptet er kontrollert og at dette definerer de nødvendige kravene som skal oppfylles i detaljprosjekteringen. Referanseprosjektene må gjelde kontroll av andre foretaks prosjektering og utførelse. De referanseprosjektene som er innsendt, er de samme som er omtalt ovenfor. De dekker heller ikke det faglige innholdet i dette godkjenningsområdet. De angår kvalitetssikring av eget arbeide innenfor en liten del av andre fagområder, og dekker således heller ikke kravene til bredde og uavhengighet. I klagen er det anført at prosessen er den samme som benyttes ved internkontroll av egne installasjoner. Dette har imidlertid liten betydning, i og med at foretakets arbeidsområde ikke dekker de omsøkte godkjenningsområdene og egenkontroll av det utførte arbeidet derfor heller ikke relevante referanseprosjekter i forhold til Kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 3. Foretaket har dermed ikke i søknaden eller i klagen på tilstrekkelig måte dokumentert relevant utdannelse og praksis for dette fagområdet, jfr SAK ledd, ledd og Jfr også 12-5 om kontrollerendes ansvar. Klagenemnda gjør oppmerksom på at foretaket kan søke på nytt om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i forskrift om byggesak av nr. 488 er oppfylt. I mellomtiden må foretaket anledning til å søke om lokal godkjenning. Konklusjon Klagenemnda har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge for: Prosjektering brannalarm, nødlys og ledesystem i tiltaksklasse 3 Utførelse - brannalarm, nødlys og ledesystem i tiltaksklasse 3 Kontroll kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 3 Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jfr byggesaksforskriften Sak 39/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om sentral godkjenning fra Byggløsninger AS (godkjenningsnr. 2012/10010). Enstemmig vedtak Side 7

8 Klagen gjelder avslag på søknad av om sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Vedtaket ble påklaget av Byggløsninger AS v/valerijus Stankejevas. Klagen er registrert mottatt i direktoratet den Klagen er for sent fremsatt, men direktoratet har besluttet å ta klagen til behandling da foretaket ikke straks ble gjort oppmerksom på at klagefristen var oversittet og klagen har ligget så vidt lenge i påvente av behandling. Jfr. forvaltningsloven 31.1.ledd bokstav b. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet søknad om fornyelse av sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Begrunnelsen for avslaget var at det ikke var dokumentert nødvendig utdanning, og at de innsendte referanseprosjektene ikke i tilstrekkelig grad dekket det omsøkte godkjenningsområdet., jfr. byggesaksforskriften (SAK10) 11-1 og I et senere vedtak, i påvente av klagesaksbehandlingen, har foretaket fått innvilget godkjenningsområdet i tiltaksklasse 1. Foretakets anførsler I klagen bes det om at utdanningen gjennomgås en gang til. Det er vedlagt kopi av Generell godkjenning av utenlandsk utdanning, samt en orientering om generell godkjenning av slik utdanning. I tillegg er det vedlagt kopi av en tillatelse til tiltak fra Rælingen kommune på bruksendring og tilbygg av stue/altan, samt at det er vedlagt et oppsett over to utførte prosjekter i Oslo i For øvrig vises til klagen. Generell orientering til foretaket om grunnleggende forutsetninger for å kunne innvilges sentral godkjenning Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem for det påklagede godkjenningsområdet. For å kunne innvilges sentral godkjenning, må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i SAK 10 del 3, jf. plan- og bygningsloven avsnitt og SAK avsnitt. Dette kravet er uavhengig av hvilke vedtak som er fattet i saker etter tidligere godkjenningsordning. Det fremgår videre av plbl avsnitt at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige vilkårene. Side 8

9 Ifølge SAK skal foretaket derfor i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett: dokumentere at det har en samlede kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet. Ifølge veiledningen til bestemmelsen slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, kreves at utdannelse og praksis er relevant for vedkommende fagområde og tiltaksklasse. Praksistiden skal dekke et bestemt tidsrom, avhengig av tiltaksklasse. Iflg SAK skal foretaket ved søknad om sentral godkjenning dokumentere praksis ved en oversikt over referanseprosjekter eller på annen måte. I veiledningen til bestemmelsen heter det at dette skal være en redegjørelse for det faglig relevante innholdet i referanseprosjektet for det aktuelle godkjenningsområdet. Det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne. Ved vurdering av praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert innenfor vedkommende fagområde og tiltaksklasse, praksisens varighet og om den er relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det vektlegges hvorvidt praksisen har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jfr. SAK ledd. Vurdering Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Godkjenningsområdet omfatter oppføring og vesentlig endringsarbeider av bygning med boenhet og flere enn 3 etasjer, og bygning for publikum og arbeidsbygning med 3 og 4 etasjer, samt andre trekonstruksjoner av tilsvarende kompleksitet, jfr SAK ledd bokstav e. Kravet til utdannelse for utførelse i tiltaksklasse 2 er iflg SAK og gjeldende forvaltningspraksis slik denne uttrykkes i veiledningen til bestemmelsen, mesterbrev eller fagskole med fagplan for linjefag eller tilsvarende. I tillegg til den nødvendige utdannelsen, kreves minst tre års dokumentert praksis med utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2. Denne praksisen må dokumenteres i form av referanseprosjekter eller på annen måte, og da som en faglig redegjørelse for det relevante innholdet i referanseprosjektene for det aktuelle godkjenningsområdet, jfr. om dette innledningsvis under vurdering. Også her er redegjørelsen sentral, bl.a. fordi det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne, jfr. SAK og veiledningen til denne. Ved vurdering av praksisen skal det også tas hensyn til om praksisen er gjennomført i samsvar med regler og tillatelser, jfr. SAK ledd og kommentarene til denne bestemmelsen. Valerijus Stankejevas har som nevnt oversendt en kopi av generell godkjenning av utenlandsk utdanning, hvor det fremgår at han har utdannelse fra Polen tilsvarende en bachelorgrad, men hvor det ikke fremgår noe konkret om fagretningen. NOKUT har heller ikke kunnet redegjøre noe mer om dette. Direktoratet kontaktet foretaket den for å få fremlagt en karakterutskrift som viser fagsammensetningen i Side 9

10 Stankejevas sin bachelorgrad. Direktoratet har ikke mottatt svar på denne henvendelsen. Foretaket har som nevnt i påvente av klagesaksbehandlingen søkt på nytt den på godkjenningsområdet utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2. Foretaket fikk ikke innvilget den søknaden. For å belyse klagesaken, nevnes at direktoratet i den saken mottok et fagbrev for Valerijus Stankejevas. Dette er et Diplolama utstedt i Polen og er fra Klagenemnda har vurdert dette for å tilsvare et Norsk svennebrev innen tømmerfag. Valerijus Stankejevas har etter Klagenemndas oppfatning dokumentert kompetanse tilsvarende norsk svennebrev. Han har derimot ikke dokumentert hvilken fagretning hans bachelorutdannelse har. Han har heller ikke dokumentert praksis som tilsier at han har benyttet en bachelorutdannelse med relevant fagkrets for det omsøkte området. Klagenemnda finner derfor ikke å kunne legge utdannelsen til grunn uten bedre dokumentasjon på fagsammensetningen. Slik dokumentasjon er som nevnt etterspurt, men ikke mottatt. Klagenemnda har etter dette konkludert med at Valerijus Stankejevas har utdannelse tilsvarende Norsk svennebrev som tømrer. Dette innebærer at kravet til utdannelse ikke er oppfylt for det påklagede området. Det er innsendt en oversikt over fem referanseprosjekter for perioden Dette er kun et oppsett over fem ulike byggetiltak, hvor foretaket har oppført at det har stått for tømring og maling på enkle boenheter og hytter, samt i leiligheter og rekkehus. Et enkelt oppsett i form av en oversikt oppfylle ikke kravene til den faglige redegjørelsen som kreves av et referanseprosjekt, jfr. om dette ovenfor. Et slik oppsett sier bl.a. ikke noe om hvordan foretaket har utført eller er i stand til å utføre de arbeidsoppgavene som omfattes av dette godkjenningsområdet. Klagenemnda skal også bemerke at enkle boenheter og leiligheter er i tiltaksklasse 1. Listen over referanseprosjekter dekker således heller ikke den påklagede tiltaksklassen. I forbindelse med klagesaken har foretaket sendt inn kopi av en tillatelse til tiltak for bruksendring og tilbygg av stue/altan i Rælingen kommune. Dette er et tiltak i tiltaksklasse 1, og som sådan oppfyller det ikke kravet til referanseprosjekt i tiltaksklasse 2. En tillatelse til et byggetiltak sier heller ikke noe om den faglige kompetansen i foretaket eller hvordan foretaket rent faglig har utført det konkrete oppdraget. En slik tillatelse erstatter ikke referanseprosjekter og den faglige redegjørelsen dette skal inneholde. På bakgrunn av ovenfor nevnte forhold finner Klagenemnda at Byggløsninger AS verken i søknaden eller i forbindelse med klagen har dokumentert at det har tilstrekkelig kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for det påklagede området jf. SAK og Klagenemnda gjør oppmerksom på at foretaket kan søke på nytt om sentral Side 10

11 godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumentere at vilkårene i forskrift om byggesak av nr 488 (SAK 10) kapitel 11 samt forskriftens øvrige vilkår for sentral godkjenning er oppfylt. I mellomtiden er det anledning til å søke lokal godkjenning. Konklusjon Klagenemnda har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge for: Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jfr byggesaksforskriften Sak 40/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om sentral godkjenning fra Lato Bygg & Prosjektering AS (godkjenningsnr. 2012/11007). Enstemmig vedtak Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Kontroll overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 Vedtaket ble påklaget av foretaket den Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknaden om sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområder ble innvilget: Søker i tiltaksklasse 1 Overordnet ansvar for prosjektering (bygning anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 1 Overordnet ansvar for utførelse i tiltaksklasse 2 Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 1 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 Begrunnelsen for avslaget var at referanseprosjektene ikke oppfyller kravene til tiltaksklasse 2 i det omsøkte området, jfr. veiledningen til byggsaksforskriften Side 11

12 (SAK10) Foretaket hadde således ikke oppfylt kravene til dokumentasjon i SAK10 kap. 11 Etter en helhetsvurdering av foretakets faglige gjennomføringsevne ble foretaket innvilget sentral godkjenning for dette området i tiltaksklasse 1. Det vises til vedtaket. Foretakets anførsler Foretaket begrunner klagen med å vise til et større byggeprosjekt i Tromsø kommune, hvor foretaket opplyser at det hadde det fulle anleggslederansvaret for alle faggruppene i prosjektet. Klagen inneholder deretter en gjennomgang av tre vedtak fra kommunen angående byggeprosjektet, samt en redegjørelse om byggeprosjektet. Foretaket legger til grunn at den virksomhet det der har utøvd, også har utført kontroll som godtgjør at foretaket fyller vilkårene for overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2. Generell orientering til foretaket om grunnleggende forutsetninger for å kunne få innvilget sentral godkjenning For å kunne innvilges sentral godkjenning, må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i SAK 10 del 3, dvs. kap 9 til og med 13, jf. plan- og bygningsloven avsnitt og SAK avsnitt. Dette kravet er uavhengig av hvilke vedtak som er fattet i saker etter tidligere godkjenningsordning. Det fremgår videre av plbl avsnitt at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige vilkårene. Ifølge byggesaksforskriften (SAK10) 11-1 skal foretaket derfor i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett: dokumentere at det har en samlede kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet. Iflg. gjeldende forvaltningspraksis, slik denne uttrykkes i veiledningen til bestemmelsen, kreves dokumentasjon i form av referanseprosjekter over et bestemt tidsrom, avhengig av godkjenningsområde og tiltaksklasse. I tillegg kreves utdannelse som er relevant for vedkommende fagområde og tiltaksklasse. Iflg SAK skal foretaket ved søknad om sentral godkjenning dokumentere praksis ved en oversikt over referanseprosjekter eller på annen måte. I veiledningen til bestemmelsen heter det at dette skal være en redegjørelse for det faglig relevante innholdet i referanseprosjektet for det aktuelle godkjenningsområdet. Det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne. En liste over byggetiltak hvor foretaket har deltatt dekker ikke dette kravet. Ved vurdering av praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert innenfor vedkommende fagområde og tiltaksklasse, praksisens varighet og om den er relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det vektlegges hvorvidt praksisen har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jfr. SAK ledd. Side 12

13 Vurdering Kontroll- overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 Kontrollerende foretaks ansvar er regulert i SAK og ledd bokstav a jfr. kap 14. Kontrollerende foretak skal være en annen juridisk enhet enn det/de foretakene som har utført prosjekteringen/utførelsen, jfr SAK ledd og veiledningen til denne, slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis. Det er en forutsetning at foretaket har kvalifisert personell med relevant praksis fra prosjektering og prosjekteringsledelse, samt praksis fra utførelse og /byggeledelse og har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll, jfr. SAK bokstav a gjeldende forvaltningspraksis, slik denne uttrykkes i veiledningen til bestemmelsen. Kontrollen skal være i tråd med de krav som stilles til gjennomføringen av kontroll etter SAK Foretaket må derfor ha teoretisk og praktisk kompetanse til å gjennomføre kontroll på begge disse fagområdene, samt rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll. Denne kompetansen skal fremgå av styringssystemet til kontrollforetaket. Kontroll av egen prosjektering eller utførelse er en del av kvalitetssikringen av eget arbeide, jfr. pbl 24-1 og SAK10 Kap. 10, og 12-3 og 12-4, begge bokstav a. Kontroll av eget arbeide kan derfor ikke danne grunnlag som referanseprosjekt for uavhengig kontroll. For å kunne innvilges sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2, må foretaket ha personell med utdannelse tilsvarende ingeniør. Jfr. SAK og bokstav a og kommentarene til disse bestemmelsene ovenfor. Kenneth Markussen har bachelor i ingeniørfag med relevant fagkrets. Utdannelseskravet er dermed innfridd. Når det gjelder kravet til relevant praksis, følger det av SAK ledd bokstav a gjeldende forvaltningspraksis slik denne er uttrykt i veiledningen, at foretaket må dokumentere erfaring med kontroll av prosjekterings- og utførselsoppgaver av relevante fagområder og grenseflater. Det kreves iflg SAK ledd og gjeldende forvaltningspraksis slik denne er uttrykt i veiledningen til bestemmelsen 6 års erfaring med uavhengig overordnet kontroll i tiltaksklasse 2, med det innhold som fremgår av SAK ledd og Jfr. SAK Vedlagt søknaden lå et referanseprosjekt som vedrørte en restaurantbygning i Tromsø kommune. Foretaket hadde der vært ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende. Dette var kvalitetssikring av eget arbeide, og således ikke en uavhengig kontroll. I klagen er det vist til et byggeprosjekt i Fredrik Langes gate 12 i Tromsø. Foretaket opplyser at prosjektet hadde startet opp når foretaket kom inn i byggeprosessen. Foretaket hadde ifølge egne opplysninger det fulle anleggslederansvaret for alle faggruppene. Byggeprosjektet dreide seg om ombygging av en eldre bygård på 2000 m2. Det er innsendt tre vedtak i kommunen angående dette prosjektet hvor foretakets lokale godkjenning fremgår. Side 13

14 Vedtaksnummer 830/11. Det kommunale vedtaket er datert Foretaket hadde der lokal godkjenning for utførende sikringsarbeider i tilknytning til innvendig riving i tiltaksklasse 2. Dette bestod ifølge klagen av støping, forskaling m.m., samt at HMS var en viktig del. Sweco utførte prosjekteringen. Vedtaksnummer 1819/11. Ifølge det kommunal vedtaket, datert hadde foretaket lokal godkjenning for utførende i tiltaksklasse 2. Ifølge foretakets egne opplysninger i klagen, bestod arbeidet bl.a. av støping, HMS og kontroll av eget og andres arbeide underveis. (Jfr. at foretaket beskriver innledningsvis at det hadde det fulle anleggslederansvaret for alle faggruppene underveis). Vedtaksnummer 733/12. Datert i kommunen Ifølge vedtaket hadde foretaket ansvar for branntetting av rør- og kanalføringer gjennom brannskiller med godkjenning som overordnet ansvar for utførelse av bygninger og installasjoner i tiltaksklasse 2. I alle disse tre referanseprosjektene hadde foretaket således ifølge de kommunale vedtakene en selvstendig rolle som utførende. I tillegg beskriver foretaket i klagen at det har hatt en anleggslederrolle for de andre faggruppene i tiltaket. Det bemerkes at i og med at foretaket opplyser å ha hatt et anleggslederansvar underveis overfor andre foretak, er den løpende kontrollen som er foretatt av disse underveis i byggeprosjektet også en kvalitetssikring av eget arbeide som anleggsleder og ikke en uavhengig kontroll av de andre foretakene, slik dette er lagt til grunn i SAK10 kap 14, jfr Klagenemnda legger derfor til grunn at den praksisen foretaket der viser til, ikke inneholder den uavhengigheten til aktørene i byggeprosjektet som sådan at det kan legges til grunn som et referanseprosjekt for uavhengig kontroll. Det vil være i strid med regelverket om uavhengig kontroll og intensjonen bak dette, dersom et foretak som har hatt et arbeidslederansvar under byggingen skulle kunne anvende den kontrollfunksjon det har utøvd i denne egenskap som referanseprosjekt for uavhengig kontroll, slik denne er tenkt etter SAK bokstav a jfr. kap 14. Som det fremgår ovenfor, kreves kompetanse innenfor prosjektering og prosjekteringsledelse i tillegg til praksis fra byggeledelse. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på slik praksis, og foretaket har heller ikke sentral godkjenning for prosjektering i tiltaksklasse 2. Det mangler således dokumentasjon på denne kompetansen. De tre innsendte referanseprosjektene dekker heller ikke kravene til 6 års praksis. Under behandlingen av klagesaken er det opplyst at foretaket tidligere hadde navnet Lato Bygg og Prosjektering Limited, med organisasjonsnummer , og at dette foretaket fikk innvilget sentral godkjenning for overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2. Side 14

15 For sakens opplysning nevnes følgende når det gjelder tidligere godkjenning for dette foretaket : Dette foretaket fikk i vedtak av innvilget 8 godkjenningsområder i tiltaksklasse 1, derunder kontroll av overordnet ansvar for utførelse. Samtidig fikk det avslag på 20 godkjenningsområder i tiltaksklasse 2, derunder for overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2. Foretaket hadde ikke dokumentert kontroll av andre foretaks arbeider. Etter endringssøknad fikk foretaket i vedtak av innvilget overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2. Til grunn for denne godkjennelsen lå et referanseprosjekt fra 2009, hvor foretaket beskriver at det hadde kontrollert flere underentreprenører og deres utførelse, samt kontroll av prosjektert tegningsgrunnlag. Klagenemnda finner ikke å kunne legge denne godkjennelsen til grunn for å innvilge sentral godkjenning for det påklagede område. Godkjenningen i 2011 ble gitt på tidspunkt da få kunne forventes å ha den nødvendige praksis med å kontrollere andre foretaks arbeide/prosjektering uten selv å deltatt i prosjektet, slik formålet er med de nye reglene. Dessuten var forskriften nylig vedtatt og det var ikke utviklet en selvstendig forvaltningspraksis for dette godkjenningsområdet. Dette ene prosjektet dekket heller ikke den nødvendige praksistiden. Foretaket har dermed ikke i søknaden eller klagen dokumentert relevant praksis for dette fagområdet, jf SAK , 1. avsnitt, 11-1, 1. avsnitt og Klagenemnda gjør oppmerksom på at foretaket kan søke på nytt om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i forskrift om byggesak av nr. 488 kap. 11 og vilkår er oppfylt. I mellomtiden har foretaket anledning til å søke om lokal godkjenning. Konklusjon Klagenemnda har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge for: Kontroll Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jfr byggesaksforskriften Sak 41/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Mjelstad Entreprenør AS (godkjenningsnr. 2013/85). Enstemmig vedtak Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder: Side 15

16 Søker i tiltaksklasse 2 Utførelse - grunnarbeid og landskapsutforming i tiltaksklasse 2 Utførelse plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Utførelse tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2 I brev av ble vedtaket påklaget ved foretaket v/arne Mjelstad. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven 29. Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet mottok søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett. I vedtak datert avslo direktoratet delvis søknad om sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområder ble innvilget: Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 2 Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 2 Utførelse av plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 1 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget: Søker i tiltaksklasse 2 Utførelse - grunnarbeid og landskapsutforming i tiltaksklasse 2 Utførelse plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Utførelse tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Begrunnelsen for alle fire avslagene var at referanseprosjektene ikke i tilstrekkelig grad dekket de omsøkte godkjenningsområdene. Foretaket hadde dermed ikke tilstrekkelig dokumentert nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner. Kravene til dokumentasjon i SAK avsnitt og var dermed ikke oppfylt. Avslaget på utførelse av grunnarbeid og landskapsutforming var i tillegg begrunnet med manglende dokumentert kompetanse. Foretakets anførsler For alle de påklagede godkjenningsområdene vises det til at foretaket har hatt sentral godkjenning i vedkommende klasse fra Videre påpekes at det i byggesaksforskriften (SAK10) 11-1 og 11-2 ikke står noe om at tidligere dokumentert utdannelse/erfaring ikke er relevant. Klagen på søkerfunksjonen er begrunnet med at foretaket har tatt kurs i nye plan- og bygningsloven med forskrifter. Når det gjelder klagen på godkjenningsområdene grunnarbeid og landskapsutforming, utførelse av plasstøpte betongkonstruksjoner, utførelse av tømmerarbeider og montering av trekonstruksjoner, alle i tiltaksklasse 2, påpekes at foretaket fikk innvilget overordnet ansvar i tiltaksklasse 2, men ikke utførelse for de Side 16

17 nevnte godkjenningsområdene. Foretaket etterspør sammenhengen for vedtakene. Det er vedlagt en del dokumentasjon med klagen. Det vises til klagen og vedleggene. Generell orientering til foretaket om grunnleggende forutsetninger for å kunne innvilges sentral godkjenning Direktoratet har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder de fire påklagede godkjenningsområdene. For å kunne innvilges sentral godkjenning, må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i SAK 10 del 3, dvs kap 9 til og med 13, jf. plan- og bygningsloven avsnitt og SAK avsnitt. Dette kravet er uavhengig av hvilke vedtak som er fattet i saker etter tidligere godkjenningsordning. Det fremgår videre av plbl avsnitt at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige vilkårene. Ifølge byggesaksforskriften (SAK10) 11-1 skal foretaket derfor i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett: dokumentere at det har en samlede kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet. Ifølge veiledningen til bestemmelsen slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, kreves at utdannelse og praksis er relevant for vedkommende fagområde og tiltaksklasse. Praksistiden skal dekke et bestemt tidsrom, avhengig av tiltaksklasse. Iflg SAK skal foretaket ved søknad om sentral godkjenning dokumentere praksis ved en oversikt over referanseprosjekter eller på annen måte. I veiledningen til bestemmelsen heter det at dette skal være en redegjørelse for det faglig relevante innholdet i referanseprosjektet for det aktuelle godkjenningsområdet. Det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne. Ved vurdering av praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert innenfor vedkommende fagområde og tiltaksklasse, praksisens varighet og om den er relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det vektlegges hvorvidt praksisen har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jfr. SAK ledd. Vurdering Søker - tiltaksklasse 2 Ansvarlig søkers ansvar er forholdsvis omfattende og meget viktig for at byggeprosessen er i samsvar med regelverket fra starten av. Godkjenningsområdet er beskrevet i plbl 24-4 og SAK ledd og 12-2 bokstav a-m. Det vises til bestemmelsene og veiledningene til disse. Søkerfunksjonen i tiltaksklasse 2 omfatter søknader med noe kompleksitet, der koordineringsbehovet for prosjektering, utførelse eller kontroll er krevende. Eksempelvis vil dette omfatte flertrinnssøknader der ansvarsforholdene i tiltaket er oppsplittet og krever koordinering. Ifølge Sak ledd og veiledningen til denne slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, kreves utdanning på linje med mesterbrev eller fagskole med Side 17

18 fagplan for linjefag og 6 års dokumentert praksis med søkerfunksjonen, slik denne fremgår av overnevnte regelsett. Arne Mjelstad har mesterbrev fra 1987 og ettårig utdannelse fra Stavanger tekniske skole, husbyggelinjen, fra Kravet til utdannelse er dermed oppfylt. Foretaket har hatt sentral godkjenning for søkerfunksjonen i tiltaksklasse 2 etter tidligere forskrift av nr 749. Foretaket opplyser imidlertid i tilleggsdokumentasjon, mottatt , at foretaket ikke har utført/godkjent søkerfunksjonen i tiltaksklasse 2 i godkjenningsperioden. Vedlagt søknaden lå allikevel tre referanseprosjekter på søkerfunksjonen i tiltaksklasse 2. Innholdsmessig beskrev disse at foretaket hadde fungert som henholdsvis byggeherreombud, prosjekteringsleder og byggeleder på tre ulike tiltak. Det var ingen faglig redegjørelse for utførelse av søkerfunksjonen i tiltaksklasse 2. Klagen og vedleggene til denne inneholder ikke noen selvstendige referanseprosjekter for søkerfunksjonen i tiltaksklasse 2. I tilleggsdokumentasjonen mottatt påpekes at foretaket er av den oppfatning at det har kompetanse til å utføre dette godkjenningsområdet, grunnet kurs i plan- og bygningsrett og lang praksis ellers i bransjen. Klagenemnda finner ikke å kunne legge dette til grunn for å innvilge det omsøkte godkjenningsområdet, så lenge den dokumenterte praksis i nødvendig tid mangler. Det er således ikke dokumentert den nødvendige praksis fra søkerfunksjonen i tiltaksklasse 2, jfr SAK ledd ledd og Klagenemnda finner heller ikke å kunne innvilge tiltaksklasse 1 da det ikke foreligger dokumentasjon for søkerfunksjonen. Utførelse av grunnarbeid og landskapsutforming i tiltaksklasse 2 Fagområdet fremgår av SAK ledd bokstav c og kommentarene til bestemmelsen. Der fremgår det at det bl.a omfatter graving, sprengning, oppfylling, planering og komprimering. I tiltaksklasse 2 omfatter godkjenningsområdet graving med krav til midlertidig sikring av byggegrop, «normal» komprimering i hht. NS 3420 kap. F, dreneringsarbeider med krav til filterlag, utlegging av drenerende lag, graving, avstivning, sprengning, fundamentering for vann- og avløpsledninger ved normale grunnforhold (ansvarsområde omfatter også gjenfylling av grøfter med hensyn til frostskader og trafikkbelastning), inkl. legging av ledninger med diameter høyst 200 mm for vann og 400 mm for avløpsledninger m.m. Det vises til veiledningen. Iflg Sak ledd og veiledningen til denne slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, kreves utdanning på linje med mesterbrev eller fagskole med fagplan for linjefag. En vesentlig del av godkjenningsområdet utføres med maskiner. Det kreves derfor i tillegg maskinførerbevis, jfr. forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav av Det kreves også 3 års dokumentert praksis med utførelse innenfor dette godkjenningsområdet, slik Side 18

19 godkjenningsområdet fremgår av veiledningen til SAK ledd bokstav c, jfr Arne Mjelstad har mesterbrev fra Verken søknaden eller klagen inneholder dokumentasjon på at noen i foretaket har maskinførerbevis. I vedtaket ble det opplyst om dette kravet. Kravet til formell kompetanse er derfor ikke oppfylt. Vedlagt søknaden lå seks referanseprosjekter. Tre av disse gjelder tiltak hvor søkeren har vært byggeherreombud/prosjekteringsleder/byggeleder. De omfatter ikke utførelse, og inneholder heller ingen faglig redegjørelse for dette. I de tre neste er det opplyst at foretaket har vært ansvarlig for utførelsen. Det ene av disse gjelder en enebolig, og er således i tiltaksklasse 1. Når det gjelder de to øvrige, som opplyses å være utført som underentreprenør for byggmester Mosvold, opplyses det ikke noe om hva foretaket konkret utførte av grunnarbeid. Referanseprosjektene inneholder således ikke en tilstrekkelig faglig redegjørelse av utførelsen av det omsøkte godkjenningsområdet, slik dette er omtalt i forskriften og veiledningen, jfr. SAK tredje ledd bokstav c. Det er opplyst at de har ferdigstillelse i 2012 og 2013, og kravet til 3 års dokumentert praksis er derfor heller ikke oppfylt. I tilleggsopplysningene, mottatt , som også var vedlagt klagen, lå en oversikt fra byggmester Mosevold for arbeide utført av foretaket. Der er noen av de aktuelle eiendommene oppført på en liste, men denne listen omfatter utførte betongarbeider, ikke grunnarbeid og landskapsutforming. I nevnte tilleggsopplysninger mottatt , som også var vedlagt klagen, lå det også vedlagt tre bekreftelser fra henholdsvis Ivar K. Linde, Bjarne Aardal og Vestlandshus på at Arne Mjelstad har vært byggherreombud/prosjekteringsleder/byggeleder på de respektive tiltakene. Vedlagt klagen lå også kopi av innsendt dokumentasjon i forbindelse med tidligere godkjenning. I vedlegg A-1 beskriver Arne Mjelstad sitt ansvarsområde som prosjekteringsansvar. I vedleggene A-3 til A-8 er hans rolle beskrevet som prosjekteringsleder, byggleder og lignende. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på selve utførelsen. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på at Odd Atle Mjelstad har utført arbeid innenfor det omsøkte godkjenningsområdet slik innholdet av dette fremgår av veiledningen til SAK ledd bokstav c. Foretaket har dermed ikke i søknaden eller i klagen på tilstrekkelig måte dokumentert relevant utdannelse og praksis for dette fagområdet, jfr SAK ledd, ledd og Jfr også Utførelse plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 2 Fagområdet fremgår av SAK ledd bokstav d og kommentarene til denne. Jfr. også SAK Området omfatter bl.a forskalings-, armerings- og Side 19

20 utstøpningsarbeider av konstruksjoner som fundamenter, vegger, søyler, bjelker og dekker. I tiltaksklasse 2 omfatter dette godkjenningsområdet arbeider i byggverk, utførelse av konstruksjoner av slakkarmert, uarmert eller spennarmert betong med tiltak som etter NS NA plasseres i pålitelighetsklasse 2, og forutsettes utført med normal kontroll. Byggverk i pålitlighetsklasse 2 er f.eks byggverk for store ansamlinger av mennesker som tribuner, sportshaller, kjøpesentre industrianlegg o.s.v. Eksempler på plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 2 er bl.a : plasstøpte betongkonstruksjoner i bygning med boenheter og mer enn 3 etasjer, plasstøpte betongkonstruksjoner i bygning for publikum og arbeidsbygning med inntil 5 etasjer Iflg Sak ledd og veiledningen til denne slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, kreves utdanning på linje med mesterbrev eller fagskole med fagplan for linjefag. Det kreves også 3 års dokumentert praksis med utførelse innenfor dette godkjenningsområdet, slik godkjenningsområdet fremgår av veiledningen til SAK ledd bokstav d, jfr Arne Mjelstad har mesterbrev fra Odd Arne Mjelstad har to kompetansebevis i betongarbeid, UPK2 og UFB3. Han har i tillegg fagbrev i bygganleggsarbeider/forskaling fra Kravet til utdannelse ansees dermed oppfylt. Søknaden inneholdt ikke referanseprosjekter for dette godkjenningsområdet. Innsendt tilleggsdokumentasjon, mottatt viser at Arne Mjelstad oppført som byggherreombud/prosjekteringsleder/byggleder på ulke prosjekter, samt en liste fra byggmester Mosevold over tiltak innen betongarbeider i tiltaksklasse 1. Innsendt tilleggsdokumentasjon, mottatt , tilsvarer det materialet som foretaket har sendt til firmaet Kvalitetskontroll, som har stått for søknadsarbeidet. Tilsvarende opplysninger er vedlagt klagen. Også i dette materialet er Arne Mjelstad oppført som byggherreombud/prosjekteringsleder/byggleder. Det står imidlertid ikke noe om utførelse når det gjelder dette godkjenningsområdet. Når det gjelder Odd Arne Mjelstad er det vedlagt en liste over utførelse på tre eiendommer i Osterøy, hvorav to av disse er underentreprise for byggmester Mosevoll. Det fremgår av listen at de gjelder tiltaksklasse 1. Listene er heller ikke en faglig redegjørelse av et arbeide av den karakter som er omtalt i kommentarene til dette fagområdet. Vedlagt klagen lå også kopi av innsendt dokumentasjon i forbindelse med tidligere godkjenning. I vedlegg A-1 beskriver Arne Mjelstad sitt ansvarsområde som prosjekteringsansvar. I vedleggene A-3 til A-8 er hans rolle beskrevet som prosjekteringsleder, byggeleder og lignende. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på selve utførelsen. Vedlagt klagen lå også kopi av dokumentasjon for Odd Atle Mjelstad i forbindelse med tidligere godkjenning. Han skriver at han var ansvarlig for utførelsen og Side 20

Dato/tid: torsdag 13. desember 2012 kl. 10.00 til kl. 13.30

Dato/tid: torsdag 13. desember 2012 kl. 10.00 til kl. 13.30 Fra møte: 07/12 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: torsdag 13. desember 2012 kl. 10.00 til kl. 13.30 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild

Detaljer

Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Liv Svare, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim

Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Liv Svare, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim Fra møte: 01/13 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: onsdag 13. mars 2013 kl. 10.00 til kl. 15.30 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten,

Detaljer

Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Rikke Ch. Sundt, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim

Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Rikke Ch. Sundt, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim Fra møte: 02/13 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: torsdag 20. juni 2013 kl. 10.00 til kl. 16.00 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten,

Detaljer

4 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 18.09.2014 kl. 09.30 til kl. 16.30

4 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 18.09.2014 kl. 09.30 til kl. 16.30 MØTEPROTOKOLL Fra møte: 4 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 18.09.2014 kl. 09.30 til kl. 16.30 Sted: Deltakere: Sekreteriatet: Møteleder: Referent: Referat også

Detaljer

04 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 31.10.2013 kl. 09.00 til kl. 15.15

04 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 31.10.2013 kl. 09.00 til kl. 15.15 Fra møte: 04 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 31.10.2013 kl. 09.00 til kl. 15.15 Sted: Deltakere: Sekreteriatet: Møteleder: Referent: Referat også til: Gardermoen

Detaljer

2 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 21.05.2014 kl. 09.30 til kl. 16.30

2 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 21.05.2014 kl. 09.30 til kl. 16.30 MØTEPROTOKOLL Fra møte: 2 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 21.05.2014 kl. 09.30 til kl. 16.30 Sted: Deltakere: Sekreteriatet: Møteleder: Referent: Referat også

Detaljer

Dato/tid: onsdag 5. september 2012 kl. 10.00 til kl. 13.00

Dato/tid: onsdag 5. september 2012 kl. 10.00 til kl. 13.00 Fra møte: 05/12 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: onsdag 5. september 2012 kl. 10.00 til kl. 13.00 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild

Detaljer

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.06.2016 Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Innledning Kapittel 11 inneholder krav til utdanning og praksis.

Detaljer

Dato/tid: torsdag 15. november 2012 kl. 10.00 til kl. 14.30

Dato/tid: torsdag 15. november 2012 kl. 10.00 til kl. 14.30 Fra møte: 06/12 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: torsdag 15. november 2012 kl. 10.00 til kl. 14.30 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild

Detaljer

Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Liv Svare, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim

Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Liv Svare, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim Fra møte: 02/12 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: onsdag 28. mars 2012 kl. 10 til kl. 13.00 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten,

Detaljer

Nye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011

Nye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Nye byggeregler 2010 Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Byggesaksdelen av plan og bygningsloven vedtatt 2009 Byggesaksforskriften SAK 2010 vedtatt 26. mars 2010, ikrafttreden 1. juli 2010 Byggteknisk

Detaljer

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Uavhengig kontroll ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Hvorfor obligatorisk uavhengig kontroll? Kontrollområder og hvorfor er disse områdene valgt ut Hva vektlegges ved godkjenning

Detaljer

11-1. Kvalifikasjonskrav

11-1. Kvalifikasjonskrav 11-1. Kvalifikasjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.09.2015 11-1. Kvalifikasjonskrav (1) I søknad om sentral og lokal godkjenning for ansvarsrett skal foretaket dokumentere at det

Detaljer

05 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 17.12.2013 kl. 09.30 til kl. 14.20

05 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 17.12.2013 kl. 09.30 til kl. 14.20 Fra møte: 05 / 13 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 17.12.2013 kl. 09.30 til kl. 14.20 Sted: Deltakere: Sekreteriatet: Møteleder: Referent: Referat også til: Gardermoen

Detaljer

5 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 27.10.2014 kl. 09.30 til kl. 12.00

5 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 27.10.2014 kl. 09.30 til kl. 12.00 MØTEPROTOKOLL Fra møte: 5 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 27.10.2014 kl. 09.30 til kl. 12.00 Sted: Deltakere: Sekreteriatet: Møteleder: Referent: Referat også

Detaljer

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.07.2015 Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Innledning Kapittel 11 inneholder krav til utdanning og praksis.

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

VA i plan- og bygningsloven

VA i plan- og bygningsloven VA i plan- og bygningsloven De nye byggesaksreglene Finn N. Bangsund MEF Maskinentreprenørenes Forbund MEF stiftet 1948 En frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon Representerer ca. 1960 små,

Detaljer

Nye byggeregler. Håndhevings- og gebyrregler. Vi snakker om denne

Nye byggeregler. Håndhevings- og gebyrregler. Vi snakker om denne 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Felles Plan Felles Bygging Felles Vi snakker om denne Sluttbestemmelser t l Felles 2 Sentral

Detaljer

Ansvar Prosjekterende og utførende

Ansvar Prosjekterende og utførende Ansvar Prosjekterende og utførende Universell utforming 25. november 2010 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Frode Grindahl 2 4 Godkjenning Foretak som skal godkjennes for å påta seg ansvar skal vurderes på

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

3 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 23.06.2014 kl. 10.00 til kl. 14.20

3 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 23.06.2014 kl. 10.00 til kl. 14.20 MØTEPROTOKOLL Fra møte: 3 / 14 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: 23.06.2014 kl. 10.00 til kl. 14.20 Sted: Deltakere: Sekreteriatet: Møteleder: Referent: Referat også

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak

13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak 13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.07.2015 13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak (1) Sentral godkjenning

Detaljer

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS Litt om OBOS Hva Hvorfor Hvordan Hvem? Lover, forskrifter og veiledninger Kontrollområder Gjennomføring av kontroll Kommunens saksbehandling Uavhengige kontrollforetak Godkjenningsområder www.obosprosjekt.no

Detaljer

Øvre Eiker kommune - gnr 107/6 - Hagaskogen - klage over avslag på oppføring av hytte - tiltakshaver Runar Gevelt VEDTAK

Øvre Eiker kommune - gnr 107/6 - Hagaskogen - klage over avslag på oppføring av hytte - tiltakshaver Runar Gevelt VEDTAK Fylkesmannen i Buskerud Beredskap-, Justis- og Kommunalavdelingen Vår dato Vår referanse 01.08.2006 2006/3777 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse førstekonsulent Roar Lillebergen 32266667

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i . Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter

Detaljer

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring

Detaljer

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Trondheim 8. januar 2014 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

Ny pbl overordnete krav

Ny pbl overordnete krav Ny pbl overordnete krav Trondheim 7. januar 2010 Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel I kraft 1. juli 2009. Bl.a. nye dispensasjonsbestemmelser

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Komplett Prosjektering AS Russervegen 4 7652 VERDAL Deres ref: Vår ref: FLUDEM 2014/4418 Dato: 11.08.2015 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom:

Detaljer

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Avklaringer om kontroll FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Vi skal ha fokus på Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven 1 Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 2 Vi bryr oss om 3 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling

Detaljer

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Innledning Kapittel 13 regulerer nærmere sentral

Detaljer

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.06.2016 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

Detaljer

9-4. Oppdeling i tiltaksklasser

9-4. Oppdeling i tiltaksklasser 9-4. Oppdeling i tiltaksklasser Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.10.2015 9-4. Oppdeling i tiltaksklasser (1) Tiltaksklasse 1 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver

Detaljer

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Fra Kluge: Advokat Anders Evjenth Tlf 23 11 00 00/ 90 18 64 18 E-post: anders.evjenth@kluge.no Kort om endringer i ansvarssystemet

Detaljer

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Tromsø 6.-7.02.2012 Innhold 1 Introduksjon og regelverk Fortid og fremtid Kontrollreformen og hjelpemidler 2 Kontrollområder

Detaljer

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Oslo 29. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Om gjennomføringsplan Gammel

Detaljer

Forskrift om endringer i byggesaksforskriften

Forskrift om endringer i byggesaksforskriften Forskrift om endringer i byggesaksforskriften Vedtatt 1. desember 2015 med hjemmel i plan- og bygningsloven 21-2 syvende ledd, 22-3 og 23-8 I I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften)

Detaljer

Tiltaksklasser i byggesaksforskriften

Tiltaksklasser i byggesaksforskriften Tiltaksklasser i byggesaksforskriften Plan- og byggesaksseminar i Tromsø 7. og 8. februar 2011 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT! Tiltaksklasser Bestemmelsene er forenklet og veiledningen utvidet

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth, Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Tekna 9. april 2013 1 11 April 2013 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2. Ansvarlig søkers ansvar 12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/380-31 GNR 54/66 03.06.2013 ANEL

Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/380-31 GNR 54/66 03.06.2013 ANEL LUNNER KOMMUNE Hedalm Anebyhus AS Linjevegen 31 2344 ILSENG Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/380-31 GNR 54/66 03.06.2013 ANEL Dette vedtaket er fattet med hjemmel i kommunestyrets delegasjonsvedtak

Detaljer

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarssystemet HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarsrett endringer Lokal godkjenning av ansvarsrett bortfalt Skal erklære ansvar Fremdeles gjennomføringsplan, samsvarserklæring og kontrollerklæring

Detaljer

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.10.2012 Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Innledning Kapittel 13 regulerer nærmere sentral

Detaljer

Roller og ansvar for brannsikkerhet

Roller og ansvar for brannsikkerhet Byggeregler Roller og ansvar for brannsikkerhet VIDAR STENSTAD Byggverket - de ulike fasene E Endringer A Brann- sikkerhets- strategi/ konsept B Detalj- prosjektering C U7ørelse A: Brannsikkerhetsstrategi

Detaljer

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører.

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører. igangsettingstillatelse Som kunde av Alvsbyhus har du ansvar for alle tomtearbeider. For å kunne søke kommunen om igangsettingstillatelse trenger vi, som ansvarlig søker, derfor en del papirer fra dine

Detaljer

Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10

Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10 Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10 Innhold 1 Introduksjon og regelverk 2 Kontrollområder 3 Gjennomføring av kontroll 4 Rollefordeling

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør, kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør, kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør, kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Godkjenning Hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk

Detaljer

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav (6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge

Detaljer

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

Detaljer

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Uavhengig kontroll Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Fortid og fremtid 1997 Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Egenkontroll eller uavhengig kontroll Egenkontroll eller uavhengig kontroll

Detaljer

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne Nye kontrollregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

Behandlingsgebyr byggesak og landbruk 2015. Kommunestyrevedtak 66/14. Sak 14/1651

Behandlingsgebyr byggesak og landbruk 2015. Kommunestyrevedtak 66/14. Sak 14/1651 Behandlingsgebyr byggesak og landbruk 2015 Kommunestyrevedtak 66/14 Behandlingsgebyr byggesak og landbruk: Generelle bestemmelser Gebyr beregnes etter den sats som gjelder på tidspunktet fullstendig søknad

Detaljer

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 1 Avvik Avvik manglende samsvar mellom definerte krav og en levert tjeneste eller et produkt. manglende samsvar mellom en avtalt leveranse og faktisk leveranse.

Detaljer

RAMMETILLATELSE Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

RAMMETILLATELSE Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 53 03 15 89 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Høringsutkast Forslag til endringer i forskrift om byggesak (SAK10)

Høringsutkast Forslag til endringer i forskrift om byggesak (SAK10) 16.06.2011 Høringsutkast Forslag til endringer i forskrift om byggesak (SAK10) Nedenfor følger forslag til endringer i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 26. mars 2010 nr. 488. Det er kun

Detaljer

Kapittel 14. Kontroll av tiltak

Kapittel 14. Kontroll av tiltak Kapittel 14. Kontroll av tiltak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Kapittel 14. Kontroll av tiltak Innledning Kontroll er omtalt i pbl. kapittel 24. Etter pbl. 24-1 skal det gjennomføres

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/33 Arkivsaksnr.: 13/763

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/33 Arkivsaksnr.: 13/763 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/33 Arkivsaksnr.: 13/763 ULOVLIGHETSOPPFØLGING ETTER INSPEKJONSTILSYN PÅ GNR. 29/33 OMINNREDNING OG BRUK AV GARASJEBYGG TIL BOFORMÅL. Rådmannens

Detaljer

Bruksendring, restaurering og ombygging

Bruksendring, restaurering og ombygging Bruksendring, restaurering og ombygging Byggtekniske krav Wilhelm Holst Skar seniorrådgiver 1 Ansvar i forhold til TEK10 - Prosjektering Pbl 23-5, jf SAK10 12-3 - Ansvarlig prosjekterende - Utførelse Pbl

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Tildelingsevaluering, De generelle kravene i 5 Innklagede kunngjorde en åpen anbudskonkurranse vedrørende prosjektering og bygging av kommunale flyktningeboliger

Detaljer

Kapittel 8. Ferdigstillelse

Kapittel 8. Ferdigstillelse Kapittel 8. Ferdigstillelse Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 04.01.2016 Kapittel 8. Ferdigstillelse Innledning Før tiltaket kan tas i bruk må det innhentes ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse.

Detaljer

Ny bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn

Ny bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn Ny bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn INPUT 10, 21. jan. 2010 Marit Langen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2013/4505-25 Saksbehandler: Stein Arve Hagen Saksframlegg 11/6/41 Gåsnesvegen 28 - Klage på politisk vedtak om overtredelsesgebyr for ulovlig

Detaljer

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt?

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Søknaden sendes til: er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Når du skal sette opp forstøtningsmur er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av forstøtningsmurens plassering,

Detaljer

Oslo 6.10.11. Søknadsplikt for våtromsarbeider når inntreffer det?

Oslo 6.10.11. Søknadsplikt for våtromsarbeider når inntreffer det? Oslo 6.10.11 Søknadsplikt for våtromsarbeider når inntreffer det? Søknadsplikt og ansvarsrett for våtrom Oppføring av nytt våtrom er søknadspliktig med krav til ansvarlige foretak for søknad, prosjektering,

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Stiftelsen Vekst Att. Vibeke Olsen Postboks 641 Sentrum 0106 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2009/231 03.06.2010 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Dato: 30.09.2015 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 15/2941-4 201501645-10

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Krav til kompetanse (3) Foreleser: Magne Maage

Detaljer

Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom

Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Delegert vedtaksnr: Saksnr: Saksbehandler Dato 101/16 2016/94 Anne Karen Røysland, 371 99521 22.04.2016

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 8. september 2008 i sak 2008/54 --

Klagenemndas avgjørelse 8. september 2008 i sak 2008/54 -- Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling for anskaffelse av generalentreprise på diverse byggearbeider på en barnehage. Klagenemnda fant at innklagede

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering. Klagenemnda for offentlige anskaffelser AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til Deres klage på offentlig anskaffelse av 19. mars 2007. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører.

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører. igangsettingstillatelse Som kunde av Alvsbyhus har du ansvar for alle tomtearbeider. For å kunne søke kommunen om igangsettingstillatelse trenger vi, som ansvarlig søker, derfor en del papirer fra dine

Detaljer

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Kontrollområder. SAK 14.2 og 14.3 Kontrollomfang, Hva Når og Hvordan? Plassering i tiltaksklasse Sentral godkjenning

Detaljer

RAMMETILLATELSE FOR DELER AV TILTAKET Svar på søknad om rammetillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven 93 og 95 a nr 1

RAMMETILLATELSE FOR DELER AV TILTAKET Svar på søknad om rammetillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven 93 og 95 a nr 1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: EBERG2 GBNR 40/313 40/1743 19.01.2010 S09/3288 L12435/10

Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: EBERG2 GBNR 40/313 40/1743 19.01.2010 S09/3288 L12435/10 Siv. ing Martin Stensaker AS Billingstadsletta 30 1396 BILLINGSTAD Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: EBERG2 GBNR 40/313 40/1743 19.01.2010 S09/3288 L12435/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse

Detaljer

TILLATELSE TIL ENDRING Svar på søknad om tillatelse til endring for tiltak etter plan- og bygningsloven 93

TILLATELSE TIL ENDRING Svar på søknad om tillatelse til endring for tiltak etter plan- og bygningsloven 93 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

D - SAK 1063/2009 - AVSLAG PÅ SØKNAD OM RAMMETILLATELSE - VARSEL OM PÅLEGG OG TVANGSMULKT.

D - SAK 1063/2009 - AVSLAG PÅ SØKNAD OM RAMMETILLATELSE - VARSEL OM PÅLEGG OG TVANGSMULKT. Byggesaksutvalget 09.06.10 sak 23/10 vedlegg 4 Bygg-Engros AS Opstadveien 10 4330 ÅLGÅRD Byggesak Sandnes, 01.10.2009 Deres ref.: Vår ref : 200807111-2 Saksbehandler: Odd Reidar Gausel Arkivkode : O: :

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven.

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven. Follo Byggetilsyn Omega AS 1440 DRØBAK Ski, 27. januar 2009 TILSYNSRAPPORT Revisjonstilsyn nr. T_136_08. Foretak nr., Omega AS i tilknytning til byggetiltak i tiltaksklasse 1, arkivsak nr.. Byggetiltaket

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser TNS Gallup AS Postboks 240 Sentrum 0103 OSLO Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2011/0185-7 15.02.2013 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013.

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. uavhengig kontroll Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. Dette heftet inneholder informasjon som omfatter blandt annet: Gjennomføring av kontroll

Detaljer

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998?

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Informasjon om ny Plan- og bygningslov Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Da bør du lese denne brosjyren! Hovedpunktene i lovendringene Nye saksbehandlingsregler: Søknadsplikten

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Temadag ny damsikkerhetsforskrift Kapittel 3. Faglige kvalifikasjoner Dag T. Norum Videreføring: 3-1 Kvalifikasjonskrav (1) Det stilles kvalifikasjonskrav til Leder,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Klagen fra Britt og Oddvar Nilsen, datert 26.11.2012, tas ikke til følge.

SAKSFREMLEGG. Klagen fra Britt og Oddvar Nilsen, datert 26.11.2012, tas ikke til følge. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 11/587-23 Arkiv: GNR/B 14/07 Sakbeh.: Christel Thomassen Sakstittel: KLAGE PÅ AVSLAG SØKNAD OM GODKJENNING AV FRITIDSBOLIG UNDER GNR. 14/7 I KÅFJORDVEIEN 692 Planlagt behandling:

Detaljer

RAMMETILLATELSE på vilkår Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl) kap. 20

RAMMETILLATELSE på vilkår Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl) kap. 20 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter

Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter Hva er ikke et tiltak? Det som ikke defineres som en

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innkiagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av bygningsmessige arbeider i forbindelse med bygging av ny sentralarrest i Oslo. Klagenemnda fant

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager deltok i en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av kontrakt om rehabilitering av en skole. Klager anførte at innklagede at innklagede hadde brutt regelverket

Detaljer

RAMMETILLATELSE Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

RAMMETILLATELSE Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Tirsdag 5. februar 2013 Mette Mohåg, byggesakssjef Tromsø kommune 1 Innholdet i det følgende: Ansvar og rollefordeling i byggesaken Hva ligger i ansvaret?

Detaljer

Kapittel 9. Godkjenning av foretak

Kapittel 9. Godkjenning av foretak Kapittel 9. Godkjenning av foretak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.10.2012 Kapittel 9. Godkjenning av foretak Innledning Kapittel 9 stiller kvalifikasjonskrav til foretak som søker om å

Detaljer