Deres ref: /721 Vår ref: hel/jvd Dato: 23. februar 2009 PRIORITERING AV FORSKNINGSOMRÅDER 2010 INVITASJON TIL INNSPILL

Transkript

1 Landsforeningen for bedrifter i matindustri og bioproduksjon Statens Landbruksforvaltning (SLF) Styret for Forskningsmidler/Styret for Avtalemidlene Avdeling omsetning og markedstiltak (AMT) Att.: Anders Leine Pb 8140 Dep Oslo Deres ref: /721 Vår ref: hel/jvd Dato: 23. februar 2009 PRIORITERING AV FORSKNINGSOMRÅDER 2010 INVITASJON TIL INNSPILL Vi viser til invitasjon av 8. desember 2008 til å komme med innspill til styrene for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen. Innspillet er utarbeidet av NHO Mat og Bio i samarbeid med Animalia, Nortura, Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund, norkorn og Felleskjøpet Rogaland og Agder. NHO Mat og Bio mener det er viktig å styrke de norske forskningsmiljøene, slik at de er gode på norske forhold og utfordringer, samtidig som de er oppdaterte og har internasjonal forskningshøyde. Vi oppfordrer derfor til samarbeid både med næringslivet, primærleddet og internasjonale miljøer. For å få optimal nytte av forskningen er det viktig at tidsrommet mellom forskningsarbeidets resultater og implementering i næringen er kort, og at forskningsinstitusjonene kommuniserer resultater underveis. AREALPROGRAMMET Vi har i det følgende tatt utgangspunkt i det vi ser som hovedutfordringene for den landbruksbaserte matindustrien i Norge: - råvaretilgang - klimautfordringene 1. Råvaretilgang Norge har nå et langsiktig markedsunderskudd på kjøtt fra storfe og sau/lam.

2 1.1. Det er behov for kunnskap om hva som skal til for å øke produksjonen - dvs. hvordan man kan stimulere til stor nok produksjon av de ulike kjøttslagene i primærproduksjonen. Det ønskes en effektiv, fleksibel og miljøvennlig produksjon for i større grad å kunne dekke behovet i markedet. Dette forutsetter optimale varestrømmer og utnyttelse av ressurser til bygninger og fôring. 2. Klima-/miljøutfordringene Det er en sterkt stigende miljødiskusjon og miljøbevissthet både globalt, nasjonalt og regionalt, med spesielt fokus på problemene knyttet til økte utslipp av klimagasser. Debatten er sprikende og karakteriseres av en rekke forskjellige utspill, utgangspunkter og metodemessig tilnærming. Fokus varierer fra klimaproblemer som primært er knyttet til forbrenning og uttak spesielt av olje og kull til de totale utslippene, d.v.s. utslippene fra det samlede biologiske kretsløpet inklusive de utslipp som i hovedsak er skapte av mennesker. Det hevdes bl.a. fra enkelte, for eksempel Fremtiden i Våre Hender, at miljøproblemene reduseres dersom folk flest går over til et vegetarisk kosthold og kutter ut kjøtt. Andre mener at det er mye å hente ved å redusere klimagasser fra husdyrhold. Realiteten er at mye av utslippene knyttet til jordbruk og matproduksjon er en del av det ordinære biologiske kretsløpet. Dette kretsløpet er nødvendig for å sikre mat til en stadig økende befolkning. Utslippene knyttet til det biologiske kretsløpet er bare delvis koblet til de menneskeskapte klimaproblemene knyttet til økt forbrenning/uttak av ikke resirkulerbar energi som olje og kull. Det vurderes på bakgrunn av dette som viktig at det foretas en kunnskapsmessig opprydding i forhold til de miljøutfordringer vi står ovenfor sett på bakgrunn av situasjonen i norsk jordbruk og norsk matindustri. I vurderingene bør det tas hensyn til produksjon av mat er en basalproduksjon som i betydelig grad er en del av det naturlige kretsløpet. Stikkordsmessig er det behov for: 2.1. økt kunnskap om klimaendringenes påvirkning på ulike norske landbruksproduksjoner, de ulike produksjonenes påvirkning på klimaet og utprøving av nye klimatilpassede produksjoner Det er videre behov for å etablere metoder for klima/miljøregnskap i landbruket og den landbruksbaserte matproduksjonen Miljøvennlig og kostnadseffektiv emballering av kjøttvarer Nye konsepter innen gasspakking av fisk har vist seg å kunne redusere forbrukerpakninger til halv størrelse og samtidig oppnå samme eller forbedret holdbarhet. Dette er mulig å videreutvikle til bruk ved pakking av kjøtt. Konsekvensen er flere pakninger pr. pall og færre lastebillass og dermed mindre miljøbelastning. 2 MATPROGRAMMET I forhold til Matprogrammet mener NHO Mat og Bio at det er viktig å holde fast på de prioriteringer som vi har gitt i tidligere innspill d.v.s.: - Mat og helse (kjøtt og helse) - Omstilling og økt effektivitet - Trygge matvarer - Dyrevelferd - Produktkvalitet i verdikjedeperspektiv

3 3 1. Mat og helse (kjøtt og helse) Helseproblemer knyttet til dårlig kosthold spiller en betydelig og stadig større rolle i samfunnet. Utfordringene forventes å øke i fremtiden. Fedme og overvekt har sterkt fokus både blant myndigheter og i samfunnet generelt. Nordmenns kosthold, og bl.a. forbruk av kjøtt, er elementer som knyttes tett opp til disse problemene. Sosial- og helsedirektoratet spisset i 2007 sine kostholdsanbefalinger knyttet til kjøtt. Fra tidligere å ha anbefalt en vridning av forbruket mot magrere kjøtt, sier de nå at det ønskes et redusert forbruk av fete kjøttprodukter. I tillegg ser vi et økende fokus på at kostholdet og kjøttforbruket knyttes opp mot andre alvorlige livsstilssykdommer. I november 2007 kom en ny rapport fra World Cancer Research Fund (WCRF), der det ble satt sammenheng mellom forbruket av kjøtt og kreft. Rådene i rapporten går bl.a. ut på å begrense inntaket av rødt kjøtt (definert som kjøtt fra svin, storfe og lam) og å unngå prosessert kjøtt (dvs. røkt, speket eller saltet). Mange kjøttprodukter inneholder salt, men det finnes pr. i dag ikke tallgrunnlag som kan si noe om hvor mye salt disse bidrar med i kosten. Det helsemessige fokuset vil ventelig øke både i 2009 og i årene som kommer. Det vil derfor være spesielt viktig for kjøttbransjen å investere i økt kunnskap og dokumentasjon knyttet til det faktiske forbruket av kjøtt, for best mulig å kunne møte disse utfordringene. I tillegg er økt kunnskap om sammenhengen mellom mat og helse et viktig grunnlag for utvikling av nye produkter. Utover dette er vi spesielt opptatt av følgende områder: 1.1. Det bør arbeides for å fremskaffe bedre dokumentasjon rundt det reelle inntaket av ulike typer kjøtt, og få en oversikt som er mer nyansert og viser et riktigere bilde enn hva dagens kjøttforbruk basert på engrostall gjør. Tallgrunnlaget bør være sammenliknbart på tvers av ulike land og være lett tilgjengelig å innhente. I dag brukes ulikt grunnlag i ulike land, og forbrukstallene er vanskelig tilgjengelig. Dette gjør det vanskelig å overføre utenlandske forskningsresultater og anbefalinger til norske forhold Det er videre behov for å utvikle en modell som gjør det mulig å finne reelle forbrukstall basert på analyser av enkeltprodukters markedsandel. Dagens tall er gjennomsnittstall, og tar ikke høyde for markedsandelene til magre og fetere typer innen samme produktkategori, for eksempel av deiger, pølser m.v Det er behov for å øke kunnskapsnivået i befolkningen når det gjelder matens betydning for god helse, gjerne ved hjelp av forenkling. God og forståelig faktainformasjon som hjelper folk til å rydde i jungelen av undersøkelser og påstander om mat, enkeltkomponenter i maten og betydning for helse Det er videre behov for utvikling av sunnere kjøttprodukter med mindre fett, salt, nitritt m.m., samt identifisering av nedbrytningsprodukter fra flerumettet fett, særlig i matvarer som utsettes for omfattende lagring Det er også interessant å dokumentere effekt av inntak av antioksidanter, som Alfatokoferol, ved konsum av for eksempel svinekjøtt. Avslutningsvis vil vi peke på behovet for å følge opp prosjekter som allerede ar oppstartet på Nofima Mat (Matforsk); henholdsvis prosjektet vedr. måltidsløsninger i ulike i livsfaser/helsesituasjoner, samt prosjektet om fôr- og fettkvalitet.

4 4 2. Omstilling og økt effektivitet Behovet for forskning knyttet til omstilling og økt effektivitet må bl.a. sees i sammenheng med blant annet utfordringer som følge av forventede endringer i WTO-avtalen. Norge er og blir et høykostland. Det er derfor nødvendig at norsk matindustri har tilgang til den beste teknologien til enhver tid. Vi mener derfor at det må avsettes midler til å utvikle nye løsninger. I tillegg er det viktig at våre kompetansemiljøer gis anledning til faglig utvikling slik at de kan bistå industrien til å installere og kalibrere utstyr som kjøpes fra utlandet samt formidle/innhente internasjonal kompetanse til norsk matindustri Utvikling og implementering av ny måleteknologi for en lønnsom, effektiv og bærekraftig kjøttproduksjon. Det er behov for grunnleggende kunnskap som vil være en basis for den neste generasjon av teknologi for framtidig produksjon og prosessering av kjøtt i Norge ( ) (foresight), både storfe, småfe, svin og fjørfe. For å kunne optimalisere og styre de sentrale prosessene presist mangler vi detaljert kunnskap om de ulike delene av slakteskrotten, hvilke endringer som skjer etter slakting og hvilke produktspektre forbrukeren vil etterspørre. For å sikre prosessene vedrørende kvalitet og sikkerhet vil vi behøve ulike typer analysemetoder som kan måle og styre varene gjennom de kritiske prosesser. Fra slakt til produkt styrer kjøttindustrien mye av sin produksjon etter bestemte kvalitetskriterier som fett og bindevevsinnhold. Selv om disse egenskapene er avgjørende for pris og utbytte, måles disse i begrenset grad i produksjonen slik at man har lite å styre etter. De måles gjerne på stikkprøvebasis eller så sent i prosessen at utbyttet av målingene er begrenset. Dette fører til suboptimal utnyttelse av råvarer, økt behov for arbeidskraft og tap av inntekter for produsentene. Ny teknologi på området tilsier at det kan være mulig å gjøre slike målinger tidlig i produksjonen på intakt kjøtt, og at disse kan brukes til styring av skjærelinjer, til automatisert og optimal kvalitetssortering, samt til effektivisering av logistikken i prosessene. Studier av hvordan denne type teknologi kan implementeres i norsk kjøttindustri er nødvendig for å få til en lønnsom, effektiv og bærekraftig produksjon. 3. Trygge matvarer Det er viktig at forskningsinstitusjonene har en adekvat innsats rettet mot mattrygghet gjennom verdikjeden, og at oppstartet arbeid for å utvikle raske og treffsikre metoder for analyse av matbåren smitte og uønskede stoffer ellers, herunder mykotoksiner Sporing av E.coli i verdikjeden av kjøtt. EHEC varianter av E. coli dukker opp inn i mellom og kilden er ofte vanskelig å spore. Spekemat produkter er særlig utsatt. Fokus bør økes på å forstå hvor disse bakteriene kommer fra, hvordan de samvirker med andre mikroorganismer, tiltak for bekjempelse i miljø og produkter etc Optimale pakkeløsninger for trygge kjøttvarer. Trenden mot minimalt prosesserte produkter, ferdigretter og sammensatte måltider fortsetter å øke. Måltider kan bestå av ulike type råvarer i samme pakke som for eksempel poteter, kjøtt og grønnsaker ferdig for tilberedning i mikrobølgeovn. Dette er et eksempel på produkter hvor krysskontaminering kan skje og hvor det er krav til ekstrem god hygiene på råvarene. Fokus på tiltak for å redusere mikrobiell belastning samt optimale pakkeløsninger er viktig. En spesiell utfordring er kjøttråvaren som kan ha varierende utgangskvalitet mht til mikrobiell flora Fortsatt fokus på metoder for dekontaminering av slakt.

5 4. Prosess- og produktutvikling 4.1. Dokumentasjon av kvalitet og prosess for å få fenalåret fra Norge som beskyttet betegnelse (Matmerk) 5 5. Dyrevelferd/dyrehelse Området dyrevelferd er omfattende. Vi forutsetter at behovet for forskning m.h.p. ulike drifts- og bygningsløsninger som følge av strukturendringer og nye driftsformer ivaretas gjennom oppstartede programmer ved UMB Det er en sammenheng mellom dyrevelferd, helse og trygge råvarer. Dyrets tarmflora vil ofte påvirke den mikrobielle flora til råvaren etter slakting. På for eksempel kylling er det vist en sammenheng mellom forekomst av Clostridier og Campylobacter. Det viser seg også at det er mulig å styre tarmfloraen til en viss grad med type fôr og godkjente tilsatser. Det er behov for en større forståelse av problembakterier i dyret, tiltak for bedret mikrobiell status og kobling til trygge råvarer/produkter for forbruker Fotråte; det er behov for å arbeide med diagnostikk, epidemiologi og kryssmitte i forhold til storfe Hanngrisprogrammet går ut i Det er framskaffet mye ny kunnskap, men hanngrisproblemet er ikke løst. Det må opprettholdes forskningsaktivitet på et nivå som sikrer videreføring av de prosjekter/områder der potensialet for en løsning er stort, og videre sikrer at en opprettholder kompetansen på området og kan initiere og bli en aktiv deltaker i et internasjonalt forskningssamarbeid på fagområdet. Genetiske metoder og dyrevelferd ved hanngrisproduksjon er to aktuelle temaer, og mulighetene for å benytte kunnskap tilegnet gjennom forskning på dette området - utover hanngrisproblematikken - bør vurderes. 6. Produktkvalitet i verdikjedeperspektiv Dette er også et område med behov for fortsatt innsats. Råvarens kvalitet og produksjonsforhold har stor betydning for hvordan neste ledd i verdikjeden kan nyttiggjøre seg råvaren. Utfordringen er også ofte å ivareta kvaliteter i innenlandske råvarer gjennom verdikjeden og til slutt ta ut merverdien i sluttproduktet. Økt innsats på området vil kunne være viktig for å videreutvikle og øke verdikjedens konkurransekraft som sådan. Kunnskap om kjøttråvarenes egenskaper vil danne grunnlag for automatisering gjennom detaljkunnskap om skjæring og bruk av ny teknologi, som CT Differensiert utnyttelse av muskler basert på deres funksjonelle egenskaper. Nye resultater fra andre land viser at det er mulig å få betydelig høyere verdi ut av stykningene i en slakteskrott gjennom å innføre endringer i eksisterende prosesser og produkter. Selv om produksjonssystemene mellom land er forskjellige, indikerer resultater at betydelig inntjening i så måte er mulig også her i landet. For å realisere gevinstene er det nødvendig med en nøye kartlegging av alle interessante stykninger i et slakt, og å endre tykningsmønsteret som gjør at gevinsten kan optimalisere med hensyn til mengder og ulike funksjonelle kvalitetsegenskaper. Faktorer som kjønn (kastrat/okse) og fôring bør også inngå. Naturlige svingninger i kjøttkvalitet hos små og storfe som følge av rase, avl, fôring og prosessering.

6 6.2. Norsk produksjon av småfekjøtt står overfor store utfordringer både med tanke på kvantitet og kvalitet av produktene. Det er derfor viktig å øke kunnskapen rundt faktorer som påvirker disse egenskapene gjennom å: - Identifisere forskjeller mellom ulike saueraser - Undersøke muligheten for å inkludere kjøttkvalitet (f.eks. mørhet) som en faktor i avlsarbeidet - Identifisere effekten av ulike fôrtyper og fôringsregimer på kjøttmengde og kvalitet - Optimalisere slakting og prosesseringsbetingelsene for å få produkter av god kvalitet 6 Oppsummering Det er pekt på en rekke områder der NHO Mat og Bio ser behov for fortsatt/økt forskningsinnsats. Fra kjøttindustriens side vil vi trekke fram følgende tre områder som vi mener bør prioriteres: - Omstilling og økt effektivitet - Prosess- og produktutvikling - Produktkvalitet i et helkjedeperspektiv Vennlig hilsen Haavard Elstrand Adm.dir. NHO Mat og Bio Jorunn Vormeland Dalen Fagsjef mat og miljø Kopi: - Anita Mikalsen, Nortura BA - Dag Henning Reksnes, KLF - Arvid Bratlie, norkorn - Ola Bekken FKRA - Tor Arne Ruud, Animalia

7 7