Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert

Transkript

1 K J Ø T T P Å Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert sunn kost for å sikre riktig ernæring. God helse innebærer et samspill mellom riktig kosthold og fysisk aktivitet. Riktig kosthold er helt avgjørende for normal vekst, utvikling og trivsel. Kjøtt er en naturlig del av norsk kosthold og bidrar med næringsstoffer som både er viktige for unge kropper i vekst og for vedlikehold. Noen ungdommer er tilbøyelige til å stikke innom nærmeste gatekjøkken hver gang de har anledning, andre gumler kun salatblader og tror at kjøtt er uforenelig med Kjøtt er et samlebegrep på lik linje med for eksempel grønnsaker. Innenfor definisjonen av kjøtt finner vi et utall av produkter med stort spenn i næringsinnhold. Det finnes tre hovedkilder til kunnskap om norsk kosthold: Matforsyningsstatistikk/Engrostall Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelser Kostholdsundersøkelser Disse kildene belyser kostholdet på forskjellig vis og kan derfor utfylle hverandre. Engrostall er det som representerer landets matforsyning. Tallene gir informasjon om vekt på slakt inkludert bein og tar ikke hensyn til svinn pga. fordampning ved lagring og innfrysing eller vektendring pga. industriell bearbeiding. Forbrukstall gir informasjon om det som kjøpes inn til husholdningen (GfK). Tallene inkluderer ikke det som spises utenfor hjemmets fire vegger, ei heller tas det hensyn til svinn ved tilberedning: fordamping, fettavsmelting, mat som blir dårlig, rester som kastes ol. Svinnprosenten kan bli ganske høy. Kostholdsundersøkelser gir en god pekepinn på hva som er det reelle inntaket av forskjellige matvarer, men det kan også være feilkilder der som for eksempel undereller overrapportering. en sunn livsstil. Det er i spenningsområdet mellom slike motsetninger at du som lærer i mat og helse har en viktig jobb å gjøre: Å informere unge mennesker om hvilken rolle kjøtt har i et sunt kosthold og samtidig inspirere dem til å lage fristende retter av renskåret/ubearbeidet kjøtt. Det er viktig å lære unge gourmeter at ingen matvarer er sunne eller usunne i seg selv. Alt er avhengig av hva, hvor mye og hvor ofte de spiser og hvordan de tilbereder maten. Det er helheten som er avgjørende. Norsk kjøttforbruk 98,5 prosent av den norske befolkningen spiser kjøtt, og de fleste får i seg noe kjøtt hver eneste dag. Til tross for vår nasjons forkjærlighet til kjøtt, nyter nordmenn faktisk langt mindre kjøtt enn andre europeere (se tabell 2.2). I Norge spiser hver person gjennomsnittlig cirka 68 kg kjøtt hvert år (tall fra 2009). Av dette er 26 kg svinekjøtt, 19,5 kg storfekjøtt og 5 kg lammekjøtt og 17,7 kg kylling- og kalkunkjøtt. 2 1

2 Forbruk av norsk kjøtt i kg per innbygger. Tallene er i engrostall Svin 19,5 17,7 23,7 24,0 23,8 26,0 Storfe 18,5 16,8 20,1 19,9 20,5 20,0 Kalv 0,5 0,3 0,2 0,2 0,2 0,4 Får/Lam 5,5 6,0 5,2 5,6 5,5 6,0 Geit/kje/hest 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 0,1 Fjørfe 2,7 4,6 6,9 7,4 7,7 16,9 Kilde: «Aktuelle tall i landbruket» Fra Norsk Landbrukssamvirke Kvalitet i alle ledd Norsk kjøtt har alle forutsetninger for å være av høy kvalitet. Kaldt klima, mange små gårder og lange avstander mellom gårdsbrukene forhindrer at eventuelle smittsomme bakterier og dyresykdommer sprer seg i samme omfang og hastighet som i mange andre land. Kravene til bonden er strenge, slik at den norske dyrebestand hovedsakelig består av friske, sunne dyr med en naturlig vekst. Denne tabellen viser forbruk av kjøttslagene kylling, svin, storfe/kalv og lam i forskjellige land. Tallene er engrostall i 2003 (kg per innbygger) Land Kylling Svin Storfe/kalv Lam Totalt Norge (per juni-08) , Danmark Sverige Finland ,0 Tyskland Frankrike Italia Spania Hellas England USA Kilde: FAOSTAT 2003 Flere norske husdyrarter har lovfestet rett til å kunne bevege seg friere enn mange utenlandske artsfrender og til å være ute på beite store deler av året. Norsk lov forbyr dessuten å medisinere friske dyr, og alle typer veksthormoner er forbudt. Veien fra «bås til bord» er lang og både bonden, fôrprodusenten, veterinæren, transportøren, slakteriet, kjøttskjæreren og butikkansatte er alle på sitt vis ansvarlig for kvaliteten på kjøttet. Sist, men ikke minst, er forbrukeren selv ansvarlig for at spisekvaliteten blir god. Mange gode matopplevelser har gått tapt fordi kjøkkenskriveren ikke har oppbevart eller tilberedt kjøttet riktig. Lover og forskrifter For å sikre et trygt, sunt og velsmakende kjøtt er norsk kjøttproduksjon regulert av «Lov om matproduksjon og mattrygghet m.v.» 2 2

3 Nyttig om kjøttdeig: Kjøttdeig skal være framstilt av storfekjøtt og fett av storfe. Deigen skal ikke være finere delt enn at kjøttstrukturen er synlig. I tillegg inneholder kjøttdeig: 14 % fett 1 % salt 5 % is eller vann Under kverning av kjøttdeig/karbonadedeig tilsettes is eller vann for å hindre temperaturøkning og bakterievekst. og forskriftene som er hjemlet i denne loven. Regelverket håndheves gjennom «Instrukser om mat». Tilsynsmyndighet er lokale Mattilsyn, Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. (Se mer: Hygiene, kjøttkontroll og import av kjøtt er blant de forskriftene som er forankret i loven. Mattilsynet sørger for at de strenge kravene følges fra fjøs til butikk og for at kjøttet kontrolleres nøye og hyppig. Norge importerer svært lite kjøtt, men med en gang det oppdages et sykdomstilfelle hos slaktedyr i land Norge importerer kjøtt fra, er det vanlig at Mattilsynet innfører importforbud. Slike sikkerhetstiltak har vært gjort med kjøtt fra blant annet Storbritannia, Belgia og Danmark. Når det ikke lenger finnes antydning til sykdom, oppheves den aktuelle forskriften om importforbud. Merking av kjøttvarer Det finnes en mange forskjellige merker som forteller noe om det kjøttet som omsettes i Norge. Noen merker er offentlige, andre gir objektiv produktinformasjon og atter andre er frivillige merker som sier noe mer om kjøttet enn det rent rasjonelle. Totalt sett gir alle merker mye og viktig informasjon om det kjøttet vi forbrukere kjøper. Vareslag og innhold Norske slakterier og kjøttprodusenter merker sine produkter med egne etiketter der det fremkommer hva produktene inneholder av råvarer og eventuelle tilsettingsstoffer. For noen dypfryste matvarer bør tinetid og opplysninger om anvendelse og tilberedning angis. 2 3

4 Holdbarhetsmerking «Siste forbruksdag» står på produkter som ikke kan selges etter den angitte dato. Dette er fersk mat som kan bli bedervet etter angitt forbruksdato. «Best før» brukes på produkter som fortsatt kan selges etter beskrevet dato, men i det tilfellet er det forretningen som har ansvaret for kvaliteten. Det samme gjelder for betegnelsen; «Best før utgangen av». Denne benevnelsen kan bare brukes på matvarer som har lenger holdbarhet enn 18 måneder, f.eks. hermetikk. I enkelte særforskrifter er det krav om at produksjonsdato skal oppgis i tillegg til holdbarhetsdato. Vekt Vekten som angis er nettovekt, det vil si vekt uten emballasje. Ferdigpakninger, inkludert butikkpakkede varer, skal inneholde minst like mye kjøtt som den angitte vekten. Offentlig merking Norge har obligatorisk merking av kjøtt med offentlige stempelmerker. Alt kjøtt som omsettes som slakt eller innpakket i engros eller forbrukerpakninger skal ha et slikt offentlig stempelmerke. Stempelmerket forteller at varen er produsert og godkjent i tråd med norske hygienebestemmelser, hos en bedrift som er autorisert og under offentlig tilsyn. I tillegg viser det bedriftens autorisasjonsnummer og i hvilket land den ligger. Stempelet sier ingenting om hvor kjøttet stammer fra, bare hvor det er videreforedlet. 2 4

5 EAN-strekkode EAN-strekkode kan gi svært mye informasjon om den aktuelle varen. I tillegg til pris- og vareinformasjon som benyttes i butikkenes spesielle datasystemer, kan EANkoden også inneholde informasjon om blant annet produsent, vareparti, og annet som gjør det mulig å spore varen helt tilbake gjennom hele verdikjeden. LOT-merking LOT-merking er en kode, et nummer eller et symbol som gjør det mulig å spore varen tilbake til et bestemt produksjons- eller vareparti. Frivillige merker Ofte finnes det en rekke andre merker på kjøttet. Dette er merker som skal si noe mer om varen enn det som fremkommer ved merkene over. Eksempler på disse merkene er: «Garantert mørt» som er produsentens egen garanti for at kjøttet er mørt. «Nyt Norge» er en ny merkeordning for norsk mat. Se mer: Økologisk: Kjøtt som er økologisk produsert er merket med Debio s spesielle Ø-merke. Ø-merket er en garanti for at dyr som benyttes i produksjonen ikke har fått annet enn naturlig fôr, og at det ikke brukes kjemiske sprøytemidler eller kunstgjødsel på gården. «Nøkkelhull» er myndighetenes merkeordning for sunnere matvarer. For kjøtt er det mindre enn 10 % fett som gjelder! Se mer: Importert kjøtt Norge er nærmest selvforsynt med kjøtt, og derfor er det lite behov for importert kjøtt. Selv om det kun er pålagt 2 5

6 å merke/opplyse om at det er importert kjøtt fra storfe som selges, velger mange å gjøre dette også for andre kjøttslag. For storfekjøtt skal det merkes med dyrets opprinnelse, hvor det er slaktet og hvor det er skåret. 2 6