Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Transkript

1 Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013

2 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi produktutvikling og markedsutsikter kompetanse og rekruttering 1 til 1,5 time i bedriften Bedriftsledelsen og personer med god innsikt i bedriften De fleste bedriftene selger over hele landet

3 Dybdeintervju i Norge desember 2011 april 2012 Ådne Espeland, Ålgård Prima Jæren, Nærbø Fatland, Hommersåk Vestfoldfugl, Stokke Matbørsen, Stokke Leiv Vidar, Hønefoss Jens Eide Jærkylling Tind Spekemat Bakken Øvre Gardsmat, Løten Hadeland Viltslakteri, Jevnaker Furuseth Slakteri, Dal Finsbråten, Eidsvoll Nortura, Hærland Nortura, Oslo Smedstuen Gård, Dal

4 Intervju i USA og Sverige USA: Chicago Wisconsin Washington DC New York Salm Partners, Green Bay WI Haen Meats, nær Green Bay Oscar Mayer, Madison WI Johnsonville Sausage, Sheboygan Falls WI University of Wisconsin, Madison American Meat Institute, Washington DC Butikker som Wal-Mart, Whole Foods Market og Lobel, samt restauranter og fast-food. Sverige: Kött och Charkföretagen, bedrifter, saluhaller og butikker

5 Kompetanse og arbeidskraft Norge Bra fagutdannelse, men vanskelig å få tak i «gode» lærlinger Mangel på pølsemakere Lett å få ta i kokker Mye østeuropeisk og svensk arbeidskraft i norsk næringsmiddelindustri Bransjen ønsker seg topp fagfolk med bred data- og ingeniør-utdannelse Sverige 1 lærling i 2011 Opplæring i bedrift USA Mye billig ufaglært arbeidskraft Utdanningen går gjennom universitetene

6 Samarbeid i bransjen Norge Stort samarbeid mellom enkelte bedrifter Tilpasningsdyktige Nettverk Sverige Samarbeid på slakting USA Bedriftene samarbeider kun om mattrygghet Det samme har vi sett i flere land i Europa

7 Trender Lokalmat Egne merkevarer (EMV) Premium EMV Mindre kjøtt med bein Lite griselotterier Større nærhet til maten Nisje, eks. «dry ageing» Større og større utvalg

8 Investeringer i teknologi Norge Mye bra maskiner, linjer og teknologi i norske kjøttbedrifter Automatisering for å effektivisere, mindre for å lage nye produkt Mye av utstyret burde vert bedre utnytta Avansert teknologi i Norge: eks. varm nedskjæring og klipping av lammeslakt Sverige Lite investeringer de senere år USA Begrensa med investeringer grunnet billig arbeidskraft

9 Investeringer i moderne lokaler Betydelig byggeaktivitet i norsk kjøttbransje nybygg utvidelser og modernisering rustet mot økt konkurranse Sverige har lenge hatt et lavt investeringsnivå

10 Lære av utlandet De beste norske bedriftene er ofte ute kjøttindustri, leverandører, messer og FoU-institutt Eksempel: norsk langtidsmodnet spekemat med kunnskap fra Italia og Spania Bygge nettverk og fange opp nye trender Lærdom på automatisering, nytt utstyr, organisering av arbeid, profilering av lokal/ regional mat og markedsføring IFFA internasjonal utstyrsmesse, Frankfurt

11 Spesialisering Kostbart å holde fullt varespekter i små bedrifter Leieproduksjon og utveksling av varer er gunstig Økt investering mulig på linjer med høy produksjonskapasitet Mer spesialisering vil styrke norske kjøttbransje USA Høy spesialiseringsgrad innen dyreslag, eks. storfe, svin eller fjørfe slakting, nedskjæring eller foredling

12 Beredskap og basis-tiltak Omverden forventer at kjøttbransjen har en klar «policy» på tema som dyrevelferd helse trygg mat miljø troverdig profilering av produktene Bransjen må hele tiden være i front mht. kunnskap, bevisstgjøring og tiltak på disse områdene

13 Beredskap, eksempel USA (2) Korte videoer på YouTube, Facebook og faktaark Pr. dato 19 fagsaker innen tema som mattrygghet, helse, dyrevelferd og tilsetningsstoffer, eks.: nitritt, transglutaminase, metta fett, hormoner etc. Samarbeider tett med forskningsmiljø om 24 t beredskap Omfatter også assistanse på «trouble shooting» i anlegg Satser bevisst på positive nyheter fra kjøttbransjen og større åpenhet mot samfunnet

14 Godt forhold til butikkjedene Egne merkevarer (EMV) blir stadig viktigere Kjedene styrer mer av produktutviklingen Pakkesentraler for kjøtt Kjedene kjøper opp eller samarbeider tett med leverandører (eks. Matbørsen, Norsk kylling, Nordfjord Kjøtt)

15 Oppsummering veien videre Mangel på norske kjøttråvarer, for tiden 20 % import av storfe Mulige trusler i framtida på import, svekkede toll-barrierer og økt konkurranse både på råvarer og ferdigvarer Fortsatt stor kjøpekraft i det norske samfunnet, folketallet øker og kjøttforbruket er stabilt/svakt økende «Det norske kjøttmarkedet er så spesielt at det ikke kan sammenliknes med noe annet» sitat bedriftsleder Intervjuene viste en bransje med mange positive trekk og tro på framtida