Eksistensielle aspekt ved identitetsopplevelse i psykose et fenomenologisk perspektiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksistensielle aspekt ved identitetsopplevelse i psykose et fenomenologisk perspektiv"

Transkript

1 Eksistensielle aspekt ved identitetsopplevelse i et fenomenologisk perspektiv Forsker/overlege dr.med. Paul MøllerM Forsknings- og utviklingsenheten Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud, 3401 Lier

2 Psykoseforklaring vs forståelse else Forklaring handler om årsakssammenhenger Sårbarhet/stress-modellen; arv og miljø; ; gener/ virus/fødselsskader/oppvekstforhold Fakta er viktig men gir utvendig anerkjennelse Forståelse handler om mening Hva betyr opplevelsene for deg, hva gjør r de med deg, og du med dem? Jeg er egentlig død, d d, - fordi jeg opplever at tankene er ødelagt og ikke lenger kan styres av meg. Hvem skal forstå hva? Pasienten: Hva opplever jeg? Hvilken mening har det? Klinikeren: Genuin interesse for subjektiv opplevelse og mening, - PLUSS teoretisk forankring/forståelse. 2

3 Hva er det å være menneske? Hva er grunnleggende forutsetninger for å oppleve seg som menneskelig? nb: : ikke det samme som medmenneskelig menneskelig Finnes det evidens for hvordan det oppleves å være umenneskelig? når r den tause, selvfølgelige lgelige opplevelsen av å være menneske er fordreid? 3

4 Fenomenologi I Fenos = det synlige fenomenologi = læren l om det som kommer til syne eller viser seg Filosofisk disiplin (Edmund( Husserl ) 1938) med anvendelighet og aktualitet i en rekke andre vitenskapelige fagfelt, som medisin, psykiatri, psykologi, antropologi, teologi osv. Svært forenklet: Læren om den subjektive dimensjon og subjektivitet Teorien om verden slik den umiddelbart fremtrer for den som opplever og oppfatter den 4

5 Fenomenologi II Husserl ville finne en universell plattform - mulighets- betingelsene - for forståelse av hvordan mennesket opplever, erfarer og finner mening, - en første filosofi Fenomenologien studerer opplevelsenes grunnstruktur, for å finne ut hvordan vi bygger opp vår v verden Svært sentrale begreper som bevissthetsstrøm og intensjonalitet stammer fra Husserl Det meningsproduserende perspektivet er overordnet og sentralt; vi lever i en strøm m av opplevelser, som etter hvert gir subjektiv mening og forankring Intensjonalitet: : Alle opplevelser, all bevissthet, er rettet mot objekter i vår r omverden. Denne rettethet er et av fundamentene i forståelsen av opplevelsene som meningsproduserende. Det som har retning har en 5 hensikt og mening

6 Kontinental fenomenologi / fenomenologisk psykiatri Kontinental fenomenologi: studiet av the lived experience, - den subjektive dimensjon Beskrivelse av åpenbare symptomer og tegn (am( am././ateoretisk) kun det subjektive (Jaspers( Jaspers/ateoretisk) selv-bevissthetens infrastruktur (filosofisk teoriforankring) Fenomenologisk psykiatri: Fenomenologi anvendt påp schizofreni/ Grunnleggere: Minkowski ; 1972; Wolfgang Blankenburg Hvordan finne en forståelse? Psykiatriens kopernikanske vending: normalpsykologi anvendt påp schizofreni eller omvendt? 6

7 Fenomenologi: term med ulike betydninger (I) En dagligdags betydning det å gi detaljerte beskrivelser av subjektive opplevelser, situasjoner og erfaringer. Det å leve med sykdom, eller det å møte den syke. En filosofisk teori,, en ontologi, en lære om væren,, om eksistens. Fenomenologien stiller grunnleggende spørsm rsmål: Hva er kunnskap? Hva er psykisk helse og lidelse? Hva er sykdom? Hva er opplevelse? Hva er eksistens? 7

