Til: Byutviklingskomiteen Dato: Fra: Vår ref(saksnr): 12/ Saksbeh: Telefon:

Transkript

1 Oslo kommune Bystyrets sekretariat Saksframlegg Til: Byutviklingskomiteen Dato: Fra: Vår ref(saksnr): 12/ Saksbeh: Telefon: SPORTSSTIEN 4 - BYGGESAK - KLAGE OVER RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV BASESTASJON FOR MOBILTELEFON OG MOBILT BREDBÅND - DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN - BYDEL STOVNER - BYRÅDSSAK 127 AV Saken gjelder: Sammendrag: Plan- og bygningsetatens tillatelse på søknad om oppføring av ny basestasjon for mobiltelefon og mobilt bredbånd i Sportsstien 4 er påklaget av Norges Miljøvernforbund, Høybråten Velforening, Høybråten og Stovner IL samt flere tilgrensende naboer. Det er i tillegg innkommet flere klager og henstillinger fra beboere på Høybråten. Basestasjonen er i strid med gjeldende regulering til idrettsplass, og forutsetter dispensasjon for å kunne godkjennes. Det sentrale i klagene er usikkerhet rundt fare for stråleskader. Basestasjonen er ikke ønskelig da den er plassert nær boligområde på idrettsplassen som benyttes mye av barn og unge. Videre trekkes det frem at det er god nok mobildekning i området og det er derfor ikke nødvendig med ny basestasjon. Plan- og bygningsetaten anbefaler at klagene ikke tas til følge. Hva gjelder stråling viser byrådet til at plan- og bygningsmyndighetene må forholde seg til fagkyndige på området og at Statens strålevern oppgir at nivåene vil være under 1% av grenseverdiene, trolig vesentlig lavere enn dette. Hva gjelder vurdering av dispensasjon fra gjeldende regulering mener byrådet bl.a. at tiltaket ved sin størrelse og plassering ikke setter til side eller svekker reguleringsformålet. Anlegget vil etter det opplyste gi bedre dekning i nærområdet. Byrådet slutter seg til etatens vurdering og konklusjon i saken. Saksfremstilling: Bakgrunn Det er søkt om rammetillatelse den for oppføring av ny basestasjon på eiendommen Sportsstien 4 for mobiltelefon og mobilt bredbånd. Tiltaket består av utskifting av eksisterende lysmast og nytt utstyrskabinett for teknisk utstyr på bakken. Masten vil ha samme høyde som eksisterende, men med sterkere konstruksjon. I masten settes det opp tre antenner. Antennene etableres i en høyde på 16 meter opp i masten. Utstyrskabinettet vil få en grunnflate på 1,3 m x 0,7

2 2 m og høyde 1,4 m. Ansvarlig søker er Technogarden Engineering Resources AS og tiltakshaver er Mobile Norway AS. Byggetiltaket er i strid med regulert formål og medfører dispensasjon fra reguleringsplanen. Plansituasjon Eiendommen er regulert til idrettsplass gjennom reguleringsplan (S- 283), vedtatt Dispensasjon Det er søkt om dispensasjon i forhold til planformålet. Begrunnelse for dispensasjon er bl.a. at oppføring av basestasjon for mobilkommunikasjon er viktige samfunnshensyn som tilsier at det bør gis dispensasjon fra reguleringsplanen i dette tilfellet. Tiltaket plasseres på et stort idrettsområde der det er godt med plass og relativt store avstander til tilstøtende bygninger og eiendommer, slik at kabinettet ikke vil være til hinder for ferdsel på området. Det vises til uttalt ønske fra myndighetene om at det skal legges til rette for gode IT løsninger for så mange som mulig. Mobile Norway forsøker å gjennomføre utbyggingen i tråd med frekvenstillatelsen på en så skånsom måte som mulig, og med lavest mulig belastning. Det anføres også at Mobile Norway er helt avhengig av å få godkjenning av kommunene til utbygging av basestasjoner for å kunne oppnå stilte krav til dekningsomfang. Alternative plasseringer er vurdert, men det har ikke lykkes å etablere seg på disse. Protester Det er innkommet protest fra Mona Frisli på vegne av flere andre beboere i området, datert : Protesterende er selv meget sensitiv for stråling fra mobiltelefon. Etter bare noen minutters samtale, blir protesterende varm og rød på øret og får vondt i hodet. Derfor benyttes mobiltelefon i veldig liten grad. Det stilles spørsmål til hvilken senderetning basestasjonen har og hva som er sendereffekten. Det stilles også spørsmål til om hovedretningen er mot protesterendes hus og hvor høyt radiofeltet er ved protesterendes bolig. Flere naboer ønsker ikke basestasjonen så nær inntil boligene. Beboerne er redde for langtidseffekten ved å bo så nær en basestasjon. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) avgir etter nabovarsel uttalelse i brev av : Avtale om oppsetting av basestasjon på Oslo kommunes eiendom må inngås med Oslo kommunes grunneierrepresentant, EBY ved Forvaltningsavdelingen. EBY mottok brev fra Byrådsavdeling for finans og næring hvor de ber etaten om å ikke inngå nye avtaler om basestasjoner på kommunens eiendommer inntil videre. EBY har derfor ikke adgang til å samtykke til oppsetting av ny basestasjon på kommunens eiendom. Andre uttalelser Bymiljøetaten, Divisjon friluft, har avgitt uttalelse den : Da tiltaket søkes utført på eksisterende idrettsplass, og dermed medfører relativt små endringer, aksepteres tiltaket. Dette forutsetter imidlertid at verken graving eller annet entreprenørrelatert arbeid berører de få trærne som finnes ved idrettsplassen. Det bes om at eventuelle fremtidige søknader er mer detaljerte og forklarende med tanke på hvordan man skal komme seg inn i området og hvor det skal graves. Tilsvar til protestene Tiltakshaver forholder seg til de retningslinjer som foreligger for slike basestasjoner og har i flere tilfeller innskjerpninger i forhold til disse. Relevante myndigheter har allerede vurdert de helse- og

3 3 miljømessige konsekvensene ved slike basestasjoner og omsøkte tiltak ligger innenfor de verdiene som er pålagt å følge. En basestasjon sender på svært lav effekt, mellom 10 og 30 w. Dersom en oppholder seg mer enn 2-3 meter foran en av antennene er EMF (elektromagnetiske felt) nivået så lavt at man er langt under de grenseverdier som er satt i Norge. Effekten av en mobiltelefon som er i bruk er vesentlig større enn fra stasjonære antenner og Mobile Norway etablerer alltid sine antenner høyt opp i master eller andre konstruksjoner, slik at det ikke er mulig for varig opphold rett i nærheten eller foran antennene. I dette tilfellet etableres antennene i en lysmast på 16 meters høyde. Det gjøres oppmerksom på at det er Statens Strålevern og ikke bygningsmyndighetene som vurderer de helsemessige forholdene rundt elektromagnetiske felt for slike anlegg. Rammetillatelse Plan- og bygningsetaten ga rammetillatelse for oppføring av ny basestasjon for mobiltelefon og mobilt bredbånd. I samme vedtak ble det gitt dispensasjon fra regulert formål. Begrunnelse for dispensasjon er bl.a. at tiltaket tar svært liten plass og ikke hindrer de aktiviteter som skal finne sted på idrettsplassen. Hensynet til regulert formål blir derfor ikke vesentlig tilsidesatt. Videre er det lagt til grunn at de helse- og miljømessige konsekvensene ved slike basestasjoner og omsøkte tiltak ligger innenfor de verdiene som er pålagt å følges. Anlegget vil gi bedre dekning i nærområdet. Fordelene ved å gi dispensasjon er dermed vesentlig større enn ulempene. Klage Det er innkommet flere klager på rammetillatelsen. Mona Frisli, (Trestegveien 3) klager i brev av samt mottatt tilleggsdokumentasjon til klagen den 09. og Engebretsen og Ottem, (Bekkevollveien 13C) klager ved e-post den , Bjørn Torbo (Bekkevollveien 15C) klager ved e-post den , Mally Ytterdal (Sportsstien 3) klager ved e-post den , Linn Kathrin Bergset (Sportsstien 8) klager ved e-post den , Per og Vivi Heier klager ved e-post den , Høybråten Velforening klager i brev den , Norges Miljøvernforbund klager i brev den , Høybråten og Stovner IL klager i brev den Naboer som har klagd på vedtaket er Mona Frisli, Bjørn Torbo, Per og Vivi Heier, Engebretsen og Ottem, Mally Ytterdal og Linn Kathrin Bergset. Klagerne har rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven (fvl.) 28. Høybråten Velforening, Høybråten og Stovner IL og Norges Miljøvernforbund synes å være en naturlig representant for de aktuelle interesser. Plan- og bygningsetatens vurdering er derfor at disse har rettslig klageinteresse, jf. (fvl.) 28. Klagene er innkommet i rett tid, jf. fvl. 29. I tillegg er det innkommet mange klager og henstillinger fra beboere på Høybråten som ikke regnes som naboer etter plan- og bygningsloven (pbl.) Disse er mottatt både før og etter klagefristen. Klagene dreier seg i hovedsak om usikkerhet og fare for stråleskader. Henstillingene angir i hovedsak at det ikke ønskes basestasjon for mobiltelefon på idrettsbanen. Temaet er tatt opp av klagere med rettslig klageinteresse og av ansvarlig søker. Anførslene vil derfor i alle tilfeller bli vurdert i klagebehandlingen.

4 4 Klage fra Mona Frisli, (Trestegveien 3). Klagen er fremmet på vegne av flere naboer/beboere i området. Det anføres at myndighetene ikke har sett på topografien i området slik at flere eiendommer blir berørt både utseendemessig og med strålingsfare. Fra idrettsbanen er det stor helning opp mot klagers hus. Det er ikke tilstrekkelig med en høyde på 16 meter da strålingen fra masten vil gå rett inn på soverom i klagers bolig. Klager er meget sensitiv for stråling. Det ønskes oversendt dokumentasjon på forskning i forhold til helsefare ved stråling fra basestasjon over lang tid. Det anføres også at verdien på husene rundt Høybråten idrettsplass vil synke da ingen ønsker å bo så nær en basestasjon. Dersom basestasjonen blir bygd, vil klager vurdere å søke om økonomisk kompensasjon. Masten bør plasseres lenger vekk fra der hvor folk bor. Klager viser til eksempler i andre kommuner hvor masten er plassert i skogen i god avstand fra boligfeltet. Det er ikke ønskelig at masten bygges høyere, da dette vil skape problemer i forhold til fundamentering og Luftfartsmyndighetene. Masten bør heller plasseres ved et boligfelt der det er dårlig mobildekning fra før. Det er god nok mobil- og bredbåndsdekning i dette området. Det vises videre til at det ikke er inngått avtale med EBY, tidligere protest med underskifter fra flere naboer samt at Høybråten og Stovner idrettslag ikke har fått informasjon om byggeplanene. I tilleggsdokumentasjon mottatt 09. og følger artikler m.v. vedr. fare ved stråling fra basestasjoner. Klage fra Per og Vivi Heier (Trestegveien 10), Linn Kathrin Bergset (Sportsstien 8), Mally Ytterdal (Sportsstien 3), Bjørn Torbo (Bekkevollveien 15C), Engebretsen og Ottem, (Bekkevollveien 13C): Felles for alle klagene er at det uttrykkes sterk motstand mot oppføring av basestasjon på idrettsplassen. Basestasjonen medfører fare for de som bor rundt idrettsplassen og for alle som benytter idrettsplassen. Barn fremsettes som spesielt utsatt med hensyn til strålefare. Det anføres videre at det ønskes mer dokumentasjon på at stråling fra basestasjonen ikke vil ha helseskadelig effekt. Dette skal det vises til ved eventuelt senere søksmål. Man vet alt for lite om seneffektene av stråling og føre var prinsippet må gjelde. Videre mener flere at de ikke er blitt nabovarslet og at det er saksbehandlingsfeil. Klage fra Høybråten og Stovner IL Plan- og bygningsetaten har brutt informasjonsplikten da Høybråten og Stovner IL ikke har fått informasjon om saken. Det er stor usikkerhet rundt stråleskader fra en slik basestasjon. Denne typen tiltak settes ikke opp i nærhet av skoler og barnehager. Dette fordi det er en viss grad av usikkerhet rundt hvordan barn påvirkes av stråling fra basestasjoner. Aktivitet og økt puls/belastning øker faren for påvirkning fra basestasjoner. Medlemmene i idrettslaget er i alderen 6 16 år og det er denne aldersgruppen som benytter idrettsplassen hver kveld mellom fra april til oktober. Noen av barna kan ha stråleallergi. De vil påvirkes negativt av basestasjonen og det vil medføre at de ikke kan drive idrett i sitt nærmiljø. I tillegg benytter skolene og barnehagene anlegget på dagtid for sportslig aktivitet og gym. Brukerne av idrettsanlegget er dermed i samme aldersgruppe som går på skoler og i barnehager der det ikke settes opp slike basestasjoner på grunn av usikkerhet rundt negativ påvirkning fra slike basestasjoner. Idrettslaget er helt avhengig av at utskifting av mast ikke påvirker bruken av anlegget. Klage fra Høybråten Velforening. Velforeningen oppgir at det er knyttet betydelige usikkerheter til helsemessige konsekvenser av strålingen fra slike master. Velforeningen viser til at ut fra vitenskapelige undersøkelser så kan EMF stråling: redusere immunforsvaret og stimulere allergi- og betennelsesreaksjoner, forårsake tinnitus og ødeleggelse av hørselscellene i det indre øret, gi søvnforstyrrelser og nevrologiske lidelser som Alzheimer's og Parkinson's, som følge av vedvarende elektromagnetisk bakgrunnsstøy blir fugler

5 5 og bier desorienterte som videre har innvirkninger på økosystemet, mobilstråling aktiviserer stress hos mennesker og dyr gjennom overproduksjon av stressproteiner, mobilstråling reduserer beinstyrken i skjelettet samt reduserer melatonin-nivået. Selv om det er Statens Strålevern og ikke bygningsmyndighetene som vurderer de helsemessige forholdene rundt elektromagnetiske felt for slike anlegg, så har bygningsmyndighetene et selvstendig ansvar for ikke å tillate tiltak som det er knyttet sterk tvil til. Som kjent så skal norsk forvaltning legge et føre var prinsipp til grunn i all saksbehandling. Dette er spesielt tydeliggjort ved at det europeiske miljøbyrået (EEA), som Norge er medlem av gjennom EØS-avtalen, har anbefalt bruk av føre-var prinsippet i forbindelse med mobiltelefonmaster. Det skal være særlige grunner for å gi dispensasjon. En basestasjon for mobiltelefoni kan neppe sies å være en tilstrekkelig særlig grunn. I så fall burde det foreligge en faglig begrunnelse på hvorfor stasjonen må plasseres inne i et boligområde, og ikke på et næringsbygg som for eksempel i Karihaugveien 22. Dersom det er søkt om å finne andre alternative steder uten å lykkes med det, så er det særlig grunn til å være skeptisk med å plassere dette inne i et boligområde. Velforeningen er ikke kjent med at det er spesiell dårlig mobiltelefoni dekning på Høybråten. Man kan etter Velforeningens skjønn ikke konkludere med at fordelene ved å gi dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Dispensasjon fra reguleringsplanen bør derfor ikke gis. Klage fra Norges Miljøvernforbund Norges Miljøvernforbund (NMF) informerer om at stråling fra mobilmaster og mobiltelefoner er svært omdiskutert i Norge vedr. helsefare. Videre oppgis det at barn er mer sårbare for stråling, kroppen er mer sårbar ved høyere puls, føre var prinsippet er det beste, behovet for ny mast er ikke tilstede, små dyr som er meget viktige for det minimale økosystemet i Oslo er utsatt, noen mennesker er svært utsatt for stråling, og har rett på vern i hht. lov om tilgjengelighet og lov om likestilling, norske retningslinjer er de minst strenge i Vest-Europa, søknadsbedriftens opplysninger om helsefare er alltid tolket i minst negative retning, Statens Stråleverns grenseverdier er veldig lave i forhold til Frankrike, Italia, Østerrike osv. Signalet fra mobilmastene retter seg mot bakken, ikke oppover slik det kan tolkes ut i fra søknadshavers beskrivelse. Det er ikke sendestyrke som avgjør potensielle skadeeffekter, men frekvensen som gir skader. Klager viser til at det er strengere krav i andre land. Oslo kommune burde begynne å tilpasse plassering av mobilmaster slik at det i fremtiden ikke vil bli store utfordringer mtp. flytting av eksisterende elektromagnetiske felt. NMF minner om at all bygging og utvikling skal være til nytte for befolkningen, ikke bare kapitalen. NMF ber Oslo kommune innstendig om å skjerpe kravene til bygging av alle elektriske innretninger i byområder og i nærheten av bebyggelse. Alternative plasseringer er nevnt i søknaden men mangler fullstendig en begrunnelse/kort utredning. Dette ser NMF på som en direkte mangel ved søknaden. NMF har jobbet med flere mobilmastsaker tidligere og kan vise til støtte fra flere internasjonale organisasjoner og forskere. Det er merkverdig at det virker like enkelt hver eneste gang det gis tillatelse til slike innretninger som i beste fall gir tilfeller av kreft og forringet livskvalitet hos sårbare mennesker. Norges Miljøvernforbund vil sterkt motsette seg bygging av denne mobilmasten, da den er et kroneksempel på hvordan penger og makt går foran natur, miljø og allmuens interesser og helse. De norske retningslinjene for stråling er på et internasjonalt lavmål, og føre var prinsippet bør veie

6 6 tyngst i enhver sak. Mobilmaster bør forbys i enhver nærhet til bebodde bygninger, idrettsarenaer, skoler og andre samlingsplasser. Andre uttalelser som er innkommet etter at rammetillatelse ble gitt Brev fra EBY datert vedrørende rammetillatelse for oppsetting av ny basestasjon: EBY viser til brev fra Byrådsavdelingen for finans og næring (FIN)/Byrådsavdelingen for næring og eierskap (NOE). Sistnevnte brev av gir klarsignal om at grunneier kan gi samtykke til slike tiltak. Forutsetningen er at man inngår bruksrettsavtaler med en kort oppsigelsesadgang. EBY forholder seg til sistnevnte uttalelse og vil legge den til grunn ved eventuelle nye søknader om lignende tiltak. De tre brevene fra FIN og NOE er til orientering i saken, da EBY ser at klagerne kun viser til første brev av som ga føringer på at grunneier ikke skulle gi samtykke. Kopi av brev fra Bydel Stovner til Høybråten Velforening, datert : Bydelen mottok første henvendelser i saken fra beboere i lokalmiljøet til planlagte tiltak. Bydelen ba i den forbindelse om faglig bistand fra Statens Strålevern. Fagmyndighetene konkluderer med at stråleverdier vil være under 1% av grenseverdier, trolig vesentlig lavere, ved riktig plassering og senderetning. Bydelen opplyser at Statens Strålevern har i brev av , til Oslo kommmune v/byrådsavdeling for finans og næring opplyst at det er etablert en uavhengig ekspertgruppe for å gjennomgå forskning på helseeffekter ved eksponering for radiofrekvente felt og se på norsk forvaltning i forbindelse med trådløs kommunikasjon. Strålevernet uttaler i den forbindelse at arbeidet kan innebære mer konkrete råd vedrørende denne type installasjoner. Det vises til Strålevernets siste rapport hvor det konkluderes med at alle måleverdier i undersøkelsen ligger godt under grenseverdiene. Uten at bydelen kjenner alle fakta i saken, kan det synes som at plassering på idrettsanlegget mellom 2 ballbaner, kanskje er det minst sårbare fordi dette er lengst unna bolighus. Kopi av brev fra Statens strålevern til Bydel Stovner, datert : I strålevernforskriften er det fastsatt at grenseverdiene som den internasjonale strålevernorganisasjonen, ICNIRP, har anbefalt skal følges. Denne følger også de aller fleste andre land i Europa. Post- og teletilsynet og Strålevernet har utført mange målinger av elektromagnetiske felt fra basestasjoner. Erfaringen er at reell eksponering er langt under fastsatte grenseverdier, som oftest en tusendel av forskriftskravene eller lavere. Prinsippet så lavt som mulig er ivaretatt ved de langt fleste slike installasjoner i dag og slik eksponering utgjør ikke noen risiko for helsefare. For den konkrete installasjonen det søkes om ved Høybråten idrettsplass har Strålevernet for lite informasjon til å vurdere om det er i tråd med kravet om at all eksponering skal holdes så lav som praktisk mulig. Det er gunstig om antenneelementene monteres høyest mulig. Jo høyere de plasseres jo lavere blir eksponeringen i omgivelsene. Antennenes senderetning er av betydning for eksponering i nærmeste boliger. Ut fra kartet ser det ut som om det kan være rundt 25 meters avstand fra den aktuelle plassering til nærmeste bolig. Dersom senderetning er bort fra nærmeste bebyggelse, vil eksponeringen der være svært lav. Uansett vil nivåene være under 1% av grenseverdiene, trolig vesentlig lavere enn dette.

