Prosjektrapport nr.14/2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport nr.14/2010"

Transkript

1 Prosjektrapport nr.14/2010 Deltaking i felles transportordning? Analyse basert på synspunkt frå skulebibliotek og skuleleiingar i Vest-Agder Forfattar: Forskar Line Grønstad

2 Prosjektrapport nr. 14/2010 Deltaking i felles transportordning? Analyse basert på synspunkt frå skulebibliotek og skuleleiingar i Vest-Agder Forfattar: Line Grønstad

3 Tittel Forfattar Deltaking i felles transportordning? Analyse basert på synspunkt frå skulebibliotek og skuleleiingar i Vest-Agder Line Grønstad Rapport Prosjektrapport nr. 14/2010 ISSN-nummer Bestillingsinformasjon Utgjevar Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Heimeside

4 Innhaldsliste INNHALDSLISTE... I SAMANDRAG... II 1 INNLEIING OM BIBLIOTEKA OG SKULANE Skulane Biblioteka Skuleleiinga si involvering i biblioteka DAGENS FJERNLÅNSORDNING UTVIKLING AV BIBLIOTEKET Utvikling i lån dei siste tre år Utvikling framover i eige bibliotek Utvikling framover mellom biblioteka SYNSPUNKT PÅ DELTAKING I FELLES TRANSPORTORDNING Synspunkt frå bibliotekarane Synspunkt frå skuleleiingane Forslag om tilpassing av ordninga KOSTNAD, TIDSBRUK, UTVIKLING DISKUSJON Kostnad Tidsbruk/bemanning Utvikling sett i forhold til kostnad og tid KONKLUSJON FOU-INFORMASJON i

5 Samandrag Denne rapporten kjem med resultata frå ei undersøking som Agderforskning har gjort på oppdrag frå Vest-Agder fylkeskommune. Vest-Agder fylkeskommune vurderer å inkludere biblioteka frå dei vidaregåande skulane i fylket i felles transportordning med folkebiblioteka og universitetsbiblioteket i begge Agderfylka. Ei eventuell inkludering heng saman med ønskje om ei saumlaus biblioteksoppleving for brukarane der bøker og anna material kan lånast og leverast over heile regionen. Ved bruk av telefonintervju med bibliotekarar frå folkebibliotek og skulebibliotek, og ei elektronisk spørjeundersøking sendt til skulebibliotekarane og skuleleiingane, fekk vi synspunkt på og erfaringar rundt deltaking i felles transportordning. Desse er diskutert i relasjon til kostnad, tidsbruk og utvikling i biblioteka. Det blir konkludert med at inkludering i ordninga ikkje lønner seg på kort sikt, men kan vere nødvendig for utvikling på lengre sikt dersom det er ønskjeleg å auke bruken av skulebiblioteka og samlingane som dei har. ii

6 1 Innleiing Agderforskning fekk hausten 2010 i oppdrag frå Vest-Agder fylkeskommune å gjere ei undersøking blant biblioteka til dei vidaregåande skulane i Vest-Agder. Føremålet var for det fyrste å finne ut korleis biblioteka opplever dagens transportordning av material mellom biblioteka, og korleis dei ser på ei eventuell sameining med transportordninga som folkebiblioteka i fylket nyttar seg av. For det andre skulle dette nyttast som grunnlag for ei analyse av eit eventuelt potensial som kan ligge i deltaking for dei vidaregåande skulebiblioteka i felles transportordning med dei andre biblioteka i Vest-Agder. Vest-Agder fylkeskommune vil i 2011 setje i gong anbodsrunde for felles transportordning mellom biblioteka frå Denne undersøkinga er med på å danne grunnlag for om skulebiblioteka skal inkluderast i transportordninga. Frå 2008 har Universitetsbiblioteket i Agder og alle kommunane i Agder-fylka hatt ei felles transportordning av bøker og anna material seg i mellom. Som einaste skulebibliotek har Mandal vidaregåande skule vore med som ei prøveordning. Tidlegare har Posten vore nytta for å frakte bøker og anna material. Biblioteka på dei vidaregåande skulane nyttar i dag hovudsakleg Posten for fjernlån, hentar og fraktar sjølv, eller nyttar seg av næraste bibliotek som tek del i den felles transportordninga. I ein felles transportordning betalar biblioteka og fylkeskommunen ein fast sum, der biblioteka sin del varierer etter storleik og nytte/kor ofte dei har henting. Ordninga kan ved lite lån mellom biblioteka vere meir kostbar enn å bruke Posten, men nytta blir sett i samanheng med betring i tilbodet til brukarane og kjensla av at biblioteka i Agder gir eit saumlaust tilbod til brukarane. I ei vurdering av om skulebiblioteka skal inkluderast i transportordninga var det for oppdragsgjevar to perspektiv som er relevante. Det er eit økonomisk perspektiv og eit utviklingsperspektiv. Det økonomiske perspektivet kan delast i to, 1) direkte økonomisk kostnad/sparing ved deltaking, og 2) potensiell endring i tidsbruk for bibliotekarane, og dermed endring i behov for bemanning. Det fyrste punktet blir i liten grad tatt opp i denne rapporten. Vi vil likevel komme med nokre aspekt ved kostnadane som bør spele inn i dei økonomiske vurderingane. Det andre vil bli meir diskutert. Sjølv om det økonomiske perspektivet er interessant, er det i større grad utviklingsperspektivet som undersøkinga har teke utgangspunkt i. I undersøkinga blir det difor spurt:

7 Kva rolle kan deltaking i felles transportordning spele i den framtidige utviklinga av biblioteka på dei vidaregåande skulane? Økonomiperspektivet og utviklingsperspektivet heng saman, slik at kostnad, tid og utvikling påverkar kvarandre og vanskeleg kan skiljast frå kvarandre. Undersøkinga vart gjort hausten/vinteren 2010 ved at i alt fem bibliotekarar frå både skulebibliotek og folkebibliotek har blitt intervjua per telefon, og svara har danna grunnlag for to nettbaserte spørjeundersøkingar. Den eine vart sendt til bibliotekarane ved dei vidaregåande skulane, og den andre til leiinga ved skulane. Blant skulebiblioteka svara femten av seksten, og tretten fullførte heile undersøkinga. Det gir ein svarprosent på 81. Ein person meldte om så låg stillingsprosent at ho ikkje kunne gje svar på alle spørsmåla. Denne undersøkinga vart purra to gonger. Blant skuleleiinga svara åtte av ti, der seks fullførte heile undersøkinga. Det gir ein svarprosent på 60. Denne undersøkinga vart purra ein gong. I forkant vart alle oppfordra av fylkesbiblioteksjefen til å svare på undersøkinga. Gjennom bruk av opne spørsmål i undersøkinga, har bibliotekarar og skuleleiingar vore frie til å legge vekt på aspekt som dei synst har vore viktige innanfor temaet. Vidare i rapporten vil sitat frå undersøkinga spele ei viktig rolle i formidlinga av synspunkt rundt transportordninga. Line Grønstad, forskar ved Avdeling for kultur og næring i Agderforsking, har gjennomført undersøkinga, medan Kirsti Mathiesen Hjemdahl, seniorforskar og leiar for Avdeling for kultur og næring, har vore kvalitetssikrar. Oppdragsgjevar ved Kari Skibenes og Steinar Eilertsen, har vore deltakande i utviklinga av undersøkinga. Vidare i rapporten vil skulebiblioteka og skulane skildrast kort, og rolla som skuleleiinga spelar i utviklinga av skulebiblioteka blir nemnt. Så vil måten skulebiblioteka i dag ordnar fjernlån på bli skildra. Kapittel fire skildrar utvikling i skulebiblioteka, fyrst i utlån dei tre siste åra, så synspunkt som bibliotekarar har på utvikling i biblioteka framover. Kva bibliotekarar og skuleleiingar meiner om deltaking i felles transportordning er tema for kapittel fem. Alt dette dannar grunnlaget for kapittel seks, der det økonomiske perspektivet og utviklingsperspektivet blir diskutert med utgangspunkt i dei tidlegare kapitla. Konklusjonen er i kapittel sju. I rapporten vil omgrepa skulebibliotek og bibliotek vise til biblioteka ved dei vidaregåande skulane, medan folkebibliotek viser til biblioteka som ikkje tilhøyrer ein vidaregåande skule. Omgrepa transportordning og frakt- 2

8 ordning viser begge til ordninga med frakt av bøker og anna material mellom biblioteka i Agder, og som skal ut på anbod i I rapporten er transportordning brukt, men der det i sitat står fraktordning har ikkje dette blitt endra. 2 Om biblioteka og skulane 2.1 Skulane Skulane biblioteka høyrer til varierer i tal på elevar med frå i underkant av hundre til rundt Skulane dekker stort sett fleire utdanningsprogram, og behova som biblioteka skal dekke varierer difor både i tal på direkte potensielle brukarar og i faglege tema. 2.2 Biblioteka I godt over halvparten av biblioteka arbeider berre ein person, og ofte er stillingane små, med eit halvt eller mindre årsverk. Biblioteka varierer i storleik, med mellom 1500 og boktitlar i samlingane. I tillegg kjem andre media som tidsskrift, aviser og dvd-ar. Tematisk fokuserer alle på behov i undervisinga, og fleire peikar på at innkjøp gjerne blir gjort som resultat av innspel frå elevar og lærarar. Material som bøker, tidsskrift og dvd-ar blir kjøpt inn også som skjønnlitteratur for dei fleste av biblioteka. Budsjetta som biblioteka råder over er frå til kroner. Det varierer kva budsjettet skal dekke. Hos nokre dekker det alt av innkjøp inkludert inventar, i tillegg til bøker, abonnement, lisensar, dvd-ar og kursing for dei tilsette. Hos andre dekker det bøker og tidsskrift. Det varierer om det inkluderer ekstra midlar som skulane får for å dekke lærebøker til utlån. Biblioteka har kort avstand til kvarandre og næraste folkebibliotek. På Lister VGS, avd. Eilert Sundt i Farsund er skulebiblioteket lokalisert saman med folkebiblioteket. Den største avstanden er omtrent 8 km. 2.3 Skuleleiinga si involvering i biblioteka I undersøkinga var spørsmål rundt involvering av skuleleiinga i biblioteka inkludert. Både bibliotekarar og skuleleiing vart spurt. Det varierer i kva 3

9 grad skuleleiinga er involvert i biblioteka ved skulane. Dei fleste bibliotekarane skildrar samarbeidet med leiinga som godt. - Kjempebra samarbeid, super rektor! Leiinga er involvert - og er begeistra for måten biblioteket drives. Men daglig drift, og det meste som skjer på biblioteket, er mitt ansvar - eg har i grunnen veldig "frie tøylar", og kan forme bibliotektenesta omtrent som eg ønskjer. Bibliotekar Sjølv om ikkje alle opplever leiinga som pådrivar oppfattar dei fleste det som at dei blir tekne vel i mot når dei har innspel eller ønskjer. Dei fleste rektorane brukar ein time eller mindre i snitt i veka på biblioteka, med ein som brukar to timar, og to som brukar eit kvarter som dei som brukar mest og minst tid på sitt/sine bibliotek. Skuleleiinga skildrar eiga rolle som involvert, heller enn som pådrivar eller tilbaketrekt, med sitatet under som eit unntak. - Skulen si leiing har forståing for og fokus på biblioteket, og er pådrivar for utvikling av biblioteket. Rektor Men fleire av bibliotekarane har andre opplevingar av eiga leiing. - Skuleleiinga er tilbaketrekt. Dei har ikkje prioritert oppfølging av biblioteket og utviklinga av det. Bibliotekar Grunna endringar i skulestruktur er det fleire bibliotek som enno ikkje har komme inn i ein normalsituasjon, og korleis samarbeid med leiinga vil fungere framover er ikkje på plass. - Etter omorganiseringa er leiinga temmeleg usynleg. Systemet er blitt treigare og det er vanskeleg å få svar på spørsmål, for eksempel spørsmål om utskifting av biblioteksystemet ved vår avdeling. Avdelingsleiinga er derimot lydhør, men har jo ikkje så mykje makt lenger. Bibliotekar - Eg er ny i stillinga og kan ikkje seie så mykje om dette, men det er mi uttala meining at vi må satse på bibliotektenesta ved skulane. Dei har ei viktig oppgåve framover. Rektor 4

10 I desse tilfella er det naturleg at skuleleiinga si rolle i utviklinga av biblioteka vil skapast i tida framover. 3 Dagens fjernlånsordning Sjølv om eit par av biblioteka er med i felles transportordning med folkebiblioteka gjennom samlokalisering med næraste folkebibliotek (Lister VGS, avd. Eilert Sundt) og gjennom prøveordning (Mandal VGS), nyttar fleire enn desse seg av samarbeid med folkebiblioteka. Bøker og anna material blir dermed sendt til og frå folkebiblioteka, og henta og levert personleg av skulebibliotekaren der. Elles er det Posten som blir brukt til frakt, slik det var for folkebiblioteka før felles transportordning vart innført. Bibliotekarane nyttar ulike måtar for å finne litteratur og bøker utover eigne samlingar. Bibsys er eit eksempel, gjerne nytta til søk etter fagbøker. Samsøk og Mikromarc sin fjernlånsmodul gjer det mogleg å søke i bibliotekdatabasane til andre bibliotek. Fleire går direkte i basane til næraste folkebibliotek eller til hovudbiblioteket i Kristiansand, eventuelt til dei andre skulebiblioteka, og låner der det tek kortast tid eller der dei har ledige eksemplar. Kva ein føretrekk varierer frå bibliotekar til bibliotekar. Dette er eit eksempel: - 99% låner vi gjennom bydelsfilialen, anten direkte frå deira samlingar eller frå hovudbiblioteket. Det meste gjer eg gjennom bibliotekets katalog (dvs. reserverer og vel henteavdeling hos filialen) eller direkte i hyllene. Viss dei ikkje har det brukar eg anten Agder Samsøk eller som oftast Bibsys. Bibliotekar Skulle det vise seg vanskeleg å bruke nettdatabasane tar bibliotekaren gjerne ein telefon eller sender ein e-post, særleg dersom ein manglar tittel eller er interessert i konkrete emne. Material som er bestilt kjem på mellom ein og fem dagar, men eit bibliotek meldar om tid på frå to dagar til tre veker. Dette varierer frå bibliotek til bibliotek, og frå kor ein får bøkene frå. Dei fleste reknar med at innlån tek ei veke. Tida det tek kjem ikkje opp som noko problem. Tre av fem (64%) låner inn material til eigne brukarar færre enn fire gongar i månaden, og dette er noko som går i bølgjedalar. Ingen av biblioteka meldar om fleire enn 20 innlån i månaden. Tilsvarande lånar biblioteka ut 5

11 eige material til andre bibliotek enda sjeldnare, med utlån på mellom null og tre gonger i månaden, noko som gjerne har samanheng med at andre i mindre grad har tilgang til oversikter over skulebiblioteka sine samlingar. Tida som blir brukt på bestilling, pakking, frankering og/eller fysisk levering er i snitt på under 30 minutt om dagen, der fleirtalet brukar under 15 minutt. 4 Utvikling av biblioteket Bibliotekarane vart spurte om korleis utlånet av bøker utvikla seg dei siste tre åra. Saman med skuleleiingane vart dei også spurte om korleis dei ser for seg utvikling av biblioteka framover. Ein del av svara går på interne forhold i eige bibliotek og ein del på utvikling av sektoren. Sidan Vest-Agder fylkeskommune er oppteken av at biblioteka skal bli del av ein saumlaus heilskap vart bibliotekarane også spurte om kva som i så fall skal til. Utvikling i lån dei siste tre år, utvikling av eige bibliotek framover og utvikling av sektoren framover, er tema i dette kapitlet. 4.1 Utvikling i lån dei siste tre år Over halvparten (54%) av biblioteka melder om auke i utlån av bøker dei siste tre åra, noko som bør vurderast som svært positivt. Resten er fordelt likt på stabilt utlån og på minske i utlån. Noko av auka kan skuldast tilbodet av lærebøker til utlån som har blitt innført, men to av biblioteka rapporterar om auke også utanom. På eit bibliotek blir auke forklart med lokale aksjonar der det blir arbeidd aktivt for å auke leselyst og utlån til elevane. Der utlånet har gått ned blir dette forklart med auka bruk av internett og eigen pc, men trass i dette er det altså eit fleirtal som opplever auke i utlån. 4.2 Utvikling framover i eige bibliotek Korleis ser du for deg vidareutviklinga av ditt bibliotek som del av bibliotekssektoren? var eit spørsmål som bibliotekarane fekk. Bibliotekarane er opptekne av utvikling i eige bibliotek, men ser moglegheitene som hemma av mangel på ressursar. Mange av biblioteka har små budsjett og låg stillingsprosent, noko som gjer at ein brukar tida si på obligatoriske oppgåver heller enn utvikling. Utvikling i så måte kan til dømes vere kursing i felles datasystem, noko som saman med moglegheit for utviding av det fysiske arealet til biblioteka blir nemnt. Det er likevel eit ønskje om å satse meir på 6

12 formidling og auka integrering av tenestene som biblioteka tilbyr i undervisinga. Skuleleiingane er opptekne av auke i bruk av biblioteka, auke aktiviteten hos elevane og betre kunne utnytte tenestene som biblioteka tilbyr. 4.3 Utvikling framover mellom biblioteka Vidareutvikling som del av bibliotekssektoren førte til innspel der bibliotekarar ser for seg nasjonalt lånekort på skulebiblioteket også, og eit fungerande og raskt søke- og leveringssystem. I dag blir ulike system nytta i dei forskjellige biblioteka. Biblioteka ønskjer i nokon grad å gjere eigne bøker tilgjengelege for andre bibliotek, noko dei i liten grad er no. Auka tilgjengelegheit av eigne bøker til andre blir likevel nemnt som problematisk sidan det kan gje eigne brukarar dårlegare tilgang til samlinga. Dette vil dermed kunne føre til meirarbeid gjennom behov for førehandsreservering av bøker og administrering av utlån, noko som gir mindre tid til eksisterande oppgåver. Fleire nemner deltaking i transportordninga som folkebiblioteka er med i som ei naturleg fortsetjing av utviklinga av biblioteka, men vurderer dette opp mot kostnadar og behov, noko som rapporten kjem tilbake til i neste kapittel. I undersøkinga vart bibliotekarane spurt om kva som skal til for at dei skulle kjenne seg som del av eit saumlaust bibliotek. - Det at det er lav terskel for å bruke kvarandre. Og at ting ikkje må vere for komplisert. Altså ikkje for mykje ordningar med spesielle rutinar som ein må sjekke kvar gang kva det var for noko igjen. At det kjennes "velkomment" bruke kvarandre - at akkurat dét ikkje berre skal høyrest så flott ut i festtaler og så ser dei tilsette det som ei plage og ekstraarbeid i kvardagen, det må vere samsvar mellom dette. Bibliotekar Det kan synast som at det saumlause blir oppfatta som kontakt mellom bibliotekarane i større grad enn kjensla av saumlaust bibliotek for eigne og andre sine brukarar. I så måte kjenner dei seg allereie som del av eit saumlaust bibliotek. Bibliotekarane meldar om mykje kontakt seg i mellom, både formelt og uformelt. Kontakta skjer gjerne gjennom fagforum på nettstaden It s learning og gjennom årlege samlingar og Fagforum for bibliotekarane på dei vi- 7

13 daregåande skulane. Ein ser for seg at utviklinga av biblioteket skjer gjennom vidareføring av slik kontakt. Ein bibliotekar etterlyser eit betre samarbeid mellom utdanningsavdelinga i fylket og ABM-seksjonen i fylket. For vedkommande kjennest det som at dei fell mellom to stolar, noko som blir opplevd som problematisk for utviklinga av biblioteket. Sjølv om dette ikkje blir tatt med vidare i rapporten då det ikkje kjem inn i ramma for oppdraget, blir det inkludert her som eit problem som blir kjent på av minst ein bibliotekar. 5 Synspunkt på deltaking i felles transportordning Kva gjer felles transportordning aktuelt for biblioteka og for skuleleiingane? Det er tema i dette kapitlet. 5.1 Synspunkt frå bibliotekarane - Det einaste som vel gjenstår, i forhold til slik folkebiblioteka "har det", er at vi på VGS ikkje er med i transportordninga. Men eg synst fjernlånsbehovet er så lite i vårt bibliotek, at det vil vere uforsvarleg bruk av budsjettmidlar, å "kjøpe seg inn i" transportordninga, ettersom dette er ganske kostbart, og vil bety at det kanskje vil koste ca. 300 kr for KVART fjernlån - berre i transportutgifter - og då kan ein jo heller kjøpe den aktuelle boka - eller betale postens takstar... Bibliotekar - Spesielt trur eg at det vil vere vanskeleg å gjennomføre nokon "tvungen" transportordning, - for dei vid. skulane som har små bibliotekarstillingar (20%, 30%, 50%). Ein har der så vidt kapasitet til dei aller viktigaste oppgåvene på eit bibliotek, og eg kan sjå at f.eks. å opne for mange fjernlån frå andre bibliotek - til et slikt lite bibliotek, som sjeldan er bemanna - nærast vil bli ei ekstrabelasting for dei små biblioteka, ikkje berre kostnadsmessig, men også ressursmessig. Bibliotekar Som sitata over viser heng høge kostnader for biblioteket saman med små stillingar og manglande tid til gjennomføring av oppgåver som dei viktigaste årsakene til skepsis mot ordninga blant bibliotekarane. Ulempene heng og saman med tida det tek å få bøker gjennom felles transportordning, der det å 8

14 sende med post i hovudsak garanterer at ein får bestilte bøker på eit par dagar, medan det blir opplevd at det kan ta lengre tid med transportordninga. Tabellen under viser at pålitelegheit, pris og tid er dei viktigaste elementa som spelar inn dersom deltaking i felles transportordning skal vere av interesse for bibliotekarane. Pålitelegheit og tid kjem inn som viktige for å kunne tilby gode tenester til brukarane. At pris er viktig speglar andre delar av undersøkinga der det blir vist til tronge budsjett som dermed minskar moglegheiter til innkjøp av material og utvikling. Tilgjengelegheit og framtidig meirarbeid gjennom auke i behov for innlån og utlån er i mindre grad avgjerande, sjølv om rundt ein av fire nemner desse som viktige. Det kan dermed synast som at bibliotekarane er meir opptekne av tilbodet som deltaking i transportordninga gir for eigne brukarar heller enn endring i eigne arbeidsoppgåver. Diagram 1. Kva skal til for å gjere deltaking i felles transportordning aktuelt for biblioteka? Påliteleg 11 1 Forutsigbar kostnad Gratis Rask Eiga og andre sine boksamlingar blir gjort meir tilgjengelege Slepp å pakke og frankere bøker 4 8 Auke i innlevering av andre sine bibliotekbøker hos oss Auke i behov for innlån Auke i behov for utlån % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Viktig Verken eller Lite viktig 9

15 Andre delar av undersøkinga viser at bibliotekarane er delte i kjenslene sine overfor deltaking i felles transportordning med folkebiblioteka. På den eine sidan ser fleire deltakinga som ei naturleg utvikling av sektor og skulebibliotek, og ei betring av tilbodet og kjensla av biblioteka som saumlause. Biblioteka med erfaringar med ordninga er i hovudsak positive. På den andre sidan blir desse fordelane veid opp mot ulempene. Ulempene heng gjerne saman med små volum og dermed relativt høge kostnadar, og med mogleg auke i arbeidspress på små stillingar. 5.2 Synspunkt frå skuleleiingane Diagram 2. Kva skal til for at skuleleiinga ser deltaking i transportordning som relevant. Ingen av spørsmåla fekk svaret Lite viktig. Det er difor tatt vekk i tabellen. Lån mellom bibliotek aukar Betre kontakt mellom biblioteka 5 1 Forutsigbar kostnad 5 1 Kostar ikkje skulen ekstra 5 1 Bibliotekarane vil det 6 Rask og pålitleg 6 Betre service for elevar og lærarar 6 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Viktig Verken eller Veit ikkje/ikkje relevant Skuleleiingane meiner, utan unntak, at deltaking i felles transportordning er relevant dersom det gir betre service til elevar og lærarar, at ordninga er rask og påliteleg, og at bibliotekarane vil det. Sistnemnde stemmer med haldningane vist tidlegare der skuleleiinga er involvert, men der bibliotekarane har fridom innanfor dei økonomiske grensene som er sett. Halvparten ser auke i lån mellom biblioteka som relevant for kor vidt felles transportordning er interessant. 10

16 - Med så få utlån som vi har, har vi ikkje behov for fraktordning. Vi har eit godt samarbeid med folkebiblioteket, som har fraktordning. Rektor - Ser at [deltaking i felles fraktordning] kan vere ein fordel, men då meir for dei biblioteka som ligg meir perifert. Rektor 5.3 Forslag om tilpassing av ordninga Fleire meiner at deltaking i transportordninga ikkje er aktuelt for dei. Nokre forslag rundt korleis fordelane ved inkludering i felles transportordning kan implementerast på anna vis, kjem fram. - Eg har nødvendigvis ikkje behov for to permanente stopp i veka. Dei som transporterar kan jo t.d. berre køyra innom når dei har material som skal leverast. Likeeins så kan eg ta kontakt med dei når eg har noko som skal leverast. Kanskje dette kan kutta prisen noko? Bibliotekar - Mykje har skjedd dei siste åra, i positiv retning, når det gjeld biblioteksektoren i Vest-Agder. Det som vel "gjenstår" i første omgang, er det med transportordninga. Som eg har skissert, skal det mykje til at dette kan "lønne seg" - og moglegens vil eit tettare og meir strukturert samarbeid med dei lokale folkebiblioteka vere den løysinga ein bør hamne på? Bibliotekar Eit forslag er å få henting ved behov heller enn faste stopp. Det vil føre til at tida det tek å få og sende material kan bli kortare då ein slepp å vente på neste henting, og at det ikkje blir henting/levering med mindre det er behov for det. Eitt anna er å nytte samarbeida med folkebiblioteka som er med i transportordninga vidare. 6 Kostnad, tidsbruk, utvikling diskusjon Så langt har rapporten skildra situasjonen i dag og teke for seg synspunkt som bibliotekarane og skuleleiingane har rundt eige bibliotek og utvikling sett i forhold til ei eventuell deltaking i felles transportordning. Dette kapitlet tek for seg faktorane kostnad, tidsbruk og utvikling, og set synspunkta i samanheng med dei. 11

17 6.1 Kostnad I denne rapporten blir ikkje dei direkte kostnadane ved inkludering av skulebiblioteka i felles transportordning inkludert. Det har ikkje vore del av oppdraget. To betraktningar blir likevel teke med. Det eine er at slik talet på lån mellom biblioteka er i dag vil ei ordning med inkludering sannsynlegvis ikkje lønne seg direkte økonomisk. Kostnaden per lån mellom biblioteka medfører at ein i staden kan kjøpe inn mykje av materialet til eige bibliotek. Dette er ei innvending mellom anna fleire bibliotekarar kjem med. Slik medfører deltaking i felles transportordning ei auke i kostnadar for biblioteka samstundes som behovet ikkje er til stades. Samstundes får mange fordel av ordninga gjennom samarbeid med folkebiblioteka. Det kan dermed argumenterast for at behovet er til stades gjennom at ordninga blir brukt allereie. På den andre sida får biblioteka tilgang på ei mykje større samling, noko som gjer at ein kan vurdere perifert material før innkjøp for på den måten å minimere risikoen for feilkjøp og få ei meir treffande samling. Samlinga ein har tilgang til utan ekstra kostnadar blir tilsvarande større. Dette kom ikkje opp som eit element i svara frå undersøkinga. Slik bør kostnaden ved inkludering i transportordninga vegast opp mot innkjøpskostnadar også, og ikkje berre mot direkte kostnadar knytt til frakt av bøker med Posten eller gjennom felles transportordning. Det kan likevel vere at det ikkje vil lønne seg ved dagens bruk, men det skal mindre auke i bruken til for at det skal lønne seg. 6.2 Tidsbruk/bemanning Mange av bibliotekarane har små stillingar og tid berre til dei viktigaste oppgåvene. Deltaking i ordninga kunne dermed vere ein fordel sidan ein slepp å pakke materialet som skal sendast. Undersøkinga viste at fleirtalet brukar under 15 minutt om dagen på dette, og ingen brukar meir enn 30 minutt. Slik arbeidsmengda er med dagens lån mellom biblioteka kan det synast som at det ikkje vil vere særleg endring i behov for bemanning i biblioteka sjølv om deltaking i felles transportordning betyr at ein slepp pakking og frankering av bøker. I bekymringar som kjem fram rundt bruk av arbeidstid er det vanskeleg å skilje mellom deltaking i felles transportordning og inkludering av eigen samling i felles databasar slik at ho blir tilgjengeleg for andre. Desse 12

18 heng saman, og sjølv om det i undersøkinga vart fokusert på transportordninga vil det vere naturleg for Vest-Agder fylkeskommune å sjå innføring av felles databasar av material og av felles transportordning i samanheng. På lengre sikt vil ei deltaking og ei opning for auka bruk av eigne og andre sine samlingar kunne føre til meir arbeid og dermed meir press i det daglege, til dømes ved at det blir opna for at alle kan levere lånt material kor som helst, også på skulebiblioteka, som så er ansvarleg for å sende det vidare til rette folke- eller skulebibliotek. Bekymringane bibliotekarane kjem med rundt tidsbruk er todelt. For det fyrste kan auke i lån mellom biblioteka føre til meirarbeid for bibliotekarar som dermed må bestille inn og levere ut material for eigne brukarar i større grad enn før. For det andre heng ho saman med eit behov for å reservere material i eigne samlingar for dei lokale brukarane slik at det er tilgjengeleg ved behov, noko som også kan føre til auka arbeidspress. Desse bekymringane blir teken opp vidare i avsnittet under, om utvikling. Likevel ser vi at det for eit fleirtal av biblioteka har vore ei auke i utlån til eigne brukarar dei siste tre år. Dersom dette fortset kan ei deltaking i felles transportordning vere med på å lette framtidig arbeid for bibliotekarane og dermed frigjere arbeidstid til, til dømes, vidare arbeid med utvikling av eige bibliotek og sektoren elles, og auke utlån enda meir. 6.3 Utvikling sett i forhold til kostnad og tid Endring av måtar å arbeide på for bibliotekarane og endring i måtar å forstå brukarane på er ikkje nødvendigvis noko som kjem av seg sjølv. Som ein bibliotekar er sitert på lengre oppe, så kan det vere vanskelig å gjennomføre nokon "tvungen" transportordning, - for dei vid. skulane som har små bibliotekarstillingar (20%, 30%, 50%). Bibliotekarane har i stor grad funne måtar å ordne seg med materiell på som brukarane har behov for, og det er sannsynlegvis like mange forskjellige måtar å gjere det på som det er bibliotekarar, avhengig av kva samlingar som inneheld kva type bøker, avstand til andre bibliotek, og typar med databasar som ulike folkebibliotek og skulebibliotek har. Når eit skulebibliotek har små stillingar er det enda vanskeligare å endre eigne arbeidsmåtar fordi det trengst tid til å få det til, og tid til å setje seg inn i andre arbeidsmåtar, sjølv om dei fungerer arbeidssparande på sikt. Inkludering av samlinga i visse databasar tek tid, å setja seg inn i bruken av til dømes Samsøk tek tid, tid som kanskje ikkje er tilgjengeleg for nokon 13

19 som arbeider tolv timar i veka. Det er likevel i liten grad denne type innspel som bibliotekarar og skuleleiingane har komme med i undersøkinga, sjølv om det er eit innspel som nok bør takast omsyn til dersom Vest-Agder fylkeskommune vel å inkludere skulebiblioteka i felles transportordning framover. I staden kjem det fram bekymringar som nemnt i avsnitta 6.1 og 6.2 over, der auke i kostnadar blir framstilt som eit problem, og auke i arbeid gjennom at ei auka bruk av eigne og andre sine samlingar til eigne og andre sine brukarar fører til fleire bøker som skal inn og ut av biblioteka. Som avsnitta over har vist, kan grunnlaga for bekymringane også sjåast som moglegheiter. Kostnadane kan sjåast som mogleg investering til fordel for innkjøp av bøker og material ein kanskje ikkje treng å ha eige eksemplar av der sending med Posten gjer at to eller tre innlån gjer kjøp aktuelt. Ved felles transportordning betalar ein det same uansett kor mykje ein brukar ordninga, og dermed kan ein låne inn material fleire gonger før det viser seg så populært at ein eventuelt kjøper det inn. Då har ein meir å rutte med til innkjøp av material som det er stort behov for eller som ikkje finst i andre bibliotek, og slik bygge ei betre samling totalt sett. Den potensielle auken i arbeidet med fjernlån til og frå biblioteka som blir sett som ei mogleg bekymring, kan også sjåast som ein måte å utnytte eigne og andre sine samlingar på, der bøker og material blir brukt i større grad, og servicen til brukarane blir enda betre. Brukarane kan såleis også sjåast som fleire enn dei som tilhøyrer eigen skule, sjølv om tematiseringa i eige material i stor grad heng saman med studieretningane som skulane tilbyr. For Vest-Agder fylkeskommune er brukarane i mindre grad delt opp etter skular eller enkeltbibliotek, men omfattar alle dei som har behov for å bruke biblioteka, både skulebibliotek og folkebibliotek. Her er utviklinga av eit saumlaust bibliotek for brukarane viktig framover. For bibliotekarane viste undersøkinga at saumlaust bibliotek i større grad dreier seg om forholdet mellom bibliotekarane på forskjellige bibliotek enn opplevinga som brukaren sit med. Bekymringane som kjem fram rundt auke i kostnadar og i arbeidspress knytt til transportordninga viser at bibliotekarane vurderer plikter overfor brukarane frå eigen skule som viktigare enn deltaking i sektorutvikling, og betring for brukarar av bibliotekstenester generelt. Arbeidet som fleire gjer med auka bruk av biblioteka blant elevane, ikkje berre med utgangspunkt i faglitteratur, men også auke i leselyst for skjønnlitteratur, forsterkar dette inntrykket. Fokus på behov hos elevar og lærarar på skulen er 14

20 naturleg nok hovudoppgåva til skulebiblioteka. Ei utvikling der eigne og andre sine samlingar blir gjort tilgjengeleg for flest mogleg kan slik sjåast som positivt, både for eigne brukarar og for kjensla av saumlause for eigne og andre sine brukarar. Det kan vere med på å auke bruken av biblioteka gjennom auka interesse for utlån. Til dømes vil det ikkje vere behov for avgrensingar i kor mange bøker ein kan låne samstundes. Ein vil også ha ei mykje større samling tilgjengeleg og eiga samling vil vere tilgjengeleg for fleire og dermed bli betre utnytta. 7 Konklusjon Intervjua med bibliotekarane viser at sjølv om deltaking i felles transportordning blir sett som ei naturleg utvikling for biblioteka synst dei ikkje at ulempene med auke i kostnad blir veid opp av fordelane med mindre arbeid og meir saumlaust bibliotek slik talet på lån mellom biblioteka er i dag. Om biblioteka skal inkluderast i felles transportordning er dermed noko som i liten grad kan separerast frå ønskje om ein saumlaus bibliotekssektor i regionen. Blir samlingane til skulebiblioteka opna opp for fleire bibliotek og dermed for bruk av andre, vil dette kunne føre til meir arbeid i form av sending av material mellom biblioteka. For å få til ei slik opning trengst auka tilgjengeleggjering av samlingane og bruk av felles søkesystem. Skulle dette gjennomførast er inkludering i felles transportordning eit viktig steg i vidareutviklinga av saumlaust bibliotek i Agder, eit bibliotek som inkluderer både folkebibliotek og skulebibliotek. 15

21 FoU-informasjon Tittel Deltaking i felles transportordning? Analyse basert på synspunkt frå skulebibliotek og skuleleiingar i Vest-Agder Prosjektnr Oppdragets tittel Prosjektleiar Forfattarar Oppdragsgivar Rapporttype Bokfrakt Line Grønstad Line Grønstad Vest-Agder fylkeskommune Prosjektrapport Rapportnr. 14/2010 ISSN-nummer Tilgjengelegheit til rapporten Open Emneord Skulebibliotek, transportordning, saumlaust bibliotek Samandrag Vest-Agder fylkeskommune vurderer å inkludere biblioteka frå dei vidaregåande skulane i fylket i felles transportordning med folkebiblioteka og universitetsbiblioteka. Oppdraget gjekk ut på å få synspunkt frå bibliotekarar og skuleleiingane ved dei vidaregåande skulane om ei eventuell deltaking i felles transportordning og diskutere desse relatert til kostnad, tidsbruk og utvikling i biblioteka. Det blir konkludert med at inkludering i ordninga ikkje lønner seg på kort sikt, men kan vere nødvendig for utvikling på lengre sikt dersom det er ønskjeleg å auke bruken av biblioteka. 16

22 Agderforskning AS Kristiansand: Gimlemoen Kristiansand, Norway Arendal: Langbryggen Arendal, Norway Tel: Faks: Epost: 17 Bankgiro/ Banking account:

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014 Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12a - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Anette, Jarl Vegard, Ola Tobias i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste 1. Innleiing

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNAR. Slik arbeider dei beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNAR. Slik arbeider dei beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNAR Slik arbeider dei beste Innhaldsliste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNAR SLIK ARBEIDER DEI BESTE... 3 1.1 Innleiing... 3 1.2 Kommunane... 3 1.3 Spørsmåla... 3 2

Detaljer

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty.

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. Handlingsplan for biblioteket ved Sylte skule, perioden 2009-2010 Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. 1. Biblioteket skal vere ein viktig aktør når det gjeld å stimulere elevane til leselyst, og vere

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

GLOPPEN FOLKEBIBLIOTEK ÅRSMELDING 2006

GLOPPEN FOLKEBIBLIOTEK ÅRSMELDING 2006 GLOPPEN FOLKEBIBLIOTEK ÅRSMELDING 2006 2006 var på ulike måtar eit overraskande år for Gloppen folkebibliotek: * Den første Bibliotekprisen i Sogn og Fjordane vart tildelt Gloppen folkebibliotek * Byrkjelo

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no

Vegvisar til vilbli.no Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden 2009-2010. Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty

Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden 2009-2010. Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden 2009-2010 Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty Biblioteket vårt skal vere eit rom for læring, for informasjon, ein sosial møteplass inspirasjon

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

8 tema for godt samspel

8 tema for godt samspel PROGRAM FOR FORELDRERETTLEIING BUF00032 8 tema for godt samspel Samtalehefte for foreldre og andre vaksne PROGRAM FOR foreldrerettleiing Dette heftet inngår i ein serie av materiell knytta til foreldrerettleiings

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med

Detaljer

utvikling av bibliotek i vidaregåande Bibliotekmøte 21.10.2009 Ellen Kristin Molvær

utvikling av bibliotek i vidaregåande Bibliotekmøte 21.10.2009 Ellen Kristin Molvær Strategisk tenking og samarbeid for utvikling av bibliotek i vidaregåande skole Bibliotekmøte 21.10.2009 Ellen Kristin Molvær Møre og Romsdal fylkesbibliotek Ei historie frå Møre og Romsdal Eit fylke

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR. DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt

SLUTTRAPPORT FOR. DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt SLUTTRAPPORT FOR DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt 1. Kort oppsummering av prosjektet Biblioteka i Vest består av eit samarbeid mellom biblioteka i kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan Oppdragsgivar: Oppdrag: Hordaland fylkeskommune 518660 Arbeid med klimaplan Skrevet av: Kvalitetskontroll: Oddny Grete Råd, Ole Gaute Hovstad Astrid Rongen KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK INNHALD

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318)

Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318) Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318) Søknadssum: 180 000 Varighet: Ettårig Kategori: Forprosjekt Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg

Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg Notat 2/2007 Randi Bergem Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg VOLDA 2007 Prosjekttittel Prosjektansvarleg Finansiering Forfattar ISSN Distribusjon Evaluering

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer