Intensivt i Oslo 27.mai 2014 Katrine Rolid MSc, spesialfysioterapeut Kreft-,kirurgi- og transplantasjonsklinikken,ous

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Intensivt i Oslo 27.mai 2014 Katrine Rolid MSc, spesialfysioterapeut Kreft-,kirurgi- og transplantasjonsklinikken,ous"

Transkript

1 1 HELSERELATERT LIVSKVALITET OG SYSTEMATISERT REHABILITERING ETTER HJERTETRANSPLANTASJON Intensivt i Oslo 27.mai 2014 Katrine Rolid MSc, spesialfysioterapeut Kreft-,kirurgi- og transplantasjonsklinikken,ous

2 2 Disposisjon 2

3 3 Bakgrunn Mastergradsprosjektet var del av et doktorgradsprosjekt som Måling av helserelatert livskvalitet etter HTx er en viktig del av oppfølgingen av HTx pasienter. Som fysioterapeut og del av et tverrfaglige team var jeg interessert i å få mer kunnskap om hva som er forbundet med god og med redusert helserelatert livskvalitet etter HTx Økt kunnskap om helserelatert livskvalitet etter HTx kan bidra til bedre rehabilitering etter HTx 3

4 4 Problemstilling Hovedmålet: Kartlegge helserelatert livskvalitet hos medisinsk stabile hjertetransplanterte 1-8 år etter HTx Delmål: Undersøke assosiasjon mellom forskjellige uavhengige variabler og helserelatert livskvalitet Er det forskjell mellom hjertetransplantertes helserelaterte livskvalitet sammenlignet med en alders- og kjønnsjustert referansepopulasjon? 4

5 5 Helserelatert livskvalitet Teoretisk modell etter Wilson og Cleary (1995) Characteristics of the Individual Symptom Amplifiaction Personality Motivation Values Preferences Biological and Physiological variables Symptom Status Functional status General Health Perceptions Overall Quality of Life Psychological Supports Social and Economic Supports Social and Psychological Supports Characteristics of the Enviroment Nonmedical factors 5

6 6 Utvalg 52 HTx fra hele Norge 37 menn, 15 kvinner Gjennomsnittsalder år ( år) 4 2 år etter HTx

7 7 Design og metode Tverrsnittstudie Måleinstrumenter: Spørreskjema: Helserelatert livskvalitet Sosiodemografiske forhold, symptomer på angst og depresjon Funksjonstester Blodprøver, blodtrykk, KMI

8 8 Short form - 36, versjon 2 Generisk spørreskjema 36 spørsmål Måler helserelatert livskvalitet på 8 skalaer ; Fysisk funksjon (PF) Fysisk rollebegrensning ( RP) Kroppslig smerte (BP) Generell helse (GH) Vitalitet ( VT) Sosial funksjon ( SF) Emosjonell rollebegrensning (RE) Mental Helse ( MH) 2 sumskår : Fysisk helse sumskår ( PCS), Mental helse sumskår ( MCS) Normbaserte skår (gjennomsnitt )

9 9 Kansas City Cardiomyopathy Questionnaire (KCCQ) Sykdomsspesifikt spørreskjema relatert til helserelatert livskvalitet ved hjertesvikt 23 spørsmål Måler helserelatert livskvalitet på 6 skalaer Fysiske begrensninger Symptomer Stabilitet av symptomer Sosiale begrensninger Selvmestring Livskvalitet 2 sumskår : Funksjonsstatus sumskår og Klinisk sumskår skala, høyere skår bedre helserelatert livskvalitet

10 10 SF- 36 Forskjellen mellom den yngste og den eldste halvdelen av materialet og materialet totalt. SF -36 N=24 N=26-27 p Totalt N=50-51 Fysisk funksjon (PF) , Fysisk rollebegrensing (RP) , Kroppslig smerte (BP) , Generell helse(gh) ,7 527 Vitalitet (VT) ,6 538 Sosial funksjon(sf) ,2 518 Emosjonell rollebegrensning (RE) , Mental helse( MH) , Sumskår fysisk helse (PCS) , Sumskår mental helse (MCS) ,

11 KCCQ Subskalaene skåres fra 0-100, høyere skår indikerer bedre helserelatert livskvalitet år n=22-24 Gj. SD 58 år n=22-27 Gj. SD p Totalt Fysiske begrensinger , Stabilitet av symptomer Symptomer ,8 939 Livskvalitet , Sosiale begrensninger , Mestringstro , Klinisk sumskår ,7 938 Funksjonsstatus sumskår ,1 938

12 Sammenligning med alders- og kjønnsjustert referansepopulasjon 12 Hjertetransplanterte hadde lik eller bedre skår på helserelatert livskvalitet sammenlignet med alders- og kjønnsjustert referansepopulasjon i USA SF-36 skår Norm, n = PF RP BP GH VT SF RE MH PCS MCS

13 13 Begrensninger Mastergradsprosjektet som del av en RCT Lavt antall pasienter? Det var en naturlig seleksjonskjevhet pga. inklusjons- og eksklusjonskriteriene i studien

14 14 Styrke ved studien Personlig innsamling av spørreskjema Fikk anledning til å undersøke assosiasjoner mellom flere ulike variabler

15 15 Takeffekt Oppstår når en høy andel av pasientene skårer høyest mulige skår på et spørreskjema Reduserer spørreskjemaets sensitivitet og responsitivitet

16 16 Takeffekt Vi hadde en takeffekt på alle skalaene i KCCQ og på flere av skalaene i SF- 36 KCCQ og SF- 36 ser ut til å være mindre egnet for å skille mellom grupper samt fange opp eventuell påvirkning av helserelatert livskvalitet hos medisinsk stabile HTx 1 8 år etter HTx

17 17 Effekt av intervalltrening. Forskjell mellom gruppene SF- 36 Generell helse Treningsgruppe Kontrollgruppe Gjennomsnittsdifferanse mellom gruppene Baseline Oppfølging Baseline Oppfølging [ 95% KI] VAS * T test [ 1,13] 0, [24,54] < 0,001 p Visuell analog skala mm I hvor stor grad opplever du at deltakelsen i denne studien har bedret din generelle helse og tilværelse?

18 18 Multivariate analyser Å være i arbeid, VO2peak og alder* var assosiert med økt helserelatert livskvalitet Alder*, symptomer på angst og depresjon var assosiert med redusert helserelatert livskvalitet * Økende alder var assosiert med redusert fysisk helse, mens økende alder var assosiert med økt mental helse 18

19 19 Betydning for klinisk praksis Arbeidskapasitet og helserelatert livskvalitet Symptomer på angst og depresjon og helserelatert livskvalitet Betydningen av å tilrettelegge for trening Katrine 19 Rolid

20 Kvalitetsskringsprosjekt,OUS 2013

21 21 Bakgrunn for prosjektet HTx pasienter er disponert for flere alvorlige komplikasjoner både på kort og lang sikt Det er vist at HTx pasienter har redusert livskvalitet og arbeidskapasitet sammenlignet med alders- og kjønnsjustert referansepopulasjon Systematisk trening er en viktig del av rehabiliteringen for å motvirke dette og oppnå bedre livskvalitet og arbeidskapasitet Liggetiden for hjertetransplanterte er blitt kortere og kortere de siste årene. Treningsperioden i spesialisthelsetjenesten blir av den grunn begrenset Viktig at overføringen til primærhelsetjenesten skjer via tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten Vi i spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt til primærhelsetjenesten

22 - og fra Dep Aktualisert etter samhandlingsreformen 22

23 23 Finansiering Støttet av Fond til etter og videreutdanning av fysioterapeuter (Norsk fysioterapeutforbund ) Prosjektperiode 1 år i 2013 Frikjøpt i 30 % - 40 % stilling ( 1,5-2 dager i uken)

24 24 bedre rehabiliteringen av nylig

25 25 Utvalg Alle medisinsk stabile hjertetransplanterte pasienter henvist til rehabilitering / fysioterapi etter HTx Anslagsvis 30 HTx i prosjektperioden Vurdering av pasientene foregikk i samarbeid mellom fysioterapeuter på RH, leger og TX- sykepleiere på Kardiologisk avdeling