8 Fenomenologi: noen ulike betydninger (II) En kvalitativ metode i empiriske forskning - for innlevende studier av opplevelsers mening, innhold og struktur. Forståelse av det individuelle perspektivet, både b selvforståelsen elsen og forståelsen av andre - og den fysiske omverden. (=Kjernefelt for undersøkelser innen psykisk helse) En kvalitativ metode i klinisk relasjonsarbeid for målrettet, m innlevende ikke-tolkende klargjøring ring av meningsopplevelse en systematisk handle- og væremv remåte, som skal sikre at pasientenes subjektive opplevelser knyttet til sykdommen blir fanget opp og aktivt utforsket 8

9 3 nivåer av identitetsopplevelse (selfhood) Det narrative, sosiale nivå Summen av personlighet, vaner, stil, erfaring, nettverk osv. Det refleksive nivå; ; i hovedsak eksplisitt Bevisst opplevelse av å være en og samme person, et samlet selv, stabilt over tid, sted og situasjon Det prerefleksive nivå,, implisitt subjektivitetsnivået et first person givenness of experience; basic or minimal self; ipseity, selvheten (selfhood)) i all opplevelse 9

10 Bevissthet - opplevelse - eksistens Bevissthet = summen av opplevelser Bevisstheten er alltid en bevissthet om noe - rettet mot noe (intensjonalitet) Opplevelser er derfor eksistensgrunnlaget Selvbevissthet = bevisstheten om (opplevelsen av) seg selv og sin egen eksistens Ulike bevissthets-modaliteter = ulike typer intensjonalitet 10

11 Subjektivitet (1) En mental komponent/fenomen som er.. en absolutt obligatorisk, konstituerende bestanddel av harmonisk menneskelige bevissthet og alle menneskelige opplevelser, som.. tenkning, affekter, sansning, selv-opplevelse og automatisk forståelse av omverdenen den mest fundamentale fellesnevner i vår v r opplevelse og eksistens 11

12 Subjektivitet (2) Gir oss den (nesten) bokstavlig talt livsviktige følelsen av å ha en kjerne,, et samlende referansepunkt (zero point of reference), som gjør r det mulig å være et subjekt Kan betraktes som opplevelsenes infrastruktur,, et medium opplevelsene artikuleres gjennom Taus, skjult, implisitt, unseen by the unaided eye 12

13 Subjektivitet (3) Konstituerende for all menneskelig opplevelse Fundamental implisitt fellesnevner Det som gir mennesket en kjernefølelse Enhetlig sentrum for opplevelse og handling Strukturdelen i all opplevelse Grunnlaget for selvmetning (selfhood( saturation) Senter for den narrative gravitasjon 13

14 Subjektivitet er opplevelsenes infrastruktur To grunnkomponenter i all harmonisk opplevelse: Opplevelsens innhold eller tema: : en konkret tanke, følelse, f sansning, minne, impuls etc. Opplevelsens struktur eller form; ; den måten opplevelsen kommer til oss på, p - i dette tilfellet som min opplevelse Saft-og og-vann metaforen 14

15 Subjektivitetens struktur og domener (1) Bevissthetsstrømmen Selvbevissthet og tilstedeværelse Kroppsbevissthet Avgrensning mot verden Eksistensiell re-orientering Globale/samlende begreper Loss of vital contact (Minkowski) Loss of common sense (Blankenburg) 15

16 Subjektivitetens struktur og domener (2) Bevissthetsstrømmen (stream( of consciousness Den jevne, ubrutte, flyt av tanker, følelser f og persepsjoner Selvbevissthet og tilstedeværelse (i verden) (self( self- awareness and primary presence) Jeg er meg (..jeg( vet ikke hvem jeg er..) Jeg er fullt og helt tilstede (..det( er som om jeg ikke er tilstede.) Det er jeg som opplever; tenker, føler, f sanser (..er( det jeg som tenker tankene mine..?) Kroppsbevissthet (bodily( experience, corporeality, embodiment) Psykofysisk enhet, helhet og sammenheng; harmonisk samspill mellom kroppen som levd subjekt og fysisk objekt 16

17 Subjektivitetens struktur og domener (3) Avgrensning mot verden (demarcation( demarcation) Selv/ikke-selv (meg/ikke-meg) meg) avgrensingen er egentlig en forutsetning for opplevelsers eierskap (myness( myness) ) og slik en del av nettopp selv-bevisstheten Eksistensiell re-orientering (existential( re- orient.) Samlende begreper Loss of vital contact (Minkowski) Loss of common sense (Blankenburg) 17

18 Subjektivitet i forståelse else To parallelle og overlappende dimensjoner: 1. Subjektivitet/selv-bevissthet bevissthet er opplevelses-basert, og endres svært tidlig i utviklingen Intakt subjektivitet Svekket/ustabil subjektivitet Tapt subjektivitet 2. Psykosekvalitet er konvensjons-basert, og viser seg seinere enn subjektivitets-svekkelsen svekkelsen Pre- Grense- Etablert 18

19 Subjektivitetens eksistensielle hovedytringer Eller: mine eksistensielle, opplevelsesmessige rammevilkår Subjektiviteten gjør r at jeg kan.. føle at jeg selv eier mine opplevelser føle meg som meg selv føle meg fysisk og mentalt tilstede føle meg levende og vital erfare at jeg automatisk forstår r tilværelsen relsens selvfølgeligheter lgeligheter 19

20 Spørsm rsmål l som sjelden stilles Føler du påp en naturlig og selvfølgelig lgelig måte m at opplevelsene er dine? (tanker, f (tanker, følelser, sansninger osv) Føles det som du fullt ut er deg selv? Føles det som du fullt ut er tilstede? Føles det som du fullt ut er levende?? (føle vitalitet og vital kontakt med andre) Har det blitt vanskelig å forstå verden og tilværelsen? (common( sense) 20

21 Jeg mister kontakten med meg selv Det føles f som selve kjernen i meg mangler Jeg har mistet hele meg Jeg er ikke meg selv lenger Noe har revet personligheten ut av meg Noe inni meg har blitt umenneskelig Jeg skjønner ikke lenger hvem jeg er Er blitt en tilskuer til mitt eget liv Jeget mitt forsvinner Svekket 1. personperspektiv. Føles det som du fullt ut er deg selv? 21

22 Jeg er ikke en del av denne verden Føler meg smertefullt avskåret fra verden Føler meg ikke virkelig tilstede Verden rundt meg er bare en illusjon Skjønner ikke hva verden er, den er blitt et meningsløst st sted, der jeg ikke klarer å plassere meg selv Vet ikke lenger hvor jeg skal være v eller hva jeg skal gjøre Må hele tiden finne ut og analysere hvor jeg skal værev Svekket oppl av tilstedeværelse (presence / immersion) Føles det som du fullt ut er tilstede? 22

23 Det tenkes i meg, - det er som om det ikke er jeg som tenker tankene i hodet Jeg er ikke sikker påp om det er jeg som ser påp det bildet, eller om det er bildet som ser påp meg Har en veldig dyp sorg dypt inni meg, som jeg ikke kan forstå,, for det er som om det ikke er min sorg Ønsker og vilje er ikke mitt lenger, jeg greier ikke engang å tenke påp i morgen Svekket oppl av eierskap til det mentale (ipseitet( ipseitet) Føler du påp en naturlig måte m at opplevelsene er dine egne? 23

24 Føler du at opplevelsene er dine egne? Først kommer selve følelsen, f sås kommer opplevelsen av at den (følelsen) er MIN liksom et sekund forsinket Er ikke sikker påp om det virkelig er jeg som ser alt det jeg ser Musikken jeg hører h har mistet sin naturlighet - for meg Jeg liksom betrakter min egen sansing, lever lever den ikke direkte Jeg måm tenke ut hva jeg skal tenke 24

25 Selv-forstyrrelsen svekker vitalitet og common sense Vitalitetsopplevelse bygger påp selvopplevelse The loss of vital connectedness to the world (Eugene Minkowski ) 1972) Common sense er den intuitive inntoning til andre og verden Der Verlust der natürlichen Selbstverständlichkeit (Wolfgang Blankenburg 19xx-2002) 25

26 Vitalitet og common sense Jeg eksisterer nesten ikke Jeg vet at jeg ikke er dø,, men jeg føler meg død Jeg senser ikke situasjonene Greier bare ikke lenger å ta signalene Jeg kan ikke lese andre Folk er alltid bare et mysterium for meg Tapt subjektivitet: opplevd vitalitet og automatisk sosial inntoning 26

27 Har det blitt vanskelig å forstå verden og tilværelsen? (I) Alt virker nytt, annerledes, kunstig, usannsynlig Det har skjedd noe som gjør r at jeg ikke skjønner noen ting Tilværelsen er snudd påp hodet, ingenting stemmer Forstår r ingenting, alt er blitt meningsløst st og uforklarlig Alt er blitt til ingenting Dette dreier seg ikke om kunnskap, det kommer før f kunnskap: det jeg har mistet er påp en måte m sås smått, sås trivielt, at ethvert barn har det. Tapt subjektivitet: common sense (perplexitet) 27

28 Har det blitt vanskelig å forstå verden og tilværelsen? (II) Jeg kan se påp beina mine, en grein, et møbel, m en bil, - men det er som om beina ikke er mine, tingene ikke lenger de samme, umulig å kjenne igjen, meningsløse se Det er som om perspektivene har klappet sammen, alt er blitt to-dimensjonalt Hvorfor faller skyggen slik, - det stemmer ikke med hvor sola står Sammenbrudd av den automatiske forståelsen av selvfølelige lelige sammenhenger i tilværelsen, en global fragmentering av mening 28

29 Subjektiviteten er taus (1) Implisitt fenomen: Det viktigste i vår v r bevissthet er gir seg altså ikke åpent tilkjenne, men er 100% innvevd i opplevelsene: Bevissthetsfilosofi og nevrovitenskap bruker termene: Preverbalt: dvs. uegnet for direkte verbalt uttrykk. Men kan uttrykkes indirekte, for eksempel som fordreide opplevelser ved schizofreni (Dvs( som configured self-report data, Gottesman 2003) Prerefleksivt: dvs. er vanligvis ikke i vår v r bevisste refleksjon. Du vet ikke hva du har før f r du mister det 29

30 Med allmenne ord: Subjektiviteten er taus (2) Opplevelsen av å være deg selv og følelsen f av tilstedeværelse er ikke noe du snakker om eller tenker over til daglig. Det bare er sånns nn Opplevelsen av IKKE å være deg selv, eller tilstede, er tilnærmet umulig å skulle uttrykke presist, dersom du selv ikke faktisk opplever det. Med andre ord unseen by the unaided eye. Opplevelsen av IKKE å være seg selv, eller tilstede, er typiske eksempler påp svekket subjektivitet og forekommer hyppig ved schizofreni. En forutsetning for såkalt s bisarre symptomer 30

31 Svekket subjektivitet som psykopatologisk grunnfenomen (1) Innebærer en gjennomgripende og dyptgripende fordreining av strukturen i alle typer opplevelser: Enkeltopplevelser: Tanker, affekter, sansninger mister subjektivitetskomponenten (selvforankringen, selvheten, minheten, ipseiteten ) Tankens mulige transformasjoner: tema, minhet/ ipseitet (anonymitet), orden, retning, hastighet, singularitet, akustisk (perseptualisering( perseptualisering), romlighet (spatialisering), lokalisasjon 31

32 Svekket subjektivitet som psykopatologisk grunnfenomen (2) Komplekse opplevelser: Selvopplevelse, samt opplevd tilstedeværelse, kroppsbevissthet, vitalitet og common sense Gjennomgående ende trekk: Uvirkelighet, fremmedhet, én- dimensjonalitet,, livløshet, perpleksitet (unfamiliarity( unfamiliarity) 32

33 Examination of EASE of Anomalous Self-Experience Systematisk klinisk instrument for undersøkelse av selv-opplevelse opplevelse,, inndelt i 5 domener. Eneste instrument med konsekvent fokus påp subjektiv psykopatologi særlig ved SZ Stream of consciousness / cognition Self-awareness and presence Bodily awareness Demarcation and transitivism Existential reorientation Parnas J, Møller M P, Kirscher et al. Psychopathology 2005; 38:

34 For kommentarer og spørsm rsmål 34

35 The Phenomenological Critique and Self-disturbance: Implications for Ulta-High Risk ( Prodrome ) Research. Nelson, Yung, Bechdolf, McGorry. Schizophr Bull (Advance Access Publ) August 16, 2007 Det er ikke lenger berettiget tvil om at kjernefenomenet ved /schizofreni er bevissthetens subjektivitet Fenomenet er interdisiplinært rt forankret og beskrevet som sentral bestanddel i bevissthetens infrastruktur Fenomenologisk psykiatri og filosofi, nyere nevrovitenskap og bevissthetsforskning har sammen levert solid empiri for subjektivitetens avgjørende rolle i normalitet og 35

36 Fenomenologien vs UHR strategien UHR identification process does not claim to identify core or essential features of psychotic vulnerability but rather provide a practical strategy for identifying those at risk of imminent onset of psychotic disorder. McGorry et al. Schiz Bull,

37 Fenomenologien vs UHR strategien The UHR criteria should serve a facilitative rather than limiting function, they should define a population in whom the issue of true vulnerability can be researched, rather than narrow thinking to equating psychotic vulnerability with the operationalized UHR criteria. It is to this end that incorporating the phenomenological perspective into the UHR approach may be of value. 37

38 Kliniske konsekvenser for utredning/ diagnostikk og behandling Det diagnostiske arbeidsdiagram: et instrument for opplevelsesorientert, informativt, innsikts-fremmende diagnostisk samarbeid et møte m mellom amerikansk og kontinental fenomenologi Den fenomenologiske metode er som skapt for terapeutisk relasjon Respekt for og nysgjerrighet påp det subjektive er det bærende b element i enhver psykoterapeutisk arbeidsform Utvider pasientens egen forståelse else,, og fremmer over-kommelighet 38

39 Fenomenologisk orienterte utredningsverktøy Etablert : Effektiv strukturert og dokumentert diagnostikk - sikker basis for behandling Diagnostisk arbeidsdiagram: Pedagogisk, terapeutisk, opplevelsesorientert, innsiktsfremmende Mulig økt risiko: Prepsykotisk identifisering av utvikling SIMP; Strukturert Intervju for evaluering av Mulig Psykoserisiko: Prodrom og schizotypi 39

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse)

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Selvopplevelse, selvforståelse, selvforstyrrelse: en fenomenologisk-eksistensiell plattform for terapeutisk dialog Paul Møller dr.med., spesialist

Detaljer

Fenomenologisk-eksistensiell forståelse ved tidlig utredning

Fenomenologisk-eksistensiell forståelse ved tidlig utredning Fenomenologisk-eksistensiell forståelse ved tidlig utredning av schizofreni/psykose Forsker/overlege dr.med. Paul Møller Forsknings og Utviklingsenheten Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud Postbok

Detaljer

Elisabeth Haug sept. 2009 1

Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse ved schizofreni og relaterte lidelser Erfaringer og inntrykk etter 96 intervjuer PhD stipendiat/overlege Elisabeth Haug SIHF Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE

Detaljer

Utredning og diagnostisering med pasientens subjektive opplevelse i. v/psykologspes. Aina Jansen Bodø 07.03.08

Utredning og diagnostisering med pasientens subjektive opplevelse i. v/psykologspes. Aina Jansen Bodø 07.03.08 Utredning og diagnostisering med pasientens subjektive opplevelse i sentrum v/psykologspes. Aina Jansen Bodø 07.03.08 Hva er en psykose? Realitetsbrist? Brudd med intersubjektiv konsensus Kulturavhengig

Detaljer

Forstyrrelser i selvopplevelse schizofreniutvikling eller depersonalisasjonsforstyrrelse? Tema for forelesningen

Forstyrrelser i selvopplevelse schizofreniutvikling eller depersonalisasjonsforstyrrelse? Tema for forelesningen Forstyrrelser i selvopplevelse schizofreniutvikling eller depersonalisasjonsforstyrrelse? Foreleser: Tor Gunnar Værnes, psykologspesialist TIPS Sør Øst, regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Om helsetjenesten Schizofreni og selvet eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning ved Paul Møller

Om helsetjenesten Schizofreni og selvet eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning ved Paul Møller Om helsetjenesten Schizofreni og selvet eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning ved Paul Møller Denne artikkel er tidligere trykket i tidsskrift for Norsk Lægeforening, 2005: nr 8. Sammendrag

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse. Paul Møller

Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse. Paul Møller Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse Paul Møller Schizofreni Forvarselfasen ved schizofreni prodromalfasen rommer kliniske fenomener med en uvanlig kombinasjon av

Detaljer

Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Vignett fra gruppeterapi Symptomene/ubevisst mekanisme uttrykkes

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp psykiatrisk akuttpost 1. Opplevelse av egen psykose 2.Hvordan jeg profiterte på å bli møtt av personalet, og hvordan jeg ikke profiterte på å bli møtt Hvordan jeg

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Perspektiver på bedringsorientert omsorg

Perspektiver på bedringsorientert omsorg Perspektiver på bedringsorientert omsorg ISPS fagkonferanse, Hamar 23/1-2015 Jan Kåre Hummelvoll Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bedring som personlig reise Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne

Detaljer

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

STRUKTURERT INTERVJU FOR PRODROMALSYDROMER I ET FENOMENOLOGISK PERSPEKTIV

STRUKTURERT INTERVJU FOR PRODROMALSYDROMER I ET FENOMENOLOGISK PERSPEKTIV STRUKTURERT INTERVJU FOR PRODROMALSYDROMER I ET FENOMENOLOGISK PERSPEKTIV 1. INNLEDNING I de senere år har det vært stor interesse for den tidlige fasen av schizofreni og andre psykotiske lidelser. I kjølvannet

Detaljer

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009:

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Generelt om praktikum: Praktikum utgjør en fordypning i terapeutisk praksiserfaring med tett veiledning og drøfting i smågrupper. Gjennom en slik tilrettelegging

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness

Detaljer

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT Foto: Colourbox En god relasjon - et grunnlaget for alt annet Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT For barnehabiliteringen, UNN Fyrhuset, 13. oktober

Detaljer

Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni

Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni Elisabeth Haug Sykehuset Innlandet HF Avd. for psykosebehandling og rehabilitering Elisabeth Haug 2012 1 Selvforstyrrelser og suicidalitet

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006 Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Platon (427-347) Elev av Sokrates Dypt berørt av måten Sokrates døde på argumenterte mot demokrati («middelmådighetens tyranni») Sterkt påvirket av Parmenides, Heraklit, Pythagoras 1 Platon (427-347) Utviklet

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

FoU-avdelingen, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF, v/forskningssjef dr.med. Paul Møller (paul.moller@vestreviken.

FoU-avdelingen, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF, v/forskningssjef dr.med. Paul Møller (paul.moller@vestreviken. 2007 09/2010 E A S E Examination of Anomalous Self-Experience Norsk intervjuguide for Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse ved schizofreni og relaterte lidelser Originalpublikasjon av EASE manualen:

Detaljer

om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning

om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning diagnoser stigma diagnoser diagnoser stigma forklaring diagnoser stigma forklaring rettighets-garanti diagnoser

Detaljer

Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel. Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013

Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel. Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013 Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013 Min vej ind i feltet Om de utviklingsmessige utfordringer ved å vokse opp med

Detaljer

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Samtaler med barn og unge Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Fortællingernes betydning Narrativ = Fortælling Mennesket er aktivt fortolkende væsener. Vi bruger fortællingen til: at skabe en ramme

Detaljer

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Disposisjon Kort om Raskere tilbake -tilbudet Teoretisk forståelsesramme Metodisk

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM RSMÅL L OM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 Dagens motto: Emancipate yourselves from mental slavery, no one but yourselves

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

4. April 2014 Ingjerd Gåre Kymre PhD studier i profesjonspraksis

4. April 2014 Ingjerd Gåre Kymre PhD studier i profesjonspraksis Å iverksette hud-mot-hud omsorg for premature nyfødte barn og deres foreldre En undersøkelse av praksisens mening og vilkår fra sykepleieres perspektiv 4. April 2014 Ingjerd Gåre Kymre PhD studier i profesjonspraksis

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ?

Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? En kvalitativ studie Team Prosjektleder: Førstelektor Kari Dahl Prosjektmedarbeider: Høgskolelektor Signe

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Overordnede generelle kommentarer

Overordnede generelle kommentarer Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Skjemaet

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Bevissthet, selvet - og hjernen smakebiter om

Bevissthet, selvet - og hjernen smakebiter om Biologisk psykiatri og Bevissthet, selvet - og hjernen smakebiter om s? kompleksiteten Torfinn Hynnekleiv Forholdet hjerne - bevissthet En rekke spørsmål. Eksempler: Komplekst - hva slags kompleksitet?

Detaljer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs

Detaljer

Webseminar med Azaris Fredriksen fra Norsk Senter for Bevissthet. Norsk Senter for Bevissthet - www.senterforbevissthet.no

Webseminar med Azaris Fredriksen fra Norsk Senter for Bevissthet. Norsk Senter for Bevissthet - www.senterforbevissthet.no Webseminar med Azaris Fredriksen fra Norsk Senter for Bevissthet Våre fire skapelsesnivåer NealeDonald Walschbeskriver i sin bok Morgendagens Gud en enkel og oversiktlig modell for å forstå hvordan vi

Detaljer

Innhold. Turist og guide i eget og andres land... 15 Introduksjon... 15

Innhold. Turist og guide i eget og andres land... 15 Introduksjon... 15 Innhold Turist og guide i eget og andres land... 15 Introduksjon... 15 Erfaringsnære beskrivelser... 16 Kjennskap og kunnskap... 17 Aspekter ved kunnskap... 17 Fortellingenes opphav... 19 Fra psykiatri

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Kliniske feedbacksystem, bruk av sjølvrapporterte data og ny teknologi

Kliniske feedbacksystem, bruk av sjølvrapporterte data og ny teknologi Kliniske feedbacksystem, bruk av sjølvrapporterte data og ny teknologi Christian Moltu Fagsjef, Psykiatrisk klinikk, Helse Førde Psykologspesialist, Ph.D Førsteamanuensis, UiB & HiSF Habilteringskonferanse,

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker

Detaljer

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Anne Helgeland Dr.gradsavhandling Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Et kvalitativt forskningsprosjekt Profesjonsetisk perspektiv fordi: Profesjoner/institusjoner er tillagt

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Kategorier i psykiatrien?

Kategorier i psykiatrien? Kategorier i psykiatrien? Introduksjon til forelesning om RDoC Psykiatriveka i Trondheim 11.3.2016 Petter Andreas Ringen 1 Tidsplan 13.30-13.55 Introduksjon 14.00-14.45 RDoC (Bruce Cuthbert) 14.45-15.00

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem. Arbeid som medisin

Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem. Arbeid som medisin Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem Arbeid som medisin NAV, 14.11.2014 Side 2 NAV, 14.11.2014 Side 3 NAV, 14.11.2014 Side 4 NAV, 14.11.2014 Side 5 God medisin? - Arbeid er bra for

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester 1 Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin aslak.steinsbekk@ntnu.no 2 Bakgrunn Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Kva er så viktig med ein diagnose? M44 17.09.2015. Stig Heskestad sjeflege Jæren DPS

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Kva er så viktig med ein diagnose? M44 17.09.2015. Stig Heskestad sjeflege Jæren DPS Kva er så viktig med ein diagnose? M44 17.09.2015 Stig Heskestad sjeflege Jæren DPS Semantikk diagnosis = dia-gnosis = gjennom kunnskap (di-agnosi = dobbel uvitenhet) Diagnoseteori For å skape orden og

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet?

Jobbe med stemmer i hodet? Jobbe med stemmer i hodet? Yrkesrettet attføring for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Institutt for klinisk medisin, UiO Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk for psykisk helse

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT

Detaljer

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer:

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer: Navn Organisasj on, tiltak, instans Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen Nordlandssykehuset psykisk helse og rusklinikken, Rehabiliteringsavdelingen, Enhet for Nysyke med Psykoseproblematikk

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer