Deres ref: /721 Vår ref: hel/jvd Dato: 23. februar 2009 PRIORITERING AV FORSKNINGSOMRÅDER 2010 INVITASJON TIL INNSPILL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Deres ref: 200830403-/721 Vår ref: hel/jvd Dato: 23. februar 2009 PRIORITERING AV FORSKNINGSOMRÅDER 2010 INVITASJON TIL INNSPILL"

Transkript

1 Landsforeningen for bedrifter i matindustri og bioproduksjon Statens Landbruksforvaltning (SLF) Styret for Forskningsmidler/Styret for Avtalemidlene Avdeling omsetning og markedstiltak (AMT) Att.: Anders Leine Pb 8140 Dep Oslo Deres ref: /721 Vår ref: hel/jvd Dato: 23. februar 2009 PRIORITERING AV FORSKNINGSOMRÅDER 2010 INVITASJON TIL INNSPILL Vi viser til invitasjon av 8. desember 2008 til å komme med innspill til styrene for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen. Innspillet er utarbeidet av NHO Mat og Bio i samarbeid med Animalia, Nortura, Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund, norkorn og Felleskjøpet Rogaland og Agder. NHO Mat og Bio mener det er viktig å styrke de norske forskningsmiljøene, slik at de er gode på norske forhold og utfordringer, samtidig som de er oppdaterte og har internasjonal forskningshøyde. Vi oppfordrer derfor til samarbeid både med næringslivet, primærleddet og internasjonale miljøer. For å få optimal nytte av forskningen er det viktig at tidsrommet mellom forskningsarbeidets resultater og implementering i næringen er kort, og at forskningsinstitusjonene kommuniserer resultater underveis. AREALPROGRAMMET Vi har i det følgende tatt utgangspunkt i det vi ser som hovedutfordringene for den landbruksbaserte matindustrien i Norge: - råvaretilgang - klimautfordringene 1. Råvaretilgang Norge har nå et langsiktig markedsunderskudd på kjøtt fra storfe og sau/lam.

2 1.1. Det er behov for kunnskap om hva som skal til for å øke produksjonen - dvs. hvordan man kan stimulere til stor nok produksjon av de ulike kjøttslagene i primærproduksjonen. Det ønskes en effektiv, fleksibel og miljøvennlig produksjon for i større grad å kunne dekke behovet i markedet. Dette forutsetter optimale varestrømmer og utnyttelse av ressurser til bygninger og fôring. 2. Klima-/miljøutfordringene Det er en sterkt stigende miljødiskusjon og miljøbevissthet både globalt, nasjonalt og regionalt, med spesielt fokus på problemene knyttet til økte utslipp av klimagasser. Debatten er sprikende og karakteriseres av en rekke forskjellige utspill, utgangspunkter og metodemessig tilnærming. Fokus varierer fra klimaproblemer som primært er knyttet til forbrenning og uttak spesielt av olje og kull til de totale utslippene, d.v.s. utslippene fra det samlede biologiske kretsløpet inklusive de utslipp som i hovedsak er skapte av mennesker. Det hevdes bl.a. fra enkelte, for eksempel Fremtiden i Våre Hender, at miljøproblemene reduseres dersom folk flest går over til et vegetarisk kosthold og kutter ut kjøtt. Andre mener at det er mye å hente ved å redusere klimagasser fra husdyrhold. Realiteten er at mye av utslippene knyttet til jordbruk og matproduksjon er en del av det ordinære biologiske kretsløpet. Dette kretsløpet er nødvendig for å sikre mat til en stadig økende befolkning. Utslippene knyttet til det biologiske kretsløpet er bare delvis koblet til de menneskeskapte klimaproblemene knyttet til økt forbrenning/uttak av ikke resirkulerbar energi som olje og kull. Det vurderes på bakgrunn av dette som viktig at det foretas en kunnskapsmessig opprydding i forhold til de miljøutfordringer vi står ovenfor sett på bakgrunn av situasjonen i norsk jordbruk og norsk matindustri. I vurderingene bør det tas hensyn til produksjon av mat er en basalproduksjon som i betydelig grad er en del av det naturlige kretsløpet. Stikkordsmessig er det behov for: 2.1. økt kunnskap om klimaendringenes påvirkning på ulike norske landbruksproduksjoner, de ulike produksjonenes påvirkning på klimaet og utprøving av nye klimatilpassede produksjoner Det er videre behov for å etablere metoder for klima/miljøregnskap i landbruket og den landbruksbaserte matproduksjonen Miljøvennlig og kostnadseffektiv emballering av kjøttvarer Nye konsepter innen gasspakking av fisk har vist seg å kunne redusere forbrukerpakninger til halv størrelse og samtidig oppnå samme eller forbedret holdbarhet. Dette er mulig å videreutvikle til bruk ved pakking av kjøtt. Konsekvensen er flere pakninger pr. pall og færre lastebillass og dermed mindre miljøbelastning. 2 MATPROGRAMMET I forhold til Matprogrammet mener NHO Mat og Bio at det er viktig å holde fast på de prioriteringer som vi har gitt i tidligere innspill d.v.s.: - Mat og helse (kjøtt og helse) - Omstilling og økt effektivitet - Trygge matvarer - Dyrevelferd - Produktkvalitet i verdikjedeperspektiv

3 3 1. Mat og helse (kjøtt og helse) Helseproblemer knyttet til dårlig kosthold spiller en betydelig og stadig større rolle i samfunnet. Utfordringene forventes å øke i fremtiden. Fedme og overvekt har sterkt fokus både blant myndigheter og i samfunnet generelt. Nordmenns kosthold, og bl.a. forbruk av kjøtt, er elementer som knyttes tett opp til disse problemene. Sosial- og helsedirektoratet spisset i 2007 sine kostholdsanbefalinger knyttet til kjøtt. Fra tidligere å ha anbefalt en vridning av forbruket mot magrere kjøtt, sier de nå at det ønskes et redusert forbruk av fete kjøttprodukter. I tillegg ser vi et økende fokus på at kostholdet og kjøttforbruket knyttes opp mot andre alvorlige livsstilssykdommer. I november 2007 kom en ny rapport fra World Cancer Research Fund (WCRF), der det ble satt sammenheng mellom forbruket av kjøtt og kreft. Rådene i rapporten går bl.a. ut på å begrense inntaket av rødt kjøtt (definert som kjøtt fra svin, storfe og lam) og å unngå prosessert kjøtt (dvs. røkt, speket eller saltet). Mange kjøttprodukter inneholder salt, men det finnes pr. i dag ikke tallgrunnlag som kan si noe om hvor mye salt disse bidrar med i kosten. Det helsemessige fokuset vil ventelig øke både i 2009 og i årene som kommer. Det vil derfor være spesielt viktig for kjøttbransjen å investere i økt kunnskap og dokumentasjon knyttet til det faktiske forbruket av kjøtt, for best mulig å kunne møte disse utfordringene. I tillegg er økt kunnskap om sammenhengen mellom mat og helse et viktig grunnlag for utvikling av nye produkter. Utover dette er vi spesielt opptatt av følgende områder: 1.1. Det bør arbeides for å fremskaffe bedre dokumentasjon rundt det reelle inntaket av ulike typer kjøtt, og få en oversikt som er mer nyansert og viser et riktigere bilde enn hva dagens kjøttforbruk basert på engrostall gjør. Tallgrunnlaget bør være sammenliknbart på tvers av ulike land og være lett tilgjengelig å innhente. I dag brukes ulikt grunnlag i ulike land, og forbrukstallene er vanskelig tilgjengelig. Dette gjør det vanskelig å overføre utenlandske forskningsresultater og anbefalinger til norske forhold Det er videre behov for å utvikle en modell som gjør det mulig å finne reelle forbrukstall basert på analyser av enkeltprodukters markedsandel. Dagens tall er gjennomsnittstall, og tar ikke høyde for markedsandelene til magre og fetere typer innen samme produktkategori, for eksempel av deiger, pølser m.v Det er behov for å øke kunnskapsnivået i befolkningen når det gjelder matens betydning for god helse, gjerne ved hjelp av forenkling. God og forståelig faktainformasjon som hjelper folk til å rydde i jungelen av undersøkelser og påstander om mat, enkeltkomponenter i maten og betydning for helse Det er videre behov for utvikling av sunnere kjøttprodukter med mindre fett, salt, nitritt m.m., samt identifisering av nedbrytningsprodukter fra flerumettet fett, særlig i matvarer som utsettes for omfattende lagring Det er også interessant å dokumentere effekt av inntak av antioksidanter, som Alfatokoferol, ved konsum av for eksempel svinekjøtt. Avslutningsvis vil vi peke på behovet for å følge opp prosjekter som allerede ar oppstartet på Nofima Mat (Matforsk); henholdsvis prosjektet vedr. måltidsløsninger i ulike i livsfaser/helsesituasjoner, samt prosjektet om fôr- og fettkvalitet.

4 4 2. Omstilling og økt effektivitet Behovet for forskning knyttet til omstilling og økt effektivitet må bl.a. sees i sammenheng med blant annet utfordringer som følge av forventede endringer i WTO-avtalen. Norge er og blir et høykostland. Det er derfor nødvendig at norsk matindustri har tilgang til den beste teknologien til enhver tid. Vi mener derfor at det må avsettes midler til å utvikle nye løsninger. I tillegg er det viktig at våre kompetansemiljøer gis anledning til faglig utvikling slik at de kan bistå industrien til å installere og kalibrere utstyr som kjøpes fra utlandet samt formidle/innhente internasjonal kompetanse til norsk matindustri Utvikling og implementering av ny måleteknologi for en lønnsom, effektiv og bærekraftig kjøttproduksjon. Det er behov for grunnleggende kunnskap som vil være en basis for den neste generasjon av teknologi for framtidig produksjon og prosessering av kjøtt i Norge ( ) (foresight), både storfe, småfe, svin og fjørfe. For å kunne optimalisere og styre de sentrale prosessene presist mangler vi detaljert kunnskap om de ulike delene av slakteskrotten, hvilke endringer som skjer etter slakting og hvilke produktspektre forbrukeren vil etterspørre. For å sikre prosessene vedrørende kvalitet og sikkerhet vil vi behøve ulike typer analysemetoder som kan måle og styre varene gjennom de kritiske prosesser. Fra slakt til produkt styrer kjøttindustrien mye av sin produksjon etter bestemte kvalitetskriterier som fett og bindevevsinnhold. Selv om disse egenskapene er avgjørende for pris og utbytte, måles disse i begrenset grad i produksjonen slik at man har lite å styre etter. De måles gjerne på stikkprøvebasis eller så sent i prosessen at utbyttet av målingene er begrenset. Dette fører til suboptimal utnyttelse av råvarer, økt behov for arbeidskraft og tap av inntekter for produsentene. Ny teknologi på området tilsier at det kan være mulig å gjøre slike målinger tidlig i produksjonen på intakt kjøtt, og at disse kan brukes til styring av skjærelinjer, til automatisert og optimal kvalitetssortering, samt til effektivisering av logistikken i prosessene. Studier av hvordan denne type teknologi kan implementeres i norsk kjøttindustri er nødvendig for å få til en lønnsom, effektiv og bærekraftig produksjon. 3. Trygge matvarer Det er viktig at forskningsinstitusjonene har en adekvat innsats rettet mot mattrygghet gjennom verdikjeden, og at oppstartet arbeid for å utvikle raske og treffsikre metoder for analyse av matbåren smitte og uønskede stoffer ellers, herunder mykotoksiner Sporing av E.coli i verdikjeden av kjøtt. EHEC varianter av E. coli dukker opp inn i mellom og kilden er ofte vanskelig å spore. Spekemat produkter er særlig utsatt. Fokus bør økes på å forstå hvor disse bakteriene kommer fra, hvordan de samvirker med andre mikroorganismer, tiltak for bekjempelse i miljø og produkter etc Optimale pakkeløsninger for trygge kjøttvarer. Trenden mot minimalt prosesserte produkter, ferdigretter og sammensatte måltider fortsetter å øke. Måltider kan bestå av ulike type råvarer i samme pakke som for eksempel poteter, kjøtt og grønnsaker ferdig for tilberedning i mikrobølgeovn. Dette er et eksempel på produkter hvor krysskontaminering kan skje og hvor det er krav til ekstrem god hygiene på råvarene. Fokus på tiltak for å redusere mikrobiell belastning samt optimale pakkeløsninger er viktig. En spesiell utfordring er kjøttråvaren som kan ha varierende utgangskvalitet mht til mikrobiell flora Fortsatt fokus på metoder for dekontaminering av slakt.

5 4. Prosess- og produktutvikling 4.1. Dokumentasjon av kvalitet og prosess for å få fenalåret fra Norge som beskyttet betegnelse (Matmerk) 5 5. Dyrevelferd/dyrehelse Området dyrevelferd er omfattende. Vi forutsetter at behovet for forskning m.h.p. ulike drifts- og bygningsløsninger som følge av strukturendringer og nye driftsformer ivaretas gjennom oppstartede programmer ved UMB Det er en sammenheng mellom dyrevelferd, helse og trygge råvarer. Dyrets tarmflora vil ofte påvirke den mikrobielle flora til råvaren etter slakting. På for eksempel kylling er det vist en sammenheng mellom forekomst av Clostridier og Campylobacter. Det viser seg også at det er mulig å styre tarmfloraen til en viss grad med type fôr og godkjente tilsatser. Det er behov for en større forståelse av problembakterier i dyret, tiltak for bedret mikrobiell status og kobling til trygge råvarer/produkter for forbruker Fotråte; det er behov for å arbeide med diagnostikk, epidemiologi og kryssmitte i forhold til storfe Hanngrisprogrammet går ut i Det er framskaffet mye ny kunnskap, men hanngrisproblemet er ikke løst. Det må opprettholdes forskningsaktivitet på et nivå som sikrer videreføring av de prosjekter/områder der potensialet for en løsning er stort, og videre sikrer at en opprettholder kompetansen på området og kan initiere og bli en aktiv deltaker i et internasjonalt forskningssamarbeid på fagområdet. Genetiske metoder og dyrevelferd ved hanngrisproduksjon er to aktuelle temaer, og mulighetene for å benytte kunnskap tilegnet gjennom forskning på dette området - utover hanngrisproblematikken - bør vurderes. 6. Produktkvalitet i verdikjedeperspektiv Dette er også et område med behov for fortsatt innsats. Råvarens kvalitet og produksjonsforhold har stor betydning for hvordan neste ledd i verdikjeden kan nyttiggjøre seg råvaren. Utfordringen er også ofte å ivareta kvaliteter i innenlandske råvarer gjennom verdikjeden og til slutt ta ut merverdien i sluttproduktet. Økt innsats på området vil kunne være viktig for å videreutvikle og øke verdikjedens konkurransekraft som sådan. Kunnskap om kjøttråvarenes egenskaper vil danne grunnlag for automatisering gjennom detaljkunnskap om skjæring og bruk av ny teknologi, som CT Differensiert utnyttelse av muskler basert på deres funksjonelle egenskaper. Nye resultater fra andre land viser at det er mulig å få betydelig høyere verdi ut av stykningene i en slakteskrott gjennom å innføre endringer i eksisterende prosesser og produkter. Selv om produksjonssystemene mellom land er forskjellige, indikerer resultater at betydelig inntjening i så måte er mulig også her i landet. For å realisere gevinstene er det nødvendig med en nøye kartlegging av alle interessante stykninger i et slakt, og å endre tykningsmønsteret som gjør at gevinsten kan optimalisere med hensyn til mengder og ulike funksjonelle kvalitetsegenskaper. Faktorer som kjønn (kastrat/okse) og fôring bør også inngå. Naturlige svingninger i kjøttkvalitet hos små og storfe som følge av rase, avl, fôring og prosessering.

6 6.2. Norsk produksjon av småfekjøtt står overfor store utfordringer både med tanke på kvantitet og kvalitet av produktene. Det er derfor viktig å øke kunnskapen rundt faktorer som påvirker disse egenskapene gjennom å: - Identifisere forskjeller mellom ulike saueraser - Undersøke muligheten for å inkludere kjøttkvalitet (f.eks. mørhet) som en faktor i avlsarbeidet - Identifisere effekten av ulike fôrtyper og fôringsregimer på kjøttmengde og kvalitet - Optimalisere slakting og prosesseringsbetingelsene for å få produkter av god kvalitet 6 Oppsummering Det er pekt på en rekke områder der NHO Mat og Bio ser behov for fortsatt/økt forskningsinnsats. Fra kjøttindustriens side vil vi trekke fram følgende tre områder som vi mener bør prioriteres: - Omstilling og økt effektivitet - Prosess- og produktutvikling - Produktkvalitet i et helkjedeperspektiv Vennlig hilsen Haavard Elstrand Adm.dir. NHO Mat og Bio Jorunn Vormeland Dalen Fagsjef mat og miljø Kopi: - Anita Mikalsen, Nortura BA - Dag Henning Reksnes, KLF - Arvid Bratlie, norkorn - Ola Bekken FKRA - Tor Arne Ruud, Animalia

7 7

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1 Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World

Detaljer

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Næringsmiddelindustrien i dag: Under press! Konsumentene krever lavere priser og høy kvalitet Økende vektlegging på næringsinnhold og

Detaljer

Kjøttindustriens klimamål og tiltak for å nå disse

Kjøttindustriens klimamål og tiltak for å nå disse Kjøttindustriens klimamål og tiltak for å nå disse Kjøttfagdagen 2009, 3. september Thon Hotel Opera, Oslo v/ Haavard Elstrand, adm. dir. NHO Mat og Bio NHO Mat og Bio - Landsforeningen for bedrifter i

Detaljer

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert K J Ø T T P Å Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert sunn kost for å sikre riktig ernæring. God helse innebærer et samspill mellom riktig kosthold og fysisk aktivitet. Riktig kosthold er helt

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue

Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue Mål med seminaret Skape en møtearena Bidra til helhetlig tenkning Bidra til bedre prioriteringer

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

Forskning og utvikling som strategisk verktøy. Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008

Forskning og utvikling som strategisk verktøy. Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008 Forskning og utvikling som strategisk verktøy Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008 Kunnskap som konkurransefaktor Matbransjen er en kunnskapsintensivbransje Kunnskapsproduksjonen

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes

Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter Knut Moksnes Lov om forskningsavgift på landbruksprodukter Avgift på alle landbruksprodukter fra 2001

Detaljer

fra Reidar Olsen (til kl 12.30), Aage Ramsfjell (til kl 12.30), Siv Merethe Gederaas Belbo, Kari Rasmussen Theting, Anders Leine

fra Reidar Olsen (til kl 12.30), Aage Ramsfjell (til kl 12.30), Siv Merethe Gederaas Belbo, Kari Rasmussen Theting, Anders Leine P R O T O K O L L fra møte i Styrene for FFL og JA onsdag 16. september 2009 kl. 10.00 14.00 i Statens landbruksforvaltning Til stede: Forfall: Fra SLF: Per Harald Grue, Berit Hundåla, Ole-Anton Teigen,

Detaljer

Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Landbruksdirektoratet v/elin Brekke 02.02.2017 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsavgift på landbruksprodukter, i henhold til

Detaljer

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Collective Research/Research for SME assosiations v/sveinung Grimsby, Nofima Mat Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket!

Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket! Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket! Landbruksmeldinga Velkommen til bords : -Skriver ordet forskning

Detaljer

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter 6 FORBRUK OG FOR- FORBRUK OG BRUKERHOLDNINGER FORBRUKERHOLDNINGER KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING: Beregninger av det reelle kjøttforbruket viser at vi spiser ca. 5 kilo kjøtt i året. Forbruket av de

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen. Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Kjøtt og helse med et sideblikk til klimaspørsmålene Polyteknisk forening 15. september Helle Margrete Meltzer

Kjøtt og helse med et sideblikk til klimaspørsmålene Polyteknisk forening 15. september Helle Margrete Meltzer Kjøtt og helse med et sideblikk til klimaspørsmålene Polyteknisk forening 15. september 2016 Helle Margrete Meltzer Lørdag 10.september 2016, på Dyrsku n Debatt: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale

Detaljer

Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv

Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv Metodikk Landsrepresentativ undersøkelse gjennomført i perioden 19.02.2016-28.02.2016 på internett

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger

KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger SAMMENDRAG Det totale engrosforbruket av kjøtt ser ut til å stabiliserer seg fra 28 til 29. Vi spiser mindre storfe, sau/lam og svin mens kyllingforbruket

Detaljer

Tematiske prioriteringer for forskning i KJØTT- OG EGGBRANSJEN FRA 2015

Tematiske prioriteringer for forskning i KJØTT- OG EGGBRANSJEN FRA 2015 Tidligere dokumenter i denne serien: Første utgave: Forskning og utvikling for norsk kjøttindustri 2003 2010 HOVEDUTFORDRINGER Andre utgave: Strategiske prioriteringer for forskning og utvikling (FoU)

Detaljer

Styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (Fondsstyret) Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret)

Styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (Fondsstyret) Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) MØTEBOK (Utkast) Styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (Fondsstyret) Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) Møtedag: Mandag 01.06.2005 Møtested: Statens

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Verdens farligste spekepølser

Verdens farligste spekepølser Nofima Nofima Salami Morr Verdens farligste spekepølser Kjøttfagdagen 3. sept. 2009 Produsent: Nofima Mat AS even.heir@nofima.no 04.09.2009 1 2006 EHEC-utbruddet - E. coli O103 E. coli O103 18 syke 10

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger

Detaljer

fra Kari Rasmussen Theting, Tor Erik Jørgensen, Anders Leine

fra Kari Rasmussen Theting, Tor Erik Jørgensen, Anders Leine P R O T O K O L L fra møte i Fondsstyret og Avtalestyret mandag 29. oktober 2007 kl. 12.00 14.30 (Møte nr. 4) Til stede: Forfall: Fra SLF: Almar Sagelvmo (leder), Sverre Bjørnstad, Grete Andreassen, Berit

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

Matprogrammets utlysninger for Møte 20.april 2010

Matprogrammets utlysninger for Møte 20.april 2010 Matprogrammets utlysninger for 2011 Møte 20.april 2010 Hvilke prosjekttyper åpner vi for? Forskerprosjekter Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) Obligatoriske skisser med frist 10.mai 2010

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

En kort presentasjon av Nofima

En kort presentasjon av Nofima En kort presentasjon av Nofima Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter tidligere Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv Målgrupper: Matindustrien og akvakultur- og fiskeri-næringen

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009 Even Nordahl, markedssjef OFK Innledning Formål OFK OFK sitt formål er å bidra til størst mulig verdiskapning for den norske kjøttproduserende bonden

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

En kort presentasjon av Nofima. Januar 2009; Helge Bergslien 1

En kort presentasjon av Nofima. Januar 2009; Helge Bergslien 1 En kort presentasjon av Nofima Januar 2009; Helge Bergslien 1 Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter tidligere Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv Målgrupper: Matindustrien og

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Christoffer Fremstad FoU-sjef avd. Ansvarlig produksjon TINE SA Høstseminaret 2012: Norsk forening for ernæringsfysiologer Norges idrettshøyskole 30. November

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Matnæringen - Positive ringvirkninger av et levende landbruk. Eskil Pedersen, informasjonssjef i Nortura SA

Matnæringen - Positive ringvirkninger av et levende landbruk. Eskil Pedersen, informasjonssjef i Nortura SA Matnæringen - Positive ringvirkninger av et levende landbruk Eskil Pedersen, informasjonssjef i Nortura SA Formålet til Nortura SA Å omsette medlemmenes slakt, egg, livdyr og ull slik at medlemmene får

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen

Detaljer

Alle trenger kurs Vil du ha påfyll?

Alle trenger kurs Vil du ha påfyll? Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) Universitetet for miljø- og biovitenskap Alle trenger kurs Vil du ha påfyll? Alle trenger kurs Enten behovet er å friske opp gamle kunnskaper eller lære noe

Detaljer

Matproduksjon og mattrygghet

Matproduksjon og mattrygghet Matproduksjon og mattrygghet Til arbeidsgruppa for faglig organisering av det nye universitetet Øystein Johnsen IPM/UMB Spiseforstyrret A-magasinet nr. 33. 20. aug Overflod eller matmangel Spørsmålet er

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Fra tanke til t-skjorte. Rådgiver Ida Synnøve Grini Nofima mat NEF dagene, Lillestrøm

Fra tanke til t-skjorte. Rådgiver Ida Synnøve Grini Nofima mat NEF dagene, Lillestrøm Fra tanke til t-skjorte Rådgiver Ida Synnøve Grini Nofima mat NEF dagene, Lillestrøm Fresh Konseptet - To steg foran A healthier choice through networking, communication and education Network drivers Government

Detaljer

Forskning for en verdiskapende næringsmiddelindustri

Forskning for en verdiskapende næringsmiddelindustri Forskning for en verdiskapende næringsmiddelindustri Innledning NTP Food for Life er svært glad for at den nye meldingen til Stortinget om landbruk og mat også har fokus på behovet for forskning og innovasjon

Detaljer

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

fra Møtet ble satt kl og avsluttet kl Torild H. Brende, Sverre Bjørnstad

fra Møtet ble satt kl og avsluttet kl Torild H. Brende, Sverre Bjørnstad P R O T O K O L L fra møte i Fonds-/Avtalestyret mandag 05. februar 2007 kl. 12.00 (Møte nr. 1) Møtet ble satt kl. 12.00 og avsluttet kl 16.00 Til stede: Forfall: Almar Sagelvmo, Eli Reistad, Olav Randen,

Detaljer

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og

Detaljer

"Ikke utgått på dato": Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne

Ikke utgått på dato: Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne "Ikke utgått på dato": Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne Terje Bye Leder Metode & Utvikling, Verdikjedestyring TINE SA Anita Romsdal PhD-stipendiat,

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Hvordan skal forskning og utvikling på Nofima bidra til å styrke norsk næringsmiddelindustri og primærproduksjon i framtida?

Hvordan skal forskning og utvikling på Nofima bidra til å styrke norsk næringsmiddelindustri og primærproduksjon i framtida? Hvordan skal forskning og utvikling på Nofima bidra til å styrke norsk næringsmiddelindustri og primærproduksjon i framtida? Einar Risvik, Forskningsdirektør Nofima De store utfordringene Nok mat til alle

Detaljer

Kjente ressurser uante muligheter

Kjente ressurser uante muligheter Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Utvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og

Utvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og Utvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og matsikkerhet i den europeiske forsyningskjeden 17 partnere

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Seminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF

Seminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF Seminar Økologisk produksjon og omsetning torsdag 24. mars 211, SLF Program for dagen Kl. 1-1.1 Velkommen ved dir. Jørn Rolfsen, avd. handel og industri, SLF Kl. 1.1-1.5 Kl. 1.5-11 Seniorrådgiver Elin

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft?

Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft? Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft? Nils Vagstad 30.03.2016 1 KOSTRÅD SOM OGSÅ FAVNER BÆREKRAFT.. Hvorfor.? 1. Mat og kosthold er viktig for alle Men utfordringene, problemene og tiltakene er

Detaljer

MATTILSYNETS STRATEGI FORORD

MATTILSYNETS STRATEGI FORORD MATTILSYNETS STRATEGI 2010 2014 FORORD Mattilsynets strategi tar utgangspunkt i utviklingstrekk i samfunnet og de utfordringene vi ser for oss i perioden 2010 2014. Strategien peker ut retning for hvordan

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Ferskmat = Logistikkens Formel 1 LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Mer og bedre biff Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Avlsmål, NRF 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Health Fertility Exterior,

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Matpolitikk, økologi og klimautfordringer

Matpolitikk, økologi og klimautfordringer Matpolitikk, økologi og klimautfordringer Ola Hedstein, Nortura Marked 4/4/08 Litt om Nortura! Nøkkeltall Ca. 15 milliarder kroner i årsomsetning Lanserer årlig 100-150 nye produkter til norske forbrukere

Detaljer

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011 4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.

Detaljer