EVALUERINGSRAPPORT REGIONALE FILMFOND - HØYRINGSFRÅSEGN

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 645 Saksh. Hagala, Yngvar Saksgang Møtedato Fylkesutvalet EVALUERINGSRAPPORT REGIONALE FILMFOND - HØYRINGSFRÅSEGN SAMANDRAG Fylkesutvalet ba i møte om å få framlagt sak om evalueringsrapporten om regionale filmfond. Høyringsfristen er Saka blir difor fremja direkte til fylkesutvalet. I 2007 blei det innført ei prøveordning med statlege tilskott til regionale filmfond, som skulle evaluerast etter ein periode på fire år. Evalueringa er no gjennomført av konsulentselskapet ideas2evidence på oppdrag frå Kulturdepartementet. Kulturdepartementet har sendt evalueringsrapporten ( For en neve dollar mer ) på høyring. Dei ber spesielt om innspel til anbefalingane i kapittel 6. Målet med evalueringa har for det første vore å kartlegge ulike sider ved organiseringa og verksemda til dei regionale filmfonda. Evalueringa skulle også vurdere i kor stor grad dei regionale fonda har medverka til å oppfylle hovudmåla for arbeidet; å auke tilgangen til kapital for norsk filmproduksjon, å styrke filmmiljøa i regionane og å skape større mangfald i norsk filmproduksjon. Eit tredje mål med evalueringa var å komme med anbefalingar til den framtidige utforminga av ordninga. Dei regionale filmfonda har som hovudformål å investere i audiovisuelle produksjonar, primært innan kommersielle formater som langfilm og fjernsynsproduksjonar. Regionane har sjølv vore pådrivarar for å etablere og drive dei regionale filmfonda. Fonda har utan tvil medverka til å auke kapitaltilgangen til norsk filmproduksjon. Verksemda til filmfonda har også styrka dei regionale filmmiljøa, men utan at den sterke konsentrasjonen av den norske filmnæringa i Oslo og Akershus er blitt vesentleg utfordra. ideas2evidence hevdar vidare at dei regionale filmfonda har medverka til å skape større mangfald i norsk filmproduksjon. Basert på dei analysane ideas2evidence har gjennomført anbefaler dei departementet å innføre ein kriteriemodell for fordeling av midlar mellom fonda som i større grad opnar for differensiering. Den foreslege modellen vil på den eine sida kanalisere midlane dit behovet er størst, og på den andre sida vil den løne fond som oppnår gode resultat når det gjelder dei tre sentrale måla for verksemda til

2 fonda. Særleg vil den løne fond som opererar i regionar med vilje og evne til å mobilisere regional kapital. Fylkesrådmannen tilrår at Hordaland fylkeskommune støtter anbefalingane i evalueringsrapporten. FORSLAG TIL VEDTAK 1 Fylkesutvalet tilrår anbefalinga om ein kriteriemodell for fordeling av statlege midlar mellom fonda som i større grad opnar for differensiering 2 Fylkesutvalet støttar kravet om regional matching av statlege midlar 3 Fylkesutvalet støttar dei foreslåtte endringane for å bøte på sein utbetaling av statstilskottet, ved å la eventuelle kutt i stastilskottet komme i rammene for tildelinga for neste år for fond som ikkje greier å matche det statlege beløpet 4 Fylkesutvalet tilrår forslaget om å fjerne avgrensinga på å investere statstilskott i prosjekt som allereie har mottatt produksjonstilskott frå NFI Paul M. Nilsen Fylkesrådmann Jan Per Styve Regionaldirektør Vedlegg: For en neve dollar mer en evaluering av den statlige støtten til regionale filmfond 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : Fylkesutvalet ba i møte om å få framlagt sak om evalueringsrapporten om regionale filmfond. Høyringsfristen er Saka blir difor fremja direkte til fylkesutvalet. Da Stortinget på forsommaren 2007 debatterte innstillinga om Veiviseren (St.meld. nr. 22 ( )), blei det vedtatt å innføre ein prøveordning med statlig støtte til regionale filmfond. Samtidig blei det bestemt at denne ordninga skulle evaluerast etter fire år. Det er dette vedtaket som er den umiddelbare bakgrunnen for evalueringensrapporten For en neve dollar mer, som no er til høyring. Det var fem regionale filmfond i Noreg på det tidspunktet nyordninga blei vedtatt. Det var Film3 (Lillehammer), Fuzz (Bergen), Midtnorsk filmfond (Trondheim), Filmkraft Rogaland (Stavanger) og FilmCamp (Målselv). Dei tre første av desse var reine filmfond som var oppretta for å bidra i finansieringa av filmproduksjonar innanfor kommersielle format som langfilm, fjernsynsdrama og dokumentarfilm. Når det gjeld Filmkraft Rogaland var fondsfunksjonen samorganisert i ein institusjon som også fungerte som regionalt filmsenter. I alle dei andre regionane var filmsentra organisert i eigne, men ofte tett samarbeidande, institusjonar. Dette var institusjonar som i motsetning til fonda gav tilskott til kortfilm og andre ikkje kommersielle format, og som elles hadde eit sterkt fokus på kompetanseheving og talentutvikling. Også FilmCamp avveik frå den generelle modellen med ein samorganisering av filmfond og infrastrukturverksemd. Ordninga som blei vedtatt, innebar ein forsiktig innpassing av dei regionale filminstitusjonane i den nasjonale filmpolitikken. Tilskotta til fond og senter ble formalisert, men blei ikkje trappa vesentleg opp frå det tilskottsnivået som allereie var etablert i dei få åra før hovudlinjene frå Veiviseren blei vedteke. Samtidig blei det lagt ei avgrensing på muligskapen for dei regionale fonda til å investere i langfilmprosjekt som allereie er støtta av det nye nasjonale filmfondet, Norsk filminstitutt (NFI). Ifølgje Veiviseren skulle dette gjelde alle midlane som fondet rår over, men etter mykje tautrekking i komiteen og i stortingsdebatten, blei denne avgrensinga bare gjeldande for dei midlane som fonda får frå staten. Samtidig blei det vedteke at støtta til dei regionale fonda gjekk ut frå at regionane sjølv tilførte fonda eit tilsvarande stort beløp, samt at all drift av regionale filminstitusjonar måtte dekkjast av regionane sjølv. Frå ordninga med statleg støtte til regionale fond blei innført, har støtta vore likt fordelt mellom Film3, Fuzz og FilmCamp med 2,5 millioner per år, mens Filmkraft har hatt auking frå 1,5 til 2 millioner og Midtnorsk filmfond har hatt ein fast årleg støtte på 1 million kroner. I 2008, som var det første budsjettåret etter at Veiviseren blei vedtatt, blei 8,4 prosent av dei totale midlane til filmstøtte gitt som tilskott til dei regionale filminstitusjonane. Denne delen har hatt ei svak auking i løpet av dei siste åra og er for 2012 på 11,1 prosent. Delen av dei regionale midlane til filmfonda har likevel blitt sterkt redusert gjennom heile perioden og utgjer for 2012 berre 2,3 prosent av dei samla nasjonale midlane. Ordninga som evaluerast utgjer slik sett ein svært liten del av den totale norske filmstøtten. Dette er eit forhold som det er viktig å ha i mente når man vurderer verksemda til dei regionale fonda og deira evne til å nå dei måla som er satt for arbeidet dei utfører. Evalueringa hadde tre siktemål. Kulturdepartementet ønsket for det første ein grundig og detaljert kartlegging av ulike sider ved organiseringa av dei regionale filmfonda og deira investeringsverksemd. Inkludert i dette er også ein kartlegging av utviklinga av den regionale filmbransjen som fonda rettar seg mot, og den regionale forankringa til fonda hos lokale og regionale myndigheiter og private investorar. Endeleg skulle denne kartlegginga også sette søkelyset på prosjekta som har fått investeringsmidlar og korleis desse fordeler seg langs ulike dimensjoner som format, målgruppe og kvinnedel i nøkkelroller. Basert på resultata frå denne kartlegginga, ønskte departementet også ein vurdering av i kor stor grad dei regionale filmfonda bidreg til å oppfylle dei tre hovudmåla for verksemda: a) å auke tilgangen til kapital for norsk filmproduksjon b) å styrke dei regionale filmmiljøa 3

4 c) å skape større mangfald i uttrykksformer og målgrupper Dei to første av desse målsettingane er forholdsvis eintydige og måloppnåing lar seg relativt enkelt måle ved hjelp av tilgjengelege data om verksemda til filmfonda og utviklinga av filmbransjen i regionane. Når det gjeld målsettinga om større mangfald, er dei metodiske utfordringane større. Til sist ønskte departementet anbefalingar når det gjeld framtidig organisering av den statlige støtta til dei regionale filmfonda. Dette gjeld spørsmåla om: a) kva for kriterium som skal leggast til grunn ved fordeling av midlar mellom fonda b) korleis kravet om regional matching av det statlige tilskottet skal presiserast og etterprøvast c) om det er hensiktsmessig å oppretthalde kravet om at dei statlige midlane og dei matchande regionale midlane ikkje skal investerast i prosjekt som får tilskott frå Norsk filminstitutt ideas2evidence har samla inn eit bredt og omfattande datamateriale for å kunne belyse og gi svar på dei ulike problemstillingane som evalueringa omfattar. Dette gjeld både kvalitativ informasjon i form av intervju og dokument og kvantitative data om verksemda til fonda og dei filmproduksjonane dei har støtta. Kulturdepartementet ber spesielt om innspel til anbefalingane i kapittel 6 i rapporten, men høyringsinstansane står fritt til å kommentere andre deler av rapporten. Konklusjonar, vurderingar og anbefalingar (frå kapittel 6 i rapporten) Vurderinga av måloppnåinga til dei regionale fonda viser at fonda utan tvil har medverka til å auke kapitaltilgangen til norsk filmproduksjon. Verksemda til filmfonda har også styrka dei regionale filmmiljøa, men utan at den sterke konsentrasjonen av den norske filmnæringen i Oslo og Akershus er blitt vesentlig utfordra. ideas2evidence hevder vidare at dei regionale filmfonda har medverka til å skape større mangfald i norsk filmproduksjon, men først og fremst ved å skape føresetnader for filmutvikling og filmproduksjon i ulike deler av landet. Basert på dei analysane ideas2evidence har gjennomført, anbefaler dei departementet å innføre ein kriteriemodell for fordeling av midlar mellom fonda som i større grad opner for differensiering. Modellen vil på den eine sida kanalisere midlane dit behovet er størst, og på den andre sida vil den løne fond som oppnår gode resultat når det gjelder dei tre sentrale måla for verksemda til fonda. Særlig vil den løne fond i regionar med vilje og evne til å mobilisere regional kapital. Når det gjeld kravet om regional matching, anbefaler ideas2evidence at dette i all hovudsak vidareførast slik det er i dag. Kravet har vore ei vesentleg årsak til at så mykje regionale midlar er blitt gjort tilgjengeleg for filmproduksjon. For å bøte på problema som oppstår på grunn av sein utbetaling av statstilskottet, kan det eventuelt vurderast å la kuttene i statstilskottet komme i rammene for neste års tildeling for fond som ikkje klarer å matche det statlige beløpet. Kravet om at dei statlige midlane ikkje skal kunne nyttast til finansiering av filmprosjekt som allereie har mottatt produksjonstilskott frå NFI, har etter ideas2evidence sin vurdering ikkje lenger noko rett. Dei ulike argumenta som i sin tid blei brukt for å underbygge dette kravet, har så langt ideas2evidence kan sjå, avgrensa gyldigheit. Dei anbefalar difor at dette kravet fell vekk, og at eventuelle behov for å påverke prioriteringar til fonda oppnåast gjennom justeringar av kriteriemodellen. Fylesrådmannen sin konklusjon Evalueringsrapporten syner tydeleg at filmfondet Fuzz har oppnådd svært gode resultat når det gjeld å få tilført ny regional kapital, også privat kapital, til norsk filmproduksjon. Fuzz har medverka til både profesjonalisering og auka sysselsetting av lokale filmarbeidarar. Ifølgje rapporten hadde Fuzzregionen ein vekst på 60 % i tal aksjeselskap innan film, tal enkeltmannsføretak auka med 48 %, og verdiskapinga auka med 68 % i perioden frå 2006 til Samstundes har statstilskottet til Fuzz stått fast på same nominelle beløp i perioden. Ifølgje ein artikkel i BT 12. april 2012, har bare 9 % av 4

5 midlane frå Norsk filminstitutt i perioden gått til produsentar utanfor Oslo-området. Mangel på kontinuitet og eit for lavt produksjonsvolum gjer det framleis vanskeleg for filmarbeidarar og produksjonsselskap å etablere seg og bli værande i vår region. Fylkesrådmannen vil difor tilrå anbefalinga om følgjande kriteriemodell for fordeling av midlar mellom fonda som i stor grad opnar for differensiering: 1. Kanaliser midlane dit behovet er størst 2. Løn fond som oppnår gode resultat innan følgjande sentrale mål Auka tilgang på kapital til norsk filmproduksjon Styrkje filmproduksjon i regionen Større mangfald i norsk filmproduksjon 3. Løn særleg fond med vilje og evne til å mobilisere regional kapital Fylkesrådmannen stiller seg også bak kravet om regional matching av statlege midlar. Ifølgje rapporten har kravet har vore ei vesentleg årsak til at så mykje regionale midlar er blitt gjort tilgjengeleg for filmproduksjon. Fylkesrådmannen stiller seg også bak dei anbefalte endringane for å bøte på sein utbetaling av statstilskottet, ved å la eventuelle kutt i stastilskottet komme i rammene for tildelinga for neste år for fond som ikkje greier å matche det statlege beløpet. Fylkesrådmannen tilrår også forslaget om å fjerne avgrensinga på å investere statstilskott i prosjekt som allereie har mottatt produksjonstilskott frå NFI. Det europeiske regelverket Cinema Communication, gjeldande for Noreg gjennom EØS-avtala, regulerar allereie kor mykje offentlege midlar ein film kan ta imot. 5