NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi

Transkript

1 NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi I dette nummeret: Systematisert rehabilitering etter hjertetransplantasjon Hjertelidelse og depresjon Aerobic Training & Cardio-respiratory Endurance among Diabetes Mellitus Patients in Tanzania Tidlig mobilisering av intuberte pasienter Fysioterapi ved kronisk nyresvikt og transplantasjon Min arbeidsplass Pasientforløp lungekreft per høsten 2015 Mastergrad i klinisk fysioterapi Mastergrads- og Ph.D. løp Presentasjon av doktorgrad Referater Postersammendrag Abstracts Oktober 2015

2 Bilde forside: Nye bekjentskap på WCPT, Marit Kristiansen NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Styret i Faggruppen for hjerte og lungefysioterapi 2015 Leder: Lili Ann Hurlen Dommersnes Lovisenberg Diakonale sykehus hjerteoglunge@fysio.no Nestleder Pernille Lunde Lovisenberg Diakonale sykehus og Norsk idrettsmedisinsk institutt pelu@lds.no Sekretær: Anne Kristine Brekka Sørlandet sykehus Anne.kristine.brekka@sshf.no Kasserer: Brit Hov Oslo universitetssykehus, Ullevål brit.hov@ous-hf.no Webansvarlig: Katrine Rolid Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet krolid@ous-hf.no Redaktør Hjertesukket: Hanne Hoaas Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Hanne.hoaas@telemed.no Seminaransvarlig: Heidi A. Bunæs Næss Oslo universitetssykehus, Ullevål uxbunh@ous-hf.no 2

3 Leder har ordet Av: Lili Ann Hurlen Dommersnes Spesialfysioterapeut Lovisenberg Diakonale sykehus Takket være kanskje akkurat deg holder du nå en trykket utgave av Hjertesukket i hendene. I spørreundersøkelsen før sommeren var mange av de som svarte klare på at de ville beholde bladet i papirform, og da ble det selvsagt slik. Vi håper også vi har klart å imøtekomme noen av ønskene deres på innholdet i bladet. Den andre spørreundersøkelsen dere svarte på nå i høst har ført til at vi har tatt kontakt med regionslederne i hele landet og foreslått Hjerterehabilitering som tema for lokalt arrangerte mini-seminarer. Vi har fått positive tilbakemeldinger fra flere av regionene og vi håper på gjennomføring av dette neste år. Presentasjon av begge spørreundersøkelsene finnes i bladet. Det er svært gledelig at poliklinisk fysioterapi omsider blir inkludert i den utvidete ISF-ordningen. Dette ble klart da statsbudsjettet ble lagt frem 7. oktober For fysioterapeutene vil utvidelsen omfatte følgende fagområder: nevrologi, hjerte- og karsystemet og muskel-, skjelett- og bindevevssykdommer. Dette bør føre til at helseforetakene i større grad vil tilby rett behandling, det vil si fysikalsk behandling fremfor annen behandling (eks kirurgi) til flere pasientgrupper. MEN, en stor hake ved det hele er at poliklinisk fysioterapi til pasienter med lungesykdommer ikke er inkludert i utvidelsen. Poliklinisk fysioterapi til denne gruppen er utbredt og av stor betydning for de det gjelder. Vi er med andre ord ikke i mål og har fortsatt en vei å gå for å fremme dette. Mange av oss var så heldige å få delta på den flotte Fysioterapikongressen i mars i år. Flere gode faglige innlegg og postere på tvers av fagområder ble presentert. Det var et romslig utstillerlokale hvor vi kunne prøve oss på diverse nyttige «duppeditter». Vi fikk delta i gøyale sosiale happenings der man kunne møte gamle, eller knytte nye kontakter - vi gleder oss til neste gang - sannsynligvis i Frem til da har vi imidlertid flere andre spennende ting å fylle tiden med. Først arrangerer vi vårt faste årsmøteseminar, 10. og 11. mars i Kristiansand. Vi arbeider med å sette sammen et program som skal inspirere deg enten du jobber med hjerte- eller lungefysioterapi, gamle eller unge, i spesialist- eller kommunehelsetjenesten. Sett av datoen allerede nå! Det neste spennende på programmet er Nordisk Kongress for Hjerte- og Lungefysioterapi Det er faggruppene for hjerte- og lungefysioterapi i Norge, Sverige og Danmark som samarbeider om å arrangere denne kongressen. Den finner sted november i Helsingør, Danmark. Her vil du blant annet få høre professor Dina Brooks fra Canada som er forsker og foredragsholder innenfor rehabilitering av KOLS-pasienter og Åsa Cider, som arbeider både i fysioterapiavdelingen ved Sahlgrenska med trening av pasienter med hjertesykdom samt er universitetslektor ved fysioterapiutdanningen ved Göteborgs universitet. Påmeldingssiden blir åpnet i disse dager, så er det penger igjen i kurskassen er det bare å melde seg på og begynne å glede seg. Håper mange benytter anledningen til å sende inn abstrakt eller delta så vi får vist fram mye av det flotte arbeidet som gjøres av fysioterapeuter i vårt langstrakte land. Se mer informasjon i bladet. Men først, sett deg ned i godstolen og gled deg over gode artikler i årets utgave av Hjertesukket. For eksempel hvordan Lungeteamet i Stavanger har utviklet sin praksis fra 2004 da de fikk ansvaret for sin første hjemmerespiratorpasient, det spennende og lite omtalte temaet «Hjertelidelse og depresjon», presentert av psykologspesialister fra Diakonhjemmet Sykehus, doktorgradsarbeidet til Bente Frisk «Fysisk kapasitet og pustemønster ved KOLS» og mye mye annet! Lili Ann Hurlen Dommersnes, Leder 3

4 4

5 Innlegg Systematisert rehabilitering etter hjertetransplantasjon et kvalitetssikringsprosjekt Av: Katrine Rolid Spesialfysioterapeut/MSc Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet E-post: I 2013 gjennomførte vi kvalitetssikringsprosjektet «Systematisert rehabilitering etter hjertetransplantasjon» ved Oslo universitetssykehus HF (OUS HF), Rikshospitalet. Prosjektet fikk støtte fra Fond til etter og videreutdanning av fysioterapeuter. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for Klinisk Service, Seksjon for fysioterapi og sosialmedisin, hovedsakelig forankret i fysioterapitjenesten, og Kardiologisk Avdeling (representert ved professor Lars Gullestad). Fysioterapeut/MSc Katrine Rolid har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet som har vart i 1 år. Kari Nytrøen (PhD) har vært veileder. Kort om hjertetransplantasjon Hjertetransplantasjoner (HTx) utføres kun ved OUS HF, Rikshospitalet. Det utføres ca HTx hvert år (tall fra Rikshospitalet 2013). Overlevelsen etter HTx er god, og halvparten av pasientene lever fortsatt 12 år etter operasjonen, til tross for at kun pasienter med forventet levetid mindre enn ett år aksepteres for transplantasjon (1). HTx pasienter er disponert for flere komplikasjoner både på kort og lang sikt. På kort sikt er infeksjoner, avstøtninger og uspesifikk svikt av det nye hjertet alvorlige komplikasjoner, mens alvorlige komplikasjoner på lang sikt er kreft, nyresvikt, kardiovaskulære hendelser, hypertensjon og diabetes (1, 2). HTx pasienter har redusert helserelatert livskvalitet (HRQoL) og arbeidskapasitet sammenlignet med en alders og kjønnsjustert referansepopulasjon (3-5), og < 50 % gjenopptar tidligere arbeid tross relativt ung alder. For å motvirke dette og for å oppnå bedre funksjon og HRQoL er systematisk trening en viktig del av rehabiliteringen etter transplantasjonen (6-8). Det denerverte hjertet Det transplantert hjertet er denervert (mangler nerveforsyning), noe som blant annet fører til høyere hvilepuls, langsommere stigning av puls under belastning, lavere maksimal puls og langsommere normalisering av pulsen etter endt arbeid. De viktigste treningsprinsippene for HTx pasienter er lang oppvarming ved oppstart av treningsøkten og langsom nedtrapping etter aktivitet. De rådende retningslinjene er at nytransplanterte HTx pasienter skal trene etter «steady state» prinsippet og unngå intervalltrening (9, 10). Disse retningslinjene gjelder først og fremst det første året etter HTx da det er vist at pulsresponsen bedres i løpet av det første året etter HTx (10). Nyere studier har vist at intervalltrening også er en trygg og effektiv treningsform > 1 år etter HTx (11-13). Bakgrunn for prosjektet HTx er høykostnadsmedisin og opptreningen etter en Tx er svært viktig for det videre forløpet. Fysioterapeutene ved Rikshospitalet har en nøkkelposisjon i rehabiliteringen av HTx pasienter. Liggetiden for HTx pasienter er blitt kortere og kortere de siste årene, og primærhelsetjenesten overtar ansvaret for videre oppfølging av pasientene tidligere enn før. Treningsperioden i spesialisthelsetjenesten blir av den grunn begrenset, og det er derfor svært viktig at overføringen til primærhelsetjenesten skjer via tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten. 5

6 Innlegg fortsetter Systematisert rehabilitering etter hjertetransplantasjon et kvalitetssikringsprosjekt Alle HTx pasienter har krav på å få dekket fysioterapi i 6 mnd. etter HTx, og fysioterapeutene på Rikshospitalet har en viktig rolle for at overføringen fra Rikshospitalet til de enkelte kommuner skjer i tråd med nyere forskning og kunnskapsbasert praksis. HTx pasienter er for de fleste fysioterapeuter i primærhelsetjenesten en lite kjent gruppe og ofte er det tilfeldighetene som rår. Hvilken type, mengde og kvalitet det er på rehabiliteringen som HTx pasienter får er varierende og svært individuelt betinget. Siden HTx pasienter er en minoritetsgruppe som bor spredt over hele Norge, har fysioterapeuter i kommunene i de fleste tilfeller mangelfull og lite oppdatert kunnskap om denne pasientgruppen. For å sikre en god overføring til kommunehelsetjenesten er det behov for en systematisert rehabiliteringsmodell som kan benyttes for alle fysioterapeuter i Norge slik at alle HTx pasienter får en likeverdig oppfølging både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Metode en rehabiliteringsmodell Første fase av rehabiliteringsmodellen starter på Rikshospitalet hvor HTx pasientene får daglig oppfølging av fysioterapeut. Før utskrivelse, ca. 8 uker etter HTx, skal det utføres en tredemølletest med oksygenopptak. Testen gjentas ved 1 års kontroll for å måle effekten av treningen det første året etter HTx. Det opprettes kontakt med fysioterapeut i primærhelsetjenesten og vi har en oppstartsamtale med veiledning av treningsprinsipper for den enkelte pasient. Fysioterapeutene får også utførlig skriftlig informasjon om trening etter HTx. Etter ca. 3 mnd. trening tar fysioterapeuten fra Rikshospitalet en oppfølgingssamtale med fysioterapeuten i primærhelsetjenesten og pasienten følges også opp med oppfølgingssamtale på sin 6 mnd. kontroll på Rikshospitalet. I kvalitetssikringsprosjektet hadde vi dessuten et spørreskjema hvor vi ønsket tilbakemelding fra fysioterapeutene om informasjonen vi i spesialisthelsetjenesten gir (skriftlig og muntlig). Pasientene svarte også på spørsmål om helserelatert livskvalitet ( SF36V2) (14). Resultater og status 2015 Prosjektet ble fullført 2013, mens implementeringen av nye rutiner og opplæring har vært en pågående prosess gjennom hele 2014 og er det fortsatt i Ved prosjektets sluttdato har 28 pasienter blitt fulgt opp av fysioterapeuter i primærhelsetjenesten over hele Norge (24 ulike kommuner, 17 fylker). 8 kvinner og 20 menn har deltatt i prosjektet og 20 har gjennomført alle de fysiske testene ved baseline (8-12 uker HTx). Baseline data (gjennomsnitt ± SD) Alder: 49 ± 15 år (spredning år). Alle pasientene utførte tredemølletesten etter en standardisert protokoll ved en konstant, selvbestemt hastighet med 2 % økning i helningen hvert 2.min. Gjennomsnittlig hastighet var 4,13 ± 0,8 km/ t med 11,2 ± 2,1 % helning (maksimalt) på tredemøllen. Gjennomsnittlig testtid var 10,3 ± 2,0 min. Vi har sendt ut spørreskjema til fysioterapeutene i primærhelsetjenesten om hva de synes om den muntlige og skriftlige informasjonen fra spesialisthelsetjenesten. Svarene er angitt på en VAS skala fra 0-100, hvor 0 er lite tilfreds med informasjonen og 100 er svært tilfreds med informasjonen. Av de spørreskjemaene vi har fått inn så langt er medianskåren (min-maks) på tilfredshet med skriftlig informasjon 97 (41-100) og tilfredshet med muntlig informasjon 99 (82-100). I tillegg hadde vi et åpent felt hvor primærhelsetjenesten kunne komme med kommentarer. Tilbakemeldingene så langt tyder på at primærhelsetjenesten har vært svært fornøyd med den informasjonen de har fått og den tette kontakten med oss i spesialisthelsetjenesten. 6

7 Innlegg fortsetter Systematisert rehabilitering etter hjertetransplantasjon et kvalitetssikringsprosjekt Målsetting og videre prosess Et av målene med prosjektet var/er også å implementere nye test-og oppfølgingsrutiner av HTx pasienter. I forbindelse med dette prosjektet førte fysioterapeutene treningslogg samtidig som prosjektleder hadde tett kontakt på telefon. Nå litt over 1 år etter avsluttet prosjekt har vi i spesialisthelsetjenesten fortsatt med oppfølgingsrutiner/ samarbeidsrutiner i primærhelsetjenesten. Ut ifra de erfaringene vi har så langt tyder det på at en telefon fra spesialisthelsetjenesten ved etablering av kontakt med primærhelsetjenesten, samt telefonsamtale ved 3 mnd. trening kan være en fornuftig strategi. Føring av treningslogg som skal sendes til spesialisthelsetjenesten ser vi ikke som nødvendig, selv om det for oss i prosjektet har gitt / gir mye nyttig informasjon, så kan dette bety merarbeid både for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, uten at det har så mye å si for kvaliteten og oppfølgingen av pasienten generelt sett. Når det gjelder testing og oppfølging av pasienten i spesialisthelsetjenesten har vi innført rutinemessig tredemølletest med oksygenopptak av alle HTx pasienter ved utskrivelse og ved 1 års-oppfølging. Ved 1 års oppfølging har de fleste HTx pasienter ikke fri fysioterapi i primærhelsetjenesten lenger og kan trenge hjelp med å legge videre planer for trening, basert på resultater på belastningstesten. Etter 1 år kan også de fleste HTx pasienter begynne med intervalltrening og kan da variere trening og intensitet mer enn tidligere (15). Betydning for primærhelsetjenesten Dette prosjektet vil ha stor betydning for primærhelsetjenesten da nye rutiner basert på resultater fra prosjektet vil føre til tettere og et mer forpliktende samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Primærhelsetjenesten vil også få mer tilpasset informasjon om trening av hjertetransplanterte pasienter sammenlignet med tidligere ettersom vi nå også utarbeider nytt skriftlig materiale. Det å gi de lokale fysioterapeutene kontaktinformasjon til en navngitt fysioterapeut i spesialisthelsetjenesten som kan kontaktes ved både små og store spørsmål tror vi også vil bidra til økt trygghet og bedre rehabiliteringsprosess både for terapeuten og for pasienten. Referanser: 1. Simonsen S, Andreassen AK, Gullestad L, Leivestad T, Fiane AE, Geiran OR. Overlevelse etter hjertetrans plantasjon i Norge. Tidsskr Nor Laegeforen. 2007;127(7): Stehlik J, Edwards LB, Kucheryavaya AY, Aurora P, Christie JD, Kirk R, et al. The Registry of the Interna tional Society for Heart and Lung Transplantation: twenty-seventh official adult heart transplant report JHeart Lung Transplant. 2010;29(10): Myers J, Geiran O, Simonsen S, Ghuyoumi A, Gullestad L. Clinical and exercise test determinants of sur vival after cardiac transplantation. Chest. 2003;124(5): Myers J, Gullestad L, Bellin D, Ross H, Vagelos R, Fowler M. Physical activity patterns and exercise perfor mance in cardiac transplant recipients. JCardiopulmRehabil. 2003;23(2): Marconi C, Marzorati M. Exercise after heart transplantation. European Journal of Applied Physiology. 2003;90(3): Kavanagh T. Exercise rehabilitation in cardiac transplantation patients: a comprehensive review. EuraMedic ophys. 2005;41(1): Carter R, Al-Rawas OA, Stevenson A, McDonagh T, Stevenson RD. Exercise responses following heart transplantation: 5 year follow-up. ScottMedJ. 2006;51(3): Karapolat H, Eyigor S, Zoghi M, Yagdi T, Nalbangil S, Durmaz B. Comparison of hospital-supervised exer cise versus home-based exercise in patients after orthotopic heart transplantation: effects on functional ca pacity, quality of life, and psychological symptoms. Transplantation Proceedings. 2007;39(5): Nytroen K, Gullestad L. Exercise after heart transplantation: An overview. World JTransplant. 2013;3(4): Nytroen K, Myers J, Chan KN, Geiran OR, Gullestad L. Chronotropic responses to exercise in heart trans plant recipients: 1-yr follow-up. American Journal of Physical Medicine and Rehabilitation. 2011;90(7):