7 7 Tilsvar til klage Tiltakshavers (Mobile Norway) tilsvar til Mona Frisli med flere datert : Det vises til brev fra EBY datert Det medfører riktighet at Byrådsavdeling for finans og næring (FIN) ba kommunale eiendomsbesittere om å ikke inngå nye avtaler om basestasjoner på kommunens eiendommer. Dette standpunktet er endret i brev fra FIN datert hvorpå FIN ba kommunale eiendomsbesittere igjen å åpne for inngåelse og forlengelse av leiekontrakter for basestasjoner. Klager opplyser at Høybråten og Stovner idrettslag ikke er blitt informert om byggeplanene. Mobile Norway har forholdt seg til grunnboksopplysninger om hjemmelshavere til gnr./bnr. 107/24 som er Oslo kommune. Ansvarlig søker har nabovarslet tiltaket på normalt vis. Det er ikke registrert verken leieavtale eller festeavtale i grunnboken og idrettslagene har ikke vært på listen over naboer fra kommunen som skal få nabovarsel. Mobile Norway påpeker at det er Statens strålevern som er faginstans på elektromagnetiske felt eller stråling fra basestasjoner. Mobile Norway besitter ikke helsefaglig kompetanse. Tiltakshavers utgangspunkt er allikevel at det ikke finnes vitenskapelige belegg for at mobil telekommunikasjon forårsaker skadelige helseeffekter. Tiltakshaver forholder seg til Strålevernforskriften samt de grenseverdier som er fastsatt av Statens Strålevern. Tiltakshaver viser til vedlagte rapporter. Klager hevder at verdien på husene rundt Høybråten idrettsplass vil synke da ingen ønsker å bo så nær en basestasjon. Tiltakshaver har over 1000 basestasjoner i Norge hvorav ca. 280 av disse er i Oslo kommune. Tiltakshaver er ikke kjent med at etablering av en basestasjon har medført verdiforringelse på bolig eller tomt. Tiltakshaver mener at god dekning for både tale og mobilt bredbånd er tvert imot et pluss for nærliggende eiendommer. Den valgte plasseringen bygger på et behov for å gi beboere og folk som beveger seg/oppholder seg i området god dekning. Det er et krav fra myndighetene om at det skal etableres et tredje mobilnett i tillegg til nettene eiet av Telenor og Netcom. Dette for å bedre dekningsgrad samt gi større konkurranse på leveranse av mobiltjenester. Det er søkt og innvilget dispensasjon fra reguleringsplan. Det må søkes om dispensasjon for så å si samtlige av søknadspliktige basestasjoner. Dette fordi ingen arealer er regulert til telekomformål. Klager anfører at masten skal plasseres i et område lenger unna boligfeltet. Til dette er å si at anlegget skal dekke området rundt idrettsplassen. Basestasjonenes plassering bestemmes av området som behøver dekning i tiltakshavers mobilnett. Basestasjonenes plassering er også bestemt av plassering av omkringliggende basestasjoner som den aktuelle basestasjonen skal kommunisere med. Masten er ikke omfattet av registreringsplikten for mulige luftsfartshindere. Tiltakshaver bemerker at det er noe paradoksalt at ingen ønsker seg en basestasjon i nærheten men at alle gjerne vil ha god mobildekning. Tiltakshaver er av den oppfatning at bygningsmyndighetene forvalter regelverket etter plan- og bygningsloven mens Statens Strålevern forvalter regelverket rundt elektromagnetiske felt fra basestasjoner og mobiltelefoner. Tiltakshaver kan ikke se at klager har kommet med innsigelser som er relevante etter plan- og bygningslovens bestemmelser.

8 8 Tiltakshavers (Mobile Norway) tilsvar til ytterligere innkomne klager datert : Det er ikke innkommet nye momenter av betydning. Det er i det vesentlige anført strålingsfare og el-overfølsomhet som klagegrunner. Mobile Norway er av den oppfatning at bygningsmyndighetene forvalter regelverket etter plan- og bygningsloven mens Statens Strålevern forvalter regelverket rundt elektromagnetiske felt fra basestasjoner og mobiltelefoner. Det vises til brev fra EBY datert Det kan med dette ikke herske tvil om at EBY har gitt klarsignal til etablering av basestasjoner for mobiltelefoni på kommunal eiendom/grunn. Det medfører derfor ikke riktighet slik Høybåten og Stovner Idrettslag påstår i sitt brev av at EBY har bedt om at det ikke inngås flere avtaler. Utbygging av det tredje mobilnettet er et uttalt mål fra Regjeringen. Norge er et av de siste landene i Europa som får et tredje mobilnett. Situasjonen med to mobilnett (Telenor og Netcom) er verken en fordel sett fra konkurranseperspektiv eller fra et sikkerhetsperspektiv. Sammenbrudd i mobilnettet sommeren 2011, kommunikasjonsproblemer under terrorangrepet 22. juli samt sammenbrudd i mobilnettet pga. ekstremvær denne vinteren er tre illustrerende eksempler på at Norge har behov for ytterligere et mobilnett. Mobile Norway påpeker at det er Statens Strålevern som er faginstans på elektromagnetiske felt eller stråling fra basestasjoner. Det vises i denne sammenheng til brev fra Statens Strålevern av sendt Bydel Stovner. Mobile Norway forholder seg til Strålevernforskriften samt de grenseverdiene som er fastsatt av Statens Strålevern. Statens Strålevern opplyser at med den forskning som foreligger er det ikke grunnlag for Strålevernet å gå lenger i sine anbefalinger enn Strålevernet gjør. Strålevernet følger aktivt forskningen på området. Hadde det vært grunnlag i forskningen for å gå lenger, forsikrer Strålevernet at de hadde gjort det. Det har vært forsket på elektromagnetiske felt og helserisiko siden 1950-tallet. Antallet radiosendere har økt, men effekten fra disse er svært lav. Bedre mobilteknologi og overgang til digitalt bakkenett gjør at eksponeringen for elektromagnetiske felt sannsynligvis viser en nedadgående tendens, jf. svenske målinger. Høybråten Velforening etterlyser faglig begrunnelse for at basestasjonen plasseres v/idrettsbanen. Velforeningen foreslår Karihaugveien 22 som alternativ plassering. Mobile Norway opplyser at basestasjonen skal dekke boligområdet rundt idrettsplassen. Dekningsområdet omfatter ca beboere. Karihaugveien 22 er for langt unna dette dekningsområdet til at bygget kan fungere som egnet plassering. Basestasjonens plassering bestemmes av at tiltakshaver har et område som behøver dekning i deres mobilnett. Basestasjonens plassering er også bestemt av plassering av omkringliggende basestasjoner som den aktuelle basestasjonen skal kommunisere med. Mobile Norway kan ikke se at det foreligger motargumenter som er relevante etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Igangsettingstillatelse/Oppsettende virkning Det er gitt igangsettingstillatelse den Det er ikke gitt oppsettende virkning, jf. fvl. 42, da det ikke vurderes som sannsynlig at klagen vil føre frem. Plan- og bygningsetatens vurdering og anbefaling Nabovarsel Plan- og bygningsetaten bemerker at ansvarlig søker har utsendt varsel til naboer den

9 9 Det var imidlertid kun en nabo, Mona Frisli på vegne av flere naboer, som protesterte mot tiltaket. Det forelå også bemerkning fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Plan- og bygningsetaten gjør oppmerksom på at det er kun berørte parter som protesterer eller har bemerkninger til søknaden som får kopi av vedtak etter pbl Tiltaket er byggemeldt på gnr./bnr. 107/24. Godkjent reguleringskart viser at tiltaket skal settes opp på gnr./bnr. 107/529 som er naboeiendom. Det er imidlertid utsendt nabovarsel til naboer av begge disse eiendommene slik at krav til nabovarsling er ivaretatt. Stråling Plan- og bygningsetaten registrerer at Statens strålevern uttaler at det er gunstig om antenneelementene monteres høyest mulig. Jo høyere de plasseres jo lavere blir eksponeringen i omgivelsene. Slik basestasjonen er plassert på kartet ser det ut som om det kan være rundt 25 meters avstand fra den aktuelle plassering til nærmeste bolig. Videre oppgir Statens Strålevern at dersom senderetning er bort fra nærmeste bebyggelse, vil eksponeringen der være svært lav. Uansett vil nivåene være under 1% av grenseverdiene, trolig vesentlig lavere enn dette. Plan- og bygningsetaten har godkjent plassering av antennene i en høyde på 16 meter opp i en lysmast. Det skal derfor ikke være strålefare i forbindelse med tiltaket. Statens strålevern har ved å sette grenseverdier for stråling gitt en fagkyndig anvisning på hva som anses som grensen for en forsvarlig eksponering av stråling. Når tiltaket er innenfor de grenseverdier som er satt av fagkyndige på området, må Plan- og bygningsetaten forholde seg til dette ved vurdering av tiltaket etter plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsetaten legger til grunn at tiltaket er innenfor gjeldende retningslinjer og derfor innenfor en forsvarlig eksponering av stråling. Det vises til at nærmeste bolig er ca. 25 meter unna. Plan- og bygningsetaten kan derfor ikke se at tiltaket vil gjøre omkringliggende boligområdet mindre egnet for beboelse. Plan- og bygningsetaten kan ikke vurdere andre plasseringer, men må forholde seg til tiltaket slik det er omsøkt i forhold til pbl. Dispensasjon Tiltaket er i strid med reguleringsplan og er avhengig av dispensasjon for å kunne få rammetillatelse. Pbl åpner for at det kan gis dispensasjon dersom ikke hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra tilsidesettes vesentlig. Videre er det et vilkår at fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Eiendommen er regulert til idrettsplass gjennom reguleringsplan S- 283, vedtatt Omsøkte tiltak er i strid med formålet. Det er derfor søkt om dispensasjon fra regulert formål for oppføring av nytt anlegg for mobilkommunikasjon. Ansvarlig søkers begrunnelse for dispensasjon Tiltaket består av utskifting av eksisterende lysmast og nytt utstyrskabinett for teknisk utstyr på bakken. Masten vil ha samme høyde som eksisterende, men med sterkere konstruksjon. I masten settes det opp tre antenner. Antennene etableres i en høyde på 16 meter opp i masten. Utstyrskabinettet vil få en grunnflate på 1,3 m x 0,7 m og høyde 1,4 m. Tiltaket plasseres mellom fotballbanen og gruslagt bane. Det er godt med plass og relativt store avstander til tilstøtende bygninger og eiendommer, slik at tiltaket ikke vil være til hinder for ferdsel på området. Relevante myndigheter har allerede vurdert de helse- og miljømessige konsekvensene ved slike anlegg. Det

