Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Transkript

1 Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo Andre nettverkssamling norskhelsenett

2 Erfaringer fra HPH - gjennomføringen Viktige faktorer for utfallet i HPH: Kommunalt vedtak + mandat Tett oppfølging ved ledere / nøkkelpersonell + Drilling av ansatte Tilrettelegge arbeidshverdag + tilpasning til eksisterende rutiner Nytte for pasient, og for individuell arbeidstaker, gruppe, leder Tilbud til alle pasientene

3 Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Hjem: Bruker/pårørende Daglig observasjon og tjenesteyting Hjemmetjeneste Sykehjem 2 Koordinerende enhet 3 Besøk av primærsykepleier 4 Innleggelse korttidsopphold rehabilitering 6 Evaluering etter fire uker Fysio-/ergoterapi Fastlege 5 Besøk fastlege Legemiddelgjennomgang Legevakt Bestillerkontor 1 Møte sykehus kommune Poliklinikk Sykehus Start 0 Utskrivning fra spesialisthelsetjenesten

4 Tidlig identifisering med tidlig intervensjon og forebygging Hjem: Bruker/pårørende Hjemmetjeneste Henvendelse fra pasient eller pårørende Henvendelse fra hjemmetjenesten 3 Hjemmebesøk Daglig observasjon og tjenesteyting Styrke funksjonsevne Risikoreduksjon Rehabilitering hjemme 6 Evaluering etter fire uker Sykehjem Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Fysio-/ergoterapi Henvendelse om opptrening hjelpemiddel Tverrfaglig team Fastlege Henvisning fra fastlege 5 Besøk fastlege Klinisk utredning Legemiddelgjennomgang Legevakt Bestillerkontor/koordinerende enhet Poliklinikk Sykehus 0 Utskriving fra spesialisthelsetjenesten 1 Vurdering av henvendelse Rundskriv I-5/2017. Om å utrede potensialet for rehabilitering. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2017

5 Utviklingen i helsetjenesten kan ikke fortsette som før. Utviklingen er ikke bærekraftig på sikt

6 Organisering av proaktiv intervensjon og forebygging Involvering og medbestemmelse Tidlig identifisering Undersøkelse/validering Planlegging, intervensjon Informasjon, oppfølging Henvendelse om hjelp Rekruttering ved funn Forebyggende hjemmebesøk Sjekklister Forebyggende risiko kartlegging

7 Forebyggende risikokartlegging Formål: Tidlig identifisere personer som står i økende fare for å kunne bli alvorlig syke, pådra seg skader og lidelser, med den hensikt å kunne behandle og forebygge Kjennetegn på økende risiko: Funksjonsfall Økt bruk av legevakt Sykehusinnleggelser Økende bruk av andre helse- og sosialtjenester Multiple kroniske sykdommer Polyfarmasi Demografiske og sosio-økonomiske faktorer

8 Datakilder Prediksjonsmodeller Personopplysninger Kjønn, alder, bosted, mm. Helsetjenesteforbruk Innleggelser, poliklinikk Konsultasjoner, ø. hj Hjemmetjenester Kostnader Ressursbehov Diagnoser Multisykdom Legemidler Polyfarmasi Individuell risiko mm. norskhelsenett

9 Tidlig intervensjon 5 % av de som legges inn ett enkelt år står for 1/3 av av alle akuttinnleggelser dette året. (figur 3a) Georghiou T et al. Nuffieldtrust 2011 Figur 3b viser et forsøk hvor man sammenlignet en gruppe som fikk tidligintervensjon (rød) mot en kontrollgruppe (svart). Det ble raskere færre innleggelser i kontrollgruppen enn i intervensjonsgruppen

10 «Vandringen mot midten» + Helsetilstand Funksjonsnivå Tid Tidspunkt for å spørre om tjenester

11 Organisering av proaktiv intervensjon og forebygging Involvering og medbestemmelse Tidlig identifisering Undersøkelse/validering Planlegging, intervensjon Informasjon, oppfølging Henvendelse om hjelp Rekruttering ved funn Forebyggende hjemmebesøk Sjekklister Forebyggende risiko kartlegging Individuelle mål og preferanser Hjemmebesøk/bosituasjon Funksjonsvurdering Medisinsk vurdering av underliggende årsak til funksjonsfall Legemiddelgjennomgang Tverrfaglig planlegging av bredt sammensatte tiltak Funksjonsforbedring: hjelpemidler, styrketrening, rehabilitering Risikoreduksjon: f.eks. Isolasjon/ensomhet, feilernæring, fall, brann Se: Rundskriv I Om å utrede potensialet for rehabilitering

12 BMJ 2012;345:e5205 doi: /bmj.e5205 (Published 3 September 2012) Managing patients with multimorbidity: systematic review of interventions in primary care and community settings Conclusions Interventions to date have had mixed effects, although are likely to be more effective if targeted at functional difficulties and risk factors. Trening, muskelstyrke Hjelpemidler Bivirkninger, interaksjoner Tap av kontakt med helsetjenesten Mangel på kontinuitet Depresjon Underernæring Fall, brann, trykksår, delir, etc

13 Resultater ved utskriving til hjemmet Garåsen H et al. Scand J Public Health 2008 Mar;36(2): TRONDHEIM KOMMUNE

14 Comprehensive geriatric care for patients with hip fractures: a prospective, randomised, controlled trial Prestmo A, Hagen G, Sletvold O, et al. DOI: Geriatrigruppen Ortopedigruppen Antall pasienter Liggetid Direkte hjem Hofteopererte Demens 30 % Diabetes 20 % Hjertesvikt 10% KOLS 7 % Delir 50 % osv. Skrøpelig 25 % Polyfarmasi 50 % Konklusjon (4 og 12 mnd): Geriatrigruppen hadde færre reinnleggelser, kortere liggetid i sykehjem, høyere bevegelighet, og til en lavere kostnad

15 Organisering av proaktiv intervensjon og forebygging Involvering og medbestemmelse Tidlig identifisering Undersøkelse/validering Planlegging, intervensjon Informasjon, oppfølging Henvendelse om hjelp Rekruttering ved funn Forebyggende hjemmebesøk Sjekklister Forebyggende risiko kartlegging Individuelle mål og preferanser Hjemmebesøk/bosituasjon Funksjonsvurdering Medisinsk vurdering av underliggende årsak til funksjonsfall Legemiddelgjennomgang Tverrfaglig planlegging av bredt sammensatte tiltak Funksjonsforbedring: hjelpemidler, styrketrening, rehabilitering Risikoreduksjon: f.eks. Isolasjon/ensomhet, feilernæring, fall, brann Motivering Styrke egenomsorg Involvering av pårørende Oppfølging med telefon, hjemmebesøk eller av frivillige Dagopphold Velferdstjenester og velferdsteknologi

16 Dokumenterte forebyggende tiltak seint i livet Sunt kosthold Fysisk trening Fallforebygging Sosialt nettverk Legemiddeloptimalisering

17 Legemiddelbruk i sykehjem i Oslo

18 Systematisk tverrfaglig samarbeid/oppfølgingsteam Primærhelsetjenestemeldingen (kap og ): Team for særlige brukergrupper oppfølgingsteam Brukere med sammensatte og komplekse behov som trenger et bredt sett med helse- og omsorgstjenester, sosialtjenester og andre tjenester Barn Voksne Eldre Utfordringer Habilitering Læring/utdannelse Integrering Forebygging Bolig Sysselsetting/arbeid Isolasjon Forebygging Funksjonsfall Lindring Isolasjon Forebygging

