Rådmannen bes avklare envegsregulering med politiet før endelig behandling i bystyret.

Transkript

1 Kommunaldirektør byutvikling NOTAT Vår referanse 13/13-6 (224838/13) Vår dato Til: Fra: Byutviklingskomiteen Rådmannen Asbjørnsens gate og Tyholtveien, detaljregulering fortau og sykkelfelt redegjørelse for konsekvensene av vedtak i bygningsrådet Til byutviklingskomiteens møte I sluttbehandling av sak 120/13 Asbjørnsens gate og Tyholtveien, detaljregulering fortau og sykkelfelt ble i bygningsrådsmøte følgende vedtak fattet: Bygningsrådets forslag til innstilling er: Bystyret vedtar forslag til detaljregulering av Asbjørnsens gate og Tyholtveien, fortau og sykkelfelt som vist på kart i målestokk 1:1000, Multiconsult, datert senest datert med bestemmelser senest datert med følgende endringer: - Tyholtveien fra Asbjørnsens gate til Reidulvs gate gjøres envegsregulert vestover. - Asbjørnsens gate gjøres envegsregulert sørover fra Skyåsvegen til Tyholtveien. - Begge reguleres med vegbredde for envegsregulert gate. - Parkeringslomme ved Drivstua gartneri forlenges vestover til Aasta Hansteens veg. Rådmannen bes avklare envegsregulering med politiet før endelig behandling i bystyret. FLERTALLSMERKNAD - KrF, Ap, SV: Det er en målsetting å redusere behovet for inngrep i privat eiendom. Envegsregulerte gater kan bygges smalere og vurderes til å gi tilfredsstillende trafikkløsning. I det videre arbeid er det viktig i størst mulig grad å finne løsninger innenfor offentlig grunn. I byutviklingskomiteens møte ble saken vedtatt utsatt inntil rådmannens redegjørelse forelå. Redegjørelse I forbindelse med planlegging av fortau i Asbjørnsens gate og Tyholtveien samt sykkelfelt i østre del av Tyholtveien har rådmannen foreslått envegskjøring fra Henrik Mathisens veg og opp til Skyåsvegen.

2 TRONDHEIM KOMMUNE Kommunaldirektør byutvikling Vår referanse 13/13 Vår dato Under behandling av planen i bygningsrådet er kom det et ønske om å utvide foreslåtte envegskjøring i Asbjørnsens gate fra Skyåsvegen og frem til Tyholtveien. Også gjeldende envegskjøring i Tyholtveien foreslås utvidet fra Landstads vei og opp til Asbjørnsens gate. Det ble uttrykt bekymring i bygningsrådet om konsekvenser ved slik regulering, og rådmannen ble derfor bedt om å innhente politiets synspunkter da politiet er skiltmyndighet for denne typen trafikkregulering. Rådmannen har gjort en vurdering av forslaget og hva det vil ha å si for trafikkutviklingen og trafikkmønsteret i tilstøtende gater. Viktige faktorer er: Eksisterende standard på gjeldende vegnett, Trafikkmengder og trafikkflyt i og gjennom området Et møte med politiet om konsekvensene av utvidet envegsregulering i Asbjørnsens gate og Tyholtveien ble avholdt På bakgrunn i vurderinger av hvordan trafikken vil endre seg til sidegatenettverket anbefales det i samråd med politiet at også en del av sidevegene reguleres med envegskjøring. Da oppnås et regulert kjøremønster i hele denne delen av byen, der vegene i dag er smale. Gevinsten er et ryddigere trafikkmønster som er enklere å forholde seg til både for gående, syklende og kjørende. Mange av vegene mangler eller har veldig smale fortau. Ved å innføre envegskjøring vil det frigjøres plass for eventuelt å kunne etablere fortau i framtiden. Det kan også tenkes at enkelte av vegene er aktuelle for sykkelfelt. I et utvidet nettverk med envegskjørte veger anbefales disse tiltakene: Skyåsvegen envegsreguleres fra Asbjørnsens gate til Tyholtveien. Dette for å unngå at dagens trafikk på 600 kjøretøy østover i Tyholtveien overføres til Skyåsvegen Østerlivegen envegsreguleres fra Persaunvegen til Skyåsvegen. Den er i dag skiltet med gjennomkjøring forbudt, men det er i følge politiet lite respekt for skilting av denne typen. Østerlivegen vil bli forbindelsen til Kuhaugen fra sør, siden både Asbjørnsens gate og Skyåsvegen er foreslått envegsregulerte sørover Landstads vei envegsreguleres fra Tyholtveien til Asbjørnsens gate. Den er veldig smal og lite egnet for mye trafikk, men vil fungere som adkomst til beboere i Asbjørnsens gate som kommer fra sør og øst (det er ikke ønskelig å overføre den trafikken helt ned via Henrik Mathiesens vei) Høilivegen envegsreguleres sørover fra Reidulvs gate til Paul Fjermstads veg. Denne vegen vil få mye av trafikken som i dag går østover i Tyholtveien. Det er i dag smale fortau langs vegen, envegskjøring muliggjør fremtidig utvidelse til et bredere fortau Tyholt allé envegsreguleres i hver sin retning, fra midten av vegen og ut til hhv. Reidulvs gate og Paul Fjermstads veg. Dette er for å unngå gjennomgangstrafikk i en smal grusveg Paul Fjermstads veg envegsreguleres nordover helt til Asbjørnsens gate, og Asbjørnsens gate envegsreguleres nordover til Tyholtveien. Disse vegene vil ta gjennomgangstrafikken som kommer fra sør. Ved å envegsregulere vegen frigjøres det plass til å utvide dagens smale /13

3 TRONDHEIM KOMMUNE Kommunaldirektør byutvikling Vår referanse 13/13 Vår dato fortau. Sykkelfelt kan også være aktuelt i en fremtidig oppgradering av sykkelruten som går her Figur 1 viser vegbredde og normalprofil ved envegsregulering av Tyholtveien mellom Landstads vei og Asbjørnsens gate. Bredden er etter anbefaling fra politiet, Statens Vegvesen og rådmannen og er minstebredder. Figur 1 Anbefalt normalprofil for Tyholtveien Figur 2 viser vegbredde og normalprofil ved envegsregulering av Asbjørnsens gate mellom Skyåsvegen og Tyholtveien. Bredden er etter anbefaling fra Politiet, Vegvesenet og Rådmannen og er minstebredder. Anbefalinger har bakgrunn i at det ikke er mye sykkeltrafikk i denne delen i dag. Skulle dette endre seg, kan det medføre dårligere sikkerhet for syklende i motgående kjøreretning. Figur 2 Anbefalt normalprofil for Asbjørnsens gate /13

4 TRONDHEIM KOMMUNE Kommunaldirektør byutvikling Vår referanse 13/13 Vår dato Tyholtveien nordover fra Asbjørnsens gate og ned mot Skyåsvegen preges av store gamle lauvtrær som stedvis danner et sammenhengende løvtak over vegen. De er kommet så langt i livsfasen at de er lite tolerante for inngrep i rotsonen. Trærne har sannsynligvis det viktigste av sitt næringsopptak fra hagene langs vegen, men det er usikkert i hvor stor grad forankringsrøttene går inn under dagens vegdekke. Hvis viktige forankringsrøtter blir kappet nært treet vil treet kunne velte til motsatt side hvis det blir utsatt for sterk vind. Det er uansett ikke tilrådelig å grave nærmere enn to meter fra treet. I dag er asfaltkanten ca en meter fra de nærmeste trærne. Det anbefales at de gamle trærne som står langs vegen tas ned og erstattes med nye trær. Det gir mulighet for å bygge veg og fortau med riktig overbygging og god kvalitet. De nye trærne får mulighet til å tilpasse seg de nye vokseforholdene. Hvis det under anleggsarbeidene avdekkes at det er få røtter som berøres i tilknytning til et tre, kan dette treet stå. Konklusjon Utvidet regulering av envegskjøringsmønsteret i Tyholtveien fra Landstads vei og opp til Asbjørnsens gate og Asbjørnsens gate fra Skyåsvegen og frem til Tyholtveien kan anbefales under forutsetning av at også trafikkmønsteret i de tilliggende gatene endres som beskrevet. Vegprofilen må endres noe som følge av endring fra tovegs- til envegsregulering. Dette vil eventuelt bli gjort etter endelig vedtak av planen. Utvidelse av parkeringslomme ved Drivstua Parkeringslommen som rådmannen foreslo regulert med 7 plasser utenfor Drivstua gartneri er tatt inn for å komme frem til en parkeringsløsning som kan fungere bedre enn dagens, som vurderes å være trafikkfarlig. Det har vært kontakt mellom gartneriet og borettslaget om en parkeringsløsning mellom gartneriet og Tyholtveien 95, men de har ikke kommet til enighet. Parkeringsløsningen som rådmannen foreslo er ikke vurdert til å være en optimal løsning, men akseptabel siden vegprofilen her er bred. Det å legge et fortau tett inntil gartneriets inngang vurderes også som mindre problematisk enn dersom det hadde vært inngangspartiet til et bolighus. Gjennom bygningsrådets vedtak om å utvide parkeringslommen helt ned til Aasta Hansteens veg, kommer man i konflikt med areal for boligbebyggelsen. Det å utvide parkeringslommen vil også kunne påvirke siktforholdene i krysset mellom Aasta Hansteens veg og Tyholtveien. Da vedtak om å utvide parkeringslomme ved Drivstua gartneri vestover til Aasta Hansteens veg medfører en utvidelse av planområdet er borettslaget Persaunet Hageby, som er berørt av utvidelsen varslet i brev av Borettslaget Persaunet Hageby har sendt inn merknad til vedtaket gjennom advokatkontoret i TOBB i brev datert og beboere i Tyholtveien 95 har kommet med merknad i brev datert I merknadene fremgår det at borettslaget og beboerne i Tyholtveien 95 er sterkt kritiske til en løsning som vedtatt i bygningsrådet, da de mener den vil få store negative konsekvenser for dem. Dersom parkering for Drivstua gartneri blir utvidet til Aasta Hansteens veg vil adkomsten til boligen /13

5 TRONDHEIM KOMMUNE Kommunaldirektør byutvikling Vår referanse 13/13 Vår dato Tyholtveien 95 være tilnærmet direkte fra fortauet. Grøntareal (plen, busker mv), parkeringsplasser på egen grunn foran huset samt deler hageparseller som disponeres av beboerne i borettslaget, vil gå tapt. Merknadene i sin helhet er vedlagt. Justering av kart som følge av tilliggende reguleringsarbeid. I forbindelse med arbeidet med plan for nytt helse- og velferdssenter på Persaunet (sak 12/719, planid. R ) foreslås Aasta Hansteens veg i nordlig retning fra Tyholtveien samt Cecilie Thoresens veg omregulert fra offentlig til privat veg. Dette medfører en noe endret kryssløsning mellom disse vegene og Tyholtveien. Ved kryssing av privat veg vil fortau normalt krysse direkte over. Det er ønskelig at denne løsningen også tas inn i denne planen og kartet justeres deretter. Einar Aassved Hansen kommunaldirektør for byutvikling Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: 1. Rapport: Trafikkvurderinger Tyholtveien og Asbjørnsens gate datert Merknad fra beboerne i Tyholtveien 95 datert Merknad fra Persaune Hageby borettslag datert /13

6 Byplankontoret - Miljøpakken Trafikkvurderinger Prosjekt: TS-Fortau og sykkel Prosjektnavn: - Tyholtveien - Asbjørnsens gate Tyholtveien: fortau og sykkelvei i østlige delen, Asbjørnsens gate: Fortau

7 Tyholtveien og Asbjørnsens gate Innhold 1. Vurdering av envegskjøring Vegprofiler Tyholtvegen og Asbjørnsensgate Vurdering av bevaring av trær inntil bygging av veg med fortau i Tyholtvegen

8 Tyholtveien og Asbjørnsens gate Bakgrunn I forbindelse med planlegging av fortau i Asbjørnsens gate og Tyholtveien samt sykkelfelt i østre del av Tyholtveien er det foreslått envegskjøring fra Henrik Mathisens veg og opp til Skyåsvegen. Under behandling av planen i Bygningsrådet er det kommet opp ønske om å utvide foreslåtte envegskjøring i Asbjørnsens gate fra Skyåsvegen og frem til Tyholtveien. Også gjeldende envegskjøring i Tyholtveien foreslås utvidet fra Landstads vei og opp til Asbjørnsens gate. Det ble uttrykt bekymring i Bygningsrådet om usikkerhet med hensyn til konsekvenser ved slik regulering og, rådmannen ble derfor bedt om å innhente Politiets synspunkter til ovennevnte forslag med bakgrunn i at Politiet er skiltmyndighet for denne typen trafikkregulering. Med dette som bakgrunn har Rådmannen gjort en vurdering av gjeldende forslag og hva dette vil ha å si for trafikkutviklingen og trafikkmønsteret i tilstøtende gater. Viktige faktorer er : eksisterende standard på gjeldende vegnett, trafikkmengder og trafikkflyt i og gjennom området. Møte med Politiet for å vurdere konsekvensene av utvidet envegsregulering i Asbjørnsens gate og Tyholtveien ble avholdt Teknisk bredde/normalprofil for envegsregulering av Tyholtveien og Asbjørnsens gate og en vurdering av bevaringsmulighet for eksisterende trær i sidearealet til Tyholtveien mellom Skyåsvegen og Asbjørnsens gate ved envegsregulering er beskrevet i kapittel 2 og 3. 3

9 Tyholtveien og Asbjørnsens gate Vurdering av envegskjøring Bagkrunn Tidligere vurderinger er gjennomgått og nye vurderinger er gjort for å prøve å gi et så bra bilde av eksisterende og endret situasjon som mulig. Observasjoner, tellinger av trafikk og fordelinger i kryss er også utført og brukt som grunnlag i vurderingene. Temakart 1 Prosjektområdet, oversiktkart Temakart 2 Helning i gatens lengderetning Beskrivelse av gjeldende planforslag og tilleggsforslag I forbindelse med planlegging av fortau i Asbjørnsens gate og Tyholtveien samt sykkelfelt i østre del av Tyholtveien (temakart 3) er det foreslått envegskjøring fra Henrik Mathisens vei og opp til Skyåsvegen. Under behandling av planen i Bygningsrådet er det kommet opp ønske om å utvide foreslåtte envegskjøring i Asbjørnsens gate fra Skyåsvegen og frem til Tyholtveien. Også gjeldende envegskjøring i Tyholtveien foreslås utvidet fra Landstads vei og opp til Asbjørnsens gate, se temakart 4. Sistenevnte strekning var planlagt nærmest uten eiendomsinngrep, da kun tre eiendommer i sør vest ville bli berørt i svært liten grad. 4

10 Tyholtveien og Asbjørnsens gate Temakart 3 Planoversikt, regulering av fortau i Tyholtveien og Asbjørnsens gate og sykkelvei i øvre del av Tyholtveien Temakart 4 Planoversikt med envegskjøringsmønster, eksisterende, foreslått i reg. plan og ønske om utvidelse av disse Beskrivelse av eksisterende trafikksituasjon Dagens trafikkmønster og trafikkmengde vises i temakart 6. Området har en del gjennomgangstrafikk fra andre bydeler. Denne gjennomgangstrafikken går hovedsakelig igjennom Tyholtveien og Asbjørnsens gate. 5

11 Tyholtveien og Asbjørnsens gate Temakart 5 Fjern og nærtrafikk inn, ut og igjennom prosjektområdet Temakart 6 viser at Tyholtveien og Asbjørnsens gate har en betydelig andel av trafikken i dette området. Disse gatene fungerer også som nevnt tidligere som gjennomkjøringsveger i dette området. På grunn av at nedre del av Tyholtveien er envegskjørt, er det et etablert kjøremønster i disse to gatene der trafikk opp fra Henrik Mathiesens vei går via Asbjørnsens gate, og nedadgående trafikk går i Tyholtveien. Trafikk som kommer inn fra nord, Reidulvs gate og Høilivegen bruker i dag Tyholtveien videre opp mot Persaunvegen. En telling i midtre del av Tyholtveien viste at trafikken fordelte seg med 2/3 nedadgående trafikk, og 1/3 av trafikken gikk opp Tyholtveien. Den østgående trafikken i Tyholtveien, 1/3 av total trafikk, antas å være trafikk som mates inn fra Reidulvs gate og Høilivegen samt trafikk fra boliger i gaten. Det at Asbjørnsens gate har en større trafikkmengde antas å ligge i at Tyholtveien er envegskjørt mellom Landstad svei og Strindvegen. Foruten Tyholtveien og Asbjørnsens gate er det ingen av sidegatene som i dag har en for stor trafikkandel i forhold til gatens funksjon. Funksjon for disse sidegatene er enten adkomstveg for boliger i gaten, eller en kombinert funksjon som samleveg for tilstøtende adkomstveger/sideveger og adkomstveg for boliger i respektive gate. Et unntak er Paul Fjermstads veg som har funksjon som både samleveg og adkomstveg for boliger i denne gaten. Denne gaten nærmer seg en trafikkmengde på 1000 kjøretøy i døgnet, noe som er stor trafikkmengde for en slik gate. Paul Fjermstads veg har i tillegg et begrenset tilbud til gående. 6

12 Tyholtveien og Asbjørnsens gate Ådt: 200 (beregnet) Ådt: 400 (beregnet) Ådt: 150 (beregnet) Temakart 6 Eksisterende kjøremønster og trafikkmengder i Tyholtveien med influensområde Gatebilder Flere av sidevegene til Tyholtveien og Asbjørnsens gate har så dårlig standard at de ikke vil takle noen form for trafikkøkning med biltrafikk. Dette med bakgrunn i mangel på standard, eksisterende bredder og tilgjengelige og trafikksikkerhet og siktforhold. Bilde 1 Tyholt alle 7

13 Tyholtveien og Asbjørnsens gate Bilde 2 Høilivegen Bilde 3 Nordre del av Paul Fjermstads veg Bilde 4 Landstads vei 8

14 Tyholtveien og Asbjørnsens gate Bilde 5 Skyåsvegen Mulige konsekvenser Ved å begrense gjennomkjøringsmulighetene har erfaring fra lignende reguleringer vist at trafikken finner nye gjennomkjøringsmuligheter i tilgrensende gater og gatenettverk. Det vil med stor sannsynlighet også skje her, hvis det ikke settes inn begrensende tiltak også i de mest tilgjengelige omkjøringsmulighetene. I temakart 7 vises hvordan trafikken antas å spre seg i sidegatene sør for Tyholtveien. Dette er bare enkle beregninger av en fremtidig situasjon, og reell situasjon kan medføre at enkelte gater får enda høyere trafikkmengder. Temakart 8 viser hvilke gater som i dag har alt for dårlig standard til å ta av for fremtidig trafikkøkning. Dette er begrunnet i vegenes bredder, mangel på asfalt og tilbud til gående. Veger som Landstads vei, og Skyåsvegen må også envegsreguleres for ikke å ta all krysstrafikk som i dag går via Tyholtveien og Asbjørnsens gate. Dette vil begrense en utbredt gjennomkjøring og dertil økning i trafikkmengde i disse smale gatene. Se bilde 4 og bilde 5. Temakart 7 Antatt/beregnet kjøremønster og trafikkmengder i sør ved utvidet envegskjøring i Tyholtveien, Asbjørnsensgate og influensområde 9

15 Tyholtveien og Asbjørnsens gate Temakart 8 Veger med stor begrensning i kapasitet Envegskjøring - vurderinger Med bakgrunn i vurderingen kan det anbefales utvidet regulering av envegskjøringsmønsteret i Tyholtveien fra Landstads veg og opp til Asbjørnsens gate og Asbjørnsens gate fra Skyåsvegen og frem til Tyholtveien. På bakgrunn i overnevnte vurderinger av hvordan trafikken vil endre seg til sidegatenettverket anbefales det også at en del av disse sidevegene reguleres med envegskjøring. En oppnår et regulert kjøremønster i hele denne delen av byen, der vegene i dag er smale og trange. Gevinsten er et ryddigere trafikkmønster som er enklere å forholde seg til både for gående, syklende og kjørende. Mange av vegene mangler (eller har veldig smale) fortau. Ved å innføre envegskjøring vil det frigjøres plass for eventuelt fortau i fremtiden. Det kan også tenkes at enkelte av vegene er aktuelle for sykkelfelt. 10

16 Tyholtveien og Asbjørnsens gate Trafikk fra dette området som går mot nord - øst søker seg mot Tyholtveien. Ved begrensning vil denne trafikken søke seg mot Tyholt alle/dr Sands veg. Paul Fjermstads veg bør ta unna denne, men gjøres envegskjørt for ikke å bli ny hovedveg Envegskjøring foreslått i reg.plan + utvidelse fra politisk forslag Envegskjøring utvidet Temakart 9 Anbefaling til et helhetlig regulert kjøremønster for å unngå ekspansiv trafikkøkning i uegnede gater I et utvidet nettverk med envegskjørte veger anbefales disse tiltakene: Skyåsvegen envegsreguleres fra Asbjørnsens gate til Tyholtveien. Det for å unngå at dagens trafikk på 600 kjøretøy østover i Tyholtveien overføres til Skyåsvegen Østerlivegen envegsreguleres fra Persaunvegen til Skyåsvegen. Den er i dag skiltet med gjennomkjøring forbudt, men det er i følge politiet lite respekt for skilting av denne typen. Østerlivegen vil bli forbindelsen til Kuhaugen fra Sør, siden både Asbjørnsens gate og Skyåsvegen er foreslått envegsregulerte sørover Landstads vei envegsreguleres fra Tyholtveien til Asbjørnsens gate. Den er veldig smal og lite egnet for mye trafikk, men vil fungere som adkomst til beboere i Asbjørnsens gate som kommer fra sør og øst (det er ikke ønskelig å overføre den trafikken helt ned via Henrik Mathiesens vei) Høilivegen envegsreguleres sørover fra Reidulvs gate til Paul Fjermstads veg. Denne vegen vil få mye av trafikken som i dag går østover i Tyholtveien. Det er i dag smale fortau langs vegen, envegskjøring muliggjør fremtidig utvidelse til et bredere fortau Tyholt alle envegsreguleres i hver sin retning, fra midten av vegen og ut til hhv. Reidulvs gate og Paul Fjermstads veg. Dette er for å unngå gjennomgangstrafikk i en smal grusveg Paul Fjermstads veg envegsreguleres nordover helt til Asbjørnsens gate, og Asbjørnsens gate envegsreguleres nordover til Tyholtveien. Disse vegene vil ta gjennomgangstrafikken som kommer fra sør. Ved å envegsregulere vegen frigjøres det plass til å utvide dagens 11

17 Tyholtveien og Asbjørnsens gate smale fortau. Sykkelfelt kan også være aktuelt i en fremtidig oppgradering av sykkelruten som går her 12

18 Tyholtveien og Asbjørnsens gate Vegprofiler Tyholtvegen og Asbjørnsensgate Figur 1 viser vegbredde og normalprofil ved envegsregulering av Tyholtveien mellom Landstadsveg og Asbjørnsens gate. Bredden er etter anbefaling fra Politiet, Statens Vegvesen og Rådmannen og er minstebredder. Figur 1 Anbefalt normalprofil for Tyholtvegen Figur 2 viser vegbredde og normalprofil, ved envegsregulering av Asbjørnsensgate mellom Skyåsvegen og Tyholtveien. Bredden er etter anbefaling fra Politiet, Vegvesenet og Rådmannen og er minstebredder. Anbefalinger har bakgrunn i at det ikke er mye sykkeltrafikk i denne delen i dag. Skulle dette endre seg, kan det medføre dårligere sikkerhet for syklende i motgående kjøreretning. Figur 2 Anbefalt normalprofil for Asbjørnsens gate. 13

19 Tyholtveien og Asbjørnsens gate Vurdering av bevaring av trær inntil bygging av veg med fortau i Tyholtvegen Tyholtvegen nordover fra Asbjørnsens gate og ned mot Skyåsvegen preges av store gamle lauvtrær som stedvis danner et sammenhengende løvtak over vegen. Mange av trærne er store og i klimaks av sin livsfase. Det er ulike arter. Både platanlønn, spisslønn, bjørk, lind og furu finnes. Kan trærne bevares når det skal bygges fortau langs vegen? Trærnes røtter sørger for forankring og opptak av vann og næring til treet. De søker de områdene hvor de lettest får tilgang til luft, vann og næring. Ideelt sett bør det ikke graves i dryppsonen til krona for ikke å skade de viktigste røttene til treet. Trær som står langs veg kan ha vanskelige vekstvilkår. Ofte går røttene inn i hagene langs vegen og ikke ut i vegen, men dette er vanskelig å fastslå før det er gravd. Det er derfor også vanskelig å gi råd om hvor nært det er mulig å grave uten at trærne tar alvorlig skade av gravingen. Trærne langs Tyholtvegen har sannsynligvis det viktigste av sitt næringsopptak fra hagene langs vegen, men det er usikkert i hvor stor grad forankringsrøttene går inn under dagens vegdekke. Hvis viktige forankringsrøtter blir kappet nært treet vil treet kunne velte til motsatt side hvis det blir utsatt for sterk vind. De fleste trærne som står langs Tyholtvegen er store, gamle og til dels flotte. De er kommet så langt i livsfasen at de er lite tolerante for inngrep i rotsonen. Det er uansett ikke tilrådelig å grave nærmere enn 2 m. fra treet. I dag er asfaltkanten ca 1 m fra de nærmeste trærne. En løsning for å bygge fortau kan være å bevare asfalten nærmest treet og bruke dagens asfalt som en del av overbygningen for ny veg og fortau. Det er da viktig å passe på at det ikke fylles opp med nytt terreng rundt basis på trærne. Hvis terrenget heves rundt basis vil barken etter hvert råtne og treet dø. Det anbefales at de gamle trærne som står langs vegen tas ned og erstattes med nye trær. Det gir mulighet for å bygge veg og fortau med riktig overbygging og god kvalitet. De nye trærne får mulighet til å tilpasse seg de nye vokseforholdene. Hvis det er nødvendig kan det etableres rotvennlig forsterkningslag i overbygningen. Trærne bør ha trebeskyttere for å beskytte mot brøyting. Hvis det under anleggsarbeidene avdekkes at det er få røtter som berøres i tilknytning til et tre, kan dette treet stå. Da vil ikke endringene i vegetasjonbildet langs vegen bli så dramatisk. Figur 3 Løvtak over Tyholdvegen 14

20

21 Beboerne er av den oppfatning at trafikkflyten som parkeringsforslaget medfører er til risiko for myke trafikanter og øvrige bilister. I Aasta Hansteens veg ligger det barnehager i begge endene av veien, hhv Aastahagen Barnehage og Hagebyen Barnehage, og følgelig er det mange fotgjengere både med barn og barnevogn. I Aasta Hansteens veg i sørgående retning fra Tyholtveien (området som ligger i Persaune Hageby Borettslag) bor det mange barn som leker i borettslagets grøntarealer. Vi ser med stor bekymring på at det legges opp til en parkeringsløsning som kan medføre økt trafikk i Aasta Hansteens gate. Det vil kunne oppstå trafikkfarlige situasjoner dersom kunder av Drivstua Gartneri benytter denne veien for å snu når de skal kjøre tilbake til Kong Øysteins veg. Situasjonen oppleves allerede i dag bekymringsverdig, og et forslag som innebærer en ugunstig trafikkflyt og potensielt farlige situasjoner virker lite forenlig med intensjonen om å bygge en miljøgate i området. Adkomst til bolig Vi mener løsningen med langsgående parkering medfører at vi mister adkomsten til bolig. Særlig ser vi med bekymring på hvordan ambulanse kan parkere nært opp mot boligen ved nødsituasjon. Dette oppleves spesielt utrygt for de eldre beboerne i huset. Vi ser heller ikke hvordan nødvendig tilgang til huset ved av- og pålessing skal håndteres i forslaget til Bygningsrådet. Borettslaget har i dag 41 frittstående garasjer, som tildeles av TOBB etter ansiennitet. I tillegg er et mindre område i borettslaget disponert til parkering til beboerne. Ingen av disse parkeringsløsningene vil kunne erstatte adkomsten som beboerne har i dag til Tyholtveien 95. Det er svært viktig for beboerne at det blir lagt til rette for en naturlig adkomst til boligen med bil. Se bilde under. Adkomst bolig Bygningsrådets forslag om utvidelse av parkeringslomme medfører at adkomsten som eksisterer til boligen i dag blir fjernet. Pr i dag disponerer hver leilighet en oppstillingsplass uten for bebyggelsen. Parkering nær bebyggelse Forslaget innebærer at både fortau og parkeringsplasser legger svært nært bebyggelsen i Tyholtveien 85. Parkering nær bebyggelse Forslaget til Bygningsrådet innebærer at trafikk ved parkering kommer svært nært bebyggelse i Tyholtveien 95. Alle beboerne i huset har soverom som vender ut mot Tyholtveien. Vi ser på bekymring på hvordan bomiljøet forringes når det forslås anlagt parkering så nært bebyggelse hvor det bor både barn og eldre. Vi kan ikke se at forslaget til Bygningsrådet inneholder noen sikringssone mellom fortau og parkeringsplasser og vi er bekymret for trafikksituasjoner som kan oppstå med parkering så nært huset, særlig med tanke på at det bor barn i huset.

22 Se bilde over. Snømåking Forslaget til Bygningsrådet medfører at det anlegges fortau veldig nært bebyggelsen i Tyholtveien 95. Beboerne er bekymret for hvordan snømåking kan skje på en hensiktsmessig måte, uten at bebyggelsen blir skadet og at snø blir lagret på en måte som vil hindre adkomsten til boligen. Se bilde over. Vern av hageparseller Borettslaget Persaune Hageby er preget av store grøntareal og hageparseller som dyrkes av beboerne. Forslaget til Bygningsrådet medfører at flere parseller må fjernes, og at parkeringsplasser anlegges svært nært område hvor det i dag er parseller som dyrkes. Beboerne i borettslaget er bekymret for hvordan parkeringsplasser som medfører eksos, støv og trafikk anlegges så nært et parsellområde. Hagebyen representerer et unikt bomiljø, både i nærområdet og i hele Trondheim. At det gjøres inngripen i dette området i forbindelse med en Miljøgate virker mot sin hensikt. Se bilder under. Bilde 1 Hageparseller Parsellområde sett fra hagen mot Tyholtveien. Bygningsrådets forslag medfører at flere parseller går tapt, og at det gjøres inngripen i grøntareal i borettslaget hvor det dyrkes bær og grønnsaker. Parkering tett mot parsellene vil forringe det som dyrkes. Hagen og parsellene er tilgjengelig for alle beboerne i borettslaget.

23 Bilde 2

24

25

26

27