Muligheter og utfordringer ved realisering av en landstrømpilot i Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Muligheter og utfordringer ved realisering av en landstrømpilot i Bergen"

Transkript

1 Til: Bergen Kommune Fra: BKK AS ved Veronica S. Kvinge Sak: Beskrivelse av vilkår for å realisere en landstrømpilot i Bergen indre havn Dato: 26. oktober 2009 Muligheter og utfordringer ved realisering av en landstrømpilot i Bergen 0. Executive summary Landstrøm er i dag den metoden som fjerner mest forurensning fra skip ved havneopphold. Det foreligger imidlertid ikke internasjonale reguleringer eller nasjonale støtteordninger som gjør det bedriftsøkonomisk forsvarlig å bygge slike anlegg i Norge. BKKs konklusjon så langt er derfor at ekstern finansiering i størrelsesorden 4 mnok er nødvendig dersom et pilotanlegg skal realiseres i Bergen. Videre innebærer det å ta i bruk landstrøm behov for ombygging av fartøy i størrelsesorden 2 til 3mnok, mens dagens rammebetingelser innebærer at det ikke vil være bedriftsøkonomisk lønnsomt for rederi å benytte landstrøm. Det vil derfor også være nødvendig med ekstern finansiering av fartøys ombyggingskostnader for å kunne ta i bruk landstrøm. Til tross for eventuell ekstern finansiering av disse investeringene vil imidlertid det å ta i bruk landstrøm under dagens rammebetingelser ikke være lønnsomt for et rederi, med mindre det verdsetter de sannsynlige positive omdømmegevinstene som følge av bruk av landstrøm tilstrekkelig høyt. BKK er klar til å bygge en pilot dersom det foreligger tilstrekkelig finansiering. Selskapet vil også delta i initiativ for å få endret rammebetingelsene for landstrøm slik at en utbygging kan starte. Et landstrømanlegg i Bergen har imidlertid begrenset verdi dersom det ikke følges opp med tilsvarende initiativ i andre norske og eventuelt europeiske byer og det vil derfor uansett være viktig med en endring i rammebetingelsene slik at landstrøm blir mer attraktivt rent bedriftsøkonomisk. 1. Innledning Våren 2009 ble det etablert et samarbeid mellom Bergen Kommune, Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en målsetting om å se på muligheter for å realisere landstrøm i Bergen via et samarbeid. I møtet i prosjektgruppen 12. oktober 2009 orienterte BKK om status ifht. det interne landstrøm prosjektet, om utfordringer knyttet til realisering av landstrøm under dagens rammebetingelser samt om vedtak fattet i BKK om ikke å etablere en landstrøm pilot på Dokken på det nåværende tidspunkt, men følge med på utviklingen og vurdere saken på ny ved en eventuell endring av rammebetingelsene. Bergen Kommune har i flere sammenhenger uttrykt et sterkt ønske om at det bør etableres landstrøm i Bergen indre havn. Bergen Kommunes representant på møtet ba derfor BKK om å lage et kort notat som oppsummerer hva som må til for å realisere en eventuell landstrøm pilot på Dokken under dagens rammebetingelser. Notatet skal være et underlag for at Bergen Kommune skal kunne fatte en beslutning i forhold til eventuell finansiell støtte til en landstrømpilot i Bergen. I dette notatet diskuteres følgende problemstillinger kort: - Bakgrunn 1

2 - Gevinster ved bruk av landstrøm i Bergen indre havn - Dagens rammeverk - Bedriftsøkonomiske utfordringer relatert til etablering av landstrøm - Nødvendige endringer i rammebetingelser for landstrøm - Nødvendige betingelser for å kunne realisere en landstrømpilot 2. Bakgrunn De siste årene har det vært et økt fokus på temaet strømforsyning fra land til skip ved kai i Bergen havn. Bakgrunnen for dette er de miljømessige aspektene ved utslipp fra skip. Det har vært fremsatt krav om landstrømsforsyning både fra publikum, tverrpolitiske interesser og miljøvernorganisasjoner. IMO har foreslått at skip i havn bør få sin kraftforsyning fra land. Dette har blitt fulgt opp av EU-kommisjonen med en anbefaling til medlemslandene. BKK Nett AS har områdekonsesjon og dermed tilknytningsplikt. Landstrøm representerer en potensiell forretningsmulighet for BKK og eventuelle samarbeidspartnere, spesielt ettersom infrastruktur, nett og strømsalg er kjernevirksomheten til BKK. For Bergen Kommune vil landstrøm være et viktig miljøtiltak for å bidra til renere luft i sentrumskjernen samt for å oppfylle kommunens klimarelaterte forpliktelser. Bergen og Omland Havnevesen (BOH) har også klimarelaterte målsettinger i sin strategi og landstrøm vil kunne bidra til å gjøre Bergen indre havn mer attraktiv for turister, naboer, mannskap om bord på fartøy med flere. Suksess i form av et eventuelt landstrømsinitiativ kan være med på å bygge opp om merkevaren BKK samt eventuelle samarbeidspartneres merkevare gjennom et forbedret omdømme og positiv medieomtale. BKK har sammen med BOH foretatt en utredning om landstrøm i Bergen som viser at dette er teknisk mulig. Arbeidsgruppen har bestått av personell fra BKK og havnevesenet og prosjektet leverte en sluttrapport i september BKK har i etterkant utarbeidet en forprosjektsrapport og iverksatt en mulighetsstudie som bygger videre på denne utredningen. I tillegg er det som nevnt etablert et samarbeidsprosjekt mellom BKK, Bergen Kommune og BOH som ser på mulighetene for å realisere landstrøm i Bergen via et samarbeid. 3. Potensielle gevinster ved bruk av landstrøm I de store byene, deriblant Bergen, er det nitrogenoksider i form av NO 2 og mikropartikler PM10 som gir størst risiko for helseskader ut fra det vi vet i dag. NO 2 er den vesentligste forurensningskilden fra skip i forhold til luftkvalitet med ca 10% av de totale utslippene i Bergen, mens utslipp av svevestøv er lavt. Disse stoffene gir økt forekomst av ulike typer luftveislidelser. Nitrogenoksider og mikropartikler gir betydelige luftforurensingsproblemer i byene på vinterstid og nasjonale mål overskrides vesentlig. Videre er svovel- og nitrogenforbindelser opphav til sur nedbør, mens CO 2 bidrar til drivhuseffekten. Totale utslipp ferger og cruise ved landligge Miljøkostnader nedre grense CO ,6 tonn SO2 5,2 tonn NO2 210,7 tonn PM10 2,4 tonn Sum Miljøkostnader øvre grense 2

3 Det ville medført vesentlige miljøgevinster for Bergen å ta i bruk landstrøm i form av redusert forurensning (CO 2 og NOx) og reduserte støyproblemer. I følge økonomiske beregninger kan de årlige samfunnsøkonomiske miljøkostnadene reduseres med i størrelsesorden 9 til 24 mnok ved å tilrettelegge for landstrømsforsyning. Dette er illustrert og fordelt på de forskjellige utslippsstoffene i tabellen ovenfor. Den største gevinsten i Bergen vil være å tilrettelegge for strømforsyning av ferger og lasteskip. Dette skyldes at cruisesesongen foregår i en begrenset tidsperiode, mens trafikk med godsskip og ferger går hele året. Det forhold at de største luftforurensingsproblemene oppstår på vinterstid på kalde og vindstille dager, understøtter at landstrømsforsyning av ferger og lasteskip bør være førsteprioritet. Forurensing fra cruiseskip har imidlertid fått stor offentlig oppmerksomhet og det vil sannsynligvis være hensiktsmessig at landstrøm på sikt også omfatter disse. Utover klimautslippene, forårsaker skip ved landligge som går på hjelpemotorer også forurensing i form av støy. Det er ikke beregnet noen kostnader for støyforurensing, men støyen er til åpenbar sjenanse for nærliggende boligområder, turister og mannskap om bord på skipene. 4. Dagens rammeverk Under beskrives dagens rammeverk fordelt på nasjonale og lokale miljømålsettinger, regelverk, incentivordninger og tekniske standarder. 4.1 Nasjonale og lokale miljømålsettinger Norge som miljønasjon har en vedtatt målsetting om å redusere globale klimautslipp tilsvarende 30 % av norske utslipp i 1990 innen To tredjedeler av reduksjonen skal gjennomføres innenlands. Bergen kommune uttalte i 2008 at havnen skulle bli Europas fremste miljøhavn. Det er også i Bergen kommune vedtatt en handlingsplan for bedre luftkvalitet. Landstrømstilknytning til skip ved kai nevnes som tiltak rettet mot skip ved havn. BOH har i ny strategiplan nedsatt en visjon om å være kundens og fremtidens internasjonale miljøhavn. 4.2 Nasjonalt og internasjonalt regelverk I lovverket finnes det ingen direkte reguleringer i forhold til aktørers incentiver til å ta i bruk landstrøm der det eventuelt legges til rette for det. Miljøverndepartementet har i følge egne uttalelser heller ingen planer om å aktivt påvirke utviklingen av nasjonale eller internasjonale forskrifter for landstrøm, da dette ikke er et prioritert saksområde. Det finnes i liten grad regler som regulerer forurensende utslipp fra skip. Ettersom skipsfarten er internasjonal er det nødvendig at regler og reguleringer ifht. landstrøm også er internasjonale. Det har hittil ikke vært mulig å få alle land til å bli enige om en slik avtale. IMO (International Maritime Organization) har foreslått at skip i havn bør få sin kraftforsyning fra land. Dette har blitt fulgt opp av EU-kommisjonen med en anbefaling til medlemslandene, men det foreligger ingen påbud. IMO har innført markedsbaserte incitamenter ved at skip i større grad må betale for egne utslipp og dette har blitt fulgt opp av EU. 4.3 Støtteordninger Det eksisterer flere offentlige støtteordninger som vil kunne bevilge støtte til etablering av landstrømsanlegg i Bergen, hvilket vil bidra til å redusere investeringsbehovet. Identifiserte fond det er aktuelt å søke støtte fra er Transnova, ENOVA og NO X -fondet. De 3

4 to første fondene er mest aktuelle for støtte til det stasjonære landstrømsanlegget, mens NO X -fondet er aktuelt for rederiene, ettersom de er parten som slipper ut nitrogenoksider. Alle tre fondene er i utgangspunktet gjensidig utelukkende, dvs. at det ikke innvilges midler fra flere enn en av støtteordningene til samme formål. Det kan imidlertid kanskje være mulig å oppnå støtte fra både ENOVA og Transnova, dersom Dokken og Koengen splittes i separate prosjekter. Transnova har pt. en virketid til 2011, mens NO X -fondet har forpliktelser tom Vi har også vurdert MARUT, regjeringens strategiprogram for miljøvennlig vekst i de maritime næringene. MARUT støtter kun forprosjekter og vil ikke kunne tilby investeringsstøtte verken til pilotprosjekt eller en evt. full utrulling. Maksimal prosjektstøtte beløper seg i følge BKKs beregninger til 7 mnok fra Transnova til BKK og 16,8 mnok fra NOX-fondet til rederiene. Dette forutsetter investering i 50 Hz anlegg på Dokken, 50 og 60 Hz anlegg på Koengen, samt en landstrømsandel på 100% av cruiseanløp og 72 % av gods/fergeanløp etter år Tekniske standarder De elektriske anleggene om bord på skip drives normalt enten med 50Hz eller 60Hz, hvor den største andelen antas å være 60Hz. Forsyningsspenning er i stor grad 380V eller 400V, men det finnes også eksempler på forsyningsspenning opp mot 700V. Skip som er utstyrt med høyspenningsanlegg har forsyningsspenning fra 6,6 til 17kV. Standardiseringsarbeidet for høyspennings landstrømstilkobling utføres i samarbeid mellom IEC og ISO. IEC har i lengre tid arbeidet med å utarbeide en foreløpig standard som skal lede frem til en endelig standard. Den foreløpige standarden ble vedtatt tidlig i Det er ventet at det vil gå ca 1-2 år før den endelige standarden blir fastsatt og denne vil sannsynligvis være identisk med den foreløpige standarden. Dette betyr at man ikke har en definert teknisk løsning, men mange varianter, både på det tekniske landstrømanlegget og for tilkoblingspunkter. I havner hvor landstrøm allerede tilbys er det inngått særskilte avtaler mellom havnemyndighet og rederiene om teknisk løsning og leveranse av landstrøm. Dersom BKK forholder seg til den foreløpige standarden ved etablering av et eventuelt landstrømanlegg vil dette dermed trolig være i henhold også til den endelige tekniske standarden. De varianter som er skissert i den foreløpige standarden er både 50 Hz og 60 Hz samt både 6,6 kv og 11 kv, hvilket altså innebærer at dersom BKK skal dekke alle fartøy som er bygget i henhold til standarden så må vi kunne levere begge spenninger og frekvenser. Dette vil igjen innebære uforholdsmessig høye kostnader med tanke på det potensielle kundegrunnlaget (se neste kapittel for mer om kostnader ved ulike løsninger). 5. Bedriftsøkonomiske utfordringer relatert til etablering av landstrøm BKK har beregnet kostnader og inntektspotensial ved ulike mulige landstrømløsninger i Bergen indre havn. Under diskuteres først redernes kostnadsmessige utfordringer ved bruk av landstrøm, deretter illustreres de bedriftsøkonomiske utfordringene knyttet til realisering av landstrøm via tre eksempler. For trafikk mellom norsk og utenlandsk havn har fartøy momsfritak på drivstoff, mens fartøy i nasjonal fart belastes moms på driftstoff. Når det gjelder landstrøm er det sannsynlig at dette vil være avgiftspliktig for alle fartøy, da forbruket skjer i norsk havn og ikke under fart. Prisene som er benyttet i eksemplene under er derfor inklusive merverdiavgift (mva). 4

5 I eksemplene under er det ikke estimert hvilken kostnadsmessige konsekvenser et eventuelt tilbud av landstrøm vil kunne få for henholdsvis BOH og Bergen Kommune, eventuelt for andre potensielle samarbeidspartnere. 5.1 Redernes kostnadsmessige utfordringer ved bruk av landstrøm I og med at landstrøm ikke er påbudt vil et slikt tilbud være avhengig av at ett eller flere rederier frivillig går med på en ordning der landstrøm tas i bruk i Bergen indre havn. Fartøyene vil da måtte ombygges for å kunne ta i bruk landstrøm. Denne investeringskostnaden er estimert til 2 mnok for godsskip og 3 mnok for cruiseskip, men vil kunne variere betydelig fra skip til skip. Figuren under viser kostnadsøkning for redere ved ulike prisnivå på landstrøm. Beregningene inkluderer kostnader ved investeringer om bord på skip fratrukket sannsynlig investeringsstøtte, samt rentekostnader på investeringsbeløpet. Det tas utgangspunkt i en produksjonskostnad for egengenerert kraft på 0,95 kr/kwh som sammenligningsgrunnlag. Denne prisen er valgt fordi kostnad for egengenerert strøm på skip i BKKs grunnlagsmateriale er vurdert til å ligge mellom 65 og 95 øre. Vedlikeholdskostnader og renter på investeringer på eksisterende strømproduserende utstyr er ikke inkludert da skipene uansett må ha nødvendig utstyr for egengenerering av strøm. Grafen viser at selv med en kraftpris på 0 kr/kwh vil skip få en årlig kostnadsøkning ved bruk av landstrøm grunnet rentekostnaden på investert kapital. Årlig kostnadsøkning kr 1 kr 2 kr 3 kr 4 kr 5 kr 6 kr 7 kr Strømpris Cruiseskip Godsskip 5.2 Løsning basert på 50 Hz anlegg på Dokken Alternativet baseres seg på et 50 Hz anlegg på Dokken med en total investeringsramme på 19,3 mnok. Modellen forutsetter følgende: - Investeringsstøtte på 7 % - Rentesats på netto investert beløp på 7 % - Vedlikeholdskostnader på 4 % av totalt investert beløp - Administrasjonskostnader på 3 % av salgsinntektene, med et minimumsbeløp på kroner og maksimumsbeløp på kroner - Prisene inkluderer både strøm og nettleie 5

6 Cruiseskipanløp er ikke medregnet i inntektsbildet da de fleste har 60 Hz og legger til på Koengen. En pris på 5,61 kr/kwh inkl. mva gir en nåverdi på ca kr 0 basert på 12 års nedskriving. Dette gir rederne en strømpris på ca 6 ganger kostnaden ved egengenerert strøm. En pris på 0,95 kr/kwh inkl. mva gir en nåverdi på 86,7 mnok for BKK. Dette gir rederne en strømpris tilsvarende dagens pris på egengenerert strøm. Konklusjonen er dermed at med utgangspunkt i dagens rammebetingelser vil etablering av denne landstrømløsningen enten føre til en betydelig kostnadsøkning for rederiene og dermed trolig til fravær av etterspørsel, eller til et kraftig underskudd for BKK dersom selskapet velger å bære investeringene på land og selge strømmen til en pris på 0,95 øre/kwh. Også en pris på 0,95 øre/kwh vil imidlertid påføre rederiene en kostnadsøkning ved at de i tillegg vil måtte investere i utstyr for å ta i bruk landstrøm om bord på fartøyet. 5.3 Løsning basert på 50 Hz anlegg på Dokken og 50 og 60 Hz anlegg på Koengen Alternativet baseres seg på et 50 Hz anlegg på Dokken og et 50 og 60 Hz anlegg på Koengen med en total investeringsramme på 100 mnok. Modellen forutsetter følgende: - Investeringsstøtte på 7 % - Rentesats på netto investert beløp på 7 % - Vedlikehold på 4 % av totalt investert beløp - Administrasjonskostnad på 3 % av salgsinntekter, med et minimumsbeløp på kroner og maksimumsbeløp på kroner - Prisene inkluderer både kraft og nettleie. En pris på 8,18 kr/kwh inkl. mva gir en nåverdi på ca 0 kroner basert på 12 års nedskriving. Dette gir rederne en strømpris på ca 9 ganger egengenerert strøm. En pris på 0,95 kr/kwh inkl. mva gir en nåverdi på 169,7 mnok. Dette gir rederne en strømpris tilsvarende dagens pris på egengenerert strøm. Konklusjonen er dermed at med utgangspunkt i dagens rammebetingelser vil etablering av denne landstrømløsningen enten føre til en formidabel kostnadsøkning for rederiene og dermed trolig til fravær av etterspørsel, eller til et svært kraftig underskudd for BKK dersom selskapet velger å bære investeringene på land og selge strømmen til en pris på 0,95 øre/kwh. Også en pris på 0,95 øre/kwh vil imidlertid påføre rederiene en kostnadsøkning ved at de i tillegg vil måtte investere i utstyr for å ta i bruk landstrøm om bord på fartøyet. 5.4 Løsning basert på 50 Hz pilotanlegg på Dokken Et eventuelt pilotprosjekt for landstrøm bør baseres på lavest mulig investering. BKK har beregnet at et pilotprosjekt på Hurtigrutekaien på Dokken vil kunne baseres på følgende forutsetninger: - Landstrømanlegg på 1,5 mnok - Kabeltrommel på 1 mnok - Investeringsstøtte på 0,5 mnok (Støttebeløpet satt til 20 % og er svært usikkert) - Prosjektkostnader 1,5 mnok - Sum årlige driftskostnader 0,37 mnok (dekker adm., drift, vedlikehold og renter) 6

7 Dersom det antas at Fjordlines Danmarksferge benyttes som pilotskip vil følgende tall være relevante: - Investeringer 2 mnok - Investeringsstøtte 0,21 mnok (estimert støtte fra NOX-fondet, beløp svært usikkert) - Antall anløp per år på Snitt forbruk per anløp på kwh - Totalt forbruk per år på kwh - Nåverdi er beregnet ut fra 5 års drift av pilotanlegg Tabellen under viser pilotprosjektets nåverdiberegning og rederiets kostnadsøkning ved ulike prisnivå. Strømpris Nåverdi utbygging + prosjektkostnad (3,5 mnok) Årlig økte kostnader for rederi (inklusiv renter) 0,95 kr/kwh , ,- 3,15 kr/kwh 0, ,- Konklusjonen er dermed at pilotprosjektet innebærer et mer begrenset økonomisk tap enn de to foregående alternativene, men at det like fullt vil være slik at rederiene vil måtte påta seg en betydelig høyere kostnad (mer enn 3 ganger kostnadsøkning) og/eller BKK vil ende opp med et ikke ubetydelige prosjektunderskudd dersom selskapet skulle velge å gjennomføre piloten. Dersom en samarbeidspartner velger å bære både investeringen i landstrømanlegg på land, prosjektkostnader og investeringen om bord på et pilotfartøy slik at disse kostnadene ikke har relevans for BKK eller pilotrederi vil en strømpris på 1,69 kr/kwh inkl. mva dekke løpende kostnader inkl. administrasjon, drift og vedlikehold. Med denne strømprisen vil rederiet få økte årlige kostnader på kroner. Det er derfor høyst usikkert om et eller flere rederi vil være interessert i å inngå avtale om bruk av landstrøm også dersom man ser bort fra investeringen om bord i fartøyet. Dersom et rederi skulle velge å inngå en avtale om kjøp av landstrøm til denne prisen, vil det trolig skyldes at rederiet har en betydelig betalingsvilje for de positive omdømmeeffektene som trolig vil følge av å ta i bruk landstrøm. 5.5 Risiko og suksessfaktorer Risikoen i et landstrømsinitiativ kan hovedsakelig summeres opp i punktene under: - Risiko for ikke å få med seg rederier med tilstrekkelig etterspørsel etter landstrøm - Risiko for ikke å oppnå akseptabel lønnsomhet i landstrømforsyningen - Risiko for ikke å få nedbetalt investeringene - Risiko for ikke å motta stor nok grad av offentlig investeringsstøtte - Risiko for negativt omdømme som følge av mislykket prosjekt ved at anlegget står ubrukt Flere av risikofaktorene er avhengige av hverandre og mye går særlig på etterspørselsiden. For at landstrømsprosjektet skal lykkes, vil viktige suksessfaktorer være det som bidrar til å redusere risiko. Dette kan hovedsakelig oppsummeres i punktene under: - Tilstrekkelig antall rederier knyttet til avtaler om landstrømslevering - Tilstrekkelig grad av investeringsstøtte - Automatisering av landstrømstilkoblingen (evt. mannskap hos rederiene står for tilkobling) - Enkle og gode sikkerhetsrutiner som gjelder selve tilkoblingen av skip 7

8 6. Nødvendige endringer i rammebetingelser for landstrøm Uavhengig av om det etableres en landstrømpilot i Bergen indre havn er det nødvendig med et aktivt påvirkningsarbeid for å bedre rammebetingelsene for landstrøm. Et slikt påvirkningsarbeid bør trolig gjennomføres i fellesskap av næring og offentlige myndigheter for å oppnå størst effekt. Jo flere steder landstrøm etableres, jo mer attraktivt vil det være for rederi (gitt konkurransedyktig strømpris) å bygge om fartøy for å ta i bruk disse løsningene. Endringer i følgende rammebetingelser vil kunne gjøre landstrømforsyning bedriftsøkonomisk interessant både for rederier og eier av infrastruktur: 1. Påbud om landstrøm 2. Tilstrekkelig høye avgifter for eller forbud mot utslipp av klimagasser ved landligge 3. Tilstrekkelig gode støtteordninger for investering i landstrømsanlegg kombinert med punkt 1 eller 2 over 4. Nye teknologiske løsninger som bidrar til reduserte investeringskostnader ved utbygging av landstrømanlegg kombinert med punkt 1 eller 2 og eventuelt punkt 3 over Eventuelle endringer i rammebetingelser i form av påbud, forbud eller avgifter relatert til utslipp av klimagasser bør skje i form av europeiske ordninger da man i motsatt fall risikerer å gjøre norske havner mindre konkurransedyktige relativt til europeiske havner. BKK vil arbeide for å påvirke rammebetingelsene for landstrøm i positiv retning i de fora hvor konsernet har tilgang og der det er et naturlig tema. 7. Nødvendige betingelser for å kunne realisere en landstrømpilot Som følge av de betydelige bedriftsøkonomiske utfordringene relatert til etablering av landstrøm i Bergen indre havn, samt på grunn av begrenset betalingsvilje på etterspørselssiden, har BKK konkludert med at man ikke vil gå videre med etablering av en eventuell landstrømpilot og/eller en videre landstrømutbygging på det nåværende tidspunkt. Prosjektet er imidlertid ikke avsluttet, men satt på vent i påvente av eventuelle forbedringer i rammevilkår. BKK stiller seg imidlertid positiv til å etablere en landstrømpilot gitt følgende forutsetninger: 1. Det identifiseres og inngås bindende avtale med rederi om installering av nødvendig utstyr og kjøp av landstrøm til en pris på om lag 1,70 kr/kwh. Pris vil måtte kunne reguleres med endringer i strømpris og/eller nettleie, mens driftskostnader vil ligge som et fast, avtalt påslag. 2. En eller flere samarbeidspartnere inngår bindende avtale om å påta seg hele investeringen i landstrømutstyr på land og prosjektkostnader for gjennomføring (4 mnok) 3. Med mindre rederiet som nevnt under punkt 1 selv er villig til å bære kostnaden for å foreta nødvendige ombygginger om bord, må en eller flere samarbeidspartnere inngå bindende avtale om å påta seg ombyggingskostnaden om bord på det eller de aktuelle fartøyene (i størrelsesorden 2-3 mnok). 8

Nyttig bakgrunnskunnskap ved kontakt med media vedrørende landstrøm

Nyttig bakgrunnskunnskap ved kontakt med media vedrørende landstrøm Til: Bergen Kommune og Bergen og Omland Havnevesen Fra: BKK AS ved Veronica S. Kvinge Sak: Nyttig bakgrunnskunnskap ved kontakt med media vedrørende landstrøm Dato: 29. oktober 2009 Nyttig bakgrunnskunnskap

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. V-91/2008 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/miljøseksjonen Saksbehandler: Hilde Glåmseter Dato: 19.11.2008 Saksnummer: 2007/55 SAK: Landstrøm Saken

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

Rapport utarbeidet av BKK Nett AS og Bergen og Omland Havnevesen 24. september 2008. Side 1 av 30

Rapport utarbeidet av BKK Nett AS og Bergen og Omland Havnevesen 24. september 2008. Side 1 av 30 Rapport utarbeidet av BKK Nett AS og Bergen og Omland Havnevesen 24. september 2008 Side 1 av 30 Innhold: Sammendrag 1. Oppgavebeskrivelse 2. Innledning 3. Oversikt over Bergen havn 4. Effektbehov 5. Overføringskapasitet

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - Miljøfinans Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand FISKERSTRAND VERFT AS GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg Ålesund, 29.05.2015 Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand Fiskerstrand Holding AS Fiskerstrand

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/1508-12 Arkiv: T51 Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken Sakstittel: OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader Offentlige utbyggingsprosjekter og private/offentlige

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

NOx-fondets støtteordning

NOx-fondets støtteordning NOx-fondets støtteordning Tommy Johnsen, daglig leder Næringslivets NOx-fond ZERO ferge-seminar Bergen, 13. Oktober 2015 Støtte fra NOx-fondet så langt Siden 2008 og frem til i dag er det utbetalt 2,7

Detaljer

Intelligent hurtiglading for elektriske busser

Intelligent hurtiglading for elektriske busser Intelligent hurtiglading for elektriske busser Dialogkonferanse Brakar, Drammen, 15. mars 2016 Christian Jahr, Siemens AS En elbil var tidligere for spesielt interesserte Salg av nye elbiler i Norge 2010:

Detaljer

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Bernt Stilluf Karlsen Styreleder Oslo Havn KF Container Terminalen Ferdig utviklet 1 Container Terminalen I tall Kapasiteter: Fra 260.000

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Erfaringer fra kartleggingsarbeid og forklaring til vedlegg

Erfaringer fra kartleggingsarbeid og forklaring til vedlegg MARITIME Erfaringer fra kartleggingsarbeid og forklaring til vedlegg Martin Wold 1 SAFER, SMARTER, GREENER Nettoppgraderingskostnader for lading For å forenkle arbeidet for tilbyderne, samt sikre likebehandling,

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Behandles i: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Notat RIV-04; Varmeanlegg 12.03.2010 Lønnsomhetsvurdering, Kalkulasjon

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5

Detaljer

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Skipsfarten er en del av problemet og løsningen på klima og miljøspørsmål. Utslipp fra industrien er en betydleig kilde til Co2, NOx og partikkelforurensning,

Detaljer

Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid

Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.01.2013 1481/2013 2012/8494 S10 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Formannskapet 30.01.2013 13/4 Bystyret 14.02.2013 Kvotekraft Bodø kommune -

Detaljer

Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder

Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder DB Schenker Direct Freight Erik Fox Essen, Oktober 2014 Oversikt 1 Generelt 2 Det nye svoveldirektivet og endringer 2 Generelt

Detaljer

INNFØRING AV HØYSPENT LANDSTRØM (HVSC)

INNFØRING AV HØYSPENT LANDSTRØM (HVSC) Bergen Havn INNFØRING AV HØYSPENT LANDSTRØM (HVSC) Dokken Skolten Dato 2010-05-11 Utført av Rambøll Norge AS v/rsabrg og ESBBRG Kontrollert av TAFBRG Godkjent av RSABRG Beskrivelse Landstrøm Bergen Havn

Detaljer

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

NOx-fondets Status og fremtid

NOx-fondets Status og fremtid NOx-fondets Status og fremtid Gasskonferansen 24. mars 2015 Tommy Johnsen, Daglig leder, Næringslivets NOx-fond NOx-avgiften Innført 01.01.2007 Gjelder for alle store utslippskilder inkludert landbasert

Detaljer

BKK-nettharpåtattsegå væreprosjektlederog vil i utgangspunktethaansvarfor finansieringenav utbyggingen.

BKK-nettharpåtattsegå væreprosjektlederog vil i utgangspunktethaansvarfor finansieringenav utbyggingen. Dato:30. desember2008 Byrådsak 1007/09 Byrådet Landstrøm til skip i Bergenhavn. PEVI BBY-63-200810058-3 Hva sakengjelder: Bergenkommuneharsommål å bli Europasbestemiljøhavn. Et viktig virkemiddelfor å

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for næring og oppvekst Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 16.03.2009 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styret Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 56-2015 Budsjettestimat 2016 Forslag til vedtak: Styret tar saken om budsjettestimat

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer

Revidert budsjett og handlingsplan

Revidert budsjett og handlingsplan Revidert budsjett og handlingsplan 2010 1. Bakgrunn I forbindelse med tiltredelse av ny havnedirektør ble det arrangert et seminar på Bjørnefjorden hvor staben i BOH, styreleder og leder for havnerådet

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

Kommentarer til FASTLANDSFORBINDELSE FV385 TIL VASSØY FINANSIERINGSANALYSE

Kommentarer til FASTLANDSFORBINDELSE FV385 TIL VASSØY FINANSIERINGSANALYSE 1 av 6 Vassøy Bru-komité c/o Neri Askland Regeberget 3 4076 Vassøy Til: Stavanger Formannskap Stavanger 1. Mars 2015 Kommunalstyret for byutvikling (KBU) i Stavanger Postboks 8001 4068 Stavanger Kopi:

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Innledning. Miljøstyring er, og skal fortsatt være en del av vår langsiktige strategi for å bli en attraktiv samarbeidspartner i markedet.

Innledning. Miljøstyring er, og skal fortsatt være en del av vår langsiktige strategi for å bli en attraktiv samarbeidspartner i markedet. Innledning Dette er Pon Powers miljørapport for 2007/08. Rapporten skal gi deg som leser ett innblikk i hvem vi er, hva vi gjør og hvilket arbeid vi legger vekt på for å bedre vår miljøprofil. Pon Power

Detaljer

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Vårt utgangspunkt for Siragrunnen vindpark Skal realiseres uten offentlige tilskudd Skal realiseres innenfor det eksisterende

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern

SAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern SAKSFREMLEGG Sak 40/11 Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 16.12.11 Saksbehandler: Jan Morten Søraker Arkivsak: 10/6002-63 Arkiv: 030.1

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere. LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco.

Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere. LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco. Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco.no Kostnadsdekning juridisk bistand og kommunens saksbehandling

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Mulige løsninger for Ruters båttilbud

Mulige løsninger for Ruters båttilbud Mulige løsninger for Ruters båttilbud Dialogkonferanse om båtsamband på fornybar energi 12. november 2015 Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter As Oversikt over presentasjonen Presentasjonen består

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Investering i fornybar energi Biokraft Biobrensel EU

Investering i fornybar energi Biokraft Biobrensel EU Investering i fornybar energi Biokraft Biobrensel EU Byggeklart biokraftverk og produksjonsanlegg for biobrensel incentivert av Kroatia og EU Q&A knyttet til potensielle utfordringer med beskrivelse av

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt.

Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt. Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt. 1. SØKER Navnet på søker 1.1 Kontaktinformasjon Søker/prosjektansvarlig Postadresse Kommune Organisasjonsnummer Telefon E-post Kontaktperson

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Sluttseminar i FoU-prosjektet Innovative utnyttelse av aske fra trevirke Lars Tellnes, forsker Norsk Treteknisk Institutt Norsk Treteknisk Institutt, Oslo

Detaljer

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 301 2012/20 Tor-Arne Haug/Asbjørn Elde Bodø, 15.2.2013 Styresak 14-2013 Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Formål/sammendrag

Detaljer

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014 Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen Budskapsplattform våren 2014 Fart og presisjon til veivalg og realisering - der energiforsyning og forbruk møtes Vi bistår med veivalg og effektiv realisering

Detaljer

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme Norwegian Water Resources and Energy Directorate N IE Follo Fjernvarme AS Postboks 655 1401 SKI 1 9. 02. 2007 Vår dato: Vår ref.: NVE 200700377-1 emk/pno Arkiv: /200503169-11 U Deres dato: 20.10.2006 Deres

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband

Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband Utredning for KLD under Grønt Kystfartsprogram Martin Wold 1 SAFER, SMARTER, GREENER Det er flere relevante null- og

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost. Saknr. 12/1190-7 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at det kjøpes en elbil til

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Temamøte Norsk Fjernvarme: Fjernvarmen og markedet Fra Kluge advokatfirma: Marco Lilli og Frode Støle 27. oktober 2009 Utgangspunktet Energilovens 5-5 Vederlag

Detaljer

Greåker: Ny gasskjel for produksjon av damp. Bakgrunn og erfaringer

Greåker: Ny gasskjel for produksjon av damp. Bakgrunn og erfaringer Greåker: Ny gasskjel for produksjon av damp. Bakgrunn og erfaringer Prod. sjef PM4&Fyrhus Terje Unneberg Energiforum Østfold 26/9-13 1 Nordic Paper i dag Består av 4 fabrikker hvorav 2 produserer «greaseproof»

Detaljer

OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013

OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013 OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013 Undersøkelsen er utført av Amland Reiselivsutvikling v/trond Amland på oppdrag av Cruise Norway AS, Cruise

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse Regulering av parallelle infrastrukturer Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse Om prosjektet I Hovedmålet med prosjektet er å analysere hvordan monopol- og konkurranseregulering

Detaljer

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Maritimt Forum Bergensregionen Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum - Bergensregionen Representerer den maritime næringsklyngen i Bergensregionen 150

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Hovedtrekk. Hurtigruten ASA 2. kvartal 2008. Hurtigruten Side 2

Hovedtrekk. Hurtigruten ASA 2. kvartal 2008. Hurtigruten Side 2 HURTIGRUTEN Using an full-image ASA slide Delårsrapport With without for a subtitle 2. kvartal 2008 Hurtigruten Verdens vakreste ASA sjøreise 2. kvartal 2008 Presentasjon 29-05-2008 Hurtigruten Side 1

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer