Underlagsnotat til Tiltaksutredning i Oslo etter forskrift om lokal luftkvalitet Asbjørg Næss, Eivind Selvig

Transkript

1 NOTAT Tiltak vedrørende motorteknologi og godstransport Underlagsnotat til Tiltaksutredning i Oslo etter forskrift om lokal luftkvalitet Asbjørg Næss, Eivind Selvig Innhold 1 Ettermontering av partikkelfiltre Beskrivelse av tiltaket Utslippsreduksjoner Kostnader Virkemidler som kan utløse tiltaket 2 2 Samordnet godstransport Beskrivelse av tiltaket Utslippsreduksjoner Kostnader Virkemidler som kan utløse tiltaket 3 3 Samordnet varetransport i by Beskrivelse av tiltaket Utslippsreduksjoner Kostnader Virkemidler som kan utløse tiltaket 4

2 1 Ettermontering av partikkelfiltre 1.1 Beskrivelse av tiltaket Ettermontering av partikkelfiltre på tunge dieselkjøretøy over 3,5 tonn, evt. i kombinasjon med katalysator. 1.2 Utslippsreduksjoner Det er tatt utgangspunkt i to filtertyper som finnes på market, hhv Liqtech Silicium Carbid basert Wall Flow Filter (LSC-filter) og CRT-filter. Begge filtertypene medfører at eldre motorer (EURO 0, I, II og III) får utslipp på EURO IV nivå. En kan benytte DNOx-katalysator i kombinasjon med begge filtertypene, for å redusere NOx-utslipp. Filtrene fungerer best med diesel med lavt svovelinnhold (S<25 ppm). Svovelinnholdet i norsk diesel ligger i dag på ca (S<50 ppm) Kostnader LSC-filter er av produsenten oppgitt å koste fra kr kr eksklusiv mva + monteringskostnad på ca kr 3000,-. Ettermontering av CRT-filter er av produsentene oppgitt å koste ca kr ,- + monteringskostnad på ca kr ,-. Ettermontering av DNOx-katalysator er av produsentene oppgitt å koste ca kr ,- + monteringskostnad på ca kr ,-. Driftskostnader. LSC-filter trenger jevnlig etterfylling av et tilsetningsstoff. I tillegg må filteret renses jevnlig, hvor ofte avhenger av kjøreforhold. Årlige driftsutgifter er anslått til ca kr 3.000,-, fordelt på ca kr 1.800,- for tilsetningsstoff og ca kr 1.200,- for service. Levetid. For at det skal være et bedre alternativ å montere renseteknologi på dieselkjøretøy enn å kjøpe inn et nyere kjøretøy bør kjøretøyet ha noen år igjen av sin levetid. Som eksempel oppgir produsenten av LSC-filter at levetiden på filteret er like lang som kjøretøyets levetid. 1.4 Virkemidler som kan utløse tiltaket Miljøsoner er et aktuelt virkemiddel for å innføre partikkelfiltre. For å redusere konsekvenser for den enkelte eier, bør det innføres refusjonsordninger for en viss prosent av kostnadene for ettermontering. En slik ordning kan evt. finansieres ved at kjøretøy uten filtre får lov til å kjøre inn i sonen, mot at de betaler en viss sum, jf. piggdekkordningen. For å sikre at valgt teknologi holder mål, bør det utformes en ordning med typegodkjenning. 1 Kilder: Testresultater og kostnader for Scan-Filter Systems levert av H. Daugbjerg AS, Danmark: Filterbeskrivelse: Liqtech Silicium Carbid basert Wall Flow Filter (keramisk materiale). CRT-filter er beskrevet i rapporten Miljøegenskaper og kostnader ved alternative motorer og drivstoff for busser desember 2002 av Eivind Selvig, Civitas, Rolv Hagman, TC bil. 1 Kilde: Eivind Selvig, Civitas, Rolv Hagman, TC bil; Miljøegenskaper og kostnader ved alternative motorer og drivstoff for busser desember NOTAT TILTAKSUTREDNING I OSLO ETTER FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET 2

3 2 Samordnet godstransport 2.1 Beskrivelse av tiltaket Tiltaket består i å redusere antall kjøretøykilometer ved å øke mengde last pr kjøretøy (redusere tomme og halvtomme kjøretøy), forbedre rutevalg, bruke ny informasjonsteknologi og samarbeide om frakt mellom selskaper. Vi har vurdert flere case hentet fra store godstransportører Utslippsreduksjoner Kilden sier lite om potensial for storskala implementering. Det sies heller ikke noe om hvilke godstyper det er snakk om. Det synes rimelig å forutsette at det er stykkgodstransport, og ikke all transport. Effekt på kjtkm er det som er interessant i denne sammenheng. Vurdering av effekter er basert på: Hele godstransportmarkedet berøres Av utkjørte km for godskjøretøyer utgjør stykkgods 40 % Implementeringspotensialet er knyttet til store aktører, som har 67 % av markedet Det forutsettes 15% netto reduksjon i kjøretøykm Det regnes 5 % implementering i 2005 og full implementering i % netto reduksjon i kjøretøykm per kjøretøy tilsier ca 15 % reduksjon av totalt utslipp per kjøretøy og ca 15 % reduksjon av partikkelutslipp. 2.3 Kostnader Kostnader ikke utredet. 2.4 Virkemidler som kan utløse tiltaket Offentlige incentivordninger og informasjon om muligheter. 3 Samordnet varetransport i by 3.1 Beskrivelse av tiltaket Tiltaket innebærer nye partnerskap og samarbeidsformer mellom de som deltar i logistikkjeden for varetransport i by. Slike partnerskalp kan bidra til å redusere antall kjøretøykilometer og antall kjøretøy. Slike partnerskap er tatt i bruk i Tyskland og Sveits. 3.2 Utslippsreduksjoner Potensialet og virkningene av tiltaket er meget uklart beskrevet i kildematerialet 3. Effektvurderingene er basert på følgende: Tiltaket påvirker 40 % av vareleveransene i Oslo-området 2 European Commission (2000): A Source book in Good practice in freight transport. Reducing vehicle numbers, vehicle kilometres and tonne kilometers. 3 European Commission (2000): A Source book in Good practice in freight transport. City logistics. NOTAT TILTAKSUTREDNING I OSLO ETTER FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET 3

4 Potensialet for reduksjon settes lik 30% Det anslås 5 % implementering i 2005 og full implementering i % netto reduksjon i kjøretøykm per kjøretøy tilsier ca 30 % reduksjon av totalt utslipp per kjøretøy og ca 30 % reduksjon av partikkelutslipp. (riktig måte å tenke på?) 3.3 Kostnader Kostnader ikke utredet. 3.4 Virkemidler som kan utløse tiltaket Informasjon om muligheter ved å utvikle bedre samarbeidsformer. Incentivordninger. NOTAT TILTAKSUTREDNING I OSLO ETTER FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET 4

5 Rådgivergruppen AS Civitas [2004]] Versjon [nr] Sist datert [ ] Asbjørg Næss, Eivind Selvig Civitas Henrik Ibsens gate Oslo sentralbord faks NOTAT TILTAKSUTREDNING I OSLO ETTER FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET 5