10 10 gjøres oppmerksom på at det er Statens Strålevern og ikke bygningsmyndighetene som vurderer de helsemessige forholdene rundt elektromagnetiske felt for slike anlegg. Det er et uttalt ønske fra myndighetene at det skal legges til rette for gode IT teknologiske løsninger for så mange som mulig. Det skapes større konkurranse, noe som gir rimeligere tilbud til forbrukerne samtidig som det oppnås bedre dekning. Det er vurdert alternative plasseringer i området, men det lyktes ikke å få plassert seg på disse. Plan- og bygningsetatens vurdering av søknad om dispensasjon Anlegget er plassert i tilknytning til lysmast for idrettsanlegget. Antennenes plassering langt oppe i masten samt plassering av et lite utstyrskabinett tilsidesetter ikke regulert formål da tiltaket tar svært liten plass og hindrer ikke de aktiviteter som skal finne sted på idrettsplassen. Ansvarlig søker opplyser at relevante myndigheter har vurdert de helse- og miljømessige konsekvensene ved slike basestasjoner og omsøkte tiltak ligger innenfor de verdiene som er pålagt å følge. Videre opplyser ansvarlig søker at en basestasjon sender på svært lav effekt, mellom 10 og 30 w og at dersom en oppholder seg mer enn 2-3 meter foran en av antennene er EMF nivået så lavt at man er langt under de grenseverdier som er satt i Norge. Antennene er plassert langt mer enn 2-3 meter unna tilgrensende boligeiendommer. Plan- og bygningsetaten registrerer dermed at plasseringen av anlegget er hensiktsmessig og strålefare skal derfor ikke være noen ulempe knyttet til anlegget. Anlegget vil gi bedre dekning i nærområdet og anleggets visuelle kvaliteter er vurdert til å tilfredsstille kravene i pbl. Fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, jf. pbl Plan- og bygningsetaten opprettholder sitt vedtak av og anbefaler at klagene ikke tas til følge. Byrådet bemerker Byrådet gjør innledningsvis oppmerksom på at henstillinger fra beboere på Høybråten som ikke regnes som naboer/gjenboere ikke er vedlagt denne saken. (Henstillingene er lagt ved Plan- og bygningsetatens oversendelse til byrådet og ligger på Plan- og bygningsetatens saksinnsyn under saksnr ). Som Plan- og bygningsetaten opplyser dreier disse seg i hovedsak om usikkerhet og fare for stråleskader og at basestasjonen ikke ønskes på den aktuelle eiendommen. Dette er uansett tatt opp av klagerne med rettslig klageinteresse og blir således behandlet i saken. Byrådet ser av sakens dokumenter at Norges Miljøvernforbund har kommet med ytterligere kommentarer til saken i brev av , vedlegg 2. Miljøvernforbundet stiller seg kritisk til rapporten Mobile phone stations and early cancers: control study som Mobile Norway bruker til å avdramatisere motstanden mot omsøkte mobilmast. Det er kun registrerte kreftdiagnoser som er tatt med i studien, ikke ubehag, utmattelse/tretthet og hodepine. Det vises til at noen mennesker er overfølsomme for stråling, og at masten kan føre til at noen vil få mindre utbytte av idrettsbanen og det omkringliggende boligfeltet. Årstallene studiene er basert på er fra 1996, 1999 og 2001, og det stilles spørsmål om seriøsiteten fra Mobile Norway pga. utviklingen av mobiltelefoni på 16 år. Mobile Norway roter med adresser ift. avstander, og dette beroliger på ingen måte noen. Norges Miljøvernforbund gjentar at de sterkt vil motsette seg bygging av mobilmasten. Oslo kommune bør kreve at mobilmaster samlokaliseres, slik at tre operatører på markedet slutter å konkurrere i å gi flest mulig mennesker ubehag. Byrådet har mottatt brev av fra Plan- og bygningsetaten med vedlagt brev av fra Bydel Stovner (ved Administrasjonen) samt underskriftlister mot basestasjon for mobilkommunikasjon, vedlegg 3. Bydelen viser til underskriftene og til åpen halvtime under

11 11 bydelsutvalgets møte , hvor det var flere beboerinnlegg og en massiv motstand mot masten i Sportsstien 4. Bydelen viser videre til lov om folkehelsearbeid og at folkehelse ikke lenger er et sektoransvar for helsemyndighetene på ulike nivå. Folkehelse er fra et kommunalt ansvar, hvor alle sektorer har ansvar for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse. Bydel Stovner ber om at folkehelseaspektet legges til grunn for behandling av saken, sammen med gjeldende regelverk forvaltet av Plan- og bygningsetaten og Statens strålevern. Byrådet har videre mottatt e-post av fra Mona Frisli og Linn Kathrin Bergset. Det vises til at de er mange naboer som er sterkt i mot den planlagte basestasjonen i Sportsstien 4 og at de har samlet inn nærmere 400 underskrifter som støtter deres sak. De ber om et møte vedrørende saken. Byråd Bård Folke Fredriksen avholdt møte med Frisli og Bergset den Frisli og Bergset overleverte skriftlig sin agenda under møtet som ble gjennomgått. Agendaen samt et utvalg av andre dokumenter overlevert i møtet ligger som vedlegg 5. Det ble bl.a. fremholdt at Mobile Norway sine argumenter kun delvis er korrekte, herunder ble det vist til at masten ikke gir økt forsyningssikkerhet og at Karihaugveien 22 kan fungere som alternativ plassering. Det ble påstått kritikkverdig saksbehandling, bl.a. at kun én nabo mottok Plan- og bygningsetatens tillatelse i saken og at etaten ikke har tatt hensyn til brev fra Bydel Stovner om at det er et kommunalt ansvar å fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. Fra har ca. 600 beboere underskrevet på at de er i mot basestasjonen. Det ble vist til som en utfordring at få har kjennskap til fagområdet, og at teleindustrien har sterke midler som gjør at den vanlige mann i gata, politikere og byråkrater kommer til kort. Forskningen er mangelfull og ikke entydig og kun utført på voksne, og dette må være tilstrekkelig til at det bør utvises varsomhet. Grenseverdien i Norge for termisk oppvarming er uw/m2 (mikrowatt pr. m2), mens grenseverdier i flere andre land er betydelig lavere, fra uw/m2. Det bør være omvendt bevisbyrde slik at teleaktøren beviser at det ikke foreligger risiko. Det vises videre til avgjørelse i Versaille Court of Appeal som ga naboer medhold i at mobilmast i deres nærområde skulle fjernes. Vekst i mobiltelefoni vil øke med 800 % de neste årene og total belastningen fra én antenne kan økes betydelig uten at noen varsles av Mobile Norway. Byrådet har mottatt ny e-post av fra Mona Frisli, vedlegg 6. Det vises til møte med byråd Fredriksen og at det er avholdt protest- og informasjonsmøte på idrettsplassen hvor også Josef Noll, professor i mobile systemer ved Universitet i Oslo var invitert. Det vedlegges innledning og intervju med professor Noll. Byrådet bemerker at det som skal behandles i denne saken av byutviklingskomiteen er klage på Plan- og bygningsetatens vedtak av om å gi dispensasjon med hjemmel i pbl fra gjeldende reguleringsformål til idrettsplass for oppføring av ny basestasjon for mobiltelefon og mobilt bredbånd. Etter pbl. 1-4 skal plan- og bygningsmyndighetene utføre de oppgaver de har etter denne lov. Etter 21-4 er hovedregelen at kommunen, der en søknad er fullstendig, skal gi tillatelse dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Etter 21-5 er det en samordningsplikt med andre myndigheter, men kommunen kan gi rammetillatelse innenfor sitt myndighetsområde. (Byrådets understrekinger.) Byrådet legger etter dette til grunn at kommunens plan- og bygningsmyndigheter skal behandle saken etter plan- og bygningslovgivningen, og er således enig i Plan- og bygningsetatens vurdering om at den må forholde seg til grensevurderinger og uttalelser fra de fagkyndige myndigheter hva gjelder mulig strålefare knyttet til mobilmasten. Dette må også gjelde for byrådet

12 12 (og byutviklingskomiteen) som behandler saken som en klagesak etter plan- og bygningsloven/forvaltningsloven. Statens strålevern sier i brev av (vedlegg 2) bl.a. at det er fastsatt i strålevernforskriften at Statens strålevern skal følge grenseverdiene som den internasjonale strålevernorganisasjonen, ICNIRP, har anbefalt, noe som de fleste andre land i Europa også gjør. Grenseverdiene er fastsatt med god margin i forhold til kjente og dokumenterte helseeffekter fra elektromagnetiske felt. Til denne konkrete saken sier Statens strålevern at dersom senderetningen er bort fra nærmeste bebyggelse vil eksponeringen der være svært lav. Uansett vil nivåene vil være under 1% av grenseverdiene, trolig vesentlig lavere enn dette. Byrådet legger etter dette til grunn at det ikke skal være strålefare knyttet til anlegget. Hva gjelder spørsmålet om dispensasjon fra gjeldende regulering til idrettsplass, legger byrådet til grunn at anlegget er plassert i tilknytning til lysmast for idrettsanlegget, antennene er plassert 16 meter oppe i masten og utstyrskabinettet på bakken har en grunnflate på 1,3 m x 0,7 m og høyde 1,4 m. Byrådet mener tiltaket ved sin størrelse og plassering ikke setter til side eller svekker reguleringsformålet. Videre legger byrådet som nevnt ovenfor til grunn uttalelser fra fagmyndigheter om at anlegget ikke skal gi strålefare. Anlegget vil etter det opplyste gi bedre dekning i nærområdet. Byrådet er etter en samlet vurdering etter pbl kommet til at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Byrådet slutter seg til Plan- og bygningsetatens vurdering og konklusjon i saken slik det fremgår av vedlegg 1. Vedtakskompetanse Ved klage vedrørende dispensasjon fra arealplan og bestemmelser i denne i medhold av plan- og bygningsloven 19-2 skal klagen forelegges av byrådet for byutviklingskomiteen. Komiteen kan gi uttalelse til klagen eller treffe nytt vedtak etter plan- og bygningslovens 1-9, jf. bystyrevedtak av , sak 201. Dersom byutviklingskomiteen opprettholder Plan- og bygningsetatens vedtak, skal saken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse. Byrådet innstiller til byutviklingskomiteen å fatte følgende vedtak: Byutviklingskomiteen finner at vilkårene for å innvilge dispensasjon i henhold til plan- og bygningslovens av 19-2 fra regulert formål i forbindelse med søknad om oppføring av basestasjon for mobiltelefon og mobilt bredbånd i Sportsstien 4 er oppfylt. Komiteen finner ikke grunn til å endre Plan- og bygningsetatens rammetillatelse av Klager fra naboer Mona Frisli, Engebretsen og Ottem, Bjørn Torbo, Mally Ytterdal, Linn Kathrin Bergset, Per og Vivi Heier, og fra Høybråten Velforening, Norges Miljøvernforbund, Høybråten og Stovner IL, anbefales ikke tatt til følge. Saken sendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse.