NÅR ARBEID ER MÅLET. Hilde Nitteberg Teige Overlege Hernes Institutt

Transkript

1 NÅR ARBEID ER MÅLET Hilde Nitteberg Teige Overlege Hernes Institutt

2 Hva er det med tenkningen hos disse og deres hjelpere som gjør deltakelse mulig.på tross av?

3 HVA MED ALLE DE SYKMELDTE OG DERES HJELPERE?

4 ORKER IKKE MER.. SYKEFRAVÆR ER IKKE SYKDOM

5 OVERGANG TIL SYKEROLLE helse/funksjonsnivå eget funksjonsnivå sykdom sykmelding jobbkrav uførepensjonering tid

6 OVERGANG TIL SYKEROLLE helse/funksjonsnivå nye jobbkrav eget funksjonsnivå sykmelding jobbkrav uførepensjonering tid

7 OVERGANG TIL SYKEROLLE, KOMBINERTE ÅRSAKER helse/funksjonsnivå nye jobbkrav eget funksjonsnivå jobbkrav oppsigelse endret jobbinnhold Sykmelding? uførepensjonering tid

8 TILBAKE TIL ARBEID TIL TROSS FOR SYKDOM helse/funksjonsnivå eget funksjonsnivå sykdom sykmelding jobbkrav friskmelding lavere jobbkrav tid

9 ARBEIDSLIVETS KRAV

10 TRADISJONELL MODELL FOR SYKEFRAVÆR JOBB Objektiv diagnose HELSE- PROBLEMER FUNKSJONS- PROBLEMER FRAVÆR

11 JOBB Tidsklemma Omstilling Nye oppgaver Økt tempo Utfyllende modell for sykefravær Nye krav Skisse laget av Torgeir Hernes, arbeids og velferdsetaten MESTRINGS- PROBLEMER Ny sjef Nytt ITsystem Nyskilt Mangelfull kompetanse HELSE- PROBLEMER TOLKNING OG HÅNDTERING Subjektiv diagnose FRAVÆR

12 SAMTIDIGHETEN INDIVIDPROSESSEN OMGIVELSESPROSESSEN

13 HVA ER OPPDRAGET?

14 Er arbeid bra for helse og velvære? Waddel og Burton 2006 En oppsummering for engelske helsemyndigheter Syke og personer med funksjonsnedsettelse bør gis bistand til å få eller beholde arbeid fordi det: - Virker terapeutisk, helende og rehabiliterende - Gir bedre helse og reduserer sannsynligheten for varige funksjonsnedsettelser - Forbedrer livskvalitet og velvære - Og arbeidsledige gjenvinner helse når de får seg jobb

15 INNTEKT STRUKTUR SOSIALT FELLESSKAP ARBEID SOM HELSE AKTIVITET MENING SELVFØLELSE Marie Jahoda

16 DIAGNOSEN ER: SYKEFRAVÆR

17 SPØRSMÅLET ER: HVA HINDRER ARBEIDSDELTAKELSE?

18 ICF RESSURSER Helsetilstand PROBLEMER Kroppsfunksjoner Kroppsstrukturer Aktivitet Deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer

19 ØKT RISIKO FOR LANGVARIG SYKEFRAVÆR - Mangel på kontroll og innflytelse på eget arbeid - Dårlig sosial støtte. - Økt risiko hvis arbeidet er fysisk krevende. Manuelt arbeid - Utdanningsnivå -Arbeidsrelaterte problemer (lav trivsel/tidspress f.eks.) - Pessimistiske holdninger/overbevisninger - Frykt/unngåelsesadferd - Individfaktorer som angst, depresjon, sykdomsadferd egenvurdering av helse og livsstilsfaktorer. - Emosjonelle problemer - Dårlig egenvurdering av prognose - Lav sosioøkonomisk status - Innvandrer Ca 10 % av de sykmeldte utgjør 80% av problemstillingen

20 Hernes Institutt s målgruppe.

21 VITENSKAPSMANNEN ER I ARBEID PÅ TROSS AV Hva om han var: ufaglært, dyslektiker, tungarbeider. Ville han da vært i jobb?

22 KUNNSKAPEN SIER: Lite langtidssykefravær og uføretrygding Størst risiko for langtidssykefravær og uføretrygd

23 KUNNSKAPEN SIER: Lite fysiske belastninger Mindre helsebelastninger Mest arbeids/og helsebelastning Tungt,manuelt arbeid, Ensidig arbeidsbelastninger

24 KUNNSKAPEN SIER: Stor selvstendighet i arbeid Stor handlingsfrihet Lite kontroll over egen arbeidssituasjon Lite handlingsfrihet

25 KUNNSKAPEN SIER: Mange valgmuligheter i arbeidslivet når helsa svikter Få valgmulighet i arbeidslivet når helsa svikter.

26 Enkeltmenneskene må skyve på sin egen helse, men samfunnet bestemmer hvor bratt bakken blir. Professor Peter Hjort ENKELTMENNESKET HELSE SAMFUNNET

27 ? ARBEIDSEVNE- DIAGNOSTIKK MILJØ FAKTORER PERS. FAKTORER DELTAKELSE AKTIVITET KROPPS FUNKSJON HELSE- TILSTAND *God støtte hjemme *Lite støtte på jobb *Tungt arbeid *Problem NAV o.s.v. *Ingen utdanning *Dyslektiker *Overyter *Uhensiktsmessig tenkning o.s.v *Sykmeldt snart 3 år *Sosialt isolert o.s.v *Klarer ADL *Vansker sitte lenge stå lenge tunge løft bøyd stilling o.s.v. *Kondis lav *Bevegelighet dårlig *Initiativ lavt o.s.v *Uspesifisert rygglidelse *Angsttilstand *Depressiv tilstand

28 Beskrivelse af funktions- og arbejdsevne Helbredsmæssigt komponent Barriere og ressourcer Hva gjør vi? Hvem? Funktion Barriere og ressourcer Hva gjør vi? Hvem? Aktivitet og deltagelse Barriere og ressourcer Hva gjør vi? Hvem? Personlige faktorer Barriere og ressourcer Hva gjør vi? Hvem? Omgivelsesmæssige faktorer Barriere og ressourcer Hva gjør vi? Hvem?

29 RESULTAT AV KARTLEGGING AV SYKEFRAVÆRET: HINDRINGER FOR ARBEIDSDELTAKELSE: - HVA KAN VI JOBBE MED? - PRIORITERING. - HVEM GJØR HVA? - SAMTIDIGHET RESSURSER I FORHOLD TIL ARBEIDSDELTAKELSE - HVA KAN BRUKES FOR Å OVERKOMME HINDRINGENE? KONTINUERLIG EVALUERING OG JUSTERING AV MÅL TVERRFAGLIG OG TVERRSEKTORIELT

30 BRUKERENS PROSESS IKKE PARAT VEDLIKEHOLD OVERVEIELSE BESLUTNING GJENNOMFØRING

31 HVA HJELPER? GODT DOKUMENTERT Multidisiplinær, kognitiv adferdsrettet tilnærming hjelper Trening hjelper En kombinasjon av Riktig klinisk håndtering, et rehabiliteringsprogram og organisatoriske tilpasninger på arbeidsplassen bidrar til å redusere sykefraværet mer enn de enkelte elementene. (Losiel,Lemaire,Poitras, Durand,Champagne, Stock et al.2002) Kognitiv adferdsterapi, gradert fysisk aktivitet og tiltak hvor arbeidsgiver, arbeidstaker og helsevesen samarbeider er effektivt m.h.t. nedsatt sykefravær. ( Magnus Odeen, UiB,2013)

32 REHABILITERINGSPROSESS Hensiktsmessig tenkning Trygghet Påvirke tenkning Trygge P Fare Redd Kontroll Ressurs Diagnostikk Behandling H Ressursorientering Smerte Begrenset Unngåelse Dårlig funksjon Sykmeldt Uforutsigbart Hjelp til økonomi Arbeidsplassbesøk M Attføringsbistand Handlingsplan Adferds- Forsøk A Oppbygging F Mestring Bedret funksjon Forutsigbarhet Deltakelse

33 TENKTE KONSEKVENSER Begrensninger i funksjon, aktivitet og deltakelse SMERTEFORSTÅELSEN Katastrofetanker TANKER TENKTE MULIGHETER FOR EGNE LØSNINGER Individets handlingsrom (evner, alder, kompetanse, endringsferdigheter o.s.v.) TENKTE MULIGHETER FOR LØSNINGER I OMGIVELSENE Arbeidslivets inkluderingsevne Velferdssystemets og helsevesenets muligheter og begrensninger Familie o.s.v.

34 MENS VI ER OPPTATT AV PASIENTENS PLAGE, ER PASIENTEN OPPTATT AV LIVET SITT

35 SELVREALISERING ANERKJENNELSE/SELVRESPEKT KJÆRLIGHET/FELLESSKAP TRYGGHET FYSIOLOGISKE BEHOV

36 KLINISK PRAKSIS: NOEN LÆRER BEST PÅ DENNE MÅTEN MENS ANDRE LÆRER BEST PÅ DENNE MÅTEN. ( PRAKTISK ARBEIDSTRENING)

37 KLINISK PRAKSIS: TRENING MED ARBEIDSRETTET HENSIKT EN IDRETTSUTØVER MÅ TRENE FOR Å KLARE SPESIFIKKE ARBEIDSOPPGAVER DET MÅ OGSÅ EN KROPPSARBEIDER

38 RÅD OM TRENING Trening er ikke lett for den som er utmattet av livsbelastninger Trening er ikke lett for den som aldri har gjort det før

39 KLINISK PRAKSIS: ARBEIDSPLASSBESØK ET DELTAKELSESPROBLEM I ARBEIDSLIVET KAN ALDRI LØSES I HELSEVESENET. DET MÅ LØSES PÅ EN ARBEIDSPLASS!

40 KLINISK PRAKSIS: SAMARBEID HELSE- VESEN PASIENT NAV ARBEIDS- LIV SAMTIDIGHET; IKKE STAFETT

41 LOKAL FORANKRING OPPFØLGING

42 ULIKE VALG AV STRATEGIER

43 Legen hennes sa hun burde slutte å røyke. Filosofen så på ham med et gjennomborende blikk og svarte: Men kjære Dem, det finnes da viktigere ting enn helse Thomas Hylland Eriksen i Dagbladets magasin Lørdag Hannah Arendt ( )

44 GJENKLANG? Aftenposten : BARE EN AV TI STOLER PÅ STATENS KOSTHOLDSRÅD

45 Vi har konkurrenter

46 Hvis du har en hammer i hånden, ser alle pasienter ut som spiker. Vi må tilpasse verktøyet etter oppgaven.

47 INNSATSLIKHET? RESULTATLIKHET

48 TRENGER: HELSEHJELP MER FYSISK KAPASITET MER BISTAND MOT ARBEIDSPLASS MER BISTAND FRA NAV MER SAMTIDIG INNSATS TRENGER: HELSEHJELP (KLARER RESTEN SELV)

49 Sir William Osler ( SPØR IKKE BARE HVA SLAGS SYKDOM EN PERSON HAR, MEN HVA SLAGS PERSON SOM HAR SYKDOMMEN

50 TID TIL Å LÆRE ( VITE ) TID TIL Å VURDERE TID TIL Å VELGE TID TIL Å VÅGE TID TIL Å ØVE TID TIL Å MESTRE

51 FRISKE AKTIVITETER DISTRAKSJON

52 God personalpolitikk JEG KLARTE DET Så bra!! Jeg unner deg dette! SOSIAL STØTTE -Interesse, -Passe stor utfordring -Få tillit -Ha kompetanse

53 ? UTREDNING BEHANDLING UTREDNING BEHANDLING 6-9 mnd.?????? FRAGMENTERT INNSATS RETTET MOT HELSETILSTANDEN

54 KOORDINERT INNSATS RETTET MOT ARBEIDSDELTAKELSE 4-7 UKER RISIKO- VURDERING INTERDISIPLINÆRT ARR PROGRAM RASKT OG TRYGT TILBAKE I ARBEID

55 % sykmeldte INNSATS!!!! 100% 50% 25% 10% uker Sykmeldingslengde

56 Utsikt vestover

57 Nadine Foster, Keele university 2009.

58 Det er store sosiale forskjeller i helse og risiko for langtidssykefravær og uføretrygding. Lav utdanning og lav sosioøkonomisk status øker risiko for uføretrygding betydelig. Referanser: Stami Bruusgård.Uio Sosiale ulikheter i helse, kunnskapsoversikt Helsedir Sosial ulikhet i helse, Bjørn H.Strand og Øyvind Næss. Gradientutfordringen 2005, Helsedir. Muskel- skjelettlidelser er den hyppigste årsaken til legebesøk, sykefravær og uføretrygding i Norge (Ihlebæk, Lærum 2004) Muskel/skjelettsmerter er sosialt svært skjevfordelt. Korsryggsmerter er dobbelt så vanlig blant ufaglærte som overordnede arbeidstakere. (Sivesind Mehlum, 2009) Hvitbok om sykefravær og tilbakeføring til arbeid ved muskel/skjelettlidelser. Det Nationale Forskningssenter for arbeidsmiljø i Danmark har samlet internasjonal forskningsbasert viten om sykefravær og tilbakevendelse til arbeid som følge av muskel/skjelettlidelser Tilsvarende kunnskapsoversikt er også laget av STAMI v/ Stein Knadahl i Internasjonal forskning om sosial ulikhet i helse: Sir Michael Marmot Oppfølging av sykmeldte- fungerer dagens regime? Solveig Osborg Ose, SINTEF, 2013

59 KIA-pro er et klinisk forskningsmiljø som har jobbet med og gjort effektstudier på Koordinert Innsats for Arbeidsfastholdelse sammen med Sekretariat og utviklingsavdelingen i Vejle Amt, Arbeids-og miljømedisinsk avdeling, Vejle Sykehus, Arbeidsmiljøinstituttet i København, Syddanske universitet og senter for anvendt Sundhedstjenesteforskning og Teknologivurdering(CATS).