Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 11/387 15/ RIF

Transkript

1 Høyanger kommune Ordføraren Sogn og Fjordane fylkeskommune Postmottak: Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 11/387 15/ RIF Høyringsuttale - Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Vedlagt følgjer kommunestyre sin uttale i saka. Med helsing Rita Flaten politisk sekretær Kopi til: Prosjektleiar Marte Conradi Postadr.: Besøksadr.: Telefon: Bankgiro: E post: Postboks 159 Aug. Gunnarskogsgt postmottak@hoyanger.kommune.no 6991 Høyanger 6993 Høyanger Org.nr

2 Høyanger kommune Møtebok Utval Møtedato Saksnr Formannskap /15 Kommunestyre /15 Høyringsuttale - Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Rådmannen si tilråding: Høyanger kommunestyre vedtek høyringsuttale til Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion i samsvar med saksutgreiinga Formannskap FS-016/15 FRAMLEGG - samr. som tilråding Kommunestyre KS-011/15 VEDTAK - samr. som framlegg. Side 2 av 7

3 Saksutgreiing Sakshandsamar: Marte Conradi Arkivkode: 033 Arkivsaknr 11/387 Bakgrunn Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane har vedteke å legge forslag til Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion ut til høyring og offentleg ettersyn med høyringsfrist Endeleg forslag til plan blir utarbeidd av vassregionmynda i samarbeid med vassregionutvalet i løpet av Vedteke regional plan vert oversendt til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innan utgangen av Planen gjer ei oversiktleg framstilling av korleis vassregionen ynskjer å forvalte vassressursane framover ved å fastsette miljømål for elver, bekkar, innsjøar, grunnvatn og kystvatn i vassregion Sogn og Fjordane, samt når desse miljømåla skal vere oppnådd. Planen er sektorovergripande og skal medverke til å styre og samordne vassforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Kommunar, regionale organ og statlege etatar pliktar gjennom planen å legge miljømåla til grunn for si planlegging og verksemd, og fråvik frå planen gir grunnlag for å fremje innsigelse etter Plan- og bygningslova. Tiltak for å nå miljømåla er omtala i tiltaksprogrammet som er vedlagt forvaltningsplanen. Desse kan vere førebyggjande tiltak, eller tiltak for å betre eller på nytt opprette miljøtilstanden der det er naudsynt. Tiltaka skal vere operative innan tre år etter at tiltaksprogrammet er vedteke, og det er dei ulike sektormyndene som er ansvarleg for oppfølginga av tiltaka. I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vassforskrifta). Vassforskrifta implementerer EU sitt rammedirektiv for vatn inn i norsk rett. Formålet med vassforskrifta er å gi rammer for fastsetting av miljømål som skal sikre eit mest mogleg heilhetleg vern og berekraftig utnytting av våre vassressursar. Vassforskrifta skal sikre at det vert utarbeidd regionale forvaltningsplanar og tiltaksprogram for kvar vassregion, med sikte på å oppfylle miljømåla. Samstundes skal vassforskrifta sørgje for at det blir skaffa naudsynt kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. For alle registrerte vassførekomstar (263 førekomstar i Høyanger kommune) skal økologisk tilstand fastsettas (klassfisering), og ein skal identifisere og beskrive påverkningane (t.d. jordbruk, avrenning frå tettstader, lokale utslepp) i kvar enkelte vassførekomst, samt vurdere risikoen for at førekomsten ikkje vil oppnå god økologisk tilstand innan 2021 (karakterisering). Vasskvalitet er stikkordet for alt arbeidet med vassforskrifta, og målet er å Side 3 av 7

4 oppnå minst god økologisk og kjemisk tilstand i alle vassførekomstane. Figur 1: Tilstandsklassar og miljømål I arbeidet med vassforskrifta er Noreg delt inn i vassregioner og vassområder. Høyanger kommune er med i Sogn og Fjordane vassregion, og Ytre Sogn vassområde (Vik, Balestrand, Høyanger, Hyllestad, Gulen, Solund) der Høyanger kommune er vertskommune for prosjektleiar. Vassområdeutvalet, med to representantar frå kvar medlemskommune, i tillegg til representantar frå fylkeskommunen og dei faglege sektormyndene, sikrar kommunanes medverknad gjennom heile prosessen. I tillegg sikrar utvalet faglig forankring og kontinuitet i arbeidet. Kostnadar/finansiering Det er kostnadar knytt til arbeidet med vassforskrifta i kvart enkelt vassområde. Så langt har arbeidet vore finansiert med eit spleiselag mellom medlemskommunane (50 % finansiering), Fylkesmannen (25 % finansiering) og Fylkeskommunen (25 % finansiering). Dette har stort sett dekka kostnadane knytt til å leie prosjektet, utarbeide lokale tiltaksanalyser som dannar grunnlaget for tiltaksplanen, samt kunnskapsinnhenting i samband med dette. Når Regional plan for vassforvaltning no skal settas ut i livet må likevel kommunane rekne med auka kostnadar når tiltak må settast i verk innafor landbruk og vatn og avløp, samt auka ressursbruk innanfor planarbeid og samfunnsutvikling. Korleis vil planen påverke Høyanger kommune? Fram til no har arbeidet med vassforskrifta (karakterisering, klassifisering, utarbeiding av forvaltningsplan og tiltaksplan) kravd mest frå dei statlege sektormyndene, fylkeskommunen, prosjektleiarane for vassområda, og enkelte kontaktpersonar i kommuneadministrasjonane. Det vidare arbeidet vil imidlertid krevje både eit stort engasjement og auka ressursbruk frå kommunane som har ansvar for å følgje opp forvaltningsplanen og det tilhøyrande tiltaksprogrammet innanfor følgjande kommunale ansvarsområder: Side 4 av 7

5 Vatn og avløp. Kommunen har ansvar som både anleggseigar for V/A-anlegg i dei tettbygde områda, og som mynde for avrenning frå spreidde avløp. Det finst i dag ingen oversikt over korkje spreidde avløp i Høyanger kommune eller tilstanden på desse. Landbruk. Avrenning av gjødsel og silosaft frå landbruk er ei utfordring i Høyanger kommune, og kommunens handtering av desse utfordringane vil kunne ha stor verknad på om ein kan nå dei miljømåla som settast for dei påverka vassførekomstane. Samfunnsutvikling. Kommunen må ha ei avveiing mellom miljømåla som er sett i forvaltningsplanen og gode rammevilkår for næring (akvakultur, industri) der miljøkonsekvensane av samfunns- og næringsutvikling i enda større grad enn før må veies opp mot fordelane. Planarbeid. Regional plan for vassforvaltning med tilhøyrande tiltaksprogram skal innarbeidast i dei enkelte kommunedelplanane og alle handlingsplanane/sektorplanane. Til dømes skal forvaltningsplanen leggast til grunn for kommunen si framtidige arealplanlegging, og fråvik frå planen gir grunnlag for å fremje innsigelse etter Plan- og bygningslova. Meir informasjon om vassforskrifta og arbeidet med å lage forvaltningsplanar for alle vassregionane ligg på Vannportalen med nettadresse Informasjon om Sogn og Fjordane og Ytre Sogn ligg under Sogn og Fjordane vassregion sine sider. Vurdering av planen Det er uheldig at ei heilhetleg forvaltningsplan ikkje omhandlar forhold knytt til rømt fisk og lakselus. Høyanger kommune meiner det må kome tydeleg fram at vesentlege påverknadar på anadrome fiskebestandar er utelate av planen, og at konsekvensane av lakselus og rømmingar frå oppdrettsanlegg må inngå i kunnskapsgrunnlaget for ei forvaltningsplan for vatn. Når store påverknadsfaktorar vert unnateke frå å utløyse tiltak i vassforvaltningsplanane svekkast plananes legitimitet. Oppdrettsnæringa er ei viktig næring, og vidare vekst og utvikling for næringa føreset at problema med rømming og lakselus vert prioritert og løyst på ei berekraftig måte. Høyanger kommune legg difor til grunn at sentrale mynder avklarar korleis forhold knytt til lakselus og rømming skal implementerast i seinare forvaltningsplanar for vatn. I forvaltningsplanen er det i stor grad foreslått tiltak som faller inn under kommunane sitt sektoransvar; både som anleggseigar, ureiningsmynde og landbruksmynde. Det manglar mykje informasjon og tiltaksforslag frå mange andre sektorar, og det kan difor vere fristande å gripe fatt i dei tiltaka som allereie er foreslegne, kor kommunane ofte har ansvaret. Det finst dermed ei risiko for at dei endelege tiltaksplanane ikkje vert prioritert etter kost/nytte-prinsippet som skal liggje til grunn for gjennomføringa av tiltak, men at tiltaka med mest presise kostnadsvurderingar vert valt. Det medfører såleis ei risiko for at kommunane og avløpssektoren i fyrste omgang vil få rekninga, fordi det er her det finst mest konkrete tiltak og stringent myndeoppfølging. Viss ein tillèt at sektorinteressene innan industri, fiskeri/oppdrett, veg og energiproduksjon ikkje deltek som fullverdige påverkarar i forvaltningsplanen, og tiltak ikkje vert prioritert ut frå heilheitlege kost/nytte- berekningar, blir det heller ingen heilhetleg Side 5 av 7

6 vassforvaltning. Miljømåla vil då bli innfridd på ei svært kostnadskrevjande måte, og det vil ikkje vere mogleg å innfria alle miljømåla. Kunnskapsgrunnlaget for Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion byggjer på er tynt, og pålitelegheita til kunnskapen som faktisk finst er middels eller lav. Betre og meir overvaking må til for at vassforvaltninga verkeleg skal bli kunnskapsbasert etter krava i vassforskrifta. Dette heng tett saman med trongen for betre finansiering. Det er trong for auka og betre finansiering frå statleg hald viss miljømåla i vassforskrifta faktisk skal nåast. Implementeringa av vassdirektivet i forvaltninga, og gjennomføring av aktuelle tiltak innanfor dei ulike sektorområda medfører ei stor auka økonomisk belastning for kommunane. Vurdering av tiltak Av 263 registrerte vassførekomstar i Høyanger kommune er 235 i risiko for ikkje å oppnå god miljøtilstand innan 2021: 59 innsjøar 173 elvar 3 fjordområder (kyst) Den aller største påverknaden på vassførekomstane i Høyanger kommune er sur nedbør. 144 vassførekomstar i kommunen er i risiko berre på grunn av sur nedbør. I dei resterande 89 vassførekomstane er vasskraftregulering den største påverknaden. Høyanger kommune er ansvarleg tiltakshavar i 7 vassførekomstar der datagrunnlaget tyder på avrenning frå landbruk eller spreidde avløp og by/tettstad: Ikjefjorden Fuglset Øystrebøvatnet. Overvaking foreslått som tiltak. Daleelva Mølmesdalstjørna. Overvaking foreslått som tiltak. Lona Lona (kanal frå Bogsvatnet) Høyanger kommune meiner at Ytre Sogn vassområde må ta med alle desse 7 vassførekomstane i overvakingsprogrammet for 2015 for å få ei fullstendig og god nok oversikt over i kor stor grad avrenning påverkar tilstanden i desse vassførekomstane. Dette vil danne grunnlaget for iverksetting av ytterlegare tiltak frå Høyanger kommune. I tillegg må Høyanger kommune avklare med NVE kven som er ansvarleg tiltakshavar for eventuelle tiltak i ytterlegare 9 vassførekomstar der flomverk og forbygging er ei påverknad: Øysterbøelva Ikjefjorden Bjordalselva Ortnevikelva Hålandselva, nedre Side 6 av 7

7 Daleelva Hovlandselva Kråkoselva/Kråkelva Tjøredalselva Tjøredalselva bekkefelt Rådmannen sin konklusjon 1. Høyanger kommune ser positivt på arbeidet med å sikre ei felles, berekraftig bruk av vassressursane på tvers av sektormyndene, og ynskjer å vere ein aktiv bidragsytar til at måla i vassforskrifta blir nådd. 2. Høyanger kommune vil framheve trongen for styrka økonomiske ressursar frå statleg hald for å sikre implementeringa av vassdirektivet i forvaltninga, og gjennomføringa av aktuelle tiltak innanfor ulike sektorområder. 3. Høyanger kommune meiner det må kome tydeleg fram at vesentlege påverknadar på anadrome fiskebestandar er utelate av planen. 4. Høyanger kommune understrekar trongen for heilhetlege, konkrete og nøyaktige kost/nytte-vurderingar som grunnlag for endeleg tiltaksplan og forvaltningsplan. Dette må vere grunnleggande for å få til ei heilhetleg og langsiktig vassforvaltning med riktig prioritering av tiltak. 5. Tiltaka som er med i forslaget til forvaltningsplan, tiltaksprogram og tiltaksanalyse er i tråd med dei innspela Høyanger kommune har hatt i prosessen så langt. 6. Høyanger kommune meiner at Ytre Sogn vassområde må inkludere følgjande vassførekomstar i overvakingsprogrammet for 2015: C Ikjefjorden, C Fuglset, L Øystrebøvatnet, R Daleelva, L Mølmesdalstjørna, R Lona, R Lona (kanal Bogsvatnet). 7. Kommunen skal leggje opp til ei arealforvaltning med tanke på å sikre god vasskvalitet i innsjøar, elver, grunnvatn og kystvatn, og arbeide med å nå målsettinga om å oppnå minimum god miljøtilstand i alle vassførekomstane i kommunen. Alle naudsynte og viktige tiltak i forhold til vatn, avløp og ureining skal følgjast opp i perioden Side 7 av 7