8 Innlegg fortsetter 11. Nytroen K, Rustad LA, Aukrust P, Ueland T, Hallen J, Holm I, et al. Highintensity interval training improves peak oxygen uptake and muscular exer cise capacity in heart transplant recipe ents. AmJTransplant. 2012;1(11): Hermann TS, Dall CH, Christensen SB, Goetze JP, Prescott E, Gustafsson F. Effect of High Intensity Exercise on Peak Oxygen Uptake and Endothelial Function in Long-Term Heart Trans plant Recipients. Am JTransplant Dall CH, Gustafsson F, Christensen SB, Dela F, Langberg H, Prescott E. Effect of moderate- versus highintensity exercise on vascular function, biomarkers and quality of life in heart transplant recipients: A randomized, crossover trial. The Journal of heart and lung transplantation : the official publication of the International Society for Heart Transplantation. 2015;34 (8): Ware JE, Kosinski M, Bjorner BJ, Tur ner-bowker D, Gandek B, et al. User`s manual for the SF36V2 Health survey 2edition: QualityMetric Inc.; I p. 15. Nytroen K, Gullestad L. [Exercise after heart transplantation--old principles needs reevaluation]. TidsskrNor Lae geforen. 2013;133(19): Har du noe på hjertet? Ønsker du å kommentere noe du har lest i Hjertesukket? Eller kanskje noe du har sett, hørt eller lest i andre faglige og/eller sosiale fora? Kanskje du har en spennende case eller historie fra din kliniske hverdag eller kanskje du har et spennende tema du ønsker å belyse eller løfte frem? Kanskje er du på søken etter kollegaer med liknende problemstillinger? Kanskje du ønsker å starte en debatt? Vi vil gjerne at du sender et innlegg til faggruppen! Vi ønsker en mer aktiv bruk av våre nettsider og trenger din hjelp til å fylle den med innhold som betyr noe for våre medlemmer. Send til: hjerteoglunge@fysio.no 8

9 9

10 Innlegg Hjertelidelser og depresjon Av: Torkil Berge, Elin Fjerstad & Ingrid Hyldmo Psykologspesialister ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken Diakonhjemmet Sykehus. I et innlegg i Aftenposten 23. juli 2014 beskriver forfatteren Frid Ingulstad hvordan hun i etterkant av en hjerteoperasjon ble rammet av depresjon: Jeg tror ingen i mine omgivelser noen gang har oppfattet meg som tungsindig eller deprimert, men nå begynte det å ramle svarte tanker ned i hodet mitt. Hvor mye jeg enn forsøkte å stritte imot, dukket de opp til alle døgnets tider. Kjernen i en depresjon er nettopp det Frida Ingulstad beskriver, en forandring i tankene mot det mørke og håpløse. Man tappes for energi, og hverdagen blir tung og grå. Depresjon stjeler pågangsmot, motivasjon og handlekraft, nettopp de egenskapene man trenger for å bygge opp kropp og sinn og gjenerobre livet sitt etter sykdom. Dersom man ikke vet at slike psykiske reaksjoner kan komme i kjølvann av alvorlig sykdom, er det lett å bli fanget i onde sirkler som bidrar til mer sykdom og mindre livskvalitet. Vi vil beskrive hva man i dag vet om sammenhengen mellom hjertelidelser og depresjon, og sentrale kjennetegn på depresjon. Vi vil også komme med noen innspill til hvordan du som fysioterapeut kan bidra til å avdekke depresjon, gi gode råd og støtte pasienten. Hva vet vi om depresjon ved hjertesykdom? Det er et konsistent funn at depresjon forekommer langt oftere blant somatisk syke enn i den friske befolkningen, anslagsvis to til tre ganger høyere (Creed & Dickens, 2007). Studier ved somatiske sykehus tyder på at prosent av pasienter med hjerteinfarkt har en depressiv lidelse etter diagnostiske kriterier, mens enda flere har et økt nivå av depressive plager. Samme forekomst er rapportert hos innlagte pasienter med andre former for hjertesykdom (Lichtman mfl., 2008). Også blant pasienter i poliklinisk behandling er forekomsten klart høyere enn hos personer uten hjerte- og karsykdom. En amerikansk studie av voksne fant en 12-måneders forekomst på 9,3 prosent hos pasienter med hjerte- og karsykdom og 4,8 prosent hos dem uten samtidig somatisk lidelse (Egede, 2007). I rapporten Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv (Nasjonalt Folkehelseinstitutt, 2009) fremgår det at depresjon er en like sterk risikofaktor for død som røyking. Dette gjelder særlig dødeligheten av hjerte- og karlidelser og infeksjonssykdommer. I rapporten pekes det på tre mulige mekanismer for sammenhengen mellom depresjon og død som følge av hjerte- og karsykdommer. For det første røyker deprimerte pasienter mer enn befolkningen eller, de drikker mer alkohol, trener mindre og har dårligere kosthold. For det andre er det en høy samsykelighet mellom depresjon og de fleste somatiske sykdommer: Man kan bli deprimert som følge av belastninger ved somatisk sykdom, men depresjon øker også risikoen for alvorlig sykdom den negative påvirkningen går altså begge veier. For det tredje svekkes kroppens motstandskraft under en depresjon. Depresjon er altså en alvorlig tilleggsbelastning ved sykdom. Heldigvis finnes det flere former for god behandling, både psykologisk behandling, sosiale tiltak, fysisk aktivitet og medikamenter. Hvordan har du det, egentlig? Takk for at du spør. 10

11 Innlegg fortsetter Hjertelidelser og depresjon Hva kjennetegner depresjon? Depresjon kjennetegnes ved nedstemthet og mangel på energi. Andre symptomer er: Redusert konsentrasjon Initiativløshet og ubesluttsomhet Skyldfølelse, selvbebreidelser og følelse av håpløshet Søvnproblemer Smerter Nedsatt eller økt appetitt Selvmordstanker eller -handlinger Angst og uro eller psykomotorisk retardasjon Dersom pasienten har flere av disse symptomene og har funksjonstap, bør du hjelpe vedkommende til å oppsøke behandling. Behovet for hjelp er særlig stort hvis pasienten har vært deprimert tidligere, fordi tilbakefall av depresjon er så vanlig. Den største risikofaktoren for tilbakefall er faktisk antall tidligere depressive episoder. Har du vært deprimert før? er derfor et viktig spørsmål. Hvordan spørre om depresjon? Mange vegrer seg for å spørre om depresjon. Vil pasienten oppleve det påtrengende, hva om man tar feil og hva skal man gjøre hvis pasienten faktisk er deprimert? Det er også lett å tenke: Ikke rart pasienten er deprimert fordi han/hun har tross alt en hjertesykdom. Selv om det er forståelig at man kan bli trist, sorgfull og kanskje motløs når sykdom rammer, er depresjon likevel ingen normal reaksjon. Tvert om svekker depresjon motstandskraften mot sykdom nettopp når man trenger seg selv som mest. Depresjon er en sykdom på linje med andre sykdommer; en sykdom som noen ganger krever behandling og som alltid trenger en eller annen form for oppfølging. En god måte å innlede en slik samtale på kan være ved å gi informasjon, for eksempel: Vi vet at mange opplever det å få en hjertesykdom som vanskelig, ja som en ganske stor påkjenning. Noen opplever at de blir deprimerte. Først er man glad for i det hele tatt å ha overlevd, men så kan depresjonen komme og skygge helt for gleden. Er det noe du kjenner igjen? I Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primærog spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2009), anbefales det å kartlegge om pasientens tilstand de to siste ukene har vært preget av nedstemthet, redusert energi og tap av evnen til å føle interesse for noe eller glede seg til noe. Følgende to spørsmål anbefales for å avdekke depresjon: 1. Har du de siste par uker kjent deg nedfor, deprimert og ofte følt at alt var håpløst? 2. Har du de siste par uker ofte følt at du ikke interesserer deg for eller gleder deg over det du gjør? Så kan man følge opp med å spørre om pasienten ønsker profesjonell hjelp med disse plagene. 11

12 Innlegg fortsetter Hjertelidelser og depresjon Hva slags råd kan jeg gi? Depresjon forsterkes av passivitet og isolasjon. Det gir rom for destruktive tanker og nedstemthet. Derfor er det viktig å holde seg i aktivitet og fortsette med små og store gjøremål i hverdagen. Pasienten kan trenge råd om og hjelp til problemløsning, både fordi depresjon er forbundet med problemer i livet og fordi tilstanden i seg selv svekker problemløsningsevnen. Depresjonen motvirkes dessuten ved å få inn flere aktiviteter som gir opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot depresjon, og har samtidig en antidepressiv effekt for den som har utviklet depresjon (Helsedirektoratet, 2009). En halvtimes gåtur hver dag for eksempel, styrker helsen generelt, er bra spesielt for hjertet og motvirker depresjon, tre fluer i ett smekk! Samtidig som du oppmuntrer til fysisk aktivitet både for hjertets og depresjonens del, er det viktig at du også sier at depresjonens oppgave er å si det motsatte; nemlig at det ikke er noe vits i og at det er for slitsomt. Den som er deprimert kan fort få tanker om egen utilstrekkelighet: Selv ikke treningen som fysioterapeuten anbefalte, klarer jeg å følge opp. Derfor er det viktig å informere om at slik snakker depresjonen ; den gir pessimistiske og svarte tanker om deg selv, fremtiden og andre mennesker. Dessuten spenner depresjon ben på lyst og glede. Et godt råd er ikke å vente på at lysten til å gjøre aktiviteter skal komme, men å planlegge og gjennomføre likevel. Prøv å hjelpe pasienten til å gjenkjenne depressive tanker og lag en strategi for å unngå å høre på dem. Slike mentale strategier er ikke minst viktig for å motvirke de tunge og energitappende kjedene av kvernetanker som opprettholder depresjonen. Man kverner bakover ved å gruble over hvorfor ting har blitt som de har blitt og hva man har gjort feil, og ved å gruble på hva plagene her og nå. Man kverner fremover gjennom en strøm av bekymringstanker om hva som kan gå galt. Samvær med andre i meningsfulle aktiviteter gir et lite frirom fra de nedbrytende og passiviserende tankerekkene. Si her at jo mer man er alene og isolerer seg fra andre, desto større spillerom får depresjonen. «Å gå tur er menneskets beste medisin». Hippokrates, 460 f.kr Åpenhet hjelper Frida Ingulstad peker i sitt innlegg på et alvorlig paradoks i norsk helsevesen, nemlig fraværet av oppmerksomhet på depresjon ved somatisk sykdom når det nettopp er informasjon og åpenhet som kan hjelpe: Det både jeg og alle de lidelsesfeller jeg har snakket med undrer oss over, er at det ikke snakkes og skrives mer om dette. det burde være ressurspersoner knyttet både til sykehus, rehabiliteringssentre og legekontor som har kunnskap om denne problemstillingen. Pasienter med hjertesykdom så vel som andre sykdommer som gir funksjonstap og vedvarende utmattelse og smerter må få hjelp med depresjon og angst før plagene utvikler seg og gjør sykdom enda tyngre å bære, og i verste fall fører til mer sykdom. Derfor må det bli like naturlig for alle helseprofesjoner å spørre om depresjon og angst som om røyking, kosthold og fysisk aktivitet. I Norge har det de siste årene vokst frem en økt åpenhetskultur i samfunnet om psykiske helseproblemer. Det gir bedre muligheter for dialog med pasienten og dennes pårørende. Du finner mer informasjon om depresjon på Der finner du også selvhjelpsmateriell til pasient og pårørende. 12

13 Innlegg fortsetter Hjertelidelser og depresjon Referanser Creed, F. & Dickens, C. (2007). Depression in the medically ill. I: S. Steptoe (red.), Depression and physical illness (s. 3 18). Cambridge, England: Cambridge University Press Egede, L. E. (2007). Major depression in individuals with chronic medical disorders: prevalence, correlates and association with health resource utilization, lost productivity and functional disability. General Hospital Psychiatry, 29, Egede, L. E. (2007). Major depression in individuals with chronic medical disorders: prevalence, correlates and association with health resource utilization, lost productivity and functional disability. General Hospital Psychiatry, 29, Lichtman, J. H., Bigger, J. T., Blumenthal, J. A. mfl. (2008). Recommendations for screening, referral, and treatment: A science advisory from the American Heart Association Prevention Committee of the Council on Cardiovascular Nursing, Council on Clinical Cardiology, Council on Epidemiology and Prevention, and Interdisciplinary Council on Quality of Care and Outcomes Research: Endorsed by the American Psychiatric Association. Circulation, 118, Helsedirektoratet (2009). Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet. Ingulstad, F. (2014). Jeg ble deprimert etter hjerteoperasjon. Jeg er ikke alene. Aftenposten, 23. juli Nasjonalt folkehelseinstitutt (2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Rapport 2009:8. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Premiering av det beste bidraget i Hjertesukket Vi gratulerer Aslaug Stenvik Andersen, Sørlandet sykehus HF, Kristiansand med beste innlegg i Hjertesukket Tittel: Intermitterende CPAP behandling, erfaring fra sykehuspraksis. Det beste bidraget i Hjertesukket blir hvert år premiert med gavekort på kr. 1000,-. Det er faggruppens egne medlemmer som stemmer frem det beste bidraget, og det skjer på faggruppens årlige seminar. Resultatet kunngjøres i forbindelse med årsmøtet. Bidragene kan være alt fra en anmeldelse av en bok eller artikkel, en prosjektrapport eller prosjektbeskrivelse, en jobbpresentasjon, et innlegg om et fagområde eller tema; svar på tidligere innlegg/kronikker eller i det hele tatt om noe som opptar deg! Bidrag sendes til: hjerteoglunge@fysio.no Tidligere leder Anita Grongstad og Aslaug Stenvik Andersen 13

14 Innlegg Aerobic Training and Cardio-respiratory Endurance among Diabetes Mellitus Patients in Tanzania Av: Today Joseph Rambau 1 and Graziella Van den Bergh 2, 3 1.Tumaini University, Moshi, Tanzania 2. Bergen University College, Bergen, Norway, 3. University of Bergen, Centre for International Health, Norway Introduction Diabetes is a common non-communicable disease in many low-and middle-income countries. In 2011 it was estimated that 14 million people in Africa had diabetes. This may rise to 28 million by 2030 (1). In Tanzania by 2014, over 1.7 million diabetes cases were reported (2). In sub Saharan Africa, over 90% of those affected have type 2 diabetes (3). Growing prevalence is explained by rapid urbanization, diet transition, a more sedentary lifestyle, increasing prevalence of obesity and aging (1,4). Aerobic exercises improve cardio-vascular endurance and decrease risk for morbidity and mortality. Hence, endurance training is an important preventive measure. Purpose of the study To explore and compare experiences with Aerobic Training classes for type 2 diabetes sufferers at the hospital with a group self-exercising at home. To measure the effect of aerobic training on cardio-respiratory fitness among patients with type 2 diabetes. To understand how best to organize training and promote motivation in a Tanzanian context. Participants Twenty four type 2 diabetes mellitus patients aged years. Methods A mixed method approach was used. Patients in the intervention group attended aerobic training classes under supervision. The control group was instructed for home exercising at a moderate intensity of on a Borg rating of perceived exertion scale. A stress testing according to Åstrand and Rhymning protocol was conducted to estimate maximal oxygen uptake. Other baseline measurements were resting pulse rate, blood pressure, maximal oxygen uptake and rating of perceived exertion. These measurements were repeated after 8 weeks and compared. Two focus group discussions were conducted, with 6 participants from the intervention group and 4 informants from the self-training control group. Results Exercises had effect on: 1) Increasing VO 2max in both groups. 2) Reducing resting heart rate and resting systolic and diastolic blood pressure significantly in the control group, but not in the intervention group Religion, age, gender, education, location, and costs incurred for participation influenced motivation for and continuation during the exercise program. Exercises were often combined with daily work duties, because agricultural and other work is often physically demanding, and necessary for subsistence. 14

15 Innlegg fortsetter Aerobic Training and Cardio-respiratory Endurance among Diabetes Mellitus Patients in Tanzania A woman (left) carrying a bunch of banana weighing 40kg and walking about 6km to town to sell the crop. This can be done up to 4 times per week, thus considered as sufficient exercise to her. A man hoeing in a maize field (above) A daily task that can take up to 8 hours a day during rain seasons in northern Tanzania. Therefore, attending costly aerobic exercises classes may seem meaningless in the local context. Doing exercises was perceived as beneficial for their health by participants and they required information and supervision on how to do exercises and test themselves, for home exercising and in classes. Discussion & Conclusions Aerobic exercises at moderate intensity had a positive effect on cardio-vascular endurance by improving VO 2max through both supervised training and in self-training. Doing exercises was perceived beneficial by both groups, yet type of training needs to be adapted to the individuals living situation and work. The costs of facility based training as well as socio-cultural values, norms and beliefs are important when setting a physical activity training program in Tanzania. Kilimanjaro Marathon (left): An increasing number of people participate in physical activities such as in this popular marathon, an event which involves many hours of training. Such self-exercising habits are more common among the younger urban and the educated population. 15

