HØYRINGSUTKAST Forslag til Planprogram

Transkript

1 Vassregion Sogn og Fjordane HØYRINGSUTKAST Forslag til Planprogram Høyringsutgåve Forvaltningsplan for Vassregion Sogn og Fjordane

2 Vassregionmyndigheit Sogn og Fjordane Heimeside: Høyringsperioden er på 6 månader. Høyringsfrist: Høyringsuttaler til planprogrammet sendast til: Vassregionmyndigheit Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen Leikanger E-post: postmottak.sentraladm@sfj.no Foto framside; Mona Elisabeth Steinsland, Sogn og Fjordane fylkeskommune 2

3 Forord hensikt med planprogrammet og høyringa Korleis er vasskvaliteten i elvar, innsjøar, grunnvatn og fjordar i Sogn og Fjordane? Er du interessert i dette temaet? Då vil vi oppmode deg til å engasjere deg i vassforvaltninga i Vassregion Sogn og Fjordane. Planprogram for Vassregion Sogn og Fjordane har som mål å vise korleis styresmakter, organisasjonar og andre bør samarbeide om vassforvaltninga i åra framover. Forslag til planprogram som no sendast på høyring, skildrar arbeidet og planprosessen fram mot godkjent forvaltningsplan for vassregionen i Formålet med planprogrammet er å informere om planarbeidet, samt leggje til rette for ein kjent og heilskapleg planprosess med tidleg medverknad frå alle interessentar. Målgruppe er alle som har interesse i regionen sine vassdrag, kystvatn og grunnvatn (kommunar, statlege styremakter, private og ålmenne interesseorganisasjonar, rettshavarar, grunneigarar og den enkelte innbyggjar). Planprogrammet viser m.a.: Planområdet Organisering av vassregionen Framdriftsplan med tidsplan over ulike milepelar/arbeidsoppgåver slik at dei ulike aktørane kan sjå når dei kan bidra og korleis Oversikt over høyringsdokument i planperioden Synleggjere når og korleis medverknad i prosessen skjer Hovudmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærma naturtilstand) i alt vatn, både vassdrag, kystvatn og grunnvatn. Meir presist er dette uttrykt som god økologisk tilstand i alle vassdrag og fjord-/ kystområde innan utgangen av Vatn har opp igjennom historia betydd mykje for samfunns- og næringsutvikling. Reint vatn er eit grunnleggjande behov for menneske. Det finst mange eksemplar på at forringing av vatn har fått store konsekvensar for liv i vatn, menneske og samfunn. På bakgrunn av dette har EU innført eit Rammedirektiv for vatn (Vassdirektivet). Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vassforskrifta) er den norske innføringa av EU sitt Rammedirektiv for vatn (Vassdirektivet). Vassdirektivet var gjort gjeldande for Noreg gjennom EØS avtalen i 2008 og er rekna for å vere eit av EU sine viktigaste miljødirektiv. Vassforskrifta set rammer for korleis arbeidet med ein forvaltningsplan skal gjennomførast. Dette fører til at vi må kartleggje og analysere alle vassdrag, fjordar og kystområde, fastsetje miljømål og kvalitetskrav, lage tiltaksplanar, forvaltningsplanar og setje i verk overvakingsprogram. Sogn og Fjordane fylkeskommunen er peika ut som vassregionsmyndigheit (VRM) for Vassregion Sogn og Fjordane og skal leie arbeidet med planprosessen. Vassregionmynda (VRM) er i samarbeid med vassregionutvalet (VRU) ansvarleg for planprosessen fram til ulike planforslag vert sendt for handsaming og vedtak i aktuelle fylkesutval/fylkesting. Ved høyring av planprogrammet ønskjer vi særleg innspel på: Er det tydeleg korleis arbeidet med forvaltningsplanar er lagt opp? Dekkjer planprogrammet dei tema som bør handsamast i forvaltningsplanen? Er det tydeleg korleis ein kan delta i arbeidet og finne informasjon? Er dei ulike interessene varetekne i arbeidet? 3

4 Forord hensikt med planprogrammet og høyringa Planområdet Vassregion og vassområde Vassregion Sogn og Fjordane Formålet med planarbeidet Vassforskrifta og målet med ny vassforvaltning Mål for forvaltningsplanen Forhold til anna regional samfunnsplanlegging Organisering i vassregion Sogn og Fjordane Regionalt nivå... 9 Vassregionmyndigheit (VRM)... 9 Vassregionutval (VRU)...10 Arbeidsutval for vassregionutvalet (VRU)...10 Regional referansegruppe (RRG) Lokalt nivå...11 Vassområdeutval...11 Arbeidsgrupper under vassområdeutval...11 Lokale referansegrupper Arbeidsprogram og framdriftsplan Høyringsprosessar...15 Ansvar og oppgåver for ulike aktørar Medverknad og informasjon Medverknad i vassregion Sogn og Fjordane Informasjon...19 Vannportalen...19 Vann-nett - Kartdatabase...19 Vannmiljøsystemet Tema i planarbeidet...19 Vedlegg...21 Vedlegg 1 Oversikt over vassområde og kommunar...21 Vedlegg 2 Klassifiseringssystemet...22 Vedlegg 3 Oversikt over arbeidsutvalet til vassregionutvalet...23 Vedlegg 4 Inviterte medlemar til regional referansegruppe...23 Vedlegg 5 Fremdriftsplan, milepeler/aktivitetar og arbeidsfordeling...25 Vedlegg 6 Oversikt over viktige milepelar Vedlegg 7 Identifiserte aktuelle sektormyndigheiter i Sogn og Fjordane er:...28 Sentrale ord og uttrykk i arbeidet

5 1. Planområdet Vassregion og vassområde Vassdirektivet og vassforskrifta gjeld for alt overflatevatn (ferskvatn, brakkvatn og kystvatn) og grunnvatn. Frå bekkar og elvar som renn frå fjellet, ut i fjorden og kystvatnet og ut til ein nautisk mil utanfor grunnlina og grunnvatn. Etter vassforvaltningsforskrifta er Noreg delt inn i elve vassregionar som drenerer til Noreg. Vassregion Sogn og Fjordane grenser til vassregionane Hordaland, Vest-Viken, Glomma og Møre og Romsdal. Dei ulike vassregiongrensene føl nedbørsgrensene og ikkje dei administrative fylkesgrensene. Kvar av vassregionane kan delast i mindre forvaltningseiningar definert i høve til nedbørsfelt, tilsvarande lik økologisk status og/eller felles fysiske / geografiske parameter. Desse vert omtalt som vassområde. 1.1 Vassregion Sogn og Fjordane Grensa for vassregion Sogn og Fjordane følgjer i hovudsak fylkesgrensa for Sogn og Fjordane, men med unntak av nokre mindre område som ligg i grenseområda mot nabofylka jf. kart (Fig. 1). Nokre kommunar i nabofylka har nedbørsfelt som strekkjer seg inn i vassregionen. Desse kommunane vil inngå vassregion Sogn og Fjordane. Nokre kommunar i Sogn og Fjordane har delar av sitt nedbørsfelt i andre vassregionar. Eit vassområde er ei avgrensa del av ein vassregion med eit eller fleire vassdrag med tilhøyrande grunnvatn og fjordområde/ kystvatn. Formålet med å dele inn i vassområde, er å etablere formålstenlege einingar på lokalt nivå for å gje faglege innspel til arbeidet på regionnivå (tiltaksvurderingar m. v.). Det er Vassregionmyndigheita (VRM) i samarbeid med Vassregionutvalet (VRU) som fastset eventuell inndeling i vassområde, og som gjev nærare rammer og rettleiing for arbeidet som skal skje på vassområdenivå. Ved inndeling i vassområde skal ein ta utgangspunkt i naturgjevne føresetnader, som heile eller delar av nedbørsfelt, fjordar og kystområde. I tillegg skal ein leggje vekt på eksisterande samarbeidsformer mellom kommunar, regionale styresmakter og andre interesser, forventa utfordringar og tiltak som er sette i gang (vassforskrifta 23). Grensene for vassområda må etter forskrifta følgje naturleg geografi slik at heile nedbørfeltet blir liggande i same vassområde. Vidare bør einingane ikkje vere for små geografisk. Vatn kan bli overført frå eit vassdrag til eit anna vassdrag. Av og til vil dei nye nedbørsgrensen til regulerte vassdrag ligge i kvar sin vassregion eller vassområde. I desse områda er det eit særskilt behov for samarbeid mellom vassregionar og/eller vassområde. Framlegg til inndeling av vassregion Vestlandet i 14 vassområde var på høyring hausten Vassregion Vestlandet er frå delt i to dvs vassregion Hordaland og vassregion Sogn og Fjordane. Åtte av desse vassområda inngår i vassregion Sogn og Fjordane (Fig 1). På bakgrunn av innkomne høyringsinnspel vedtok Vassregionutvalet å dele vassregion Sogn og Fjordane inn i fire vassområde kalla Nordfjord, Sunnfjord, Ytre Sogn og Indre Sogn (Fig. 1). Tabell 1 og vedlegg 1 gir ein oversikt over kommunar som har heile eller deler av sitt område i vassregion Sogn og Fjordane fordelt på vassområda. 5

6 Figur 1 Kart over vassregion Sogn og Fjordane delt inn i fire vassområde. 6

7 Tabell 1 viser oversikt over kva for vassområde dei ulike kommunar høyrer til i vassregion Sogn og Fjordane. Vassområde føl ikkje kommunegrensa, men vassdragsgrensene. Nokre kommunar må difor forholde seg til to eller fleire vassområde. Kommunar som ligg hovudsakleg innanfor vassområdet Kommunar der mindre areal er av kommunane ligg innanfor vassområdet Indre Nordfjord Sunnfjord Ytre Sogn Sogn Bremanger Askvoll Balestrand Aurland Eid Fjaler Gulen Balestrand Gloppen Flora Hyllestad Leikanger Hornindal Førde Høyanger Luster Jølster Gaular Solund Lærdal Selje Jølster Vik Sogndal Stryn Naustdal Vik Vågsøy Årdal Luster Bremanger Gaular Lom Skjåk Gloppen Fjaler Skjåk Stranda Hyllestad Austrheim Vang Vanylven Høyanger Lindås Ulvik Volda Masfjorden Vaksdal Ørsta Modalen Voss Voss Hemsedal Hol Ål 2. Formålet med planarbeidet 2.1 Vassforskrifta og målet med ny vassforvaltning Formålet med planprosessen er å sikre ein heilskapeleg og samordna vassforvaltning som skal sikre ivaretaking og berekraftig bruk av vassdrag, kystvatn og grunnvatn innanfor vassregion Sogn og Fjordane. Arbeidet med regionale forvaltningsplanar for vatn er heimla i Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften), som er ei verifisering av EU sitt rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Noreg pliktar via EØS avtalen å fylgje direktivet. Vassdirektivet og vassforskrifta har som mål å oppretthalde, eventuelt betre, økologisk tilstand i alt vatn. Hovudmålet for den nye vassforvaltninga er at alle vassførekomstar skal ha god økologisk og kjemisk tilstand dvs. vere nær naturleg økologisk og kjemisk naturtilstand. Sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) kan få tilstanden godt økologisk potensial, noko som opnar for reduserte krav til økologisk tilstand. Den kjemiske tilstanden til ein vassførekomst som vert definert som SMVF, skal likevel vere minst god kjemisk tilstand. Døme på SMVF kan vere vassførekomstar med store vassdragsreguleringar. Prosessen med utpeiking av svært modifiserte vassførekomstar er illustrert i rettleiaren for karakterisering, påverknad og risiko. Sjå Sentrale ord og uttrykk i arbeidet for definisjonar av SMVF, økologisk status og godt økologisk potensiale. 7

8 2.2 Mål for forvaltningsplanen For å oppnå måla om god miljøtilstand i alt vatn, skal det utarbeidast ein sektorovergripande vassforvaltningsplan med eit tilhøyrande tiltaksprogram innan utgongen av Vassforskrifta set rammer for korleis arbeidet med ein forvaltningsplan og tiltaksprogram skal gjennomførast. Styresmakter, kommunar, organisasjonar og andre skal samarbeide og helst einast om ein forvaltningsplan med tilhøyrande tiltaksprogram. Første planfase strekk seg over seks år dvs. perioden og endar opp med vedtak av forvaltningsplan med tiltaksprogram i aktuelle fylkesting. I neste planfase dvs skal forvaltningsplanen med tiltaksprogram gjennomførast. Med andre ord må tiltaka for å nå miljømåla vere gjennomført innan Forvaltningsplanen har fokus på økosystem- og nedbørsfeltbasert forvaltning. Planen vil gi eit fullstendig bilete av: Miljøtilstanden i alt vatn (vassdrag, kystvatn og grunnvatn) og om det er risiko for at vatnet ikkje har god miljøtilstand i 2015 Vesentlege påverknader på vassmiljøet Eksisterande og framtidige overvakingsprogram Miljømål for vassførekomstane Tiltak som må setjast i verk for å nå miljømåla Kost- nytte vurderingar av tiltak Oversikt over kva for sektor som har ansvar for å gjennomføre dei ulike tiltaka Desse planane kan supplerast med meir detaljerte program / planar for delar av vassregionane, for gitte sektorar eller problem. Forvaltningsplanane skal baserast på kartlegging og overvaking av vassførekomstar. Tilstanden i dei einskilde vassførekomstane skal vurderast jf. gitte indikatorar, som definerar økologisk status i høve til overordna miljømål (vedlegg 2). Forvaltningsplanen vil ikkje i seg sjølv heimle tiltak eller binde opp arealbruken. Men det kan undervegs i arbeidet bli gjort framlegg om tiltak som vil utløyse krav om konsekvensutgreiing. Dette vert nok mest aktuelt når sektorstyresmakter handsamar dei einskilde tiltaka. 2.3 Forhold til anna regional samfunnsplanlegging Planarbeidet må i størst mogleg grad samordnast med andre regionale planar. Aktuelle planar er: Forvaltningsplan for vassregion Vestlandet Regional plan for vasskraft Regional plan for vindkraft Fylkesdelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse 8

9 Fylkesdelplan for klima og miljø Fylkesdelplan for landbruk Fylkesdelplan for arealbruk (2000) 3. Organisering i vassregion Sogn og Fjordane Vassregionmyndigheit VRM Vassregionutval VRU Regional referansegruppe RRG Arbeidsutval til VRU Vassområde Ytre Sogn Vassområde Indre Sogn Vassområde Sunnfjord Vassområde Nordfjord Lokal referansegruppe Lokal referansegruppe Lokal referansegruppe Lokal referasnegruppe Figur 2 viser oversikt over organisering av vassregion Sogn og Fjordane 3.1 Regionalt nivå På regionalt nivå er det etablert eit vassregionutval leia av vassregionmyndigheita. Det er og etablert ei regional referansegruppe som kan bidra med fagleg støtte og sikre breiare forankring. Vassregionmyndigheit (VRM) Styresmakta for vassregionane er gitt tittelen vassregionmyndigheit (VRM), og lagt til fylkeskommunen. Fylkesrådmannen er i Fylkestinget delegert ansvaret som vassregionmyndigheit etter vassforskrifta. 9

10 Vassregionmyndigheita skal koordinere og leggja til rette for det arbeidet som etter vassforskrifta skal utførast. Dette inneber å definere retningsliner for arbeid i dei einskilde vassområda, følgje opp sektorstyresmakter, kommunar og konsulentar som har oppgåver i samband med forskrifta, gjennomføre eigne oppgåver som til dømes utarbeiding og fastsetting av planprogram og samordne bidrag til forvaltningsplanen. Dette skal skje i nært samarbeid med vassregionutvalet. Grovt summert har VRM eit stort ansvar i å lose prosessen gjennom det regionale apparatet, både politisk og administrativt. Samtidig skal medverknad ivaretakast ved at sektorar, kommunar og andre får gode eigarforhold til vassforvaltninga og forvaltningsplanen. VRM er i samarbeid med vassregionutvalet (VRU) ansvarleg for planprosessen fram til planforslaga vert sendt for handsaming og vedtak i fylkestinget Vassregionutval (VRU) Vassregionutvalet er den viktigaste arenaen for å få til samarbeid om ein heilskapleg forvaltningsplan. Utvalet vil normalt ha møte 1-2 gonger i året. Vassregionutvalet for vassregion Sogn og Fjordane vart etablert og er samansett av representantar for vassregionmyndigheita (VRM) og andre berørte fylkeskommunar, fylkesmannsembete, samt andre aktuelle sektorstyresmakter og kommunar jf. 22 i vassforskrifta. VRM skal opprette og leie VRU. Sektorstyresmakter, fylkeskommunar og kommunar har innanfor sine ansvarsområde ansvar for å greie ut forslag til tiltak, samt å greie ut premissa for fastsetting av miljømål. Fylkestinget har vedteke følgjande samansetnad av vassregionutvalet; a. 2 representantar frå fylkeskommunen (leiar + eit medlem) b. 1 representant frå følgjande statlege instansar: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, NVE Region Vest, Mattilsynet Regionkontor for Hordaland og Sogn og Fjordane, Fiskeridirektoratet Region Vest, Statens Vegvesen Region Vest, Kystverket Vest og evt. andre berørte statlege styresmakter. c. 1 representant frå kvar av kommunane i Sogn og Fjordane, og evt. andre berørte kommunar/fylkeskommunar. Sogn og Fjordane har 26 kommunar. I tillegg er 7 kommunar i Hordaland, 3 kommunar i Buskerud, 3 kommunar i Oppland, 4 kommunar i Møre og Romsdal invitert som medlemar i VRU. Arbeidsutval for vassregionutvalet (VRU) VRU vert eit stort vassutval. For å kunne arbeide meir effektivt har vassregionutvalet oppretta eit arbeidsutval med mandat til å gjennomføre dei forskriftsretta oppgåvene på vegne av vassregionutvalet. Slik organisering er i tråd med sentral tilråding. I arbeidsutvalet er ein kommunal representant frå kvart vassområde og dei aktuelle fylkeskommunale og regionale statlege sektormynda representert. Vedlegg 3 viser kva for etatar som er med i arbeidsutvalet. Regional referansegruppe (RRG) Det er oppretta ei regional referansegruppe med representantar frå aktuelle rettshavarar samt private og allmenne brukarinteresser / samfunnsinteresser jf. Vassforskrifta 22. Alle grupper med direkte eller indirekte interesse i arbeidet med forvaltningsplanane, og som ikkje er medlemar av VRU, skal kunne ha representantar i RRG. I den regionale referansegruppa er det fyrst og fremt 10

11 lag og organisasjonar som dekker heile fylket som sit. Vedlegg 4 viser oversikt over inviterte interesseorganisasjonar til den regional referansegruppen. 3.2 Lokalt nivå Vassregionen Sogn og Fjordane er delt opp 4 vassområde. Kvart vassområde kan ha ei lokaltilpassa organisering avhengig av aktuelle utfordringar. VRM gir rammer og rettleiing med omsyn til organisering og gjennomføringa av arbeidet i vassområda og skal leggje til rette for at dette skjer på ein fagleg forsvarleg måte og innanfor fastsette fristar jf. 23 i vassforskrifta. Vassområdeutval Kvart vassområde bør ha eit vassområdeutval som fungerer som styringsgruppe for vassområdet. I vassområdeutvala bør alle kommunane i vassområdet vere representert, aktuelle fylkeskommunar og statlege sektorstyresmaktar. Det bør vere ein administrativ kontaktperson og ein politisk representant frå kvar kommune. Kommunane bør ha ein leiande rolle i vassområdeutvala. Vassområdeutvala vel i samråd med VRM korleis dei vil organisere seg. Vassområdeutvala vil m.a. bidra til å karakterisere vassførekomstar og vurdere tiltak i vassområdet. Vassområdeutvalet si viktigaste oppgåve er å lage den lokale tiltaksanalysen for vassområdet. Tiltaksanalysane vil utgjere bakgrunnsmaterialet for den regionale forvaltningsplanen. VRM rår kommunane til å trekke inn flest mogleg av aktørane som kan bidra både i kunnskapsinnhenting og i gjennomføring av tiltak. Ein kommune i kvart vassområde fungerer som ein vertskommune og har eit koordinerande ansvar. Vertskommunen vil få arbeidsgjevaransvar for ein ev. prosjektleiar. Det blir jobba mot å finansiere prosjektleiarstillingar som kan leie og koordinere arbeidet i vassområdeutvala. Kvart vassområde bør ha ein prosjektleiar i 50 % til 100 % stilling i perioden fram til tiltaksanalysen er ferdig, gjerne tilsett i ein kommune i vassområdet. Ansvaret for å finansiere denne prosjektleiaren vil i hovudsak ligge på kommunane, fylkeskommune og staten. Arbeidet i vassområdeutvala vil avgjere kvaliteten på forvaltningsplanen for Vassregion Sogn og Fjordane. Arbeidsgrupper under vassområdeutval Ved behov kan det vere aktuelt å opprette temabaserte arbeidsgrupper innan eit vassområdeutval eller mellom fleire vassområdeutval. Døme på slike temagrupper kan vere landbruk, avløp, akvakultur, miljøgifter, hydrologiske tilhøve ( regulerte vassdrag) og liknande. Der store fjordområde / kystområde ligg innanfor fleire vassområde, kan det vere aktuelt å opprette arbeidsgrupper som ser heilskapleg på t.d. Sognefjorden. I desse arbeidsgruppene kan det frå tid til annan vere aktuelt å invitere aktuelle interesseorganisasjonar anten lokale eller regionale og slik sikre medverknad i arbeidet etter vassforskrifta. Mandatet til arbeidsgruppene er å få fram grunnlagsdata og foreslå aktuelle tiltak for å nå miljømåla. Grunnlagsdata og forslag til tiltak vert seinare vurdert av vassområdeutvala. 11

12 Ev. arbeidsgrupper vil bli oppretta og leia av sekretariatet/prosjektleiar av vassområdeutvala. VRM vil sikre koordinering mellom vassområda. Lokale referansegrupper Det bør leggjast til rette for å opprette lokale referansegrupper under kvart vassområdeutval. Vassområdeutvala opprettar lokale referansegrupper der det er interesse for dette. Prosjektleiaren i vassområdet /vertskommunen vil ha ansvar for å sikre medverknad frå lokale referansegrupper i arbeidet som skal utføres i samsvar med vassforskrifta. 4. Arbeidsprogram og framdriftsplan Planfasen for forvaltningsplanen strekk seg over seks år, frå 2010 til den skal vere vedtatt innan utgongen av Dei to første åra vil arbeidet rette seg mot å få fram kunnskapsgrunnlaget. Karakterisering med risikoanalyse for ikkje å nå målet om god miljøtilstand i 2015 skal vere gjennomført innan utgongen av Alle kommunar, fylkeskommunar og statlege sektorstyresmaktar har ansvar for å framskaffe kunnskapsgrunnlaget for sine ansvarsområde. Oversikt over milepelar, når den einskilde sektorar skal bidra og kva for roller og ansvar dei ulike aktørane har, går fram av vedlegg 5 Det skal utarbeidast miljømål for vassførekomstane samt at tiltak for å nå miljømålet skal utreidast. Basert på kunnskapsgrunnlaget skal det utarbeidast ein tiltaksanalyse for kvart vassområde i perioden Tiltaksanalysane vil leggje grunnlaget for den sektorovergripande forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for Vassregion Sogn og Fjordane. VRU skal stille seg bak tiltaksprogrammet og forvaltningsplanen før den vert send på høyring innan 1. juli Planen skal deretter oppdaterast kvart sjette år. Framdrift og milepelar i planarbeidet går fram av figur 3 og 4 og vedlegg 5 og 6. 12

13 Utføre HØYRING Planprosess Grunnlag for beslutning Sette i verk vedteken forvaltningsplan Gjennomføre vedteken forvaltningsplan for vassområde Stryn for vassområde Stryn PLAN- PROGRAM på høyring 15. februar 2011 VESENT LIGE UTFOR- DRINGA R på høyring innan utgangen av 2011 UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM på høyring innan 1. juli 2014 VEDTAK I FYLKESTIN G og sentral godkjenning innan utgangen av 2015 Karakterisering og risikovurdering Klassifisering Overvaking Lokal tiltaksanalyse for kvart vassområde Klassifisering FIG 3. Framdriftsplan for arbeidet i vassregion Sogn og Fjordane Miljøtilstand Notilstand (klassifisering) Risikovurdering (karakterisering) Overvaking Verkar tiltaka? Rullerast kvart 6. år Forvaltingsplanar med tiltaksprogram Miljøtiltak Gjennomføring Fig. 4 Arbeidet med vassforskrifta vil vere kontinuerleg og skal rullerast kvart 6. år. 13

14 Alle vassførekomstane vil bli klassifisert når datagrunnlaget er tilstrekkeleg jf. vedlegg 2. Datagrunnlaget (overvaking) vil bli supplert gjennom heile planperioden. Tiltaksprogrammet skal vere sektorovergripande og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderingar jf. 25 i vassforskrifta. Det skal vere samsvar mellom tiltaksprogrammet, nasjonale føringar og statlege planretningsliner jf. plan- og bygningslova 6-2. Tiltaksprogrammet skal summere opp alle tiltak som er fastsett i medhald av gjeldande lover og forskrifter. I tillegg skal alle relevante typar tiltak som vert føreslege for å nå miljømåla inkluderast. Forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal vedtakast som ein regional fylkesdelplan etter planog bygningslova 8-4 av berørte fylkesting. Forvaltningsplanen skal etter dette til sentral godkjenning av Kongen jf. Plan- og bygningslova 8-1 andre ledd. Forvaltingsplanen skal gje eit komplett oversiktsbilete over miljøtilstand, påverknader, overvaking og aktuelle miljøtiltak, og gjelde for planperioden Når forvaltningsplanen er godkjent skal den leggjast til grunn for fylkeskommunal verksemd og vere retningsgivande for kommunal og statleg planlegging. Dersom kommunane fråvik retningslinene, kan dette gi grunnlag for å fremme motsegn til kommunane sine planar. Korleis arbeidet med forvaltningsplanen og tiltaksprogram skal utførast er for ein stor del fastsett i vassforskrifta. Det er likevel politisk handlingsrom innan: Bruk av unntak (fristutsetting, mindre strenge mål jf 9 og 10 i vassforskrifta). Høve til å sette supplerande miljømål (brukarmål) i tillegg til miljøkvalitetsnormene. Val og prioritering av miljøtiltak som ein meiner er best for å nå måla. 14

15 4.1 Høyringsprosessar Planprogram skal sendast på offentleg høyring jf. 28 i forskrifta, og høyringsfristen er minimum 6 månader. Dette skal sikre god tid for alle som ynskjer å kome med innspel og merknader. Dei same krava til høyring gjeld og rapport med oversikt over vesentlege utfordringar knytt til vassforvaltning i vassregionen og utkast til forvaltningsplan (tabell 2). Tabell 2 viser oversikt over høyringar i planperioden Trinn Høyring av Frist for utlegging Høyringsperiode 1 Planprogrammet Innan månader 2 Vesentlege utfordringar Innan månadar 3 Forvaltningsplan og tiltaksprogram (inkl. ein evnt KU) Innan månadar Høyringsutkast skal sendast til aktuelle fylkesmannsembete, fylkeskommunar, kommunar, offentlege etatar og organisasjonar samt kunngjerast i regionale og lokale aviser. I tillegg vil høyringsdokumenta med informasjonsgrunnlaget bli tilgjengeleg for ålmenta på Ansvar og oppgåver for ulike aktørar Fylkeskommunen som Vassregionmynde (VRM) si oppgåve er: Å leie planprosessen og høyringar. Å leie vassregionutvalet og vere sekretariat. Sikre semje om roller og forventningar til deltakarane. Gje tydelege forventningar til dei ulike sektorane for kva og når dei skal bidra med i kvar fase. Samanstille bidrag til sektorovergripande, heilskaplege dokument. Prosess som sikrar medverknad, felles forståing, konsensus og samhandling. Leggje til rette for å oppnå semje om ei sektorovergripande felles tilstandsskildring, miljømål og tiltaksprogram. Samordne gjennomføring av vedtatt plan, varsle om avvik. Følgje opp og rettleie dei einskilde vassområda. Vedtaksmyndigheit for planprogram og forvaltningsplan med tiltaksprogram. Fylkesmannen (FM) si oppgåve er: Ansvar for å koordinere og kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget, involvere andre sektorar og lokal kunnskap i arbeidet Ansvar for karakterisering og klassifisering av vassførekomstar Ansvar for miljøforvaltninga si overvaking av vatn og datahandtering. Samle data og problemvurderingar i databasen Vann-Miljø og kartverktøyet Vann-Nett Vurderingar av påverknader og risikovurdering for ikkje å nå miljømåla i Foreslå miljømål. Forankre resultata i Vassregionutvalet. Miljøfagleg rådgivar for andre sektorar - påverknad og tiltak. Samordne anna relevant vassarbeid. 15

16 Vassregionutvalet (VRU): Samlar alle dei sentrale styresmakter og kommunar i vassregionen. Sektormyndigheitene i VRU har sjølvstendig ansvar for utgreiing og framdrift innan sitt område ( 22). Tilrå forvaltningsplanen før den går til Fylkestinget og vidare til Kongeleg resolusjon. Heile VRU skal stille seg bak og ha eigarskap til forvaltningsplan og tiltaksprogram. Mål om konsensus i VRU jf. 29 i vassforskrifta. VRU vert leia av ein politisk valt medlem av fylkestinget /fylkesutvalet Sogn og Fjordane fylkeskommune. Vassområdeutvala (VO): Utarbeide dei lokale tiltaksanalysane. Gode tiltaksanalysar er heilt avgjerande for kvaliteten på forvaltningsplanen og tiltaksprogram. Samlar lokal kunnskap. Foreslår tiltak og vurderar dei. Foreslår kandidatar til SMVF (sterkt modifiserte vassførekomstar) Kommunane er den viktigaste aktøren i vassområdeutvala. Referansegruppa (RG): Skal sikre medverknad på regionalt nivå og i vassområda. Organisasjonane i referansegruppa gir innspel skriftleg og munnleg for å ivareta sine interesser. Sektormyndigheiter skal: Utgreie forslag til miljøforbetrande tiltak for sitt ansvarsfelt / levere materiale til tiltaksanalysen. Utgreie premissane for fastsetting av miljømål. Delta i VRU. Delta i vassområdeutvala. Gjennomføre og finansiere tiltak for sitt ansvarsfelt. Rapportere til VRM. Kommunane skal: Utgreie forslag til miljøforbetrande tiltak for sitt ansvarsfelt/ levere materiale til tiltaksanalysen. Utgreie premissane for fastsetting av miljømål. Delta i VRU. Delta i vassområdeutvala. Gjennomføre og finansiere tiltak for sine ansvarsfelt (kloakk, landbruksforureining m.m). Rapportere til VRM. Saman ha leiarrolla i vassområdeutvala. Vedlegg 7 viser oversikt over dei ansvarsområda ulike styresmakter har knytt til overflatevatn og /eller grunnvatn. 16

17 5. Medverknad og informasjon I omgrepet medverknad ligg det ein forventning om å gjere ein merkbar innsats eller å bidra til ein aktivitet. I dette ligg det at einskildindivid eller grupper skal kunne påverke dei prosessane som gjeld dei eller rører ved deira livsform. Medverknad dreier seg om at utfallet ikkje er bestemt på førehand, det må vere ei form for kommunikasjon, å styre ventingar og integrering og samordning. Medverknad dreier seg ikkje om at alle skal vere med på å bestemme alt eller å miste kontrollen. Ein treng heller ikkje å oppnå konsensus for einkvar pris. Retten til informasjon og medverknad i planprosessar er sikra gjennom ulike lover, forskrifter og konvensjonar m.a. gjennom plan- og bygningslova jf. 8, miljøinformasjonslova, forvaltningslova, vassforskrifta jf. 22 og 27 og vassdirektivet artikkel 14. Vassforskrifta er tydeleg på at VRM i samarbeid med VRU skal legge til rette for at alle interesserte får høve til å innhente informasjon og delta aktivt i planprosessen. Dette gjeld spesielt ved utarbeiding, revisjon og oppdatering av forvaltningsplanar og tiltaksprogram. I samsvar med miljøinformasjonslova skal det på førespurnad gis tilgang bakgrunnsdokument og opplysningar knytt til utarbeiding av forvaltningsplanen 5.1 Medverknad i vassregion Sogn og Fjordane Dei viktigaste forum for medverknad er på regionalt nivå gjennom deltaking i vassregionutval (VRU) og regional referansegruppe. På lokalt nivå skjer medverknad i vassområdeutvala og ev. i lokale referansegrupper. Tabell 3 viser oversikt over kva for forum ulike styresmaktar, lag og organisasjonar og andre interessentar kan påverke planprosessen. Tabell 3 viser oversikt over ulike forum der ulike aktørar kan delta i arbeidet etter vassforskrifta. VRU = vassregionutval, VOU = vassområdeutval, RRG = regional referansegruppe, LRG = lokal referansegruppe. VRU VOU RRG knytt til VRU LRG knytt til VO Kommunar x Medlem og ev. prosjektleiar Statlege styresmakter x x (Fylkesmannen, NVE, mattilsynet, Statens vegvesen, fiskeridirektoratet, kystverket, jernbaneverket) Fylkeskommunen Leiar x Regionale lag og x organisasjonar med interesse for vassmiljøet (ferskvatn og sjø) Lokale lag og organisasjonar x Forskingsmiljø/konsulentfirma x x Regulantar etc. x x Alle kommunar, aktuelle statlege styresmakter og fylkeskommunen kan vere aktive i vassregionutvalet og vassområdeutvala. VRM, VRU og RRG utgjer det regionale nivået. Dei konkrete diskusjonane om det enkelte vassdraget, den enkelte vassførekomsten og eventuelle 17

18 tiltak vil skje på lokalt plan i dei ulike vassområda. VRM Sogn og Fjordane oppmodar vassområdeutvala til å trekke inn representantar for lokale/ regionale referansegrupper på møte og synfaringar i så stor grad som mogeleg. Dei ulike sektormyndigheitene, fylkeskommunane og kommunane skal bidra med grunnlagsdata til karakterisering, risikovurdering for ikkje å nå miljømåla og klassifisering av vassførekomstane. Dei har vidare ansvar for å utgreie forslag til tiltak samt premissar for fastsetting av miljømål innanfor sine ansvarsområde. I tillegg vil kommunane har ei framtredande rolle som planmyndigheit med lokal fagkompetanse. Vassområdeutvala har ansvar for å utarbeide tiltaksanalysen for sitt vassområde. Tiltaksanalysen utgjer grunnlaget for forvaltningsplanen med tilhøyrande regionalt tiltaksprogram. Interesseorganisasjonar eller representantar for aktuelle rettshavarar og private og ålmenne brukarinteresser skal vere knytt til vassregionutvalet gjennom ein referansegruppe jf. vassforskrifta 22. Alle regionale lag og organisasjonane og liknande med interesser i vassregion Sogn og Fjordane sorterer til den regionale referansegruppa. Regional referansegruppe skal arbeide direkte mot VRU og gje råd med omsyn til aktuelle interesseområde som t.d. friluftsliv, ferdselsrettar og/eller økonomiske interesser som reiseliv, energiproduksjon og landbruk. VRU/VRM vil arrangere møte med regional referansegruppe (RRG) ved viktige milepelar i planprosessen. I slike periodar vil det vere naturleg å legge fram førebels dokument og resultat slik at RRG kan gi sine synspunkt. VRM vil også informere RRG sine deltakarar om viktig informasjon og undervegsdokument som vert gjort tilgjengeleg på Det meste av det praktiske arbeidet vil skje lokalt i vassområda. Dersom det er interesse for det, vil det bli oppretta lokale referansegrupper som arbeider direkte mot vassområdeutvala. I dei lokale referansegruppene skal ein kunne delta og påverke arbeidet gjennom informasjon og dialog kring miljømål, tiltaksanalyse og overvaking m.m. Det er her lokal kunnskap og engasjement ofte kan utnyttast best. Deltaking i lokale referansegrupper må vurderast som alternativ til deltaking i regional referansegruppe. Vedlegg 4 viser inviterte interesseorganisasjonar til regionale referansegruppa. Korleis kan den einskilde påverke? Interessentar kan påverke på ulike måtar; ved å delta på annonserte informasjonsmøte/folkemøte om vassforvaltninga i vassområda ved å ta direkte kontakt med kontaktpersonar i vassregionmyndigheiten og/eller medlemmer i vassregionutvalget/vassområdeutvalget, arbeidsgruppene og referansegruppene. ved å skriftlig gi innspel under dei ulike høyringsperiodane Er du for eksempel medlem av en interesseorganisasjon, og har innspel/spørsmål til prosessen, kan det være lurt å først ta kontakt med kontaktpersonen som er oppnemnt for din organisasjon/ foreining 18

19 5.2 Informasjon Vannportalen Informasjon om arbeidet som skjer i vassregion Sogn og Fjordane og dei ulike vassområda vil bli lagt ut på under den regionale sida til Sogn og Fjordane ( Vannportalen har lagd til rette for å abonnere på nyhende og finne informasjon om sin vassregion eller vassområde. Det vil bli oppretta eigne nettsider for kvart av vassområda i vassregion Sogn og Fjordane. Alle faglege bakgrunnsrapporter vil bli lagt ut på desse sidene. Vann-nett - Kartdatabase Vann-Nett gir oversyn med korleis det står til med vassmiljøet i kvar einskild vassførekomst (elv, innsjø, kystvatn eller grunnvatn). Vurderingane som er gjort med omsyn til økologisk og kjemisk kvalitet, risiko for ikkje å nå målet om god tilstand i framtida, karakteriseringsresultat, påverknader m.m. for vassførekomstatene er lagt inn i Vann-nett. Vann-nett er ein web-basert database med GIS-baserte innsynsløysningar tilgjegjeleg for alle. Statistikk og rapportar kan hentast frå databasen ( Vannmiljøsystemet Vannmiljøsystemet samlar alle miljødata og målingar fortatt i offentleg regi. Systemet brukast som et verktøy for å systematisere data og gi informasjon om miljøtilstand og utvikling i elver, innsjøar, kystvatn og grunnvatn. Vannmiljø driftast av Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet). 6. Tema i planarbeidet Planarbeidet vil omfatte blant anna dette: Grunnleggande miljøfaglege tema: Miljøtilstand: Karakterisering, risiko og klassifisering av vassførekomstane. Miljømål: Fastsette miljømål etter vassforskrifta og eventuelle brukarmål for vassførekomstane. Eventuelle unntak frå miljømåla skal vurderast. Tiltak: regionalt tiltaksprogram basert på lokale tiltaksanalysar (inkludert analysar av kostnad og nytte). Tiltaksanalysane må ta omsyn til og leggje til grunn planlagt utvikling i tilknyting til vassførekomstane jf. kommuneplan og reguleringsplanforslag Andre utgreiingstema: Overvaking av vassmiljøet (for å sikre godt vedtaksgrunnlag for miljøtilstand og vurdere effekten av tiltak). Beskrive beskytta område (drikkevatn, verneområde m.m.), og korleis sikre at måla for restriksjonane kjem inn i forvaltningsplanen). Utpeike sterkt modifiserte vassførekomstar og sette tilpassa miljømål. Omsyn til effekten av forventa klimaendringar i risikovurderinga og ved utforming og prioritering av miljøtiltak Omtale kostnadsdekking for vasstenester. Økonomiske og administrative konsekvensar av planen og tiltaksprogrammet. 19

20 Avhengig av framlegg til tiltaksprogram kan det bli aktuelt med konsekvensutgreiing for heile eller delar av planen. 20

21 Vedlegg Vedlegg 1 Oversikt over vassområde og kommunar Fylke Vassområde Kommune namn Buskerud Indre Sogn Hemsedal Buskerud Indre Sogn Hol Buskerud Indre Sogn Ål Hordaland Indre Sogn Ulvik Hordaland Indre Sogn Vaksdal Oppland Indre Sogn Lom Oppland Indre Sogn Vang Sogn og Fjordane Indre Sogn Aurland kommune Sogn og Fjordane Indre Sogn Leikanger kommune Sogn og Fjordane Indre Sogn Lærdal kommune Sogn og Fjordane Indre Sogn Sogndal kommune Sogn og Fjordane Indre Sogn Årdal kommune Sogn og Fjordane Indre Sogn og Nordfjord Luster kommune Hordaland Indre Sogn, Ytre Sogn Voss Møre og Romsdal Nordfjord Stranda Møre og Romsdal Nordfjord Vanylven Møre og Romsdal Nordfjord Volda Møre og Romsdal Nordfjord Ørsta Sogn og Fjordane Nordfjord Eid kommune Sogn og Fjordane Nordfjord Hornindal kommune Sogn og Fjordane Nordfjord Selje kommune Sogn og Fjordane Nordfjord Stryn kommune Sogn og Fjordane Nordfjord Vågsøy kommune Oppland Nordfjord, Indre Sogn Skjåk Bremanger kommune Sogn og Fjordane Nordfjord, Sunnfjord Sogn og Fjordane Nordfjord, Sunnfjord Gloppen kommune Sogn og Fjordane Sunnfjord Askvoll kommune Sogn og Fjordane Sunnfjord Flora kommune Sogn og Fjordane Sunnfjord Førde kommune Sogn og Fjordane Sunnfjord Naustdal kommune Sogn og Fjordane Sunnfjord, Nordfjord Jølster kommune Sogn og Fjordane Sunnfjord, Ytre sogn Fjaler kommune Sogn og Fjordane Sunnfjord, Ytre sogn Gaular Kommune Hordaland Ytre Sogn Austrheim Hordaland Ytre Sogn Lindås Hordaland Ytre Sogn Masfjorden Hordaland Ytre Sogn Modalen Sogn og Fjordane Ytre Sogn Gulen kommune Sogn og Fjordane Ytre Sogn Solund kommune Sogn og Fjordane Ytre Sogn, Indre Sogn Balestrand kommune 21

22 Sogn og Fjordane Ytre Sogn, Indre Sogn Vik kommune Sogn og Fjordane Ytre Sogn, Sunnfjord Hyllestad kommune Sogn og Fjordane Ytre Sogn, Sunnfjord Høyanger kommune Vedlegg 2 Klassifiseringssystemet Klasse Svært god God Miljømål Miljømål nådd Moderat Dårleg Tiltak nødvendig for å nå miljømålet Svært dårleg Klassifiseringssystemet Om den økologiske tilstanden er under streken (moderat, dårleg eller svært dårleg) skal tiltak setjast inn for å løfte tilstanden til god eller svært god. Tilstanden der den er god eller svært god skal ikkje reduserast. Den raude streken indikerer grensa for berekraftig bruk. 22

23 Vedlegg 3 Oversikt over arbeidsutvalet til vassregionutvalet Arbeidsutvalet er samansett av personar frå følgjande etatar; 1. Ein kommunal representant frå vassområde Indre Sogn 2. Ein kommunal representant frå vassområde Ytre Sogn 3. Ein kommunal representant frå vassområde Sunnfjord 4. Ein kommunal representant frå vassområde Nordfjord 5. To representant frå Sogn og Fjordane fylkeskommune: Leiar av vassregionutvalet og eit medlem av vassregionutvalet 6. Ein representant frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 7. Ein representant frå NVE, region vest. 8. Ein representant frå Statens vegvesen. 9. Ein representant frå Mattilsynet 10. Ein representant frå Kystverket 11. Ein representant frå Jernbaneverket 12. Ein representant frå Fiskeridirektoratet Vedlegg 4 Inviterte medlemar til regional referansegruppe Interesseorganisasjon Fiskeri og havbruksnæringens landsforening - fhl Region Sør-Vest Norge Energi Norge Fiskarlaget Vest FRIFO Friluftslivets fellesorganisasjon FNF (Forum for natur og friluftsliv i) Sogn og Fjordane Friluftsrådet Vest Greenpeace Norge Grønn Hverdag Sørvest Innovasjon Norge, Sogn og Fjordane Kongelig Norsk Båtforbund Region Vest Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane Nei til EU Norges Jeger- og Fiskerforbund Sogn og Fjordane Norges Miljøvernforbund Norsk Botanisk Forening, Vestlandsavd. Norsk havneforbund Norsk Ornitologisk Forening, Sogn og Fjordane Norsk Vannforening - Vest 23

24 Norsk Zoologisk Forening Norske lakseelver Småkraftforeninga Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag Sogn og Fjordane Bondelag Sogn og Fjordane fiskarlag Sogn og Fjordane Idrettskrins Sør-Norges Notfiskarlag Sogn og Fjordane Skjeldyrkarlag Sogn og Fjordane Skogeigarlag Sogn og Fjordane Turlag Statskog Sør- og Vestlandet Vestnorsk Havbrukslag Vestskog BA WWF Verdens Naturfond Statkraft SFE Elkem Energi Bremanger Sunnfjord Energi Sogn og Fjordane energi Sognekraft Luster Energi Østfold Energi Eco Vannkraft NSB (Kjosfossen Aurland) Vadheim Elektrochemiske Fabriker Hydro 24

25 VRM Fylkestinget VRM fylkeskommunen VRM Prosjekleder Vassregionutval (VRU) Vassområdeutval Prosjektleder VO Referansegruppe Fylkesmannen Sektorstyresmakter Kommunar Vedlegg 5 Fremdriftsplan, milepeler/aktivitetar og arbeidsfordeling Forklaring: Grøn = arbeid, rosa = høyring, oransje = sentral godkjenning, VO = vassområde, V=vedtak,, U= utførar arbeid, B = hovudavgjerd, d= delavgjerd, a = framtidsansvar, K = kompetanseoverføring, R = må rådspørres, I= må informerast, r = kan tilkallast for diskusjon, b 0 må bidra med informasjon Organisering Oppstart av vassregion Sogn og Fjordane B a,u, B a, U r Drift av vassregion Sogn og Fjordane U a,u, B a, U B d d d Etablere vassområde a,u, B a, U Drifte vassområde a, B R b a,u d d d Etablere regional referansegruppe a,u, B a, U B Drifte regional referansegruppe a, a, U B? Høyring Planprogram Vesentlege utfordringar V? Utarbeide forvaltningsplan med tiltaksprogram Kunnskap- og beslutningsgrunnlag til forvaltningsplan V V? B a,u a, U B r r r r r I a,u a, U B R r R R/b/d b b I a, B a, U B R R b b b 25

26 VRM Fylkestinget VRM fylkeskommunen VRM Prosjekleder Vassregionutval (VRU) Vassområdeutval Prosjektleder VO Referansegruppe Fylkesmannen Sektorstyresmakter Kommunar Karakterisering b, B r B R K, r r a,u, B b b Klassifisering? I, b r I R K, r r a,u, B b b Regionalt overvakningsprogram B R B R b r a,u, B d d Gjennomføre overvaking I/U I I I I? U U U Økonomisk analyse ( 15) a,u, B a, U B R R b b b Register over beskytta område ( 16) a,u, B a, U B R R r d d d Utarbeide lokale (a?, tiltaksanalyser a U?) I a/u/b a/u I, r b b b Utarbeide miljømål a,u, B a, U B R r R b b b Forvaltningsplanen Vedtak forvaltningsplan B I I I I I I Oppfølging av forvaltningsplanen I B,I a I I I a, B a, B a, B Informasjon Vannportalen a, B a, U r d Vann-nett I, R R R R r a,u, B R R Vassmiljøbasen I, r r a,u, B 26

27 Vedlegg 6 Oversikt over viktige milepelar Organisering og kunnskapsbygging avgrense vassførekomstar, påverknad, utviklingstrendar, og utføre ei risikovurdering (karakterisering) fastsette miljøtilstanden (klassifisering) viktig milepæl i perioden er høyringa av planprogrammet første halvår Utvikling av mål og tiltak etablere fornuftige, sektorovergripande tiltaksanalyser i kvar vassregion. Tiltaksanalysene skal gje ein oversikt over alle miljøtiltak som trengst for å nå målet om god tilstand i alle vassførekomstar viktig milepæl i perioden er høyringa av vesentlege vassforvaltningsspørsmål første halvår (Kva for interesser som er dei viktigaste og kva er dei største utfordringane for god vasskvalitet) Høyring, vedtak og godkjenning offentleg høyring av dei regionale tiltaksprogramma og vassforvaltningsplanane høyringa av utkast til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram i andre halvår av 2014 vedtak i fylkestinget og sentral godkjenning innan utgongen av Iverksetjing og oppfølging planane skal setjast i verk frå 2016 nye tiltak som inngår i tiltaksprogrammet skal vere starta innan 2018 kommunane må starte tiltaka innafor dei områda der dei er myndigheit, og sikre at ny arealbruk og utbygging ikkje strir mot miljømåla 27

28 Vedlegg 7 Identifiserte aktuelle sektormyndigheiter i Sogn og Fjordane er: Sektormyndigheit: Ansvar Noregs Vassdrags- og energidirektorat - Ivareta miljøomsyn gjennom konsesjons- og revisjonshandsaming etter vassdragslovgjevinga. - Betre miljøtilstand i inngrep der det er sterke miljøomsyn. - Bruke eige lovverk, samt gje innspel til kommunar etter planog bygningslova, for å hindre nye bekkelukkingar og opne vassvegar. - Overvake landets vassressursar (hydrologisk overvakning, temperatur og sediment). - Bidra i arbeidet med oppfølging av vassforskrifta, mellom anna føreslå kandidatar til SMVF gjennom karakteriseringsprosessen. - Miljøtilsyn - kontrollere at bygging, vedlikehald og drift av vassdrags- og energianlegg skjer etter krav i vassdrags- og energilovgjevinga Mattilsynet - Fiskehelse, fiskesjukdom og velferd for fisk i fiskeoppdrett og villfisk, mellom anna lakselusproblematikk - drikkevatn - kosthaldsrestriksjonar pga miljøgifter Statens vegvesen /Sogn og Fjordane fylkeskommune - Ha oversikt over dei viktigaste vassmiljøverknadane av bygging og drift av vegar. - Sørgje for at nye vegar vert planlagt på ein måte som harmonerer med forskrifta sine krav. - Gjennomføre tiltak innanfor eige ansvarsområde, f.eks. å utbetre kuvertar og fyllingar, redusere saltbruk, reinse overvatn for miljøgifter etc. Kystverket - Sikre en forsvarleg beredskap mot akutt ureining. - Førebyggjande tiltak for å hindre ulykker til sjøs. - Sørgje for at Kystverkets eigne tiltak i statlege fiskerihamner og farleier i statleg regi er i tråd med vassdirektivets intensjon. Bidra gjennom planmedverknad og bruk av myndigheit til at planlagde tiltak i offentlege trafikkhamner vert planlagt og gjennomført i tråd med intensjonane i vassdirektivet. Fiskeridirektoratet - Tilsyn med akvakulturlokalitetar; MOM (miljøovervaking av matfiskanlegg). - Førebyggje negative følgjer av akvakultur ved høg standard på utstyr og driftsrutinar. Kontroll av biomasse i fiskeoppdrett. - Følgje opp at område med viktige marine naturtypar/biomangfald vert vareteke i arealplanlegging etter PAL. Fylkesmannen i Sogn og - Følgje opp verksemder som forureinar vassførekomstane med 28

29 Fjordane nødvendige løyver, tilsyn og pålegg etter forureiningslova - revidere kommunale utsleppsløyve på avløpssektoren, tilsyn og kontroll når det er nødvendig - Følgje opp nedlagte deponi med undersøkingar - Føre tilsyn og kontroll for å redusere utslepp av prioriterte stoff - Setje krav om forsvarleg massedeponering i løyve etter forureiningslova - Gje pålegg om opprydding i forureina grunn og sediment - Gje pålegg for å redusere sigevatn og restutslepp frå fyllplassar - Utarbeide retningslinjer for dumping, mudring og utfylling - Bruke RMP og andre tilskotsordningar aktivt for å stimulere tiltak i jordbruket for å redusere forureining av vassdraga - Innføre forskrift om krav til jordarbeiding og miljøtiltak (jordarbeidingsforskrift), heimla i forskrift om produksjonstilskot for å redusere forureining av vassdraga - Leggje til rette for gjenutsetjing av artar som har blitt borte som følgje av forsuring - Gjennom innspel og uttale til andre sektorars planar komme med innspel for å sikre nødvendige miljøomsyn i vassdraga - Bruke eige lovverk for å sikre gode levevilkår for fisk og andre vasslevande organismar. Ansvar for anadrom fisk. - Leggje større vekt på ivaretaking av kantvegetasjon jf. Vassressurslova 11 - Bruke tilskotsordningar aktivt for å betre leveforholda for fisk og andre vasslevande organismar i vassdraga - Stille miljøkrav til eksisterande vassdragskonsesjonar som har standard naturforvaltningsvilkår. Jernbaneverket - Avrenning frå jernbane, - vandringshinder for fisk pga. jernbanetrase. Sogn og Fjordane - vassregionmyndigheit fylkeskommune - ansvar for konsesjonsvurdering for mini- og mikrokraftverk inntil 1 MW - ansvar for haustbare bestandar av innlandsfisk. - konsesjonsmyndigheit for etablering og lokalisering av havbruksanlegg og revisjon av eksisterande havbruksløyve (biomasse og arealbruk). - Følgje opp vedtekne regionale planar - Friluftsliv - Kulturminnevern, inklusive kulturlandskap og kulturminne i vatn og sjø - Følgje opp regional plan for bygging av små kraftverk - Regional høyringsinstans - blant anna i samband med konsesjon for vasskraftutbygging (også høve til å påklage vedtak) - ansvar for riks- og fylkesvegar (utanom stamvegar) 29

30 Kommunane - Ansvar for vann og avløp, drikkevatn, landbruk - Ansvar for lokale avfallsplasser? - Planlegging og sakshandsaming etter plan og bygningslova, kommundelplan m.m. - Sakshandsaming etter ureiningslova - Har ansvar for tilsyn av mikro,- minikraftverk? Sentrale ord og uttrykk i arbeidet Sjå også ord og uttrykk i Geografiske einingar : Vassregion (VR): Vassforskrifta delar landet inn i 11 vassregionar, som er dei geografiske einingane som dannar utgangspunktet for gjennomføring av vassforskrifta. Ein vassregion består av eit eller fleire tilstøytande nedbørsfelt med tilhøyrande grunnvatn og kystvatn. Grensene mellom vassregionar skal dragast slik at nedbørsfelt ikkje vert delte, og dermed leggja til rette for ei nedbørsfeltorientert vassforvaltning. Vassområde (VO): Avgrensa del av ein vassregion med eit enkelt, delar av eller fleire nedbørsfelt med tilhøyrande grunnvatn og eventuelt kystvatn. Formålet med å dele inn i vassområde er å etablere formålstenlege einingar på lokalt nivå for å gje faglege innspel til arbeidet på regionnivå (tiltaksvurderingar m. v.). Det er VRM i samarbeid med VRU som bestemmer eventuell inndeling i vassområde, og som gjev nærare rammer og rettleiing for arbeidet som skal skje på vassområdenivå. Ved inndeling i vassområde skal det takast utgangspunkt i naturgjevne føresetnader, som heile eller delar av nedbørsfelt, fjordar og kystområde. I tillegg skal det leggjast vekt på eksisterande samarbeidsformer mellom kommunar, regionale styresmakter og andre (ålmenne?) interesser, forventa utfordringar og tiltak som er sette i gang (vassforskrifta 23). Vassførekomst (VF): Ei avgrensa mengde av overflatevatn av ein viss storleik, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller delar av desse, eller ei avgrensa mengde grunnvatn. Miljømåla i direktivet og forskrifta er knytt til den einskilde vassførekomsten, og ein vassførekomst skal dermed ha same type vatn og tilstands-/risikoklasse. Storleiken på ein vassførekomst bør vere slik at den er eit fornuftig forvaltningsobjekt, og for ferskvassførekomstar er det laga rettleiande nedre grense for storleiken. Organ/utval: Vassregionmyndigheit (VRM): Vassforskrifta 20 seier kva for fylkeskommunar som skal vere vassregionmyndigheit for kvar vassregion. Vassregionmyndigheita skal, i nært samarbeid med vassregionutvalet, koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgåvene som følgjer av vassforskrifta (vassforskrifta 21). Vassregionutvalet (VRU): Eit samarbeidsorgan for VRM i arbeidet med å gjennomføre vassforskrifta. VRU skal ha representantar frå dei sektormyndigheiter, fylkesmannsembete, fylkeskommunar og kommunar som er omfatta av vassregionen, og er oppnemnt og vert leia av vassregionmyndigheita (vassforskrifta 22). Arbeidsutval (AU): Der det vil vere formålstenleg ut frå storleiken på VRU, eller der ein har særlege problemstillingar som skal vurderast/handterast, kan VRM/VRU setje ned særlege arbeidsutval der eit utval av representantane i VRU er med. Arbeidsutvalet arbeider då etter mandat frå VRM/VRU, 30