Toppleiarmøte. Fastlegen som ein del av ei heilskaplegeg helseteneste. Os, 10. januar Svein Lie fagdirektør Helsedirektoratet

Transkript

1 Toppleiarmøte Fastlegen som ein del av ei heilskaplegeg helseteneste Os, 10. januar 2019 Svein Lie fagdirektør Helsedirektoratet

2 Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 2

3 Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktørene Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 3

4 Hovedkrefter i spillet om velferd/folkehelse og helsetjenester Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 4

5 Aldersbæreevne i Norge Kilde: Helse- og Omsorgsdepartementet

6

7

8 Helsedirektoratet Kilde: SSB, Kommunale helse- og omsorgstjenester

9 Aldersfordeling fastleger Brukerrådet

10 Utvikling av legeårsverk i helsetjenesten Brukerrådet

11 Utgifter i helsetjenesten Brukerrådet

12 Fastlegeordningen Oppdrag i Hdir Evaluering av fastlegeordningen (anskaffelse av evaluator) Helsedirektoratets årlige fastlegekonfeanse Forvaltning av NSDM, ASP, de 4 AFEne ALIS / utdanningsstillinger del 2 Leger i kommunehelsetjenesten Uberettiget variasjon / overdiagnostikk e-konsultasjon Tilskuddsforvaltning FLO Spesialistutdanning ASA-spesialitetene Følge-med-teamet for flo Primærhelseteam Faglig dialog Oppfølgingsteam Medisinsk avstandsoppfølging Kvalitetsindikatorer for flo Beskrive utvikling og variasjon på bruk av legetjenester, herunder e-helsekonsultasjoner og bruk av legetjenester for særlige pasientgrupper FLOFIN Utrede alternative finansieringsmodeller for fastlegetjenester Årlig legestillingsrapport Takstforhandlinger Programområde 30 Aktivitets- og økonomidata Styringsdata om ordningen Forskning på fastlegeordningen Daglig adm. av fastlegelister Selvbetjentløsning for fastleger og kommuner for å adm. ordningen Innbyggerperspektiv Godkjenning av spesialister i allmennmedisin Forlengelse av tilleggstakst for allmennleger Vurdering av dimensjonering av LIS1-stillinger Iverksetting av ny spesialistutdanning, inkl anskaffelse av digital kompetanseportal for oppfølging av LIS i allmennmedisin Styringsdata DIP KPR Pilot legevakt

13 Fastlegeordningen Evaluering av fastlegeordningen (anskaffelse av evaluator) Helsedirektoratets årlige fastlegekonfeanse Følge-med-teamet for flo Noen av oppdragene Primærhelseteam Faglig dialog Oppfølgingsteam Medisinsk avstandsoppfølging Kvalitetsindikatorer for flo Pilot legevakt FLOFIN Utrede alternative finansieringsmodeller for fastlegetjenester KPR

14 Fremtidens primærhelsetjeneste Sammenhengende tjenester Pasientens helsetjeneste Innovasjon og tjenesteutvikling miabinoc3

15 Primærhelseprogrammet PRIMÆRHELSETEAM OPPFØLGINGSTEAM Risikokartlegging E-KONSULTASJON PILOT LEGEVAKT FAGLIG DIALOG Velferdsteknologiprogrammet MEDISINSK AVSTANDSOPPFØLGING SPESIALIST- HELSETJENESTEN

16 PRIMÆRHELSETEAM FASTLEGEPRAKSIS Sykehus OPPFØLGINGSTEAM koordinator hjemmesykepleien Sykehus MEDISINSK AVSTANDSOPPFØLGING responstjeneste Medisinsk avstandsoppfølging Kommunal helse og omsorgstjeneste Fastlege Sykehuslege

17 Oppsummert om tjenesteforløpet Utgangspunkt i svaret på «Hva er viktig for deg?» Tverrfaglighet helhet Foreligge en plan Fastlegen godkjenner Sykepleierfaglig kompetanse i oppfølging og veiledning To hovedmodeller for organisering: i og utenfor Primærhelseteam

18 Vi skal sammen lage et helhetlig forløp for medisinsk avstandsoppfølging Pasientforløp forstås som «En helhetlig, sammenhengende beskrivelse av en eller flere pasienters kontakter med ulike deler av helsevesenet i løpet av en sykdomsperiode.» (Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov, Helsedirektoratet 2018) Innebærer en struktur bestående av faste innholdselementer og sjekkpunkter/handlingspunkter satt sammen i arbeidsprosesser

19 Grupper med behov for koordinering og samarbeid Høg kompleksitet 4 1 Gruppe 1 Personer med sammensatte behov og begrensede muligheter til på egenhånd koordinere sine helsebehov: Eksempler Gruppe 1: De mest syke eldre Personer med alvorlig psykisk- og somatisk multisykdom Folk som er i en sen palliativ fase Gruppe 2 Akuttsyke individer som raskt krever insatser fra flera aktører og hvor det raske forløpet påvirker individets forutsetninger til å være delaktig i samordningen av sin helse og omsorg: Eksempler Gruppe 2: Personer som nylig hatt slag Eldre mennesker som har lidd et fall Kompleksitet i samordningen av individets helse- og omsorgsbehov 5 3 Gruppe 3 I hovedsak somatisk friske personer med begrensede muligheter til på egenhånd koordinere sine behov : Eksempler Gruppe 3: Personer med kognitive eller nevropsykiatriske lidelser Barn med psykiske lidelser Lav kompleksitet Gruppe 4 Personer med sammensatte behov, men gode forutsetninger til å delta i koordineringen av sine behov : Eksempler Gruppe 4: Individer med flere samtidige kroniske sykdommer, men god psykisk helse Ofte pasienter med kroniske sykdommer som går til kontroll hos fastlegen Gode forutsetninger Individets forutsetninger til å koordinere sine helseog omsorgsbehov Små forutsetninger Gruppe 5 I hovedsak psykologisk og somatisk friske individer: Eksempler Gruppe 5: Personer som er helt frisk Personer som har en lettere kronisk sykdom Personer med nedsatt psykisk velvære Kilde: Samordnad vård och omsorg: En analys av samordningsutmaningar i ett fragmenterat vård- och omsorgssystem, PM 2016:1. Myndigheten för vård- och omsorgsanalys NTNU

20 Målgrupper i dagens utprøving og ny utprøving Sykehusbehandling Egenmonitorering Avstandsoppfølging Behandling hjemme Bruk av Internett

21 Ledelse Kommunene har utredet behovet Legene har utredet behovet

22 Inklusjons- og eksklusjonskriterier Pasienter med kroniske sykdommer og nedsatt funksjonsnivå, med medium/høy risiko for forverrelse av sykdommen reinnleggelse på sykehus økt behov for helse- og omsorgstjenester Pasienten kan nyttiggjøre seg denne type behandling og er motivert mulig å observere/måle/følge opp på avstand være i stand til å følge en plan( samtykkekompetent, 18+) Initiativet til inklusjon kan komme fra flere Fastlegens helhetsvurdering avgjørende for hvem som inkluderes.

23 Kunnskap fra litteraturgjennomgang Helseeffekter: Mer stabil helsetilstand Sykelighet og dødelighet kontekstavhengig Pasienter med lav innsikt i egen sykdom Kostnadsefffektivitet Skreddersøm Påviselige tidsbesparende fordeler Virke etterspørselsreduserende