19 Grupper med behov for koordinering og samarbeid Høg kompleksitet 4 1 Gruppe 1 Personer med sammensatte behov og begrensede muligheter til på egenhånd koordinere sine helsebehov: Eksempler Gruppe 1: De mest syke eldre Personer med alvorlig psykisk- og somatisk multisykdom Folk som er i en sen palliativ fase Gruppe 2 Akuttsyke individer som raskt krever insatser fra flera aktører og hvor det raske forløpet påvirker individets forutsetninger til å være delaktig i samordningen av sin helse og omsorg: Eksempler Gruppe 2: Personer som nylig hatt slag Eldre mennesker som har lidd et fall Kompleksitet i samordningen av individets helse- og omsorgsbehov 5 3 Gruppe 3 I hovedsak somatisk friske personer med begrensede muligheter til på egenhånd koordinere sine behov : Eksempler Gruppe 3: Personer med kognitive eller nevropsykiatriske lidelser Barn med psykiske lidelser Lav kompleksitet Gruppe 4 Personer med sammensatte behov, men gode forutsetninger til å delta i koordineringen av sine behov : Eksempler Gruppe 4: Individer med flere samtidige kroniske sykdommer, men god psykisk helse Ofte pasienter med kroniske sykdommer som går til kontroll hos fastlegen Gode forutsetninger Individets forutsetninger til å koordinere sine helseog omsorgsbehov Små forutsetninger Gruppe 5 I hovedsak psykologisk og somatisk friske individer: Eksempler Gruppe 5: Personer som er helt frisk Personer som har en lettere kronisk sykdom Personer med nedsatt psykisk velvære Kilde: Samordnad vård och omsorg: En analys av samordningsutmaningar i ett fragmenterat vård- och omsorgssystem, PM 2016:1. Myndigheten för vård- och omsorgsanalys

20 Organisering av oppfølgingsteam Støttemedlemmer spesialisthelsetjenesten Spesialutdannede sykepleiere Fysio-ergo kompetanse Legespesialister Ambulerende spesialistteam Kompetansesentra mm. Kjerneteam Pasient/bruker Koordinator (Primærsykepleier, fysio-ergo terapeut, andre) Støttemedlemmer primærhelsetjenesten Fastlege Psykolog Sosionom Sykepleier (geriatri, palliativ, demens, ernæring, avansert) Helsesøster Logoped Vernepleier Interkommunale ambulerende team mm.

21 Harstad helsehus Intermediær avdeling 9 sengeplasser + 9 beredsskap (trekkspill) Opplæringssenter Bruker- og pårørende Lærings/mestringssenter Frisklivssentral Ansatte HiH, UiT og Norsafety?? Kafé / informasjonssenter Felles fagressurser: Leger Sykepleiere Helsesøstre Ergoterapeuter Fysioterapeuter Psykologer Ernæringsfysiolog Jurist Sosionom Logoped Synspedagog Audiopedagog Samfunnsviter Rehabilitering 9 døgn dagplasser Kommunal akutt døgnenhet 3,5 5 døgnplasser (1,5 døgnplasser Kvæfjord, Lødingen, Skånland, Tjeldsund???) Forebyggende Helsestasjon/skolehelsetj eneste / Folkehelse

22 «Hospital at home» «Kjente pasienter» med kronisk sykdom blir utredet i akuttmottaket og returnert hjem med sammen med sykepleier/team fra sykehuset «Utskrives» til primærhelsetjenesten når pasienten er i stabil bedring (2-3 dager) Teamet bistår også ved tidlig utskrivning Inntil 30 % kostnadsreduksjon

23 Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov 1. Bedre oppfølging av pasienter og brukere med omfattende behov for tjenesterkrever tydeligledelse 2. Hvem er pasienter og brukere med store og sammensatte behov 3. Myndiggjorte pasienter, brukere, fagpersoner og team 4. Metoder og verktøy for systematisk kvalitetsforbedring for helhetlige og koordinerte tjenester 5. Kompetansebehov og kompetanseplanlegging 6. Hvordan observere, oppdage og identifisere behov for tjenester 7. Strukturert oppfølging gjennom tverrfaglige team 8. Helhetlige pasientforløp

24 Omsorgstrappa (Lang)varige omsorgstjenester Sykehjem, Bolig 24/7 bemanning Hjemmesykepleie, +/- praktisk bistand Personlig assistanse, praktisk bistand Egenomsorg, pårørendeomsorg Forebyggende innsatstjenester Rehabilitering Risikoreduksjon Opplæring Forebygging Dagtilbud Transport Velferdsteknologi mm.

25 Indikatorsett for gode pasientforløp HPH flytskjema for gode pasientforløp

26