26 26 Rehabiliteringen hva er viktig Tett oppfølging av fysioterapeut på RH og deretter i nært samarbeid med fysioterapeuter i de respektive kommuner Utholdenhetstreningen : Sykling eller gange i ca. 45 min. med økende intensitet ( tilsvarende intensitet på Borgs skala) Styrketrening: Over- og underekstremiteter, samt stabilitetstrening av mage- og ryggmuskulatur Bevegelighetstrening Startfasen lav intensitet. Utover i rehabiliteringsperioden gradvis økende intensitet. 2-3 økter i uken ( individuelt tilpasset) Trene med pulsklokke og all trening skal loggføres i treningsdagbok

27 27 Målemetoder Tester ved 8-12 ukers kontroll og 1 års kontroll Testene skal helst være utført før første time hos lokal fysioterapeut ( her gjør vi enkelte unntak ). Maksimalt oksygenopptak ( VO2peak ) Testes på tredemølle Muskelstyrke Utholdende og maksimal styrke, isokinetisk test Cybex 6000 Kroppssammensetning Testes på en impedansvekt. Muskelmasse, benvev, vann, fettprosent Helserelatert livskvalitet Måles med SF- 36 V2

28 Oksygenopptak på tredemølle og Cybex

29 29 Telefonsamtale og føring av treningslogg Fysioterapeutene som deltar i prosjektet sender inn treningslogg etter 3 mnd. og 6 mnd. Jeg kontakter fysioterapeuter pr. telefon ved 3 mnd. og 6 mnd. trening Pasienten tar selv med treningslogg fra egentreningsperiode etter siste fysioterapitime og frem til 1 års kontroll

30 30 High Intensity Training in de novo heart Transplant recipients Scandinavia Forskningsstudie parallelt med kvalitetsikringsprosjekt

31 31 Forskningsstudie parallelt PhD/fysioterapeut Kari Nytrøen,post docstudie. Prosjektansvarlig Lars Gullestad, kardiologisk avdeling PhD stipendiat,lege Marianne Yardley Min rolle: Prosjektmedarbeider, inklusjon, testing og instruksjon av pasientene både intervallgruppe og kontrollgruppe Samarbeid med fysioterapeut i primærhelsetjenesten Frikjøpt 20 % 2014

32 32 Målemetoder Samme målemetoder mht. til fysisk aktivitet som i kvalitetssikringsstudien Noen flere medisinske tester RCT Intervalltrening vs. Vanlig fysioterapi Trening i 8-9 mnd. Resultatene fra HITTS kan endre treningsprinsippene vi gir til nytransplanterte HTx

33 Samarbeid med fysioterapeutene i primærhelsetjenesten Opprettet kontakt med 34 fysioterapeuter i privat praksis i alle landsdeler i Norge (30 ulike kommuner, 15 fylker) 33 Opplever dialogen som god, de fleste har ikke trent HTx tidligere og gir uttrykk for engasjement Fysioterapeutene har mail og telefonnummer til oss i prosjektgruppa slik at vi alltid kan nås. Gir trygghet Har fått flere telefoner, opplever at vi kan utfylle hverandre, terskelen for å ringe oss er lav Fysioterapeuter i privat praksis har ofte bedre kunnskap enn oss mht. muskel- og skjelettlidelser

34 Eksempel samarbeid spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste 34 Har mange eksempler som kunne vært nevnt Skal fortelle om et konkret eksempel Viktig å huske på at rehabilitering etter HTx omfatter mer enn trening derfor ytterst viktig med tett oppfølging av primærhelsetjenesten HTx er ingen homogen gruppe

35 35 Treningslogger Får jevnlig inn treningslogger fra fysioterapeuter fra primærhelsetjenesten Noen sender utførlige rapporter og treningsprogram Takk til alle fysioterapeuter i privat praksis! Det er spennende å få ta del i oppfølgingen av pasientene.

36 36 Spørreskjema til fysioterapeuter i kommunen VAS- skala Hvor tilfreds er du med den skriftlige informasjonen du har fått fra fysioterapeuten i spesialisthelsetjenesten vedrørende opptrening av hjertetransplanterte pasienter? Median ( min- maks) 97 (41-100) 2. Hvor tilfreds er du med den muntlige kommunikasjonen mellom deg og fysioterapeuten i spesialisthelsetjenesten vedrørende opptrening av hjertetransplanterte pasienter? Median ( min- maks) 99 (82-100)

37 37 3. Er det noe du savner av informasjon fra fysioterapeuten i spesialisthelsetjenesten når det gjelder trening av hjertetransplanterte pasienter? lurer på.

38 38 Demografiske data. Baseline tredemølletest Kjønn Alder, gjennomsnitt ( SD) år (min.- maks) Tredemølletest (n= 27) 18 menn, 9 kvinner 23 menn, 12 kvinner 49 (14) (16-68) Gjennomsnitt ( SD) (min.- maks) VO2 peak (ml/kg/min) 22,6 (5) (12,6-33,1) % VO2peak 63 (11,5) (34-80,5) Maks hjertefrekvens % hjertefrekvens 134 (15) (96-162) 79 (11) (59-96)

39 Helserelatert livskvalitet, SF- 36 versjon 2 Normbaserte skår ( gjennomsnitt 50 (10) ) 39 N= 35 Gjennomsnitt ( SD) ( min- maks) Sumskår Fysisk helse (PCS) 43 (9) (22-62) Sumskår Mental helse (MCS) 54 (9) (25-66)

40 40 Målsetting f.o.m 2014 For kvalitetsprosjektet er målsettingen først og fremst å implementere nye oppfølgings- og testrutiner. Utvikle ny informasjon om trening etter HTx til pasienter og primærhelsetjenesten. Lage lister over privatpraktiserende fysioterapeuter med kjennskap til HTx HITTS undersøke effekt av intervalltrening vs. Moderat trening. Presentere prosjektet nasjonalt og internasjonalt Resultater fra HITTS Kan få konsekvenser for våre rutiner på sikt

41 41 Oppsummering Tett oppfølging er viktig Lav terskel for å ringe spesialisthelsetjenesten Trening er en av eikene i hjulet

42 42 Takk for oppmerksomheten! Illustrasjon : Livskvalitet på toppen av Oslo, Vettakolltoppen

43 43 Referanser Simonsen S, Andreassen AK, Gullestad L, Leivestad T, Fiane AE, Geiran OR. Overlevelse etter hjertetransplantasjon i Norge. Tidsskr Nor Laegeforen 2007;127(7): Rolid K. Helserelatert livskvalitet etter hjertetransplantasjon- en tverrsnittstudie [mastergrad], UiO, Burra P, De BM. Quality of life following organ transplantation. Transpl Int 2007 May;20(5): ) Kirklin JK, Young JB, McGiffin D. Quality of Life After Heart Transplantation. In: Kirklin JK, Young JB, McGiffin D, editors. Heart transplantation.new York: Churchill Livingstone; p Grady KL. Quality of life after heart transplantation: are things really better? Curr Opin Cardiol 2003 Mar;18(2): Feurer ID, Speroff T, Harrison C, Wright PC. Health- related quality of life before and after solid organ transplantation. Measurement consideration, reported outcomes, and future directions. Minerva Chir 2002 Jun;57(3): Cupples S, Dew MA, Grady KL, De GS, Dobbels F, Lanuza D, et al. Report of the Psychosocial Outcomes Workgroup of the Nursing and Social Sciences Council of the International Society for Heart and Lung Transplantation: present status of research on psychosocial outcomes in cardiothoracic transplantation: review and recommendations for the field. J Heart Lung Transplant 2006 Jun;25(6): Wilson IB, Cleary PD. Linking clinical variables with health- related quality of life. A conceptual model of patient outcomes. JAMA 1995 Jan 4;273(1): Ware JE, Kosinski M, Bjorner BJ, Turner- Bowker D, Gandek B, Maurish ME. Users manual for the SF36V2 Health survey. 2nd ed. Lincon,RI:QualityMetric Inc.; Green CP, Porter CB, Bresnahan DR, Spertus JA. Development and evaluation of the Kansas City Cardiomyopathy Questionnaire: a new health status measure for heart failure. J Am Coll Cardiol 2000 Apr;35(5): Pettersen KI, Reikvam A, Rollag A, Stavem K. Reliability and validity of the Kansas City cardiomyopathy questionnaire in patients with previous myocardial infarction. Eur J Heart Fail 2005 Mar 2;7(2): Terwee CB, Bot SD, de Boer MR, van der Windt DA, Knol DL, Dekker J, et al. Quality criteria were proposed for measurement properties of health status questionnaires. J Clin Epidemiol 2007 Jan;60(1): Nytroen K, Rustad LA, Aukrust P, Ueland T, Hallen J, Holm I, et al. High- intensity interval training improves peak oxygen uptake and muscular exercise capacity in heart transplant recipients. Am J Transplant 2012 Nov;12(11): Nytroen K, Rustad LA, Gude E, Hallen J, Fiane AE, Rolid K, et al. Muscular exercise capacity and body fat predict VO(2peak) in heart transplant recipients. Eur J Prev Cardiol 2014 Jan;21(1):

44 44 Referanser forts. Nytroen K, Myers J, Chan KN, Geiran OR, Gullestad L. Chronotropic responses to exercise in heart transplant recipients: 1- yr follow- up. Am J Phys Med Rehabil 2011 Jul;90(7): Nytroen K, Rustad LA, Erikstad I, Aukrust P, Ueland T, Lekva T, et al. Effect of high- intensity interval training on progression of cardiac allograft vasculopathy. J Heart Lung Transplant 2013 Nov;32(11): Hermann TS, Dall CH, Christensen SB, Goetze JP, Prescott E, Gustafsson F. Effect of High Intensity Exercise on Peak Oxygen Uptake and Endothelial Function in Long- Term Heart Transplant Recipients. Am J Transplant 2011 Jan 10. Haykowsky M, Taylor D, Kim D, Tymchak W. Exercise training improves aerobic capacity and skeletal muscle function in heart transplant recipients. Am J Transplant 2009 Apr;9(4): Nytroen K, Gullestad L. Exercise after heart transplantation: An overview. World J Transplant 2013 Dec 24;3(4): Nytrøen K, Gullestad L. Trening etter hjertetransplantasjon gamle prinsipper for fall. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2030.

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut

Detaljer

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk 1 2 PhD prosjekt: Effekt av Intervalltrening etter Hjertetransplantasjon (HTx) En randomisert, kontrollert studie med 1 års treningsintervensjon TEX-studien Historikk 1960: Lower & Shumway gjorde pionérarbeid

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Høy-intensitets intervalltrening hos nylig hjertetransplanterte pasienter

Høy-intensitets intervalltrening hos nylig hjertetransplanterte pasienter Høy-intensitets intervalltrening hos nylig hjertetransplanterte pasienter Hjertesviktforum 29.10.15 Spesialfysioterapeut/MSc Disposisjon Bakgrunn Kort om hva er spesielt med trening av nytransplanterte

Detaljer

Chronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients

Chronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients 1 PhD avhandling: Chronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients Kari Nytrøen kari.nytroen@medisin.uio.no 11.10.2013 2 Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller 1 Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon

Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon Hjertesviktforum 2015 1 Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon PhD-stipendiat/ lege Veileidere: Professor Dr. med Lars Gullestad, Post doc Kari Nytrøen. Hjertesviktforum 2015 3 Disposisjon

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal

Detaljer

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs Hospital, Trondheim Norsk Hjertesviktforum 13. november 14 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hva skjer i kroppen? 3. Hvilket

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Førsteforfa9er: Martha Loland, fysioterapeut M.Sc Frisklivssentralen i Stavanger Andreforfa9er og veileder:

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Er det farlig å være tynn når man er gammel? Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug

Detaljer

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012 M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Metode Journalsøk: Alle pasienter operert med bekkenreservoar siden 2000 Pre-/peri-/postoperative

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær. 2008-2010

Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær. 2008-2010 Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær. 2008-2010 Sandnessjøen januar 2011. Nicole Weling Kari Mentzoni, Solveig Espeset Ledende fysioterapeut Spesialfysioterapeut og Fysak koordinator

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with

Detaljer

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Grethe Frank Strand Idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.2014 1 Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Aktivitet og trening ved hjertesykdom

Aktivitet og trening ved hjertesykdom Aktivitet og trening ved hjertesykdom HVORFOR OG HVORDAN BØR HJERTEPASIENTER TRENE? 16-09.2015 Grete N. Warming Vi skal gå igjennom. Hvorfor fysisk aktivitet og trening er viktig for friske og for hjertepasienter

Detaljer

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Kvalitetsmåling på årskonferansen Kvalitetsmåling på årskonferansen Seminar A: Kan kvalitet måles? 11.20-12.15 Pasienterfaringer i Norge og Danmark 13.00-14.30 30-dagers overlevelse ved slag, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd Plenumsforedrag:

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud

Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud MS Senteret Hakadal AS Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud Agenda Myter Hvorfor og hvordan trene Trening vs fysisk aktivitet Menneskets utvikling 1. Myter 1.Man skal ikke

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk

Detaljer

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Intensitet/varighet per Frekvens/ Treningsperiode Niedermann et al. (2013) RCT. > 18 år. Rekruttert fra medlemsforening,

Detaljer

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014 Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Volvat Medisinske Senter tilbyr alt du trenger for å komme i form

Detaljer

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Silje Halvorsen Sveaas Hovedveileder: Hanne Dagfinrud Biveiledere: Nina Vøllestad og Kåre Birger Hagen Kan pasienter

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese

Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese Kjersti Ramstad MD PhD Overlege Barneavdeling for nevrofag, OUS CP konferansen 2013 Cerebral parese (CP) Sammensatte årsaker Stor variasjon i

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Treningsprinsipper ved hjertesvikt

Treningsprinsipper ved hjertesvikt 10/4/11 Treningsprinsipper ved hjertesvikt Agenda Begreper Evidensbasert grunnlag for fysisk trening Anbefalinger Kontraindikasjoner Test og målemetoder Treningsmodeller og mengde Birgi1a Blakstad Nilsson

Detaljer

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten

Detaljer

v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Tx-spl. Anne Relbo OUS Rikshospitalet HF Hjertesviktforum 30.Oktober 2015

v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Tx-spl. Anne Relbo OUS Rikshospitalet HF Hjertesviktforum 30.Oktober 2015 Oppfølging av pasienten, i utredning, ventetid - og etter hjertetransplantasjon (Tx cor). - Belyst ut i fra et sykepleier perspektiv v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Tx-spl. Anne Relbo OUS Rikshospitalet

Detaljer

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere

Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 6. Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Søkerorganisasjon: Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke

Søkerorganisasjon: Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke SLUTTRAPPORT Rehabilitering Prosjektnr: 2005/3/0339 Prosjektnavn: Cor tidlig? Cor effektivt? Søkerorganisasjon: Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke Forord Dette prosjektet ble mulig å gjennomføre

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

Kurs i Stressmestring

Kurs i Stressmestring Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Den kliniske farmasøytens rolle

Den kliniske farmasøytens rolle Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert

Detaljer

Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner

Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner Kjersti Oterhals, Fag- og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, stipendiat UiB/ Tone M. Norekvål, PhD fag- og forskningssjukepleiar, Hjerteavdelingen,

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 3. Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B Inkl: A Slitasjeskader i hofte- eller kneledd, A5 Osteoporose og O Eldre med behov for opptrening RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00

Detaljer

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Forskningsdagen om eldreomsorg 2015 Osteoporose Osteoporose rammer mange eldre kvinner. Sykdommen kjennetegnes av redusert benmasse og forstyrelse

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Hva er et kvalitetsregister?

Hva er et kvalitetsregister? Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv

Detaljer

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger Arnt Erik Tjønna og Eirik Skogvoll Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU Bakgrunn Inaktivitet

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet Teknisk utvikling LVAD Pulsatile LVAD Store Mye lyd Kirurgisk traume Infeksjon Fysisk

Detaljer

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim 1 Betyr oksygenopptaket noe? Økning i maksimalt med 3.5 ml/kg/min gir

Detaljer

LHL Røros Rehabiliteringssenter 18.11.06 MKT

LHL Røros Rehabiliteringssenter 18.11.06 MKT LHL Røros Rehabiliteringssenter REHABILITERING Et fagområde som inneholder en rekke tiltak som på kort og lang sikt skal øke trivsel og mestring av hverdagen, og som også skal gi utvikling av ferdigheter

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre?

Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre? Radiumhospitalet Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre? Spesialfysioterapeut Gro Haugen med god hjelp av Inger-Lise Nesvold, Merethe Lia Johansen og Dagmar Moseby Likheter fatigue og lymfødem Begge en

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Leder, Nasjonalt råd for FA Hva er dosen? Dosen (volumet) av FA tilstrekkelig

Detaljer

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hva kan bidra til rask tilbakeføring/inkludering i arbeid? Innlegg 17.nov på Nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp, psykologer

Detaljer