KJØ BRANSJEN 5. Leiv Vidar-produkter. til Statoil for 340 millioner

Transkript

1 KJØ BRANSJEN F Kjøttunderskuddet øker fortsatt Salgsvekst for Angus-bedrifter KIFF har blitt NHO Mat og Bio TEMA: Kjøtt og klima Leiv Vidar-produkter til Statoil for 340 millioner

2

3 N YHETER Jordbruksavtalen bidrar til kraftige prisøkninger Rekordhøy kjøttimport For få bisonpaller Hege Heiberg ny OFK-direktør Ferskt lammekjøtt hele året Fatland har flyttet produksjon fra Oslo Nasjonal tilsynskampanje i slakterier Inderøysodd har fått sin akevitt Omsetningen av økologisk kjøtt fordoblet Mykoplasmautbrudd på Jæren R E P O R T A S J E R FAFO-rapport om verdikjeder i kjøttbransjen Storavtale inngått mellom Statoil og Leiv Vidar Håndverksbedriftene i støtet INTERVJUET: Adm. direktør Haavard Elstrand i NHO Mat og Bio Finn Hunstad AS lanserer «myk» middagsmat Nå kan du bli NM-sponsor Utradisjonelle Trønder-produsenter tenker stort FAGLIG: Norsk online-teknikk på spansk slakteri LEVERANDØRPROFILEN: Adecco TEMA: Kjøtt og klima INNHOLD FAST STOFF Leder Gjestekommentaren Jus-hjørnet Produktnytt Verdt å vite På tampen F O R S I D E N: For Morten Emanuelsen og Lars Andersson smaker avtalen med Statoil svært godt (FO T O: P E R A. S L E I P N E S) KJØ BRANSJEN A B O N N E M E N T S E R V I C E Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ANSVARLIG REDAKTØR: Per A. Sleipnes TELEFON OS L O: TELEFAX OS L O: MOBILTELEFON: pas@kjottbransjen.no P O S T A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo B E S Ø K S A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo L A Y O U T, T R Y K K: Morten Hernæs 07 Gruppen AS 241 MILJØMERKET Trykkeri 379 A N N O N S E R: Bjørns Marketing Bjørn Morken TELEFON: MOBILTELEFON: bjorn.morken@bjornsmarketing.no A B O N N E M E N T: 610 kr pr år M E D A R B E I D E R E: 410 kr pr år 1

4 LEDER Dyktige håndverksbedrifter Fjoråret ble et oppløftende år for mange av våre minste kjøttbedrifter, de såkalte håndverksbedriftene. Omsetningen økte kraftig i forhold til året før og de fleste bedriftene må sies å ha brukbar inntjening. Det til tross for økte råvarepriser og betydelig økte arbeidskraftkostnader. Det viser med all mulig tydelighet at mange av de minste aktørene er kreative og tilpasser seg hurtig nye markedstrender. Se bare på en bedrift som Solheim Kjøtt i Bergen som i stadig større grad satser på catering og drift av kantiner i Bergens-området. Denne satsingen har avleiret seg både i form av økt omsetning men også en fin resultatutvikling. Men Solheim Kjøtt i Bergen er ikke alene om å se muligheter og utnytte disse. Bare en av bedriftene i Angus-aliansen hadde tilbakegang i omsetningen fra 2006 til 2007, men denne bedriften hadde til gjengjeld en positiv utvikling i driftsresultatet. Men det meste kan som kjent bli bedre og også for håndverksbedriftene er dette et faktum. Angus-bedriftene har et betydelig forbedringspotensial både når det gjelder samarbeid, kompetanseutvikling og økonomisk utvikling. Dette skal det nå tas tak i og det er en riktig strategi. Disse bedriftene er nemlig garantisten for et mangfold i norsk kjøttbransje vi sårt trenger. Og det er tydelig at folk setter pris på dette mangfoldet. I motsatt fall ville tallene for landets Angus-bedrifter sett langt mindre hyggelig ut. Mitt råd til de som koordinerer virksomheten i denne alliansen er å se på nye kandidater som passer inn og sørger for at det er en viss Underbalansen vokser De aller ferskeste prognosene for kjøttproduksjon og kjøttforbruk her i landet er ikke spesielt hyggelig lesning. Prognosene viser nemlig at i perioden til og med april neste år, vil vi ha en underbalanse i markedet på godt og vel tonn kjøtt. Da har vi tatt med importen på til sammen nær 9000 tonn. Mange av de minste aktørene er kreative og tilpasser seg hurtig nye markedsrender. fornying. Umotiverte bedrifter som ikke har noe å bidra med i et slikt fellesskap har ingen ting der å gjøre. Disse bidrar kun til at samarbeidsånden ikke får grobunn. Da er det bedre å invitere inn motiverte og kreative kjøtthåndverkere som vil videre. Vi trenger disse kreative kreftene mer enn noensinne i vår bransje Dette stiller store krav til alle i år bransje. Men det anskueliggjør framfor alt at nytenkning innenfor norsk landbrukspolitikk er høyst påkrevet. En forventet produksjon av svinekjøtt som ligger 7000 tonn under forventet engrossalg de neste 12 månedene er på ingen måte akseptabelt. ADMINISTRERENDE DIREKTØR Dag Henning Reksnes MOBILTELEFON: dag.henning@kjottbransjen.no T R Y G G MA T SJ E F Rolf Aass MOBILTELEFON: rolf@kjottbransjen.no S E N I O R K O N S U L E N T Per Magnus Breen MOBILTELEFON: FAGTJENESTEN@ON L I N E.NO 2 Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo TELEFON: TELEFAX: ASSISTERENDE DIREKTØR Bjørn-Ole Juul-Hansen MOBILTELEFON: bjorn-ole@kjottbransjen.no O R G A N I S A S J O N S A N S VA R L I G Endre Myhr MOBILTELEFON: endre@kjottbransjen.no FAGSJEF EGG/FJØRFE Marlene Furnes Bagley MOBILTELEFON: marlene@kjottbransjen.no WEBREDAKTØR/INFORMASJONSANSVARLIG Kristin Stormo MOBILTELEFON: kristin@kjottbransjen.no REGNSKAP- OG ØKONOMIANSVARLIG Judith Granli MOBILTELEFON: judith@kjottbransjen.no KVALITETSSJEF METTE JUBERG VARAN MOBILTELEFON: mette@kjottbransjen.no A D M I N I S T R A S J O N S K O N S U L E N T Randi Spidsberg MOBILTELEFON: randi@kjottbransjen.no FAGSJEF KLF-SVIN Karl Kristian Kongsted MOBILTELEFON: karl@kjottbransjen.no REDAKTØR PER A. SLEIPNES MOBILTELEFON: pas@kjottbransjen.no

5 Gi et abonnement på Kjøttbransjen til dine medarbeidere BRANSJEN BRANSJEN Flere og flere bedrifter velger å abonnere på flere eksemplarer av Kjøttbransjen. Følg eksempelet og bestill ektra-abonnement til medarbeiderpris (kr. 210 for hele 2008). Ring oss på eller send til: pas@kjottbransjen.no så ordner vi resten. Kjottbransjen_vitacel:Layout :10 Side 1 Vitacel MCG fetterstatter det sunne alternativet Høyt fettinnhold i maten gir en lite gunstig energibalanse. Resultatet er overvekt og kostholdsrelaterte sykdommer. Vi tilbyr en ny løsning som gir meget gode sensoriske resultater Vitacel MCG fetterstatter. Den gir en kremet munnfølelse, er temperaturstabil, har høy vannbindingsevne og setter ingen smak i sluttproduktet. Vitacel MCG er et sunt alternativ i kokte-, røkte- og stekte pølser, kjøttprodukter, meieri- og konditorprodukter. Arne B. Corneliussen AS Oslo, Norge Tlf Faks J. Rettenmaier & Söhne GmbH + Co. KG Rosenberg, Tyskland Tlf Faks

6 GJESTEKOMMENTAREN Norsk Landbruk museum eller næringsdrift AV BENT FUGLESANG, styreleder i Prima Jæren Landbruket i Norge står ved en skillevei. Økte priser på råvarer på verdensmarkedet styrker mulighetene for etablering av konkurransekraft i norsk landbruk. Samtidig stiller bondeorganisasjonene med rekordhøye krav om subsidier og støtte i årets jordbruksoppgjør. En av de absolutte grunnsteiner i oppbyggingen av Orkla-konsernet var behovet for lønnsomhet. Lønnsomhet sikret arbeidsplassene, investeringsevnen og fleksibiliteten til å møte nye konkurranseformer. Landbruket i Norge for ikke å snakke om den enkelte bonde vil også være tjent med en politikk med vesentlig sterkere fokus på lønnsomhet i næringen. Det kan ikke være noen ønskesituasjon for en selvstendig næringsdrivende å måtte tvinges til å være leilending for staten eller en form for museumsbestyrer. Gjennom nesten hele mitt yrkesliv har jeg fulgt landbruket på nært hold. Jeg har motivert for økt fokus på effektiv drift og lønnsomhet, og har vært svært forbauset over de omfattende unnlatelsessynder som politikere, myndigheter og forskningsmiljøer har begått ved ikke å fokusere vesentlig sterkere på mulighetene i norsk landbruk. Hva er vi gode på, hvilke produkter og ressurser kan vi utnytte for å bygge stabil konkurranseevne? Typisk er det nå at bondeorganisasjonene krever økte subsidier for å kompensere for økte internasjonale priser, istedenfor å fokusere på mulighetene som ligger i at prisøkningene fak- tisk gir vesentlig bedre rom for konkurranseevne om de utnyttes rett. I hovedsak er det fire grunner for at det nå er nødvendig med grunnleggende reformer i landbruket: 1. Før eller siden får vi en WTO-avtale. Denne vil fremtvinge omfattende reformer i norsk landbruk. Å nekte å forholde seg til WTO som en mulig realitet slik Bondelagets ledelse synes å gjøre, gir kun begrepet strutsepolitikk en ny og dypere dimensjon. 2. Den enkelte bonde får en meget mer spennende, utfordrende og mulighetsfokusert hverdag om han i større grad får frihet til å utvikle egen næring. Dagens regeltyranni kan lett fremstå som en trussel mot at dyktige mennesker engasjerer seg i næringen. 3. Det er tiltagende matvaremangel i verden. Norge har også et ansvar for at våre ressurser utnyttes maksimalt i matvareproduksjon. All erfaring tilsier at bedre kommersielle vilkår også vil øke produksjonen. 4. Ressursene i Norge som brukes til subsidiering har en alternativ verdi. De heter barnehager, eldreomsorg og andre områder hvor staten i dag garanterer for varer som en ikke er i stand til å levere. Bøndene har krav på forutsigbarhet og en reformtakt som muliggjør gradvis tilpasning. Men om en ikke starter risikerer norske politikere å miste styringen gjennom pålegg fra WTO. I første omgang bør en etablere vesentlig sterkere fokus på kunnskap og nysgjerrighet knyttet til hva norsk landbruk faktisk har forutsetninger for. Dessuten må en se på systemene for konsesjoner, samdrift og markedsregulering, samt forenkling av regler og byråkrati. «Stalinistene» i norsk landbruk vil si at dette innlegg truer distriktslandbruket. Det trenger absolutt ikke å være tilfelle. WTO åpner for fortsatt distriktsstøtte, men i andre former, og dette må kombineres med effektivitetsfokus i de sentrale landbruksområdene på Jæren, Østlandet og i Trøndelag. «Stalinistene» i norsk landbruk vil si at dette innlegg truer distriktslandbruket. Ingredienser du vil lykkes med Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Effektive leveranser til konkurransedyktige betingelser! 4

7 NYHETER JORDBRUKSOPPGJØRET: Kraftig prisstigning på kjøtt Et jordbruksoppgjør til glede for bøndene, men forbrukerne får svi dersom dette blir stående. Slik karakteriserer adm. dir i KLF, Bjørn-Ole Juul-Hansen (bildet), det fremforhandlede forslaget til årets jordbruksoppgjør. Rammen for årets jordbruksoppgjør er på 1,9 milliarder kroner. Det aller meste skal dekkes ved at bøndene øker sine priser. For kjøtt- og fjørfebransjen er det blitt enighet om prisøkninger på målprisproduktene (se tabell). Tabellen viser pris på for eksempel helt hengende slakt av storfe. Skaff inndekning Juul-Hansen har en klar utfordring til kjøttindustrien: Sørg for inndekning for hele prisøkningen i markedet. Bedriftene er bare budbringere av denne sterke kostnadsveksten, ikke årsaken. Prisøkningene som kommer gjelder hele kjøtt- og fjørfebransjens råvaretilgang, og er i en størrelsesorden som vi hittil er ukjent med. Vi har riktignok tidligere hatt prisøkninger på prosent i løpet av uker, men da har det vært på enkeltprodukter slik vi opplevde i etterkant av prognosebommerten på gris i fjor, sier Juul-Hansen. Han ber medlemsbedriftene etterleve intensjonen ved at denne kostnaden flyttes videre i verdikjeden. Alle som kjenner kjøttbransjen og økonomien i den, vet at vi trenger å bedre vår inntjening minst like mye som bøndene gjør. Første bud må derfor være at denne kostnadsøkningen ikke stopper hos industrien, men flyttes videre til forbrukerne, mener Juul-Hansen. Han tror forholdene ligger til rette for økte priser gitt dagens markedssituasjon med underdekning. Dessuten har det fra sentralt hold i dagligvarehandelen blitt gitt uttrykk for at de har forståelse for at prisene skal øke både pga den internasjonale matvaresituasjonen, og for å sikre norsk råvareproduksjon. Målpris i dag Økning fra Økning fra Produkt Kr/kg Kr/1/kg Kr/1/kg Melk, ku, geit 3,94 0,17 0,20 Storfe 42,19 2,20 2,02 Gris 26,22 0,65 0,85 Sau/lam 50,00 5,00 0,00 Egg 14,18 0,50 0,37 Mye tyder på at for eksempel vel 4 kr/kg økning på storfekjøtt fort bli 8 10 kr/kg i snitt til forbrukerne etter at bein er fjernet og moms lagt på. Mye positivt også Men jordbruksavtalen omhandler også andre elementer enn pris. KLF er svært positive til justeringene rundt driftsamarbeid, spesialisert storfekjøttproduksjon osv. KLF er opptatt av å sikre en tilstrekkelig stor norsk produksjon. Det forutsetter at bøndene har en økonomi de kan leve både av og med. Alle tiltak som legger forholdene til rette for at de som virkelig vil satse på jordbruket som framtidig levevei er derfor av det gode dersom det samtidig gir rasjonell produksjon. Det er også svært positivt at man for alvor begynner å se på markedsordningene, noe som er en imøtekommelse av et krav KLF har jobbet med over lengre tid. Når sau, purke og rånekjøtt går ut av markedsordningen fra er det en begynnelse. Men det er beslutningen om å utrede en reform av pris- og markedsordningen for kjøtt og egg med sikte på gjennomføring fra som virkelig gleder oss, sier Juul-Hansen. Både Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sender resultatet ut på uravstemning til medlemmene. Om en av partene får resultatet forkastet i uravstemningen vil forhandlingsresultatet bli stående. Forkaster begge partene det gjelder statens tilbud. 5

8 NYHETER Rekordhøy kjøttimport Oppdaterte importtall viser at det ved utgangen av april var importert vel 9300 tonn kjøtt til landet. Av dette utgjør importen av storfekjøtt nær halvparten, eller drøyt 4200 tonn. Når det gjelder lam viser tallene at importen overgår rekorden fra Import av storfe er stabil og utgjør ca 14 prosent av den norske produksjonen så langt i år. Det ligger altså an til et nytt rekordår for import av kjøtt. De seneste prognosene viser at det totalt kan bli importert ca tonn storfekjøtt i år. Underskuddet i Norge vil altså øke utover, og medføre at det må tas inn helt slakt i betydelige mengder trolig i hele Det har vært administrative nedsatt toll i hele år dette sikrer forbrukerne nok storfekjøtt. Til nå i år er underskuddet av svin ganske lavt, men det forventes å øke utover sommeren slik at ca 6200 tonn må importeres. WTOkvoten vil ikke dekke dette behovet, Importen av kjøtt vi forsette både i år og neste år så også her forventer vi et behov for administrativt nedsatt toll i løpet av få måneder, sier Organisasjonsansvarlig i KLF, Endre Myhr. For lam og sau er perioden med administrativt nedsatt toll nå avsluttet. Således vil bare kvoteimport komme resten av året. Prognosene for kjøttmarkeder fra mai i år til mai neste år, viser for øvrig en markedsubalanse på tonn. Størst er ubalanse er det i storfemarkedet med hele tonn. For gris tilsier tallene en underdekning på 3900 tonn de neste 12 månedene. For kylling er situasjonen situasjonen stikk motsatt. Her er det tilnærmet balanse i markedet. En produksjon på tonn i år og et engrossalg på tonn. For få bisonpaller Mange opplever nå en svært begrenset tilgang til bisonpaller. Årsaken er store kommersielle lager i bransjen. Import og nedskjæring av lam samt videre oppbygging av lager mot grillsesong gjør at behovet fremover vil være langt over det som finnes tilgjengelig. For enkelte aktører er situasjonen nå akutt. Det finnes totalt sett ca paller, bare de seneste årene er antallet økt med ca Noen paller er tatt ut grunnet skader, disse repareres nå fortløpende. Det vil ikke være mulig å fremskaffe nye bisonpaller på kort sikt, da kapasitet hos produsent benyttes på reparasjon. Nortura har internt satt i verk tiltak: Ferdige produkter skal lagres i Gildekasser og på plastpall Lagring/transport av pinnekjøttråstoff og annet skåret vare på heng Frigjøring av paller som ikke benyttes etter formålet Bruk av jumbokartong for lagring av stykningsdeler av lam Ikke bruke bisonpaller til lite verdifulle varer, som bein og sener God varestrøm på tomme bisonpaller Tenke fellesskap og samarbeide om å løse situasjonen KLF oppfordrer alle til å bidra for å løse den akutte situasjonen gjennom frigjøring av paller og bruk av alternativer til lagring. Skjåkpølse har fått spesialitet-godkjenning KSL Matmerk har gitt Spesialitet-godkjenning til Skjåkpølse fra firmaet Skjåkmat AS. Firmaet er det første i Gudbrandsdalen som får slik godkjenning. Det faktum at Skjåkmat fortsatt bruker den opprinnelige resepten på dette produktet og at de tradisjonelle produksjonsmetodene fortsatt benyttes er forklaringen på at KSL Matmerk har gitt bedriften denne godkjenningen. Matproduksjonsavgiften på kjøtt settes ned Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å sette ned satsen for matproduksjonsavgiften på bl.a. norskprodusert kjøtt fra 1. april For kjøtt settes den nye matproduksjonsavgiften til 49 øre per kilo, mot 51 øre fram til og med 31. mars. For kjøttindustrien betyr det rundt 6 millioner kroner i sparte kostnader på årsbasis - eller rundt 4 millioner kroner for For øvrige animalske varer settes avgiften til 1,92 prosent. ILLUSTRASJONSFOTO: TYLER OLSON

9 NYHETER Ferskt lammekjøtt hele året Fem bønder fra Rogaland tilbyr nå ferskt lammekjøtt fra den nyinnførte sauerasen Dorset. Sauene kan slaktes utenom den tradisjonelle slaktesesongen. Ifølge Stavanger Aftenblad er de fem bøndene fra Hå kommune ILLUSTRASJONSFOTO: W W W.AGMAP.PSU.EDU med i et prøveprosjekt i regi av Landbruksdepartementets verdiskapningsprogram for norsk matproduksjon. I 2005 importerte bøndene 240 befruktede embryoer fra New Zealand av rasen Dorset. Dorset-sauene står i brunst hele året, og derfor er det mulig å styre paringen. Dermed kan vi imøtekomme forbrukernes krav om ferskt kjøtt til enhver tid, sier bonde Jarl Nord-Varhaug til avisen. Sveinung Svebestad ny styreleder i Nortura Årsmøtet i Nortura BA har valgt Sveinung Svebestad til ny styreleder i konsernet. Fatland AS fl ytter produksjon Fatland AS har i samråd med sine to største kunder, Coop og NorgesGruppen, bestemt å fl ytte all skjæring og bearbeiding av slakt fra Oslo-anlegget til to andre anlegg i Norge. Slaktingen vil fortsette som vanlig ved anlegget i hovedstaden. I dette slakteriet er det også personell fra Mattilsynet til stede under hele prosessen. Beslutningen er tatt for å eliminere all videre spekulasjon om matvaresikkerheten knyttet til nedskjæring og videre håndtering av slaktet ved anlegget, heter det i en pressemelding fra Fatland. Bakgrunnen for beslutningen er enkelte mediers sterke fokusering på Oslo-virksomheten.Videreforedling av kjøtt fra Fatland Oslo vil foregå ved anleggene i Ølen og på Jæren til alle krav fra Mattilsynet KSL Matmerk 7 mill. i pluss Stiftelsen KSL Matmerk kunne for 2007 vise til et overskudd på nær tre millioner kroner. er imøtekommet, og partene er enige om å kunne starte opp igjen med aktivitetene ved Oslo anlegget. Fungerende konsernleder Terje Wester slår fast at det ikke medfører helsefare å spise kjøtt som er produsert på anlegget i Oslo, slik enkelte medier han antydet. Vil ha en tett dialog med kunder og leverandører for å forsikre oss om at kvaliteten på kjøttprodukter produsert ved Fatland Oslo er i tråd med forskrifter og kundekrav. Sveinung Svebestad fikk 115 av stemmene, mens valgkomiteens styrelederkandidat Knut Sæther fikk 36 stemmer. Det ble avgitt tre blanke stemmer. Sveinung Svebestad er 47 år, kommer fra Rogaland og driver med gris, melk- og storfekjøttproduksjon. Årsmøtet valgte forøvrig Einar Høstbjør Østfold til nestleder. Når i tillegg egenkapitalen er på hele 7,7 millioner kroner, synes det økonomiske fundamentet for stiftelsen å være svært godt. Overskuddet for fjoråret er ifølge årsmeldingen todelt. Resultatet av den ordinære virksomheten er på kroner. I tillegg kommer effekten av Stiftelsen KSL Matmerks kjøp av KSL-tjenester. Hege Heiberg ny OFK-direktør Hege Heiberg (43) er ansatt som ny direktør i OFK. Heiberg overtar etter Helle Hexeberg. I tillegg til Heiberg er Oda Christensen ansatt som informasjonsleder i OFK. Den nye OFK-direktøren er utdannet fra Ås med husdyrfag som spesiale. I hennes hovedoppgave var kjøtt og slaktekvalitet sentrale temaer. Hege Heiberg kommer fra fôrbransjen nærmere bestemt daglig leder ved Hadeland Kornsilo - som er en del av Norgesfôr-systemet. For en som alltid har vært opptatt av kjøtt og kjøttproduksjon, er denne stillingen nærmest perfekt. Her kan jeg, sammen med svært profesjonelle medarbeidere, bidra til å øke interessen og gleden av norsk kjøtt. I den sammenheng ser jeg det som viktig å hjelpe bonden til å bli en da bedre kvalitetsleverandør og ikke minst at bonden er stolt av det som kommer fra gården, sier Heiberg som også ha fortid som lærer og rektor fra norsk skole. Å ha pedagogiske evner i kjøttbransjen er således ingen ulempe. Hun karakteriserer staben på OFKkontoret som et vinnerlag som hun ser fram til å arbeide nært med. Det samme gjelder de ulike aktørene i norsk kjøttbransje. Den nye OFK-direktøren Hege Heiberg er utdannet fra Ås med husdyrfag som spesiale. 7

10 NYHETER Inderøysodd har fått sin spesialakevitt I september markerer Inderøy Slakteri sitt 70 årsjubileum, og i den anledning skal Arcus spesiallage en sodd-akevitt. Fire prototyper ble nylig behørig testet og nå er produksjonen i gang. Nasjonal tilsynskampanje i slakterier Mattilsynet gjennomfører i løpet av våren og sommeren en nasjonal tilsynskampanje i slakterier her i landet. Tilsynskampanjen startet med revisjon av konsernene Nortura og Fatland i april, med fokus på internkontrollsystemene. Deretter blir det oppfølgende inspeksjoner i slakteriene fra mai til september. Hvordan skal en akevitt smake om den skal matche Inderøysodd? Det spørsmålet skulle testpanelet på syv personer svare på da de nylig mønstret i akevittens høyborg på Hasle i Oslo. Med tusenvis av liter akevitt i store tønner som ramme rundt, fikk dommere og pressefolk anledning til både å smake sodd og akevitt. Og apropos presse: I juryen satt kjente pressepersonligheter som Dagbladets ekskommentator Gudleiv Forr og VG-journalist Yngve Kvistad, begge med røtter i Trøndelag. I tillegg til disse to besto juryen bl.a. også av lederen for akevittens venner i Norge, Anne Lise Melbye. Men andre ord en solid jury som ble kyndig ledet av destillatør Halvor Heuch. For Bjørg Elisabeth Tronstad i Inderøy Slakteri var det viktig å la bedriftens paradeprodukt bli ledsaget av en spesiallaget akevitt i jubileumsåret. Vi vet at vår sodd er festmat både i Midt Norge og andre steder i landet, og til fest hører også øl og dram med. Vi er derfor stolte over at akevitten er valgt ut av eksperter på området, sier Tronstad. Destillatør Halvor Heuch og daglig leder Bjørg Elisabeth Tronstad ved Inderøy Slakteri var svært tilfreds med akevitten som til slutt ble valgt ut.. 8 Hensikten med kampanjen er å undersøke om bransjen har kontroll med oppfølging av regelverket i alle ledd i organisasjonen. Her spiller Mattilsynet og bransjen på lag, sier prosjektleder Marit Ladegård Manhenke ved Mattilsynets regionkontor for Rogaland og Agder. De to konsernene Nortura og Fatland ble invitert til å komme med innspill til omfang og fokus for kampanjen. Målet med kampanjen er tredelt: Den skal føre til bedre regelverksetterlevelse i slakteriene, mer effektivt tilsyn med slakterier og mer enhetlig og forutsigbart tilsyn. Slaktehygiene er viktig i forhold til mattrygghet. Mattilsynets kjøttkontroll ved slakteriene avdekker jevnlig avvik i forhold til slaktehygiene. I etterkant av E. coli-saken i 2006 kom det regjeringsoppnevnte E.coliutvalget med anbefalinger både til kjøttbransjen og Mattilsynet. Ett av Mattilsynets tiltak er konserntilsyn i slakterier. Under tilsynskampanjen vil en ha fokus på blant annet todelt varestrøm, styring med kritiske punkt, HACCP-plan og opplæring. Hovedmålet for mat- og landbrukspolitikken er å sikre trygge matvarer og fremme mangfoldet og hensynet til forbrukerne. Det er viktig å opprettholde den gode tilliten til norsk matproduksjon og gi rammer som kan øke verdiskapingen.

11 NYHETER ILLUSTRASJONSFOTO: SIGURD FIGVED Doblet omsetning av økologisk kjøtt Omsetningen av økologisk kjøtt ble fordoblet fra 2006 til 2007, og omsetningen tilsvarer nå mer enn 600 tonn per år. Andelen av den totale økologiske kjøttproduksjonen som blir omsatt som økologisk vare har også økt vesentlig, og utgjør nå mer enn 40 prosent. Statens landbruksforvaltning (SLF) mener at premieringsordningen rettet mot kjøttbransjen har bidratt positivt til utviklingen Av totalt slaktet økologisk kjøtt ble drøye 42 prosent omsatt som økologisk vare i Dette er en økning på over 18 prosentpoeng fra Omregnet til helt slakt tilsvarer dette et omsatt kvantum av økologisk kjøtt på ca. 608 tonn i 2007, noe som er en fordobling i forhold til Økningen i anvendelsesgraden tyder på en positiv tendens i utnyttelsen av det økologiske slaktet. Det økologiske slaktet som ikke omsettes som økologisk vare, inngår i slakte- og foredlingsbedriftenes vanlige produksjon. Dette går da til forbrukerne i form av konvensjonelle varer. I 2002 ble det opprettet en midlertidig premieringsordning rettet mot kjøttbransjen. Ordningen har som mål å stimulere slakte- og foredlingsbedrifter til å ta inn norskprodusert økologisk slakt samt å medvirke til at de økologiske kjøttproduktene når fram til forbruker gjennom salg til dagligvare, butikker, storhusholdninger, gårdsbutikker m.m. Ordningen omfatter kjøtt av storfe, småfe, svin og fjørfe. Mykoplasmautbrudd på Jæren På nytt er det påvist et utbrudd av grisehostebakterien mykoplasma på Jæren. Mykoplasma (hyopneumoniae) er en bakterie som fører til smittsom grisehoste og er ikke smittsom for mennesker eller andre dyr. ILLUSTRASJONSFOTO: MATEI ARSENIE Styringsgruppa i et mykoplasmafritt Rogaland som består av alle slakteri i distriktet samt Helsetjenesten for Svin og Norsvin, har sammen med de involverte produsentene besluttet at til sammen 1000 purker og nesten 5000 smågris skal slaktes. Mattilsynet overlater foreløpig håndteringen av mykoplasmautbruddet på Jæren til svinenæringen og Nortura. Vi observerer og blir holdt orientert om situasjonen, sier seksjonsleder Odd Ivar Berget i Mattilsynet. Berget presiserer samtidig at utbruddet er alvorlig for næringen når det antydes at så mye som 1000 purker må slaktes. En full purkekonsesjon tilsvarer normalt 60 purker. NY GENERASJON FYLLEMASKINER VEMAG HP E er en ny serie vakuumfyllere for de mest krevende oppgaver innen næringsmiddelproduksjon. Ikke bare pølser, men også boller, kaker, fylte produkter og ferdigmat. Vemag har tilleggsutstyr for alle porsjoneringsoppgaver. Felles for alle maskinene i E-serien: Høy kapasitet effektiv produksjon Stillegående godt arbeidsmiljø Hygienisk design - topp matvaresikkerhet Få utskiftbare deler - enkelt vedlikehold Unik dobbeltskrue skånsom produktbehandling Pølsestoppere for krevende oppgaver Pb. 96, Industriv. 8, NO-1483 Skytta, Norway Tel: / Fax: E-post: firmapost@bwl.no Finn ut mer på 9

12 STRUKTUR FAFO-rapport om verdikjeder i kjøttbransjen OSLO: Hvordan kan kjøttindustri og kjøttprodusenter (bønder) styrke hverandre for å sikre sysselsettingen og verdiskapning i begge ledd? Dette spørsmålet i tillegg til en rekke andre blir forsøkt besvart i en helt ny studie av verdikjeder i kjøttbransjen. Det er FAFO som har laget studien på oppdrag fra Kjøtt og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF). AV PER A. SLEIPNES «Fra bonde til butikk» er tittelen på FAFO-rapporten som beskriver hvilke typer utfordringer som møter dagens bedrifter fra primærprodusenter til dagligvarekjeder. Betydningen dagens reguleringsordning har for verdikjeden i norsk kjøttindustri og for norske arbeidsplasser, står i den sammenheng svært sentralt. Referansegruppen for studien har vært sammensatt både av representanter for KLF og for Norsk Nærings og Nytelsesmiddelforbund (NNN). Også LO har vært bidragsyter inn i denne referansegruppen. Hensikten med prosjektet har vært å belyse hvilke utfordringer aktørene i verdikjeden opplever når det gjelder nasjonale og internasjonale rammevilkår. Gjennom å se på hvordan aktørene fra produsentnivå til dagligvarenivå organiserer sin produksjon, kan vi bedre forstå hvilke hindringer for og eventuelle tilløp til vertikal koordinering vi finner i verdikjeden. Et sentralt spørsmål i den forbindelse: Under hvilke omstendigheter kan norske bønder og norske P R I M Æ R L E D D E T: Det største potensialet når det gjelder kostnadsreduksjoner i verdikjeden ligger i primærleddet, ifølge den ferske FAFO-rapporten. 10

13 STRUKTUR kjøttbedrifter best imøtekomme framtidens krav til omstillings og tilpassningsevne for å kunne oppnå et effektivt landbruk som skal være bærekraftig både på mikro og makronivå? Kvalitetsforbedring Og svaret som gis på spørsmålet om hvordan industri og bønder kan styrke hverandre i konkurransen med utenlandske verdikjeder, er todelt. En måte å oppnå en slik styrking på, er å sette i verk tiltak som reduserer kostnadene per enhet i produksjonsleddet og i prosesseringsdelen av virksomhetene. På den måten kan enhetskostnaden fram til kunde bli redusert. Den andre delen av svaret dreier seg om tiltak for å øke verdien per produsert enhet. F. eks. gjennom kvalitetsforbedring eller tilpasning til produksjon av differensierte produkter, dersom dette bidrar til høyere betalingsevne hos kundene. Høy råvarepris Det er gode grunner til å tro at en stor andel av det totale kjøttvolum som går gjennom norske verdikjeder, ikke er internasjonalt konkurransedyktig ut fra kostnads-, kvalitets-, og differensieringsbetraktninger. Norsk kjøttindustri er heller ikke spesielt konkurransedyktig sett i et skandinavisk perspektiv. Det har ECON tidligere vist i sammenligninger som er foretatt. NILF har dessuten dokumentert at råvareprisen for kjøtt ligger betydelig over det vi ser i EUområdet. Det er importvernet som beskytter norsk industri mot utenlandske verdikjeder som leverer til lavere kostnader og sammenlignbar eller høyere kvalitet, sier prosjektleder for FA- FO-rapporten, Rolf K. Andersen. Han mener det største potensialet kostnadsreduksjoner, ligger i primærleddet, men det ligger trolig også en vesentlig del i prosesseringsleddet og i den vertikale koordineringen mellom leddene. Andersen peker på tre forhold som kan bidra til nødvendige kostnadsreduksjoner i verdikjeden for kjøtt. Effektiv planlegging En restrukturering av norske gårdsbruk mot færre og større enheter slik at stordriftsfordeler kan realiseres. Disse stordriftsfordelene vil være knyttet til mer effektiv utnyttelse av kapital utstyr og større profesjonalitet i gårdsdriften. Et annet virkemiddel er en restrukturering av norske kjøttforedlingsbedrifter mot større enheter for realisering av stordriftsfordeler. Den tredje måte å oppnå kostnadsreduksjoner i verdikjeden på er å jobbe mot en høyere grad av vertikal koordinering mellom gårdsbruk og prosessbedrifter, slik at man oppnår en mer effektiv felles planlegging som kan sikre en høyere og jevnere kapasitetsutnyttelse i begge ledd. Det kan igjen sikre det jeg velger å kalle produksjon av mer uniforme dyr for å sikre en rasjonell produksjon, skriver Rolf K. Andersen i rapporten. Han mener økt vertikal koordinering i form av ulike typer kontrakter vil dels kunne gjennomføres uten vesentlige endringer i størrelsesstruktur. Sterkere koordinering I FAFO-rapporten blir også markedsreguleringen for kjøtt gjenstand for oppmerksomhet. En oppheving av markedsreguleringene med fri innenlandsk prisdannelse vil mest sannsynlig medføre større konsentrasjon i industrien og påvirke sysselsettingen. Vi kan i følge rapporten anta at konkurransen vil bli klart forsterket mellom privat og samvirkebasert kjøttindustri ved oppheving av markedsreguleringen. Mye av den økte konkurransen vil bli skapt av behovet for vesentlig sterkere koordinering mot primærleddet og bortfall av Norturas forsyningsplikt til resten av industrien. En måte å møte denne konkurransen på er å øke effektiviteten gjennom sterkere konsentrasjon av anlegg. En enda sterkere satsing på teknologiutvikling vil også kunne øke effektiviteten og redusere arbeidskraftbehovet. Det er med andre ord langt fra usannsynlig at sysselsettingen i kjøttbransjen vil gå ned med en oppheving av markedsreguleringen. Men for kjøttbransjens del er det helt nødvendig å finne løsninger for økt konkurranseevne i samarbeid med primærnæringen og bøndenes organisasjoner. Haavind Vislie er et av Norges største advokatfirmaer med over 150 medarbeidere i Oslo, hvorav ca. 100 er advokater. Vi tilbyr spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Spesielt har vårt firma lang erfaring med saker som som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. kontaktpersoner: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) og Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no). ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS P.B. 359 Sentrum, N 0101 Oslo. Telefon: (+47) Fax: (+47)

14 INDUSTRI Pølser og hamburger for 340 millioner fra Leiv Vidar til Statoil BAkgRunnSFoto: knut ekanger HØNEFOSS: Når Leiv Vidar nå har inngått storavtale med Statoil til en verdi av 170 millioner kroner årlig, er det et direkte resultat av bedriftens satsing i Sverige de siste fem årene. Kontrakten på to år, med opsjon på to nye, omfatter nemlig pølser og hamburgere til Statoil-stasjoner både Norge, Sverige og Danmark. AV PER A. SLEIPNES Storavtalen med Statoil stiller store krav til leveringsdyktighet og logistikk. Til sammen rundt 3600 tonn pølser og hamburgere skal årlig forsynes Statoil-kunder i Skandinavia fra anleggene på Hønefoss og Lindvalls-anlegget i Småland i Sverige. Det norske volumet utgjør omtrent halvparten. Avtalen er en solid opptur etter at Leiv Vidar mistet Shell til Chef Stabburet for noen år siden. Den gang forsvant rundt 100 millioner kroner i omsetningen praktisk talt over natten. Og det er nettopp Orkla-eide Stabburet som nå mister en av sine viktigste kunder i bensinstasjonssegmentet til Leiv Vidar. 12 Lokale løsninger Et takk for sist til Stabburet med andre ord? Ja, og vel så det. I denne bransjen må vi regne med oppturer og nedturer, og denne gang var det vi som hadde stang inn, sier en svært tilfreds Leiv Vidar-direktør, Morten Emanuelsen. Hønefoss-bedriften leverte pølser til Statoil fram til 2000, og ifølge Emanuelsen er det jobbet både hardt og lenge for å få denne store bensinstasjonskjeden tilbake som kunde. Ja, og det aller viktigste elementet i dette arbeidet var oppkjøpet i Sverige i Det beredte grunnen for den avtalen som nå er signert. Det må handle om lokalt tilpassede løsninger når det skal leveres kjøttprodukter til kunder i land som Sverige og Danmark. Og takket være vårt anlegg i Småland, klarer vi å få til slike lokale løsninger bl.a. ved hjelp av svenske TILFREDSE: Adm. direktør Morten Emanuelsen i Leiv Vidar og kollega Lars Andersson i Lindvall Chark er begge svært tilfredse med storavtalen råvarer, samt egne resepter for Sverige og Danmark. Det er for øvrig første gang vi leverer pølser til bensinstasjonkunder i Danmark. Vi har levert til IKEA i Danmark, men dette blir noe ganske annet, sier Emanuelsen. Statoil fornøyd Avtalen tar til å gjelde fra 1.juli i Danmark og Sverige, mens de norske leveransene er i gang 1. september. Avtalen er toårig, med opsjon på ytterligere to år. Vi har valgt Leiv Vidar AS som ny fastfoodleverandør av pølser og hamburgere til Statoilkjeden ut fra en helhetlig vurdering av tekniske og kommersielle kriterier. Vi er meget fornøyd med det valget vi har tatt, og sikker på at vi har valgt en profesjonell samarbeidspartner som kjenner vårt behov og som vet at Statoil er markedsleder innen både mat og drivstoff. Hønefoss-bedriften er dessuten sterke på opplæring og oppfølging ute på stasjonene, og det er et viktig poeng for oss, sier kjedesjef Bjørn-Helge Vik i Statoil Norge AS.

15 INDUSTRI Dette er Statoil Norge Statoil-kjeden har daglig rundt kundebesøk. Non-fuelomsetningen i Statoil Norge utgjør ca 25 prosent av selskapets årlige omsetning. Statoil Norge er markedsleder innen drivstoff med en markedsandel på 29,9 prosent på bensin og 35 prosent på diesel i Statoil Norge AS er et heleid selskap i StatoilHydro-konsernet. Stabburet mister 20 prosent av produksjonen For bedriften på Råbekken utenfor Fredrikstad innebærer det som nå har skjedd at 20 prosent av produksjonen forsvinner. Det vil berøre rundt 50 arbeidsplasser ved dette anlegget. Informasjonssjef Robert Rønning i Stabburet sier i en kommentar at man håper å unngå oppsigelser. Stabburet har levert pølser og hamburgere til Statoil-kjeden de siste syv årene. Breddeleverandør På spørsmål om Emanuelsen frykter råvaresituasjonen i disse knapphetstider, svarer han: Nei, på råvaresiden er det noenlunde balanse. Om Chef hadde behold avtalen, ville de brukt de samme mengder råvarer som vi kommer til å gjøre. Mer bekymret er jeg for prisnivået på denne råvaren, sier Emanuelsen som henter alt av råvarer fra Prima Jæren og Vestfold Kjøttråvare. Leiv Vidar, som ble etablert på Hønefoss i 1950, har gått fra å være et lite pølsemakeri til å bli en breddeleverandør, først og fremst rettet mot kiosk- og bensinstasjonsmarkedet. I fjor lanserte bedriften et hamburgerkonsept bestående av rå og ferdigstekte hamburgere. Selskapet har i dag ca. 80 ansatte i Norge og er eid av Arne Vidar. Med den nye avtalen vil det bli produsert rundt pølser daglig på Hønefoss. Selskapet vil med dette igjen bli markedsleder innenfor fastfood i kiosk- og bensinstasjonsmarkedet i Norge. Flere årsverk Selskapet eier 91 prosent av Lindvalls Chark AB i Sverige. Dette selskapet ble etablert i 1925, og har i dag ca. 45 ansatte. Vil denne avtalen bidra til flere ansatte i Norge og Sverige? Vi regner med å måtte øke bemanningen med rundt 20 årsverk i Norge. I Sverige snakker vi om mellom 10 og 15 årsverk. Det er først og fremst innenfor salg og på kontorsiden det kreves mer ressurser nå, sier Emanuelsen som roser Statoil for den profesjonelle måten prosessen med å bytte leverandør har skjedd på. 13

16 HÅNDVERK Angus-bedriftene omsatte for nær en kvart milliard i fjor OSLO/BERGEN: Håndverksbedriftene i kjøttbransjen opplevde en eventyrlig omsetningsutvikling fra 2006 til i fjor. Økningen var på hele 19 prosent. Men resultatutviklingen er ikke like god. AV PER A. SLEIPNES STIKKORD I N N: Bjarte Birkeland ved kjøttdisken. De 13 bedriftene som er med i Angus-alliansen omsatte i fjor for til sammen vel 216 millioner kroner. Det er en økning på hele 35 millioner kroner eller 18,9 prosent. Driftsresultatet for gruppen som helhet endte på 9,5 millioner kroner og det tilsvarer i snitt rundt fem prosent i driftsmargin. Hole i støtet Ser vi på enkeltbedrifter i Angussystemet er det noen som peker seg ut i positiv retning. Håland Kjøtt AS har for eksempel økt sin omsetning med godt og vel 35 prosent fra 25,5 millioner kroner i 2006 til 34,5 millioner i fjor. Driftsresultatet derimot imponerer ikke like mye. Det endte på kroner. Men det skal sies at Bryne-bedriften har investert betydelige summer i utvidelsesprosjekter og resultatet må nok sees i lys av det. En bedrift som både har hatt god omsetningsutvikling og solid resultatutvikling er Hole Kjøtt i Ålesund. Bedriften økte sitt salg fra 10 til drøyt 11 millioner kroner (11,4 prosent økning) og oppnådde et driftsresultat på 1,3 millioner kroner. Det er en driftsmargin på 28,5 prosent. Strøm Larsen lokomotivet Oslo-bedriften A. Strøm Larsen As kommer vi ikke utenom i en beskrivelse av den økonomiske utvikling blant håndverksbedrifter. I Angus-sammenheng er bedriften lokomotivet og står for 54,6 eller godt og vel en fjerdedel av totalomsetningen i Angus-alliansen. Bedriften økte sitt salg i fjor med hele 28 prosent. Driftsresultatet endte på fire millioner kroner. Også Solheim Kjøtt i Bergen fikk et markant løft i fjor. Omsetningen økte med 21,8 prosent fra 12,3 millioner til 15 millioner kroner. Se for øvrig egen sak. For de øvrige bedriftene er det små endringer. Verdt å merke seg er at kun en bedrift opplevde nedgang i omsetningen i fjor. To bedrifter måtte bokføre negativt driftsresultat. 14 S O L I D: Katrine Lorgen og Laila Hole kan glede seg både over pokaler for gode kjøttprodukter og solid økonomisk utvikling.

17 HÅNDVERK De seks største bedriftene med resultat i parentes Alf Strøm-Larsen AS 54, 6 mill. + 28, 1 % (4 mill.) Håland Kjøtt AS 34, 5 mill. + 35, 4 % (751000) Gunnar Ruud AS 19, 2 mill. + 3, 9 % (1, 1 mill.) Jens Eide 15,7 mill + 13,0 % ( ) Solheim Kjøtt AS 14,9 mill. + 21,8 % (975000) M. Gaupseth Eftf. 14,3 mill. + 3,6 % (16000) La om driften økte omsetningen BERGEN: Etter at Solheim Kjøtt skiftet eiere for drøyt to år siden, er driften lagt noe om i retning mer satsing på catering og drift av personalkantiner. Dessuten har merkenavnet Solheim Kjøtt blitt tonet kraftig opp på bekostning av Angus-navnet. Ifølge bedriftsrådgiver Bjørn Bentsen er det viktig å finne ut hvorfor ikke driftsresultatet følger samme positive kurve som omsetningen. Kompetanseprogram Ja det forunder meg litt. Det synes ikke å være noe problem å få folk til å kjøpe kvalitetsprodukter fra håndverksbedriftene, og nå blir utfordringen for bedriftene å sitte tilbake med en litt høyere margin. Fem prosent er i minste laget, selv om det i kjøttbransjesammenheng kanskje ikke er så galt. Til høsten skal vi dra i gang et kompetanseprogram som skal bidra til bedre styring på økonomien til Angusbedriftene, forklarer Bentsen. FORNØYDE: Atle Svalland, Tomas Mozer og Bjarte Birkeland er fornøyde med utviklingen i bedriften. Det var 1. mars 2006 at Steinar Solheim solgte sin halvpart i virksomheten til Bjarte Birkeland som har bakgrunn fra kokkeyrket. Fortsatt sitter Atle Svalland på sin halvpart av aksjene, og sammen driver de to denne svært tradisjonsrike kjøttbedriften i Bergen sentrum. Og mye er som før selv om tidligere eier Steinar Solheim nå nøyer seg med å forvalte eiendommen som butikken er lokalisert til. Sistnevnte har i tillegg en koordinatorrolle innad i Angus-alliansen. Men tiltross for at Steinar Solheim er ute, går butikkvirksomheten sin vante gang, og i disken finner kundene fortsatt de tradisjonelle og velkjente Solheim-produktene. Bl.a. et vell av pølsetyper. Men til forskjell fra før har Birkeland og Svalland altså valgt å satse på drift av personalkantiner rundt om i Bergens-området. I øyeblikket dreier det seg om syv kantiner i ulike virksomheter, men målsettingen er å komme opp i 20 i løpet av fire år. Sterkt merkenavn Ved å satse slik vi gjør nå, har vi en langt bedre fundament for inntjening. Vi har utvidet antall årsverk fra 9 til 12 og resultatene har vist en fin utvikling de siste par årene. Gjennom å både drive butikk, catering og personalkantiner, oppnår vi jevn omsetning hele året, sier Birkeland som nyter godt av et svært sterkt merkenavn i Bergen. Solheim Kjøtt er nemlig for svært mange bergensere synonymt med kvalitet både på kjøttstykninger og foredlede produkter. Derfor har man nå valgt å rendyrke Solheim-logoen. Samtidig har Birkeland og Svalland innsett at internett kan benyttes for å øke både salg og profilering. Oppbygging av helt nye websider har i så måte vært en ubetinget suksess. 15 millioner Vi føler vel at vi er i støtet akkurat nå. Det er mye positivt som skjer rundt oss, og det smitter over på våre ansatte. Bedriften er i år 73 år og det er vi stolte over. Jeg begynte her for 30 år siden, sier Svalland mens hans tar en tørn i produksjonslokalet. Et lokale som er i trangeste laget med tanke på den økte aktiviteten i bedriften. Vi må nok leve med vår trangboddhet. Muligheter for utvidelser er desverre små i denne gården, sier Svalland. Solheim Kjøtt omsatte i fjor for 15 millioner kroner og hadde et resultat før skatt som tangerte millionen. 15

18 INTERVJUET KIFF har blitt NHO Mat og Bio OSLO: Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF) er historie, nå er det «NHO Mat og Bio» det dreier seg om. Navneendringen markerer at foreningen nå omfatter bransjer med hovedbasis i foredling av råstoff fra landbruket, men det er definitivt ingen «jordbruksklubb» understreker direktøren for det hele. AV PER A. SLEIPNES K I F F HI S T O R I E. KIFF er historie, nå handler det om Landsforeningen for bedrifter i matindustri og bioproduksjon for adm. direktør Haavard Elstand. KIFFs generalforsamling vedtok i slutten av april enstemmig å videreutvikle KIFF til en landsforening for alle bransjer som baserer hovedtyngden av virksomheten på et innenlandsk råvaregrunnlag. Vedtaket markerte en foreløpig sluttstrek for en omfattende strategiprosess i foreningen. Helt siden Haavard Elstrand overtok toppstillingen i KIFF for vel ett år siden, har han og styret arbeidet intenst med denne omleggingen. Strategiske avklaringer, kommunikasjon med medlemsbedriftene og intern tilrettelegging har tatt mye tid. Men nå er brikkene langt på vei falt på plass. I februar ble KIFFs 125. og desidert siste styremøte avviklet, og heretter handler det utelukkende om NHO Mat og Bio. Som styreleder i den nye foreningen fi nner vi en av kjøttbransjens mest markante personligheter gjennom mange år, Erik Yggeseth (se undersak) En naturlig utvikling Elstrand understreker at navnebyttet til NHO Mat og Bio ikke innebærer noe dramatisk linjeskift i forhold til hvordan medlemmene kjenner KIFF. Det som begynte som en forening kun for kjøttindustrien, har over tid fått stadig flere medlemmer fra annen landsbruksbasert industri. Først egg- og fjørfebransjen, senere korn-/ kraftfôrbransjen. Siste året har det vært flere bedrifter utenom kjøttsektoren som har banket på og ønsket seg inn i vårt fellesskap. KIFF sto derfor ved et veivalg. Etter en omfattende og god prosess i styret konkluderte vi entydig med at det vil være viktig og riktig med en organisatorisk tilpasning av foreningen, og som nødvendigvis også måtte inkludere et navnebytte. Dette er vi overbevist om vil være til fordel for alle parter, forklarer Elstrand. Han mener felles- 16

19 INTERVJUET nevnerne klart overstiger eventuelle motsetninger, og det vil gi foreningen økt kapasitet og gjennomslagskraft. Industrielt fokus Vil råvarefokuset gjøre NHO Mat og Bio til en «jordbruksklubb»? Det vil jeg bestemt avvise. Den nye fellesforeningen vil og skal ha et industrielt fokus. Samtidig er vi veldig bevisst at våre bransjer over tid vil være avhengig av en robust, stabil og stor nok råvareproduksjon innenlands. Dette har ikke blitt mindre viktig siste år med råvareknapphet både innen- og utenlands. Jeg vil likevel understreke at foredling basert på importerte råvarer har vært og alltid vil være en viktig del av virksomheten enten helt eller delvis for mange i bransjen. Det er i høy grad en likeverdig virksomhet. Poenget vårt er bare at bransjen som helhet betraktet over tid ikke kan være primært importbasert skal den beholde dagens størrelse. Yggeseth ny styreleder OSLO: Finsbråten-direktør Erik Yggeseth (bildet) får oppgaven med å lede styret i NHO Mat og Bio. En tillitserklæring og en spennende utfordring, sier han. Yggeseth har lang fartstid i kjøttbransjen, hele 40 år og kjenner bransjen ut og inn. Styreledervervet i KLF hadde han i fi re år fra 1979 til Med seg i styret på til sammen 10 personer i NHO Mat og Bio får han tre representanter fra Nortura, i tillegg til to representanter fra skog- og kornsiden. Erik Yggeseth får med seg KLF-leder Ivar Rimstad og Rune Hennum fra fjørfesiden i det nye styret. For samtlige tre er det oppnevnt personlige varamedlemmer: Magne Finsbråten, Krone Kjøttprodukter, Steinulf Kvarving, Thoresen Slakterforretning og Leif Malvin Knudsen, Fatland AS. Arbeidsgiverspørsmål Elstrand slår fast at bransjen har store utfordringer knyttet til sykefravær, HMS og i økende grad også rekruttering og kompetanse. Vi konstaterer at bransjen ønsker en sterkere prioritering av arbeidsgiver-, tariff- og HMS-spørsmål. Jeg er derfor glad for å kunne si at samordningen med andre landbruksbaserte virksomheter gir store muligheter for økt satsing nettopp på disse tradisjonelle kjerneområdene i foreningen. Dette vil vi følge opp i handling, sier Elstrand. Kjøttvekta Er det slik at navnebyttet vil føre til mindre fokus på kjøtt? Nei, det vil jeg ikke si. Kjøttvekta veier bokstavelig talt tungt fortsatt. Av til sammen årsverk i NHO Mat og Bio, befinner seg innenfor kjøttindustribedrifter. Dette gjenspeiles selvsagt både i sammensetningen av det nye styret, men ikke minst i måten vi legger opp det videre arbeid på. Kjøttsektoren er tyngst og svært tung i norsk matindustri, og det vil selvsagt bli gjenspeilet i NHO Mat og Bio. Seks av ti styremedlemmer kommer nemlig fra kjøttrelaterte virksomheter. Av disse igjen kommer tre fra Nortura-systemet og tre fra KLF-bedrifter. Strømlinjeformet Haavard Elstrand understreker at KIFF har en sterk posisjon i dag. Eksterne analyser viser at til tross for at foreningen er «litt ukjent» i det offentlige rom, nyter KIFF en høy grad av tillit og troverdighet hos offentlige/politiske myndigheter og samarbeidspartnere. Dette gir KIFF en sterk stilling i påvirkning av kjøttindustriens rammebetingelser. Også medlemsundersøkelser er hyggelig lesning for denne fellesforeningen. På spørsmål om hva som er ambisjonen til den «nye» foreningen, svarer Elstrand dette: Å framstå som det beste kompetansemiljø for utviklingsorienterte matbedrifter og andre bedrifter med basis i foredling av råvarer fra det norske landbruket. Klarer vi det har vi nådd et viktig delmål. Vi håper å framstå som en enda mer strømlinjeformet, effektiv og utviklingsorientert organisasjon. Mest mulig ressurser til arbeid for medlemmene og minst mulig til administrasjon, poengterer Elstrand. Intet linjeskifte Betyr det som nå har skjedd at bedriften må betale mer for å være med videre? Jeg tenker for eksempel på kontingentøkninger. For bedriftene vil ikke det som nå har skjedd bidra til økte medlemskontingenter. Snarere vi vil det styrke foreningens økonomiske grunnlag uten å heve kontingenten. Vi får jo flere medlemmer. Bedriftene vil i det hele tatt merke lite til endringene. De forholder seg til de samme personene i vårt system som før og de samme strukturer. For kjøttbransjen ligger endringen mest i navneendringen. Vi akter dog å utvide staben på HMS/tariff-siden, men det vil utelukkende bidra positivt. Vi er i det hele tatt svært opptatt av at terskelen for å ta kontakt med oss skal bli enda lavere i kjølvannet av det som har skjedd. Intet dramatisk linjeskifte med andre ord, beroliger Haavard Elstrand. 17

20 PRODUKTUTVIKLING Alene i Norge på lettygd middagsmat SVINNDAL: For aller første gang er såkalt lettygd mat tilgjengelig i Norge. Det vil si mat som mennesker med tygge- og svelgeproblemer kan spise uten for mange anstrengelser. Og det er kjøttbedriften Finn Hunstad AS i Våler i Østfold som står for den spesielle produksjonen her i landet. AV PER A. SLEIPNES SOFT MEALS er navnet på konseptet og det dreier seg om lisensproduksjon på vegne av et tysk selskap. Dette firmaet, QimiQ Scandinavia AS, har hele Norden som marked for produktene. Finn Hunstad ble kontaktet av tyskerne for et drøyt år siden etter at Svinndal-firmaet hadde blitt anbefalt til oppdraget. Det dreier seg enkelt beskrevet om mat som er moset, men som på grunn av helt spesielle produksjonsprosesser har beholdt råvarekvaliteten med hensyn til vitaminer, mineraler, proteiner og andre viktig stoffer. Produktene er derimot IKKE tilsatt såkalte e-stoffer. Målgruppen er beboere på eldreinstitusjoner, hjemmeboende og pasienter på sykehus med tygge- og svelgeproblemer. Utfordringer I dag er kosttilbudet disse får, ikke alltid like høyverdig. Når nå Finn Hunstad står klar med sine «myke måltider» representerer det en aldri så liten matrevolusjon for en utsatt gruppe mennesker. Ja, jeg tror dette vil slå an. Nå har vi prøvd ut og testet etter alle kunstens regler i et helt år og det gjør meg trygg på at vi er der vi skal være. Det gjelder både smak og konsistens. Men det har vært en lang vei å gå, og de hygienemessige utfordringene har vært store. Det samme med logistikken, sier Finn Hunstad som nå er i fred med å sende ut de vel to tonnene som til nå er produsert. Ytterligere 3,5 tonn skal produseres og sendes ut i løpet av de nærmeste uker og måneder. 15 produktvarianter I vårt naboland Sverige har Findus produsert og levert lettygd varm mat en stund. Men på grunn av tollbarrierer, har ikke produktene vært tilgjengelig i Norge. I Europa har den tyske produsenten produsert vitaminrik og lettygd mat siden Når den norske varianten nå skal distribueres til norske sykehus og institusjoner via ASKO-systemet, er det en svært god nyhet for en pasientgruppe som i tillegg til sykdom også har slitt med vitamin- og energi mangel på grunn av for dårlig matinntak. V I A AS K O: Finn Hunstad og produksjonsleder Bjørn Cato Halvorsen med SOFT MEALS som nå distribueres via ASKO-systemet. 18