Oslo Havn KF Havnedirektøren

Transkript

1 Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. V-91/2008 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/miljøseksjonen Saksbehandler: Hilde Glåmseter Dato: Saksnummer: 2007/55 SAK: Landstrøm Saken gjelder: I forbindelse med havnestyresak 14/2007 Utslipp til luft fra skip behandlet i møte fattet havnestyret følgende vedtak: Saken til orientering. Administrasjonen anmodes om å komme tilbake til styret med miljøregnskap på 1 eller 2 prosjekter. Det ble etter dette opprettet en intern arbeidsgruppe i HAV med formål å vurdere muligheter for etablering av landstrøm i Oslo havn. På bakgrunn av vurderinger gjort i arbeidsgruppen ble konsulentfirma Civitas AS engasjert til å utarbeide mer detaljert miljøregnskap for etablering av landstrømanlegg på utvalgte kaiavsnitt. Bakgrunn for å utrede muligheten til etablering landstrømforsyning til skip ved enkelte kaier er så vel internasjonale som nasjonale og lokale føringer. Skipsfarten har hittil hatt få restriksjoner på utslipp til luft. Dette er i ferd med å forandres, i takt med global enighet om behov for tiltak for å begrense klimagassutslipp (CO2, metan og lystgass), og økning av internasjonal skipstrafikk. Skipsfarten står derfor overfor en innskjerping av regelverk som gjelder utslipp til luft. I 2010 må alle skip i EUs havner begrense seg til å bruke drivstoff med maksimum 0,1 % svovelinnhold, eller koble seg til landstrøm (EU-direktiv 2005/33/EC). I forbindelse med dette har EU kommet med en rekommandasjon til sine medlemsland, der det oppfordres sterkt til å legge til rette for bruk av landstrøm, for å redusere utslipp fra skip som ligger ved kai. Det ligger også direkte føringer fra kommunen sentralt gjennom Oslo bystyre Fjordbyplanvedtak der det fra vedtakspkt kan siteres: - For å redusere miljøbelastningen fra anløpte ferger etableres landstrømstasjoner som alle anløpte ferger må tilkobles mens de er ved kai. Det er viktig å utrede hvilken miljøeffekt tiltaket landstrømforsyning til skip ved kai har, både i lys av det globale klimaarbeidet, samt av hensyn til lokale luftforurensningsforhold i Oslo by. Luftforurensning fra ferger og cruiseskip som ligger til kai er en av flere utslippskilder som bidrar negativt til lokal luftkvalitet i Oslo havn og andre sentrumsnære havner i Europa. Det er utarbeidet flere rapporter internasjonalt vedrørende landstrøm og kost-nytte effekt av slike tiltak. Imidlertid varierer lokale forhold som trafikkmønster, type skipstrafikk, kaianlegg

2 Oslo Havn KF Side: 2 og kapasitet på det lokale strømnettet. Oslo Havn KF har derfor fått utarbeidet et miljøregnskap for å se på hvilke utslippsreduksjoner som er mulig og hva dette vil koste. Et miljøregnskap for landstrømforsyning ved utvalgte områder i Oslo havn, er et verdifullt informasjonsgrunnlag for videre beslutninger om evt. etablering av landstrøm. Miljøregnskap I vedlagte rapport Miljøregnskap for landstrømanlegg i Oslo havn utarbeidet av Civitas AS vises miljøregnskap for landstrømanlegg ved fergeterminalene på Hjornes og Vippetangen. Det er utredet miljøeffekter, kostnader og nytte-kostnader for etablering av landstrømanlegg for skip ved landligge i Oslo havn. Utredningen omfatter utenlandsferger som går i rutetrafikk. Følgende avgrensninger har vært gjeldende for utredningen: Miljøregnskapet er utarbeidet for internasjonal fergetrafikk med anløp i Oslo Miljøregnskapet er begrenset geografisk til kun å omfatte følgende kaier: - Utstikker 2 (DFDS og Stena Lines ferger til Danmark) - Hjortnes (Color Lines ferger til Kiel) Avgrensningen av oppdraget er gjort på bakgrunn av en intern vurdering av muligheter for landstrømstilkobling basert på følgende kriterier; Lengde på liggetid, regelmessighet i anløp, eksisterende utslippsberegninger, samt nærhet til strømforsynig. Et viktig teknisk spørsmål der standardiseringen foreløpig ikke er konkludert internasjonalt, er om anlegget skal baseres på høyspent (11-12 kv) direkte inn i skipet eller på levering av 400 V fra kaikant. Dette har betydning for plassering av undertrafo, kablenes dimensjon (400 V krever ca 20 ganger større kabeltverrsnitt enn for 12 kv) og for plassering av kostnadene på land eller i skipene. Miljø og kostnadsforhold er vurdert i forhold til en situasjon ved bruk av skipenes hjelpemotorer ved landligge og drivstoff med < 0,1 % svovelinnhold (gjeldende regelverk fra 2010). Utslippsreduksjonene og miljøgevinstene ved en landstrømtilkobling for de fire utenlandsfergene er betydelige (se tabell under). Reduksjonene er avhengig av hvilken strømmiks som forutsettes, men både minimum og maksimum beregnet utslippsreduksjon gir vesentlig effekt. Det er beregnet utslippsreduksjoner både i forhold til en europeisk gjennomsnittmiks (min. utslippsreduksjon) og en norsk strømmiks (maks utslippsreduksjon). Min.utslippreduksjon Maks utslippreduksjon Klimagasser, tonn CO ekv./år Svoveloksider, tonn SO2/år 0 5 Nitrogenoksider, tonn NO2/år Flyktige hydrokarboner, tonn 3,9 4,1 HC/år Partikler, tonn PM10/år 1,2 1,5 Nytte-kostnadsberegninger indikerer at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Tiltaket vil gi et (netto) overskudd på mellom 0,34 og 2,06 kroner pr krone brukt til investeringer og løpende kostnader. Nyttens størrelse er særlig avhengig av om miljøforhold verdsettes høyt eller lavt, men også hvilken utslippsreduksjon som kan forventes av tiltaket, dvs. Hvilken strømmiks skal man sammenligne med?

3 Oslo Havn KF Side: 3 Beregningene viser videre at tiltaket er bedriftøkonomisk både på land (havna) og for skip (rederiene). Den bedriftøkonomiske lønnsomheten avhenger i stor grad av hvilke forutsetninger som gjøres om prisen på bunkersolje og elektrisk kraft. Beregningene er også avhengig av hvordan en del faktorer vurderes, bla. avgifter, avskrivningstid og miljøgevinster. Nytte-kost vurderingene viser uansett at tiltaket vil gå i bedriftsøkonomisk balanse. Ved å legge til rette for landstrømanlegg i returhavner (København, Kiel og Fredrikshavn) økes lønnsomheten for fergerederiene (bedriftøkonomisk) og også øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Etablering av landstrømtilkobling kan også ha en betydelig markedsføringsgevinst både for rederiene og havna. Internasjonalt fokus på miljøvennlig skipstrafikk og tiltak for å begrense klimagassutslipp (CO2, metan og lystgass) vil kunne gi rederier og havner som velger landstrømtilkobling økte markedsgevinster. Flere havner har også støyproblematikk knyttet til bruk av hjelpemotorer i havn. Landstrømtilkobling vil redusere støy fra hjelpemotorer og er derfor samtidig et støydempende tiltak. Landstrømtilkobling for containerskip og cruiseskip er ikke i detalj utredet i denne omgang, da det foreløpig ble valgt å avgrense prosjektet til utenlands fergetrafikk med faste rutegående skip. Containerskipene som anløper Oslo antas å ha et såpass lavt effektforbruk at man kan bruke 400 volts forsyning. Landstrømtilkobling for containerskip vurderes derfor som teknisk enklere gjennomførbart, men pga. flere og varierende skip i denne trafikken operasjonelt vanskeligere med hensyn til plassering av tilknytningspunkter osv. Gevinsten av landstrømtiltak for containerskip vil være mangesidig, både i form av støydemping, bedret luftkvalitet og klimagassreduksjon. I forbindelse med kaiutbyggingen både på Kneppeskjærutsikkeren og den nye containerterminalen på Sjursøya er det tilrettelagt ut til kaikant med rørføringer for en eventuell senere etablering av landstrømsforsyning. Landstrømtilkobling for cruiseskip vil være en større utfordring. En vesentlig andel av fartøyene vil ha behov for 60 Hz forsyning og dermed ha behov for en frekvensomformer, noe som fordyrer en landstrømtilkobling betraktelig. Et annet aspekt er også understasjonens leveringskapasitet. Cruiseskipenes effektbehov vil variere med størrelse, men behovet kan komme opp i kilowatt. Når det er flere enn ett skip inne benyttes også andre kaiplasser enn Akershuskaia, hvilket medfører krav til flere forsyningskabler og kaiinstallasjoner. Pipervika nettstasjon kan antagelig samtidig forsyne ett cruiseskip i tillegg til en utenlandsferge på Vippetangen uten utvidelser. Det pågår et internasjonalt arbeid mht. å få fram en standard for landstrømtilkobling i havner. Arbeidet bedrives som et prosjekt innen ISO (International Standards Organization) i en undergruppe kalt ISO TC8/SC3. Initiativet kommer fra IMO (International Maritime Organization). Standarden vil være en høyspent tilkobling, 6 kv eller 11 kv. Det er imidlertid ikke mulig å standardisere frekvens, da dette varierer land i mellom 50 el. 60 Hz i hhv. Europa og USA. Organisasjonen IEC (International Electrotechnical Commission) er også involvert i arbeidet. Eksakt hvilken organisasjon som skal bære standarden er uklart og dermed også tidspunktet for innføring av standarden.

4 Oslo Havn KF Side: 4 Saken behandles i havnestyret iflg.: - Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: Det er stor grad av usikkerhet knyttet til investeringskostnadene om bord og på landanlegg. Investeringskostnadene for landanlegget anslås å ligge på rundt 2 millioner kroner for hvert tilkoblingspunkt. Det er antydet fra netteier Hafslund at de kan være med på et spleiselag i forbindelse med eventuell kabling/grøftegraving på havna. Investeringskostnader om bord er knyttet til ombygging, tilkoblingsutstyr, kabling og installasjon av transformator og kontakt for landstrømkabel. Kostnadene på skipsiden ligger anslagsvis fra 5,8 til 6,4 millioner kroner for to skip. Rederiet må forutsettes selv dekke investeringer om bord på fartøyene og ovenfor disse har havna ingen myndighet. Oslo Havn KF kan derimot gå i dialog med returhavner om mulig landstrømtilkobling også her. Landstrømtilkobling i begge ender vil redusere rederienes kostnader til drivstoff og dermed gi bedre utbytte av en landstrøm investering. I dag er bunkersolje for internasjonal sjøfart fritatt for miljøavgifter og merverdiavgift. Elektrisk kraft produsert på land er pålagt merverdiavgift, forbruksavgift og avgift til energifondet. I en lønnsomhetsberegning favoriserer dette isolert sett bruk av bunkersolje. Det er imidlertid fritak for merverdiavgift på skip i utenlandstrafikk og det kan være mulig å søke om fritak for forbruksavgiften gjennom EFTA. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til både prisnivå og tilgjengelighet på SOx lavholdig bunkersolje fremover. Budsjettmessige forhold: I vedtatt økonomiplan for er det til landstrømtiltak avsatt kr 2,0 mill. i hhv og 2010 samt kr 5,0 mill. i hhv og Havnedirektørens vurderinger: Landstrømstilknytning gir mulighet til å redusere utslipp til luft og støy fra fartøyene under liggetiden i havna. Det er bred internasjonalt fokus på tiltak som kan redusere globale klimautslipp, og skipsfarten er forventet å ta sin del av ansvaret. For Oslo havn er også støyaspektet ved landstrømtilkobling viktig, særlig med tanke på å redusere støy mot nabolaget til havna. Landstrømprosjektet bør også sees i sammenheng med intern klimasatsing i Oslo havn. Reduksjon av klimagassutslipp vil være et sentralt tema innenfor HAVs miljøsatsning fremover. I tillegg til landstrømtilknytning, som kun gir en lokal effekt under selve havneoppholdet, bør det også arbeides aktivt for at skipene utstyres med katalysatorer på så vel hovedmotorene som de hjelpmotorene som benyttes under oppholdet i havna, samt å gi insitament for å bruke drivstoff av god kvalitet. Slik kan det oppnås positive miljøeffekter ikke bare under selve oppholdet i havna men også under fartøyenes seilas gjennom skjærgården og under seiling på åpent hav. Her vil det være viktig å se på felles prosjekter for havna og rederiene, og arbeide sammen for en felles miljøprofil. Etablering av landstrøm i Oslo havn må også ses i sammenheng med at Oslo kommune deltar i prosjektet Framtidens byer, et samarbeidsprogram mellom de største bykommunene og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Dette vil være en arena for å etablere samarbeidsavtaler, søke om tilskuddsmidler og gi mulighet for å peke på behov for endrede rammevilkår m.m

5 Oslo Havn KF Side: 5 Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret tar foreliggende orientering om landstrøm og miljøregnskap til orientering. Havnestyret ber administrasjonen arbeide videre med plan for etablering av landstrømtilbud på utenlands fergeterminalene i samarbeid med fergerederiene. Herunder etableres kontakt med havnene i andre enden av fergerutene. Landstrømtilknytning på containerterminalene og for cruiseskip avventes inntil internasjonalt standardiseringsarbeid har kommet lenger i å fastsette fremtidig standard. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Per Øivind Halvorsen teknisk direktør Vedlegg: 1 Miljøregnskap for landstrømanlegg i Oslo havn, Civitas Rapport datert Havnestyresak 14/2007; Utslipp til luft fra skip