Møteinnkalling. Kommunestyret

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Kommunestyret Dato: kl. 17:00 Sted: Nes kommunehus, Kommunestyresalen Arkivsak: 15/01209 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet overføres i Radio Hallingdal. Orientering - Planforum v/anders Halland (kommunalsjef teknisk) - Status Embetsgarden v/anders Halland (kommunalsjef teknisk) - Status i budsjettvedtaket vedr. vurdering av sammenslåing av skolene v/kommunalsjef Hanne Brunborg Sakskart Side Saker til behandling 5/19 18/ Tilstandsrapport for grunnskolen i Nes 2017 / /19 18/ Endring av rapportering - tilstandsrapporten for skole 6 7/19 17/ /1 og 99/5, Mjølid - Krav om lovlighetskontroll 9 8/19 18/ Prinsippdebatt - 0-konsesjon og fritidsboliger i sentrum. 13 9/19 17/ , Einan 3 - Sluttbehandling av detaljreguleringsplan 17 10/19 18/ , Einan 4 - detaljreguleringsplan - behandling av planinitiativ 20 11/19 18/ Stasjonsvegen 67 Gnr 44 Bnr /19 19/ Eventuelt navnebytte for Nes kommune 27 side 1 av 29

2 Referatsaker 16/19 12/ Signert protokoll etter møte i Barn og unges kommunestyre /19 15/ Referat fra møte i Politiråd /19 16/ Protokoll fra styremøte Hallingdal Kraftnett AS 29 19/19 15/ Referat fra møte i Eldrerådet /19 16/ Protokoll etter møte i Kontrollutvalget /19 17/ Kontrollrapport 2018 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Nes kommune 22/19 18/ Gjennomgang av regional stats inndeling - oppfølging av regionreformen Nesbyen, Tore Haraldset Ordfører side 2 av 29

3 Saker til behandling 5/19 Tilstandsrapport for grunnskolen i Nes 2017 / 2018 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /19 2 Kommunestyret /19 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I NES 2017 / 2018 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolen i Nes skoleåret 2017 / 2018 Dokument i saken: Tilstandsrapport for grunnskolen i Nes skoleåret 2017 / 2018 Saksopplysninger: I opplæringslova under kapittelet om kommunens ansvar i 13-10, står det at kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylt, dvs. et system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si kommunestyret. Innholdet i rapporten er bl.a. basert på KOSTRA-tall, GSI-rapportering, den årlige elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater. Nes kommune hadde 2. halvår 2013 tilsyn fra Fylkesmannen av den årlige tilstandsrapporten og var en av få kommuner i Buskerud som ikke fikk pålegg om endringer. Tilstandsrapporten er lagt fram og drøftet med skoleledelsen ved skolene og ansatte. Enkelttemaer er også drøftet med barn og unges kommunestyre. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens samfunnsdel har bl.a. som hovedmål at: Skolene skal være inkluderende og preget av kultur for læring med rom for alle og blikk for den enkelte. side 3 av 29

4 Hvordan en skal oppnå dette, skal bl.a. gjøres ved å: Styrke det tverrfaglige samarbeidet for barn og unge spesielt i forhold til de som er i risikosonen. Aktivt legge til rette for mer fysisk aktivitet i skolehverdagen i samarbeid med SFO og frivillige organisasjoner. Satsing på IKT og digitale ferdigheter. Fortsette satsing på videre- og etterutdanning av personalet. Vurdering: Tilstandsrapporten for 2017 / 2018 gir et konsentrert bilde av ressursbruk, læringsmiljø, resultater, gjennomføring i videregående skole, spesialundervisning, særskilt norskopplæring m.m. På ungdomstrinnet er det satt særlig fokus på kjønnsforskjeller. Noen hovedpunkter med kommentarer (se ellers rapporten): Ressursbruk Kostnader i grunnskolen er hovedsakelig knyttet til personalressurser og antall elever. Antall elever i Nes er vanligvis så høyt at vi må ha to klasser pr. trinn og dermed flere lærere, men elevtallet er ikke høyere enn at klassene stort sett ikke er fulle. Dette påvirker kostnader pr elev (KOSTRA). Omfang av spesialundervisning og norskopplæring påvirker også tall for lærertetthet og kostnader, det samme gjør avtalefestede seniorordninger. I tillegg kommer tidlig innsats ved ekstra god lærerdekning på 1. 4.trinn, som er en statlig satsing for styrking av grunnleggende ferdigheter. I KOSTRA-tallene for Nes 2017/2018 inngår også bl.a. teknisk drift av skolene og kommunalsjefens lønn, dette føres dessverre litt ulikt i kommunene og kan medføre at Nes har høyere snitt enn andre kommuner i Hallingdal. Digitale ferdigheter Er en av de grunnleggende ferdighetene skolen skal ivareta. Det ble vedtatt en investeringsplan for skolene i Nes for som har vært avgjørende for å ta igjen etterslep og fornying av IKTutstyr. Det er kjøpt inn elektroniske tavler i alle klasserom på begge skolene og klassesett med pc er er kjøpt inn. Nettbrett på de laveste klassetrinnene vil bli prioritert i slutten av perioden. IKT Hallingdal har gjennomført en opprusting av kapasiteten på nettverkene, slik at hastighet og tilgang ikke skaper problemer lenger. Regionalt er det anskaffet ny pedagogisk og skoleadministrativ programvare (Skooler og Visma Fly Skole). Læreverk leveres nå både som bok og elektroniske lisenser med tilleggsressurser. Elevenes læringsutbytte og faglige ståsted systematiseres gjennom ulike databaserte kartleggingsverktøy og oppsummeres i programmene Insight og Engage. Disse investeringene gir elevene og personalet et viktig løft. Elevundersøkelsen og læringsmiljø Både Ungdata-undersøkelsen og Elevundersøkelsen 2017 viser at elevene i Nes har høyere trivsel på skolen og opplever bedre læringskultur og støtte fra lærerne enn snittet for andre sammenlignbare kommuner. Dette er en kvalitet ved skolen i Nes som det er viktig å ta vare på. Forsking viser at læringsmiljøet og særlig støtte fra lærer er den viktigste faktoren også for resultatene i skolen. I tillegg viser Elevundersøkelsen at elevene opplever at foresatte i Nes har høye forventninger og gir god støtte til sine barn i læringsarbeidet. Det er god dialog mellom skole og hjem. Nes har nullvisjon vedr. mobbing, men vi har dessverre ikke nådd målet. Nasjonalt meldte 6,6% av elevene at de opplevde mobbing minst 2-3 ganger pr måned. I Nes har færre enn 5 elever svart det samme på 7. og 10. trinn, dermed får vi ikke fram noen prosent i undersøkelsen. Digital mobbing forekom på 10. trinn 2017/2018, men ikke på 7. trinn. Ingen elever opplevde seg mobbet av voksne i skolene. side 4 av 29

5 Ut fra Elevundersøkelsen 2017 så ser det også ut til at det kan være noen forbedringspunkter: faglig utfordring og følelse av mestring (mellomtrinn), involvering av elevene i arbeidsmetoder og vurderingsarbeidet (alle trinn) og enda mer fokus på nytteverdi av kunnskap for framtida og variasjon i metodebruk (ungdomstrinnet). Resultater Indikatorene fra nasjonale prøver, samt standpunkt- og eksamenskarakterer viser at skolene i Nes leverer jevnt over gode resultater. Dette skoleåret er grunnskolepoengene på 10. trinn de høyeste noen sinne. De siste årene har Nes ligget ca 1,5-2 grunnskolepoeng foran snittet både i kommunegruppe 2 (KG2), i Buskerud og nasjonalt, selv om andre kommuner også har noe framgang. I år ligger Nes 3-3,8 poeng foran snittet i kommunegruppe 2/Buskerud/ Norge. Gutter gjør det bedre enn snittet i KG2 osv., men jentene gjør det enda bedre og det gjør at forskjellen mellom kjønnene de siste to årene dessverre har økt igjen. Med så få elever som Nes har, så vil det være kullvariasjoner i resultater fra år til år. Men disse tallene viser at det legges ned mye godt arbeid ved skolene i Nes. Nasjonale prøver er først og fremst en viktig kartlegging som skolene bruker for å se den enkelte elev og det enkelte trinn sine faglige styrker og svakheter, og som skoleeier kan bruke for å se utviklingstrekk over tid. Når vi ønsker at elevene skal mestre enda mer i enkelte grunnleggende ferdigheter og fag, så er det ut fra det potensiale vi ønsker å få fram i hver enkelt elev. Når vi ser resultatene over flere år og sammenligner med andre kommuner, så varierer likevel resultatene noe på de ulike trinnene i basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Vi har hatt personale på videreutdanning siden 2013, men det vil fortsatt være behov for satsing på videreutdanning i årene som kommer. I det generasjonsskiftet vi står i, vil nyrekruttering av kompetente lærere være avgjørende for å opprettholde og videreføre det høye nivået hos elevene og bidra til at skolene i Nes fortsatt har et godt omdømme. Oppsummert: Tidlig innsats og godt samarbeid mellom hjem og skole legger et viktig grunnlag for elevenes læring og framtid. Det er viktig at lærerne har nok tid til å tilrettelegge undervisningen og følge opp hver enkelt elev. Kjønnsforskjellene i grunnleggende ferdigheter og basisfag må utliknes. Engelskfaget må styrkes, men samtidig må vi fortsatt jobbe med språklige ferdigheter og ivareta det gode nivået vi jevnt over har i lesing og matematikk. Fortsette byggingen av digitale ferdigheter og sikre gode IKT-ressurser er en viktig satsing også de neste årene for både ansatte og elever. Forskrifter om kompetansekrav ved tilsetting av lærere og i undervisning, samt generasjonsskiftet i skolene, gjør at vi fortsatt må satse på videreutdanning og rekruttering. Rådmannens innstilling: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Nes skoleåret 2017 / 2018 tas til orientering. Oppvekst-, skole- og kulturutvalg har behandlet saken i møte sak 2/19 Innstilling Tilstandsrapporten for grunnskolen i Nes skoleåret 2017 / 2018 tas til orientering. side 5 av 29

6 6/19 Endring av rapportering - tilstandsrapporten for skole Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /19 2 Kommunestyret /19 ENDRING AV RAPPORTERING - TILSTANDSRAPPORTEN FOR SKOLE Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen vedlegg Dokument i saken: Opplæringsloven Saksopplysninger: I opplæringslova under kapittelet om kommunens ansvar i 13-10, står det: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsdokument for skoleeier og skal hjelpe de folkevalgte, administrasjonen og skolelederne til å evaluere og utvikle tjenestene i skoleverket. Opplæringsloven stiller krav til at tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultat, frafall og læringsmiljø. I tillegg kan rapporten bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. I vurderingene bør resultatene ses i forhold til nasjonale og lokale mål og inneholde korrigerende tiltak dersom utviklingen ikke er som forutsatt. side 6 av 29

7 Kommunalsjef for oppvekst og kultur i Nes kommune, som også er skolefaglig ansvarlig, har utarbeidet slike tilstandsrapporter. For å få med alle resultater og deretter inkludere bl.a. elever, skoleledelse og personale i de resultatene og vurderingene som rapporten inneholder, så har gjerne rapporten blitt svært omfattende og samtidig «gammelt nytt» når den til sist kommer til politisk behandling. For OSK og kommunestyret er det mange sider og mye data å sette seg inn i når alt kommer som en årlig sak. Kommunestyrets rolle og ansvar på vegne av Nes kommune som skoleeier kan dermed bli krevende å oppfylle. Rådmannen foreslår derfor at det heller behandles politiske saker etter hvert som det foreligger resultater av nasjonale prøver, elevundersøkelse, eksamens- og avgangsresultater m.m. Så utarbeides det heller en kortere og enklere årlig tilstandsrapport der skoleåret oppsummeres, hvor disse sakene som da er ferdigbehandlet heller blir henvist til som egne dokument i saken om tilstandsrapport. I tillegg vil andre politiske saker, tertialrapporter, budsjettsaker, årsmelding og dialog med politiske utvalg være en del av rapporteringsrutinene på skoleeiernivå. Fylkesmannen som tilsynsorgan aksepterer at denne rapporteringen kan løses på en annen måte. Samme framgangsmåte som skisseres i denne saken er allerede gjennomført i enkelte andre kommuner. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens samfunnsdel Økonomiske konsekvenser: Ingen Vurdering: I kommuneplanens samfunnsdel så har vi bl.a. et hovedmål som sier: Skolene skal være inkluderende og preget av kultur for læring med rom for alle og blikk for den enkelte. Skal vi få til dette så er det også viktig at skole står jevnlig på den politiske dagsordenen, slik at vi får en mest mulig felles forståelse av grunnskolens rammebetingelser og hvordan resultater skapes. En endring av rapporteringen knyttet til tilstandsrapporten vil kunne bidra til at vi får mer kontinuitet i de drøftingene Nes kommune som skoleeier skal gjøre. Slik årshjulet vårt ser ut med hensyn til når nasjonale tall og resultater vanligvis foreligger, så vil det være naturlig at følgende saker fremmes slik i løpet av skoleåret: Nasjonale prøver oktober/november Økonomi og ressurstall november/desember Elevundersøkelsen desember/januar Tilstandsrapport inkl. standpunkt- og eksamensresultater for 10.trinn august/september (vedr. forrige skoleår) Dersom kommunestyret er enig i denne omleggingen, så kan rapporteringen til politisk nivå foregå på to måter. Enten kan alle sakene gå først til OSK og så til kommunestyret, eller så den oppsummerende tilstandsrapporten gå helt til kommunestyret mens de andre sakene kun behandles av OSK. Det legges derfor fram to alternative vedtak om dette. Det foreslås at endret rapportering iverksettes fra skoleåret 2019/2020, men dersom kommunestyret ønsker det så kan endringen iverksettes med delrapporter om resultater fra høsten 2018 som legges fram denne våren og med endret tilstandsrapport for inneværende skoleår etter sommeren (for skoleåret 2018/2019). side 7 av 29

8 Forslag til alternative vedtak: a) Tilstandsrapport for grunnskolen utarbeides og behandles som før, med en årlig rapport som vedtas av kommunestyret etter innstilling fra OSK. b) Tilstandsrapport for grunnskolen utarbeides årlig i etterkant av skoleåret og vedtas av kommunestyret. Delrapporter om læringsresultater og læringsmiljø m.m. legges fram som egne saker underveis i skoleåret og vedtas av OSK. Endret rapportering iverksettes med virkning fra skoleåret 2019/2020 (evt. 2018/2019). c) Tilstandsrapport for grunnskolen utarbeides årlig i etterkant av skoleåret og vedtas av kommunestyret. Delrapporter om læringsresultater og læringsmiljø m.m. legges fram som egne saker underveis i skoleåret og vedtas av kommunestyret etter innstilling fra OSK. Endret rapportering iverksettes med virkning fra skoleåret 2019/2020 (evt. 2018/2019). Rådmannens innstilling: Tilstandsrapport for grunnskolen utarbeides årlig i etterkant av skoleåret og vedtas av kommunestyret. Delrapporter om læringsresultater og læringsmiljø m.m. legges fram som egne saker underveis i skoleåret og vedtas av kommunestyret etter innstilling fra OSK. Endret rapportering iverksettes med virkning fra skoleåret... Oppvekst-, skole- og kulturutvalg har behandlet saken i møte sak 1/19 Innstilling Tilstandsrapport for grunnskolen utarbeides årlig i etterkant av skoleåret og vedtas av kommunestyret. Delrapporter om læringsresultater og læringsmiljø m.m. legges fram som egne saker underveis i skoleåret og vedtas av kommunestyret etter innstilling fra OSK. Endret rapportering iverksettes med virkning fra skoleåret 2018/2019. side 8 av 29

9 7/19 96/1 og 99/5, Mjølid - Krav om lovlighetskontroll Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Ingvild Launes Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /19 96/1 OG 99/5, MJØLID - KRAV OM LOVLIGHETSKONTROLL Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg 1: Første vedtak i kommunestyret (Sak 12/18) Vedlegg 2: Anmodning om lovlighetskontroll Vedlegg 3: Kommunens omgjorte vedtak (Sak 28/18) Vedlegg 4: Ny anmodning om lovlighetskontroll Vedlegg 5: Saksfremlegg til behandling av klage i Kommunestyret (Sak 55/18) Dokument i saken: Brev vedlagt oversendelsen av klage til Fylkesmannen, ligger i sin helhet som referatsak. Saksopplysninger: Den 29. september 2017 søkte hjemmelshaver av gnr 96 bnr 1 og gnr 99 bnr 5 i Nes kommune om tillatelse til deling av eiendommene i forbindelse med salg av parsellene som tilleggsjord til flere aktive gårdbrukere på Bromma. Saken ble sendt til Ål kommune for videre behandling. Saken ble lagt frem for Teknisk utvalg den , med saksfremlegg og innstilling fra Ål. TU vedtok at saken skulle videre til behandling i Kommunestyret. Den ble saken fremlagt for Kommunestyret, med samme saksfremlegg og innstilling som for Teknisk utvalg. Der ble følgende vedtatt (sak 12/18): Rådmannens innstilling: Med hjemmel i 1 og 12 i Jordloven innvilger teknisk utvalg søknad om deling av landbrukseiendommen 96/1 og 99/5 på tre vilkår: Som vilkår 1 setter teknisk utvalg at den ene teigen på 96/1 på 14,2 daa fulldyrket jord skal selges til naboeiendommen 97/1. Løsningen er ellers helt lik søkernes forslag til deling. Begrunnelse for dette alternativet er at det er en bedre driftsmessig løsning enn søkers forslag fordi avstanden fra gårdstunet på 96/1 og til den tilgrensende eiendommen 97/1 er kortere enn avstanden fra eiendommen Juvhaugen og til side 9 av 29

10 gårdstunet på 96/1, og fordi denne 2 løsningen har færre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området enn den driftsmessige løsningen søkerne har kommet frem til. Det legges også vekt på å sikre og samle ressursene for å oppnå rasjonell drift. Som vilkår 2 setter teknisk utvalg at alle rettigheter skal legges til landbrukseiendommene som skal overta tilleggsarealet og at Øvre Buskerud Jordskifterett skal måle opp eiendommene, fastsette grensene og fordele eiendommenes ulike rettigheter. Som vilkår 3 setter teknisk utvalg at Øvre Buskerud Jordskifterett også må avklare grensene for sirkeltomtene 96/16 og 96/26. Delingsløyvet gjelder i tre år og bortfaller dersom delingen ikke er gjennomført i løpet av tre år. Den sendte Gerd Jorde, Frode Aaslid, Helge Rustand og Kjell Ålien inn krav om lovlighetskontroll av vedtaket i sak 12/18 (se Vedlegg 2). I Kommunestyremøte ble det vedtatt at saken skulle fremmes for ny behandling i juni Kommunestyret behandlet saken (sak 28/18) og saksfremlegget inneholdt denne gangen den korrigerte innstilling som ble utlevert i Teknisk utvalg fra saksbehandlere i Ål kommune. Følgende ble vedtatt: Med hjemmel i Jordlovens paragraf 1 og 12 innvilger kommunestyret i Nes kommune søknad om deling av landbrukseiendom 96/1 og 99/5 på 4 vilkår: 1) Stølsvoll på Myte skal tillegges 95/10 som grenser til denne stølsvollen. Stølsbua blir fradelt som fritidseiendom med inntil 1.5 da tomt. 2) Øvre Buskerud Jordskifterett skal måle opp eiendommene, fastsette grensene og fordele eiendommens ulike rettigheter. Alle rettigheter skal legges til landbrukseiendommene som skal overta den enkelte teig jamfør vedlagte oversynskart. 3) Øvre Buskerud Jordskifterett skal avklare grensene for sirkeltomtene 96/15, 96/16 og 96/26. 4) Øvre Buskerud Jordskifterett skal avklare nødvendige veiretter. Delingsløyvet gjelder i tre år og bortfaller dersom delingen ikke er gjennomført i løpet av tre år. Begrunnelse: Det er en samlet plan som styrker nabogårdsbruk i aktiv drift og som styrker næringsgrunnlaget for gårdsbruk i aktiv drift. Også dette vedtaket ble det anmodet lovlighetskontroll på av de samme fire medlemmene av Kommunestyret. Lovlighetskontrollene ble således stoppet i påvente av avklaringer og behandling av partenes klager. Klagen ble behandlet av Hol kommune (Vedlegg 5), og Kommunestyret vedtok den at klager ikke fikk medhold og saken ble oversendt Fylkesmannen den side 10 av 29

11 Vurdering: Det har altså ved to tilfeller blitt krevd lovlighetskontroll i delingssaken. Fire medlemmer av Kommunestyret har ønsket lovlighetskontroll av både første vedtak (sak 12/18, se vedlegg 2) og det andre (sak 28/18, se vedlegg 4). Det endelige vedtaket i kommunens behandlingen av klagen (sak 55/18) er det ikke krevd lovlighetskontroll på. De fire politikerne opprettholdt likevel sitt ønske om lovlighetskontroll på de to vedtakene også etter klagebehandlingen. Innledningsvis må det nevnes at Rådmannen er av den oppfatning av at lovlighetskontrollene allerede vil bli behandlet i klagen som nå er inne hos Fylkesammen i saken. Dette er først og fremst begrunnet i det faktum at klagebehandling går betydelig lengre enn en lovlighetskontroll etter kommuneloven 59. Det følger av veileder for oversendelser av lovlighetskontroll til Fylkesmannen, at kontroll etter lovens ordlyd er begrenset til kontroll av «avgjørelsens lovlighet». Fylkesmannens behandling av klagen vil på den andre siden gjelde alle sider av saken, også kommunens eventuelle saksbehandlingsfeil samt skjønnsutøvelse. Videre mener Rådmannen at de punktene som lovlighetskontrollene tar opp også har blitt behandlet både i omgjøringsvedtaket (sak 28/18) og i klagebehandlingen (sak 55/18) som ble utført av Hol kommune (Vedlegg 5). Disse punktene må derfor bli tatt opp som en del av Fylkesmannens behandling av kommunens klagebehandling. Rådmannen fremhevde dette synspunktet i oversendelsesbrevet som lå vedlagt oversendelsen av klagen til Fylkesmannen. Det ble der altså anmodet om, og følgelig lagt til grunn av Rådmannen at ugyldighetsinnsigelsene som ble fremholdt i krav om lovlighetskontroll (Vedlegg 2 og Vedlegg 4) må får en sentral rolle i klagebehandlingen hos Fylkesmannen. Likefullt har de fire kommunestyremedlemmene holdt fast ved sitt krav om å få sin lovlighetskontroll behandlet i kommunen og følgelig oversendt Fylkesmannen. Rådmannen legger ved denne saken opp til nettopp dette. Det blir da opp til Fylkesmannen å vurdere om Rådmannens forståelse av forholdet mellom klage og lovlighetskontroll er rett og følgelig om lovlighetskontroll blir tatt opp til behandling eller ikke. Begge kravene om lovlighetskontroll av Kommunestyrets vedtak i sak 12/18 og sak 28/18 ble fremsatt for organet innen 3 uker etter vedtak ble fattet, og kravene ansees som rettidige. Det følger videre av kommuneloven 59 andre ledd at: Krav om lovlighetskontroll framsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet. På samme måte som ved forvaltningsklager er det ønskelig at den instans som har truffet avgjørelsen som blir brakt inn til overprøving, får anledning til å se på saken på nytt før den oversendes Fylkesmannen. Spørsmålet blir etter dette om Kommunestyret opprettholder vedtakene det er krevd lovlighetskontroll av. Etter Rådmannens skjønn følger det av dette at lovlighetskontroll av det første vedtaket i sak 12/18 ikke er mulig. Vedtaket har blitt omgjort og må følgelig ansees erstattet av vedtak i sak 28/18. Dersom det forelå saksbehandlingsfeil ved det første vedtak er det altså enten reparert ved vedtak nummer to, eller så er ugyldighetsgrunnen ikke reparert og dermed vil vedtak nummer to stadig side 11 av 29

12 være befengt med samme ugyldighet. Ved vurdering av om omgjøringsvedtaket i sak 28/18 er ugyldig i henhold til kommuneloven 59, må dermed Fylkesmannen ta stilling til hele saksforløpet og følgelig også feil som ble gjort forutfor og i det første vedtaket i sak 12/18. Rådmannens innstilling: Følgende vedtak, av saksnummer 28/18, opprettholdes og oversendes Fylkesmannen i Buskerud for lovlighetskontroll: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 innvilger kommunestyret i Nes kommune søknad om deling av landbrukseiendommen 96/1 og 99/5 på 5 vilkår: 1. Den ene teigen på 96/1 på 14,2 daa fulldyrka jord skal selges til naboeiendommen 97/1, jf. vedlagt kart. Begrunnelsen for dette vilkåret er at det er en bedre driftsmessig løsning at dyrkamarka omkring tunet holdes samlet og legges til et tilgrensende nabobruk. Det gir en bedre drifts- og miljømessig løsning fordi det gir god arrondering og reduserer transportbehovet. Det legges vekt på å sikre og samle ressursene for å oppnå rasjonell drift. 2. Stølsvollen på Myte skal tillegges 95/10 som grenser til denne stølsvollen. Stølsbua blir fradelt som fritidseiendom med inntil 1,5 daa tomt. 3. Øvre Buskerud Jordskifterett skal måle opp eiendommene, fastsette grensene og fordele eiendommens ulike rettigheter. Alle rettigheter skal legges til landbrukseiendommene som skal overta den enkelte teig jamfør vedlagte oversynskart. 4. Øvre Buskerud Jordskifterett skal avklare grensene for sirkeltomtene 96/15, 96/16 og 96/ Øvre Buskerud Jordskifterett skal avklare veirett til 96/25. Delingsløyvet gjelder i tre år og bortfaller dersom delingen ikke er gjennomført i løpet av tre år. Begrunnelse: Det er en samlet plan som styrker nabogårdbruk i aktiv drift og som styrker næringsgrunnlag for gårdsbruk i aktiv drift. Svakheten med omsøkt løsning er den ene teigen på 96/1 med 14,2 daa fulldyrket jord som skal deles mellom to eiendommer. Rådmannen legger vekt på å sikre og samle ressursene for å oppnå rasjonell drift og vil derfor sette som vilkår at teigen på 96/1 med 14,2 daa fulldyrket jord skal selges til den tilgrensende eiendommen 97/1. side 12 av 29

13 8/19 Prinsippdebatt - 0-konsesjon og fritidsboliger i sentrum. Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /18 2 Kommunestyret /19 PRINSIPPDEBATT - 0-KONSESJON OG FRITIDSBOLIGER I SENTRUM. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen. Dokument i saken: SSB, rapport januar Ubebodde boliger i Nesbyen. Kommuneplanutvalget sak 11/18 Kommuneplanutvalget sak 22/17 Kommunestyret sak 3/12 Forskrift etter konsesjonsloven, Nes kommune Saksopplysninger: Bakgrunn: Kommuneplanutvalget vedtok i sak 22/17 at det skulle legges opp til en prinsippdebatt i utvalget om 0-konsesjon og fritidsboliger i sentrum. Temaet ble reist i en konkret sak om endring av planformål for Østenfor-tomta. Opprinnelig planformål var næringsbebyggelse og offentlig og privat tjenesteyting. En utbygger ønsket å endre planformålet til også å omfatte private helårsboliger/leiligheter og private ferieboliger/leiligheter. Et enstemmig kommunestyret gikk inn for å endre planformålet til å omfatte private helårsboliger/leiligheter. Det ble altså ikke gitt mulighet til å benytte tomta også til private ferieboliger/leiligheter. Historikk: Forskrift etter konsesjonsloven, Nes kommune, trådde i kraft (0-konsesjon): Konsesjonsfrihet for bebygd eiendom inntil 20 dekar som er eller har vært i bruk som helårsbolig settes ut av kraft for Nes kommune. De eiendommene som denne forskriften berører, er eller har vært i bruk som helårsbolig og omsettes i det åpne markedet. Forskriften er et virkemiddel for å sikre at ikke helårsboliger blir fritidsboliger uten at dette er vurdert i det enkelte tilfellet. Den kommunale forskriften gjelder ikke ved eiendomsoverdragelser i nær familie. side 13 av 29

14 Ved en lovendring i 2009 ble det åpnet for at kommunen også kan innføre en forskrift om at nær slekt ikke kan overta eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig konsesjonsfritt. Det er et vilkår i loven at overdrager har hatt tinglyst hjemmel til eiendommen de siste 5 årene før overdragelsen. Nes kommune behandlet innføring av slektskapsunntaket i 2011 og Et enstemmig kommunestyret ( sak 3/12) ønsket ikke å innføre slektskapsunntaket. Alle kommunene i Hallingdal har innført 0-konsesjon. Hemsedal og Ål har i tillegg innført slektskapsunntaket. Ubebodde boliger i sentrum Nes kommune har gitt SSB i oppdrag i undersøke andelen bebodde/ubebodde boliger i sentrum. En har benyttet eiendomsskattegrensen som avgrensning: I hele kommunen har det over tid vært en differanse mellom boliger i alt og privathusholdninger på om lag 330 «ubebodde boliger». Denne differansen har holdt seg nokså stabil på ca. 17 % av boligmasse de siste 10 år. Det er en høyere andel bebodde boliger innenfor enn utenfor eiendomskattegrensen. Pr var det 231 ubebodde boliger i sentrum, herav 125 eneboliger. SSB understreker at det kan være flere årsaker til at en bolig blir registrert som ubebodd. Etterslep i registreringene, manglende eller upresise flyttemeldinger kan bety at boligen faktisk er bebodd likevel. Hvor mange av ubebodde boliger som benyttes som ferieboliger er vanskelig å si, men ut fra lokalkunnskap vet en at det forekommer i et visst omfang. Saksbehandling. Ved konsesjonsfrie erverv må erverver sende inn skjema for egenerklæring for konsesjonsfrihet til kommunen, hvor erverver forplikter seg til at eiendommen skal være bebodd. Boplikten kan oppfylles enten ved at eier selv bosetter seg på eiendommen eller at den leies ut til noen som har bostedsadresse på eiendommen. Kommunen fører kontroll med at opplysningene i egenerklæringsskjemaet er korrekte. Dersom erverver ikke ønsker å benytte eiendommen som helårsbolig, skal det søkes om konsesjon. Kommunen kan gi pålegg om å søke konsesjon dersom boplikten ikke overholdes. En kan ikke se at kommunen har mottatt søknader om konsesjon på slike eiendommer de siste årene. Kommunen har heller ikke gitt tillatelse til bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig i sentrum i seinere tid. Fra november 2017 til juni 2018 har kommunen mottatt 30 egenerklæringsskjemaer for overdragelser av boliger i sentrum. 9 av disse gjelder overdragelser innen familien, resten er eiendommer solgt på det frie markedet. Overdragelsene gjelder både eneboliger, rekkehus og leiligheter. En har grunn til å tro at boplikten blir oppfylt for de fleste av disse, enten av eieren selv eller gjennom bortleie. Ved en sjekk i matrikkelen har ny eier i de fleste tilfellene adresse på den nye eiendommen. Det ser ikke ut til å være noe stort problem i Nesbyen sentrum at boliger kjøpes med formål feriehus. En ser noen eksempler på er at eier flytter og deretter benytter huset som feriested eller at familiemedlemmer bosatt andre steder overtar en bolig og benytter denne som feriested. I slike tilfeller skal det søkes om bruksendring. Slike søknader får kommunen sjelden eller aldri. Administrasjonen har ikke satt av ressurser til å følge opp saker der boplikten ikke oppfylles eller der det skulle vært søkt om bruksendring fra bolig til feriehus. Dette kan være ressurskrevende saker som ikke alltid vil føre til ønsket resultat, helårsbosetting. side 14 av 29

15 En understreker at denne saken kun gjelder boligeiendommer i sentrum. En har derfor ikke redegjort for andre spørsmål i konsesjonsloven som gjelder boplikt f. eks. på landbrukseiendommer. Forhold til overordnet plan: Nesbyen sentrum omfattes av kommunedelplan Nesbyen og flere reguleringsplaner. Det er ikke lagt til rette for private fritidsboliger i sentrum. Fritidsboliger til utleie kan etableres innenfor arealformål næring. Økonomiske konsekvenser: Administrasjonen har ikke satt av ressurser til å følge opp saker der boplikten ikke oppfylles eller der det skulle vært søkt om bruksendring fra bolig til feriehus. Dersom det er ønskelig å følge opp slike saker må det settes av personell til å jobbe med dette over tid. Vurdering: Drøfting av private fritidsboliger i sentrum kan ha to ulike siktemål: 1. ønske om å begrense private fritidsboliger i sentrum 2. ønske om å legge til rette for private fritidsboliger i sentrum Kommuneplanutvalget ga i møte ikke signaler om i hvilke retning en ønsket å gå. Administrasjonen har derfor valgt å redegjøre nærmere for begge utviklingsretningene. 1. Tiltak for begrense private fritidsboliger i sentrum: a) Kommunen har innført 0-konsesjon for boliger omsatt i det åpne markedet. Kjøper må forplikte seg gjennom egenerklæring å benytte boligen som helårsbolig. En har grunn til å tro at de fleste som erverver er slik eiendom oppfyller boplikten og at dette er et effektivt virkemiddel for å unngå fritidsboliger i sentrum. b) Kommunen kan føre kontroll med at krav om helårsbosetting er fulgt opp. Dette vil kreve at det settes inn ressurser til kontroll og oppfølging. En er i tvil om ressursinnsatsen som må til for å følge opp slike saker står i forhold til et resultat som innebærer færre ferieboliger i sentrum og økt tilflytting til kommunen. c) Kommunen har mulighet til å innføre 0-konsesjon også for salg til nære slektninger. Dette kan være et virkemiddel som fører til noen færre fritidsboliger i sentrum. Kommunen behandlet forslaget i 2012 og avviste det, men det er fortsatt mulig å ta saken opp på nytt. d) Plan- og bygningsloven kan brukes når kommunen følger opp om helårsbolig er brukt som bolig eller fritidsbolig. På arealer avsatt til helårsboliger er det ikke tillatt å benytte bolig til ferieformål. Oppfølging av slike saker vil kreve betydelige ressurser fra kommunens side. Landbruksdirektoratet har anbefalt (brev datert ): Man kan etter plan- og bygningsloven ikke pålegge noen å benytte en eiendom til boligformål. Dette gjelder selv om eier har fått avslag på søknad om bruksendring fra bolig til fritidsformål. Ny eier trenger ikke søke om bruksendring dersom han f.eks. hverken brukes eiendommen til bolig- eller fritidsformål, såkalt passivt bruk. Plan- og bygningsloven kan derfor ikke sies å være et like treffende virkemiddel som konsesjonsloven når hensikten er å oppnå bosetting i et ønsket område. Ut fra dette vil en ikke anbefale at virkemidlene i konsesjonsloven erstattes med plan- og bygningsloven for å hindre fritidsboliger i sentrum. Konklusjon: Dersom målet er å begrense antall fritidsboliger i sentrum vil en anbefale å beholde dagens forskrift om 0-konsesjon og evt. utvide denne med slektskapsunntaket. En vil ikke anbefale at virkemidlene i konsesjonsloven erstattes med plan- og bygningsloven for å hindre fritidsboliger i sentrum. En vil ikke side 15 av 29

16 anbefale at det settes inn ekstra ressurser for å følge opp bopliktsaker i sentrum. Ressursinnsatsen vil trolig ikke stå i forhold til oppnådde resultater. Tiltak for å legge til rette for ferieboliger i sentrum: a) Gjennom kommunedelplan Nesbyen og reguleringsplaner kan det settes av arealer til private ferieboliger i sentrum etter en nærmere vurdering i en planprosess. Dette kan skje ved neste rullering av kommunedelplan for Nesbyen og ved utarbeiding og behandling av reguleringsplaner i sentrum. b) Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring fra boligformål til ferieformål etter en nærmere vurdering i enkeltsaker. Slike saker må også vurderes i forhold til behovet for boliger i sentrum. c) Oppheve forskriften om 0-konsesjon. Dersom en generelt ønsker å legge til rette for ferieboliger i sentrum, bør forskriften oppheves. Forslag om oppheving må begrunnes og legges ut på høring, før kommunestyret fatter et endelig vedtak. Konklusjon: Dersom målet er å legges til rette for ferieboliger i sentrum, vil en anbefale at dette vurderes i overordna plan eller i reguleringsplaner og ikke som enkeltsaker. Et viktig moment som må vurderes er behovet for boliger i sentrum, slik at areal til ferieboliger ikke går på bekostning av areal til boliger. En anbefaler ikke å oppheve forskrift om 0-konsesjon. Rådmannens innstilling: Dagens forskrift om 0-konsesjon beholdes. Arealer til private ferieboliger i sentrum vurderes nærmere ved rullering av kommunedelplan Nesbyen. Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 70/18 Vedtak Saken er utsatt. side 16 av 29

17 9/ , Einan 3 - Sluttbehandling av detaljreguleringsplan Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Jan Erik Tilghman Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /19 2 Kommunestyret / , EINAN 3 - SLUTTBEHANDLING AV DETALJREGULERINGSPLAN Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 0616_ _Rp_Einan3_plankart_sluttbehandling_A2 0616_ _Rp_Einan3_Beskrivelse_sluttbehandling 0616_ _Rp_Einan3_Bestemmelser_sluttbehandling 0616_ _Rp_Einan3_ROS_sluttbehandling 0616_ _Rp_Einan3_VA-kart_sluttbehandling 0616_ _Rp_Einan3_VA-plan_sluttbehandling Uttalelse til begrenset høring av planforslag for Einan 3 Einan 3 - Rukkedalen - Nes kommune - detaljreguleringsplan - begrenset høring - uttalelse om kulturminner Dokument i saken: Saksopplysninger: Arkitektkontoret Nils Tveit AS har på vegne av Moderne Hytter AS fremlagt forslag til detaljreguleringsplan for Einan 3. Formålet med planarbeidet er å fortette eksisterende plan og tilrettelegge for ny fritidsbebyggelse og tilhørende infrastruktur i tråd med gjeldende kommunedelplan for Natten og Tverrlie (KDP N&T). Planområdet ligger nord-vest for alpinanlegget i Natten, ca. 13 km fra Nesbyen sentrum, med adkomst fra FV 214 ved Grasdokk, videre langs Trondrudvegen. I vest grenser området til elva Trondrudåne. Terrenget faller fra kote 705 i sørøst mot nordvest. Det er et bratt parti ned mot Trondrudåne i nordvest på kote 645. Innenfor området ligger Nesbyen hestesportsenter. Det er oppført to bygninger i forbindelse med driften. Planområdet består ellers mest av skog. Feltet skal tilknyttes offentlig avløpsanlegg og felles vannbehandlingsanlegg innen planområdet jfr. VA-plan. side 17 av 29

18 Planforslaget ble 1. gangs behandlet og lagt ut til offentlig ettersyn Kommunen mottok i alt 6 innspill til planforslaget. Fire fra regionale fagmyndigheter, ett privat innspill og ett fra forslagsstiller. Disse ble behandlet av TU , og planforslaget ble sendt ut til begrenset høring hos regionale fagmyndigheter. Begrenset høring gjaldt flytting av kryss og adkomst til planområdet mot vest, endring av takvinkel og et rekkefølgekrav for avløp. Forhold til overordnet plan: Området omfattes i dag av kommunedelplan for Natten og Tverrlie. Her er området avsatt til fritidsbebyggelse med krav om reguleringsplan. Forslag til detaljreguleringsplan avviker fra gjeldende kommunedelplanen på følgende punker: - Mønehøyde for fritidsbebyggelse - Type bebyggelse søker ønsker leilighetsbebyggelse på deler av området. Miljøkonsekvenser: Det vises til side 16 i planbeskrivelsen. Etter naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer for utøvelse av offentlig myndighet. Det innebærer at vedtak som medfører bruk eller medfører inngrep skal vurderes etter prinsippene i denne lovs 7. Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget i 8, så har man innhentet opplysninger fra diverse dataregistre og det henvises til planbeskrivelsens side 16. Det er ikke funnet noe artsforekomster innen planområdet som gir grunnlag for å iverksette særlige tiltak. Vegetasjonen i planområdet er alminnelig ut fra det vi finner i nærområdet. Med den kunnskap en har foreligger det ikke grunn til å tro at det er spesielle eller unike vernesorter innenfor planområdet. For større beitedyr som elg, hjort og rådyr har en heller ikke registeringer som tilsier at området er spesielt viktig og det antas ikke at denne reguleringsplanen vil stenge igjen viktige trekkveger for disse artene. Det gjøres oppmerksom på at manglende funn ikke nødvendigvis betyr at det ikke finnes verdifulle forekomster innen planområdet, men det kan bety at området ikke er tilstrekkelig kartlagt i dag og at kunnskapsgrunnlaget ikke er bedre per i dag. Føre-var prinsippet i naturmangfoldlovens 9 har vært vurdert og det er per i dag ikke kjente forhold som antas å bli negativt påvirket av pågående reguleringsarbeid. Det er positivt for miljø og landskap å utnytte eksisterende byggeområder, fremfor å ta i bruk nye fjellområder til bygging. Samme lovs 10 gir hjemmel for å se nærmere på samlet belastning for økosystemet og formålet er å hindre forvitring av landskap, økosystem, naturtyper eller arter. Hyttene i planområdet er samlet i grupper. På denne måten ivaretas det grønne områder innen planområdet. Naturmangfoldlovens 11 omhandler hvem som skal bære kostnader ved en miljøforringelse. Dette vurderes som ikke aktuelt i denne saken da det per i dag ikke er foreslått slike tiltak i planen. Naturmangfoldlovens 12 omhandler bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. I dette planarbeidet skal man delvis benytte eksisterende veger og det etableres felles avløpsledninger som kobles til kommunens renseanlegg. Videre er det lagt opp til at man skal ha en terrengtilpasset utbygging. side 18 av 29

19 Helse-/miljø og beredskapsforhold: Fremkommelighet for utrykningskjøretøy anses som ivaretatt ved bruk av eksisterende og nytt vegnett. Avstanden fra Einan til nærmeste påkoblingspunkt for kommunens brannbiler er stor. Kommunen engasjerte våren 2017 SOS Brannconsult til å vurdere forhold knyttet til brannberedskap for områdene innenfor Natten og Tverrlie. Endelig rapport og anbefalinger fra deres arbeid tilsier at det må etableres uttak for slokkevann i området. Økonomiske konsekvenser: En utbygging av hytteområdet anses positivt for kommunen ved at det gir økt behov for varer og tjenester, og at det bidrar positivt til næringsutviklingen i kommunen. Vurdering: Ved begrenset høring hos regionale fagmyndigheter mottok kommunen uttalelse fra Buskerud Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Viken: 1. Buskerud Fylkeskommune: Ingen merknader til foreslåtte endringer 2. Fylkesmannen i Oslo og Viken: Etter en gjennomgang av saken kan vi ikke se at endringene i vesentlig grad kommer i konflikt med nasjonale eller regionale interesser. Vi mener det er positivt at avkjørselen er flyttet slik at bekken krysses kun en gang. I opprinnelig forslag var det lagt opp til kryssing på to steder. Vi legger til grunn av bekken krysses i form av bru slik at vannet ledes fritt og ikke gjennom en kulvert hvor bekken blir lagt i rør. Utover dette har vi ingen spesielle merknader til den begrensede høringen. Vi viser til vår høringsuttalelse av 29. august 2018 hvor vi hadde merknader til blant annet grøntstruktur og viktigheten av å ivareta allmenne interesser langs vassdrag. Endringer: Endringer vedtatt i 2. gangs behandling er innarbeidet i planforslaget. Administrasjonen har endret formål på grøntområdene fra LNFR til Friluftsformål. Friluftsformål er et mer egnet formål. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas detaljreguleringsplan Einan 3, planid Detaljreguleringsplan for Nesbyen Hestesportsenter med planid (vedtatt i Nes kommunestyre den ) varsles opphørt fra det tidspunkt detaljreguleringsplan for Einan 3. Innstilling fra møte i Teknisk utvalg legges frem i møtet side 19 av 29

20 10/ , Einan 4 - detaljreguleringsplan - behandling av planinitiativ Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Jeanette Kaspersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget /18 1 Teknisk utvalg /18 3 Kommuneplanutvalget /18 4 Kommuneplanutvalget /19 4 Teknisk utvalg /19 5 Kommunestyret / , EINAN 4 - DETALJREGULERINGSPLAN - BEHANDLING AV PLANINITIATIV Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Planinitiativ datert Følgebrev fra kommunen med referat fra oppstartsmøte, datert Oppstartsmøtereferat, datert Anmodning om politisk avklaring, datert Dokument i saken: Forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven (fastsatt ved kgl.res. 8. desember 2017 med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-1) Kommunedelplan Natten og Tverrlie, vedtatt KS-sak 43/16 Saksopplysninger: Kommunen mottok en bestilling av oppstartsmøte for en detaljregulering i Nesfjellet for område BA2, BA4, F21, F22 og området rundt Einetjern. Det er Asplan Viak som er engasjert av Nesfjellet Prosjektutvikling AS v/ Bernhard Tandberg om å gjennomføre et reguleringsarbeid her. Formål med planarbeidet er å legge til rette for et helhetlig grep for grønn og grå infrastruktur og differensiert ny fritidsbebyggelse. Det ble opplyst at Nesfjellet Hyttegrend har inngått samarbeid med grunneierne Lars Vestheim (gbnr 54/7, 56/50 og 56/122) og Odd Eidal (gbnr 56/18) og man ønsker å innarbeide deres områder i et helhetlig utviklingsgrep. Deres områder ligger som en kile mellom F 21 og F 22 er lagt ut som LNF i kommunedelplanen for Natten og Tverrlie. Videre vil Nesfjellet Prosjektutvikling ta med seg deler av I 3 som er avsatt til bebyggelse og anlegg idrettsanlegg. side 20 av 29

21 Første oversendelse fra kunde var mangelfull og kommunen ba om tilleggsopplysninger og det ble da fremmet et revidert planinitiativ datert som nå er til behandling. Kommunen har gjennomført oppstartmøte og referat er sendt ut og følger sakens dokumenter. I ettertid har kunde anmodet om politisk behandling av saken da kommunen har den del av planinitiativet som er i strid med overordnet plan. Forhold til overordnet plan: Aktuelle planavgrensning ligger innenfor kommunedelplan for Natten og Tverrlie, vedtatt i kommunestyret sak 43/16. Fremmet planinitiativ er i strid med overordnet plan både på arealformål, og på utnytting innenfor delområdene. Utbygger ønsker å bruke bestemmelser på type hytte med tanke på utforming helt uavhengig av hvilke begrensninger som er satt på de ulike delområdene. Det er ønskelig å ta med LNF området mellom F 21 og F22. Her vurderes det foreløpig å være et utbyggingspotensiale på om lag 50 tomter. Videre ønsker man å ta i bruk I 3 områder til tomter og her anslås det om lag nye tomter. Begge områder fremgår av egne kartutsnitt i planinitiativets punkt 3.1. Miljøkonsekvenser: Utbygging til ordinære fritidseiendommer for disse LNF-området og I 3 er ikke konsekvensutredet i forbindelse med kommunedelplan for Natten og Tverrlie. Konsekvens for miljøet er derfor ikke vurdert. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke aktuelt. Økonomiske konsekvenser: Ikke aktuelt. Vurdering: Det er vedtatt ny forskrift med virkning fra som omhandler behandling av private forslag til detaljreguleringsplaner. Tidligere har det vært slik at utbygger kunne anmode om et oppstartsmøte og så var det opp til kommunen å vurdere hvilke opplysninger man ville ha inn i forkant av oppstartsmøtet. Nå stiller forskriftens 1 krav til innholdet i planinitiativet og dette skal foreligge samtidig med anmodning om oppstartsmøte. Deretter skal det avholdes oppstartsmøte og det skal utarbeidet referat fra møtet. Referatets innhold følger av forskriftens 3. I forskriftens 4 står det at dersom det i oppstartmøtet er uenighet om vesentlige punkter i det videre planarbeidet eller om planinitiativet skal stoppes, kan forslagsstiller kreve spørsmålet forelagt kommunestyret eller et politisk utvalg som kommunestyret har delegert oppgaven til, til vurdering eller avgjørelse, jfr. plan- og bygningslovens 12-8 første og andre ledd. Kommunen skal i slike saker legge frem planinitiativ, oppstartsmøtereferat og anmodning om politisk behandling. side 21 av 29

22 Det prinsipielle i denne saken er hvorvidt man skal gi mulighet for å lage en detaljreguleringsplan der om lag 50 % av planen er i strid med overordnet plan. Kommunedelplan for Natten og Tverrlie (KDP N/T) er vel 2 år gammel. Det er avsatt betydelige utbyggingsområder i denne planen. Ved vurdering av utbyggingsområder skal kommunen ikke ta hensyn til hvem som er eier av områdene. Det innebærer at en utbygger som har stor aktivitet kan oppleve å ha mindre utbyggingsareal igjen, men så er det innenfor overordnet plan fortsatt store arealer igjen, men ikke på utbyggers hånd. Sistnevnte er altså forhold som kommunen ikke har med i sin vurdering av resterende utbyggingsområder. Innenfor KPA N/T er det store restarealer til utbygging igjen. Disse områdene er konsekvensutredet og gjort rede for under planprosessen med utarbeidelse av kommunedelplanen. Administrasjonen har i oppstartsmøte fulgt opp kommunestyretstyrets vedtak om hvor utbyggingsområdene skal være i dette området og hvilken utbygging de ulike områder skal ha. Som det fremgår i oversendelsesbrevet avvises planinitiativet slik det er fremsatt. Begrunnelse er at det er i strid med overordnet kommunedelplan for Natten og Tverrlie både på arealformål (om lag halvparten av planområdet er i strid med overordnet plan) og på bruk av bestemmelser. Det er samtidig gjort oppmerksom på at planinitiativ innenfor rammene av kommunedelplan for Natten og Tverrlie vil aksepteres, og det innebærer da at de kan varsle oppstart så lenge de forholder seg til overordnet plan. I ettertid etter anmodning om politisk behandling har Bernhard Tandberg vært i kontakt med kommunen og har sendt følgende på mail til kommunen den : «Som tidligere nevnt mener vi det er viktig og riktig å benytte seg av planprogram-verktøyet i denne anledningen. Uavhengig av størrelse på området. Størrelse om det omsøkte arealet bør være irrelevant forutsatt at viktige infrastrukturelle spørsmål er avklart. Kommunen har avklart viktige infrastrukturelle forutsetninger for å kunne tilrå det omdisponering av areal til fritidsbebyggelse. Det er nylig godkjent nytt renseanlegg og vi har lagt frem løsning for vannforsyning i området. Veinettet inn i området er godt dimensjonert. Kommunen mister således ikke kontroll over utvikling i fjellet, den legger heller til rette for å oppnå de store målsetningene om hytteutbygging som nå bl.a. er manifestert via kapasitet på renseanlegg. Det viktigste momentet fra vår side er at det er planfaglige svært sterke grunner for å anvende planprogram som et verktøy. Infrastrukturelt er det viktig å kunne se hele det omsøkte området under ett. Prinsipalt er det ønskelig at hele det omsøkte området innlemmes i reguleringsarbeidet. Subsidiært hvis nødvendig kan et kompromiss være å bare tilrå området som tilstøter F21 og F22.» Saken er prinsipiell fordi den retter spørsmål omkring bruk av planprogram som en erstatning i stedet for å vente på neste rullering av overordnet plan. Grunneier har vært med på utarbeidelse av overordnet plan og det var i den forbindelse flere møter med grunneiere for å avklare deres ønsker og behov for området. Det foreligger betydelige restarealer i hele planområdet som kan utbygges. Et av argumentene for planinitiativet er at man skal se helhetlig på grønnstruktur og veistruktur. Dette side 22 av 29