«TILBAKE TIL ARBEID, TROSS SYKDOM. HVA HJELPER?» Kurs i Trygdemedisin Olavsgaard,

Transkript

1 «TILBAKE TIL ARBEID, TROSS SYKDOM. HVA HJELPER?» Kurs i Trygdemedisin Olavsgaard, Hilde Nitteberg Teige Avdelingsoverlege Hernes Institutt 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 1

2 HERNES INSTITUTT Spesialisert rehabilitering med arbeid som mål i 65 år Virkemidler: Arbeidsfokusert Kognitiv adferdsrettet tilnærming, arbeidsfokusert tilpasset trening, praktisk arbeidstrening og tiltak rettet mot arbeidsplass og NAV i en integrert og samtidig prosess. Individuell tilnærming og individuelt bestemt oppholdstid HSØ er oppdragsgiver, men landsdekkende funksjon 50 sengeplasser Ideell stiftelse!!!!!! 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 2

3 MÅLGRUPPE: Langvarige muskel/skjelettlidelser/ lettere psykiske lidelser. Arbeidsdeltakelse er en utfordring. ( Ikke kommet seg inn i arbeidslivet, sykmeldte, AAP, uføre som vil tilbake i arbeid) Lite formell utdanning/ Bakgrunn fra praktiske yrker eller fysisk belastende yrker. Behov for sammensatte og samtidige intervensjoner over tid. Det skal ikke være kontraindikasjoner mot trening Vi tar ikke inn folk med pågående rusproblematikk eller tung psykiatri. Pasientene må være selvhjulpne. Pasientene må kunne kommunisere ,19 Hilde Nitteberg Teige 3

4 HVA HJELPER (Kroniske Mskj-lidelser) BEST DOKUMENTERT 20.03,19 Multidisiplinær, kognitiv adferdsrettet tilnærming hjelper Tilpasset fysisk aktivitet hjelper En kombinasjon av Riktig klinisk håndtering, et rehabiliteringsprogram og organisatoriske tilpasninger på arbeidsplassen bidrar til å redusere sykefraværet mer enn de enkelte elementene. (Losiel,Lemaire,Poitras, Durand,Champagne, Stock et al.2002) Kognitiv adferdsterapi, gradert fysisk aktivitet og tiltak hvor arbeidsgiver, arbeidstaker og helsevesen samarbeider er effektivt m.h.t. nedsatt sykefravær. ( Magnus Odeen, UiB,2013) K.L.Cullen et al. Effectiveness of Workplace Interventions in Return-to-Work for Muskuloskeletal, Pain-Related and Mental Health Conditions: An Update of the Evidence and Messages for Practitioners. (2017) Hilde Nitteberg Teige 4

5 Cochrane review (van Vilsteren, van Oostrom et al Intervensjoner som koordinerer fastlege, spesialisthelsetjenesten, arbeidsplass og velferdssystemet, har vært effektivt i å hjelpe sykmeldte tilbake til arbeid ,19 Hilde Nitteberg Teige 5

6 ICF International classification of functioning, disability and health. RESSURSER Helsetilstand PROBLEMER Kroppsfunksjoner Kroppsstrukturer Aktivitet Deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer WHO 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 6

7 T Loisel m.fl ,19 Hilde Nitteberg Teige 7

8 Hva er det med tenkningen hos disse og deres hjelpere som gjør deltakelse mulig.på tross av? 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 8

9 HVA MED ALLE DE SYKMELDTE OG DERES HJELPERE? 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 9

10 DIAGNOSEN ER: SYKEFRAVÆR SPØRSMÅLET ER: HVA HINDRER OG HVA FREMMER ARBEIDSDELTAKELSE? 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 10

11 ORKER IKKE MER.. SYKEFRAVÆR ER IKKE SYKDOM 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 11

12 ARBEIDSLIVETS KRAV 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 12

13 KOMPETANSE OM ARBEIDSLIVET Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Sykefraværsforskning Inkluderings/ekskluderingsmekanismer Arbeidsgiveres rekrutteringsadferd Hvordan øke arbeidssøkers ansettelsesmuligheter Hvordan påvirke arbeidsgivers rekrutteringspraksis Karriereveiledning Gjeldende lovverk for arbeidslivet 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 13

14 SAMTIDIGHETEN INDIVIDPROSESSEN OMGIVELSESPROSESSEN 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 14

15 Er arbeid bra for helse og velvære? Waddel og Burton 2006 En oppsummering for engelske helsemyndigheter Syke og personer med funksjonsnedsettelse bør gis bistand til å få eller beholde arbeid fordi det: - Virker terapeutisk, helende og rehabiliterende - Gir bedre helse og reduserer sannsynligheten for varige funksjonsnedsettelser - Forbedrer livskvalitet og velvære - Og arbeidsledige gjenvinner helse når de får seg jobb 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 15

16 Good work protects health» «Dame Carol Black and David Frost. (Health at work- an independent Review of sickness absence CBE nov. 2011) 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 16

17 INNTEKT STRUKTUR SOSIALT FELLESSKAP ARBEID SOM HELSE AKTIVITET MENING 20.03,19 SELVFØLELSE Marie Jahoda, 1958 Hilde Nitteberg Teige 17

18 «Eployment is one of the main drivers of social gradients in physical and mental health and mortality» Waddel, Burton & Kendall ( Vocational Rehabilitation. What works, for whom and when? 2008) 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 18

19 Det å presse seg på jobb dersom helsa er dårlig, kan øke risiko for depresjon. Dårlige arbeidsforhold eller dårlige relasjoner til kolleger og arbeidsgiver, kan påvirke helsa negativt, hvis retur skjer for tidlig eller det ikke gjøres tiltak for å bedre disse forholdene. Conway m.fl ,19 Hilde Nitteberg Teige 19

20 DIAGNOSEN SYKDOM/SOSIALE UTFORDRINGER KREFT? ME? FIBROMYALGI? 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 20

21 KARL EVANG «En sosialmedisiner, etter min forstand, vil ikke være i stand til å finne noen sykdom, skade, funksjonshemming el. utviklingshemming hvor sosiale forhold i bredere forstand ikke spiller en rolle.» 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 21

22 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 22

23 10 HELSEPOSTULATER OM SAMMENSATTE LIDELSER 1. Alle lidelser er sammensatte 2. Tilstanden og dens diagnose må sees i sammenheng med livssituasjonen 3. Livssituasjonen spiller større rolle enn tilstanden- i forståelsen av pasienten må tilstanden underordnes livssituasjonen. 4. Et ensidig kroppslig fokus på tilstand medfører at man går glipp av problemene i pasientens livssituasjon. 5. Våre tanker om og holdninger til vår tilstand er oftest det største problemet. 6. Pasientens reaksjon på tilstanden bestemmer tilstandens alvorlighetsgrad. 7. Negative forventninger er alle tilstanders opphav. 8. Når diagnosen er stilt, trenger vi den ikke lenger. Diagnosen kan oftest ikke brukes som grunnlag i behandlingen. 9. En rent symptomorientert behandling fører ikke fram ved sammensatte lidelser. 10. Det finnes ikke spesifikke behandlinger for uspesifikke lidelser. Peer Staff og Hans M. Nordahl 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 23

24 ØKT RISIKO FOR LANGVARIG SYKEFRAVÆR VED MUSKEL/SKJELETTLIDELSER - Mangel på kontroll og innflytelse på eget arbeid - Dårlig sosial støtte. - Økt risiko hvis arbeidet er fysisk krevende - Arbeidsrelaterte problemer (lav trivsel/tidspress f.eks.) - Manuelt arbeid OMGIVELSES- FAKTORER - Pessimistiske holdninger/overbevisninger - Frykt/unngåelsesadferd - Individfaktorer som angst, depresjon, smerteadferd egenvurdering av helse og livsstilsfaktorer. - Emosjonelle problemer - Dårlig egenvurdering av prognose - Lav sosioøkonomisk status - Innvandrer SOSIALE FAKTORER 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 24

25 Nadine Foster KEELE university «Start-Back tool» 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 25

26 Hernes Institutt s målgruppe ,19 Hilde Nitteberg Teige 26

27 VITENSKAPSMANNEN ER I ARBEID PÅ TROSS AV Hva om han var: ufaglært, dyslektiker, tungarbeider. Ville han da vært i jobb? 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 27

28 Størst risiko for langtidssykefravær og uføretrygd Mest arbeids/og helsebelastning Tungt,manuelt arbeid, Ensidig arbeidsbelastninger Lite langtidssykefravær og uføretrygding Lite fysiske belastninger Mindre helsebelastninger Lite kontroll over egen arbeidssituasjon Lite handlingsfrihet Få valgmulighet i arbeidslivet når helsa svikter. Stor selvstendighet i arbeid Stor handlingsfrihet Mange valgmuligheter i arbeidslivet når helsa svikter 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 28

29 SOSIAL ULIKHET I HELSE, REFERANSER: The Marmot rewiev. Fair Society, Healthy Lives, 2010 Life Gets Under Your Skin, Professor Mel Bartley, 2012 Utjevne helseforskjeller gjennom en generasjon, Commission on Determinants of Health. The Solid Facts, Social Determinants of Health. Wilkinson and Marmot, WHO Sosioøkonomiske ulikheter i helse, teorier og forklaringer, Elstad,2005 Sosial ulikhet i helse. En faktarapport, Folkehelseinstituttet 2007 Arbeid, helse og sosial ulikhet, Helsedirektoratet 2010 Folkehelserapport 2010, Helsetilstanden i Norge, Helsedirektoratet Sosial Ulikhet i helse, en norsk kunnskapsoversikt, HIOA 2014 Oppfølging av sykmeldte- fungerer dagens regime? Solveig Osborg Ose, SINTEF, 2013 Muskel/skjelettsmerter er sosialt svært skjevfordelt. Korsryggsmerter er dobbelt så vanlig blant ufaglærte som overordnede arbeidstakere. (Sivesind Mehlum, 2009) 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 29

30 % sykmeldte INNSATS!!!! 100% 50% 25% 10% uker Sykmeldingslengde 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 30

31 «Arbeidsrettet rehabilitering- tidlig intervensjon ikke nødvendigvis bedre.» Hvilken type rehabilitering som gis, er viktigere enn når den gis Lene Aasdahl og Marius Steiro Fimland Tidsskrift for den norske legeforening, 4/ ,19 Hilde Nitteberg Teige 31

32 ICF RESSURSER Helsetilstand PROBLEMER Kroppsfunksjoner Kroppsstrukturer Aktivitet Deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer Mestringsstrategier Tankestil 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 32

33 ? ARBEIDSEVNE- DIAGNOSTIKK God støtte Gode hjelpere Positive egenskaper, ferdigheter Alt man er med på + Alt man klarer Alt som virker Det friske MILJØ FAKTORER PERS. FAKTORER DELTAKELSE AKTIVITET KROPPS FUNKSJON HELSE- TILSTAND *Problemer hjemme *Lite støtte på jobb *Tungt arbeid *Problem NAV o.s.v ,19 *Ingen utdanning *Dyslektiker *Overyter *Uhensiktsmessig tenkning o.s.v *Sykmeldt snart 3 år *Sosialt isolert o.s.v - *Vansker sitte lenge stå lenge tunge løft bøyd stilling o.s.v. *Kondis lav *Bevegelighet dårlig *Initiativ lavt o.s.v *Uspesifisert rygglidelse *Angsttilstand *Depressiv tilstand Hilde Nitteberg Teige 33

34 RESULTAT AV KARTLEGGING AV SYKEFRAVÆRET: HINDRINGER FOR ARBEIDSDELTAKELSE: - HVA KAN VI JOBBE MED? - PRIORITERING. - HVEM GJØR HVA? - SAMTIDIGHET RESSURSER I FORHOLD TIL ARBEIDSDELTAKELSE - HVA KAN BRUKES FOR Å OVERKOMME HINDRINGENE? KONTINUERLIG EVALUERING OG JUSTERING AV MÅL TVERRFAGLIG OG TVERRSEKTORIELT 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 34

35 REHABILITERINGSPROSESS Hensiktsmessig tenkning Trygghet Påvirke tenkning Trygge P Fare Redd Kontroll Ressurs 20.03,19 Diagnostikk Behandling H Ressursorientering Smerte Begrenset Unngåelse Dårlig funksjon Sykmeldt Uforutsigbart Hjelp til økonomi Arbeidsplassbesøk M Attføringsbistand Handlingsplan Forutsigbarhet Deltakelse Adferds- Forsøk A Oppbygging F Mestring Bedret funksjon Hilde Nitteberg Teige 35

36 PASIENTENS ENDRINGSPROSESS IKKE PARAT VEDLIKEHOLD OVERVEIELSE BESLUTNING GJENNOMFØRING 20.03,19 Proschaska, DiClemente Hilde Nitteberg Teige 36

37 BEGRIPELIG 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 37

38 SAMTALER OG VEILEDNING KARRIEREVEILEDNING 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 38

39 TENKTE KONSEKVENSER Begrensninger i funksjon, aktivitet og deltakelse Virkelige problemer Løsninger SMERTEFORSTÅELSEN Katastrofetanker GRUBLING Hvorfor? TANKER TENKTE MULIGHETER FOR EGNE LØSNINGER Individets handlingsrom (evner, alder, kompetanse, endringsferdigheter o.s.v.) Tenkte problemer, Bekymring/grubling Negative forventninger Kognitiv terapi 20.03,19 TENKTE MULIGHETER FOR LØSNINGER I OMGIVELSENE Arbeidslivets inkluderingsevne Velferdssystemets og helsevesenets muligheter og begrensninger Familie o.s.v. Hilde Nitteberg Teige 39

40 KLINISK PRAKSIS: NOEN LÆRER BEST PÅ DENNE MÅTEN MENS ANDRE LÆRER BEST PÅ DENNE MÅTEN. ( PRAKTISK ARBEIDSTRENING) 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 40

41 ADFERDSTRENING ADFERDSOBSERVASJON 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 41

42 TILPASSET TRENING 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 42

43 KLINISK PRAKSIS: TRENING MED ARBEIDSRETTET HENSIKT EN IDRETTSUTØVER MÅ TRENE FOR Å KLARE SPESIFIKKE ARBEIDSOPPGAVER DET MÅ OGSÅ EN KROPPSARBEIDER 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 43

44 FRISKE AKTIVITETER 20.03,19 DISTRAKSJON Hilde Nitteberg Teige 44

45 RÅD OM TRENING Trening er ikke lett for den som er utmattet av livsbelastninger Trening er ikke lett for den som aldri har gjort det før 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 45

46 ARBEIDSPLASSBESØK ET DELTAKELSESPROBLEM I ARBEIDSLIVET KAN ALDRI LØSES I HELSEVESENET. DET MÅ LØSES PÅ EN ARBEIDSPLASS! Fokus på tilrettelegging: Fysisk Arbeidstid, tidskrav, tempo Rutiner/ funksjoner Teknisk utstyr Endring/ nye oppgaver Opplæring/omskolering 20.03,19 LØSNINGSORIENTERING Hilde Nitteberg Teige 46

47 ATTFØRINGSKONSULENTER FINNE LØSNINGER SAMMEN MED PASIENT OG ARBEIDSLIV/NAV 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 47

48 KOMPETANSE OM VELFERDSSYSTEMET Lover og regler i NAV Tiltaksapparatet i NAV Tilrettelegging av arbeidssituasjonen 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 48

49 KLINISK PRAKSIS: SAMARBEID HELSE- VESEN PASIENT NAV ARBEIDS- LIV SAMTIDIGHET; IKKE STAFETT 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 49

50 NAV HELSE PASIENT LØSNING ARBEID? NAV HELSE PASIENT PASIENT LØSNING I ARBEID 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 50

51 SAMTIDIG INNSATS +FLINKE MUSIKERE, +ENIGHET OM VALG AV MUSIKK =GOD MUSIKK 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 51

52 TID TIL Å LÆRE ( VITE ) TID TIL Å VURDERE TID TIL Å VELGE TID TIL Å VÅGE TID TIL Å ØVE TID TIL Å MESTRE 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 52

53 LOKAL FORANKRING OPPFØLGING 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 53

54 God personalpolitikk JEG KLARTE DET Så bra!! Jeg unner deg dette! SOSIAL STØTTE -Interesse, -Passe stor utfordring -Få tillit -Ha kompetanse 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 54

55 - Gjennomsnittsalder: De siste 5 årene: fra Like mye menn og kvinner - Gjennomsnittlig sykmeldingstid før innleggelse er de siste 5 årene mnd. - Utdannelsesnivå: ufaglært eller med fagbrev. Noen få sykepleiere med fysisk krev - Stor andel med lærevansker. - Individuelt tilpasset oppholdstid, vanligvis fra 4-10 uker. - Arbeidsdeltakelse vurderes ved innkomst, ved utreise, 6 og 12 mnd. etter utreise - I 2018 svarte 76% av pasientene etter 6 mnd, 71% etter 12 mnd ,19 Hilde Nitteberg Teige 55

56 6mnd 12mnd Samme arbeidsgiver med samme oppgaver.. 35% 36% Samme arbeidsgiver med nye oppgaver.. 8% 9% Ny arbeidsgiver.. 11% 9% Registrert/friskmeldt som arbeidssøker.. 1% 2% Venter på tiltak i regi av NAV/tiltaksarrangør.. 11% 11% Er i tiltak i regi av NAV/ tiltaksarrangør. 19% 14% Søkt eller fått innvilget uføretrygd 15% 16% Friskmeldingsstatus: 100% friskmeldt... 30% 42% Gradert friskmeldt.. 24% 19% (Her blir ikke summen 100% fordi en del tidligere pasienter mottar AAP og/elle uførestønad.) 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 56

57 Har oppholdet på HI påvirket: 6mnd 12mnd At du klarte å fortsette i arbeidslivet 51,6% 54,3% At du fikk avklart arbeidsevne 26,6% 25,7% At du er mer fysisk aktiv i dag enn før oppholdet 64% 59,5% At du opplever en bedring av generell livskvalitet 71,55% 73,3% Vil du anbefale HI til andre 93,77% 91,4% 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 57

58 SOKRATISK UTSPØRRING: Man kommer lenger ved å undre seg over noe enn å belære Dialog, ikke belæring 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 58

59 Jobbfokusert terapi Kartlegg: - Barrierer for tilbakevending til jobb - Tidligere yrkeserfaringer - Problemer med ulike arbeidsoppgaver Lage plan for tilbakevending via gradert sykmelding, eventuelt retur til annen jobb eller friskmelding til arbeidsformidling Bruk jobbsituasjoner (Hos oss: Arbeidstrening, treningsaktiviteter, boformen, gruppedynamikken) som eksponeringstrening, uttesting av negative tanker, følelsesidentifisering, konfliktløsning og sosial trening. Lag hjemmeoppgaver ( konkrete lekser å øve på)forbundet med opplevde barrierer for tilbakevending 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 59

60 Kartlegg sykmeldingens historikk - Hva har du sagt på jobb, og hvem kan du betro deg til? - Hvordan påvirker problemene arbeidsevnen? - Hvilke arbeidsoppgaver er vanskelig å utføre? - Er sykmeldingen forbundet med andre problemer enn helseproblemene? - Hvis plagene var borte, vil du da forbli sykmeldt? - Hadde du plager også før sykmeldingen startet? - Hva frykter du kunne skje hvis du skulle returnere til arbeid, med gradert sykmelding, i løpet av en uke? Hva slags konsekvenser har det å være sykmeldt hatt for deg? 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 60

61 Utforsk holdninger - Hvordan kan behandling påvirke jobbrelaterte forhold? - Vil du bli sykere av å jobbe? - Må man først bli frisk, eller få ro og hvile, for å komme tilbake? - Er det mulig å være i arbeid uten å kunne yte maksimalt? - Hva vil du selv tenke om kolleger som er på jobb uten å kunne yte sitt beste? - Er du motivert for å vende tilbake til akkurat denne jobben? - Hvis ikke, hva er din plan videre? - Hva er dine forventninger til fremtidig jobbsituasjon? - Hvor er du om ett år? Og om 10 år? Hva betyr jobb for deg? Hva er det som er viktig med å være på jobb? 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 61

62 Ubehag og aversjon mot jobben - Bruk «diamanten»-modellen for å belyse hvordan jobben påvirker tanker, følelser, kroppsreaksjoner, handlinger - Bruk samtale om jobb som eksponeringstrening og utgangspunkt for problemløsning - Bruk mentale forestillingsøvelser, som å gå inn i kantina, ha et møte med leder, eller treffe kolleger - Utforsk tanker, følelser og kroppslige reaksjoner, og hendelser som utløser dem ,19 Hilde Nitteberg Teige 62

63 ..på jobben (se plagene konsekvent i relasjon til jobben) - Du har lite energi nå, hvordan merker du det på jobben? - Er det jobbsituasjoner der plagene er mindre? - Hvilke plager hemmer deg mest på jobben? - Hvordan kan jobben gi struktur og støtte? - Det vi snakker om nå, på hvilken måte gjør det seg gjeldende på jobben? Hjemmeoppgaver rettet mot barrierer for tilbakevending 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 63

64 Kartlegg jobbsituasjonen - Er plagene tilstede uansett, eller varierer de? - I så fall, hva konkret virker inn? - Er det bedre sammen med noen kolleger? - Er deler av dagen spesielt vanskelige, og hva kjennetegner dem? - Gjør noen arbeidsoppgaver deg nedtrykt, anspent eller irritert, og er det andre som styrker selvtilliten? 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 64

65 Spør fram løsninger - Hva gjør du på jobben de gangene du føler at du får gjort det du vil gjøre? - Hvordan ville en god arbeidssituasjon være nå hvis du fikk bestemme selv? - Hva er opplegget da, og hvem samarbeider du med? - Hva skal til for at du skal komme dit? - Hvordan kan vi innlemme dette i behandling og planen for tilbakevending? 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 65

66 Oppretthold fokus på jobb - Ha tid til dialog om jobbrelaterte hjemmeoppgaver (enten det gjelder fysisk funksjon eller hensiktsmessig tenkning) - Drøft jobbrelaterte erfaringer pasienten har gjort seg - Gå gjennom og evaluer plan for tilbakevending? Hos oss gjøres erfaringene i institusjon. Da blir det ekstra viktig å relatere funksjon, aktivitet og kapasitet til den situasjonen pas. skal tilbake til ,19 Hilde Nitteberg Teige 66

67 UTFORDRINGER: SYMPTOMORIENTERT HELSEVESEN OG DIAGNOSEORIENTERT NAV ORKESTERET SLITER MED Å SPILLE MUSIKKEN SIN SAMTIDIG FOR LITE ARBEIDSFORMIDLING I NAV/ TILTAKENE TREFFER IKKE DEM SOM TRENGER DET MEST MANGEL PÅ ARBEIDSLIV FOR UFAGLÆRTE HØYE FORVENTNINGER I BEFOLKNINGEN KUNNSKAPSSAMFUNNET SLITER MED IMPLEMENTERING AV KUNNSKAP I PRAKSIS HOLDNINGER RETT PASIENT PÅ RETT STED TIL RETT TID? 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 67

68 SUKSESSKRITERIER: Samtidighet i tiltak rettet mot individ og det å finne løsninger i arbeid. Implementering av forskning i gode kliniske modeller Pasientene må føle seg sett, hørt og forstått og ha eierskap til prosessene Fokus på funksjon og deltakelse i arbeid. Arbeidsfokus i alle ledd Individuelle, skreddersydde tiltak Tid til endringsprosesser. Tid til å oppnå mestring og bedret funksjon Tid til samtidig på finne løsningene i arbeidslivet Holdninger. Arbeid som humanistisk mål, ikke bare økonomisk virkemiddel 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 68

69 TAKK FOR MEG! 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 69

70 20.03,19 Hilde Nitteberg Teige 70