Ei næring i startgropa

Transkript

1

2 Prosjektrapport nr. 05/010 Ei næring i startgropa Kartlegging av film- og multimedianæringa i Agderfylka Line Grønstad

3 Tittel Forfattarar Ei næring i startgropa. Kartlegging av film- og multimedianæringa i Agderfylka Line Grønstad Rapport Prosjektrapport nr 05/010 ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen Trykkeri AS Foto på framsida er eit stillbilete frå animasjonsfilmane Meloo, ein serie laga for barn i førskulealder av Monika Lyko. Omslaget er formgjeve av Bjarne Sverkeli. Bestillingsinformasjon Utgjevar Agderforskning Gimlemoen 19 N-630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Heimeside

4 Forord Målet med dette prosjektet er å få ei oversikt over film- og multimedianæringa i Agder-fylka. Kartlegginga har hovudsakleg hatt til hensikt å avdekke ulike aspekt ved aktivitetsnivået og økonomien, og har tatt utgangspunkt i skildringa gjort av film- og multimediaføretaka sjølve. Den viktigaste motivasjonen for å sjå på det reelle aktivitetsnivået i næringa heng saman med behovet for vidare utvikling av feltet i retning større profesjonalisering. Til dette trengst ei auke i nasjonale midlar til regionen. For å kunne søke om auka tilskot vil det sannsynlegvis bli stadig større krav om kunnskap av denne typen for å få gjennomslag. Undersøkinga er gjennomført ved hjelp av elektroniske spørjeskjema til produksjonsselskap og tenesteytarar innan film- og multimedianæringa i dei to Agder-fylka. Åse Meyer frå Sørnorsk filmsenter har gjort ein viktig innsats med å finne fram til aktive selskap, og med å oppfordre aktørane til å svare, og vi takkar også Irene Gressli Haugen frå Norsk Forfattersentrum for hjelpa. Takk til alle som har tatt seg tid til å svare på undersøkinga. Oppdraget vart gitt av Sørnorsk filmsenter, og det er finansiert av midlar frå VRI Agder. Line Grønstad, Kristiansand

5 Innhaldsliste Forord... 3 Innhaldsliste... Samandrag Innleiing Sørnorsk filmsenter Film- og multimediaaktørar som kontekst Stortingsmeldingar og rapportar relatert til film og multimedianæringa Metode Disposisjon av rapporten Demografi Leiaren Føretaket Lokalisering Same person fleire føretak Aktivitet Form for aktivitet Produksjon og sjangrar Tenester Oppsummering Finansieringssituasjonen for næringa Årsresultat og omsetjing i Finansieringskjelder Diskusjon og oppsummering Haldning til regionen Sørlandet Tilknyting til regionen Positivt i regionen Vanskane i regionen Behov i regionen Behova i regionen Verkemiddelapparatet sine viktigaste oppgåver Oppsummering og diskusjon Trua på framtida Vidare forsking... Litteraturliste... 3

6 Samandrag Undersøkinga viste at det er 119 aktørar som er aktive innan produksjon og tenesteyting i film- og multimediabransjen på Sørlandet. Alle økonomiske tal er henta frå 009. I denne kartlegginga har vi funne at det er ei stor og variert næring som driv med film og multimedia på Sørlandet. Dei som driv føretaka er hovudsakleg menn i 30-åra. Føretaka er gjerne nye, starta for mindre enn fem år sidan, og det er ein person tilsett. Det er stor variasjon i storleiken på føretaka, men dei fleste er små, og få har stor nok omsetjing til å kunne klare seg økonomisk gjennom føretaket. Likevel er det eigne inntekter som står som den viktigaste finansieringskjelda, og fleirtalet driv med oppdragsfilm. Av aktivitetar er det produsent, regi og foto som går igjen. Fleirtalet kan synast som er positive til eigen region, og berre eit mindretal har vurdert eller vurderer å flytte frå Sørlandet. Likevel er den viktigaste årsaka til å halde til i regionen at ein kjem herifrå, har familie, venner og nettverk her. Det er også fleire fordelar med å halde til i regionen, og det vesle miljøet som er her blir nemnt med både positivt og negativt forteikn. Det gjer det mogleg å vere med på å utvikle noko som kan bli ei stor næring, men det gjer også at det er manglande profesjonalitet og infrastruktur. For å auke profesjonaliteten meiner eit stort fleirtal at det viktigaste for verkemiddelapparatet er å støtte prosjekt, i motsetnad til personar. 5

7 1. Innleiing I følgje St.mld. nr, Veiviseren. For det norske filmløftet 1 frå 007 er det eit mål for Kulturog kyrkjedepartementet å auke mengda med filmar som blir produsert i Noreg i tillegg til å heve kvaliteten. Sørnorsk filmsenter har som eit mål å få meir midlar til film på Sørlandet for å arbeide med å nå dette, også i eit regionalt perspektiv. Då er det viktig å kunne gje eit mest mogleg rett bilete av film- og multimedianæringa og kunne vise til dokumentasjon over det reelle verksemdsgrunnlaget i regionen. I framtida vil tal og faktagrunnlag vere viktige når statlege og regionale midlar skal fordelast til regionale filmsenter og fond. Denne rapporten vil sjå på følgjande: Korleis ser film- og multimedianæringa på Sørlandet ut? Kva arbeid og produkt blir gjort innanfor næringa? Korleis vart næringa finansiert i 009? Korleis stiller medlemmane i næringa seg til regionen Sørlandet? Kva meiner medlemmane av næringa er viktige oppgåver for verkemiddelapparatet? Denne rapporten er berekna for ulike publikum. Hovudsakleg skal det fungere som underlag for Sørnorsk filmsenter sitt vidare arbeid med styrking av næringa på Sørlandet. For det andre er den meint for folk som er interesserte i film- og multimedianæringa på Sørlandet spesielt eller i eit regionalt perspektiv generelt. Vidare i innleiingskapitlet vil vi kort skildre Sørnorsk filmsenter. Så vil vi ta for oss nokre andre aktørar som gir farge til næringa på Sørlandet sjølv om dei ikkje er del av denne kartlegginga. Her inngår til dømes festivalar, filmverkstader og interesseorganisasjonen STOFF. I neste del kjem vi med ein kort gjennomgang av stortingsmeldingar, og korleis arbeidet til Sørnorsk filmsenter og denne rapporten relaterer seg til meldingane. Her vil vi også nemne kort andre kartleggingar, og korleis denne kartlegginga har gjort seg nytte av tidlegare arbeid. 1.1 Sørnorsk filmsenter Sørnorsk filmsenter har som formål å vere ein vesentleg aktør innan utviklinga av filmindustrien på Sørlandet, og vere med på å utvikle ein regional filmkultur. Senteret skal forvalte tilskot til utvikling og produksjon av film og vere ein pådrivar for at meir film i alle sjangrar og format skal produserast i landsdelen. I tillegg skal senteret bidra til profesjonalisering av næringa gjennom å tilby mellom anna kurs, workshops, seminar, og reisestipend innanfor fagfelta og drift av føretaka. Aktivitetane til senteret skal rettast inn mot område der behovet for utvikling og profesjonalisering er størst. Det har difor eit ansvar for langsiktig rekruttering og talentutvikling til filmnæringa, og forvaltar difor midlar til ulike filmfaglege tiltak retta mot barn og unge, og tiltak for å få fleire kvinner til ei næring med svært mange menn. 1 St.mld.nr.. Veiviseren. For det norske filmløftet",

8 Senteret vart danna hausten 008, etter initiativ frå Sørlandets TV- og filmforening (STOFF, sjå meir under), og er organisert som eit aksjeselskap med følgjande eigarar: Kristiansand kommune (0%), Vest-Agder fylkeskommune (30%), Aust-Agder fylkeskommune (0%) og Arendal kommune (10%). Eigarane er ansvarlege for driftstilskot, medan midlar til filmformål kjem som statstilskot frå Kulturdepartementet og frå stiftinga Cultiva, som mellom anna bidreg med midlar til kompetanseheving og utvikling av langfilm og tv-seriar. Det er eit av 13 regionale filmverksemder. Av desse er seks reine filmsenter, og dei andre fond, filmkommisjonar eller kombinasjonar av desse, og er i likskap med Norsk Filminstitutt viktige aktørar i fordelinga av offentlege midlar til regional filmproduksjon. 1. Film- og multimediaaktørar som kontekst I tillegg til Sørnorsk filmsenter er det fleire andre aktørar og organisasjonar som er relevante for film- og multimediamiljøa på Sørlandet, sjølv om dei ikkje inngår i denne undersøkinga. Her går vi kort gjennom ein del aktørar som er med på å forme miljøet utan at dei sjølve driv med produksjon eller tenesteyting innanfor næringa. Kinoar og filmklubbar er ikkje inkludert i denne framstillinga. Interesseorganisasjonen STOFF, initiativtakaren til å få danna Sørnorsk filmsenter, organiserar både studentar, frilansarar, bedrifter og utdanningsinstitusjonar på Sørlandet. Formålet er å arbeide med interessefelta til TV-, film og andre audiovisuelle næringar på Sørlandet. Det er til dømes mogleg å laste opp filmar på nettsidene deira, og nytte dei som framvisarkanal. STOFF har 3 medlemmar der dei fleste er aktørar som er inkludert i denne kartlegginga. Kortfilmfestivalen i Grimstad starta i 1978, og fekk knutepunktstatus 3 i 006. Den fungerer som ein viktig debutarena for mange unge filmskaparar i Noreg, og har også som formål å vere ein viktig visingsstad for etablerte filmskaparar. Festivalen har ein internasjonal fokus gjennom konkurransar for internasjonal kortfilm, noko som gjer at utanlandske filmskaparar kjem til Grimstad. Det er ei målsetjing at kontaktar blir knytt mellom ulike filmskaparar også internasjonalt. Filmane som blir vist består av konkurranseprogramma, i tillegg til retrospektive program, internasjonale dokumentarfilmar, nyare film- og videoeksperiment og filmfaglege seminar og debattar. I tillegg til Grimstad kommune er festivalen i 010 støtta av Apple Norge, Aust-Agder Fylkeskommune, European Film Academy, Film&Kino, FilmReg, Grimstad Kommune, Kristiansand Kino, Nasjonalbiblioteket, Norske Festivaler, Norsk Filminstitutt, og NRK. Sørnorsk filmsenter er i god dialog og arbeider tett med festivalen. I år, 010, arrangerer festivalen og filmsenteret saman ein crossover-media heildagsworkshop, som er samfinansiert med Innovasjon Norge Agder. Sørnorsk filmsenter gir ut 15 stipend der 3 Knutepunktstasusen blir gitt til festivalar som er leiande innanfor sine felt. Statusen gjer at festivalen kjem inn på statsbudsjettet og er garantert statlege overføringar. Det blir til gjengjeld forventa at festivalen er til hjelp for mindre festivalar innanfor eigne område. Det er 13 knutepunktfestivalar i Noreg ("St.mld.nr.10. Knutepunkt", ). I august 009 vedtok Grimstad kommunestyre å sjå på moglegheita for å trekke seg ut av festivalen. I februar 010 heldt kommunestyret fast ved det tidlegare vedtaket. Det er foreløpig uvisst om det vil bli endring i eigarskapen til Grimstad kommune framover. 7

9 dei betalar billettar til festivalen for lokale filmskaparar i denne regionen. Det blir også arbeidd med å legge tilrette for vising av sørlandsk film i tilknyting til festivalen. Sjølv om avstanden til hovudstaden gjerne blir trekt fram som ei ulempe med å halde til på Sørlandet er Kortfilmfestivalen i Grimstad den viktigaste treffstaden for norsk og internasjonal kortfilm i Noreg. Bilete 1. Til venstre plakat for Agder filmcamp 010, og til høgre Kilden medieverksted. Den internasjonale barnefilmfestivalen i Kristiansand 5 arbeider med film for og med barn. Festivalen fungerer som eit viktig bransjetreff for nasjonale og internasjonale aktørar og distributørar innan barnefilm. Det er lagt opp til kursopplegg for vaksne som arbeider med film og tv for barn. Gjennom ei rekke verkstader og kurs kan barn prøve ut forskjellige teknikkar for å lage animasjon, forteljingar, lyd, klipping og andre oppgåver relatert til å lage film. Festivalen har fleire konkurransar ein kan delta i, både som barn og som vaksen. Sørnorsk filmsenter gir i tilskot i 010, i tillegg til samarbeid om å arrangere workshopar og kurs relatert til film for, med og av, barn. Dei arrangerer til dømes ein nasjonal manuskonkurranse for kortfilm retta mot barn. Støtte til barn og unge skjer i samband med festivalen, og i tillegg blir det gjennomført kursing av lærarar også utanom tidspunktet for festivalen. Samsen kulturhus 6, eit gammalt slakteri i Kristiansand, har kvar veke filmverkstad og tilbyr kursing, konkurransar og utlån av utstyr for både ungdom og vaksen ungdom. Sørnorsk filmsenter finansierte til dømes eit klippekurs i februar 010. Kulturhuset er eigd og drive av

10 Kristiansand kommune. Kilden medieverksted 7 i Arendal vart etablert med støtte frå Sørnorsk filmsenter i februar 010. Verkstaden har fått støtte til utstyr, og nyleg vart det arrangert eit klippekurs finansiert av Sørnorsk filmsenter. Saman med dei to filmverkstada er Sørnorsk filmsenter medarrangør på Agder Filmcamp 010, ein sommarfilmskule for ungdom som blir arrangert for fyrste gong i år. Filmcampen er finansiert med midlar frå Film&Kino. Digitalisering av kinoane er noko det Kristiansandsbaserte føretaket Nordic Digital Alliance AS (NDA) 8 er leiande i Noreg på. Det vart grunna av Cultiva, Agder energi og Kristiansand kino som dotterselskap til Londonbaserte Arts Alliance Media. Arts Alliance Media er rådande i Europa på området, og styreleiar for NDA, Jan-Robert Jore, sit i EU-kommisjonen si ekspertgruppe for digitalkino, såkalla D-kino. Gjennom arbeidet til blant anna NDA er Noreg i ferd med å bli det fyrste europeiske landet som har digitalisert alle kinoane sine. Dette gjer det mogleg til dømes å ha filmpremiere på mange kinoar samstundes, sidan distribusjonskostnadane for filmane er kutta kraftig i, og å overføre konsertar og andre arrangement i god kvalitet på direkten. Medan NDA arbeider med å gjere digital framvising av film mogleg, er NorgesFilm AS 9 eit føretak som arbeider med digital distribusjon av film til PC og TV, og deltek i utviklinga av ekino, i samarbeid med Norsk filminstitutt. Føretaket sel i dag konsulenttenester til digitalisering av arkiva til Norsk filminstitutt, Dansk filminstitutt og filmarkivet til Statoil. NorgesFilm AS er ansvarleg for drifta av Norsk filminstitutt sitt nasjonale digitale filmarkiv. Føretaket vart starta i 003 som eit samarbeid mellom Agder Energi AS ved Ellá kommunikasjon AS, ivisjon AS, Kristiansand kino AS, og JRJ Film & TV-produksjon AS. Ved Universitetet i Agder, Kristiansand, er det mogleg å ta ein bachelorgrad innan Litteratur, film og teater, og frå hausten 010 kan studentane velje film som hovudfokus. Filmfortelling og filmproduksjon kan gjerast som årsstudium og som påbygging også. Cultiva har vore med på å finansiere dette studiet. Sørnorsk filmsenter har bidrege med råd rundt formgjevinga av studiet, og det har vore viktig å få til at studiet kombinere praksis og teori. Dette har vore del av ein måte å sørgje for nyrekruttering til næringa på. Universitetet har også dei siste åra arrangert Universitetets filmdager 10 der universitetet saman med Kristiansand kino AS visar norske filmar. Etterpå vert filmane og korleis dei vart til diskutert, representert ved menneska bak filmane. Filmdagane har vidare seminar og workshopar med ulike tema, som kortfilm, animasjonsfilm, bruk av film i undervising, manusskriving og lyddesign, for å nemne nokre eksempel mai mai

11 1.3 Stortingsmeldingar og rapportar relatert til film og multimedianæringa Det er fleire stortingsmeldingar og rapportar som tek for seg film- og multimedianæringa i Noreg. Kulturmeldinga 11 (00-003), har som hovudbodskap at kunsten og kulturinnsatsen i landet har eigenverdi utanfor ein økonomisk verdi. Vidare peikar meldinga på nødvendigheita av å gje økonomisk støtte til kvalifiserte kunstnarar og kulturinstitusjonar for å sikre tilgang til kultur når folketalet i landet er såpass lågt, og folk bur spreidd. Når det gjeld film blir det påpeika at det er ei offentleg oppgåve å sikre at tilbodet av film og andre audiovisuelle produksjonar reflekterar historie, kultur og språk sidan det er vanskeleg å få dei til å gå rundt økonomisk utan. Særleg ser kulturmeldinga det som viktig å sikre tilgang til god kvalitet for barn og unge. Dette gjeld i særleg grad data- og TV-spel. Det blir hevda at mykje av tilbodet som finst i dag er prega av vald og action, og at det er nødvendig å sørgje for alternativ. Det blir også hevda at måla i publikumsoppslutnad er film det viktigaste kulturuttrykket for tida. I ei anna stortingsmelding, Kultur og næring 1 (00-005) er det derimot næringsaspektet i kulturnæringane som blir framheva, og moglegheitene for næringsutvikling og verdiskaping innanfor næringar som har kulturelle produkt som resultat. Dette omgrepet er henta frå Østlandsforskning sin Kartlegging av kulturnæringene i Norge (Haraldsen, Flygind, Overvåg, & Power, 00). Det er produkter hvis primære egenskaper er kommunikative (ibid.: 18). Bilete. Stillbilete frå filmen Horisont, regi ved Trond Arntzen, og produsert av Mosvold Media, ved Kristian Mosvold. Film og multimediaprodukt er i høgste grad kommunikative. Stortingsmeldinga Veiviseren for det norske filmløftet 13 viser igjen til at film er eit svært viktig kulturuttrykk i dagens samfunn. Fleire mål for norsk film er nemnt, som har påverknad på arbeidet til Sørnorsk film og dei andre regionale filminstitusjonane. Blant desse måla er ein årleg filmproduksjon på 11 St.mld.nr 8. Kulturpolitikk fram mot 01, St.mld.nr.. Kultur og næring, St.mld.nr. Veiviseren. For det norske filmløftet,

12 tjuefem langfilmar i året, og at 5 % av kinobesøket skal vere på norske filmar. Det blir dermed ei auke i statleg prioriteringa av norsk film. Dette fordrar auke i gode filmprosjekt og finansiering av desse. I meldinga er det effektivisering av støtta som er formålet. Den offentlege støtta består av produksjonstilskot, lanseringstilskot, etterhandsstøtte (tidlegare billettstøtte) og prosjektutviklingsstøtte. Det blir sett som viktig at ikkje staten gir støtte som næringa kan sørgje for sjølv. Statlege insentivordningar er dermed tenkt slik at fleire sjølve tenker alternative innteningsordningar enn berre kinobillettar. Den viktigaste oppgåva for staten, blir det påpeika i Veiviseren, er å sikre stabile rammevilkår for næringa. I 008 gjorde den sjølvstendige forskingsbedrifta Ideasevidence ei tilsvarande kartlegging for Vestlandet som denne du no les i, Vestlandets filmnæring - mellom nasjonsbygging og regional utvikling (Hirth, Holthe, & Ryssevik, 009). Dei fann at det er vesentleg skilnad på formålet med styrkinga av filmnæringa regionalt og nasjonalt. Stortingsmeldingar og politikk nasjonalt ser på produksjon av kvalitetsfilm som del av eit nasjonskjensleprosjekt. Som nemnt over argumenterer Kulturmeldinga med behovet for å vise historie, språk og kultur, og difor det nødvendige i å støtte filmproduksjon i eit land med for lita populasjon til å dekke kostnadane med å produsere filmane berre gjennom billettinntekter. Til skilnad frå dette, argumenterer Vestlandets filmnæring vidare, blir film i eit regionalt perspektiv sett som viktig i regional utvikling og som medverkande til å gjere regionane kjende, og å kunne nyttiggjere seg av ringverknadane, særleg dei økonomiske ringverknadar. Sysselsetjing, verdiskaping, ringverknader, film som innsatsfaktor i andre næringar, turisme, og regional identitet, er alle omgrep som blir sett som viktigare regionalt enn nasjonalt. Dette ser vi eksempel på i Agderfylka gjennom til dømes barnevandringsstiane som no blir marknadsførde i kjølvatnet av familiefilmen Yohan barnevandrer, produsert av Penelope Film AS 1. Mange av spørsmåla vi nytta oss av i denne undersøkinga var inspirert av Vestlandets filmnæring. Basert på inntrykket i filmnæringa av høg deltaking av menn og låg av kvinner, gjennomførde Arbeidsforskingsinstituttet i 00 eit forprosjekt som resulterte i rapporten Når menn velger menn og kvinner velger menn der dei såg på haldningar til kvinner og film (Enehaug, Hetle, & Seierstad, 00). I perioden var 15,5% av norsk film regissert av kvinner, og var,6% regissert av kvinner, noko som betyr at det har vore ei auke. I vår kartlegging vil vi sjå på tilsvarande tal for Agder, der 86% sørlandske film- og multimediaføretak er eigd og/eller leia av menn. Ved å intervjue 0 kvinner i ulike posisjonar innanfor filmnæringa fekk dei fram eit spekter av forståingar av røynda som varierte stort, der mangel på utøvande kvinner kan forklarast ut frå kvinnelege eigenskapar eller frå manglande støtte og satsing. Det blir argumentert med at ulike oppfatningar av røynda har godt av å bli diskutert og kan opne for nye forståingar, men at slike diskusjonsrom er vanskelege å legge til rette for sidan næringa er såpass stor og spreidd. Arbeidet med denne rapporten førte til rapporten Tallenes tale (Berentsen & Sørensen, 006) som kom med ei kvantitativ skildring av korleis ståda var i Noreg. Vidare fekk denne næringa 1 Døviken, Sverkeli, & Strömberg, 008; 11

13 til å komme med fleire radikale forslag til korleis næringa kan likne meir på samfunnet eller, i alle fall i høve til deltaking frå menn og kvinner, i Ta alle talentene i bruk (Sørensen, 010). Også i Sverige er ein oppteken av filmnæringa. Rapporten Regionaliserad filmproduktion i ett filmarbetarperspektiv (Dahlström, Hermelin, & Östberg, 007) tek for seg filmarbeidaren, og er ei nasjonal kartlegging av kor filmarbeidaren held til, kor ho må reise for å få jobb, og korleis ho forsørgjer seg sjølv. Det er dermed ikkje eit filmnæringsperspektiv, men eit arbeidarperspektiv, noko som skil den frå denne kartlegginga av aktivitet og økonomi for filmnæringa på Sørlandet. Vi skal likevel sjå vidare i undersøkinga at situasjonen for dei sørlandske film- og multimediaarbeidarane er mykje den same. Som i Noreg er det også i Sverige slik at offentleg politikk på film- og kulturområdet påverkar både bedriftene og dei som tilbyr tenester innan området. Denne kartlegginga har mellom anna nytta seg av erfaringane frå spørjeskjema som den svenske kartlegginga gjorde seg. Kvalitet og mangfold. Kartlegging av regional filmvirksomhet (010) er ein rapport som Mia Lindrup ved Norsk Filminstitutt (NFI) gjer ferdig parallelt med denne kartlegginga, som ser på korleis dei regionale filmverksemdene blir finansiert og arbeider. Utanom Sørnorsk filmsenter dekker kartlegginga også Internasjonalt samisk filmsenter, Nordnorsk filmsenter, Midtnorsk filmsenter, Østnorsk filmsenter, Vestnorsk filmsenter, Filmkraft Rogaland, Film 3, FUZZ, Midtnorsk filmfond, Western Norway Film Comission, Mid Nordic Film Commision, FilmCamp, og Mediefabrikken i Akershus. Formålet med rapporten er å legge grunnlaget for ein tiltaksplan for NFI for vidare regionale oppfølgingsarbeid for 010. Sjølv om stortingsmeldingane fokuserer på multimedia som del av næringa som inngår i den same politikken, har ikkje Vestlandets filmnæring og Regionaliserad filmproduktion same fokus. Der har i stor grad berre filmproduksjon, og filmarbeidarar teke del. I denne kartlegginga har det vore nyttig å inkludere ein stor variasjon av aktivitet då erfaringar har vist at det er mange som driv med overlappande verksemder, og at det er mykje som vert gjort med ulike formål. I ei kartlegging som dette som skal komme med grunnlagsinformasjon for vidare verksemd innan næringa, har vi difor velt å ta med den store variasjonen i felten. I eventuelle vidare undersøkingar meiner vi likevel det kan vere nyttig å skilje ut føretak etter meir avgrensande faktorar som til dømes sjølvstendig film (kinofilm, dokumentar, animasjonsfilm og kortfilm). 1. Metode Arbeidet med denne kartlegginga har vore delt i to. For det fyrste har mykje tid gått med på å kartlegge kva bedrifter som finst og kven som er aktive. Desse vart i hovudsak funnen ved å nytte Foretaksregisteret si liste under næringskoden , Produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer. Selskapa vart kontakta for å finne ut om dei er aktive, og knytt til lista vart også føretak som finst under andre kodar, men som også er tilknytt næringa 15. Det vart 15 Det gjeld kodane (selvstendig kunstnerisk virke innen litteratur), (selvstendig kunstnerisk virke innen kunst), og (selvstendig kunstnerisk virke innen scenekunst). I kartlegginga er også føretak registrert under andre kodar, og mykje tid er brukt på å inkludere desse også. 1

14 gjort ved å nytte Sørnorsk filmsenter si Facebook-side, ved å kontakte ulike aktørar med kjennskap til feltet og ved snøballmetoden. Til slutt sat vi att med 119 føretak totalt som driv heilt eller delvis innan film- og multimedia i tillegg til dei aktørane som er skissert over, og som ikkje er spurte her. Andre del av arbeidet har vore innhenting av informasjon og den faktiske kartlegginga av kva som skjer i regionen. Det har bestått av spørjeskjema og analyse av resultata derfrå. Spørjeskjemaet vart sendt ut via e-post, og vi sendte purring tre gonger. 98 har svara, noko som gir ein svarprosent på 8. Dette gjer at vi kan vere sikre på at 95% av det totale talet på aktørar svarar innan ein margin på, prosentpoeng opp eller ned. Fem prosentpoeng blir rekna som vanleg 16. Kommentarane som vi fekk på undersøkinga og korleis ho kunne ha vore annleis, var delt i to. Nokre meinte det var vanskeleg å svare grunna alle økonomispørsmåla, og som ei sa, ho måtte ringe revisoren min, og det kostar pengar, så difor svarte eg berre på halvparten av spørsmåla. Dei andre kommentarane gjekk på at undersøkinga i stor grad var tilpassa film forstått som til dømes fri kunstnarisk kortfilm, langfilm for kino, enkeltståande dokumentarfilm osb., og i mindre grad passar for oppdragsfilm og multimediaproduksjonar, som kan synast passar inn i eit meir reint næringsperspektiv. Dermed finst det andre finansieringskjelder, som i mindre grad er tilgjengeleg for sjølvstendig film. Begge formene for kommentarar tek vi med oss i det vidare arbeidet. Kartlegginga vart gjort for å sjå kva som finst i regionen. Likevel skal dette hovudsakleg fungere som grunnlagsmateriale for det vidare arbeidet til Sørnorsk filmsenter, og der er det økonomien og den sjølvstendige filmen som står i fokus i denne omgang sjølv om multimediaproduksjonar blir stadig viktigare framover. 1.5 Disposisjon av rapporten Vi vil fortsetje denne rapporten med å skildre korleis næringa ser ut, med demografi, storleik, alder og plassering. Kapittel tre ser på aktiviteten som skjer i regionen, og kva føretaka arbeider med. Kapittel fire ser på finansieringssituasjonen til føretaka i næringa. I kapittel fem er det Sørlandet og haldningane til regionen i forhold til å drive denne type næring som er i fokus. Kapittel seks tek for seg behova som næringa ser dersom regionen skal utviklast. I kapittel sju ser vi på framtida for føretaka, og i kapittel åtte oppsummerar vi funna som er gjort, og kjem med forslag til korleis denne kartlegginga kan vidareførast som grunnlag for å hente ut meir informasjon

15 . Demografi Bilete 3. Filmplakaten til Steinen fra stjernene frå 010. Regi ved Kristian Landmark og produsentar Marte Blyseth Pedersen og Stine Blichfeldt. I dette kapittelet nyttar vi nokre vanlege variablar som kjønn, alder, og utdanning på leiar/eigar av føretaka, og geografisk plassering av, storleik på, og alder til, føretaket. Dette dannar bakgrunnen for det som blir gjort i dei neste kapitla..1 Leiaren Alderen på aktørane som driv med føretak innan film og multimedia i Agderfylka er relativt spreidd med halvparten yngre enn 35 år og halvparten eldre. 10% er under 5. Dette kan ha ein samanheng med at nokre dannar selskap som dei nyttar til ulike prosjekt under studietida si, noko som vi også ser igjen i utdanningsnivået, der det er fleire av dei yngste som berre har vidaregåande skulegong. Likevel er 3% mellom 36 og 50 år, og 17% er 51 år eller eldre. Tabell 1. Alder 0 % 3 % 10 % 17 % 1 % 5 år eller yngre 6-35 år år år Eldre enn 67 år Det er ei stor overmakt av menn innan denne næringa. I overkant av 1% er kvinner. Dette gjer at vi gjer nokre atterhald i analysane i det vidare avsnittet, sidan ei lita endring blant kvinnene gir store utslag. Som nemnt tidlegare fann Enehaug og Hetle at det i perioden berre var,6% av norske filmar som vart regissert av kvinner. No er dei nemnte 1% kvinner som eig/leier føretak, og ikkje nødvendigvis berre regissørar, men ser vi på talet på regissørar er sju kvinner og 9 menn, noko som tilsvarer 1%, det også. Også ein relativt lågare del av kvinnene driv med regi, 50%, mot 63% av mennene. Bransjetreff retta særskilt mot kvinner er nokre av tiltaka som Sørnorsk filmsenter arbeider med å få gjennomført i 010. I 009 var det berre seks av 3 prosjekt som vart gitt tilskot av Sørnorsk filmsenter med kvinner i nøkkelposisjonar, det vil seie som produsent, 1

16 manusforfattar eller regissør. Menn står dermed for fire av fem produksjonar. Kjønnsspreiinga har vore noko betre blant deltakarane på fagkurs og seminar. Her har 30% vore kvinner, og 70% menn. Dette er eit snitt, og deltakinga har variert frå halvparten av kvar til ei stor overvekt av menn. Hakket betre er det igjen når det gjeld reisestipend, festivalstipend og tilsvarande støtte, der har 10 kvinner og 0 menn fått frå Sørnorsk filmsenter. Desse skeivfordelingane av støtte skuldast søknadane som kjem inn. Det skal også leggast til at skeiv kjønnsbalanse er eit kjenneteikn i mange næringar og samfunnet elles på Sørlandet. Tabell. Kjønn 1 % Menn Kvinner 86 % Både kvinner og menn har ei overvekt av personar i aldersgruppa 6-35 år, men blant kvinnene er 57% i denne aldersgruppa og mennene berre 37%. Det er altså større aldersspreiing blant mennene. Dette kan tyde på at det etter kvart kjem ei auke blant kvinnene dersom desse kvinnene held fram, og det skjer nyrekruttering blant dei yngre aldersgruppene. Omtrent halvparten har inntil fire år med utdanning etter vidaregåande, og i alt 7% har høgare utdanning, der også dei med meir enn fire års høgare utdanning er med. Berre 16% har ikkje noko film eller multimediarelatert utdanning eller kursing. Over ein tredjedel (37%) har utdanning hovudsakleg innan filmrelaterte fag. Resten har ulike kurs og deler av utdanninga si som relevant for fagfeltet. 11% av desse har teke teoretiske kurs innan medievitskap, medan % har praktiske kurs. Alle kvinnene som har svart på denne undersøkinga har høgare utdanning, det vil seie universitet/høgskule tre år eller meir. Blant mennene har ein av tre (31%) vidaregåande skule eller mindre. Denne tendensen ser vi igjen i type utdanning som respondentane har tatt. Både menn og kvinner har hovudsakleg utdanning innan film- og multimediafag, men relativt fleire av kvinnene har denne typen utdanning, med 50% mot 35% blant mennene. På same vis har noko fleire av mennene inga utdanning relatert til film/multimedia, med 18% mot berre 7% hos kvinnene. Fleire menn enn kvinner har derimot teke praktiske kurs, med 5% mot 1%.. Føretaket Tabell 3. Alder på føretaket % Før % % % % Halvparten av dei spurde har dette føretaket som hovudgeskjeft. Ein av fire (5%) nyttar føretaket til prosjekt som dei gjer i tillegg til anna lønna fulltidsarbeid. 16% arbeider mindre med føretaket enn dei ønskjer i framtida, og har som mål å kunne drive for fullt med dette. 15

17 Dei fleste føretaka er relativt unge, med nesten halvparten (7%) frå 006 og seinare. I alt er 77% ti år eller yngre. Føretaka drive av kvinner er yngre enn dei drive av menn, med 71% danna i , og 86% ti år eller yngre. Tilsvarande tal for menn er 3% danna i , og 75% ti år eller yngre. Kvinner har i nokon større grad aksjeselskap som selskapsform enn menn, der 3% mot 33% er AS. Likevel er enkeltpersonføretak det vanlegaste for begge kjønn, med 65% av mennene og 57% av kvinnene organisert slik. Dei fleste føretaka er svært små. 8% har ingen tilsette, og % har berre ein. 9% har to personar tilsett, 1% har mellom tre og fem tilsette, og berre 5% av føretaka har seks eller fleire tilsette. Desse tala liknar på funna gjort på Vestlandet, der filmnæringa består av mange små og nokre få mellomstore føretak. Nesten 75% av føretaka der har ein eller ingen personar tilsette, mot 7% på Sørlandet. Tilsvarande har berre % av føretaka på Vestlandet meir enn fem tilsette, mot 5% på Sørlandet. Tabell. Årsverk og tilsette. Årsverk Tilsette % 33 % 8 % 5 % 1 % 9 % 9 % 9 % 9 % 5 % Under eitt/ingen Eitt/ein To Tre-fem Fleire enn seks Tabell fire viser at sjølv om % har ein person tilsett i føretaket så er det færre, 5% som hadde eit årsverk. Det har dermed ikkje vore nok arbeid. Då kan årsverka i føretaka vere interessante å sjå på. I underkant av ein tredjedel (33%) har mindre enn eitt årsverk, og ein av fire har eitt årsverk. 18% har tre eller fleire årsverk, og berre % har over ti årsverk. Det er altså fleire som arbeider med film- og multimediarelaterte oppgåver enn det er arbeid. Dette ser ein også nasjonalt, og det er med andre ord ikkje eit typisk regionalt fenomen. Tabell 5. Organisering av arbeidet. Talet på tilsette treng ikkje ha ein Fast stab direkte samanheng med aktiviteten då 36 % 0 % % baserer seg på å ha fast kjerne og % Fast kjerne og innleige Berre innleige etter prosjekt å leige inn folk etter som det passar med prosjekt. 36% let vere å ha fast kjerne, og tilpassar heile vegen etter prosjekt. Vestlandets filmnæring fann at det er gruppa av større selskap som driv fram prosjekta og tilset andre aktørar på kortsiktige kontraktar. Like tydeleg var ikkje 16

18 dette på Sørlandet, sjølv om også her er mange organisert etter prosjektarbeid og leiger inn folk etter behov. Tabell 6. Organisasjonsform. Totalt I undersøking Fleirtalet av føretaka som har svart på undersøkinga, 6%, er organisert som enkeltpersonføretak, og ein av tre 61 (3%) er aksjeselskap. Nokre få har andre former, som ansvarleg selskap (DA eller ANS) eller norsk AS ENK NUF DA utanlandskregistrert firma (NUF). Ved å samanlikne med informasjonen som vi sit med frå lista over aktive føretak i regionen, fann vi at svara vi får blir noko skeivt. Dette heng saman med at relativt sett fleire som er registrert som enkeltpersonføretak har latt vere å svare enn aksjeselskapa. Dette kan ha ein samanheng med at aksjeselskapa i større grad er profesjonaliserte, og at noko færre enkeltpersonføretaka ser det som hovudgeskjeft, men sidan dei ikkje har svart og vi dermed manglar informasjon om dei blir dette berre spekulasjonar. Halvparten, 50%, starta føretaket med tanke på å ha det som fulltidsjobb. For andre starta det i det små, men vart til levebrød (16%), som føretak å gjere mindre oppdrag på si (13%), på grunn av konkrete prosjekt og tenkt kortvarig (8%), eller andre årsaker (10%). Kvinnene (71%) har i større grad enn mennene (9%) starta føretak som ei satsing innanfor film/multimedia, sjølv om det er den viktigaste motivasjonen for begge. Tabell 7. Kvifor starte føretaket? 16 % 10 % 5 % 8 % 1 % Som investeringsselskap Grunna konkrete prosjekt Prosjekt på si 9 % Som satsing Starta lite, men levebrød i dag Anna I kategorien anna går mellom anna føretak som starta som ideelle organisasjonar, og føretak som starta innan andre felt og som etter kvart har byrja å gjere aktivitetar innanfor film- og multimedia, anten dels eller heilt..3 Lokalisering Det er stor skilnad på kor føretaka held til. Vest-Agder, som har flest innbyggarar, har også flest av føretaka 17. Likevel har Aust-Agder, med 39% av innbyggarane i dei to fylka, berre 17 Tal på innbyggarar er tatt frå SSB ( 009). 17

19 1% av føretaka. Vest-Agder, med sine 61% innbyggarar står også for nesten fire av fem føretak (79%). Her har vi brukt tal frå lista over føretak og ikkje svar frå spørjeskjema. Innbyggarar Del av Agderfylka Føretak Føretak av total Aust-Agder % 5 1 % Vest-Agder % % I alt % % Det er fleire aktive føretak i Vest-Agder enn i Aust-Agder, også dersom vi fjernar Kristiansand, som står for tre av fem av føretaka totalt (inkludert alle som har poststad innanfor Kristiansand kommune). Vest-Agder utan Kristiansand, med sine 3% av innbyggartalet for begge Agderfylka, har likevel ein femtedel av føretaka. Aust-Agder har med 39% av innbyggartalet også berre ein femtedel av føretaka. Innbyggarar Del av Agderfylka Føretak Føretak av total Kristiansand % % Vest-Agder utan Kristiansand % 0 % Eit sterkt sentrum kan bidra til auke også i distrikta rundt (Lorentzen, 009), og dei relativt fleire føretaka i Vest-Agder i forhold til i Aust-Agder kan setjast inn i ein slik samanheng. I Vestlandets filmnæring blir det hevda at geografisk konsentrasjon heng saman med behovet for nærleik, nett gjennom den prosjektbaserte forma for organisering som er vanleg i næringa. Det er også naudsynt med eit visst tal på aktørar i lag for å kunne vekse og arbeide. Desse elementa meiner vi er aktuelle også på Sørlandet. Likevel er det fleire årsaker til konsentrasjonen i vest som er annleis her. Til dømes er det fleire regionale filminstitusjonar som held til på Vestlandet, så som Vestnorsk filmsenter, Filmfondet Fuzz, og Filmkraft Rogaland, som alle har arbeidd langsiktig for å oppnå vekst og kontinuitet. Det gjeld også prioriteringar gjort av lokale myndigheiter, lokaliseringa av TV og universiteta. Storleik og avstand er element vi vil komme tilbake til vidare i rapporten.. Same person fleire føretak For fleire av aktørane er det vanskeleg i denne undersøkinga å skilje mellom ulike føretak. Nokre har både enkeltpersonføretak og aksjeselskap, og arbeider gjerne innimellom i eit tredje selskap. Ein kommentar som kom med undersøkinga illustrerer dette: Eg har delt mi verksemd mellom to selskap [ ]- dessutan leiger eg meg ut til [ein annan aktør] som produsent. Så kva som er kva har vore udefinert. Vi jobbar akkurat no med korleis vi skal strukturere verksemda best mogleg. Igjen vel vi å tolke dette, ikkje som teikn på ei uryddig næring, men som eit teikn på ei fleksibel næring som opnar for ulike måtar å organisere seg på. 18

20 3. Aktivitet For å styrke aktiviteten som skjer på Sørlandet er det nyttig å ha kunnskap om kva som finst av kunnskap og aktivitetar her frå før. Ein del av kartlegginga tok for seg dette. Vi har velt å dele aktivitetane på tre forskjellige vis. For det fyrste er det skiljet mellom produksjon og sal av tenester til produksjon. Det andre er sjangeren som blir produsert. Det tredje er dei ulike tenestene som trengst. Figur 1. Film- og multimedianæringa. 3.1 Form for aktivitet Filmnæringa i Noreg er langt frå homogen, og både omsetjing og sysselsetjing varierer mykje, som vist andre stader i rapporten. Vi ser at det i Vestlandets filmnæring blir skilt mellom produksjonsføretak og føretak som driv med sal av tenester til produksjonar. Våre erfaringar på Sørlandet tilseier at dette ikkje er ein fornuftig måte å skilje mellom føretaka her. Sjølv om ein del føretak driv som reine produksjonsbedrifter, er det mange som både driv med produksjon og sel tenestene sine til andre aktørar i og utanfor næringar. Dette viser noko av fleksibiliteten i næringa. Av alle føretaka som vi har kartlagde i denne undersøkinga er det ikkje alle som driv berre innanfor denne næringa. Vi valde difor å sende same spørjeskjemaet til alle. Dette kan ha med storleiken og samansetjinga til næringa å gjere. Ho er relativt ung og lita, og dermed kan det vere fleire som gjer ulike ting innan næringa. Denne kartlegginga viser også at det er svært mange som kombinerer eigne produksjonar med sal av tenester. 5% av føretaka driv her med produksjon. Berre 7% driv berre med sal av tenester til produksjonar. Resten gjer hovudsakleg begge delar, og arbeider med eigne produksjonar medan dei sel tenester til andre både innanfor film og multimedianæringa (3%) og aktørar innan andre næringar (1%). Det tilseier at ein av tre hadde blitt kategorisert i ein av kategoriane dersom vi skulle dele dei opp på same viset, og nett denne fleksibiliteten og mangfaldet ville i større grad blitt skjult. 19

21 Tabell 8. Aktivitet % 3% 1% 7% Menn Kvinner Produksjon Både Sal av tenester Sal av tenester produksjon og sal av tenester og andre oppdrag til produksjon At så mange deler aktiviteten sin mellom film- og multimedia og sal av tenestene sine kan tolkast på ulikt vis. Det kan ha ein samanheng med ei fleksibel næring med eigenskapar som kan nyttast i ulike samanhengar. Det seier også noko om ei næring der få kan leve av aktiviteten som blir gjort aleine. Ei tredje forklaring heng saman med at mange driv med oppdrag relatert til oppdrag av ulike slag. Ei mogleg forklaring på eit eventuelt skilje mellom desse funna og kartlegginga frå Vestlandet er at næringa her er mindre i storleik, og mindre profesjonalisert. Agder har heller ikkje hatt eit regionalt filmsenter før Sørnorsk filmsenter vart oppretta 1. september 008, medan tilsvarande institusjonar har eksistert på Vestlandet i 15 år. Tabell 9. Årsverk og type aktivitet. Tenester til prod og oppdrag i andre næringer Tenester til prod Prod og sal av tenester til prod Produksjon Seks-ti Tre-fem To Eitt Under eitt Uansett storleik er det produksjon som blir gjort av flest, sjølv om føretak med to årsverk har noko fleire som driv berre med tenester til produksjon. At dei største og dei minste føretaka 0

22 driv med produksjon kan ha ein samanheng med at mange startar føretak for å kunne jobbe med å lage film/multimedia, og tala speglar også at dei som i størst grad får det til på lengre sikt veks. Føretak med to årsverk kan synast som har hatt ein noko anna forretningsidé, og har tilpassa storleiken og arbeidet til ideen og arbeidet som finst. Dei minste driv noko mindre med oppdrag. I staden er det i større grad kortfilm og dokumentarfilmar som blir produsert. Dette gjer at er mindre økonomi eller pengar i aktiviteten for dei minste føretaka på kort sikt. Vi har altså sett at nær halvparten av føretaka i næringa i regionen arbeider med produksjon. Resten held på med både produksjon og sal av tenester, i og utanfor næringa. Berre eit fåtal sel berre tenester til næringa. Før vi skal sjå på tenestene som blir gjort skal vi diskutere nærare produksjonen som blir gjort. 3. Produksjon og sjangrar Blant dei som driv med produksjon er det hovudsakleg oppdragsfilm som er i fokus, i motsetnad til eigeninitierte prosjekt. Tre av fem får oppdrag av andre. Innunder dette blir det produsert informasjonsfilmar og reklame. Av sjølvstendige filmar er det hovudsakleg kortfilmar som blir laga. Nesten halvparten, %, driv med kortfilm. Tabell 10. Sjanger. Kvinner Menn Anna Animasjon langfilm Animasjon anna TV-serie drama Animasjon barn Interaktive produksjonar Animasjon kortfilm TV-serie barn TV-serie dok Langfilm Musikkvideo Enkeltståande dok. Reklame Kortfilm Informasjonsfilm Oppdragsfilm % 0 6 7% 7 10% % 7 13% % 11 15% % 3 18 % 0 5% % 0% 1% 5% 7 53% 60% Desse tala seier noko om kva som blir arbeidd med i regionen. Dei produserer for ulike marknader som alle er prega av ulike formar for logikk. Oppdragsfilm skil seg ut. Det same gjer dokumentar og seriar produsert for TV-marknaden. Så er det dokumentarar og film for kino- og DVD-marknaden. Til sist er det kortfilm som i liten grad gir inntening, men som er ein viktig stad for utvikling av talent. 1

23 To av tre (67%) kvinner har kortfilm som det som blir produsert. To av fem (1%) menn gjer det same. Hos mennene er det oppdragsfilm som er det viktigaste, og tre av fem (63%) menn arbeider med dette, mot to av fem (%) kvinner. Elles er det jamn spreiing blant ulike sjangrar som blir produsert. Ein av fire held på med langfilm, der relativt fleire er menn. 7% av mennene, mot 17% av kvinnene, arbeider med langfilm. Tabell 11. Dei som driv med oppdragsfilm held også på med andre sjangrar. Interaktive prod Animasjon anna Animasjon barn Animasjon langfilm Animasjon kortfilm Tv-serie drama TV-serie barn Langfilm TV-serie dokumentar Kortfilm Musikkvideo Enkeltståande dokumentar Reklame Infomasjonsfilm Anna 6 % 6 % 6 % 6 % 1 % 1 % 1 % 18 % 8 % 1 % 3 % 3 % 51 % 61 % 77 % Dei som driv med oppdragsfilm held også på med andre ting, og ved å samanlikne dei to tabellane ser vi at det er eit bredt spekter av aktivitetar. Oppdragsfilm og reklame kan seiast å vere sjangrar som gir ein del moglegheiter som gjer det enklare å få lage spelefilm gjennom at ein får erfaring, inntekt, og kontaktar. Det er altså stor variasjon i sjangrar som blir gjort i regionen, der oppdragsfilm, kortfilm og enkelståande dokumentarar er dei viktigaste. Vidare er det tenestane som blir gjort i regionen 3.3 Tenester Den store overvekta av aktivitet innan klipp, som produsent, foto, regi og utvikling av manus tyder på at det er mange som gjer desse aktivitetane, gjerne i tillegg til andre relaterte oppgåver.

24 Tabell 1. Tenester og kjønn. Kvinner Menn Anna Sminke/kostyme Scenografi/dekor % 8% 9% Statistansvarleg Sjåfør/frakt Innspelingsleiar Etterarb sluttmiks Digital./mastring Filmmusikk Etterarb lyd Etterarb visuelle eff. Lys Casting Location Etterarb farge Lyd Prod.leiar Manusutv. Regi Foto Klipp Produsent % 13% 1 18% % 18% 19% 19% 0% 3% 6 3% % 30% 31% 35% % 6% 6% 66% 67% Det er skilnader på kva aktivitetar som blir gjort av kvinner og kva som blir gjort av menn. Begge driv mest som produsent, men kvinner har manusutvikling som nummer to, og klipp, produksjonsleiar og casting som nummer tre, medan menn har klipp som nummer to og foto som nummer tre. Dei tenestene som produksjonsføretaka gjer sjølve er produsentjobben, klippinga og regien. Så kjem manusutvikling og foto. Av dei som kombinerer eigen produksjon og sal av tenester til andre føretak er det foto som blir gjort av flest, med manusutvikling som nummer to, og produsentjobben og klipp som nummer tre og fire. Blant dei reine tenesteytarane er det foto og klipp som flest driv med. 3

25 Bilete. Fotograf Odd Hynnekleiv under filminga av Yohan Barnevandrer, av Penelope Film AS. Tabell 13. Tenester og aktivitet. Produksjon Tenester Prod og tenester Tenester også til andre næringar Anna Sminke/kostyme Scenografi/dekor Statistansvarleg Sjåfør/frakt Innspelingsleiar Etterarb sluttmiks Digital./mastring Filmmusikk Etterarb lyd Etterarb visuell effekt Lys Location Casting Etterarb farge Lyd Prod.leiar Manusutv. Regi Foto Klipp Produsent

26 3. Oppsummering I dette kapitlet har vi delt aktivitetane som blir gjort innanfor næringa på ulike måtar. For det fyrste delte vi føretaka i kategoriar etter om dei arbeidde med eigne produksjonar, selte tenester, eller begge deler. Her såg vi at det var stor variasjon, og mange gjorde begge deler. Vi delte også produksjonsføretaka inn etter sjanger, og såg at dei fleste gjorde forskjellige ting, der til dømes oppdragsfilm kunne fungere som ein måte å finansiere kortfilmar og andre prosjekt. Til sist delte vi aktiviteten etter tenestene som vart gjort, der vi fann noko skilnad mellom aktivitetar gjort av menn og kvinner, og aktivitetar gjort av produksjonsføretak og tenesteytarar, men det er likevel mykje som er felles. Vidare skal vi sjå på finansieringssituasjonen som føretaka har oppgitt. Bilete 5. Stillbilete frå Yohan Barnevandrer, Penelope Film AS. 5

27 . Finansieringssituasjonen for næringa I dette kapitlet er det økonomien for føretaka som blir sett på, basert på informasjon gitt av føretaka og informasjon om tilskot gitt av Sørnorsk filmsenter og Norsk filminstitutt. Økonomisk er det eit viktig skilje mellom oppdrag som føretaka tener pengar på, og sjølvstendig film der ein må finne finansieringskjelder. Vi har delt opp dei ulike formene for finansiering i kategoriane føretaket sine inntekter, eigenfinansiering, offentlege tilskot, privat finansiering, fond, samfinansiering med andre land, og støtte av ikkje-finansiell karakter. Vi byrjar kapitlet med å sjå på omsetjing og årsresultat. Alle tala er frå Årsresultat og omsetjing i 009 Det var stor spreiing i omsetjinga til føretaka i 009. Som på Vestlandet hadde berre ein av fire, %, ei omsetjing på over ein million NOK, med berre 1% med over 10 mill, mot 5% på Vestlandet. 9% hadde ingenting i omsetjing. Dette kan skuldast at dei er i oppstartsfasen, gjer aktivitetar som det ikkje er økonomi i, som til dømes utvikling av manus, eller at det vart arbeidd med å skaffe finansiering til eksisterande prosjekt hos dei aktive selskapa. To av tre hadde ei omsetjing på NOK eller mindre, fordelt på 38% med ei omsetjing på NOK eller mindre, og 8% med omsetjing på mellom og NOK. 9% låg på mellom og NOK. Svært mange føretak har med andre ord ei for lita omsetjing til at det går å leve av ho. Dette er ein gjennomgåande tendens for heile landet, og bekreftar inntrykka frå til dømes Vestlandet i tillegg til Veiviseren. Enkelte har heller ikkje kunna svare på dette spørsmålet då årsrekneskapen ikkje er gjort opp enda, og det dermed er vanskeleg å skilje ut film/multimediainntekter frå andre former for inntekter. For fire av fem (78%) gjekk resultatet i balanse. For resten av dei som kunne svare låg underskota på nokre tusen, og ein på vel NOK. Tabell 1. Resultat og omsetjing 009. Balanse i 009 Underskot i

28 . Finansieringskjelder For 3% av dei som driv med ulike produksjonar, var prosjekta stort sett fullfinansierte, og for 3% var det nødvendig med eigenfinansiering. Finansieringssituasjonen varierte for ulike prosjekt i mange av føretaka, noko % nemner. Inntekt utanom finansieringa, overskot, blir det vist til hos under 1,5% (ein aktør). 50% av føretaka, også der sal av tenester er involvert, hadde føretaket sine eigne inntekter som viktigaste finansieringskjelde, og 10% som si nestviktigaste. 1% hadde eigenfinansiering som nummer ein, og 6% har eigenfinansiering som nummer to. 11% har tilskot frå det offentlege som viktigaste kjelder, og 6% har det som nummer to. Privat finansiering (10%), og støtte frå fond (7%) er viktigast for fleire av føretaka. Tabell 15. Viktige finansieringskjelder. Viktigast Nestviktigast Tredjeviktigast Samfinansiering m andre land Privat finansiering 0 % 8 17% Ikkjefinansiell støtte % Fond % Offentlege tilskot % Eigenfinansiering % Bedrifta sine inntekter % Finansieringskjeldene og kor viktige dei er for bedriftene seier lite om faktiske kroner, men meir om korleis føretaka vurderer eigen situasjon. Vidare i kapitlet ser vi kvar enkelt av desse finansieringskjeldene for seg...1 Eigne inntekter Tabell 16. Eigne inntekter 009. I stor grad I nokon grad Distribusjon internasjonalt Distribusjon Norden Eigne produksjonar % 6% 9% Utleige Tenester andre næringar % 1% Oppdrag % Tenester til næringa % 7

29 Totalt sett står sal av tenester til næringa og andre oppdrag for ein viktig del av eigne inntekter. Prosent som er oppgitt er av dei som seier dei har eigne inntekter... Eigenfinansiering Tabell 17. Eigenfinansiering 009. I stor grad I nokon grad Eigne kontantar Arbeidskreditt Bruk av privat utstyr % 5% 61% Som tabellen viser er det mange som bidreg utan løn eller kompensasjon for å gjere filmrelaterte prosjekt. Dette gjeld også aktørar som driv med oppdragsfilm. Det kan grunnast i grunderverksemd, at det er menneske og føretak som ønskjer innpass i næringa, og at det er menneske som ønskjer å fortelje historier. Gratisarbeid er for mange filmarbeidarar ein måte å få erfaring og kontaktar innanfor næringa, men til dømes Heidi Enehaug og Aslaug Hetle ved Arbeidsforskningsinstituttet spør seg om den utstrakte bruken av gratisarbeidande i næringa bør sjåast nærare på sidan mange av prosjekta er finansiert av offentlege midlar (Enehaug et al., 00: 7)...3 Offentlege tilskot Av offentlege tilskot er det Sørnorsk filmsenter som er viktigaste bidragsytaren. Nærare ein av tre har oppgjeve å ha motteke støtte frå Sørnorsk filmsenter. Kommunane har støtta ein av fem, og fylkeskommunane og Norsk filminstitutt har støtta føretaka med 9% og 1%. I tillegg har nokre få fått støtte frå Innovasjon Norge. Tabell 18. Offentlege tilskot 009. Andre filmsenter 3 I stor grad 7% I nokon grad Innovasjon Norge Fylkeskommuner Norsk filminstitutt Kommuner Sørnorsk filmsenter 3 6 7% % 3 1% 1 1 % 30% I 009 vart det søkt om totalt NOK av Sørnorsk filmsenter (68% av totalsummen) var ønska til utvikling og/eller produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, og til dette vart det gitt tilsegn om litt under halvparten, NOK (7%). Resten, NOK, vart søkt om til utvikling, ikkje produksjon, av serie og langfilm. Til dette vart det gitt tilsegn om NOK, noko som tilsvararar 3%. Dette er Cultiva-midlar som Sørnorsk filmsenter disponerar. 8

30 Tabell 19. Avslag og tilsegn frå Sørnorsk filmsenter i 009. Prosent av kroner, ikkje tal på søknader. 55 % 5 % Tilsegn Avslag I tillegg kjem kompetanseheving ( NOK i 009) og tiltak retta mot barn og unge ( NOK i 009) og reisestøtte. Desse tala kan berre gi nokre peikepinnar for korleis aktiviteten og behovet er. Dei seier ikkje noko om kor mange som har fått redusert søknadssummen grunna mangel på midlar hos Sørnorsk filmsenter, urealistiske budsjett eller behov for å søke andre stader også, og heller ikkje kor mange som har fått heilt avslag. Mykje tydar dessutan på at ein stadig større del av søknadane vil bli kutta i eller få avslag grunna auke i søknadane etter som Sørnorsk filmsenter i stadig større grad blir kjent blant aktørar i miljøet. Dette heng rett og slett saman med at det kjem inn stadig fleire søknader enn før utan at midlane til fordeling aukar i same grad. Eit prosjekt frå Sørlandet har fått utviklingstilskot frå Norsk filminstitutt i 009 og eitt prosjekt har fått produksjonstilskot 18. Totalsum for begge prosjekta er NOK. Sidan det var prosjekt som sendte inn søknadar, tilsvarar dette ein tilsegnsprosent på 9. I 009 var det i alt 785 søknadar og 303 som fekk tilskot, noko som tilsvarar 38,5% av søknadane. Den store skilnaden i tilsegn kan ha ein samanheng med kor erfarne føretaka på Sørlandet er, også med slike søknadsprosessar. Etter kvart som næringa i regionen utviklar seg, er det ikkje usannsynleg at tilsegnsprosenten aukar... Privat investering Det private er i noko større grad enn det offentlege inne med å støtte og investere i næringa. Viktigast er ulike interessentar som nærare ein av tre har motteke støtte frå. Dei største TVkanalane (NRK og TV) er viktige, både som co-produsentar og gjennom førehandssal. Tabell 0. Privat finansiering 009. Andre førehandssal Investeringar distributør TV førehandssal Investeringsselskap Andre co-prod. Kredittar TV co-prod. NRK førehandssal NRK co-prod. Sponsor Interessentar I stor grad 1 6% 6% 6% 7% 7% 7% 8% 1 I nokon grad 10% % % 11 3% 18 I tillegg fekk eit prosjekt tilskot på slutten av 008, og to prosjekt fekk tilsegn i 009, men kontrakt og utbetaling vart gjort i 010, og det vil difor kommje med i statistikken for