16 Innlegg Innlegg fortsetter Aerobic Training and Cardio-respiratory Endurance among Diabetes Mellitus Patients in Tanzania A group of women working in a rice field. Hard and physically demanding work is common in agriculture as it provides a necessary income. References 1. Bos, M. & Agyemang, C Prevalence and complications of diabetes mellitus in Northern Africa, a systematic review. BMC public health,13, IDF, International Diabetes Federation Africa-Tanzania [Online]. Available: membership/afr/tanzania [Accessed ]. 3. Orozco, L. J., Buchleitner, A. M., Gimenez-Perez, G., Roqué I Figuls, M., Richter, B. & Mauricio, D Exercise or exercise and diet for preventing type 2 diabetes mellitus. Cochrane Database of Systematic Reviews Wild, S., Roglic, G., Green, A., Sicree, R. & King, H Global prevalence of diabetes estimates for the year 2000 and projections for Diabetes care,27, Tidlig mobilisering av intuberte pasienter Av: Anne Kristine Brekka Spesialfysioterapeut Sørlandet sykehus (SSA) E-post: Anne.kristine.brekka@sshf.no På verdensbasis blir stadig flere mennesker i behov av intensivbehandling av ulike årsaker, og stadig flere overlever kritisk sykdom. I lys av dette har det blitt aktualisert hvordan overlevere har det i etterkant. Flere studier har vist at overlevere har redusert fysisk funksjon og livskvalitet sammenlignet med friske selv opp til flere år etter intensivoppholdet (1,2). Slike resultater har vært med på at fokuset i pasientbehandling er i ferd med å endres fra korttidsoverlevelse til intervensjoner med mål om å redusere overleveres langtidskomplikasjoner (3). Fysioterapi til intensivpasienter har ulike tradisjoner i de respektive intensivavdelinger, og det finnes både internasjonale og nasjonale variasjoner. Internasjonalt finnes økende grad av forskningsrapporter, og det er i ferd med å bli bred enighet om at fysioterapi til intensivpasienter er vesentlig med tanke på å redusere langtidskomplikasjonene. Det finnes lite veldokumentert effekt av enkelttiltak som passive bevegelser, TEMS (transkutan elektrisk muskelstimuering), sengesykkel, øvelser, mobilisering etc. selv om enkeltresultater er positive (4,5). Derimot har det blitt vist effekt av strukturerte mobiliseringsprotokoller (6,7,8,9). De strukturerte mobiliseringsprotokollene har mål om tidlig intervensjon med økende grad av mobilisering. De siste årene har det også blitt publisert flere kvalitetssikringsprosjekter (10,11,12) som sammenligner overlevelse og funksjon før og etter innføring av en mobiliseringsprotokoll i avdelingen. 16

17 Innlegg fortsetter Tidlig mobilisering av intuberte pasienter Flesteparten av disse studiene har vist god effekt etter innføring av mobiliseringsprotokoller på overlevelse, livskvalitet og funksjon til tross for ulike intervensjoner og måleredskaper. Mobilisering blir definert som: physical activity sufficient to elicit acute physiological effects that enhance ventilation, central and peripheral perfusion, circulation, muscle metabolism and alertness and are countermeasures for venous stasis and deep vein thrombosis (4). Tidlig mobilisering blir foreløpig definert som tilføring av fysisk aktivitet i løpet av de første 2-5 dagene av kritisk sykdom eller skade (13). Til tross for lovende resultater diskuteres det om resultatene er overførbare til hvilken som helst intensivavdeling. Hoveddelen av studiene er gjennomført i USA, Canada og Australia. I Europa og Norge er fysioterapitradisjonen ulik tradisjonen i disse landene med høyere dekning av fysioterapeuter. Det argumenteres i flere av studiene om å igangsette mobiliseringsprotokollen allerede i løpet av 24 timer etter innkomst/intubasjon. Det opereres med ulike forsiktighetsregler/ kontraindikasjoner, men de fleste operere med grenser for blodtrykk, puls og respirasjonsfrekvens (RF) og eventuelt økt intracranielt trykk (14). Følgende konkrete forsiktighetsregler går igjen: Hjerterytme >130 slag/min i hvile, MAP (middel arterie trykk) <60 og >110 mmhg, RF >30 og/eller saturasjon <90 %, nytt inotropt preparat siste 2 timer, nyoppstått arytmi eller infarkt siste 24 timer, pågående blødning (5,14,15). Til tross for at pasienten skal vurderes for oppstart av mobiliseringsprotokoll i løpet av 24 timer, ser man i resultatene at det ofte tar noe lenger tid før tiltak iverksettes av ukjent grunn. Bilde 1. Mobiliseringsprotokoll for tidlig mobilisering for Sørlandet Sykehus HF. Utarbeidet av Ellefsen, Hembre, Espeland, Dokka og Brekka ved SSA. 17

18 Innlegg fortsetter Tidlig mobilisering av intuberte pasienter På Sørlandet Sykehus HF Arendal har vi hatt et prosjekt på intensivavdelingen om tidlig mobilisering av intuberte pasienter. Mindre sederte pasienter er vesentlig for å tillate økt grad av mobilisering og aktivitet i tidlig fase. Vår erfaring så langt har vært veldig positiv selv om det er utfordrende å endre på eksisterende rutiner. Vi har erfart at det stilles krav til samarbeid på tvers av yrkesgrupper, holdningsendring blant personalet, plan for døgnet, forordninger (for eksempel Richmond Aggitation Scale (RASS)), medisinbruk, utstyr, personell osv. Pasientkasuistikk Pasienten ble innlagt intensiv fra pasienthotellet med akutt respirasjonssvikt etter å ha blitt nyretransplantert 3 mnd i forkant med flere komplikasjoner i forløpet som gjorde at pasienten fremdeles var i sykehus. Pasienten ble intubert kl på midazolam og fentanyl hvorpå nedtrappingen ble startet direkte. I løpet av første døgn oppnådde pasienten RASS Pasienten lå på kontrollert modus, tolererte tuben og var hemodynamisk stabil på noradrenalin. Dagen etter var pasienten like våken, fikk øvelser og ble mobilisert til høytsittende i seng (trinn 2). Innen 48 timer etter intubering ble pasienten mobilisert opp på sengekant og opp i stående (trinn 4) ble pasienten lagt over på spontan ventilasjon, pasienten gikk flere skritt samt satt i stol ble pasienten ekstubert til NIV gikk pasienten 100 meter, og ble pasienten overflyttet til post. Med samme pasienten observerte vi også hvordan blodgassene ble påvirket av mobiliseringen både mens pasienten var intubert og etter ekstubasjon med intermitterende NIV. Intubert Ekstubert Før mobilisering Etter mobilisering Før mobilisering Etter mobilisering ph 7,42 7,42 7,35 7,45 pco2 6,80 6,12 7,65 5,53 po2 13,0 10,71 9,45 8,99 BE 8,0 4,6 5,6 4,3 Denne pasienten uttalte spontant ved overflytting til post takknemlighet for at mobiliseringen ble igangsatt så tidlig slik at målet om å komme hjem og klare seg selv var innen rekkevidde. På spørsmål om pasienten var plaget med tuben, var pasientens svar jeg våknet jo slik... Jeg anbefaler nettsiden til Mobilization Network Welcome.html for oppdatert kunnskap. Hilde Nesengen, er norsk kontakt inn mot nettverket, og sender ut månedlige nyhetsbrev. Bilde fra Mobilization Network 18

19 Referanser 1. Herridge et al (2003). One year outcomes of survivors of the Acute Respiratory Distress Syndrome. New England Journal of Medicine 348 (8): Herridge et al (2011). Functional disability 5 years after Acute Respiratory Distress Syndrome. New England Journal of Medicine 364 (14): Parker et al (2013). Critical care rehabilitation trials: the importance of usual care Critial Care 17: Gosselink et al (2008). Physiotherapy for adult patients with critical illness: recommendations of the European Respiratory Society of Intensive Care Medicine Task Force on Physioterapy for critical ill patients. Intensive Care Medicine 34: Sommers et al (2015). Physiotherapy in the intensive care unit: an evidence-based, expert driven, practical statement and rehabilitation recommendations. Clinical rehabilitation: Morris et al (2008). Early intensive care unit mobility therapy in the treatment of acute respiratory failure. Critical Care Medicine 36(8): Bailey et al (2007). Early activity is feasible and safe in respiratory failure patients. Critical Care Medicine 35: Schweickert, Pohlman, Pohlman et al (2009). Early physical and occupational therapy in mechanically ventilated, critically ill patients: a randomized controlled trial. Lancet 373: Burtin et al (2009). Early exercise in critically ill patients enhances short-term functional recovery. Critical Care Medicine 37(9): Engel et al (2013). Physical therapist established Intensive Care Unit early mobilization program: Quality Improvement Project for critical care at the University of California San Fransisco Medical Center. Physical Therapy 93: Needham et al (2010) Early Physical Medicine and Rehabilitation for patients with Acute Respiratory Failure: A quality Improvement Project. Arc Phys Med Rehabil 91: McWilliams et al (2015). Enhancing rehabilitation of mechanically ventilated patients in the intensive care unit: a quality improvement project. Journal of Critical Care 30: Hodgson et al (2013). Clinical review: early patient mobilization in the ICU. Critical Care 17: Cameron et al (2015). Early mobilization in the critical care unit: A review of adult and pediatric literature. Journal of Critical Care 30: Hodgson et al (2014). Expert consensus and recommandations on safety criteria for active mobilization of mechanically ventilated critically ill patients. Critical care 18(6); 658. Medlemsfordeler i faggruppen for Hjerte- og Lungefysioterapi Du mottar medlemsbladet Hjertesukket Du får rabatt på seminar i faggruppens regi Du får mulighet til å søke på våre stipend (2 x 4500 kr) Du kan skrive beste innlegg i Hjertesukket (1000 kr) Du kan holde foredrag på fagseminar, mot gratis deltakelse samme dag Du får mulighet til faglig og politisk påvirkning, og styrearbeid 19

20 Innlegg Fysioterapi ved kronisk nyresvikt og transplantasjon Av: Heidi A. Bunæs-Næss Spesialfysioterapeut Oslo universitetssykehus, Ullevål E-post: Kronisk nyresvikt er en stille og alvorlig sykdom som fører til en gradvis forverring av nyrefunksjonen. Forekomsten er økende på verdensbasis (1-3), og i Norge er forekomst av kronisk nyresvikt i den generelle befolkning ti til elleve prosent (4). Hypertensjon er den viktigste årsaken til nyresvikt, etterfulgt av diabetes nefropati og glomerulonefritt(3). Nyresykdom deles inn i fem stadier, basert på i hvilken grad nyrefunksjonen (glomerulærfiltrasjonsrate = GFR) er redusert (4, 5)(tabell 1). TABELL 1 Gradering av kronisk nyresvikt. Stadium Glomerulær filtrasjonshastighet (ml/min/1.73m²) 1 Nyreskade >90 + skade 2 Lett redusert nyrefunksjon skade 3 Moderat nedsatt nyrefunksjon skade 4 Alvorlig nedsatt nyrefunksjon skade 5 Terminal nyresvikt < 15 + skade Behandling av kronisk nyresyke består i å forsinke progresjon av nyreskaden, behandle grunnsykdom, samt å forebygge systemiske komplikasjoner (2, 5, 6). Aktiv uremibehandling i form av hemodialyse (HD), peritonealdialyse (PD) eller nyretransplantasjon (Tx) er nødvendig i stadium fem (GFR er omlag 5-10 ml/min) (4, 5). Dialysebehandling er krevende og tolereres dårligst av eldre og av personer med hjerte- og karsykdom (2, 5). Pasientene er tilkoblet dialysemaskinen tre til seks ganger per uke, tre til fire timer per gang i stillesittende posisjon (5, 7, 8). Kronisk nyresyke med dialysebehov utvikler komplikasjoner som påvirker tilnærmet alle organsystemene (9). Muskelatrofi er beskrevet som en av de sterkeste prediktorer for mortalitet i denne pasient populasjonen (7). Pasientene har også halvert arbeidskapasitet sammenlignet med friske på samme alder (10, 11). Til tross for medisinske fremskritt innen nyreerstattende behandling, er pasientenes funksjon, psykososiale status og helserelaterte livskvalitet betydelig redusert (11). Det er god evidens for at kronisk nyresyke i predialysestadiene (stadium 1-4) forbedrer sin fysiske yteevne, muskelstyrke og livskvalitet med fysisk trening. Pasienter i PD, HD og nyretransplanterte har også vist forbedring og normalisering av fysisk form ved trening (5, 11). Figur 2 viser potensielle effekter av trening. Som fysioterapeuter kan vi intervenere i alle stadiene beskrevet (figur 2). Å gi pasienten så tidlig som mulig informasjon, vurdering og veiledning, kan potensielt gi forbedret helserelatert livskvalitet (12), bedret fysisk og funksjonell kapastiet (13), økt sykdomsrelatert kunnskap (14) og forbedret overlevelse (15, 16), samt redusere forekomst av kardiovaskulære komplikasjoner (5). Guidelines fra 2005 (18), understreker at trening bør være en av hjørnesteinene i behandlingen av voksne som får dialyse, spesielt for å kontrollere de kardiovaskulære risikofaktorene. Videre at evaluering av fysisk funksjon og reevaluering av fysisk aktivitetsprogram bør gjøres minst hver sjette måned. Dette understøtter at fysioterapeutene har en viktig rolle hos denne pasientgruppen. 20

21 Innlegg fortsetter Fysioterapi ved kronisk nyresvikt og transplantasjon Figur 2: Vi bør oppfordre til og tilrettelegge for at kronisk nyresyke er aktive under veiledning av fysioterapeut. Både før dialysestadiet, under dialyse og etter transplantasjon. Spesielle forhold ved trening under HD behandling: Medisinsk tilstand og pasientens ønske avgjør når treningen skal utføres. Pasientene kan oppleve å ha liten tid utover dialysen. Trening kan derfor legges til under HD behandlingens første time. Både væske- og elektrolyttbalanse og blodtrykk kan variere hos kronisk nyresyke pasienter. Pasientene har ofte væskerestriksjoner. Ved måling av blodtrykk skal ikke armen med arteriovenøs fistel, eller graft brukes. Spesielle forhold ved trening ved PD behandling: Med PD væske i buken, reduseres FRC, som kan gi økt risiko for atelektaseutvikling. Dype pust når buken er uten PD væsken kan være hensiktsmessig. Når en er etablert i PD kan buk og ryggmuskler være klokt å trene for å bevare en god holdning. Spesielle forhold ved trening etter Tx: De første 8-12 uker etter Tx vil pasienten har restriksjoner ved bruk av bukmuskulatur (inkludert tunge løft). Pasientene vil i denne tiden få et treningstilbud og følges opp av fysioterapeutene på Rikshospitalet, også med hensyn til restriksjoner. Transplanterte bruker sterioder som kan gi økt forekomst av tendinitter- og akilles rupturer. Idretter med raske skift/retning (strekk av helsener), unngås første 8-12 uker etter Tx, samt kampsport resten av livet. Det er viktig å motivere til aktivitet. Proksimale muskelgrupper kan bli rammet av steriodmyopati. Arbeidene til Tangeraas og medarbeidere som har sett på helse etter nyretransplantasjon hos barn og unge voksne i Norge (19), viser at fysisk form og helserelatert livskvalitet henger sammen. Type trening og dosering: Det er behov for store randomiserte kontrollerte studier med utfallsmål som kan belyse trenings dosering; modalitet, frekvens, intensitet, og varighet for personer med kronisk nyresvikt (i endestadiet eller etter transplantasjon). De fleste studiene er gjort på pasienter i stadium fem, med kondisjons trening eller en kombinasjon av styrke- og kondisjons trening. Studiene er ulike med hensyn til varighet, frekvens, treningsmodalitet og om det er utført hjemme eller under HD, og så varierte at det er vanskelig å foreskrive en optimal treningsanbefaling (20-22). Cochrane oversikten fra 2011 (20) støtter regelmessig trening >30 minutter per økt, tre ganger ukentlig, for å bedre fysisk form, kardiovaskulær risiko og helserelatert livskvalitet. Den siste KDIGO (Kidney disease improving global outcome) dokumentet anbefaler at kronisk nyresyke bør motiveres til 21

22 Innlegg fortsetter Fysioterapi ved kronisk nyresvikt og transplantasjon fysisk aktivitet som kan øke kardiovaskulær helse og toleranse, med et mål om minst 30 minutter fem ganger i uken (23). Pasienter med lav bentetthet og kroppsvekt anbefales å starte med styrketrening (22). Pasienter med lave VO2peak verdier (<17.5 ml/kg/min) vil potensielt ha størst effekt på overlevelse ved å trene kondisjon (24). En meta-analyse fra 2011 (25) viser statistisk signifikant bedring i VO2peak hos pasienter som trente > 6 måneders varighet > 240 minutters varighet, med en intensitet på mellom 60-70% av maksimal hjertefrekvens. Smart og medarbeidere (22) anbefaler i tillegg styrketrening to ganger i uken på ikke påfølgende dager, 8-12 øvelser, store muskelgrupper, et sett til utmattelse, repetisjoner eller 60-70% av et repetisjons maksimum. Referanser: 1. Helsedirektoratet. Handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom. In: Helsedirektoratet, editor.: Helsedirektora tet; p. IS Hartmann AJ, T. Julsrud, J. Nyremedisin: en praktisk veileder. Oslo: Gyldendal Akademisk; The Norwegian Renal Registry. Annual report Hartmann A, Holdaas H, Os I, Hunderi O, Hallan S, Widerøe T, et al. Stadieinndeling og måling av nyrefunksjon ved kronisk nyre sykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2006;126(9): Heiwe SM, K. Nyresykdom og nyretransplantasjon. In: Bahr R, editor. Aktivitetshåndboken Fysisik aktivitet i forebygging og behand ling. s Oslo: Helsedirektoratet; Jacobsen D, Kjeldsen SE, Ingvaldsen B, Lund K, Solheim K. Sykdomslære: indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Akade misk; Cheema B, Abas H, Smith B, O'Sullivan A, Chan M, Patwardhan A, et al. Randomized controlled trial of intradialytic resistance trai ning to target muscle wasting in ESRD: the Progressive Exercise for Anabolism in Kidney Disease (PEAK) study. American journal of kidney diseases : the official journal of the National Kidney Foundation Oct;50(4): PubMed PMID: Johansen KL, Painter PL, Sakkas GK, Gordon P, Doyle J, Shubert T. Effects of resistance exercise training and nandrolone decanoa te on body composition and muscle function among patients who receive hemodialysis: A randomized, controlled trial. Journal of the American Society of Nephrology : JASN Aug;17(8): PubMed PMID: Segura-Orti E. [Exercise in haemodyalisis patients: a literature systematic review]. Nefrologia : publicacion oficial de la Sociedad Espanola Nefrologia. 2010;30(2): PubMed PMID: Ejercicio en pacientes en hemodialisis: revision sistematica de la literatura. 10. van Vilsteren MC, de Greef MH, Huisman RM. The effects of a low-to-moderate intensity pre-conditioning exercise programme linked with exercise counselling for sedentary haemodialysis patients in The Netherlands: results of a randomized clinical trial. Nephrology, dialysis, transplantation : official publication of the European Dialysis and Transplant Association - European Renal Association Jan;20(1): PubMed PMID: Ouzouni S, Kouidi E, Sioulis A, Grekas D, Deligiannis A. Effects of intradialytic exercise training on health-related quality of life indices in haemodialysis patients. Clinical rehabilitation Jan;23(1): PubMed PMID: Petraki M, Kouidi E, Grekas D, Deligiannis A. Effects of exercise training during hemodialysis on cardiac baroreflex sensitivity. Clini cal nephrology Sep;70(3): PubMed PMID: Heiwe S, Tollback A, Clyne N. Twelve weeks of exercise training increases muscle function and walking capacity in elderly predialysis patients and healthy subjects. Nephron May;88(1): PubMed PMID: Konstantinidou E, Koukouvou G, Kouidi E, Deligiannis A, Tourkantonis A. Exercise training in patients with end-stage renal disease on hemodialysis: comparison of three rehabilitation programs. Journal of rehabilitation medicine : official journal of the UEMS Euro pean Board of Physical and Rehabilitation Medicine Jan;34(1):40-5. PubMed PMID: Molsted S, Eidemak I, Sorensen HT, Kristensen JH. Five months of physical exercise in hemodialysis patients: effects on aerobic capacity, physical function and self-rated health. Nephron Clinical practice. 2004;96(3):c PubMed PMID: Kouidi EJ, Grekas DM, Deligiannis AP. Effects of exercise training on noninvasive cardiac measures in patients undergoing longterm hemodialysis: a randomized controlled trial. American journal of kidney diseases : the official journal of the National Kidney Foundation Sep;54(3): PubMed PMID: Johansen KL. Exercise in the end-stage renal disease population. Journal of the American Society of Nephrology : JASN Jun;18(6): PubMed PMID: Workgroup KD. K/DOQI clinical practice guidelines for cardiovascular disease in dialysis patients. American journal of kidney disea ses : the official journal of the National Kidney Foundation Apr;45(4 Suppl 3):S PubMed PMID: Tangeraas T, Bjerre A, Lien B, Kyte A, Monn E, Cvancarova M, et al. Long-term outcome of pediatric renal transplantation: the Norwegian experience in three eras Pediatric transplantation Nov;12(7): PubMed PMID: Heiwe S, Jacobson SH. Exercise training for adults with chronic kidney disease. Cochrane database of systematic reviews (10):CD PubMed PMID: Bunæs-Næss HA, Stenehjem, A-E., Blakstad Nilsson, B.. Intradialytisk trening av kroniske nyrepasienter. Fysioterapeuten. 2013;10: Smart NA, Williams AD, Levinger I, Selig S, Howden E, Coombes JS, et al. Exercise & Sports Science Australia (ESSA) position statement on exercise and chronic kidney disease. Journal of science and medicine in sport / Sports Medicine Australia Sep;16(5): PubMed PMID: OUTCOME KKDIG. KDIGO 2012 Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Management of Chronic Kidney Diasease. J Int Soc Nephrol. 2013;2013(3): Sietsema KE, Amato A, Adler SG, Brass EP. Exercise capacity as a predictor of survival among ambulatory patients with end-stage renal disease. Kidney international Feb;65(2): PubMed PMID: Smart N, Steele M. Exercise training in haemodialysis patients: a systematic review and meta-analysis. Nephrology Sep;16(7): PubMed PMID:

23 23

24 Innlegg Min arbeidsplass: Geilomo Barnesykehus sammen for barnas beste Av: Kari Rommen Syvertsen Fysioterapeut, Geilomo Barnesykehus E-post: Geilomo Barnesykehus eies av NAAF og driftes av Barnemedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus. Her jobber vi etter en målsetning om å underbygge en vedvarende helsefremmende livsstil gjennom tiltak som kan gjennomføres i barnets hverdagsliv. Vi har bred erfaring innen habilitering av barn med astma, kronisk lungesykdom, allergi, eksem og hjertefeil. Under et 3-6 ukers opphold følger barna et allsidig aktivitetsprogram i tillegg til skolegang i regi av Geilomo Skole. Sykehusets beliggenhet på Geilo gir fantastiske muligheter for fysisk aktivitet hele året. Barna introduseres for ulike fysiske aktiviteter, og de lærer å mestre de utfordringene som en kronisk sykdom gir. Barne- og ungdomsårene er helt avgjørende år for utviklingen av helsevaner videre i livet. Det er også avgjørende at foreldre bidrar til å motvirke inaktivitet hos egne barn gjennom å motivere og tilrettelegge for fysisk aktivitet og mestring. Vi har en tverrfaglig tilnærming til pasientene med faggrupper som lege, sykepleier, fysioterapeut, idrettspedagog, hjelpepleier, sosionom, ernæringsfysiolog, spesialpedagoger og kjøkkenpersonell. Hovedfokuset i habilitering er på fysisk aktivitet, men andre sentrale temaer er økt kunnskap om egen tilstand, mestring, sosialt samvær med andre barn i lignende situasjon og selvstendiggjøring. Under oppholdet bearbeider barn og foresatte sine holdninger til fysisk aktivitet, og en viktig del av programmet er underbygging av samspill mellom barn og foresatte. Foreldre får opplæringspenger fra NAV, bor på området i egne hybler og har egne undervisningstimer i tillegg til aktivitet med barna. Aktivitetsopplegget er tilpasset årstidene, og består blant annet av ulike typer friluftsliv, svømming, klatring, lekpreget aktivitet og samarbeidsøvelser. Aktivitetene planlegges og gjennomføres av idrettspedagoger og fysioterapeuter med spesiell kompetanse i tilpasning til pasientgruppen. Foreldrene får også et eget aktivitetstilbud med foreldretrening og treningsøkter sammen med barna, de inviteres også til å være med på fellesturer. Barna får låne det aktivitetsutstyret de trenger hos oss. Individuell trening vurderes etter den enkeltes behov og vi har også mulighet for å følge opp evt. fysioterapiopplegg som barnet er i gang med på hjemstedet. Barna kartlegges i forhold til motivasjon, kapasitet og utholdenhet, og lungefysiologiske tester utføres. Idrettspedagoger og fysioterapeuter holder undervisning i treningslære og gjennomfører det varierte aktivitetsprogrammet sammen med barna (og de voksne). Fysisk aktivitet kan kategoriseres i daglig aktivitet og skole, skoleveien, innen idrett, fritid osv. 24

25 Innlegg fortsetter Min arbeidsplass: Geilomoen Barnesykehus En plan for fysisk aktivitet med konkrete forslag til aktiviteter etter hjemkomst utarbeides i samarbeid med hvert enkelt barn, foresatte og tverrfaglig team. I planen beskrives type aktivitet, hvor, når og med hvem i hjemkommunen. Ved behov vil vi ta kontakt med lokale idrettslag og foreninger for å sikre at barnet har et egnet tilbud om aktivitet etter hjemreise. Sykepleiere sørger for daglig medisinering, enkle lungefunksjonstester (PEF-måling) og vurdering av medisinteknikk. De gir også undervisning i sykdomslære og medikamentlære. Barna bor på tomannsrom, på egne gutte- og jente-avdelinger, med felles oppholdsrom, kjøkken og bad. Foresatte tilbys innlosjering på egne hybler på og rundt området. Barna følges opp med tanke på trivsel, sosial funksjon og eventuelle hensyn av betydning for oppholdet. Individuelle samtaler Barn og foresatte inviteres til individuelle samtaler med lege, kontaktsykepleier og idrettspedagoger/fysioterapeut og kontaktlærer ved innkomst og utreise. Underveis i oppholdet er det daglig dialog mellom barn og kontaktpersoner. Det er legevisitt en gang per uke. Her vurderes helsetilstand, hvordan kroppen har respondert på aktiviteten og evnt andre problemstillinger familien måtte ønske å ta opp. I tillegg kan vi tilby samtale med klinisk ernæringsfysiolog og sosionom etter behov. Undervisning Geilomo har fokus på å øke kunnskap om fysisk aktivitet for barn med hjertesykdom, astma/ lungesykdom, allergi og eksem. Undervisningen i treningslære, sykdomslære og ernæring vil være både teoretisk og praktisk, gruppebasert og etter utvalgte tema. Ved behov kan barn og/eller foresatte få tilbud om en til en undervisning. Barna får et skoletilbud med undervisning av spesialpedagoger i basisfag under oppholdet. Det er egne foreldreundervisninger om ulike tema. Etter oppholdet sendes følgende skriv: Epikrise fra lege Pedagogisk rapport til skolen på hjemstedet Sykepleiesammenfatning og fysioepikrise til fastlege, foresatte, skolehelsetjenesten og eventuelt andre aktuelle instanser etter foresattes ønske og/eller samtykke. 25

26 Innlegg Min arbeidsplass: Cardiac Exercise Research Group (CERG) Av: Inger Lise Aamot Postdoktor CERG, Det medisinske fakultet NTNU E-post: Cardiac Exercise Research Group (CERG) er en forskningsgruppe ved Det medisinske fakultet, NTNU som studerer effekten av trening som medisin for å behandle hjerte- og livsstilsrelaterte sykdommer, og har som mål å finne optimale treningsprogram slik at vanlige mennesker får og bevarer en god helse gjennom hele livet. Gruppen består av fremragende forskere, teknikere, leger og lovende forskningstalent fra hele verden. Vi er lokalisert i det integrerte universitetssykehuset St. Olavs Hospital. I 2011 oppnådde CERG den prestisjetunge æren av å bli et K.G. Jebsen Senter for medisinsk forskning, og heter nå K. G. Jebsen Senter for hjertetrening (CERG). Gruppen ledes av professor Ulrik Wisløff. Vi driver medisinsk translasjonsforskning, som innebærer at vi bygger bro mellom grunnforskning, klinisk forskning og forskning på befolkningsnivå. Vi har dermed forskere med svært variert bakgrunn i vår gruppe, blant annet treningsfysiologer, leger, fysioterapeuter, sykepleiere, samfunnsvitere, bioingeniører og biologer. Vår forskning har blant annet vist at god kondisjon reduserer risikoen for både å utvikle og å dø av hjerte- og karsykdom. Vi har også vist gjennom en rekke studier at intervalltrening med høy intensitet er en effektiv måte å forbedre kondisjonen på, og at denne formen for trening er både trygg og effektiv hos en rekke pasientgrupper som diabetikere, stabile hjertepasienter (hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerteopererte) og leddgiktpasienter. Inger-Lise Aamot og Elisabeth K. Vesterbekkmo, som jobber ved Kompetansesenteret Trening som medisin på St. Olavs hospital er også henholdsvis postdoktor og stipendiat hos oss. Kompetansesenterets mål er at alle pasienter med koronar hjertesykdom, perifer karsykdom, hjertesvikt og kols skal, uavhengig av bosted, ha tilgang til trening som behandling, og at evidensbasert trening inngår i tjenestetilbudet. Vår studie Generasjon 100 er den største i sitt slag i verden på trening og eldre, og har som mål å finne ut som trening faktisk kan være med å forlenge livet, og enda viktigere om det bidrar til bedre helse og økt livskvalitet i alderdommen. Alle over 70 år i Trondheim ble invitert til å delta i studien i 2012, og over 1500 deltakere ble tilfeldig delt inn i tre grupper, en som skal trene intervalltrening med høy intensitet, en som skal trene på moderat intensitet og en kontrollgruppe. Alle deltakerne har gått gjennom omfattende kliniske tester ved inklusjon og etter ett år. Til høsten starter vi opp med testing etter tre år, og vi har fått midler til å følge opp alle deltakerne også etter fem år. Vi gjør også studier som ser på gener og andre bakenforliggende årsaker til hvorfor trening er bra for oss. Det vet vi nemlig ganske lite om i dag. Kanskje kan denne forskningen en dag føre til medikamenter som gjør at de som har vært utsatt for en ulykke, vært gjennom en operasjon eller av andre årsaker ikke kan trene ikke mister alle fordelene ved fysisk aktivitet? Vi ønsker at resultatene av forskningen vår skal komme til nytte, derfor har vi et sterkt fokus på å formidle forskningen vår ut til både andre fagpersoner og den generelle befolkningen. Med utgangspunkt i vår egen forskning har vi laget flere brukervennlige og fritt tilgjengelige verktøy for publikum og helsevesenet. De viktigste er en kondiskalkulator, en maksimal hjertefrekvenskalkulator og et ukers treningsprogram som gir enkle råd til hvordan man kan forbedre sin egen helse. Vi har også blant de best besøkte nettsidene på NTNU; CERG sin blogg har treff fra hele verden hver måned, og til sammen følgers vi av 5000 brukere på sosiale medier. Bloggen finner dere på cerg.no, og ved å trykke på følg-knappen begynner dere å abonnere på et nyhetsbrev fra oss. 26

27 Innlegg Min arbeidsplass: Lungeteamet i Stavanger Kommune, et tilbakeblikk Av: Gro Sverdrup Kleppestø Spesialist i hjerte og lungefysioterapi. Arbeidssted: 75 % privat praksis/ 25% ansatt i Stavanger Kommune ved Tjensvolltunet dagsenter for pasienter med MS og andre nevrologiske lidelser. E-post: gro_s_kleppesto@hotmail.com Bakgrunn og historikk for lungeteamet i Stavanger kommune I 2004 overtok Stavanger Kommune ansvaret for sin første hjemmerespiratorpasient, en ung mann med duchennes muskeldystrofi. Målsetningen med behandlingen var å vedlikeholde respiratorisk status, forebygge komplikasjoner og å unngå sykehusinnleggelser. Det var behov for daglig behandling, ofte også i helger og på helligdager. Kommunens fysioterapitjeneste rekrutterte terapeuter som var interessert i lungefysioterapi (LFT) for å dekke behovet til denne pasienten. Terapeutene fikk økt kompetanse og erfaring som følge av opplæring og kursing. Dette var spiren til det som vokste fram til et lungeteam som har vært i funksjon i ti år. Seks terapeuter ble rekruttert både fra den kommunale staben og fra privat praksis. Tilbudet måtte organiseres, og en koordinator satte opp lister med vakter for helg/helligdager for seks terapeuter. En arbeidsavtale som innebar økonomisk kompensasjon og avspasering ble utarbeidet med utgangspunkt i denne første pasienten. I de første par årene hadde ikke teamet flere pasienter, men etterhvert økte det på med henvendelser til lungeteamet, og teamet ble utvidet til åtte medlemmer. Avtalen har blitt revidert to ganger som følge av økt pasientpågang i helg/helligdager. Formål Teamet hadde som formål å gi intensiv og nødvendig lungefysioterapibehandling til pasienter som trenger det, også i helg og på helligdager. Teamet skulle ha en oversikt over kommunens hjemmerespiratorbrukere, samt ha ansvar for LFT-behandling av disse brukerne. Teamet skulle bistå med opplæring/veiledning til ufaglærte/assistenter som jobbet i team rundt hjemmerespiratorpasienten, øke deres forståelse av viktigheten av å evakuere slim, og å gjøre det på en riktig og god måte for pasienten. Ved å gi tett oppfølging til både voksne og barn i perioder med forverringer og opphoping av slim skulle teamet bidra til å forbedre livskvaliteten til pasienter og pårørende. Et mål var å forebygge sykehusinnleggelser, spesielt i forbindelse med helg, slik at småbarnsfamilier kunne ha et mer normalt familieliv. Organisering og samarbeid Terapeuter til lungeteamet ble rekruttert fra den vanlige staben av terapeuter både fra dem som jobber med voksne og barn. Medlemskap i teamet var frivillig og basert på interesse for fagområdet. Det har i alle år vært en terapeut fra privat praksis som har brukt takstplakaten på vanlig måte med takst for hjemmebehandling, takst for ubekvem arbeidstid i helger og sendt inn krav om bilgodtgjørelse for reise. I de siste årene fikk også denne terapeuten et fast måneds -beløp for å være en del av teamet og for å stå som helgevakt. De kommunale terapeutene har fordelingsmøte for nye pasienter hver mandag morgen. Hver terapeut i teamet har ansvar for sine faste brukere, og hadde oversikt over behovet til hver enkelt. Tilbudet om helgebehandling var ikke et akutt tilbud. Det vil si at det var den enkelte terapeut som senest torsdag innen kl 15 (i praksis oftes fredag før kl 12) måtte melde inn til den som var 27

28 Innlegg fortsetter Min arbeidsplass: Lungeteamet i Stavanger Kommune, et tilbakeblikk oppført med vakt for helgen om det ble noen oppdrag. Hvis pasientene likevel fikk en forverring i løpet av helgen, måtte de forholde seg til Stavanger universitetssykehus (SuS). Mail og mobil fungerte bra som kommunikasjonsmiddel mellom de enkelte terapeutene som kunne befinne seg på svært ulike steder i løpet av en dag/uke, samt at uforutsigbarhet i forløp og endring av behov stadig skjer hos denne pasientgruppen. Omfang Pr hadde lungeteamet 23 «faste» brukere, og 6 aktuelle helgepasienter. De faste brukerne hadde behov for regelmessig oppfølging en til flere ukedager, og ble fordelt på terapeutene i teamet. Dersom fysioterapeuter utenom lungeteamet hadde lungepasienter de trengte hjelp med, kunne terapeutene i teamet fungere som veiledere i behandlingen. I helgene var det vanlig med 1-3 oppdrag hver av helgedagene. SuS utviklet et positivt samarbeid med lungeteamet og hadde direkte kontakt mot koordinator ved nye henvendelser. Også behandlingshjelpemidler i regionen samarbeidet godt med teamet og det var en god flyt og dialog knyttet til utlevering og bytte/reparasjon av respirasjonshjelpemidler. Kompetanse Kompetanseheving av terapeutene ble vektlagt, både gjennom interne fagmøter, intern undervisning, observasjoner, hospitering (både internt og på SuS) samt kursing. Teamleder utarbeidet en «oppstartsperm» med sjekkpunkter som alle nye medlemmer skulle gjennomgå. Lungeteamet hadde sin egen kurspott. Disse faglige tiltakene var ment å skape økt interesse for å rekruttere og beholde nok terapeuter til enhver tid. Et av medlemmene i lungeteamet tok mastergrad i klinisk fysioterapi med fordypning i hjerte/ lungefysioterapi. Pasientgrupper Lungeteamet fikk henvist og behandlet mange pasientkategorier, med både restriktive og obstruktive lungelidelser, bl.a: MS ALS SMA Duchenne Osteogenesis imperfecta MMC Broncomalaci Broncoectasi Atelektaser CF KOLS BPD/premature Multifunksjonshemmede med ulike diagnoser Tilbakemeldinger/evaluering Vår erfaring er at brukerne er takknemlige og svært fornøyde med tilbudet. De føler seg godt ivaretatt. Brukerne mener at tilbudet har en funksjon med å forhindre sykhusinnleggelser, og at det gir dem en mulighet til å kunne bo og få behandling hjemme. Lungeteamet mener at deres tilbud gjør at fysio- og ergoterapitjenesten kan ivareta et forsvarlig og godt tilbud til de dårligste lungesyke i Stavanger kommune. Effekten av virksomheten kan dessverre ikke dokumenteres. Status for lungeteamet Høsten 2014 var rekruttering av terapeuter til lungeteamet et økende problem, og det hendte flere ganger at helgevaktene ble stående vakante. Noe av årsaken til rekrutteringsproblemene var at kommunen hadde 28

29 Innlegg Innlegg fortsetter Min arbeidsplass: Lungeteamet i Stavanger Kommune, et tilbakeblikk stopp i nyansettelser og tok heller ikke inn vikarer. Som følge av den dårlige økonomien forsvant de øremerkede midlene til vår kurspott. Ledelsen så etter hvert ikke annen mulighet enn å avvikle tilbudet med helgebehandling på vårparten i Den nye organiseringen innebærer nå at lungeteamet fortsetter sitt virke med faste brukere i ukedagene. Det er fremdeles ukentlige fordelingsmøte på nye henvisninger, og hver av de kommunale terapeutene har hver åttende uke en fleksibel ordning som kalles «grønn terapeut». Det innebærer at man setter av en time hver dag til lungepasienter ved nye pasienter, hastesaker eller ved fravær av andre teammedlemmer. Alle medlemmene har ansvar for pasienter tilhørende lungeteamet og skal vise fleksibilitet ved behov. Brukerne av helgetilbudet er skuffet over at det er lagt ned. Ledelsen er innstilt på å gjenopprette tilbudet og å innføre egen kurspott såfremt rammevilkårene i kommunen tillater det. Pasientforløp lungekreft per høsten 2015 Av: Nina B. Steckmest Fysioterapeut Oslo universitetssykehus (OUS) I 2013 startet en tverrfaglig gruppe ved OUS arbeidet med å utvikle ny og enhetlig pasientinformasjon til lungekreftopererte pasienter ved OUS. Gruppen bestod av fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, fysiolog og sykepleier. Arbeidet synliggjorde behovet for å utarbeide en tverrfaglig retningslinje for helsepersonell som behandler denne pasientgruppen. Målet har vært å gi pasientene bedre og likere behandling, fremme tverrfaglig samarbeid og sette fokus på pasientens egeninnsats og viktigheten av fysisk aktivitet og ernæring. Vi ønsker å sikre at våre yrkesgrupper synliggjøres i pasientforløpet. Resultatet har nå blitt en tverrfaglig retningslinje, en aktivitetsdagbok, samt ny pasientinformasjon. Retningslinjen skal kunnskapsbaseres våren Pasientinformasjonen skal prøves ut ved OUS fra høsten I den forbindelse ønsker vi at samarbeidende lokalsykehus får uttale seg om informasjonsmateriale og komme med tilbakemelding. Pasienter som lungekreftopereres ved OUS vil ha med seg vår nye pasientinformasjon videre til lokalsykehus og er oppfordret til å benytte sin Aktivitetsdagbok på lokalsykehus og frem til kontroll hos kirurg. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere på lokalsykehus kan vi få til et godt samarbeid i hele pasientforløpet og sikre at pasientene får lik og god informasjon. Alle som har interesse av disse produktene bes henvende seg på e-post til cecstr@ous-hf.no 29

30 Innlegg Av: Ola Drange Røksund Spesialfysioterapeut, PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen E-post: Ola.Drange.Roksund@hib.no Mastergrad i klinisk fysioterapi - Noe for deg? Høgskolen i Bergen har siden 2009 tilbudt master i klinisk fysioterapi med muligheter for å velge fordypning i Fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser eller Fysioterapi ved muskelskjelettlidelser, revmatiske og ortopediske lidelser. Masterstudiet har som mål å bidra til en bedre helsetjeneste for pasienter med hjerte- og lungelidelser og med muskelskjelettlidelser. Solid kunnskap og ferdigheter innen undersøkelse, diagnostikk, forebygging og behandling vektlegges. Studentene gjør seg kjent med relevant og ny forskning, og får egen erfaring som forskere gjennom skriving av sin mastergradsoppgave. Studiet kvalifiserer til selvstendige roller i spesialist- og primærhelsetjeneste, til faglige ledere, til ledere i tverrfaglige team, som pådrivere for kvalitetsarbeid og til opptak på doktorgradsprogram. En mastergrad er et nødvendig skritt på veien til utvikling av forskningskompetanse, og til en spesialistutdannelse i regi av NFF. Masterstudiet er toårig, fordelt på 60 studiepoeng hvert år. Det er organisert med ukesamlinger ved HiB og mellom samlingene er det oppgaver og selvstudium i tillegg til praksisstudier i 2. og 3. semester. Første semester er felles for de to fordypningene, med emnene: kropp, bevegelse og sykdom, vitenskapsteori og filosofi, medisinsk treningslære og biomekanikk. I 2. semester undervises det i forskningsmetode og statistikk, og vi starter med de valgfrie fordypningsemnene. De som har valgt fordypningen i «Fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser» gjennomfører et emne i «Intensivfysioterapi». I det 3 semesteret har de fordypningsemnet: «Fysioterapi ved subakutte og langvarige hjerte- og lungelidelser». Arbeidet med mastergradsoppgaven som er 45 studiepoengstarter starter allerede første studieåret, og prosjektplan skal være godkjent i begynnelsen av 3. semester. Fjerde semester er utelukkende forbeholdt arbeidet med masteroppgaven. Masteroppgaven må ha utgangspunkt i fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser. Den kan knyttes til pågående forskning ved ditt arbeidssted, ved HiB, eller til et tema studenten selv ønsker å skrive om. Innen fordypningen drøftes og undervises det i kunnskapsbasert vurdering, behandling og rehabilitering relatert til praksisnære problemstillinger i fysioterapi for pasienter med hjerteog lungelidelser. Ved fullført emne skal studentene blant annet kunne: gjøre rede for hjerte- og lungelidelser i et livsløpsperspektiv, herunder anatomi, fysiologi, patologi, prognose, etiologi, epidemiologi, livsstil og miljø gjøre rede for kunnskapsstatus og vurdere pasienter som trenger intensivbehandling når det gjelder smerte og funksjon gjøre rede for fysiologiske responser på fysioterapi hos pasienter innlagt på intensivavdeling gjøre rede for medisinsk behandling og bruk av medisinsk teknisk utstyr gjøre rede for laboratorieanalyser relatert til klinisk bruk gjøre rede for palliativ fysioterapi til pasienter som trenger lindrende behandling/ palliasjon gjøre rede for og anvende de vanligste undersøkelsesmetoder og funksjonstester relatert til problemstillinger hos pasi- enter med hjerte- og lungelidelser, gjøre rede for de vanligste operative og invasive prosedyrer ved hjerte- og lungelidelser gjøre rede for teorier som fremmer mestring og helsefremmende atferd. undersøke og vurdere pasienter med hjerte- og lungelidelser når det gjelder smerte, funksjon, aktivitet og deltakelse ut fra et kunnskapsbasert fysioterapifaglig perspektiv utarbeide individuell plan gjennomføre tiltak som fremmer motivasjon og mestring Eksempler på fag som inngår i fordypningen er sykdomslære, intensivfysioterapi, fysiologiske responser, kunnskap om medisinsk 30

31 Innlegg fortsetter Mastergrad i klinisk fysioterapi - Noe for deg? teknisk utstyr, billeddiagnostikk, laboratorieanalyser, palliativ fysioterapi, fysioterapi ved subakutte og kroniske hjerte og lungelidelser, måle- og evalueringsmetoder, operative inngrep, smerte, kognitive tilnærminger og mestring, tverrfaglig samarbeid, kunnskapsbasert fysioterapi innen fagområdet, individuell plan, implementering og helsepedagogikk. Hjerte og lunge fordypningen har hatt i gjennomsnitt seks studenter på hvert kull, og evalueringen fra studentene har vært gjennomgående meget god. Det fjerde masterkullet begynte på sin master høsten 2014 i høgskolens nye lokaler på Kronstad i Bergen. Her har masterutdanningen fått moderne lokaliteter tilrettelagt for å drive god utdanning med gode fasiliteter og utstyr i et tverrfaglig miljø. Med nærhet blant annet til Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass diakonale sykehus, har vi fremragende muligheter til å utøve god undervisning, gi studentene relevant praksis, og til å drive aktiv og pasientnær forskning. Vi håper i fremtiden at flere ønsker å ta hjerte og lungefordypningen på master i klinisk fysioterapi hos oss på Høgskolen i Bergen. Studiet retter seg mot store pasientgrupper med hjerte- og lungelidelser som pr i dag ikke har tilfredsstillende fysioterapitilbud i kommunehelsetjenesten. Slik utviklingen i samfunnet og innenfor helsetjenestene er, vil det være stort fremtidig behov for fysioterapeuter med spesialkompetanse innen forebygging og behandling av pasienter med hjerte og lungelidelser. Gjennom samhandlingsreformen forskyves oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten, og pasientene som skal ha et tilbud i kommunen har mer komplekse og krevende behov enn tidligere. Konsekvensen blir et stort behov for spesialisert kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det gjelder for eksempel kompetanse til hjertetrening i tidlig fase eller fysioterapi til pasienter med progredierende lungesykdommer som KOLS. Med bedre kompetanse i kommunen knyttet til opplæring og trening av pasienter med hjerte og lungesykdommer kunne det høye antallet av innleggelser i spesialisthelsetjenesten vært unngått for denne gruppen. Høgskolen i Bergen ønsker dere velkommen til å søke om opptak til ny oppstart av masterstudiet høsten 2016, med søknadsfrist 1. mars Studentene vil blant annet lære å drenere sekret via trakeotomi, samt utføre lungefunksjonstester med spirometri. 31

32 Innlegg Mastergradsforløp Short physical performance battery og KOLS Av: Petra Larsson Fysioterapeut, Lovisenberg Diakonale sykehus E-post: hensikten min å rekruttere kolspasienter fra poliklinikken på LDS. Jeg innså ganske fort at jeg ville få problemer med å rekruttere nok pasienter derfra. Jeg kontaktet derfor tidligere kollegaer på LHL-klinikkene Glittre og fikk lov til å gjennomføre studien der. Jeg er for tiden i ett mastergradsforløp der jeg komplementerer en svensk 1-årig mastergrad, med et år til. Dermed får jeg en 2-årig mastergrad. Dette er et lite sammendrag om veien dit og hvordan prosessen med å komme i gang med masteroppgaven har vært for meg. Jeg har lenge hatt lyst til å starte opp med et prosjekt eller en studie, men jeg har ikke hatt noe konkret jeg har å ønsket å se nærmere på. I 2013 gikk jeg et kurs på Karolinska Institutet (KI) i Stockholm. Der skrev jeg en gruppeoppgave om en for meg ny fysisk funksjonstest - Short physical performance battery (SPPB) (1). SPPB virket interessant og jeg bestemte meg for å se videre på det. SPPB er utviklet i forbindelse med en stor epidemiologisk studie på hjemmeboende eldre i USA (2). Testen består av tre deler og tar ca 5-10 minutter å gjennomføre. SPPB kan predikere bl.a. økt risiko for dødelighet, sykelighet, og fremtidig funksjonsfall (2,3). Dette gjør den egnet som et screeningsverktøy for å identifisere pasienter med økt risiko for begynnende funksjonsnedsettelse. Testen gir med dette mulighet til å sette inn forebyggende tiltak eller hjelp på riktig tidspunkt. I løpet av sommeren 2014 skrev jeg prosjektskisse, søkte Regional Etisk komite (REK) og registrerte studien på Clinical Trials. Den endelige problemstillingen ble: "Kan et 4-ukers rehabiliteringsopphold påvirke resultatet på SPPB?" Designet er en kvasi-eksperimentell pre-poststudie. I tillegg ble det lagt opp til en tverrsnittstudie og/eller korrelasjonsstudie i registreringen i REK og Clinical Trials. I november 2014 kom jeg i gang med pilottesting til prosjektet. Fra januar 2015 t.o.m. juni 2015 testet jeg pasienter på Glittre 1-2 dager i uken. Jeg har samlet inn data fra nesten 50 pasienter til pre-post studien og nærmere 100 til korrelasjonsstudien og er nå i gang med å plotte data i SPSS. Parallelt med dette søkte jeg og kom inn på Masterprogrammet i Klinisk medicinsk vetenskap på KI. Studiet er samlingsbasert med 1-3 kursdager i måneden. I min jobb ved lungeposten på Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) har jeg ofte savnet et objektivt mål på fysisk funksjon hos inneliggende pasienter generelt, og inneliggende kolspasienter spesielt. SPPB krever lite utstyr og tid. SPPB kunne derfor være en gjennomførbar og nyttig test i en hektisk hverdag. SPPB har blitt brukt for å evaluere fysisk funksjon hos kolspasienter, men selve testens e- genskaper for pasienter med kols, har bare så vidt begynt å undersøkes. I utgangspunktet var 32

33 Innlegg Mastergradsforløp Short physical performance battery Utdannelsen på KI er tverrfaglig og baserer seg for en stor del på gruppediskusjoner, noe som har vært veldig lærerikt. September -15 begynner jeg på det siste kurset og skriving av masteroppgaven. Jeg regner med å være ferdig som planlagt i mai For min del har en forutsetning vært nøyaktig og langsiktig planlegging. Alle deler i prosessen - fra å få lov til å begynne med et prosjekt til å ha rekruttert nok pasienter og plotte data har tatt omtrent dobbelt så lang tid som jeg trodde det skulle ta! Det har til tider vært høy arbeidsbelastning og jeg valgte å gå ned i stillingsprosent i en periode. Jeg har vært ekstremt heldig med gode kollegaer og gode samarbeidspartnere. Jeg har tre fantastiske veiledere fra LDS, LHL-klinikkene Glittre og KI. Jeg håper at masterutdannelsen vil hjelpe meg til å bli bedre til å evaluere og utvikle min egen praksis. Hele prosessen har vært enormt lærerik og inspirerende og jeg ville ikke vært den foruten. Resultatene fra min master vil bli presentert i neste nummer av Hjertesukket. Referanser 1. Bergh S, Lyshol H, Selbæk G, Strand BH, Taraldsen K, Thingstad P. Short Physical Performance battery (SPPB). (accessed 27 August 2015). 2. Guralnik JM, Simonsick EM, Ferruci L, Glynn RJ, Berkman LF, Blazer DG, et al. A Short Physical Performance Battery assessing lower extremity function: association with self-reported disability and prediction of mortality and nursing home admission. J Gerontol 1994;49:M Guralnik JM, Ferrucci L, Simonsick EM, Salive ME, Wallace RB. Lower-extremity function in persons over the age of 70 years as a predictor of subsequent disability. N Engl J Med 1995;332:

34 Innlegg Ph.D. løp Tiina Andersen Av: Tiina Andersen Spesialfysioterapeut og PhD stipendiat Haukeland universitetssjukehus E-post: Tema for mitt doktorgradsprosjekt er «Strupens funksjon ved amyotrofisk lateral sklerose (ALS)». Ved første øyekast kanskje litt langt unna fysioterapi, men la meg fortelle bakgrunn for prosjektet, så forstår man at dette er et fysioterapiprosjekt og hvordan det ble et PhD løp. Bakgrunn for prosjektet Jeg har jobbet med pasienter med kronisk respirasjonssvikt og hjemmerespiratorbehandling siden Som spesialfysioterapeut på Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling (NKH), har mitt ansvarsområde vært sekretmobilisering og lungefysioterapi. NKHs oppgave er å øke kompetansen på hjemmerespiratorbehandling i hele Norge. Pasientgruppen er som regel lungefriske, men har en nevrologisk sykdom som gjør at musklene, inkludert pustemusklene, blir svake. Pasientene får kronisk respirasjonssvikt og behov for hjemmerespirator. Hosteevnen er også svak og det er fare for sekretstagnasjon med fortetninger og lungebetennelse. For å lykkes med hjemmerespiratorbehandling er det viktig å få rensket lungene for slim. Dette er en fysioterapioppgave. Hostemaskin er et godt hjelpemiddel for de fleste av disse pasientene. Men en undergruppe; ALS- pasienter med bulbær problematikk (dvs at de bulbært innerverte musklene, i munnen, strupen og i svelget, er påvirket), får ikke alltid til å bruke hostemaskin. Vi tror at hindringen ligger nettopp i strupen. Dette er ikke undersøkt tidligere. Et ønske om å forbedre den kliniske lungefysioterapibehandlingen for denne alvorlig syke pasientgruppen, var min motivasjon for å starte studien. Ideen kom under masterstudiet Studien var i utgangspunktet ikke tenkt som et PhD prosjekt, men som masteroppgave ved masterutdanning i klinisk fysioterapi med fordypning i hjerte- og lungefysioterapi ved Høgskolen i Bergen (HiB) som jeg startet i Målet var å få et verktøy; å kunne forske og deretter være med å utvikle faget. Ola Drange Røksund, fysioterapeut, PhD og 1.amanuensis på HiB, ble min veileder på masteroppgaven. Han har bl.a. gjort forskning på strupen under anstrengelse. De har brukt en metode med laryngoskopi (kikke ned i strupen via nesen) for å observere strupen under anstrengelse. Jeg fikk en ide om å kikke med samme metode i strupen til ALS-pasienter som ikke fikk til hostemaskinen. Vi prøvde ideen helt uformelt på oss selv sammen med en øre-nese-hals lege. Det viste seg at det var mulig! Det var en stor opptur for min begynnende forskningskarriere. Jeg skrev prosjektplan og ble en del av forskningsgruppen på øvre luftveier på Barneklinikken i Bergen, selv om mine pasienter var godt voksne. Prosjektplan Prosjektet inkluderte nevrologiske pasienter, lungerelatert behandling og en innvendig undersøkelse av halsen. Dermed trengte jeg hjelp, både til veiledning og med undersøkelser. ØNH lege John-Helge Heimdal, nevrolog Ole-Bjørn Tysnes, lungelege Ove Fondenes og barnelege Thomas Halvorsen ble biveiledere. Jeg fikk gode tips fra Ola om å starte med å teste noen friske, for å etablere en forståelse for hva som er normalt. Ut fra det kunne vi se hva som eventuelt er ulikt hos pasienter. Prosjektplanen inkluderte til slutt tre systematiske delprosjekter (studere friske, ALS pasienter og ALS pasienter med jevne undersøkelser i sykdomsforløpet). 34

35 Innlegg fortsetter Ph.D. løp Tiina Andersen Det var da min biveileder Thomas gjorde meg oppmerksom på at dette tilfredsstilte kravene til å bli et PhD prosjekt, med tre publiserte artikler. Og det som jo er kult med PhD prosjekt, er at du kan søke stipend og med det ha midler til å gjennomføre studiene som betalt jobb og ikke som en tidskrevende hobby. Godkjenning fra Regional etisk komite ble søkt og godkjent. Dette tok en måneds tid. Jeg allierte meg med Astrid Sandnes, den gangen medisinerstudent som skulle undersøke strupen under inspirasjonsmuskeltrening. Hun fikk opplæring i og gjennomførte laryngoskopiene. Til gjengjeld hjalp jeg henne med inspirasjonsmuskeltrening som jeg kunne noe om. Jeg startet i det små og min masteroppgave ble et pilotprosjekt på friske personer (medisinstudenter fra UiB). Astrid brukte de samme studentene i sin oppgave. Masteroppgaven min ble levert og godkjent i Veien etter master Metoden hadde vist seg å være brukbar, og jeg ønsket å gjøre de samme undersøkelsene på pasienter. Jeg søkte og fikk forskningsstipend ved NKH (i 50 % stilling i 2 år) fra Nå samlet jeg data (testet ALS-pasienter) og skrev en vitenskapelig artikkel fra masteroppgaven. Artikkelen ble godtatt og publisert i oktober i For å kunne fortsette planen med å følge opp pasienter i sykdomsforløpet trengte jeg mer finansiering og søkte PhD stipender fra to ulike hold. Jeg fikk avslag fra Fondet i NFF, men fikk tildelt 3 års fulltidstipend med driftsmidler fra Helse-Vest. Det var igjen en stor glede! Dette er midler som forskere fra alle helsefag inkl. leger kan søke. At jeg allerede hadde publisert en artikkel, samt at jeg var 2.forfatter på Astrid sin artikkel om inspirasjonsmuskeltrening hjalp nok godt. Gode argumenter var også at prosjektet var tverrfaglig, på tvers av avdelinger og klinisk betydningsfullt for en alvorlig syk pasientgruppe. Finansiering var nå på plass, og jeg søkte UiB om å bli tatt opp som PhD kandidat. Jeg valgte å søke Klinisk Institutt 2, ved medisinsk fakultet, hvor lungemedisin hører til. I skrivende stund har jeg sendt inn min andre artikkel til første tidsskrift. Jeg vet allerede at den får review der (andre forskere på feltet vurderer om artikkelen er god nok). Den kan bli avvist og i tilfelle må jeg revidere den og sende til et annet tidsskrift. Kanskje må den gjennom flere runder i andre tidsskrift før den forhåpentligvis blir akseptert og publisert. Jeg har så vidt startet å jobbe med dataene til den tredje artikkelen, og må ta noen studiepoeng i det kommende året. I høst skal jeg ha midtveisevaluering på Universitetet; presentere hva jeg har gjort hittil og hvordan jeg skal jobbe videre. Jeg har stipend til lønn og driftsmidler (kongressreiser og lignende) i underkant av to år til. Tre års perioden er forlenget siden jeg har beholdt 10 % stilling på NKH. Hvordan føles det? Forskning er kjempegøy og følelsen av å finne ut noe som ingen andre ennå vet, er utrolig moro. Oppturene som kommer underveis kan man leve lenge på. Når bølgedalen treffer, er tilværelsen en mer dyster plass å stampe i. Det er avgjørende å ha flinke og positive folk i prosjektgruppen, som du kan få støtte av på de tunge dagene samt dele gledene når de er der. Og ikke minst en veileder som har tid til deg og er optimistisk. Tidsskriftet som publiserte min første artikkel la bilde av vårt undersøkelsesoppsett på tidsskriftets forside. Vi synes det var kult! Det ble første forsidebilde for fotomodellen Emma Satrell, som også er medlem i vår forskningsgruppe. 35

36 Presentasjon av doktorgrad Innlegg fortsetter Ph.D. løp Tiina Andersen Til slutt; man trenger ikke være en rakettforsker for å gå et PhD løp. For min del var en doktorgrad ikke et mål, men en vei og mulighet å undersøke en klinisk viktig problemstilling. Man kommer langt med en god ide som en brenner for og er motivert for å finne mer ut av. Og så må man jobbe systematisk og nøye! Tilgang til testutstyr er viktig. Jeg har vært heldig og fått med entusiastiske personer med riktig kompetanse. Det er også viktig å selv være raus med å hjelpe andre. Når alle i forskningsgruppen gjør dette, blir vi sterke sammen. Forskning er lagidrett! Fysisk kapasitet og pustemønster ved KOLS Av: Bente Frisk Spesialfysioterapeut Helse Bergen HF og førsteamanuensis Høgskolen i Bergen E-post: Bente.Frisk@hib.no Hovedveileder: Professor Einar Thorsen. Disputas fant sted 26. mai 2015 ved Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet ble gjennomført med finansiering fra Høgskolen i Bergen. Originaltittel: Exercise capacity and breathing pattern in patients with chronic obstructive pulmonary disease predictors and longitudinal changes Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en progredierende lungesykdom som omtrent personer lever med i Norge i dag. KOLS kjennetegnes ved trangere luftveier som forårsaker tung pust og redusert fysisk kapasitet. Ved forverring av sykdommen kan den fysiske yteevnen være så redusert at det blir vanskelig å utføre daglige aktiviteter. Det er begrenset kunnskap om faktorer som bidrar til langtidsendringer i arbeidskapasitet og pustemønster ved KOLS. Pustemønsteret, som kan beskrives som forholdet mellom ventilasjon (V E) og tidevolum (V T ), har betydning for hvordan ventilasjonen begrenses ved fysisk kapasitet og opplevelsen av tung pust. Avhandlingen består av tre delstudier der hovedmålet var å få økt kunnskap om longitudinelle endringer i arbeidskapasitet og pustemønster, samt hvilke prediktorer som bidrar til eventuell endring. Den første studien var en 3-årig prospektiv kohort studie som inkluderte 389 pasienter med KOLS i Global Initiative for Chronic Obstructive Pulmonary Disease (GOLD) stadium II-IV. Prediktorer for longitudinell endring i 6 minutters gangdistanse (6MWD) ble undersøkt. Den andre studien var en tverrsnittsstudie hvor 63 pasienter med KOLS gjennomførte progressiv arbeidsbelastningstest på tredemølle etter en modifisert Bruce protokoll. Vi undersøkte om en kvadratisk modell (V T= a + b V E + c V E2), kunne benyttes til å beskrive forholdet mellom V E og V T under progressiv maksimal arbeidsbelastningstest. Den tredje studien var en longitudinell kohort studie hvor 63 pasienter med KOLS gjennomførte to progressive arbeidsbelastningstester på tredemølle med en gjennomsnittlig tid mellom testene på 4,5 år. Longitudinelle endringer i oksygenopptak (V O 2peak ) og pustemønster, samt potensielle forklaringsvariabler for endring ble undersøkt. 36

37 Presentasjon av doktorgrad fortsetter Fysisk kapasitet og pustemønster ved KOLS Resultatene fra Studie I viste at 6MWD ble redusert signifikant i løpet av observasjonsperioden på 3 år i GOLD stadium III (B= 36, 95 % konfidensintervall (KI): -51 to -7, p=0.009) og IV (B= 79, 95 % KI: 125 to 20, p=0.007), mens pasienter i GOLD stadium II opprettholdt gangdistansen. Prediktorer for longitudinell endring i 6MWD var selvrapportert hard fysisk aktivitet og forsert ekspiratorisk volum første sekund (FEV 1 ). Resultatene viste også at andel pasienter som utførte hard fysisk aktivitet ved 3 års oppfølging var høyere hos de som hadde deltatt på lungerehabilitering i løpet av observasjonsperioden, med odds ratio 2,4 (95 % KI , p=0.001). I Studie II fant vi at en kvadratisk modell kunne benyttes til å beskrive forholdet mellom V E og V T hos 59 av 63 KOLS pasienter (p<0.05). Den lineære koeffisienten (b) var negativt (p=0.001) og den kvadratiske koeffisienten (c) positivt (p<0.001) relatert til FEV 1. V O 2peak og FEV 1 ble signifikant redusert i løpet av oppfølgingsperioden. Reduksjonen i V O 2peak var relatert til baseline V O 2peak (p<0.001), endringer i inspiratorisk kapasitet (IC) i hvile (p=0.005), FEV 1 (p=0.031), alder (p=0.023) og røyking i oppfølgingstiden (p=0.021). En høyere baseline V O 2peak, en større reduksjon i IC og FEV 1, samt høyere alder var assosiert med en større reduksjon i V O 2peak. Den kvadratiske modellen ble brukt til å se på endringer i pustemønsteret og kunne benyttes til å beskrive forholdet mellom V E and V T hos 61 av 63 pasienter ved den første tredemølletesten og hos 59 av 63 pasienter ved den andre. Den lineære koeffisienten (b) økte (p=0.007) og den kvadratiske koeffisienten (c) ble signifikant redusert (p=0.002) fra første til andre tredemølletest som er et uttrykk for at maksimalt V T ble nådd ved en lavere V E. Endringene i kurveparameterne (a, b og c) var alle relatert til endring i FEV 1. Oppsummering Vi har konkludert med at arbeidskapasiteten ble signifikant redusert over tid hos KOLS pasienter, og at den longitudinelle endringen var relatert til reduksjon i lungefunksjon. Vedvarende røyking var assosiert med en større reduksjon, mens hard fysisk aktivitet var assosiert med en mindre reduksjon i arbeidskapasitet. Longitudinell endring i pustemønsteret var assosiert med redusert lungefunksjon. Artikler Frisk B, Espehaug B, Hardie JA, Strand LI, Moe-Nilssen R, Eagan TM, Bakke PS, Thorsen E.: Physical activity and longitudinal change in 6-min walk distance in COPD patients. Respir Med Jan;108(1): doi: /j.rmed Epub 2013 Sep 13 Frisk B, Espehaug B, Hardie JA, Strand LI, Moe-Nilssen R, Eagan TM, Bakke PS, Thorsen E.: Airway obstruction, dynamic hyperinflation, and breathing pattern during incremental exercise in COPD patients. Physiol Rep Feb 7;2(2):e Doi: 10: 1002/phy Frisk B, Hardie JA, Espehaug B, Strand LI, Moe-Nilssen R, Eagan TM, Bakke PS, Thorsen E. (2015): Peak oxygen uptake and breathing pattern in COPD patients a four-year longitudinal study. BMC Pulm Med Aug 19;15:93. Doi: /s y. 37

38 38

39 Referat World Confederation of Physical Therapists (WCPT), Singapore, mai 2015 Av: Marit Kristiansen og Anne Haugland Hjertelaget Fysioterapi, Stavanger E-post: marit@hjertelagetfysioterapi.no Verdenskongressen i fysioterapi ble holdt i Singapore Siden ingen av oss tidligere hadde deltatt på en verdenskongress i fysioterapi bestemte vi oss for at tiden var inne for å stenge Hjertelaget Fysioterapi en uke og reise avgårde. Både kulturelt, geografisk og rent faglig ble turen og kongressen en stor opplevelse. Full pakke med faglig oppdatering, møte med ukjente kolleger fra fjerne land og en reise til et land, en by og en region som er helt spesiell. Absolutt årets høydepunkt blant aktivitetene til Hjertelaget Fysioterapi dette året! WCPT ble dannet i 1951 i Danmark med deltakere fra 11 land. Nå godt 50 år senere har WCPT 112 medlemsorganisasjoner. WCPT driver en utstrakt virksomhet innen fagpolitiske områder med fokus på utdanning, forskning og arbeidsvilkår for fysioterapeuter. Organisasjonen har et globalt perspektiv og er opptatt av helseutfordringer i ulike deler av verden. Hvilke rolle skal og kan fysioterapi spille? WCPT sin hjemmeside gir utfyllende informasjon om aktiviteter og satsningsområder. Dette var den 17. verdenskongressen i fysioterapi og den andre i Asia. Et godt valg. Singapore er en velutviklet republikk ved sørspissen av Malaya-halvøya. Strategisk plassert for skipsfart og handel. Nær 5 millioner innbyggere og ranket som nr. 2 på best levekårsstandard etter Sveits. Engelsk er det offentlige språket selv om befolkningen er sammensatt. Av befolkningen er 74% av kinesisk avstamming. WCPT i Singapore hadde over 3500 deltakere fra hele verden. Fagprogrammet favnet et vidt faglig spekter og hadde mange valgmuligheter med 25 symposier, 1578 posterpresentasjoner og 11 paneldebatter. Oppdatering av forskningsresultater, undervisning og praksis samt deltakelse i diskusjon og nettverksarbeid stod på programmet. Det var også mulighet til å delta på pre- og postkurs i dagen før og etter selve kongressen og kliniske besøk på sykehus og institusjoner under selve kongressen og dagen etter at den var avsluttet. Med så mange valgmuligheter var det bare å sette seg ned med kongressprogrammet og krysse av for det en ønsket å delta på. Med tilgang til kongress-appen kunne vi forkant oppdatere oss på nyhetsbrev og faglig program. Det var en nyttig forberedelse for å finne ut hvilke foredrag og kliniske besøk som var relevante. Siden vår kliniske hverdag er preget av trening for hjerte- og lungepasienter var det naturlig å krysse av for de temaene som omhandlet vårt fagområde. Flere av symposiene omhandlet aktuelle tema som helseforebygging og trening som medisin. Gode innlegg og diskusjoner der det ble lagt vekt på hvor viktig rolle vi som fysioterapeuter har i å forebygge livsstilsrelaterte ikke- smittsomme sykdommer i et globalt perspektiv. Målet er å gi fysioterapeuter god kompetanse, finne strategier og praktiske redskaper som vi globalt kan bruke for å vurdere livsstil og helserisiko og utfra dette jobbe med livsstilsendring. Anne Haugland tar inn konferanselivet. 39

40 Referat fortsetter World Confederation of Physical Therapists (WCPT), Singapore, mai 2015 Fysisk aktivitet og bevegelse er viktig i alle livsfaser og sykdomsforløp innen fysioterapi. Selv om aktivitet er den røde tråden er nok fysioterapi i mange kulturer forbundet med manuelle teknikker. Det var også et interessant symposium om hvordan få folk til å opprettholde et treningsprogram over tid. Det er stor avstand mellom hva pasienter vet de bør gjøre og det de faktisk gjør understreket leder av symposiet Sarah Dean fra Storbritannia. For å få til grunnleggende endring av livsstil trengs compliance over tid. Der er vi helt på linje med Sarah Dean! Men på en verdenskongress blir en sterkt minnet om at verden ikke er lik for alle og at prioritering er langt vanskeligere enn hos oss i Norge. Det gir perspektiv når vi ble fortalt av en hyggelig kollega fra Etiopia at de kun er 352 fysioterapeuter på over 90 millioner mennesker. Kanskje ikke så lett å prioritere da. Flere foredrag var mer spisset inn mot hjerte- og lungefysioterapi og handlet mer om hvordan vi kan behandle kronisk sykdom til de som allerede har blitt syke. På dette området er nok vi langt fremme i Norge, selv om vi føler at ressursene er for knappe. På plattformpresentasjonen innen hjerte- og lungefysioterapi holdt Tiina Andersen fra vår egen faggruppe et innlegg fra sin forskning om «Laryngeal response patterns to mechanical insufflation-exsufflation in amyotrophic lateral schlerosis». Godt jobba Tiina! Nettverkssesjonen med ICCrPT som står for International Confederation of Cardiorespiratory Physical Therapy stod også på programmet. Omtalt nærmere av Brit. Her var det anledning til å treffe kolleger fra hele verden som jobbet innen samme interessefelt. Vi rakk også delta på et klinisk besøk innen vårt fagområde. Dette foregikk på Singapore General Hospital sin høyteknologiske undervisningsenhet. Her kunne studenter trene på alt fra tracheasuging, lytte på postoperative atelektaser, følge med på blodgassverdier, rytmeforstyrrelser etc. Alt dette på avanserte menneskedukker. Bak et enveisvindu hadde læreren mulighet til å se hvordan studentene taklet oppgaven. Imponerende, men litt for teknisk for oss som liker å kommunisere direkte med pasientene! Litt om det kulturelle og sosiale. Chinatown er et must for turister, oss inkludert. Vi rakk også et besøk i Botanisk hage, en tur på toppen av de tre skyskraperne Marina Bay Sands og en Singapore Sling på Raffles Hotel. Alt dette i pausene og på kveldstid selvfølgelig-vi var jo på kongress! Et besøk på den norske ambassaden må også nevnes. Alle norske fysioterapeuter på kongressen var invitert. En flott gest! Et stort og rørende øyeblikk for oss nordmenn var det når Kari Bø mottok WCPT s mest prestisjefylte pris, Mildred Elson Award, for sin forskning og formidling på kvinnehelse og bekkenbunns problematikk. Neste WCPT kongress er i Cape Town i Sør-Afrika i Bli med da vel Oss sammen med en indisk kollega 40

41 Referat European Respiratory Care Association Congress (ERCA) & International Conference on Home Mechanical Ventilation (JIVD) Lyon, Frankrike, Mars 2015 Av: Anne Kristine Brekka Spesialfysioterapeut Sørlandet sykehus (SSA) E-post: Den 5. Europeiske Respiratory Care Assosiation Congress (ERCA) og den 14. Internasjonale Conference on Home Mechanical Ventilation (JIVD) ble arrangert sammen for andre gang i Lyon, Frankrike fra Mars Jeg reiste for første gang på en internasjonal kongress, og var på forhånd spent på det faglige nivået og kliniske utbyttet. Denne kongressen er tverrfaglig med deltakelse fra ulike yrkesgrupper og pasienter både fra Europa og Amerika. Jeg hadde på forhånd fått høre at dette var en relativt liten internasjonal kongress som gjorde det enklere å få oversikt, men i norsk målestokk er likevel ca 9000 deltakere ganske stort. Det deltok sju fysioterapeuter fra Norge og tre av disse hadde faglige bidrag. Tiina Andersen holdt sammen med Malin Nygren-Bonnier (fra Sverige) foredrag med tittelen Airway clearance old and new techniques in neuromuscular disease, og både Brit Hov (2 postere) og Ellen Eckhoff Holsvik hadde posterpresentasjoner. Nygren-Bonnier og Andersen holdt foredrag Hov med poster om «Airstacking med bag til barn og unge med nevromuskulær sykdom» og «Munnsktykkeventilering hos barn» Eckhoff Holsvik hadde poster om inspirasjonsmuskeltrening hos tverrsnittskadde Kongressen inneholdt parallellsesjoner fra store forelesninger til små work shops med varighet på 1,5 time som gav tid til å gå dypere inn i temaene. Temaene var også oppdelt innenfor fagfeltene intensiv, barn, nevromuskulære sykdommer og lungerehabilitering som gjorde det mulig å velge både spesifikt og generelt. For min del som jobber på et lokalsykehus var dette er fantastisk mulighet til både å høre oppdatert kunnskap fra dyktige foredragsholdere (som jeg ellers leser artikler av) innenfor hovedarbeidsfeltet mitt, men også få faglig påfyll med tanke på andre pasientkategorier jeg jobber med. Enkelte av foredragene var fysioterapispesifikke, og jeg har valgt å trekke frem en utvalg fra ulike fagfelt. Innen temaet sekretmobilisering og mekanisk ventilasjon til intensivpasienter med M. Goncalves var det fokus på sekretfjerning. Han benytter hostemaskin for å fjerne sekret hos intuberte pasienter og han var også opptatt av å måle hostekraft etter ekstubering for å sikre evnen til sekretfjerning hos selvpustende pasienter. 41

42 Referat fortsetter European Respiratory Care Association Congress (ERCA) & International Conference on Home Mechanical Ventilation (JIVD) Gammel og ny utgave av maskin for in-eksufflasjon dvs mekanisk hostestøtte. På folkemunne hostemaskin. Foredraget til Tiina og Malin fokuserte på teknikker for sekretmobilisering ved nevromuskulære sykdommer som langt på vei er de samme som hos intensivpasienter, men de viste hvordan de gamle teknikkene og utstyret videreutvikles for å bedre effekten og tilbudet til pasientene. L. Lannefors og F. Vermeulen viste i sitt foredrag om sekretmobilisering i øvre og nedre luftveier hos barn til de samme apparatene som hos voksne, men der vurderingene, tilpasningene og effekten kan være annerledes. M. Fagervik- Òlsen og B. Sahli spisset sitt foredrag med tittel rehabilitering ved andre patologiske tilstander enn kols mot postoperativ fysioterapi, lungekreft, ribbbeinsbrudd og kyfoscoliose lidelser. Dette foredraget var svært relevant for meg som jobber på sykehus, og spesielt interessant synes jeg fokuset på den langvarige smerteproblematikken etter ribbeinsbrudd var. Takket være Fondet sitter jeg igjen med et stort faglig og klinisk utbytte av denne kongressen. Jeg vil på det varmeste anbefale andre å utvide horisonten og kunnskapen. Sees vi neste gang? Referanser: Gonçalves, et al (2012) Effects of mechanical insufflation-exsufflation in preventing respiratory failure after extubation: a randomized controlled trial. Critical care 16:R48 Husk Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter Trenger du midler til å utføre et forskningsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt, formidlingsprosjekt eller utarbeide en prosjektbeskrivelse? Da kan du søke Fondet om stipend! Du kan også søke Fondet om reisestipend og utdanningsstipend. Les mer om de ulike stipendkategoriene, hvordan du søker og kriterier for tildeling av stipend på fysiofondet.no. 42

43 Referat 47th Nordic Lung Congress, Oslo, juni 2015 Av: Hanne Hoaas Spesialfysioterapeut, PhD stipendiat Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Tromsø E-post: Nordic Lung Congress arrangeres årlig og de nordiske landene skifter på å være vertskap. I år var kongressen lagt til Oslo. Blant de 500 deltakerne var det ikke mange fysioterapeuter, og mitt inntrykk var at sykepleiere, leger og forskere nok hadde mest utbytte av forelesningene. Likevel var det ny og interessant kunnskap å hente. Vi fikk et spennende innblikk i den komplekse etiologien til sarcoidose, og hvordan de mange symptomene pasientene kan få virker inn på ADL og livskvalitet. De som er interessert i å vite mer om sarcoidose anbefales å ta en kikk på Videre ble vi opplyst om fordelene og viktigheten av å bruke som et redskap for kvalitetsforbedring knyttet til pasienter med KOLS som blir innlagt sykehus. Flere presentasjoner tok for seg symptombyrde og det å leve med KOLS både for pasienten selv og pårørende. Helga Jonsdottir fra Island påpekte viktigheten av å identifisere nydiagnostiserte KOLS pasienter for å nå ut med individualiserte egenmestringsprogram tidlig i forløpet. Bente Nortug ved Høyskolen i Nord- Trøndelag presenterte sin studie om omsorgsbelastning hos ektefeller og samboere til partnere som har KOLS. Studien viste at pårørende har stor risiko for å utvikle dårlig helse og psykisk sykdom. En annen interessant kvalitativ studie, presentert av Camilla Askov Mousing, konkluderte med at pasienter med KOLS øker sin grad av egenmestring gjennom selvhjelpsprogram, selv om de ikke alltid er i stand til å se de positive endringene selv. Noen pasienter kan trenge hjelp til å ta i bruk sine nyervervede kunnskaper og ferdigheter i hverdagen. En planlagt samtale med helsepersonell der det settes fokus på egenomsorg i hverdagen gjennomført tre måneder etter endt kurs, kan forbedre pasientenes bevissthet og vurdering av deres nyervervede kompetanse. Ola Drage Røksund fra Haukeland Universitetssykehus og Høyskolen i Bergen, viste oss videoer av hvordan «exercise induced laryngeal obstruction (EILO)» ser ut. Flagrende strupelokk og stemmebånd som trekkes sammen ved inspirasjon ser ikke godt ut! Mellom 5,7-7,5 % av nordiske ungdommer har EILO, og mange blir misdiagnostisert med astma. Korrekt diagnostisering er viktig, men vanskelig uten teknisk utstyr. Inspirasjonsmuskeltrening kan hjelpe for noen. Om tilstanden blir handicappende kan operasjon forsøkes for godt motiverte pasienter. Et bevis på at «exercise is medicine also in lung cancer» fikk vi gjennom forelesningen til Elisabeth Edvardsen. En randomisert kontrollert studie ble utført med 69 lungekreftopererte. Kontrollgruppen trente ikke, mens intervensjonsgruppen drev systematisk trening av styrke og høyintensitets kondisjonstrening tre ganger i uka i 20 uker med en egen trener. Den høye intensiteten var godt tolerert og studien viste signifikant endring i VO2 max i intervensjonsgruppa. Astma ble behørig dekket. Det mest interessante var en studie som viste økt inflammasjon hos astmapasienter etter ett fettrikt måltid versus måltid med lavt fettinnhold. Det ble konkludert med at det å gå ned i vekt, gav mindre inflammasjon, spesielt hos kvinnelige astmapasienter. Ellers fikk vi vite at 70 % av utholdenhetsidrettsutøvere har astma, med størst representasjon blant svømmere og de som driver utholdenhetsidrett i kaldt vær. Abstracts som ble presentert muntlig eller som postere kan finnes på ew/

44 Referat 62nd Annual Meeting of American Collage of Sport Medicine, 6th World Congress on Exercise is Medicine and World Congress on the Basic Science of Exercise Fatigue, San Diego, mai, 2015 Av: Birgitta Blakstad Nilsson Postdoc fysioterapeut Universitetet i Oslo og NIMI E-post: b.b.nilsson@medisin.uio.no Hensikten med min deltagelse på kongressen i San Diego var hovedsakelig å presentere foreløpige data fra langtidoppfølgingen av hjertepasienter i Oslo HeartEx studien : «Long-term Results of the Norwegian Ullevaal Model as a cardiac rehabilitation model in primary care». Se abstract side 49. Jeg fikk også med meg mange andre spennende foredrag og møtte kollegaer fra mitt fagfelt fra hele verden. På min sesjon,»exercise and training responses in cardiovascular conditions», møtte jeg blant annet forskere fra Brasil og Costa Rica som forsker på effekter av hjerterehabilitering. De kjenner godt til forskningen fra Norge og var veldig interessert i høy-intensitets intervalltrening. Gustavo Cardozo fra Brasil presenterte en randomisert kontrollert studie som evaluerte effektene av intervalltrening med kortere intervaller (to minutter) enn vi er vant til fra Norge, med gode resultater. Dessverre var hans engelske kunnskaper svært dårlig og det var utfordrende å diskuter resultatene. Johnatan Myers er en meget anerkjent forsker fra Stanford University og jeg har lest mange av hans artikler. Han hadde to presentasjoner på kongressen, en om kardiorespiratorisk fitness og mortalitet og en om viktige variabler ved testing av hjertesviktpasienter. Nok en gang ble viktigheten av å evaluere flere variabler enn maksimalt oksygen opptak poengtert og jeg fikk gode tips om hvordan vi kan analysere testresultatene fra vår treningsstudie på Oslo universitetssykehus hvor vi har undersøkt effekten av intervalltrening til pasienter med kronisk nyresvikt. I samme sesjon holdt også professor Barry Franklin et glitrende foredrag om viktigheten av veiledning av pasienter. Han poengterte viktigheten av at fastleger ikke bare skal spørre pasientene om deres fysiske aktivitetsvaner men komme med konkrete forslag om hvor pasienten kan henvende seg for å få hjelp til god og effektiv rehabilitering. James Barnard snakket om en pioner innen sekundær profylaxe, Nathan Pritikin ( ). Dr Pritikin fikk selv koronarsykdom og viste til reversering av sin egen sykdom gjennom diett og fysisk aktivitet. Det var et engasjerende foredrag fra James Bernard som selv var meget skeptisk til livsstilsintervensjoner, men som gjennom samarbeidet med Pritikin hadde endret standpunkt og gjort mye spennende forskning innen sekundærprofylaxe i USA. En annen spennende sesjon handlet om integrering av ny teknologi i hjerterehabilitering. Helse applikasjoner (apper) er spådd å revolusjonere helsevesenet og det er i senere tid utviklet en rekke helseapper som kan lastes ned på smarttelefon eller nettbrett. Matthew Saval fra Detroit presenterte tre spennende studier om bruk av nyutviklede helse-apper innen hjerterehabilitering. Han hadde kontinuerlig ekg registrering under foredraget og viste live via bluetooth sitt eget ekg for å illustrere teknikken. ACSM har gitt meg meget godt faglig utbytte og gode ideer til fremtidige forskningsprosjekt. Kongressen er passe stor (ca 6ooo deltagere) og omhandlet flere spennende sesjoner om hjerterehabilitering. Det var også mange spennende foredrag om belastningstester, trening til pasienter med canser og overvekt i tillegg til generell treningsfysiologi og folkehelse. Det var første gang jeg var på denne kongressen og dersom jeg får anledning, er det absolutt en kongress jeg kan tenke meg å delta på igjen. 44

45 Rapport fra stipendmottaker 35th Annual Meeting and Scientific Sessions-International Society for Heart and Lung Transplantation, Nice, Frankrike april 2015 Av: Katrine Rolid, Spesialfysioterapeut/MSc Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet E-post: 35th Annual Meeting and Scientific Sessions-International Society for Heart and Lung Transplantation er en av de største tverrfaglige internasjonale kongressene innenfor hjerte- og lungetransplantasjon. Jeg jobber klinisk med rehabilitering av hjertetransplanterte (HTx), i tillegg er jeg prosjektmedarbeider i en RCT studie der vi undersøker effekt av intervalltrening etter HTx. Denne kongressen er oppdatert på den nyeste forskningen, guidelines og klinisk praksis innenfor behandling av kandidater og hjerte/lungetransplanterte. I tillegg til å få ny faglig kunnskap, er det en svært viktig møtearena for helsepersonell som jobber med HTx. For meg er nettopp dette svært viktig siden jeg jobber på Rikshospitalet, Norges eneste transplantasjonssenter. Fagmiljøet er ikke stort i Norge og det er derfor helt nødvendig å knytte kontakter og diskutere kunnskap på et internasjonalt nivå. Jeg hadde et svært godt faglig utbytte av kongressen. Jeg vil spesielt fremheve sesjonene: «Allograft Vasculopathy -A Challenge for all Ages» og "Extreme Donors -Pushing the Boundaries". Utvikling av vaskulopati i graftet er en fryktet komplikasjon etter HTx og det er helt nødvendig å ha kunnskap om dette. Førstnevnte sesjon ga en teoretisk gjennomgang av komplikasjoner, samt det nyeste innen forskning og undersøkelsesmetodikk. Sistnevnte ga ny kunnskap om donor. Selv er jeg ikke involvert i utvelgelse av donor, men synes det er nyttig å vite noe om denne prosessen. Sesjonen «What Can We Learn from The Registres» var relatert til hjertetransplanterte barn. I Norge transplanteres det få barn årlig sammenlignet med internasjonalt. Det er derfor svært relevant å få mer innsikt i det internasjonale miljøet i pediatri. De norske legene Arne K. Andreassen, Einar Gude, Satish Arora, Kaspar Broch og transplantasjonssykepleier Ingelin Grov fra HTx-miljøet på Rikshospitalet holdt foredrag på kongressen. Tema var bla. en pågående forskningsstudie ved Rikshospitalet som sammenlikner to ulike medikamentregimer etter HTx, SCHEDULE-studien (Scandinavian Heart Transplant Evorelimus De Novo Study with Early Calcineurin Inhibitor Avoidance). Gude holdt et innlegg hvor det ble vist sammenlikninger vedrørende kostnader ved en hjertetransplantasjon vs. mekanisk hjertepumpe og overlevelse. «Transplanting Patients with Machines» var en interessant og relevant sesjon for meg fordi Rikshospitalet følger opp pasienter som har mekanisk pumpe før transplantasjon. Å få et innblikk i internasjonale studier og praksis er derfor nyttig. Flere «mini-orals» ga innblikk i pågående internasjonal forskning. Disse var stimulerende å få med seg for videre forskningsoppgaver og utvikling. Hver dag var det en ny postersesjon der diskusjonen rundt var livlig. Jeg møtte samarbeidspartnere fra Sahlgrenska universitetssykehus i Sverige og fra Rigshospitalet i Danmark og fikk anledning til å diskutere klinisk praksis og forskningssamarbeid. Fysioterapeut/ PhD Christian Dall fra Danmark holdt en interessant mini-oral med tema: Acute Blood Pressure Adaptions During Heavy Resistance Exercise in Patients With Heart Failure and Transplant Recipients: A Clinical Investigation Using Continued Blood Pressure Surveillance. Siden jeg selv trener hjertetransplanterte pasienter var dette foredraget midt i mitt fagområde. Fra Rikshospitalet deltok flere kolleger. Det ble dermed en svært hyggelig tur sosialt sett med løpeturer, «byvandring» i vakre Nice og felles middag hver dag. Dette var en svært god opplevelse for meg siden det er første gang jeg deltar på en så stor tverrfaglig kongress innenfor hjerteog lungetransplantasjon. Jeg er svært takknemlig for at jeg fikk delta på kongressen og for fagstipend fra faggruppen. Kongressen har gitt meg mye ny kunnskap og ikke minst inspirasjon til ytterligere fordypning i fagområdet hjertetransplantasjon. 45

46 Rapport fra stipendmottaker International Confederation of Cardiorespiratory Physical Therapists (ICCrPT), Singapore mai 2015 Av: Brit Hov, Oslo universitetssykehus, Ullevål E-post: Brit.hov@ous-hf.no International Confederation of Cardiorespiratory Physical Therapists (ICCrPT) er den offisielle undergruppen for hjerteog lungefysioterapi i World Confederation of Physical Therapists (WCPT). ICCrPT ble anerkjent som en offisiell undergruppe av WCPT i juni 2011 og generalmøte ble avholdt i Singapore søndag 3. mai i forbindelse med verdenskongressen. Shane Patman (Australia) er president. Øvrige medlemmer er Vicepresident Amanda Thomas (Storbritannia), Treasurer - Sumio Yamada (Japan), Secretary - Diana Hopkins-Rosseel (Canada), Members - Monika Fagervik Olsen (Sverige), Natascha Plani (Sør Afrika), Judy King (Canada). De presenterte arbeidet i de fire årene siden etableringen. Bl. a. jobber de med å utvikle en oversikt over eksperter. Kanskje du skulle stått der? Det er nylig også utviklet en ny logo (bildet) som ble presentert. Medlemmer i ICCrPT er de nasjonale faggruppene for hjerteog lungefysioterapi. I 2014 var det 10 medlemsland. Vi betaler 1 pr medlem vi har i vår nasjonale gruppe. ICCrPT har en nettside Deler av den er passordbeskyttet og åpen bare for medlemslandene. Brukernavn og passord distribueres til våre medlemmer i Norge via mail. Dessverre endres passordet hvert år. Er du medlem og ikke har passordet? Ta kontakt med hjerteoglunge@fysio.no Åpent på nettsiden er mål, visjon, verdier og strategisk plan. Med passord får du tilgang til register av eksperter, nyhetsbrev og annet fagstoff. ICCrPT var aktiv under utviklingen av programmet til WCPT hvor de hadde flere symposier som hadde høy kvalitet med svært dyktige foredragsholdere. I tillegg arrangerte de flere pre og post kurs. Stor verdi har det også å møte nysgjerrige og engasjerte kolleger med samme interessefelt som tidligere bare har vært navn, men som nå er kontakter og del av et verdifullt nettverk. I forbindelse med neste verdenskongress i Cape Town, Sør Afrika i juli 2017, vil ICCrPT være aktiv i utviklingen av programmet. Kanskje nyttig å sette av tidspunktet allerede? 46

47 Postersammendrag PUST e-læring om bruk av langtids mekanisk ventilasjon Forfattere: Brit Hov 1,2, Sigurd Aarrestad 1,2, Sølvi Flaten 2, Ove Fondenes 2, Rigmor Furu 3, Irene Lund 4, Gunvor Mo Norstein 2, Jørgen Schille 5, Zoltan Tot 3 1 Oslo universitetssykehus HF, 2 Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling, 3 Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, 4 Nevromuskulært kompetansesenter, 5 Foreningen for muskelsyke Ungdom og unge voksne med nevromuskulære sykdommer som fører til redusert muskelkraft og påvirket regulering av pusten, kan få behov for langtidsmekanisk ventilasjonsstøtte. Hensikten med ventilasjonsstøtten er økt livslengde og /eller bedret livskvalitet. Både ved oppstart av og underveis i behandlingen trengs oppdatert kompetanse. Brukeren det gjelder, men også deres nettverk i tillegg til assistenter og helsepersonell som jobber rundt den aktuelle personen, trenger å utvikle kunnskap og ferdigheter. I tillegg skal emosjonelle forhold bearbeides og gode holdninger hos personene som skal jobbe rundt brukerne, må være til stede. PUST, et åpent nettbasert E-læringskurs utviklet av brukere og fagpersoner i fellesskap, har som hovedmål å kvalitetssikre behandlingen med langtids-mekanisk ventilasjonsstøtte. Kurset skal sikre at brukere og deres nettverk, assistenter og helsepersonell, får lett tilgang til brukervennlig og kvalitetssikret kunnskap. Innholdet er delt i tre kapitler Å leve med Å puste med Å samarbeide med Å leve med Når pusten svikter er det viktig å prøve å lære seg å akseptere situasjonen. I kapitlet Å leve med blir du introdusert for Jørgen, Vanja og Øyvind og deres tanker om utvikling av sykdommen og hvordan de lever et godt liv med pustehjelp. Som ny bruker er det mange spørsmål Hvor mye styr vil det være? Ser jeg mer handikappet ut? Vil jeg framstå som mindre oppegående? Hvordan vil min hverdag bli? Jørgen sier: Det handler om å gjøre det beste ut av det. Og blir jeg egentlig mer handicappet av en pustemaskin? 47

48 Postersammendrag fortsetter PUST e-læring om bruk av langtids mekanisk ventilasjon Å puste med Her finner du grunnleggende kunnskap om langtids mekanisk ventilasjon, hvordan maskinene virker og hvordan pustestøtten kan gis via maske, munnstykke eller trakeostomi. Du lærer om viktigheten av god hoste og tiltak ved sekretproblemer. Kapitlet tar også for seg hvordan du bør forholde deg ved akutte hendelser. Å samarbeide med Å samarbeide med handler om hvordan oppnå best mulig samarbeid mellom bruker og assistent eller hjelper. Godt samarbeid krever en grunnleggende respekt og fortrolighet mellom partene. Gjennom filmintervjuene med Øyvind, Jørgen, Vanja og deres assistenter, venner og pårørende får du oppleve hva de er opptatt av. Her finner du også praktiske råd og vink om hvordan tilrettelegge i hverdagen på skole og jobb Kurset kan gjennomgås i sin helhet eller tas i deler når det er aktuelt for deg. Etter endt kurs kan du gjennomføre en valgfri sertifisering som utløser kursbevis ved bestått prøve. Fagansvarlige: Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling (NKH), Haukeland universitetssjukehus, Bergen. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet, Helse Nord RHF, Foreningen for muskelsyke og Erik Allums legat. PUST er tilgjengelig via Abstracts i Hjertesukket Vi ønsker å trykke kopi av abstracts fra norske miljøer som er presentert på nasjonale- eller internasjonale kongresser og har relevans for medlemmer av faggruppen. Har du fått akseptert en poster eller presentasjon fra ditt prosjekt? Send gjerne en kopi til Hjertesukket så vi kan dele det med våre medlemmer etter kongressen. Sendes til: hanne.hoaas@telemed.no 48

49 Abstract Long-term results of the Norwegian Ullevaal model as a cardiac rehabilitation intervention in primary care Forfattere: Birgitta Blakstad Nilsson 1,2, Even Jarstad 2, Else-Kari Nordli Scheele 2, Pernille Lunde 2, Haakon Kiil Grøgaard 3 1 Dep of Health Sciences, University of Oslo, Norway. 2 Norwegian Sport Medicine Clinic, Oslo, Norway. 3 Oslo University Hospital, Oslo, Norway. Exercise capacity is a strong predictor of survival in patients with coronary artery disease. Longterm results on peak oxygen uptake (VO 2peak ) after cardiac rehabilitation (CR) are rare. The Norwegian Ullevaal model has not previously been evaluated regarding change in VO 2peak. Purpose: To evaluate long-term outcome of the 12-week outpatient CR intervention, the Norwegian Ullevaal model, on VO 2peak and health related quality of life (HRQoL). Methods: The Oslo HeartEx study is an ongoing single-center cohort study including all patients refereed for outpatient CR in a specialized primary care clinic in Oslo. The first 90 consecutive patients (40 after acute coronary syndrome, 35 after coronary artery bypass graft and 15 after cardiac valve or aortic surgery) attending a 12-week outpatient high-intensity exercise-based CR program (the Norwegian Ullevaal model). At entry, end, and one year after completion of the program patients were evaluated with VO 2peak, weight, body mass index, blood pressure, self reported smoking- and exercise habits and HRQoL (the COOP/WONCA questionnaire). Preliminary results: Long-term outcomes are available for 40 patients. Mean age was 56 ± 9 years, 85% were men. VO 2peak improved significant from program entry (32.4 ± 6.8 ml/kg/min) to program end (36.9 ± 8.5 ml/kg/min) and improved further at follow up (38.5 ± 8.5 ml/kg/ min)(p<0.001). COOP/WONCA were significant improved in all domains (p<0.005) and clinical improved in physical improvement and change in health from entry to one year after completion. It was, however, a ceiling effect of the questionnaire regarding daily activities and social activities. Conclusion: These findings provide a first indication that one year after completion of outpatient CR with the Norwegian Ullevaal model, the patients still exercise and had improved or maintained their VO 2peak and HRQoL. Artikler fra medlemmer av faggruppen Faggruppen anbefaler to artiklene som ble publisert av fysioterapeuter i siste utgave av Best Practice, Diabetes/hjerte-karsykdommer nr 15, juni 2015: Høyintensitetstrening etter hjertetransplantasjon av Kari Nytrøen, samt Testing og trening av hjertepasienter av Birgitta Blakstad Nilsson. Faggruppen gratulerer med flotte publikasjoner! 49

50 Aktuelt Resultater fra spørreundersøkelser Av: Brit Hov Nittiseks av medlemmene i faggruppa benyttet anledningen til å si sin mening om Hjertesukket i en uformell spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble sendt ut rundt påske og gjennomført ved hjelp av et gratis nettbasert verktøy (tilgjengelig på Nesten 50% av medlemmene benyttet muligheten til å si sin mening. Fortsatt ønsker 49% bladet trykket og tilsendt i posten. Flere sier at papirformat faktisk er en forutsetning for at de skal lese det. Det er likevel en betydelig andel som helst leser bladet elektronisk. Videre har medlemmene fått si sin mening om hva de vil lese mer om. Spørsmål 1: Hvordan ønsker du å motta Hjertesukket? 49 % Papirformat i posten 32 % Spiller ingen rolle 24 % Leser helst elektronisk (flere valg var mulig) Spørsmål 2: Hva ønsker du å lese om i Hjertesukket? Spørsmål 3: Hva er dine 3 beste tips som vil bidra til at du leser mer av Hjertesukket? Her var det mye positiv tilbakemelding. Mange leser allerede store deler av bladet. Flere påpekte at innholdet var bra som det var. Vi har tatt til oss de gode tilbakemeldingene. Av ideer og forslag til endringer kan nevnes: Flere beskrivende bilder og mer strukturert opplagt. Alle fagartikler først, presentasjoner til sist. Viktig med bra forside, samt bra innholdsfortegnelse. Kortfattede og lettleste fagartikler foretrekkes, maks to sider, gjerne med kortfattet ingress som forteller hva dette dreier seg om. Det foreslås flere aktuelle temaer om intensiv fysioterapi, behandlingsmetoder og tester. Flere case, sammenligninger av norsk praksis versus andre lands praksis, mer om barn. Mer fagpolitikk og fagpolitiske problemstillinger ønskes også; f.eks. samhandling 1. og 2. linjetjenesten. Videre ønskes en tydelig kursoversikt, samt ulike tilbud på rehabiliterings- og kurstilbud i helseregionene. Liste over medlemmenes kompetanse/ interessefelt vurderes nyttig. Flere intervju med folk fra høgskoler/universiteter, fysioterapeuter/ kollegaer på jobb, etiske dilemmaer, nyheter, og ellers alt som er spennende og nyttig. 50

51 Aktuelt fortsetter Resultater fra spørreundersøkelser En viktig oppgave for faggruppa er å være pådriver og legge til rette for utdanning, fagutvikling og forskning. Vi jobber aktivt mot Fagseksjonen for å kvalitetssikre og utvikle kurs innen vårt fagfelt. I det arbeidet ønsket vi medlemmenes innspill. En elektronisk spørreundersøkelse laget i ble sendt ut etter sommeren. Takk til 28 av dere medlemmer der ute som tok seg tid til å svare på noen enkle spørsmål. Under ser dere hva medlemmene svarte: 51

52 Aktuelt Aktuelt Årsmøteseminar for faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Faggruppa er glade for å kunne invitere alle medlemmer og andre interesserte til faggruppas årlige årsmøteseminar på Sørlandet sykehus HF, Kristiansand mars Vi kan friste med spennende foredrag som favner bredt i fagfeltet vårt. Vil du vite hvordan barn med medfødt hjertefeil bør trene? Hvordan status for lungerehabilitering for KOLS pasienter er? Eller kjenne en trening for claudicatiopasienter på kroppen? Da bør du finne fram tastaturet og melde deg på ved å bruke følgende link: aarsmoteseminar_nffs_faggruppe_for_hjerte_og_lungefysioterapi_2016 Påmeldingsfrist: Det vil være muligheter for fri deltakelse for en av dagene ved bidrag til åpne foredrag. Nordisk kongress for hjerte- og lungefysioterapi, Helsingør, Danmark november Bli med på neste års nordiske kongress for hjerte- og lungefysioterapi i Danmark! Her vil du få faglig påfyll av hovedforeleserne Professor Dina Brooks og seniordocent Åsa Cider. Dette er damer som kan sine saker. Dina Brooks er fysioterapeut og en velrenommert forsker fra Canada. Hun er involvert i flere kliniske studier som undersøker effekten av ulike komponenter og modeller i lungerehabilitering. Hun har også interesse for hjertekarsykdommer og forsker for tiden på effekten av trening etter hjerneslag. Åsa Cider ble i 2009 kåret til årets fysioterapeut i Sverige. Hun har publisert en rekke artikler som omhandler trening og hjertesykdom. Gjennom sitt arbeid har Åsa tydeliggjort fysioterapeutens rolle innen hjerterehabilitering. I Helsingør vil du også treffe andre engasjerte og dyktige fysioterapeuter fra de nordiske landene. PostDoc fysioterapeut Birgitta Blakstad Nilsson og PhD fysioterapeut Bente Frisk representerer Norge i den vitenskapelige komité. Sett av tidspunktet og følg med på etter hvert som nettsiden oppdateres. Faggruppen oppfordrer til mange norske bidrag. Se «Call for abstract» på neste side. 52

53 Aktuelt Nordiske kongress for hjerte og lungefysioterapi, Helsingør, Danmark november You are kindly invited to summit your abstract to the 3rd Nordic Congress for Cardio and Respiratory Physiotherapy, Helsingør/Elsinore, Denmark, 3rd-4th November We welcome: Abstracts of completed or proposed research Abstracts of good practice Development of policy and research and theory The abstracts should be in English, typed in Times New Roman 12, no longer than 300 words and include: Title in CAPITAL LETTERS Authors and affiliation corresponding author should be underlined. For completed or proposed research abstracts: Background A short introduction to the field. Aim State the aim of the study. Methods Describe the design, the context of the study, the patient population and the measurements used. Results Report the most important data in your study and the findings on which the conclusion will be based. Conclusion Outline in you main results in a single sentence. Keep it simple and supported by the findings in your study. For all other abstracts: Brief outline of what change you planned to make. Assessment of existing situation and analysis of its cause. Strategy for change: who, how, following what timetable. Measurement of improvement. Lessons learnt. Message for others. Abstract submission is open from 1st February 2016 until 30th June You can submit your abstract on the Congress website: All submissions will be peer reviewed by the scientific committee and notification on acceptance will be mailed to you on 1st September 2016 the latest. There will be awards for three quantitative and qualitative abstracts. 53

54 54

55 Kunngjøringer Kurs og konferanser januar 2016, Trondheim 12. forum for klinisk fysiologi januar 2016, Brussel Biomedical engineering & physiotherapy -from research to clinical practice (egen parallellsesjon for hjerte/lunge) februar, Oslo 3. nasjonale konferanse om hjertet og hjernen mars 2016, Kristiansand Faggruppen for hjerte og lungefysioterapi, Årsmøte og fagseminar. spx?id= april 2016, Washington DC ISHLT 36th Annual Meeting and Scientific Sessions mai 2016, Istanbul, Tyrkia EuroPRevent Events/Upcomingcongresses/EuroPRevent/EuroPRevent mai 2016, San Francisco, California ATS 2016, American Thoracic Society mai 2016, Firenze Heart Failure Congress juni 2016, Mexico City World Congress of Cardiology & Cardiovascular Health we-do/congresses juni 2016, Basel, Sveits Europeisk CF Kongress august 2016, Roma ESC Congress september 2016, London ERS international congress oktober 2016, San Antonio, Texas 2016 AARC Congress - American Association For Respiratory Care november 2016, Helsingør The Nordic Congress for Cardio and Respiratory Physiotherapy november 2016, New Orleans AHA Scientific Sessions 16 -American Heart Association essions/scientificsessions/scientificsessions Resources/See-You-Next- Tips om aktuelle konferanser osv. mottas med takk. Send gjerne på til: hjerteoglunge@fysio.no Stipendsøknader Etter loddtrekning mellom flere gode søknader, gikk årets siste stipend til Cecilie Høstmællingen. Hun ønskes god tur på kurs og vi ser frem til kursrapport fra henne. Faggruppen oppfordrer medlemmene til å søke om stipend til neste frist, 1. februar Les mer om kriterier for tildeling av stipend fra faggruppen og finn søknadsskjema på: 55

56 56