Innhold. Glideflukt over fagfeltet Orkester uten dirigent... 20

Transkript

1 En kjernesamtale En kjent lyrikers fremmedfølelse Mål, målgruppe og nettressurser Glideflukt over fagfeltet Orkester uten dirigent Innledning Vi har ingen helhetlig modell for å forstå schizofreni Å undersøke opplevelser er mulig Forståelse er ikke det samme som forklaring Schizofreni versus psykose Psykosefenomen versus varselfenomen Kapittel 1 Primærkilden til kunnskap om psyken Noen må høre på meg. Ordentlig! Psyken kan ikke bli et objekt Opplevelsene kommer før atferden Vår abstrakte psyke utfordrer vitenskapen Opplevelsen er i sentrum av all terapi Kapittel 2 Å forstå er et universelt menneskelig behov Å forstå er en grunnleggende drift i mennesket Mening, mestring og relasjon Bevissthetens natur er å søke mening

2 Paul Møller 6 Relasjonssvikten er det første som kommer til syne Hva er psykoseforståelse? Subjektivitetsmodellen Hva er subjektivitet? Hva er en modell? Subjektivitetsmodellens fasetter Selvopplevelse. En spontan ikke-tematisk grunnopplevelse av seg selv Selvforståelse. En bevisst og reflektert meningstilskrivelse.. 48 Selvforstyrrelse. En søken etter ny alternativ selvforståelse. 49 Fra selvforstyrrelse til psykose Kapittel 3 Varselfasens innhold en hjelp til psykoseforståelse Varselfasens kjerneopplevelse: å miste seg selv Subjektivitet en eksistensiell grunnstein Nye fenomener nye retninger Bakgrunnen for min dybdestudie av det initiale prodrom Varselfasen begrepet og tidsperioden Startfasen er alltid viktig for sykdomsforståelse Kapittel 4 Varselfasens definisjonsproblem Tidlige og sene varselfenomener Varselfasen i angloamerikansk vitenskapstradisjon Varselfasen i kontinentaleuropeisk vitenskapstradisjon Kvalitative dybdestudier av varselfasen Kapittel 5 Vitenskapssyn bestemmer synet på psykose Forskning er å lete og tenke en gang til Vitenskapskultur avgjør hva som er «sant» De tidligste perspektivene på psykose Operasjonaliseringsbølgen Et vannskille Vitenskapskultur har påvirket psykoseforståelse Konsekvenser i klinikk Det subjektive ved schizofreni er ikke trivielt... 74

3 Kapittel 6 Selvet og selvforstyrrelser Vi er avhengige av andre for å bli oss selv Hva er et selv? Det eksistensielle selvet og Kierkegaard Selvet i selvpsykologien Selvet i fenomenologien Selvet i kunsten Bevisste og ikke-bevisste nivåer i identitetsopplevelsen Det narrative identitetsnivå: den bevisste daglige identitet.. 85 Det refleksive identitetsnivå: Jeg er den samme over tid Det førrefleksive identitetsnivå: Jeg er meg selv Kapittel 7 Subjektiviteten Schizofreni kaster lys over normalitet Kropp og psyke er innvevd i hverandre Subjektivitet selvets grunnstoff Hvor kommer subjektiviteten fra? Svekket subjektivitet medfører endret identitetsopplevelse Subjektivitetens viktigste funksjoner i bevisstheten Å føle seg som seg selv Å føle seg hel og sammenhengende, å ha en kjerne Å føle seg til stede Å eie sine opplevelser Å føle seg levende og vital Å forstå tilværelsens selvfølgeligheter Kapittel 8 EASE en fenomenologisk basert sjekkliste for selvforstyrrelser Diagnostikk eller tilstandsoppsummering? Selvforstyrrelser har et bredt nedslagsfelt Et kombinert kvalitativt/kvantitativt instrument Offisiell introduksjon og retningslinjer for gjennomføring av EASE-intervjuet Formål og målgrupper Utviklingen av EASE Iboende vanskeligheter ved intervjuet

4 Paul Møller Bruk av metafor et språklig medium Forutsetninger for gjennomføring av intervjuet Gjennomføring av intervjuet Rekkefølge av domener og «items» (enkeltfenomener) Opplæring Psykometriske egenskaper EASE-skalaens reliabilitet (studier foretatt etter 2005) Kapittel 9 De fem domener i EASE-manualen Domene 1. Tenkning og bevissthetsstrøm Domene 2. Selv-bevissthet og tilstedeværelse Domene 3. Kropp og bevegelser Domene 4. Grenser overfor andre, og overfor verden Domene 5. Eksistensiell reorientering En pragmatisk arbeidsform med EASE Kortversjonen SQuEASE Kapittel 10 Synet på psykose behandling endres Behandlingens mange kontekster Det essensielle i behandlingen Dreininger i synet på behandling Hovedpersonens medvirkning blir et krav Samtaler om lidelsens kjerne ble frarådet Tidlig og ambulant behandling endrer forutsetningene God utredning bygger allianse Arbeid med selvforstyrrelser bygger kunnskap og allianse Riktig og redusert bruk av medikamenter Psykologiske behandlingsformer må styrkes Unge med risikotegn på psykose Kapittel 11 Selvforstyrrelser i en helhet av behandling Selvforstyrrelser som varselfenomen: et supplement i helheten Felles forståelse, sett utenfra og levd innenfra Samtalebehandling og selvforstyrrelser

5 Kapittel 12 Samtalen og fenomenologien De sentrale terapeutiske verktøy mot psykisk lidelse er ordene og språket Hva kjennetegner den fenomenologisk inspirerte samtaleformen? Samtalen som mikroskop Jakten på detaljer i opplevelsene Trygg atmosfære Overlappende fenomener Bruk av sitater «Hvordan-spørsmål» fungerer åpnende Som å hugge ut en skulptur En åpnende og konverserende samtale Fenomenologi som metode i klinisk virksomhet Kapittel 13 Terapeutiske virkninger og hindringer Klinisk tilgjengelighet av selvforstyrrelser Selvforstyrrelser er tilgjengelige i samtale Hva er genotyper og fenotyper? Selvforstyrrelser er fenotyper Flytende og stabilt på samme tid Begynnende psykosefenomener er ustabile og omskiftelige. 156 Terapeutiske hovedvirkninger Forstå og forandre, lindre og forhindre Aktivering av selvet gir økt handlekraft Hva er det å være sentrum i eget liv? En mulig nevrobiologisk mekanisme Forståelse åpner for empati på flere arenaer Lindre en særegen ensomhet Redusere skamfølelsen To terapeutiske virkningsfelt De allmenne terapeutiske virkningsfelt Virkninger på intrasubjektive forhold Virkninger på intersubjektive forhold Tre terapeutiske forutsetninger Opplevelsene må gjenkjennes som ens egne opplevelser

6 Paul Møller 10 Opplevelsene må gi personlig mening og indre sammenheng Opplevelsene må kunne deles i en levende intersubjektiv kanal De spesifikke terapeutiske virkningsfelt Identitetsstøtte: speile og bekrefte selvsansingen Dialogstøtte: underbygge en vital og «ekte» samtale Empatistøtte: muliggjøre innlevelse fra andre Kapittel 14 Arbeidsformer og arenaer i behandlingen Selvforstyrrelser i individuell samtaleterapi Hvordan henlede oppmerksomheten mot selvforstyrrelser i terapi? Selvforstyrrelser i psykoedukativt familie samarbeid: kunnskap for forståelse i fellesskap Hvorfor selvforstyrrelser i psykoedukativt familiesamarbeid? Selvforstyrrelser i nettverksarbeid Fremgangsmåter Selvforstyrrelser i miljøterapi og psykososial støttebehandling Miljøterapi i et livsmiljø Selvforstyrrelser og medikamentell behandling Samtaler og medikamenter: Hva virker forebyggende mot psykose? En advarsel Gjennomgripende prinsipper for alle behandlingsformer Mer involvering av hovedpersonen Flerfaglighet Mindre tvang Kapittel 15 Skisse til en sjutrinns behandlingsmodul Bygger på kliniske erfaringer Et utvidet behandlingsbilde som inkluderer identitetsopplevelse Hvem er i målgruppen? Mange hindringer for pasientenes fortelling om seg selv

7 Skriftliggjøring i behandlingen Trinn 1. Hvilke opplevelser? en systematisk oversikt Trinn 2. «Læring om psyken». Et læringstrinn om selvet og subjektiviteten Trinn 3. Attribusjon. Hvilken mening er tillagt opplevelsene?. 199 Trinn 4. «Læring om psyken». Alternative forståelser av opplevelsene, i lys av subjektivitet Trinn 5. Hvordan kan det ha seg at det ble slik? Rasjonalet bak den tolkningen som er utviklet Trinn 6. Fra forestilling til atferd og fungering Trinn 7. Ny tolkning av fenomener kan skape ny mening og endret selvforståelse Modellens begrensninger Kapittel 16 Hva med andre forståelsesmodeller og psykoterapeutiske perspektiver på psykose? Subjektivitetsmodellen et supplement En summarisk og reduksjonistisk gjennomgang Stress-sårbarhetsmodellen Det ordinære kognitive perspektivet Det nevrokognitive perspektivet Sosial kognisjonsteori De psykodynamiske og psykoanalytiske perspektiver Egopsykologi og objektrelasjonsteori Selvpsykologien Eksistensialistisk orienterte perspektiver Traumeperspektivet Dopaminhypotesen og de nevrobiologiske perspektivene Rusperspektivet Kapittel 17 Implementering av subjektivitetsmodellen Nye modeller møter alltid motstand Subjektivitetsmodellen er utprøvd i klinikk Status for subjektivitetsmodellen i dag Elementer i implementeringen Ledelsesforankring

8 Paul Møller Klinikerforankring Kunnskapskrav Sertifisering og opplæring i bruk av EASE-instrumentet Felles databaser Kapittel 18 Empiriske studier av selvforstyrrelser Det startet med kvalitative studier Studier av selvforstyrrelser før EASE-manualen forelå Selvforstyrrelser i populasjonsbaserte studier Selvforstyrrelsers stabilitet over tid Selvforstyrrelser og prediksjon av psykose Selvforstyrrelser hos barn og unge Selvforstyrrelser ved andre tilstander Etterord Referanser Appendiks SQuEASE Stikkord