TEKNISK RAPPORT SJØFARTSDIREKTORATET TILTAKSANALYSE - KRAV OM LANDSTRØM FOR SKIP RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEKNISK RAPPORT SJØFARTSDIREKTORATET TILTAKSANALYSE - KRAV OM LANDSTRØM FOR SKIP RAPPORT NR. 2009-1063 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS"

Transkript

1 SJØFARTSDIREKTORATET TILTAKSANALYSE - KRAV OM LANDSTRØM FOR SKIP I NORSKE HAVNER RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

2 Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: Godkjent av: Organisasjonsenhet: Helge Hermundsgård Solutions Head of Department Oppdragsgiver: Sjøfartsdirektoratet Oppdragsgiver ref.: Lars Christian Espenes DET NORSKE VERITAS AS DNV Maritime, Region Nordic Countries, the Baltic and Germany Advisory Services Norway Veritasveien Høvik Norge Tel: Fax: Org. No: NO MVA Sammendrag: I forbindelse med tiltaks- og virkemiddelanalysen i Klimakur-prosjektet, skal det foretas en analyse av potensialet for utslippsreduksjon av klimagasser som følge av å forsyne skip som ligger til kai i norske havner med energi fra det landbaserte elektrisitetsnettet. Luftforurensning fra skip som ligger i havn er en av flere utslippskilder som både til lokal og global luftkvalitet. Ved kailigge brukes hjelpemotorer om bord blant annet til å produsere strøm til varme, kjøling, losseanlegg, belysning, mv. Flere tiltak kan være aktuelle for å redusere miljøbelastningen fra skip i havn. Et av disse er å forsyne skipene med strøm fra det landbaserte elektrisitetsnettet (landstrøm). Skipsfarten står overfor en innskjerping av EU-regelverket som gjelder luftforurensning (forsuring og lokal luftkvalitet), og i 2010 må alle skip i EUs havner enten bruke drivstoff med maksimum 0,1 svovelinnhold eller koble seg til landstrøm. EU oppfordrer sterkt til å legge til rette for bruk av landstrøm fordi dette også bidrar til å redusere klimagassutslippene. Det foreligger flere internasjonale studier med beregninger av kostnad og nytteeffekt av landstrømanlegg. Imidlertid er det så vidt store lokal variasjoner i bla. trafikkmønster, type skipstrafikk, kaianlegg, kapasitet i elektrisitetsnettet, at det ikke nødvendigvis er lett å anvende studiene om hverandre. Rapport Nr.: Emnegruppe: Indekseringstermer Rapporttittel: Nøkkelord Service Area Tiltaksanalyse - Krav om landstrøm for skip i norske havner Landstrøm, Klima, Utslipp Health, Safety and Environmental Management Market Sector Transportation Utført av: Alvar Mjelde, Christian Fjell, Sigrid M Erikesen, Jørgen Faereide Verifisert av: Johan Vedeler Dato for denne revisjon: Rev. Nr.: Antall sider: Error! Bookmark not Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet (fri distribusjon innen DNV etter 3 år) Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdrags-giver eller ansvarlig organisasjonsenhet. Strengt konfidensiell Fri distribusjon 2002 Det Norske Veritas AS All rights reserved. This publication or parts thereof may not be reproduced or transmitted in any form or by any means, including photocopying or recording, without the prior written consent of Det Norske Veritas AS. Hovedkontor: Veritasveien 1, 1322 Høvik, Norge

3 Rapport Nr: , rev. 01 Innholdsfortegnelse Side 1 INNLEDNING BESKRIVELSE AV TILTAKET SAMMENDRAG LUFTFORURENSNING FRA SKIP I HAVN Gasser som inngår i tiltaksvurderingen 2 5 TILNÆRMINGSMÅTE FOR BEREGNINGER AV FORBRUK OG UTSLIPP Metodikk Antakelser og forenklinger Fiskefartøyer ikke medregnet Stamveiferger ikke medregnet Gjennomsnittlig utnyttelse av generatorer i havn Havnekonfigurasjoner Avskrivningstid og driftskostnader Spesifikt brennstofforbruk Utnyttelse 7 6 KOSTNADER VED KRAV OM LANDSTRØM Investeringskostnader knyttet til landstrøm Kostnader for havnen Kostnad per havn Kostnad per kaiplass Kostnader for skipet Investeringskostnader ved et krav om landstrøm i Norge Driftskostnader Verdi av NOx 16 7 KOST NYTTE ANALYSE REFERANSER Appendix A - RAPPORT I TILTAKSFORMAT Page i Sluttrapport-Landstrøm.doc

4 1 INNLEDNING I forbindelse med tiltaks- og virkemiddelanalysen i Klimakur-prosjektet, skal det foretas en analyse av potensialet for utslippsreduksjon av klimagasser som følge av å forsyne skip som ligger til kai i norske havner med energi fra det landbaserte elektrisitetsnettet I klimakurprosjektet skiller man mellom tiltak og virkemidler, hvor tiltaket omhandler de fysiske handlingene som fører til utslippsreduksjon og hvor virkemidler er de juridiske, økonomiske eller andre instrumenter myndighetene kan benytte for å utløse tiltaket. Denne rapporten tar for seg tiltaket og gir en overordnet vurdering av tiltakskostnader. 2 BESKRIVELSE AV TILTAKET Luftforurensning fra skip som ligger i havn er en av flere utslippskilder som både til lokal og global luftkvalitet. Ved kailigge brukes hjelpemotorer om bord blant annet til å produsere strøm for varme, kjøling, ventilasjon, belysning, mv. Derfor er det fremdeles betydelige behov for energi til operasjon av skipene i havn. Dette blir i dag i all vesentlighet generert av skipenes egne generatorsystemer med det resultat at utslippene i havn kan være betydelige. Flere tiltak kan være aktuelle for å redusere miljøbelastningen fra skip i havn. Et av disse er å forsyne skipene med strøm fra det landbaserte elektrisitetsnettet (landstrøm). Skipsfarten står overfor en innskjerping av EU-regelverket som gjelder luftforurensning (forsuring og lokal luftkvalitet), og i 2010 må alle skip i EUs havner enten bruke drivstoff med maksimum 0,1 svovelinnhold eller koble seg til landstrøm. EU oppfordrer sterkt til å legge til rette for bruk av landstrøm fordi dette også bidrar til å redusere klimagassutslippene. Det foreligger flere internasjonale studier med beregninger av kostnad og nytteeffekt av landstrømanlegg. Imidlertid er det så vidt store lokal variasjoner i bla. trafikkmønster, type skipstrafikk, kaianlegg, kapasitet i elektrisitetsnettet, at det ikke nødvendigvis er lett å anvende studiene om hverandre. 3 SAMMENDRAG Studiet av tiltaket ser både på hva som er potensialet for reduksjon av utslipp samt hva som kreves av investeringer både om bord skipene og ved havnene - for å oppnå dette. Således er dette et totrinns prosjekt der trinn 1 er å se på det totale energibehovet for skip i norske havner mens trinn 2 blir å se på relevante kostnader i forbindelse med implementering av en slik landstrømsløsning. Basert på dette er det gjort en kost-nytte vurdering av tiltaket. Basert på vurderinger og antakelser samt tilgjengelig data er det kommet fram til følgende resultater: Utslippsreduksjon CO2-ekv. (tonn) Kostnad per tonn redusert CO2 utslipp (Kr) Page 1

5 4 LUFTFORURENSNING FRA SKIP I HAVN 4.1 Gasser som inngår i tiltaksvurderingen Tiltaksvurderingen inkluderer de seks drivhusgassene som inngår i Kyotoavtalen. Alle utslipp er omregnet til CO 2 -ekvivalenter ut fra deres globale oppvarmingspotensial (GWP) i et 100 års perspektiv. Tabell 4-1 viser klimagassene, GWP potensial og angivelse av potensiell utslippskilde om bord i skip. For klimagassene PFK, HFK og SF 6 er det ikke regulære driftsutslipp fra skip. Gassene PFK og HFK kan finnes i lukkede systemer om bord, og eventuelle utslipp er kun relatert til systemlekkasjer, vedlikehold eller ved utløsing av brannslukkingsanlegg som inneholder aktuelle gass. Bruk og utslipp av SF 6 er i hovedsak knyttet til høyspentanlegg ( kv) og derfor ansett som ikke relevant for skip. I vurderingen av utslippsreduksjon som følge av strømforsyning fra land er derfor disse tre gassene ikke relevant. Tabell 4-1 Klimagasser Gass GWP-potensial (100 på) Potensiell utslippskilde (1) CO 2 1 Maskineri, kjeler, inert gassanlegg, forbrenningsanlegg CH 4 21 Maskineri, kjeler, inert gassanlegg, forbrenningsanlegg, avdamping fra last N 2 O 310 Maskineri, kjeler, inert gassanlegg, forbrenningsanlegg PFK: Hovedsakelig i brannskum anlegg. - CF 4 - C 2 F SF Gassens største anvendelse er som isolasjonsmateriale og lysbuemedium i høyspenningsanlegg, men betydelige mengder brukes blant annet som lydisolasjonsmateriale i vinduer, og som sporgass i oljebrønner. Utslipp av SF6 er ansett som ikke relevant for skip. HFK Kjølemedier. (1) Kjeler, inert gassanlegg og forbrenningsanlegg, avdamping fra last er utslippskilder som ikke kan elektrifiseres. I tillegg til utslipp av klimagasser skal det beregnes endringer i utslipp som følge av tiltaket i 2020 og 2030 for elementene NOx og partikler (PM). Til beregning av utslipp til luft er det benyttet generelle utslippsfaktorer for marine diesel motorer, som vist i Tabell 4-2. Page 2

6 Tabell 4-2 Utslippsfaktorer for marine diesel motorer Komponent Utslippsfaktor (kg utslipp / tonn drivstoff) Kilde CO 2 IPPC 2006 Tungolje Marine diesel CH 4 0,3 IPPC 2006 / CORINAIR N 2 O 0,08 IPPC 2006 / CORINAIR NOx Lavt motorturtall Medium motorturtall Høyt motorturtall PM 10 Tungolje Marine diesel ,7 1,1 Marintek 2006, ref./3/. CORINAIR I analysen av CO2 har det blitt valgt å bruke utslipssfaktoren for marine diesel i stedet for tungolje. Dette skyldes av det vesentligste av utslippspotensialet stammer fra hjelpemaskineri som oftest går på marine diesel samt at det er overveiende sannsynlig at bruk av tungolje vil være faset ut innen Dette gjelder også i PM 10 beregningene. Disse hjelpemaskineriinstallasjonene varierer mtp. turtall og det ble valgt å benytte utslippsfaktoren for NO x for medium motorturtall. Page 3

7 5 TILNÆRMINGSMÅTE FOR BEREGNINGER AV FORBRUK OG UTSLIPP Tilførsels- Tilførselsprosjektet prosjektet AIS Data fra DNV rapport AIS Data # fra DNV rapport # SFT SFT Referansebane for utslipp Referansebane for kystfart for og utslipp fiskeri for kystfart og fiskeri Forklaring Input Prosentvis fordeling Prosentvis av forbruk fordeling til av sjøs forbruk og til lands til sjøs og fordelt til lands på fordelt på skipskategorier og skipskategorier og størrelser størrelser Utregning til totalt energipotensiale Utregning til totalt for energipotensiale kystfart for kystfart Utregning til totalt Utregning til totalt energipotensiale energipotensiale for for fiskeri Utregning til energipotensiale Utregning til ved energipotensiale havneligge ved havneligge Begrenset potensial for reduksjoner ikke medregnet i studiet. SSB Havnestatistikk for Norge Anløp pr. havn pr skipskategori Utredning av energibehov per havn, per anløp og per skipstype DNV Fordelingsnøkkel for sannsynlig Prosentvis implementering av landstrøm pr skipskategori Utredning av regional fordeling av potensielle utslippsbesparelser basert på energibehov per havn. Utredning av potensielt utnyttet landstrømseffekt i hhv og 2030 samt de respektive utslippsreduksjonser Beregninger Resultater 5.1 Metodikk Som vist i figuren over er det tatt utgangspunkt i to hovedkilder med data. Fra Tilførselsprosjektet [ref /2/] er det hentet ut en oversikt over forbruk/utslipp fra skip i norske farvann i 2006 både i operasjon og i havn (Tabell ). Fra dette har vi så utledet en fordelingsprofil for forbruk/utslipp i havn fordelt på skipkategorier og størrelse. Beregning av utslipp til luft fra skipstrafikk i norske farvann ble foretatt i prosjektet Driftsutslipp til luft og sjø fra skipstrafikk i norske havområder, ref. /2/. Utslippene ble beregnet på AIS data for 2006, gjort tilgjengelig av Kystverket. AIS dataene, som identifiserer alle enkeltfartøy, ble koplet sammen med skips registre slik at spesifikk informasjon om fartøystype, dimensjoner, tonnasje, installert motoreffekt, etc. ble gjort tilgjengelig. Beregningene differensierte mellom drivstofforbruk for hovedmaskineri og hjelpemotorer og mellom de to operasjonsmodusene seiling og i havn. AIS systemet er påkrevd for skip over 300 BT i internasjonal fart og 500 BT i nasjonal fart, samt alle tank- og passasjerskip uansett størrelse. Imidlertid benytter en større andel av de mindre fartøyene som opererer i norske farvann også AIS og blir dermed inkludert i utslippsberegningene. Page 4

8 Resultatene fra studien viser totalt drivstofforbruk og CO2 utslipp for alle skip som opererer i norske farvann i 2006 samt en fordeling av utslipp på ulike skipskategorier og fordeling av utslipp mellom de to operasjonsmodusene seiling og i havn. Tabell 8-1 Fartøyskategorier og installert hjelpemoter effekt Beregningene som DNV har foretatt på 2006 data som beskrevet ovenfor blir derfor kun benyttet til å etablere den relative fordelingen av utslippene mellom ulike skipskategorier og operasjonsmodus. Det er antatt at fordelingene på skipskategorier og operasjonsmodus også gjelder for utslipp i perioden Denne profilen er så justert mot referansebanen fra SFT. Tiltaksanalysen for klimakur-prosjektet skal foretas på de to fartøyssegmentene kysttrafikk og fiske. I regjeringens perspektivmelding, som ble lagt frem 9.januar 2009, er det for de to fartøyssegmentene en referansebane for utslipp for kysttrafikk og fiske for 2006 til Det er disse utslippstallene som skal benyttes for beregning av utslippsreduksjoner som følge av implementering av tiltaket. Fra SSB [Ref //] har vi til slutt hentet anløpsstatistikk for alle norske havneområder. Basert på dette i kombinasjon med energibehov i havn for de respektive skipstypene har vi så kunnet få oversikt over energibehovet i det enkelte havneområdet. Dette gir oss så potensialet for reduksjon av utslipp fra norske havner. Tabell 5-1 Effektbehov - skip i norske havner Havn Effektbehov - MWh Bergen og Omland Havnevesen Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS Stavanger Interkommunale Havn IKS Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Ålesundregionens Havnevesen Oslo Havn KF Grenland Havn IKS Molde og Romsdal Havn IKS Kristiansand Havn KF Flora Hamn KF Nordfjord Havn IKS Tromsø Havn KF Bodø Havn KF Drammenregionens Interkommunale Havnevesen Sandefjord Havnevesen Private foretak med egen kai Borg Havn IKS Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS Larvik Havn KF Mo i Rana Havn KF Eigersund Havnevesen KF Moss Havnevesen KF Tønsberg Havnevesen Indre Trondheimsfjord Havnevesen IKS Bremanger Hamn og Næring Narvik Havn KF Brønnøy Havn KF Page 5

9 5.2 Antakelser og forenklinger. Dette er en studie med beskjedne rammer som befatter seg med et stort og omfattende felt. Det er mange usikkerheter knyttet til trafikkfordeling mellom havner og kaiplasser, energibehov for de enkelte hanveaktivitetene og liggetid. Dermed er det behov for å gjøre en del forenklinger og ta utgangspunkt i enkelte antakelser Fiskefartøyer ikke medregnet Tabell 5-2 Referansebane for utslipp av klimagasser Kategori Årlig utslipp av klimagasser CO2 ekvivalenter x1000 tonn Kysttrafikk Fiske Basert på den oppgitte referansebanen representerer fiskebåttrafikken en betydelig andel av utslippene i norske farvann. Ser en derimot på tabell 4-3 står fiskebåtene for mindre en 5 av effektbehovet for skip i norske farvann. Differansen skyldes at tabell 4-3 kun tar for seg fiskebåter over 24m lengde (krav til AIS registrering). Dette forteller oss at det alt vesentlige effektbehovet/utslippet fra fiskeflåten kommer fra relativt små fartøy. Disse vil allerede kunne betjenes med landstrøm over det vanlige strømnettet og DNV antar i dette studiet at de allerede har en infrastruktur for dette. Dermed konkluderer vi med at det ikke er noe signifikant potensial for reduserte utslipp for denne kategorien Stamveiferger ikke medregnet Stamveinettet er betjent av flere hundre bilferger av forskjellig størrelse. Etter konsultasjon med de 3 største aktørene i Norge viser det seg at så vidt det har vært praktisk mulig benytter disse allerede landstrøm i dag. Dermed er det kun et beskjedent potensial å hente ut for denne gruppen kysttrafikk og vi har dermed valgt å utelate det fra studiet Gjennomsnittlig utnyttelse av generatorer i havn Basert på tidligere studier og vurderinger er det valgt å anslå det gjennomsnittlige behov for skip i havn til å være 35 av installert hjelpemaskinerieffekt. Det kan virke lavt, men det er vesentlig at vi ikke skiller mellom lossing (som vil kunne kreve mye energi om bord) og lasting (som ofte går på havnens energitilførsel). Videre er det også inkludert liggetid der det ikke er noe vesentlig aktivitet om bord Havnekonfigurasjoner Det er gjort noen grove vurderinger av konfigurasjonen ved noen av havnene. Men det er komplisert materie det er vanskelig å generalisere. Havner kan bestå av kaier spredt med flere km og det er store usikkerheter knyttet til kostnadene med installasjonene i de forskjellige havnene Avskrivningstid og driftskostnader Tiltaket er vurdert å ha en økonomisk avskrivningstid på 10 år men en teknisk avskrivingstid over 20 år. Dermed regner vi ikke med noen nyinvesteringer i den aktuelle perioden. Vi har også Page 6

10 gjort en vurdering av krav til vedlikehold av landstrømssystemet og vurdert det til å veies opp av redusert behov for vedlikehold av generatorer om bord i skipene. I driftskostnadene i kostnadsberegningene er kun differansen på pris på energi fra generatorer om bord og nettstrøm inkludert Spesifikt brennstofforbruk I analysene og omregninger fra utslippstall til nødvendig effektbehov, har verdien 200 g/kwh blitt brukt. Dette er vurdert som en hensiktsmessig gjennomsnittsverdi for det spesifikke brennstofforbruket på den analyserte mengden skip og driftsprofil. 5.3 Utnyttelse Dersom alle skip og havner har installert nødvendig utstyr, skipet kobles opp umiddelbart ved tillegging uansett liggetid samtidig med at all kraftgenerering stenges ned, vil en kunne tenke seg en ideell reduksjon av utslipp i havn på 100. Dette er imidlertid lite sannsynlig og vi vurderer det slik at en ikke vil kunne oppnå en høyere utnyttelse enn 90 grunnet opp/nedkoblingstid, kort liggetid og tid for nedstengning av generatorer. Dette gjelder generelt for alle skipstypene. I tabellen under er alle skipstyper i unike instanser videre brutt ned med en tilhørende vurdert dekningsgrad for den gitte skipstypen som ytterligere reduserer utslippspotensialet. Ved å sette individuell dekningsgrad for hver skipstype er det mulig å regne utslipp i havn for hver skipstype tilsvarende. Summen av utslipp for alle typer gjør det da mulig å beregne en total andel av utslippspotensialet det er sannsynlig mulig å ta ut. Tabell Potensiell utnyttelse i 2020 Størrelsekrav til landstrømsanlegg - antall unike skip og sannsynlig Reduksjon 2020 dekningsgrad Skipstype Alle Skip Sum lite effektbehov Dekn ingsg rad # Sum medium effektbehov Dekning sgrad # Sum stort effektbehov Dekni ngsgra Sum 35 poweraux Antall unike skip # # d kw 65 Bulkskip B Containerskip C Kjemikalie- / 57 produkttankere CT Stykkgodsskip (general cargo) GC Gasstankere (LNG 43 LPG) LGT Andre servicefartøy OA Andre tankfartøyer OL Andre offshorefartøy OOA Offshore supply skip OSV Page 7

11 Oljetankere OT Passaskjerskip P Kjøle-/fryseskip R Ro Ro lastefartøy RO Kabel- / rørleggingsfartøyer SPES Slepebåter TUG Total Andel av totalt utslipp i land erstattet med landstrøm 58 Tabell 5-4 Potensiale for utnyttelse i 2030 Størrelsekrav til landstrømsanlegg - antall unike skip og sannsynlig Reduksjon 2030 dekningsgrad Skipstype Alle Skip Sum lite effektbehov Dekn ingsg rad # Sum medium effektbehov Dekning sgrad # Sum stort effektbehov Dekni ngsgra Sum 35 poweraux Antall unike skip # # d kw 70 Bulkskip B Containerskip C Kjemikalie- / 67 produkttankere CT Stykkgodsskip (general cargo) GC Gasstankere (LNG 69 LPG) LGT Andre servicefartøy OA Andre tankfartøyer OL Andre offshorefartøy OOA Offshore supply skip OSV Oljetankere OT Passaskjerskip P Kjøle-/fryseskip R Page 8

12 Ro Ro lastefartøy RO Kabel- / rørleggingsfartøyer SPES Slepebåter TUG Total Andel av totalt utslipp i land erstattet med landstrøm 70 Basert på de utledede prosentandelene er vi i stand til å kunne regne ut vurdert reduksjon i utslipp på grunn av tiltaket. Legg merke til at vi anser at implementeringen av landstrøm vil kommer tidligere i gang der det kreves små og mellomstore installasjoner mens de største vil det ta lenger tid å få i drift. Unntaket her vil kunne være passasjerskip og store tankskip/shuttletankere med et regulært rutemønster. Vi ser også at cruiseskipene vil kunne være tidlig ute med fullverdige systemer. I den andre enden av skalaen vil kunne være mindre stykkgodsskip som har et mye mer fragmentert anløpsmønster det er således vanskeligere å støtte med landstrøm. Basert på disse vurderingene konkluderer vi med at i 2020 vil en kunne redusere utslippene i havn med 58 mens i 2030 vil de kunne reduseres med 70 gjennom innføring av et pålegg om landstrøm. Disse prosentandelene gjør det mulig å kunne regne ut en reduksjon i utslipp på grunn av tiltaket. Tabell 5-5 Beregnede utslippsreduksjoner Utslippsreduksjoner CO2 (tonn) CH4 (tonn) N2O (tonn) CO2-ekv. (tonn) Page 9

13 Utslippsreduksjoner Figur 5-1 forventet reduksjon i utslipp Page 10

14 6 KOSTNADER VED KRAV OM LANDSTRØM 6.1 Investeringskostnader knyttet til landstrøm Et nasjonalt krav om landstrøm vil medføre at alle skip som anløper norske havner må ha et system om bord som tillater tilførsel av elektrisk kraft fra land. Tilsvarende må alle kaiplasser over en viss kapasitet tilby landstrømanlegg tilpasset de skipene som anløper havnen. Kapasiteten på anleggene som skal installeres i havn og om bord avhenger av energibehovet de enkelte skipene vil ha i havn. Kostnadene til nødvendig utstyr kan deles inn i kostnader knyttet til havnen og kostnader knyttet til skipene Kostnader for havnen For havnen er det to vesentlige kostnadsdrivere for landstrøm, en for havnen som enhet og en for hver unike kaiplass. Investeringsbehovene vil være avhengig av typen skip som kan forventes å anløpe hver kaiplass og hvor mange skip som simultant vil kreve landstrøm. De undernevnte prisestimatene er basert på normerte priser og betydelige variasjoner mellom forskjellige havner må forventes. Det knytter seg videre en betydelig usikkerhet til kapasiteten på elektrisitetsnettet som per i dag er tilgjengelig i de forskjellige havnene. Det er ikke beregnet inn behov for oppgraderinger av høyspentnett til havnene Kostnad per havn Dersom skipene som anløper havnen har elektriske anlegg med 60 Hz spenning og ikke 50 Hz som levers fra den norske el-nettet må havnen investere i en frekvensomformer. Mindre fartøy og fiskefartøy har stort sett 50 Hz, mens cruiseskip, offshore supply fartøy og større lasteskip i internasjonal fart oftest bruker 60 Hz. En studie fra Rotterdam havn konkluderer med at det er ca like mange skip på 60 Hz, som på 50 Hz. Da mange av havnene langs kysten fra tid til annen blir besøkt av internasjonale skip vil det være nødvendig med frekvensomformer i de fleste havner. Priser for frekvensomformere er antatt som følger, basert på priser for representative frekvensomformere fra Siemens: Tabell 6-1 Investeringskostnad frekvensomformer Max ytelse [MW] Omformer [Volt] Pris [mnok] 1 MW 690 V 1,3 2 MW 690 V 2,4 4 MW 690 V 4,4 8 MW 4000 V 8,0 Det er kun nødvendig med én frekvensomformer per havn da disse vil være sentralt plassert ved innmatingspunktet på havnen og hvilket vil kunne tilby begge frekvenser til hver kaiplass avhengig av om fordelingen gjøres for eller etter frekvensomformeren. Page 11

15 Kostnad per kaiplass Den andre kostnadsdriveren er høyspent/lavspent tilførsel av strøm til hver kaiplass. Dersom energibehovet på skipet er stort vil lavspent tilførsel (< 1000 V) gi store og uhåndterlige komponenter og meget tunge kabler som det tar lang tid å koble til og fra og som vanskeliggjør opp- og frakobling. Vi har derfor gått ut ifra at skip som krever mer enn 500 KW vil kreve høyspent landtilkobling. Basert på innspill fra bransjen er det gjort en kategorisering av anleggstørrelse som vist i tabellen under: Tabell 6-2 Investeringskostnad kaianlegg (eksklusive frekvensomformer) Ytelse [kw] Effekt [Volt] Pris [NOK] < 500 kw Lavspent 400 V 0, kw Høyspent V 1,5 >2000 kw Høyspent V 15 Havnen må ha et unikt landstrømanlegg for hver kaiplass da alle kaiplasser må kunne betjenes uavhengig av belegg på nærliggende kaiplasser. Effekten på de forskjellige kaiplassene avhenger av skipet med det største kapasitetsbehovet som kan ligge ved kaien Kostnader for skipet Nødvendig ytelse fra landstrømanlegget er antatt å være 35 av det totale installerte hjelpemaskineriet. De fleste mindre fartøy kan allerede motta lavspent landstrøm, og det er ikke påkrevd med betydelige investeringer for at disse skipene skal kunne motta landstrøm. Det er imidlertid en kompliserende faktor ved at det ikke er utarbeidet noen standarder for landstrøm og oppkobling mot land, slik at valg av standard og tilpasning av eksisterende anlegg kan kreve ytterligere investeringer. Kostnader for de større skipene inkluderer brytere, transformatorer, kabler og tavler for integrasjon mot skipets elektriske anlegg. Tabell 6-3 Investerings kostnader skip Installert hjelpemaskineri Effektbehov i land Effekt [Volt] Pris [mnok] P AUX [kw] (35 av P AUX ) [kw] < 1400 kw < 500 kw Lavspent 400 V kw kw Høyspent V 1,5 < 5700 kw >2000 kw Høyspent V Investeringskostnader ved et krav om landstrøm i Norge Kostnader knyttet til skip som anløper norske havner avhenger av skipets installerte hjelpemaskineri. Tilgjengelig AIS-data for skip som opererer i norske farvann er benyttet (ref /2/) for å finne andel av skip som faller innunder de forskjellige ytelses-kategoriene. Resultatet er vist i figuren under. Page 12

16 Effektbehov i land kw kw kw kw Stykkgodsskip Offshoreskip Spesialskip Bulkskip Tankskip Ferge i internasjonal trafikk Containerskip Figur 6-1 Skip i norske farvann fordelt etter skipstype og effektbehov i land Ut fra fordelingen over er følgende antagelser brukt for å finne kostnadene for havnene: - De største landstrømsanleggene, med over 2000 kw trengs på kaier der det kommer inn Cruise skip og større internasjonale ferger. - Kaier som tar imot større tankskip (olje, produkt, kjemikalie), bulkskip, containerskip og RORO-skip har typisk behov for landstrømanlegg mellom 500 og 2000 kw - Havner med kaiplass for stykkgodsskip, mindre kjemikalie/tankskip, offshorefartøy og mindre servicefartøy trenger landstrømsanlegg opp til 500 kw Følgende dimensjonerende faktorer spiller inn for den totale nasjonale kostnadsbildet for et krav om landstrøm: - Antall kommunal havner og antall kaiplasser for hver av dem - Antall private havner og antall kaiplasser for hver av dem - Energibehov på skipene (ref installert hjelpemaskineri) som anløper de respektive kaiplassene Basert på en oversikt over havner fra Havnestatistikk fra SSB (ref /5/, se Appendix B) er 29 havnedistrikter kontaktet med forespørsel om det totale antall kaiplasser. Alle har kommet med informasjon om antall kommunale og private kaiplasser i deres distrikt. I tillegg har NorSea bidratt med informasjon om 3 av deres offshorebaser Vestbase, Tananger og Dusavik. Kategorisering av kaiplassene er gjort etter nødvendig størrelse på landstrømanlegget dimensjonert etter det største skipet som kan ligge ved kaien og det maksimale antall skip som kan ligge i havnen. Page 13

17 Basert på at hver kaiplass trenger et kaianlegg og hver havn trenger en frekvensomformer (antatt gjennomsnittstørrelse på 2 MW), er følgende investeringskostnader forventet for havnene: Tabell 6-4 Kostnader knyttet til kaiplasser og havner i Norge Cruise og internasjonale ferger Større lastefartøy Stykkgods, feeder og offshore Antall kaiplasser Pris per kaianlegg [mnok] Totalpris [mnok] Sum antall havner 70 Pris per frekvensomformer [mnok] 2.4 Totalpris [mnok] 168 Totalpris landinstallasjon [mnok] 889 Installert hjelpemaskineri på hvert unike skip i AIS-databasen er vurdert og kategorisert etter et antatt effektbehov i land på enten mindre enn 500kW, kW eller over 2000kW. Det kan sees i tabellen under at av de 4267 skip som er evaluert, er over halvparten skip som krever den minste typen landstrømsanlegg som ikke er assosiert med noe kostnad for skipet. Likevel er investeringskostnaden for flåten relativt høy i forhold til kostnaden knyttet til havnene. Tabell 6-5 Kostnader knyttet til skip i Norsk farvann Antall per skipstype kw kw kw Containerskip Ferge i internasjonal trafikk Tankskip Bulkskip Spesialskip Offshoreskip Stykkgodsskip Sum antall skip Pris per skipsanlegg [mnok] Totalpris [mnok] Totalpris skipsinstallasjoner [mnok] De totale investeringskostnadene for krav om landstrøm basert på skipsdata fra 2006 blir da vurdert til 3,796 milliarder kr. Page 14

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. V-91/2008 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/miljøseksjonen Saksbehandler: Hilde Glåmseter Dato: 19.11.2008 Saksnummer: 2007/55 SAK: Landstrøm Saken

Detaljer

Utvidet Havnesamarbeid, Landstrøm Rapport Fase I

Utvidet Havnesamarbeid, Landstrøm Rapport Fase I 2014 Utvidet Havnesamarbeid, Landstrøm Rapport Fase I 12.05.2014 Innhold Sammendrag... 3 Formål... 5 Avgrensing... 5 Metode og Forutsetninger... 5 Liggetid... 5 Energi fra landstrøm... 6 Lønnsomhetsanalyse...

Detaljer

UNDERSØKELSE OM MARKEDSGRUNNLAGET FOR LANDSTRØM

UNDERSØKELSE OM MARKEDSGRUNNLAGET FOR LANDSTRØM UNDERSØKELSE OM MARKEDSGRUNNLAGET FOR LANDSTRØM Landstrøm i norske havner ENOVA SF Report No.: 2015-1214, Rev. 1 Document No.: 1Y95FO0-1 Date: 2015-11-30 Innholdsfortegnelse KONKLUSJONER OG SAMMENDRAG...

Detaljer

TEKNISK RAPPORT FRANZEFOSS MILJØKALK AS UTSLIPPSMÅLINGER - 2010 RAPPORT NR. 2010-3494 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT FRANZEFOSS MILJØKALK AS UTSLIPPSMÅLINGER - 2010 RAPPORT NR. 2010-3494 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS FRANZEFOSS MILJØKALK AS UTSLIPPSMÅLINGER - 2010 RAPPORT NR. 2010-3494 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2010-10-25 BA000818 Godkjent av: Organisasjonsenhet: Einar

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

NOx-fondets Status og fremtid

NOx-fondets Status og fremtid NOx-fondets Status og fremtid Gasskonferansen 24. mars 2015 Tommy Johnsen, Daglig leder, Næringslivets NOx-fond NOx-avgiften Innført 01.01.2007 Gjelder for alle store utslippskilder inkludert landbasert

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Veiledning om NOx-avgiften

Veiledning om NOx-avgiften Veiledning om NOx-avgiften 1. Avgiftspliktig skip 1.1 Et skip, som har en samlet installert fremdriftsmotoreffekt på mer enn 750 kw, er avgiftspliktig for utslipp av NOx. 1.2 For skip som er avgiftspliktig,

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Opplæringskurs i KVIRK

Opplæringskurs i KVIRK Opplæringskurs i KVIRK Gardermoen mandag den 28. og 29. januar 2013 Simen Pedersen og Nic Heldal www.vista-analyse.no Agenda dag 2 09:00-11:00 Gruppeoppgave (grupper på 2) farledstiltak 11:00-11:30 Gjennomgang

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Agenda 1. KS Bedrift Havn 2. Dagens havnestruktur Historisk betinget Formet av lokalt næringsliv 3. NTP og Regjeringserklæringen

Detaljer

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling Naturgass som drivstoff i skip Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling Gasskonferansen i Bergen 4.mai 2006 Eidesvik Eidesvik is to be a leading supplier of maritime operation of advanced special ships

Detaljer

UTREDNING FASE 1 LANDSTRØM TIL SKIP AKER SOLUTIONS MOSS

UTREDNING FASE 1 LANDSTRØM TIL SKIP AKER SOLUTIONS MOSS UTREDNING FASE 1 LANDSTRØM TIL SKIP AKER SOLUTIONS MOSS Side: 1 KUNDE Aker Solutions AS KUNDE REF. Erik Opperud TTEL Utredning av mulighet for etablering av landstrøm til skip ved Aker Solutions terminal

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

NOx-fondet og støtte til tiltak

NOx-fondet og støtte til tiltak NOx-fondet og støtte til tiltak Energiforum Østfold Frokostseminar Quality Hotell, Grålum 26. september 2013 Spesialrådgiver Geir Høibye Næringslivets NOx-fond Miljøavtalen om NOx 2008 til 2017 Fiskal

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE NHO Transport & logistikk, 20. oktober 2014 SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE Eivind Magnus, Partner, SVOVELDIREKTIVET Svoveldirektivet vedtatt av EU i 2012 innebærer

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Oslo, 13 juni 2012 Håkon Raabe Siv.øk., Dr.ing. SINTEF Bedriftsutvikling AS Stad skipstunnel Investeringskostnad ca. 1,6 mrd. Le Rove Tunnel, Marseilles-Marignane,

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Trondheim Energi Fjernvarme AS

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Trondheim Energi Fjernvarme AS Trondheim Energi Fjernvarme AS 7005 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Skipsfarten er en del av problemet og løsningen på klima og miljøspørsmål. Utslipp fra industrien er en betydleig kilde til Co2, NOx og partikkelforurensning,

Detaljer

LNG som drivstoff for skip

LNG som drivstoff for skip LNG som drivstoff for skip Per Magne Einang www.marintek.sintef.no 1 LNG som drivstoff for skip Innhold Avgassutslipp fra skipsfart Gassdrift av skip i Norske farvann Konkurransekraft LNG vs MDO Gassdrift

Detaljer

Muligheter og utfordringer ved realisering av en landstrømpilot i Bergen

Muligheter og utfordringer ved realisering av en landstrømpilot i Bergen Til: Bergen Kommune Fra: BKK AS ved Veronica S. Kvinge Sak: Beskrivelse av vilkår for å realisere en landstrømpilot i Bergen indre havn Dato: 26. oktober 2009 Muligheter og utfordringer ved realisering

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

1.2a Hvor mange fartøy har ditt rederi i drift i dag? stk. 1.2b Hvor mange dødvekttonn utgjør dette? dwt

1.2a Hvor mange fartøy har ditt rederi i drift i dag? stk. 1.2b Hvor mange dødvekttonn utgjør dette? dwt 1. DET REGIONALE MARITIME NORGE REDERIER 1.1 Oppgi anslag på følgende nøkkeltall for din bedrift: angi retning (+/- norske sjøfolk utenlandske sjøfolk administrasjon annet 1.2a Hvor mange fartøy har ditt

Detaljer

Er det forskjeller i tidsbruk ved lasting og lossing i norske havner og kan dette påvirkes?

Er det forskjeller i tidsbruk ved lasting og lossing i norske havner og kan dette påvirkes? Er det forskjeller i tidsbruk ved lasting og lossing i norske havner og kan dette påvirkes? Paal Brevik Wangsness Inger Beate Hovi Transport og Logistikk 2015 19. Oktober 2015 Bakgrunn og formål Bakgrunn:

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV HD2008 - FASE I HD2008 OPPDRAGSGIVER NORSK HAVNEFORENING

INFORMASJONSSKRIV HD2008 - FASE I HD2008 OPPDRAGSGIVER NORSK HAVNEFORENING Samlastere INFORMASJONSSKRIV HD2008 - FASE I Kystverket Vareeiere Agenter Havnetjenester Systemer Havner Fartøy HD2008 AIS Forsvaret Tollvesenet SSB Speditør Cargo M. Fartøysdatabase OPPDRAGSGIVER NORSK

Detaljer

CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy)

CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy) CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy) Erik Hennie MARINTEK avd. Energisystemer og teknisk operasjon Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt NOx-tiltak - undersøkelse - brukererfaringer

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Landstrøm, energi og miljø på Drammen havn

Landstrøm, energi og miljø på Drammen havn Landstrøm, energi og miljø på Drammen havn Drammen mai 2016 Drammen havn har jobbet i et par år med en ny masterplan for hele Holmen. Dette arbeidet er nå videreført med en reguleringsplan for Holmen med

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse Rapporteringsskjema Rapportering for 2012 Bedrift: Fabrikkenhet: Kontrollklasse: Utslippstillatelse (med evt. senere endringer) av:

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

TEKMAR 2015. ESS Energy Saving System. Hva med Havbruksnæringen? Fiskerstrand Verft AS Olav Fiskerstrand Teknisk Sjef

TEKMAR 2015. ESS Energy Saving System. Hva med Havbruksnæringen? Fiskerstrand Verft AS Olav Fiskerstrand Teknisk Sjef FISKERSTRAND VERFT AS TEKMAR 2015 ESS Energy Saving System Hva med Havbruksnæringen? Trondheim, 01-02.12.2015 En grønnere teknologi. Fiskerstrand Verft AS Olav Fiskerstrand Teknisk Sjef AGENDA Fiskerstrand

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Nyttig bakgrunnskunnskap ved kontakt med media vedrørende landstrøm

Nyttig bakgrunnskunnskap ved kontakt med media vedrørende landstrøm Til: Bergen Kommune og Bergen og Omland Havnevesen Fra: BKK AS ved Veronica S. Kvinge Sak: Nyttig bakgrunnskunnskap ved kontakt med media vedrørende landstrøm Dato: 29. oktober 2009 Nyttig bakgrunnskunnskap

Detaljer

Sakens bakgrunn. Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER. Vedtak om tildeling av klimakvoter til Lyse Gass AS

Sakens bakgrunn. Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER. Vedtak om tildeling av klimakvoter til Lyse Gass AS Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013

OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013 OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013 Undersøkelsen er utført av Amland Reiselivsutvikling v/trond Amland på oppdrag av Cruise Norway AS, Cruise

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

OD -seminar. Klimakur 2020

OD -seminar. Klimakur 2020 OD -seminar Klimakur 2020 Bente Jarandsen St.meld. 34 (2006 2007)Klimameldingen og Klimaforliket 15-17 millioner tonn 42-44 millio oner tonn Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 2 KLIMAKUR 2020 Hvordan

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Transport av skogsvirke i kyststrøk

Transport av skogsvirke i kyststrøk Molde 2. desember 2011 Transport av skogsvirke i kyststrøk - fra Finmark til Rogaland Hovedmål Utarbeide en plan for utbygging av tømmerkaier langs norskekysten fra Rogaland til Finnmark, slik at forholdene

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Rammevilkårene for havnene og sjøtransporten. Pia Farstad Samferdselskonferansen, Kristiansund 17. mars 2011

Rammevilkårene for havnene og sjøtransporten. Pia Farstad Samferdselskonferansen, Kristiansund 17. mars 2011 Rammevilkårene for havnene og sjøtransporten Pia Farstad Samferdselskonferansen, Kristiansund 17. mars 2011 Agenda Kort presentasjon av KS Bedrift Havn Hvem og hva bestemmer rammevilkårene for havnene

Detaljer

Avgifter og tidsbruk i norske havner. Gjennomført av Paal Brevik Wangsness og Inger Beate Hovi

Avgifter og tidsbruk i norske havner. Gjennomført av Paal Brevik Wangsness og Inger Beate Hovi Avgifter og tidsbruk i norske havner Gjennomført av Paal Brevik Wangsness og Inger Beate Hovi Bakgrunn og formål «En analyse av avgifter og tidsbruk i norske havner» - en rapport i serien «Bred samfunnsanalyse

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Norway The leading nature-based cruise destination in Europe. Wenche Nygård Eeg Cruise Norway

Norway The leading nature-based cruise destination in Europe. Wenche Nygård Eeg Cruise Norway Norway The leading nature-based cruise destination in Europe Wenche Nygård Eeg Cruise Norway Cruise Norway AS Markedsorgan og medlemsorganisasjon for havner, destinasjonsselskap og leverandører til cruisenæringen

Detaljer

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Det norske ferjemarkedet 130 ferjesamband og 200 ferjer Årlig omsetning på 5 mrd.

Detaljer

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS NØKKELTALL PÅ KONSERNNIVÅ FOR 3.KVARTAL 2012 SAMMENLIKNET MED SAMME PERIODE 2011 BASERT PÅ TALL FRA PRODUKSJONRAPPORTENE FRA 2011 OG 2012 MED FORBEHOLD OM RIKTIG

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

NOx-reduserende tiltak - virkemidler. Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond

NOx-reduserende tiltak - virkemidler. Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond NOx-reduserende tiltak - virkemidler Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond Stord, 24. oktober 2012 Nox-avgift i Norge siden 2007 Avtale mellom 15 næringslivsorganisasjoner og norske myndigheter

Detaljer

Om bruk av naturgass i transportsektoren

Om bruk av naturgass i transportsektoren Om bruk av naturgass i transportsektoren - diesel vs naturgass Per Magne Einang Litt om innholdet Gassbusser Resultatene som presenteres er basert på utredninger og konkrete målinger har utført på oppdrag

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland Innhold Hva er en grønn stat? Konkret eksempel 1: Videokonferanser Konkret eksempel 2: Grønne innkjøp

Detaljer

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Atlas Copco Kompressorteknikk AS Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Energi å spare? Hvor store er dine energikostnader? Hva er deres årlige energiforbruk på kompressorene? Hva skulle det innebærer

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

SJØSIKKERHETSANALYSEN

SJØSIKKERHETSANALYSEN SJØSIKKERHETSANALYSEN 2014 Analyse av sannsynligheten for ulykker med tap av menneskeliv og akutt forurensning fra skipstrafikk i norske farvann i 2040 Kystverket Rapport Nr.: 2015-0177, Rev. F. Dokument

Detaljer

Reduksjon av klimagassutslipp i Norge En tiltaksanalyse for 2010 og 2020

Reduksjon av klimagassutslipp i Norge En tiltaksanalyse for 2010 og 2020 Reduksjon av klimagassutslipp i Norge En tiltaksanalyse for 2010 og 2020 Versjon 2 - September 2005 TA-2121/2005 ISBN 82-7655-269-2 Forord SFTs tiltaksanalyse for å redusere utslipp av klimagasser ble

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler

VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler Morten Simonsen Vestlandsforsking 22/7/2009 Contents Innledning... 3 Materialsammensetning og energibruk... 3 CO2-utslipp...

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer