EMNEKURS I TRYGDEMEDISIN, NÅR MÅLET ER ARBEID. Hilde Nitteberg Teige Overlege Hernes Institutt

Transkript

1 EMNEKURS I TRYGDEMEDISIN, NÅR MÅLET ER ARBEID Hilde Nitteberg Teige Overlege Hernes Institutt

2 Hva er det med tenkningen hos disse og deres hjelpere som gjør deltakelse mulig.på tross av?

3 HVA MED ALLE DE SYKMELDTE OG DERES HJELPERE?

4 LIFE IS HARD AND THEN YOU DIE Tom Waits

5 ORKER IKKE MER.. SYKEFRAVÆR ER IKKE SYKDOM

6 SAMTIDIGHETEN INDIVIDPROSESSEN OMGIVELSESPROSESSEN

7 TRADISJONELL MODELL FOR SYKEFRAVÆR JOBB Objektiv diagnose HELSE- PROBLEMER FUNKSJONS- PROBLEMER FRAVÆR Torgeir Hernes, Adir

8 Utfyllende modell for sykefravær JOBB Tidsklemma Omstilling Nye oppgaver Økt tempo Nye krav MESTRINGS- PROBLEMER Ny sjef Nytt ITsystem Nyskilt Mangelfull kompetanse HELSE- PROBLEMER Legens innsats TOLKNING OG HÅNDTERING Subjektiv diagnose FRAVÆR Torgeir Hernes, Adir

9 ? UTREDNING BEHANDLING UTREDNING BEHANDLING 6-9 mnd.?????? FRAGMENTERT INNSATS RETTET MOT HELSETILSTANDEN

10 KOORDINERT INNSATS RETTET MOT ARBEIDSDELTAKELSE 4-7 UKER RISIKO- VURDERING INTERDISIPLINÆRT ARR PROGRAM RASKT OG TRYGT TILBAKE I ARBEID

11 Er arbeid bra for helse og velvære? Waddel og Burton 2006 En oppsummering for engelske helsemyndigheter Syke og personer med funksjonsnedsettelse bør gis bistand til å få eller beholde arbeid fordi det: - Virker terapeutisk, helende og rehabiliterende - Gir bedre helse og reduserer sannsynligheten for varige funksjonsnedsettelser - Forbedrer livskvalitet og velvære - Og arbeidsledige gjenvinner helse når de får seg jobb

12 INNTEKT STRUKTUR SOSIALT FELLESSKAP ARBEID SOM HELSE AKTIVITET SELVFØLELSE IDENTITET MENING Marie Jahoda

13 SOSIAL ULIKHET I HELSE KUNNSKAP..JA ERKJENNELSE..?

14 Hernes Institutt s målgruppe.

15 SOSIAL ULIKHET I HELSE, REFERANSER: The Marmot rewiev. Fair Society, Healthy Lives, 2010 Life Gets Under Your Skin, Professor Mel Bartley, 2012 Utjevne helseforskjeller gjennom en generasjon, Commission on Determinants of Health. The Solid Facts, Social Determinants of Health. Wilkinson and Marmot, WHO Sosioøkonomiske ulikheter i helse, teorier og forklaringer, Elstad,2005 Sosial ulikhet i helse. En faktarapport, Folkehelseinstituttet 2007 Arbeid, helse og sosial ulikhet, Helsedirektoratet 2010 Folkehelserapport 2010, Helsetilstanden i Norge, Helsedirektoratet Sosial Ulikhet i helse, en norsk kunnskapsoversikt, HIOA 2014 Oppfølging av sykmeldte- fungerer dagens regime? Solveig Osborg Ose, SINTEF, 2013 Muskel/skjelettsmerter er sosialt svært skjevfordelt. Korsryggsmerter er dobbelt så vanlig blant ufaglærte som overordnede arbeidstakere. (Sivesind Mehlum, 2009) Hernes institutt 15

16 SOSIALE ULIKHETER I HELSE Oppsummert forskning, hva vet vi? At personer fra høyere sosiale lag - målt på utdanning, yrke eller inntekt lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. At det er to til tre ganger så høy risiko for å bli uføretrygdet for ufaglærte arbeidere, enn for personer i «overordnet stilling, selvstendig akademisk erverv» Forskjellene er sterkere på sykefravær enn for de fleste andre mål på helse som har vært undersøkt. At de sosiale forskjellene er store for muskel- / skjelettlidelser, som igjen er en av de største årsakene til uføretrygding og utstøting av arbeidslivet. At personer med grunnskole som høyeste utdanning oppgir betydelig dårligere selvopplevd helse enn personer med utdanning på høgskole og universitetsnivå. At barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status har betydelig flere tilfeller av fysiske og psykiske helseproblemer sammenlignet med barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status Hernes institutt 16

17 SOSIALE ULIKHETER I ARBEIDSHELSE: I arbeidslivet står en gruppe på 10 % av alle sykmeldte for 90 % av fraværet Denne gruppa består av personer med lav utdanning, lav inntekt og lavstatusyrker. I tiltakene vi benytter for å få folk tilbake i arbeidslivet finner vi flest av de som ikke tilhører denne gruppen. «Rettes tiltak mot alle ansatte i en bedrift blir potensialet for reduksjon i sykefraværet lite» (T. Tveito, UIB) Hernes institutt 17

18 ØKT RISIKO FOR LANGVARIG SYKEFRAVÆR VED MUSKEL/SKJELETTLIDELSER - Mangel på kontroll og innflytelse på eget arbeid - Dårlig sosial støtte. - Økt risiko hvis arbeidet er fysisk krevende - Arbeidsrelaterte problemer (lav trivsel/tidspress f.eks.) - Manuelt arbeid OMGIVELSES- FAKTORER - Pessimistiske holdninger/overbevisninger - Frykt/unngåelsesadferd - Individfaktorer som angst, depresjon, smerteadferd egenvurdering av helse og livsstilsfaktorer. - Emosjonelle problemer - Dårlig egenvurdering av prognose - Lav sosioøkonomisk status - Innvandrer SOSIALE FAKTORER Hernes institutt 18

19 KUNNSKAPEN SIER: Lite langtidssykefravær og uføretrygding Størst risiko for langtidssykefravær og uføretrygd

20 KUNNSKAPEN SIER: Lite fysiske belastninger Mindre helsebelastninger Mest arbeids/og helsebelastning Tungt,manuelt arbeid, Ensidig arbeidsbelastninger

21 KUNNSKAPEN SIER: Stor selvstendighet i arbeid Stor handlingsfrihet Lite kontroll over egen arbeidssituasjon Lite handlingsfrihet

22 KUNNSKAPEN SIER: Mange valgmuligheter i arbeidslivet når helsa svikter Få valgmulighet i arbeidslivet når helsa svikter

23 SELVREALISERING ANERKJENNELSE/SELVRESPEKT KJÆRLIGHET/FELLESSKAP TRYGGHET FYSIOLOGISKE BEHOV

24 VITENSKAPSMANNEN ER I ARBEID PÅ TROSS AV Hva om han var: ufaglært, dyslektiker, tungarbeider. Ville han da vært i jobb?

25 Hvis du har en hammer i hånden, ser alle pasienter ut som spiker. Vi må tilpasse verktøyet etter oppgaven

26 ICF International classification of functioning, disability and health. RESSURSER Helsetilstand PROBLEMER Kroppsfunksjoner Kroppsstrukturer Aktivitet Deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer

27 SYKEFRAVÆR ER «DIAGNOSEN» I ARBEIDSRETTET REHABILITERING SPØRSMÅLET BLIR: HVA HINDRER DELTAKELSE I ARBEIDSLIVET?

28 ARBEIDSLIVETS KRAV

29 OPPSUMMERT KUNNSKAP OM RISIKO FOR SYKEFRAVÆR OG OM HVA SOM HJELPER VED KRONISKE MUSKEL/SKJELETTLIDELSER Hvitbok om sykefravær og tilbakeføring til arbeid ved muskel/skjelettlidelser. Samlet internasjonal forskning om sykefravær som følge av muskel/skjelettlidelser og tilbakevending til jobb Det nasjonale forskningssenter for arbeidsmiljø i Danmark. Kunnskap om sykefravær Sintef Helse 2010 Arbeid som årsak til muskel/skjelettlidelser STAMI, Stein Knardahl, 2008 Nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter FORMI og Helsedirektoratet 2007 Europeiske retningslinjer for kroniske korsryggsmerter Arbeidsforhold av betydning for helse. STAMI 2004 Hernes institutt 29

30 HVA HJELPER? BEST DOKUMENTERT Multidisiplinær, kognitiv adferdsrettet tilnærming hjelper Trening hjelper En kombinasjon av Riktig klinisk håndtering, et rehabiliteringsprogram og organisatoriske tilpasninger på arbeidsplassen bidrar til å redusere sykefraværet mer enn de enkelte elementene. (Losiel,Lemaire,Poitras, Durand,Champagne, Stock et al.2002) Kognitiv adferdsterapi, gradert fysisk aktivitet og tiltak hvor arbeidsgiver, arbeidstaker og helsevesen samarbeider er effektivt m.h.t. nedsatt sykefravær. ( Magnus Odeen, UiB,2013)

31 HERNES INSTITUTT Spesialisert rehabilitering med arbeid som mål i 60 år Målgruppe: Personer som har store hinder for å være i jobb grunnet en kombinasjon av muskel/skjelettplager og lettere psykiske lidelser, utdanningnivå, yrkestilhørighet og inntekt. Virkemidler: Kognitiv adferdsrettet tilnærming, tilpasset trening, praktisk arbeidstrening og tiltak rettet mot arbeidsplass og NAV i en integrert og samtidig prosess Hernes institutt 31

32 ? ARBEIDSEVNE- DIAGNOSTIKK MILJØ FAKTORER PERS. FAKTORER DELTAKELSE AKTIVITET KROPPS FUNKSJON HELSE- TILSTAND *God støtte hjemme *Lite støtte på jobb *Tungt arbeid *Problem NAV o.s.v *Ingen utdanning *Dyslektiker *Overyter *Uhensiktsmessig tenkning o.s.v *Sykmeldt snart 3 år *Sosialt isolert o.s.v *Klarer ADL *Vansker sitte lenge stå lenge tunge løft bøyd stilling o.s.v. *Kondis lav *Bevegelighet dårlig *Initiativ lavt o.s.v *Uspesifisert rygglidelse *Angsttilstand *Depressiv tilstand

33 RESULTAT AV KARTLEGGING AV SYKEFRAVÆRET: HINDRINGER FOR ARBEIDSDELTAKELSE: - HVA KAN VI JOBBE MED? - PRIORITERING. - HVEM GJØR HVA? - SAMTIDIGHET RESSURSER I FORHOLD TIL ARBEIDSDELTAKELSE - HVA KAN BRUKES FOR Å OVERKOMME HINDRINGENE? KONTINUERLIG EVALUERING OG JUSTERING AV MÅL TVERRFAGLIG OG TVERRSEKTORIELT Hilde Nitteberg Teige 33

34 REHABILITERINGSPROSESS Hensiktsmessig tenkning Trygghet Påvirke tenkning Trygge P Fare Redd Kontroll Ressurs Diagnostikk Behandling H Ressursorientering Smerte Begrenset Unngåelse Dårlig funksjon Sykmeldt Uforutsigbart Hjelp til økonomi Arbeidsplassbesøk M Attføringsbistand Handlingsplan Adferds- Forsøk A Oppbygging F Mestring Bedret funksjon Forutsigbarhet Deltakelse

35 BRUKERENS PROSESS (ENDRINGSARBEID) IKKE PARAT VEDLIKEHOLD OVERVEIELSE BESLUTNING GJENNOMFØRING

36 KLINISK PRAKSIS: NOEN LÆRER BEST PÅ DENNE MÅTEN MENS ANDRE LÆRER BEST PÅ DENNE MÅTEN. ( PRAKTISK ARBEIDSTRENING)

37 KLINISK PRAKSIS: TRENING MED ARBEIDSRETTET HENSIKT EN IDRETTSUTØVER MÅ TRENE FOR Å KLARE SPESIFIKKE ARBEIDSOPPGAVER DET MÅ OGSÅ EN KROPPSARBEIDER

38 KLINISK PRAKSIS: «Friske aktiviteter» (Distraksjon og avspenning) Hernes institutt Hilde Nitteberg Teige 38

39 KLINISK PRAKSIS: DIALOG OM SÅRBARHET

40 ARBEIDSPLASSEN ET DELTAKELSESPROBLEM I ARBEIDSLIVET KAN ALDRI LØSES I HELSEVESENET. DET MÅ LØSES PÅ EN ARBEIDSPLASS! Fokus på tilrettelegging: Fysisk Arbeidstid, tidskrav, tempo Rutiner/ funksjoner Teknisk utstyr Endring/ nye oppgaver Opplæring/omskolering LØSNINGSORIENTERING

41 KLINISK PRAKSIS: SAMARBEID HELSE- VESEN PASIENT NAV ARBEIDS- LIV SAMTIDIGHET; IKKE STAFETT

42 SAMTIDIG INNSATS +FLINKE MUSIKERE, +ENIGHET OM VALG AV MUSIKK =GOD MUSIKK

43 LOKAL FORANKRING OPPFØLGING

44 INNTAK I HERNES INSTITUTT: SØKNAD TIL RKE Søk om: Rehabilitering med arbeid som mål Individuelt tilpassede forløp, hva gjelder innhold og varighet. Målgruppe: Langvarige muskel/skjelettlidelser/ lettere psykiske lidelser. Arbeidsdeltakelse er en utfordring. ( Ikke kommet seg inn i arbeidslivet, sykmeldte, AAP, uføre som vil tilbake i arbeid) Lite formell utdanning/ Bakgrunn fra praktiske yrker eller fysisk belastende yrker. Behov for sammensatte og samtidige intervensjoner over tid. Det skal ikke være kontraindikasjoner mot trening Vi tar ikke inn folk med pågående rusproblematikk eller tung psykiatri. Pasientene må være selvhjulpne. Pasientene bør kunne kommunisere.

45 % sykmeldte INNSATS!!!! 100% 50% 25% 10% uker Sykmeldingslengde

46 TRENGER: HELSEHJELP MER FYSISK KAPASITET MER BISTAND MOT ARBEIDSPLASS MER BISTAND FRA NAV MER SAMTIDIG INNSATS TRENGER: HELSEHJELP (KLARER RESTEN SELV)

47 TAKK FOR MEG