Utfordringsbildet og regjeringens satsingsområder et kommunalt perspektiv

Transkript

1 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordringsbildet og regjeringens satsingsområder et kommunalt perspektiv Petter Øgar Høstkonferansen i Telemark, Vrådal, 20. oktober 2016

2 Vi skaper pasientens helsetjeneste Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

3 Gjennomgående utfordringer i tjenestene Mange pasienter/brukere har flere sykdommer samtidig og mer komplekse tilstander Tjenestene er fragmenterte og lite koordinerte, samhandlingen er fortsatt for dårlig Brukerinvolvering og brukerperspektivet er fortsatt for dårlig ivaretatt Mangelfull kunnskap om innhold og kvalitet særlig i primærhelsetjenesten, men på noen områder vet vi det svikter Ledelsesutfordringene er store For dårlig tilgjengelighet og kapasitet på flere områder Tjenestene til de som trenger det mest er for dårlige Svikt i systematisk oppfølging - for lite proaktiv tilnærming og mangelfullt populasjonsperspektiv Hvordan sikre en bærekraftig utvikling?

4 Aldrende befolkning som vil påvirke hele samfunnet 4 Stort tjenestebehov - Eldre Demensutfordringen - Endret sykdomsmønster - Nye behandlingsmuligheter - Endrede krav og forventninger Stort marked Ressurs- og pressgruppe Demographic changes are transforming the world (FN-rapporten World Population Ageing ) I I I I

5 Befolkningsendringene

6 Aldersbæreevnen I tillegg: 1 av 4 nordmenn mellom 20 og 64 mottar en eller annen form for trygdeytelse Kilde: SSB

7 Ulike behov for tjenester i befolkningen 5 % 20 % Mange sykdommer, store, sammensatte behov Flere sykdommer, behov for systematisk oppfølging 75 % 1-2 sykdommer, få, sporadiske behov 7 Nærhet og helhet

8 Gjennomgående budskap Samhandlingsreformen retningsreform, regjeringens meldinger en innholdsreform Vi skal lage pasientens helsetjeneste: Pasientene skal ha en mer aktiv rolle i sin egen behandling. Hva er viktig for deg? Pasientene skal medvirke sterkere i utformingen av tjenestene deres kompetanse skal veie tyngre og brukes sammen med fagfolkenes kompetanse Kvalitet og pasientsikkerhet er grunnmuren i vår helsetjeneste. Vi vil ha mer åpenhet og vi vil styre etter kvalitet Vi legger disse begrepene til grunn i alle meldingene: kvalitet, ledelse, kompetanse og teamarbeid som nødvendig framtidig arbeidsform Kvalitet forutsetter kunnskapsbasert praksis. Det forutsetter en sterkere vektlegging av forskning

9 Bærekraftig utvikling Forutsetter betydelige endringer i arbeidsformene våre, på tidsriktig måte kalt tjenesteinnovasjon Stikkord er: Mer forskning på tjenestene Pasientforløpstenkning og forbedring av pasientforløp Oppgavedeling etter LEON-prinsippet Systematisk bruk av digitale hjelpemidler; ikt, velferdsteknologi, medisinsk teknologi Prioritering kommer vi ikke utenom

10 Gjennomgående løsningsstrategier - primærhelsetjenesten Samlokalisering og team Kompetanse Ledelse Etablering av kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) IKT utnytte potensialet som ligger i digitalisering 10 Nærhet og helhet

11 Samlokalisering og team Samlokalisering et viktig første steg, men endrede arbeidsformer må til To typer team: Primærhelseteam Oppfølgingsteam Team i kommunene bør ikke etableres med utgangspunkt i diagnose 11 Nærhet og helhet

12 Primærhelseteam (1) En utvidet fastlegepraksis Kjernen i teamet er allmennlege, sykepleier og administrativt personell Utgjør befolkningens primære kontaktpunkt med helse- og omsorgstjenesten, jamfør fastlegenes rolle i dag Et tilbud til alle Kan knytte til flere personellgrupper, avhengig av praksisens størrelse 12 Nærhet og helhet

13 Primærhelseteam (2) Bedre tilgjengelighet, bredere tjenestetilbud, riktigere bruk av kompetanse Særlig viktig for brukere med kronisk/langvarig sykdom, NCD og andre, alle som trenger systematisk oppfølging og opplæring Legenes ressurser skal prioriteres til brukere med medisinsk krevende behov Forutsetter endringer i regelverk og finansiering som må utredes Helsedirektoratet utreder pilotforsøk planlagt oppstart Nærhet og helhet

14 Mulige sykepleieroppgaver Gjennomføring av ordinære kontroller; starte opptak av sykehistorie, gjøre målinger, evt delta/være til stede i (deler av) legekonsultasjonen, resepter, avtale evt mellomliggende kontakter Drive pasient- og pårørendeopplæring Konsultasjoner eller sykebesøk utløst av forverring Delta for fastlegen i tverrfaglige møter, i større team og gjøre hjemmebesøk i samband med utskrivning av pasienter fra sykehus Ha en koordinerende funksjon 14 Nærhet og helhet

15 Oppfølgingsteam pasientens team 15 Nærhet og helhet Pasienter med store og sammensatte behov som trenger flere tjenester og (som regel) oppfølging i eget hjem Gruppen av personer som yter disse tjenestene utgjør pasientens oppfølgingsteam Behov for en fast kontaktperson/koordinator og vil ha rett på individuell plan Koordinator etablerer formalisert samarbeid med tjenesteyterne som yter de fleste tjenestene (oppfølgingsteamet) Fastlegen alltid en viktig samarbeidspartner/del av teamet Læringsnettverkene for eldre og kronisk syke og innen psykisk helse og rus Veileder fra Helsedirektoratet: beskrive gode forløp, oppfølgingsteam, risikostratifisering, proaktiv og populasjonsrettet tilnærming

16 Kompetanseløft Om lag 1,2 mrd. Kroner Å påvirke kompetansen i tjenestene er helt avgjørende, men ofte en langsiktig og komplisert prosess, ikke minst fordi utdanningssektoren er vanskelig å styre. Avhengigheten av Kunnskapsdepartementet er også kompliserende Gjeninnføre kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven (+ psykolog og ergoterapeut) - vært på høring Krav om å være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering for å være fastlege - på høring Mer grunnleggende endringer som ønskes: Utrede om utvalgte helsefaglige utdanninger holder tilstrekkelig kvalitet Vurdere om innholdet i dagens videreutdanninger for sykepleiere møter behovet i tjenestene Utrede etablering av en eller flere kliniske videreutdanninger på masternivå tilpasset kommunenes behov, i første omgang for sykepleiere Offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere med slike masterutdanninger? Prop. 1 S ( )

17 Ledelse - utfordringer Få ledere i forhold til antall ansatte Vanskelig å rekruttere til lederstillinger Manglende (formell) lederkompetanse Helhetlig ansvar for tjenestene er i flere tilfeller ikke forankret i toppledelsen Mangelfull kvalitetssikring og kontroll Ledelse og internkontroll er i for stor grad overlatt til den enkelte virksomhet Flere og mer komplekse oppgaver 17 Nærhet og helhet

18 Ledelse L Lederutdanningen i regi av BI fra høsten Suksess vurdert ut i fra søkergruppe og evaluering av gjennomført utdanning Samarbeid om lederutvikling mellom KS og Nasjonal lederutdanning (NLU). Utprøving av to piloter i 2017 KS/Agenda Kaupang 2016: Rapport om ledelse av fastlegene i kommunene manglende utnyttelse av betydelig handlingsrom på grunn av manglende prioritering og/eller kompetanse Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet skal lage veileder 18 Prop. 1 S ( )

19 Kvalitet og pasientsikkerhet Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Trygghetsstandard for sykehjem - et kvalitetssikringsverktøy. Utvikles av Helsedirektoratet Veileder for oppfølging av pasienter og brukere med kroniske og sammensatte sykdommer (gode forløp, oppfølgingsteam, risikostratifisering, proaktiv og populasjonsrettet tilnærming Læringsnettverkene kronisk syke og psyk/rus Pasientsikkerhetsprogrammet med tydeligere kommunal profil Etableringen av kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og arbeidet med kvalitetsindikatorer Forskriftsfestet krav til legemiddelgjennomgang i sykehjem 19 Prop. 1 S ( )

20 Nye og forsterkede tiltak i Omsorg 2020 Staten tar et større ansvar for kapasitet og kvalitet Forsøk med statlig finansiering Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser: 1800 plasser i Gradvis omlegging; fra 2021 bare tilskudd til plasser som gir netto tilvekst Løpende plansamarbeid med KS Lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg og vurdere om det bør fastsettes kriterier for heldøgns omsorgsplasser Demensplan 2020, herunder dagaktivitetstilbud for personer med demens. 750 plasser i 2017 Kvalitetsutviklingsprosjekt sykehjem trygghetsstandard 20 Prop. 1 S ( )

21 Fortsatt sterk innsats innen psykisk helse og rus Ny opptrappingsplan for rusfeltet i med 2,4 mrd. kr Ytterligere økning i 2017 med 345 mill. kr mill. kr gjennom kommunenes frie inntekter - 45 mill. kr gjennom tverrdepartemental oppfølging 20 mill. kr til økt rekruttering av psykologer i kommunene TSB styrkes med 150 mill. kr gjennom veksten for sykehusene Den gylne regel sikrer høy prioritet for disse fagområdene Styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten 21

22 Barn og unge En frisk og aktiv barne- og ungdomsgenerasjon, psykiske plager største helseproblem Dårlig koordinerte tjenester for dem som trenger det mest Satsing på helsestasjons- og skolehelstjenesten Ungdomshelsestrategi Utvidet rekvisisjonsrett for jordmødre og helsesøstre til å kunne skrive ut alle typer prevensjon fra 1. januar 2016 Ny strategi seksuell helse 0-24 arbeidet (KD) Barnefattigdomsstrategien (BLD) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (BLD) Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD) 22 Prop. 1 S ( )

23 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Stor satsing over flere år; 734, 4 mill. kroner i rammen (50 i 2017) og 101 mill. kroner øremerket tilskudd Innholdet i tjenestene behov for mer tverrfaglighet og samarbeid med andre tjenester Helsedirektoratets arbeid med retningslinjer for tjenestene Revisjon av forskriften Utdanningene behov for justering/endring? En forebyggende tjeneste, men hvor går grensen til behandling? Og hva ønsker vi? Behov for å kunne skille årsverk i de to tjenestene 23 Prop. 1 S ( )

24 Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering 200 mill. kroner: 100 mill. kroner i kommunenes frie inntekter 91 mill. kroner kommunalt stimuleringstilskudd 4 mill. kroner til fylkesmennene 5 mill. kroner til ParkinsonNet; modell fra Nederland for bedre behandling og oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer Det legges opp til at statlige stimuleringsmidler gjennom opptrappingsplanen økes til 300 mill. kroner innen Prop. 1 S ( )