KULTURMINNEDOKUMENTASON OMRÅDEPLAN VÅRHEIA

Transkript

1 KULTURMINNEDOKUMENTASON OMRÅDEPLAN VÅRHEIA

2 2 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Områdeplan Vårheia Dokumentnavn: Kulturminnedokumentasjon områdeplan Vårheia Dato Utarbeidet av HST/EMD Kontrollert av Godkjent av Revisjon Dato Revisjonen gjelder Omarbeiding og supplering av førsteutkast til rapport, levert Rambøll Folke Bernadottes vei 50 Postboks 3705 Fyllingsdalen N-5845 Bergen T

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Enkeltobjekt og anlegg Gårdsbrukene på Mjeldheim Bakgrunn Andre anlegg på Mjeldheim Enkeltobjekt og anlegg mot Kvamme 3. Mål og metoder 5 og Ytre Arna Mål for dokumentasjonen Metodebruk Definisjoner 5 5. Temakart 44 Ferdselsårer I Mjeldheim og Kvamme sør 44 Ferdselsårer II Kvamme nord og Ytre Arna Dokumentasjon av kulturminnemiljø Topografi og historisk utgangspunkt med Temakart topografi 6 Bebyggelse og kulturlandskap I Mjeldheim 46 Bebyggelse II Kvamme Gårder og husmannsplasser Billedmateriale, foto av dagens situasjon og historiske foto 9 Enkeltobjekt og anlegg I Mjeldheim 48 Enkeltobjekt og anlegg II Kvamme og Ytre Arna Ferdselsårer Bebyggelsesstruktur og Kilder 50 kulturlandskap 16

4 4 1. SAMMENDRAG Rapporten er utarbeidet i forbindelse med forslag til områdeplan for Vårheia i Arna, Bergen kommune. Planområdet omfatter utmarksområdet Vårheia oppe i høydene mellom Indre og Ytre Arna, vest for Arnavågen. Planområdet omfatter også deler av Mjeldheim ved Indre Arna sentrum i sørøst. Videre strekker området seg over høydene med stiforbindelser ned mot dalføret på Kvamme i vest og nordvest, og i retning Gaupås og Ytre Arna i nord. Kulturminnedokumentasjonen beskriver planområdets topografi og historikk, og gir en oversikt over ferdselsårer, bebyggelsesstruktur, kulturlandskap og enkeltobjekt og anlegg, som rester etter gårdstun og bygninger, stemmer, steingjerder og andre anlegg. Når det gjelder automatisk fredete kulturminner, så har Hordaland fylkeskommune gjort arkeologiske registreringer i felt, og i planområdet nord for Mjeldheimselva er det avdekket dyrkingslag og strukturer fra eldre jernalder på dagens gnr 301 bnr 12 og 109. For øvrig er det også tidligere kjente automatisk fredete kulturminner sør for Mjeldheimselva; to innenfor og to utenfor planområdet. Ingen av de automatisk fredete kulturminnene omtales videre i denne dokumentasjonen. Det vises til Kulturhistoriske registreringar i samband med områdereguleringsplan for bustadar på Vårheia, Rapport 65, 201, Hordaland fylkeskommune. Eksisterende bebyggelse er i hovedsak konsentrert til nordlig del av Mjeldheim, i området Hardbakken nord for Mjeldheimselva. Dette utgjør den sørøstlige delen av planområdet. Her er det bebyggelse fra 1930-årene og frem til 1980-årene. Den tidligere Hardbakken husmannsplass lå i dette området. Det er også grunnmurer og rester etter tidligere gårdstun, og murer etter kvernhus langs Mjeldheimselva. Nord på Mjeldheim er det flere strekninger med intakte gårdsmurer. Ingen bygninger innenfor området er SEFRAK-registrert. I Mjeldheimsområdet er det også eldre vegrtraséer fra før 1900, som Sveiarvegen. Nord for Mjeldheim og utenfor planområdet ligger en trafostasjon fra 1980-tallet, med master og luftspenn som strekker seg inn i planområdet fra øst. Oppe i Vårheia er det en liten stemme ved Ullbergvatnet, to mindre stemmer ved Stemmevatnet ved to forskjellige utløp og en større stemme (demning) nord for Spåkevatnet. Oppdemmingen har sammenheng med kraftbehov for den tidligere industrivirksomheten i Ytre Arna. Det er et eldre skyteanlegg langs sti til Ytre Arna og rester etter et par eldre, delvis sammenraste hytter, foruten en bestående hytte innenfor planområdet. Der er også to turvegstrekninger mot Kvamme med en viss grad av opparbeiding, der det ligger to hytter like ved den ene vegen. I nord ligger idrettsanlegget på Gaupås like ved turveg til planområdet fra denne kanten. Det går ellers en steinsatt kanal fra tjern sør for Spåkevatnet og til vannet. Utenfor planområdet er det kulturlandskap med gårdsbruk på Kvamme.

5 5 2. BAKGRUNN Det skal utarbeides en områdeplan for Vårheia i Arna som skal tilrettelegge for utbygging av boligområder med tilhørende anlegg og tilkomstveg. Planområdet er ca dekar, og det planlegges for at det over tid kan etableres ca nye boliger i området, hvorav ca 250 skal ligge på Mjeldheim og langs adkomstvegens nederste del, resten oppe i Vårheia. Planprosessen har bakgrunn i privat initiativ, og er et samarbeid mellom Optimera AS og Block Watne AS som forslagsstillere. Arbeidet er utført i samråd og samarbeid med Bergen kommune, Etat for plan og geodata. Rambøll har vært konsulent for planarbeidet. Eksisterende enkeltbygninger, også de registrerte som er i dårlig forfatning eller delvis sammenrast, omfattes av tema bebyggelsesstruktur og kulturlandskap Registrerte stemmer (oppdemninger), steingjerder og hustufter, samt dokumentasjon av helhetlige anlegg som idrettsanlegg, skyteanlegg og tidligere gårdstun, omfattes av tema enkeltobjekt og anlegg. Dokumentasjonen omfatter primært kulturminner innenfor planområdet og den omhandler kun nyere tids kulturminner. Områder og bygg/anlegg utenfor planområdet er kun kort omtalt, eller tatt med i dokumentasjonen der det er vurdert som relevant for helheten. 3. MÅL OG METODER 3.1 Mål for dokumentasjonen Formålet med kulturminnedokumentasjonen er å kartlegge kulturminner og historiske verdier innenfor planområdet og i områdets randsoner. Dokumentasjonen gir en samlet oversikt over registreringer og funn, og lokalisering av de ulike kulturminnene. 3.2 Metodebruk Kulturminner og kulturmiljø er beskrevet på grunnlag av informasjon hentet fra historiske bøker, tidligere utredninger og offentlige databaser. Det er også gjort beskrivelser på grunnlag av befaringer og dokumentasjon fra luftfoto og skråfoto, samt historiske og nye foto. I denne kulturminnedokumentasjonen er det gjort følgende vurderinger i forhold til fotodokumentasjon: 3.3 Definisjoner Kulturminner og kulturmiljø er definert i Kulturminnelovens paragraf 2: Kulturminner Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng Kulturminneloven sier at: Alle kulturminner fra før 1537 er automatisk fredete eller kalles fornminner. Stående byggverk fra perioden er automatisk fredete etter tinglysning. Nyere tids kulturminner omfatter alle kulturminner eter 1537.

6 6 4. DOKUMENTASJON AV KULTURMINNEMILJØ 4.1 TOPOGRAFI OG HISTORISK UTGANGSPUNKT Det naturmessige utgangspunktet for menneskelig aktivitet i Arna er Arnavågen og Arnadalen med elven. Dalen er orientert i nord-sørlig retning. Fra år 500 f. Kr. og frem til i dag har det vært drevet jordbruk i Arna. Jordbruket har i stor grad lagt rammene for stedet Arna og er en viktig del av det som gir Arna identitet. Hovedvekten av funn fra gamle bosetninger er langs Arnavågens vestside. Det er gjort gravfunn som strekker seg fra Festtangen mellom Ytre og Indre Arna utenfor planområdet for Vårheia, og sørover mot de sørøstlige delene av planområdet ved Mjeldheim. Kvaliteten på jordsmonnet er svært god i dette området, og funn i kvinnegraver vitner om velstand. Kontakt med sjøen har også gitt grunnlag for gode levevilkår. Funn fra steinalder knytter seg til de ytre delene av Arna. I Indre Arna er det gjort gravfunn som kan tidfestes tilbake til eldre jernalder, og sammen med kunnskap om gårdsnavnene gir dette holdepunkt om fast bosetning og gårdsdrift. Kvamme vest for planområdet ligger i et mindre dalføre som går parallelt med Arnadalen og mer i nordvestlig retning. Her er det også godt jordsmonn og jordbruket kan føres tilbake til middelalderen eller sen vikingtid. I nordvestlig-sørøstlig retning ligger dalsøkket Trollskaret mellom Arnavågen og Kvamme, og deler planområdet terrengmessig i en nordlig og en sørlig del. De høyeste toppene er Ullberget i nord og Stikka i sør. Det er utmarksområder i høydene mellom dalførene. Planområdet grenser mot de to store vannene Stemmevatnet og Spåkevatnet i nord. Temakart topografi, planområdet samlet

7 Gårder og husmannsplasser Gnr 301 Mjeldheim Den sørlige og sørøstlige delen mot Indre Arna tilhører gnr. 301 Mjeldheim. Gårdene Indre og Ytre Arna er blant de to eldste gårdene i Arna. Gården Mjeldheim ligger mellom de to gårdene med adkomst til sjøen, noe som kan tyde på at delingen mellom Indre og Ytre Arna skjedde da Mjeldheim ble ryddet. Ut fra graver, navn og størrelse er Mjeldheim tidfestet til eldre jernalder eller eldre. Det er ikke spor etter deling på Mjeldheim trass i høy skyld i Munkeliv var eneste eier i mellomalderen. Det kan imidlertid ha vært en gård til på Børtveit, opp mot Kvamme. På 1700-tallet ble gårdene ført opp med eget nummer i matrikkelen, og gårdene og delingsgårdene fikk det vi i dag kaller for gårdsnummer. I årene var det aktuelt med utskiftning mange steder, og dette tiåret ble det satt i gang utskiftning på bl. a. Mjeldheim og Indre Arna. Gårdsdriften på Mjeldheim har opphørt etter omfattende jernbane- og veiutbygging. Det meste av jordbrukslandet er nedbygd, men tunet med to av de opprinnelige brukene sør for Mjeldheimselva, utenfor planområdet, er mye intakt slik det fremstod etter utskiftningen. Gnr 302 Ytre Arna Størsteparten av planområdet - i nord, nordøst og øst - tilhører gnr. 302 Ytre Arna. Ytre Arna er en gård fra eldre jernalder. Her er kun kjent ett tun før utskiftningene på slutten av 1800-tallet, ved Holmen, men ting kan tyde på at det har lagt ytterligere ett tun i nærheten. Gnr 303 Kvamme nordre og gnr 304 Kvamme indre I nordvest og vest tilhører planområdet gnr. 303 Kvamme nordre i nord og gnr. 304 Kvamme indre i sør. Kvamme indre var sammen med Kvamme nordre tidligere del av Kvammegården. Gården var bondejord, og kan mest sannsynlig føres tilbake til middelalderen eller seint vikingtid. Gårdene. Lokalisering av planområdet er markert med rødt. (Arna bygdebok, Randi Andersen)

8 8 Husmannsplasser Bygdebøkene forteller at det frem til 1800 kun var Mjeldheim som hadde det som kan kalles fast husmannsplass. I 1801 var det to husmannsplasser på Mjeldheim, og disse bestod frem til 1835 (Bygdebok for Arna). I 1845 var det ingen husmannsplasser igjen på Mjeldheim. Det er oppgitt én tidligere husmannsplass innenfor planområdet på Mjeldheim, benevnt som Hardbakken. Husmannsplassen er ikke registrert i kartdatabasene, men er vist på temakart Bebyggelsesstruktur, Gamle gårdsgrenser i Kulturminnegrunnlag for KDP Indre Arna (Byantikvaren). Lokaliseringen er derfor tatt med i denne dokumentasjonen. Det er ikke registrert rester etter denne husmannsplassen i dag. Det var også to tidligere husmannsplasser like sørvest for planområdet, Børtveit og Brynjulvsbakken. Kartet viser i tillegg det gjenværende gårdstunet på Mjeldheim, like sør for planområdet. I 1801 var det ingen husmannsplasser på Kvamme, men det var registrert én husmannsplass mellom Hardbakken, med dagens eiendommer Gårdstun, med tidligere Hardbakken husmannsplass innenfor planområdet (Byantikvaren)

9 4.3 BILLEDMATERIALE, DAGENS SITUASJON OG HISTORISKE FOTO 9 Flyfoto Mjeldheim, 1951 (Bergenskart) Flyfoto Mjeldheim, 2014 (Bergenskart)

10 Bruk 301/8, 1964 Hardbakken, 1964 Mjeldheim nord, Mjeldheim 2014, sett fra øst (Blom Urban Explorer) (Eldre skråfoto: Bergen kommune)

11 11 Flyfoto Kvamme, 1951 (Bergenskart) Flyfoto Kvamme, 2014 (Bergenskart)

12 FERDSELSÅRER Mjeldheim Den eldste ferdselsåren fra Arna til Bergen gikk over Mjeldheim, Borge og videre til Tarlebø. Det var den gamle postveien, som ble nedlagt for dette formålet i Den brukes i dag som turvei. Traséen går gjennom tunet sør for Mjeldheimselva, utenfor planområdet, og denne delen av veien blir kalt Postleet. Vegen mellom Kvamme og Mjeldheim (Mjeldheimskleiva-Kvamsvegen) ble bygget i Gaupås, til idrettsanlegget i Ytre Arna, der den nordligste delen mellom stemmen ved enden av vannet og idrettsanlegget er opparbeidet som traktorveg. Det er også sti mellom Stemmevatnet og Ytre Arna i nordøst, som passerer det gamle skyteanlegget til Arna Skyttarlag. Nummer på foto refererer til nummerering på de to temakartene for Ferdselsårer. Sveiarvegen går til dels langs og gjennom planområdets sørlige deler, i lien ovenfor E16 og Ytre Arna-vegen. Vegen har forbindelse med Mjeldheimskleiva i sør, ved Mjeldheimselva, og den er opprinnelig fra før år Den hadde tidligere forbindelse i nord med Ytre Arna-vegen i kryss på eiendommen 301/7, det nordligste bruket på Mjeldheim. Det er spor etter denne strekningen i dag. Ytre Arna-vegen er en nyere forbindelse mellom Indre og Ytre Arna, bygget i I nord ble Sveiarvegen brutt på 1980-tallet av ny E16 mellom Indre Arna og Åsane. I dag krysser vegen i bro over E16 nærmere 400 m sør for det gamle krysset Sveiarvegen-Ytre Arna-vegen. Det er ellers en sti som krysser eiendom 301/12 som en snarveg mellom øvre deler av Sveiarvegen og gangforbindelsen under E16 mot Arna stasjon. Det er også spor etter en intern gårdsveg langs elven sør på eiendommen 301/ og 2. Gårdsveg langs Mjeldheimselva sør på 301/12 Kvamme og Ytre Arna På Kvammesiden og inne i planområdet er det et omfattende nett av stier og tråkk, som hovedsakelig fungerer som lokale turstrekninger og adkomst til hytteeiendommene i området. Det er fire strekninger som har en grad av opparbeiding eller funksjon ut over det lokale, og som er en del av de gjennomgående forbindelsene. Sørvest på Kamme er det en steinsatt turveg/traktorveg bygget på 1950 og 60- tallet, som forbinder stiene i planområdet med stiforbindelsen til Byfjellene. Nordvest i området er det en steinsatt turvegforbindelse mellom Kvamme og stiene i planområdet. Det er en bro ved innmark på bruk 303/5 og en restaurert/ nybygget bro over kanalen sør for Spåkevatnet, på samme strekning. Det er ellers stiforbindelse på vestsiden av Spåkevatnet mellom Kvamme og

13 13 3. Sti over 301/12 mot E16 5. Gammel trasé på nordlig del av Sveiarvegen, 301/11 4. Stedet på Ytre Arna-vegen med tidligere kryss mot Sveiarvegen, opp til venstre for løen, 301/7 6. Dagens bro på Sveiarvegen over E16

14 14 7. Turveg i sørvest mellom Kvamsvegen og planområdet. 9. Turveg i nordvest mellom Kvamme og planområdet 8. Bro ved innmark, 303/5 10. Bro over kanal sør for Spåkevatnet

15 Sti langs Stemmevatnet ved det gamle skyteanlegget til Arna Skyttarlag (Blom Urban Explorer), sett fra nord 12. Turveg/traktorveg til Spåkevatnet passerer idrettsanlegget på Gaupås, Ytre Arna (Blom Urban Explorer), sett fra sør

16 BEBYGGELSESSTRUKTUR OG KULTURLANDSKAP Mjeldheim 1. Bolighus på 301/64, 1933 All eksisterende bebyggelse innenfor planområdet på Mjeldheim er oppført etter år Det er ingen SEFRAK-registreringer i området. Tiårene fra 1930-tallet og oppover til 1980-tallet er alle representert. De ulike boligene varierer fra eldre gårdshus og hus på tidligere fradelte tomter til hus av nyere dato. Det er også boliger som er ombygget og det er to tomannsboliger i området. Bolighuset på eiendom 301/43 kan sies å ha et særpreg ut over de øvrige boligene i området. Det er oppgitt tatt i bruk i 1949, og er en funkis-preget, opprinnelig horisontaldelt tomannsbolig i tre, over to etasjer pluss en underetasje med fellesrom og hybel. Arkitekt for bygget er ikke kjent. Når det gjelder kulturlandskapet, så er de opprinnelige gårdsbrukene nord for Mjeldheimselva i dag mye tilgrodd med skog utenom der det er boliger, men det er noen partier som er mer åpne. På bruk 301/8 er det slåttemark i et område nedenfor Sveiarvegen, og på brukene 301/2, 7 og 12 bærer deler av arealet preg av tidligere slått og kulturmark/beite. Kvamme Oppe i Vårheia, mot Kvamme og ved de store vannene, består bebyggelsesstrukturen av hytter fra mellomkrigstiden og fremover, bygget av folk i Ytre Arna. Området ved Spåkevatn ( Spåken ) har vært brukt som lokalt rekreasjonssted, med bading og skiløp, da friluftsliv ble mer vanlig. Mange av hyttene var enkle og bygget av kassematerialer fra varer til fabrikken. I dag er noen hytter i bruk og godt vedlikeholdt, mens andre er delvis sammenrast. Innenfor planområdet er det en bestående hytte ved Spåkevatnet, på en eiendom som ble fradelt i Det er også to delvis sammenraste hytter innenfor området. I tillegg er det to hytter i områdets umiddelbare influensområde; en er i bruk og en i dårlig forfatning. Utenfor planområdet på Kvamme er det gårdstun med bebyggelse fra rundt år 1900 og innslag av nyere hus. Det er heller ingen SEFRAK-registreringer i dette området. Tunene ligger ved Kvamsvegen langs dalens vestside, med jordbruksområde og kulturlandskap i dalføret. Nummer på foto refererer til nummerering på de to temakartene for Bebyggelse og kulturlandskap. 2. Bolighus på 301/28, 1941, ombygget 2010

17 17 3. Bolighus på 301/443, T.h. utsnitt av byggemelding, 1944 (Bergen kommune) 4. T.h. Bolighus på 301/44, T.v. Bolighus på 301/130, 1957 (Blom Urban Explorer)

18 18 5. Bolighus på 301/50, Bolighus på 301/96, Bolighus på 301/67, Bolighus på 301/95, 1966

19 19 Tomannsbolig 10. T.h. 301/131, T.v 301/197, Bolighus (med familiebarnehage) på 301/206, Bolighus på 301/70, Hytte ved Spåkevatnet, 302/70, tomt fradelt 1934 (Blom Urban Explorer)

20 Hytte ved turveg mot Kvamme, like utenfor planområdet 17. Delvis sammenrast hytte sør for Stemmevatnet 16. Hytte ved sti nord for tjern på Kvamme, like utenfor planområdet 18. Delvis sammenrast hytte vest for Ullbergvatnet

21 Kulturmark/eng, Mjeldheim, 301/ Kulturmark, Mjeldheim, 301/2, Hardbakken 20. Slåttemark, Mjeldheim, 301/8 22. Kulturmark, Mjeldheim, 301/7, Mjeldheimsli

22 ENKELTOBJEKT OG ANLEGG Gårdsbrukene på Mjeldheim Fra Mjeldheimselva og nordover ligger det seks opprinnelige hovedbruk på rekke og rad. Ingen av dem, bortsett fra det nordligste bruket (301/7), har noe gjenværende tun eller intakt og komplett bygningsmasse, og bruks- og tunstrukturen er umiddelbart vanskelig å se. På alle brukene, bortsett fra de to nordligste (301/11 og 301/7) er det over lang tid blitt fradelt tomter og utbygget med spredte eneboliger. Nummer på foto refererer til nummerering på de to temakartene for Enkeltobjekt og anlegg. Bruk 301/12 Dette bruket ligger like nord for Mjeldheimselva. Her stod det en låve til Denne og andre mindre uthus rett nord for elven ble revet i perioden Byggeår for husene er ikke kjent. Det er i dag rester etter låven, med litt av opprinnelig grunnmur på nedsiden og del av en betongmur på oppsiden, som trolig har vært støttemur for veg og låvebro.

23 23 2. Flyfoto 1980, 301/12, løe/uthus innringet (Bergenskart) 1. Rester etter låve/uthus 2015, sør på 301/12 3. Skråfoto 2014, sett fra øst (Blom Urban Explorer)

24 24 Bruk 301/8 På dette bruket bestod tunet av våningshus, låve og et mindre uthus. Våningshuset var en lemstove fra 1880-tallet, og ble brent ned av Brannvesenet i Låven ble revet på tallet. Grunnmurer fra våningshus og låve står igjen i dag, langs vegen som går til bolig på eiendom 301/206.

25 25 4. Grunnmur våningshus 2015, 301/8 6. Skråfoto 1964, tunet på 301/8 sett fra øst (Bergen kommune) 5. Grunnmur låve 2015, 301/8 7. Skråfoto 2014 (Blom Urban Explorer)

26 26 Bruk 301/2 Bruk nr. 2 ligger der det er oppgitt å ha vært en husmannsplass, jf. kap Det er ikke avklart hva som har vært våningshuset på bruket. Låve/uthus ble revet i Byggeår er ukjent. Det er igjen en grusbelagt flate etter fundamentet til sørlig del av låven og en betongmur som utgjorde første etasje i nordlig del. Vest på bruket er det intakt steingjerde mellom innmark og utmark i hele eiendommens bredde, fra 301/43 og nordover til 301/11.

27 27 9. Skråfoto 1961, 301/2 sett fra øst 10. Skråfoto 2014 (Blom Urban Explorer) 8. Låve/uthus, 301/2

28 28 Bruk 301/44 og 23 Uthus/låve på dagens parsell 301/23 ble revet i forbindelse med bygging av E16 i Bolighuset på dagens 301/44 ligger på kanten like vest for ny E16. Det er i dag en liten vegstubb fra Ytre Arna-vegen til tomten der låven lå. Arealet ligger utenfor plangrensen.

29 Bolighus, 301/44 (Blom Urban Explorer) 12. Skråfoto 1961, hus 301/44 og uthus/låve 301/23, sett fra øst (Bergen kommune) 13. Skråfoto 2014, hus 301/44 (Blom Urban Explorer)

30 30 Bruk 301/11 Her bestod tunet av våningshus og låve fra sent på tallet. Begge ble brent ned av Brannvesenet i På tallet ble det også bygget et hønsehus like sør for låven, og dette er revet. Det er få spor etter bygningene i dag, men der våningshuset stod, er det en liten tuft/røys igjen. Der låven lå, er det litt rester igjen fra oppmuring og fundament i det nordøstre hjørnet. Både tuften etter låven ellers og tuften etter hønsehuset viser i dag som konturer og platå i terrenget. Vest på bruket er det intakt steingjerde mellom innmark og utmark i hele eiendommens bredde. Det er også grensemur mot bruk 301/7, fra der hvor tidligere Sveiarvegen krysset grensen og et stykke vestover opp i lien. Det ligger en delvis oppmurt kilde/brønn langs grensemuren nordvest for tunet.

31 Tuft våningshus, 301/ Skråfoto 1964, tunet på 301/11 sett fra øst (Bergen kommune) 15. Tuft låve, 301/ Skråfoto 2014 (Blom Urban Explorer) 16. Tuft hønsehus, 301/11

32 Steingjerde mellom innmark og utmark, 301/11, fortsetter sørover på 301/2 19. Delvis oppmurt kilde/brønn nordvest for tunet på 301/ Grensemur nordvest for tunet på 301/11, mot 301/7 22. Steingjerde mellom innmark og utmark, 301/11

33 33 Bruk 301/7 På det nordligste bruket ligger planområdet kun ovenfor E16, og her er det også intakte steingjerder. I nord er det både grensemur mot naboeiendom og steingjerde til dels langs elven på stedet. Lenger sør og sentralt på bruket er det også steingjerde langs bekk, som svinger oppover og sørvestover på eiendommen som grense mellom innmark og utmark. Dette går over i steingjerde på bruk 301/11.

34 Grensemur nord på 301/7 23. Oversiktsfoto 2014, 301/7 sett fra øst. Det er kun areal på oppsiden av E16 som inngår i planområdet (Blom Urban Explorer) 25. Grensemur nord på 301/7

35 Steingjerde nord på 301/7 27. Steingjerde langs bekk, 301/7 28. Steingjerde mellom innmark og utmark, 301/7, fortsetter sørover på 301/11

36 Andre anlegg på Mjeldheim Rester etter kvernhus langs Mjeldheimselva Langs Mjeldheimselva er det spor etter bygg på to steder. De ligger begge like innenfor planområdet sør for elven, på bruk 301/1. De omfattes således ikke av bruk 301/12 nord for elven, som er omtalt i kap , selv om de har tilknytning til gårdsdrift i området som sådan. Den vestligste tuften ligger ovenfor svingen som elven gjør på denne strekningen. Det er kun en mindre del av en mur som står igjen, og den gir i dag ikke noe inntrykk av bygningen som har stått på stedet. Den østligste tuften ligger like nedenfor elvesvingen. Her står mer av muren igjen, ca 1 x 2 m. Den er relativt intakt og gir et visst inntrykk av plassering og omfang. Begge tuftene er rester etter kvernhus. Trafoanlegg nord for Mjeldheim På eiendom 302/18, som tilhører Ytre Arna, ligger trafostasjon som fordeler høyspentlinjene nordover og sørover fra Arna. Byggesøknaden for trafoen er fra Selve stasjonen og begynnelsen av linjene ligger utenfor planområdet, mens høyspentlinjene videre oppover går inn i planområdet fra sørøst. Anlegget kan karakteriseres som et nyere teknisk/industrielt kulturminne i tilknytning til planområdet for Vårheia. 29. Rester etter kvernhus, Mjeldheimselva (oppe) Nummer på foto refererer til nummerering på de to temakartene for Enkeltobjekt og anlegg. 30. Rester etter kvernhus, Mjeldheimselva (nede)

37 Flyfoto over område for trafo og master nord for Mjeldheim, 1970, før utbygging (Bergenskart) 32. Skråfoto over trafo og master, sett mot nord. Høyspentlinjen i luft går fra trafo på skrå oppover mot venstre hjørne i bildet (Blom Urban Explorer)

38 Enkeltobjekt og anlegg mot Kvamme og Ytre Arna Stemmene Peter Jebsen startet i 1846 opp et bomullsspinneri ved foten av Blindheimselva. Det ble utvidet med veveri og andre avdelinger, og det ble etter noen år også startet opp en ullvarefabrikk. Disse to anleggene, kjent som AS Arne Fabrikker, hadde i 1865 ca 450 ansatte. Det vokste frem et industrisamfunn, i kontrast til resten av Arna på den tiden. I forbindelse med industrivirksomheten sikret Jebsen seg retten til å demme opp Gaupås og Spåkevatnet, og dette gjaldt trolig også Stemmevatnet. Det er to mindre stemmer ved Stemmevatnet, en i vest og en i øst. Det er i tillegg en liten stemme ved Ullbergvatnet. Den største stemmen (demning) ligger nord for Spåkevatnet ved turvegen, utenfor planområdet. Det antas at stemmene er etablert i forbindelse med virksomheten i Ytre Arna, og at turvegen til Spåkevatnet ble etablert samtidig. Stemmene kan karakteriseres som eldre teknisk/industrielle kulturminner i tilknytning til planområdet for Vårheia. Steinsatt kanal Det er anlagt en steinsatt kanal fra tjern sør for Spåkevatnet og ned til vannet, trolig med utgangspunkt i opprinnelig bekk. Bakgrunn er ikke kjent, men kan f. eks. ha sammenheng med oppdemmingen av Spåkevatnet eller omlegging og styring av vannveier i dalføret på Kvamme i forbindelse med landbruksdriften. Skyteanlegget ved Stemmevatnet Langs sti til Ytre Arna i nordøst ligger Arna Skyttarlag sitt eldre skyteanlegg. Laget ble etablert i 1880-årene, og var den første organiserte idretten i Arna. Anlegget var etablert på stedet før 1941, men det er ikke kjent når bygningene ble reist. Det består av skytterhus, to standplasser og skyteskiver mot vest og nord. Skiver mot nord ligger utenfor planområdet. Leieperioden med grunneierne ble avviklet i Idrettsanlegget på Gaupås Anlegget ligger like utenfor planområdet, ved innfallsporten med turvegen til Spåkevatnet. Fra 1941 til 1951 ble anlegget bygget, med ball- og løpebane. I 1970 var et bygg/klubbhus på plass ved sørenden av banen. På 1980 og 90- tallet ble det bygget to mindre baner i sør og en ny, større bygning vest for den gamle. I 2013 var den nye gressbanen i sør ferdig. Den er orientert øst-vest, er like stor som opprinnelig bane i nord og erstatter de to mindre banene. Nummer på foto refererer til nummerering på de to temakartene for Enkeltobjekt og anlegg. 33. Liten stemme nord for Ullbergvatnet 34. Liten stemme nordøst for Stemmevatnet

39 og 36. Stemme nordvest for Stemmevatnet 37. Skråfoto av stemme nord for Spåkevatnet (Blom Urban Explorer) 38. og 39. Stemme (demning) nord for Spåkevatnet

40 40 Skyteskiver nord 40. Steinsatt kanal sør for Spåkevatnet Skyteskiver vest 41. Steinsetting ved bro/overgang kanal 42. Oversiktsfoto av det gamle skyteanlegget ved Stemmevatnet, med skytterhus og skyteskiver (Bergenskart)

41 Skytterhuset med standplass mot nord 45. Skyteskiver nord, voll i front 44. Skytterhuset sett fra vest 46.. Skyteskiver nord, bakside

42 Skyteskiver vest, voll i front innringet 47. og 48. Standplass mot vest 50. Skyteskiver vest, bakside sett mot standplass

43 43 Idrettsanlegget på Gaupås, Ytre Arna 51. Flyfoto 1951 (Bergenskart) 52. Flyfoto 1997 (Bergenskart) 53. Skråfoto 2014 sett fra sør. Turveg til Spåkevatnet nede t.v. (Blom Urban Explorer) 54. Idrettsanlegget 2015, sett fra sør

44 5. TEMAKART 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50 KILDER (Riksantikvaren) Kulturhistoriske registreringar i samband med områdereguleringsplan for bustadar på Vårheia, Rapport 65, 2013 (Hordaland fylkeskommune). Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Indre Arna P (Byantikvaren 2000) Arna Bygdebok Band 1 Frå dei eldste tider til Randi Andersen Arna bygdebok Band 2 Bygd nær byen Svein Ivar Angell Byantikvaren, Bergen kommune Etat for plan og geodata, Bergen kommune Befaringer, med registreringer og fotodokumentasjon Foto og illustrasjoner uten kildehenvisning er laget av Rambøll