Intensivt i Oslo 27.mai 2014 Katrine Rolid MSc, spesialfysioterapeut Kreft-,kirurgi- og transplantasjonsklinikken,ous
|
|
- Johanne Gulbrandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 HELSERELATERT LIVSKVALITET OG SYSTEMATISERT REHABILITERING ETTER HJERTETRANSPLANTASJON Intensivt i Oslo 27.mai 2014 Katrine Rolid MSc, spesialfysioterapeut Kreft-,kirurgi- og transplantasjonsklinikken,ous
2 2 Disposisjon 2
3 3 Bakgrunn Mastergradsprosjektet var del av et doktorgradsprosjekt som Måling av helserelatert livskvalitet etter HTx er en viktig del av oppfølgingen av HTx pasienter. Som fysioterapeut og del av et tverrfaglige team var jeg interessert i å få mer kunnskap om hva som er forbundet med god og med redusert helserelatert livskvalitet etter HTx Økt kunnskap om helserelatert livskvalitet etter HTx kan bidra til bedre rehabilitering etter HTx 3
4 4 Problemstilling Hovedmålet: Kartlegge helserelatert livskvalitet hos medisinsk stabile hjertetransplanterte 1-8 år etter HTx Delmål: Undersøke assosiasjon mellom forskjellige uavhengige variabler og helserelatert livskvalitet Er det forskjell mellom hjertetransplantertes helserelaterte livskvalitet sammenlignet med en alders- og kjønnsjustert referansepopulasjon? 4
5 5 Helserelatert livskvalitet Teoretisk modell etter Wilson og Cleary (1995) Characteristics of the Individual Symptom Amplifiaction Personality Motivation Values Preferences Biological and Physiological variables Symptom Status Functional status General Health Perceptions Overall Quality of Life Psychological Supports Social and Economic Supports Social and Psychological Supports Characteristics of the Enviroment Nonmedical factors 5
6 6 Utvalg 52 HTx fra hele Norge 37 menn, 15 kvinner Gjennomsnittsalder år ( år) 4 2 år etter HTx
7 7 Design og metode Tverrsnittstudie Måleinstrumenter: Spørreskjema: Helserelatert livskvalitet Sosiodemografiske forhold, symptomer på angst og depresjon Funksjonstester Blodprøver, blodtrykk, KMI
8 8 Short form - 36, versjon 2 Generisk spørreskjema 36 spørsmål Måler helserelatert livskvalitet på 8 skalaer ; Fysisk funksjon (PF) Fysisk rollebegrensning ( RP) Kroppslig smerte (BP) Generell helse (GH) Vitalitet ( VT) Sosial funksjon ( SF) Emosjonell rollebegrensning (RE) Mental Helse ( MH) 2 sumskår : Fysisk helse sumskår ( PCS), Mental helse sumskår ( MCS) Normbaserte skår (gjennomsnitt )
9 9 Kansas City Cardiomyopathy Questionnaire (KCCQ) Sykdomsspesifikt spørreskjema relatert til helserelatert livskvalitet ved hjertesvikt 23 spørsmål Måler helserelatert livskvalitet på 6 skalaer Fysiske begrensninger Symptomer Stabilitet av symptomer Sosiale begrensninger Selvmestring Livskvalitet 2 sumskår : Funksjonsstatus sumskår og Klinisk sumskår skala, høyere skår bedre helserelatert livskvalitet
10 10 SF- 36 Forskjellen mellom den yngste og den eldste halvdelen av materialet og materialet totalt. SF -36 N=24 N=26-27 p Totalt N=50-51 Fysisk funksjon (PF) , Fysisk rollebegrensing (RP) , Kroppslig smerte (BP) , Generell helse(gh) ,7 527 Vitalitet (VT) ,6 538 Sosial funksjon(sf) ,2 518 Emosjonell rollebegrensning (RE) , Mental helse( MH) , Sumskår fysisk helse (PCS) , Sumskår mental helse (MCS) ,
11 KCCQ Subskalaene skåres fra 0-100, høyere skår indikerer bedre helserelatert livskvalitet år n=22-24 Gj. SD 58 år n=22-27 Gj. SD p Totalt Fysiske begrensinger , Stabilitet av symptomer Symptomer ,8 939 Livskvalitet , Sosiale begrensninger , Mestringstro , Klinisk sumskår ,7 938 Funksjonsstatus sumskår ,1 938
12 Sammenligning med alders- og kjønnsjustert referansepopulasjon 12 Hjertetransplanterte hadde lik eller bedre skår på helserelatert livskvalitet sammenlignet med alders- og kjønnsjustert referansepopulasjon i USA SF-36 skår Norm, n = PF RP BP GH VT SF RE MH PCS MCS
13 13 Begrensninger Mastergradsprosjektet som del av en RCT Lavt antall pasienter? Det var en naturlig seleksjonskjevhet pga. inklusjons- og eksklusjonskriteriene i studien
14 14 Styrke ved studien Personlig innsamling av spørreskjema Fikk anledning til å undersøke assosiasjoner mellom flere ulike variabler
15 15 Takeffekt Oppstår når en høy andel av pasientene skårer høyest mulige skår på et spørreskjema Reduserer spørreskjemaets sensitivitet og responsitivitet
16 16 Takeffekt Vi hadde en takeffekt på alle skalaene i KCCQ og på flere av skalaene i SF- 36 KCCQ og SF- 36 ser ut til å være mindre egnet for å skille mellom grupper samt fange opp eventuell påvirkning av helserelatert livskvalitet hos medisinsk stabile HTx 1 8 år etter HTx
17 17 Effekt av intervalltrening. Forskjell mellom gruppene SF- 36 Generell helse Treningsgruppe Kontrollgruppe Gjennomsnittsdifferanse mellom gruppene Baseline Oppfølging Baseline Oppfølging [ 95% KI] VAS * T test [ 1,13] 0, [24,54] < 0,001 p Visuell analog skala mm I hvor stor grad opplever du at deltakelsen i denne studien har bedret din generelle helse og tilværelse?
18 18 Multivariate analyser Å være i arbeid, VO2peak og alder* var assosiert med økt helserelatert livskvalitet Alder*, symptomer på angst og depresjon var assosiert med redusert helserelatert livskvalitet * Økende alder var assosiert med redusert fysisk helse, mens økende alder var assosiert med økt mental helse 18
19 19 Betydning for klinisk praksis Arbeidskapasitet og helserelatert livskvalitet Symptomer på angst og depresjon og helserelatert livskvalitet Betydningen av å tilrettelegge for trening Katrine 19 Rolid
20 Kvalitetsskringsprosjekt,OUS 2013
21 21 Bakgrunn for prosjektet HTx pasienter er disponert for flere alvorlige komplikasjoner både på kort og lang sikt Det er vist at HTx pasienter har redusert livskvalitet og arbeidskapasitet sammenlignet med alders- og kjønnsjustert referansepopulasjon Systematisk trening er en viktig del av rehabiliteringen for å motvirke dette og oppnå bedre livskvalitet og arbeidskapasitet Liggetiden for hjertetransplanterte er blitt kortere og kortere de siste årene. Treningsperioden i spesialisthelsetjenesten blir av den grunn begrenset Viktig at overføringen til primærhelsetjenesten skjer via tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten Vi i spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt til primærhelsetjenesten
22 - og fra Dep Aktualisert etter samhandlingsreformen 22
23 23 Finansiering Støttet av Fond til etter og videreutdanning av fysioterapeuter (Norsk fysioterapeutforbund ) Prosjektperiode 1 år i 2013 Frikjøpt i 30 % - 40 % stilling ( 1,5-2 dager i uken)
24 24 bedre rehabiliteringen av nylig
25 25 Utvalg Alle medisinsk stabile hjertetransplanterte pasienter henvist til rehabilitering / fysioterapi etter HTx Anslagsvis 30 HTx i prosjektperioden Vurdering av pasientene foregikk i samarbeid mellom fysioterapeuter på RH, leger og TX- sykepleiere på Kardiologisk avdeling
26 26 Rehabiliteringen hva er viktig Tett oppfølging av fysioterapeut på RH og deretter i nært samarbeid med fysioterapeuter i de respektive kommuner Utholdenhetstreningen : Sykling eller gange i ca. 45 min. med økende intensitet ( tilsvarende intensitet på Borgs skala) Styrketrening: Over- og underekstremiteter, samt stabilitetstrening av mage- og ryggmuskulatur Bevegelighetstrening Startfasen lav intensitet. Utover i rehabiliteringsperioden gradvis økende intensitet. 2-3 økter i uken ( individuelt tilpasset) Trene med pulsklokke og all trening skal loggføres i treningsdagbok
27 27 Målemetoder Tester ved 8-12 ukers kontroll og 1 års kontroll Testene skal helst være utført før første time hos lokal fysioterapeut ( her gjør vi enkelte unntak ). Maksimalt oksygenopptak ( VO2peak ) Testes på tredemølle Muskelstyrke Utholdende og maksimal styrke, isokinetisk test Cybex 6000 Kroppssammensetning Testes på en impedansvekt. Muskelmasse, benvev, vann, fettprosent Helserelatert livskvalitet Måles med SF- 36 V2
28 Oksygenopptak på tredemølle og Cybex
29 29 Telefonsamtale og føring av treningslogg Fysioterapeutene som deltar i prosjektet sender inn treningslogg etter 3 mnd. og 6 mnd. Jeg kontakter fysioterapeuter pr. telefon ved 3 mnd. og 6 mnd. trening Pasienten tar selv med treningslogg fra egentreningsperiode etter siste fysioterapitime og frem til 1 års kontroll
30 30 High Intensity Training in de novo heart Transplant recipients Scandinavia Forskningsstudie parallelt med kvalitetsikringsprosjekt
31 31 Forskningsstudie parallelt PhD/fysioterapeut Kari Nytrøen,post docstudie. Prosjektansvarlig Lars Gullestad, kardiologisk avdeling PhD stipendiat,lege Marianne Yardley Min rolle: Prosjektmedarbeider, inklusjon, testing og instruksjon av pasientene både intervallgruppe og kontrollgruppe Samarbeid med fysioterapeut i primærhelsetjenesten Frikjøpt 20 % 2014
32 32 Målemetoder Samme målemetoder mht. til fysisk aktivitet som i kvalitetssikringsstudien Noen flere medisinske tester RCT Intervalltrening vs. Vanlig fysioterapi Trening i 8-9 mnd. Resultatene fra HITTS kan endre treningsprinsippene vi gir til nytransplanterte HTx
33 Samarbeid med fysioterapeutene i primærhelsetjenesten Opprettet kontakt med 34 fysioterapeuter i privat praksis i alle landsdeler i Norge (30 ulike kommuner, 15 fylker) 33 Opplever dialogen som god, de fleste har ikke trent HTx tidligere og gir uttrykk for engasjement Fysioterapeutene har mail og telefonnummer til oss i prosjektgruppa slik at vi alltid kan nås. Gir trygghet Har fått flere telefoner, opplever at vi kan utfylle hverandre, terskelen for å ringe oss er lav Fysioterapeuter i privat praksis har ofte bedre kunnskap enn oss mht. muskel- og skjelettlidelser
34 Eksempel samarbeid spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste 34 Har mange eksempler som kunne vært nevnt Skal fortelle om et konkret eksempel Viktig å huske på at rehabilitering etter HTx omfatter mer enn trening derfor ytterst viktig med tett oppfølging av primærhelsetjenesten HTx er ingen homogen gruppe
35 35 Treningslogger Får jevnlig inn treningslogger fra fysioterapeuter fra primærhelsetjenesten Noen sender utførlige rapporter og treningsprogram Takk til alle fysioterapeuter i privat praksis! Det er spennende å få ta del i oppfølgingen av pasientene.
36 36 Spørreskjema til fysioterapeuter i kommunen VAS- skala Hvor tilfreds er du med den skriftlige informasjonen du har fått fra fysioterapeuten i spesialisthelsetjenesten vedrørende opptrening av hjertetransplanterte pasienter? Median ( min- maks) 97 (41-100) 2. Hvor tilfreds er du med den muntlige kommunikasjonen mellom deg og fysioterapeuten i spesialisthelsetjenesten vedrørende opptrening av hjertetransplanterte pasienter? Median ( min- maks) 99 (82-100)
37 37 3. Er det noe du savner av informasjon fra fysioterapeuten i spesialisthelsetjenesten når det gjelder trening av hjertetransplanterte pasienter? lurer på.
38 38 Demografiske data. Baseline tredemølletest Kjønn Alder, gjennomsnitt ( SD) år (min.- maks) Tredemølletest (n= 27) 18 menn, 9 kvinner 23 menn, 12 kvinner 49 (14) (16-68) Gjennomsnitt ( SD) (min.- maks) VO2 peak (ml/kg/min) 22,6 (5) (12,6-33,1) % VO2peak 63 (11,5) (34-80,5) Maks hjertefrekvens % hjertefrekvens 134 (15) (96-162) 79 (11) (59-96)
39 Helserelatert livskvalitet, SF- 36 versjon 2 Normbaserte skår ( gjennomsnitt 50 (10) ) 39 N= 35 Gjennomsnitt ( SD) ( min- maks) Sumskår Fysisk helse (PCS) 43 (9) (22-62) Sumskår Mental helse (MCS) 54 (9) (25-66)
40 40 Målsetting f.o.m 2014 For kvalitetsprosjektet er målsettingen først og fremst å implementere nye oppfølgings- og testrutiner. Utvikle ny informasjon om trening etter HTx til pasienter og primærhelsetjenesten. Lage lister over privatpraktiserende fysioterapeuter med kjennskap til HTx HITTS undersøke effekt av intervalltrening vs. Moderat trening. Presentere prosjektet nasjonalt og internasjonalt Resultater fra HITTS Kan få konsekvenser for våre rutiner på sikt
41 41 Oppsummering Tett oppfølging er viktig Lav terskel for å ringe spesialisthelsetjenesten Trening er en av eikene i hjulet
42 42 Takk for oppmerksomheten! Illustrasjon : Livskvalitet på toppen av Oslo, Vettakolltoppen
43 43 Referanser Simonsen S, Andreassen AK, Gullestad L, Leivestad T, Fiane AE, Geiran OR. Overlevelse etter hjertetransplantasjon i Norge. Tidsskr Nor Laegeforen 2007;127(7): Rolid K. Helserelatert livskvalitet etter hjertetransplantasjon- en tverrsnittstudie [mastergrad], UiO, Burra P, De BM. Quality of life following organ transplantation. Transpl Int 2007 May;20(5): ) Kirklin JK, Young JB, McGiffin D. Quality of Life After Heart Transplantation. In: Kirklin JK, Young JB, McGiffin D, editors. Heart transplantation.new York: Churchill Livingstone; p Grady KL. Quality of life after heart transplantation: are things really better? Curr Opin Cardiol 2003 Mar;18(2): Feurer ID, Speroff T, Harrison C, Wright PC. Health- related quality of life before and after solid organ transplantation. Measurement consideration, reported outcomes, and future directions. Minerva Chir 2002 Jun;57(3): Cupples S, Dew MA, Grady KL, De GS, Dobbels F, Lanuza D, et al. Report of the Psychosocial Outcomes Workgroup of the Nursing and Social Sciences Council of the International Society for Heart and Lung Transplantation: present status of research on psychosocial outcomes in cardiothoracic transplantation: review and recommendations for the field. J Heart Lung Transplant 2006 Jun;25(6): Wilson IB, Cleary PD. Linking clinical variables with health- related quality of life. A conceptual model of patient outcomes. JAMA 1995 Jan 4;273(1): Ware JE, Kosinski M, Bjorner BJ, Turner- Bowker D, Gandek B, Maurish ME. Users manual for the SF36V2 Health survey. 2nd ed. Lincon,RI:QualityMetric Inc.; Green CP, Porter CB, Bresnahan DR, Spertus JA. Development and evaluation of the Kansas City Cardiomyopathy Questionnaire: a new health status measure for heart failure. J Am Coll Cardiol 2000 Apr;35(5): Pettersen KI, Reikvam A, Rollag A, Stavem K. Reliability and validity of the Kansas City cardiomyopathy questionnaire in patients with previous myocardial infarction. Eur J Heart Fail 2005 Mar 2;7(2): Terwee CB, Bot SD, de Boer MR, van der Windt DA, Knol DL, Dekker J, et al. Quality criteria were proposed for measurement properties of health status questionnaires. J Clin Epidemiol 2007 Jan;60(1): Nytroen K, Rustad LA, Aukrust P, Ueland T, Hallen J, Holm I, et al. High- intensity interval training improves peak oxygen uptake and muscular exercise capacity in heart transplant recipients. Am J Transplant 2012 Nov;12(11): Nytroen K, Rustad LA, Gude E, Hallen J, Fiane AE, Rolid K, et al. Muscular exercise capacity and body fat predict VO(2peak) in heart transplant recipients. Eur J Prev Cardiol 2014 Jan;21(1):
44 44 Referanser forts. Nytroen K, Myers J, Chan KN, Geiran OR, Gullestad L. Chronotropic responses to exercise in heart transplant recipients: 1- yr follow- up. Am J Phys Med Rehabil 2011 Jul;90(7): Nytroen K, Rustad LA, Erikstad I, Aukrust P, Ueland T, Lekva T, et al. Effect of high- intensity interval training on progression of cardiac allograft vasculopathy. J Heart Lung Transplant 2013 Nov;32(11): Hermann TS, Dall CH, Christensen SB, Goetze JP, Prescott E, Gustafsson F. Effect of High Intensity Exercise on Peak Oxygen Uptake and Endothelial Function in Long- Term Heart Transplant Recipients. Am J Transplant 2011 Jan 10. Haykowsky M, Taylor D, Kim D, Tymchak W. Exercise training improves aerobic capacity and skeletal muscle function in heart transplant recipients. Am J Transplant 2009 Apr;9(4): Nytroen K, Gullestad L. Exercise after heart transplantation: An overview. World J Transplant 2013 Dec 24;3(4): Nytrøen K, Gullestad L. Trening etter hjertetransplantasjon gamle prinsipper for fall. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2030.
Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14
1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut
DetaljerBakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk
1 2 PhD prosjekt: Effekt av Intervalltrening etter Hjertetransplantasjon (HTx) En randomisert, kontrollert studie med 1 års treningsintervensjon TEX-studien Historikk 1960: Lower & Shumway gjorde pionérarbeid
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerHøy-intensitets intervalltrening hos nylig hjertetransplanterte pasienter
Høy-intensitets intervalltrening hos nylig hjertetransplanterte pasienter Hjertesviktforum 29.10.15 Spesialfysioterapeut/MSc Disposisjon Bakgrunn Kort om hva er spesielt med trening av nytransplanterte
DetaljerChronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients
1 PhD avhandling: Chronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients Kari Nytrøen kari.nytroen@medisin.uio.no 11.10.2013 2 Disposisjon Bakgrunn
DetaljerHØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT
HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?
DetaljerTrening med høy intensitet
Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim
DetaljerKjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST
Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller i befolkningen 2009: kvinner 83 år, menn 78,5
DetaljerHELSERELATERT LIVSKVALITET ETTER HJERTETRANSPLANTASJON
HELSERELATERT LIVSKVALITET ETTER HJERTETRANSPLANTASJON En tverrsnittstudie Katrine Rolid Masteroppgave i helsefagvitenskap Det medisinske fakultet Institutt for helse og samfunn Avdeling for helsefag UNIVERSITETET
DetaljerTrening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller
Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerSøvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng
Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv
Detaljer4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri
1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en
DetaljerState of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller
State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller 1 Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og
DetaljerIdentifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.
Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper
DetaljerSt. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim
St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Fysisk trening som medisin Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical
DetaljerMosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»
Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim Hva kan vi oppnå: 1. Redusere sykelighet 2. Utvide komfortsonen 3. Øke livskvalitet 4. Motvirke
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk
Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Førsteforfa9er: Martha Loland, fysioterapeut M.Sc Frisklivssentralen i Stavanger Andreforfa9er og veileder:
Detaljer«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»
«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» Lene Thorsen Forsker ved Nasjonal kompetansetjenste for seneffekter etter kreftbehandling, Avdeling for kreftbehandling, og Avdeling for klinisk
DetaljerDiabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014
Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerOversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne
Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne NEVROLOGI - VOKSNE Oversikt resultater fra spørreskjema og fysiske tester
DetaljerBekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland
Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012 M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Metode Journalsøk: Alle pasienter operert med bekkenreservoar siden 2000 Pre-/peri-/postoperative
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerSamleskjema for artikler
Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler
DetaljerPLAN FOR INFORMASJONSMØTE
1 Dorthe Stensvold PLAN FOR INFORMASJONSMØTE Hva er CERG? Bakgrunn for Generasjon 100 Resultater Hvor er vi? Hvem er vi og hva skal data brukes til? Nyttig informasjon Spørsmål? 2 CERG K.G. Jebsen Center
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerFra studier til praksis Trening ved hjertesvikt
Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs Hospital, Trondheim Norsk Hjertesviktforum 13. november 14 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hva skjer i kroppen? 3. Hvilket
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerCardiac Exercise Research Group
Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)
DetaljerPasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017
Pasientrapporterte målinger PROM og PREM Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017 Disposisjon Hva er PROM og PREM? PROM-prosjektet i Norsk hjerteinfarktregister Metode Resultater Veien
DetaljerLangtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon
Hjertesviktforum 2015 1 Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon PhD-stipendiat/ lege Veileidere: Professor Dr. med Lars Gullestad, Post doc Kari Nytrøen. Hjertesviktforum 2015 3 Disposisjon
DetaljerTrening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital
Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal
DetaljerRusbehandling hva med den fysiske helsen?
Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical health Rusbehandling hva med den fysiske helsen? Grete Flemmen, PhD ISB, DMF, NTNU og Klinikk for Rus- og Avhengighetsmedisin,
DetaljerVolvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA
Volvat Trening Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Volvat Medisinske Senter tilbyr alt du trenger for å komme i form
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerTreningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.
Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse
DetaljerPårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.
Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
DetaljerIntroduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity
Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93
DetaljerSmerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med
DetaljerTverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat
Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat Tverrfaglig Hjerterehabilitering Multidisciplinary Multicomponent Multifaceted Comprehensive
DetaljerSpørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR
Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerHjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi
HjemmetrimHjertesvikt Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi BAKGRUNN Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt. Trening bidrar til
DetaljerMedforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning
Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Fysioterapikongressen 2018 Marit Danielsen, PhD. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi / forsker Regionalt kompetansesenter for
DetaljerSmerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»
DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 8 9 4 Avtaletyper Indv Indv Indv Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Antall brukere 4 98 4 96 66 56 54 Median oppholdsdøgn 8 8-8 8 Andel i undergrupper 8 9
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerStyrketrening i rehabilitering NSH 290509
Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerHva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet
Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hvilken treningstype er best? 3. Hva er legens
DetaljerFysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd
Fysisk trening og demens Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd Symptomer ved demenssykdom Kognisjon Adferdsendringer Fysiske/ motoriske funksjoner Kognisjon og fysisk funksjon Sammenheng mellom
DetaljerLivskvalitet hos RFA-pasientene
Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor
DetaljerAKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012
AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker
DetaljerTai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc
Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk
DetaljerRessurser og kompetanse ved hjertesviktpoliklinikker i Norge
Ressurser og kompetanse ved hjertesviktpoliklinikker i Norge Gunhild Brørs Leder Norsk sykepleieforbunds landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) Fag og forskningssykepleier, Klinikk for medisin
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysioterapeut med hovedvekt på nevrologiske sykdommer siden 2007 Fysioterapeut for personer med Huntingtons sykdom (HS)
DetaljerHva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet
Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hvilken treningstype er best? 3. Hva er legens
DetaljerKvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby
Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,
DetaljerDorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs
Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs 1 BAKGRUNN Andelen eldre øker de neste 20 årene Statens Helsetilsyn: Scenario 2030 2 Beregninger fra Trondheim kommune
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerRehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim
Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt
DetaljerEr det farlig å være tynn når man er gammel?
Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
DetaljerSarkoidose, fatigue og trening
Sarkoidose, fatigue og trening Hvorfor et doktorgradsprosjekt om sarkoidose og trening? Resultater fra prosjektet Erfaringer og tanker rundt både selve prosjektet og anbefalinger videre til trening anita.grongstad@lhl.no
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerHva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?
Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B
Inkl: A Slitasjeskader i hofte- eller kneledd, A5 Osteoporose og O Eldre med behov for opptrening RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00
DetaljerHilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250
DetaljerTesting av fysisk form. Anne Therese Tveter
Testing av fysisk form Anne Therese Tveter Inaktivitet Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009) Inaktivitet fører til økt risiko for livsstilssykdommer Er assosiert
DetaljerFysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,
DetaljerArbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt
Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with
DetaljerHvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR
Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre
DetaljerPsykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok
Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Innledning: Effekten av fysisk trening på psykisk helse er velkjent og dokumentert. Ved behandling av psykiske lidelser bør fysisk trening inngå som en naturlig og
DetaljerExercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste
Detaljer22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?
Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Grethe Frank Strand Idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.2014 1 Disposisjon Hvorfor
DetaljerImplementering av internasjonale retningslinjer for behandling av kneog hofteartrose. Anne Therese Tveter
Implementering av internasjonale retningslinjer for behandling av kneog hofteartrose Anne Therese Tveter Hovedmål for AktivA Implementere kunnskapsbaserte retningslinjer for behandling av kne- og hofteartrose
DetaljerLikheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere
Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 6. Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138
DetaljerHva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper
DetaljerMed hjerte i. kommunehelsetjenesten
MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy
DetaljerInteraction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction
Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median
DetaljerStressmestring via app? Resultat fra en studie
Stressmestring via app? Resultat fra en studie Elin Børøsund Seniorforsker, RN, PhD (1) Lise Solberg Nes Senterleder og forskningssjef, LP, PhD (1, 2, 3) (1) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning,
DetaljerTrening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014
Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3
DetaljerNeseblødning ved Mb. Osler. Associate Professor Overlege Sinan Dheyauldeen MD, PhD ØNH Rikshospitalet
Neseblødning ved Mb. Osler Associate Professor Overlege Sinan Dheyauldeen MD, PhD ØNH Rikshospitalet Mb.Osler relatert neseblødning Mb.Osler relatert neseblødning Vanligst symptom Første symptom Residiverende
DetaljerT r e n i n g s b e l a s t n i n g & s y k d o m s r i s i k o. er det en sammenheng?
T r e n i n g s b e l a s t n i n g & s y k d o m s r i s i k o. er det en sammenheng? Ida Siobhan Svendsen, Ph.D Fagkons ulent ut holdenhet, O lymp iat op p en Sport is the preserver of health - Hippocrates
Detaljer«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt
«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
Detaljer08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)
Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord
DetaljerHans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR
Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for
DetaljerTrening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær. 2008-2010
Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær. 2008-2010 Sandnessjøen januar 2011. Nicole Weling Kari Mentzoni, Solveig Espeset Ledende fysioterapeut Spesialfysioterapeut og Fysak koordinator
DetaljerTorunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag
Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft
DetaljerKunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis
Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid
DetaljerFysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud
MS Senteret Hakadal AS Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud Agenda Myter Hvorfor og hvordan trene Trening vs fysisk aktivitet Menneskets utvikling 1. Myter 1.Man skal ikke
DetaljerAvbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)
Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-
Detaljer