Planprogram

Transkript

1 Vassregion Sogn og Fjordane Planprogram Forvaltningsplan for Vassregion Sogn og Fjordane

2 Vassregion Sogn og Fjordane Vassregion Sogn og Fjordane dekker alt overflatevatn og grunnvatn i Sogn og Fjordane og mindre deler av Hordaland, Buskerud, Oppland og Møre- og Romsdal. Dette inneber alle nedbørsfelt, elvar, innsjøar, fjordar og kystvatn ut til ein nautisk mil utanfor grunnlina. Vassregionmyndigheita for vassregion Sogn og Fjordane er Sogn og Fjordane fylkeskommune. Vassregionmyndigheita har ein koordinerande rolle, og oppgåvene er i korte trekk - å vere plan - og prosessleiar - samordne utarbeiding og gjennomføring av forvaltningsplan for vatn - ansvar for kvalitetskrav og tidsfristar iht. vassforskrifta. Dei andre fylkeskommunane i vassregionen er planstyresmakt i eige fylke og respektive fylkesting skal vedta forvaltningsplanen. Du kan lese meir om vassregion Sogn og Fjordane på: Foto framside; Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune 2

3 Forord Vatn har opp igjennom historia betydd mykje for samfunns- og næringsutvikling. Reint vatn er eit grunnleggjande behov for menneske. Det finst mange eksemplar på at forringing av vatn har fått store konsekvensar for liv i vatn, menneske og samfunn. Sogn og Fjordane har rikeleg med vatn, men vassresursane er under press frå menneskeleg aktivitet. Korleis er vasskvaliteten i elvar, innsjøar, grunnvatn og fjordar i Sogn og Fjordane? Vil du vere med på å gi vassresursane eit løft, oppmodar deg til å engasjere deg i vassforvaltninga i Sogn og Fjordane. Planprogrammet for Vassregion Sogn og Fjordane har som mål å vise korleis styresmakter, organisasjonar og andre bør samarbeide om vassforvaltninga i åra framover. Målet er å utarbeide ein forvaltingsplan for vatn. Planprogrammet omtaler arbeidet og planprosessen fram mot ein godkjent forvaltningsplan for vassregionen i Planprogrammet gir m.a. ein oversikt over framdrift, ansvarstilhøve, medverknad og organisering. Forvaltningsplanen skal gjennomførast i perioden Målgruppe er alle som har interesse i regionen sine vassdrag, kystvatn og grunnvatn (kommunar, statlege styremakter, private og ålmenne interesseorganisasjonar, rettshavarar, grunneigarar og den enkelte innbyggjar). Det er tidlegare laga ein forvaltningsplan for Vestlandet der vassområde Stryn inngjekk. Denne planen vil bli revidert og skal inngå i forvaltningsplanen for heile vassregionen. Hovudmålet til planen er å sikre god miljøtilstand i alt vatn, både vassdrag, kystvatn og grunnvatn. Meir presist er dette uttrykt som god økologisk tilstand i alle vassdrag og fjord-/ kystområde innan utgangen av Alle vassdrag, fjordar og kystområde vil bli kartlagd og analysert. Det vil bli fastsett miljømål for alle vassførekomstar og forslag tiltak vil bli utgreidd for å nå miljømåla. Det vil m.a. bli utarbeidd tiltaksplanar, overvakingsprogram og forvaltningsplan med eit tilhøyrande tiltaksprogram. Vassregionmyndigheita er i samarbeid med vassregionutvalet ansvarleg for planprosessen fram til forvaltningsplanen vert sendt for handsaming og vedtak i aktuelle fylkesting. 3

4 Forord Planområdet Vassregion og vassområde Vassregion Sogn og Fjordane Vassområde Nordfjord Vassområde Sunnfjord Vassområde Ytre Sogn Vassområde Indre Sogn Formålet med planarbeidet Mål for forvaltningsplanen Juridisk grunnlag Vurdering av krav om konsekvensutgreiing Råmetingingar Forhold til anna regional samfunnsplanlegging Flaumdirektivet Organisering i vassregion Sogn og Fjordane Regionalt nivå Vassregionmyndigheit (VRM) Vassregionutval (VRU) Arbeidsutval (AU) for vassregionutvalet Regional referansegruppe (RRG) Regionale temagrupper Lokalt nivå Vassområdeutval _Toc Arbeidsgrupper under vassområdeutval Lokale referansegrupper Arbeidsprogram og framdriftsplan Vesentlege spørsmål om vassforvaltning - høyringsrapport Tiltaksanalyse og miljømål Forvaltningsplan og tiltaksprogram Tidsfristar Høyringsprosessar

5 4.2 Ansvar og oppgåver for ulike aktørar Medverknad og informasjon Medverknad i vassregion Sogn og Fjordane Informasjon Vannportalen Vann-nett - Kartdatabase Vannmiljøsystemet Tema i planarbeidet Vedlegg Vedlegg 1 Oversikt over vassområde og kommunar Vedlegg 2 Klassifiseringssystemet Vedlegg 3 Oversikt over arbeidsutvalet til vassregionutvalet Vedlegg 4 Inviterte medlemar til regional referansegruppe Vedlegg 5 Fremdriftsplan, milepeler/aktivitetar og arbeidsfordeling Vedlegg 6 Oversikt over viktige milepelar Vedlegg 7 Identifiserte aktuelle sektormyndigheiter i Sogn og Fjordane er: Vedlegg 8 Sentrale ord og uttrykk i arbeidet

6 1. Planområdet Vassregion og vassområde Vassdirektivet og vassforskrifta gjeld for alt overflatevatn (ferskvatn, brakkvatn og kystvatn) og grunnvatn. Frå bekkar og elvar som renn frå fjellet, ut i fjorden og kystvatnet og ut til ein nautisk mil utanfor grunnlina og grunnvatn. Etter vassforskrifta er Noreg delt inn i elve vassregionar. Vassregion Sogn og Fjordane grenser til vassregionane Hordaland, Vest-Viken, Glomma og Møre og Romsdal. Dei ulike vassregiongrensene føl nedbørsgrensene og ikkje dei administrative fylkesgrensene. Kvar av vassregionane kan delast i mindre forvaltningseiningar, kalla vassområde. 1.1 Vassregion Sogn og Fjordane Grensa for vassregion Sogn og Fjordane følgjer i hovudsak fylkesgrensa for Sogn og Fjordane, men med unntak av nokre mindre område som ligg i grenseområda mot nabofylka jf. kart (Fig. 1). Nokre kommunar i nabofylka har nedbørsfelt/areal som strekkjer seg inn i vassregionen, desse kommunane vil inngå i vassregion Sogn og Fjordane. Nokre kommunar i Sogn og Fjordane har delar av sitt nedbørsfelt/areal i andre vassregionar. Eit vassområde er ei avgrensa del av ein vassregion med eit eller fleire vassdrag med tilhøyrande grunnvatn og fjordområde/ kystvatn. Formålet med å dele inn i vassområde, er å etablere formålstenlege einingar på lokalt nivå for å gje faglege innspel til arbeidet på regionnivå (tiltaksvurderingar m. v.). Ved inndeling i vassområde er det teke utgangspunkt i naturgjevne føresetnader, som heile eller delar av nedbørsfelt, fjordar og kystområde. I tillegg er det lagd vekt på eksisterande samarbeidsformer mellom kommunar, regionale styresmakter og andre interesser, forventa utfordringar og tiltak som er sett i gang. Grensene for vassområda må etter forskrifta følgje naturleg geografi slik at heile nedbørfeltet blir liggande i same vassområde. Vidare bør einingane ikkje vere for små geografisk. Vatn kan bli overført frå eit vassdrag til eit anna vassdrag. Av og til vil dei nye nedbørsgrensene til regulerte vassdrag ligge i kvar sin vassregion eller vassområde. I desse områda er det eit særskilt behov for samarbeid mellom vassregionar og/eller vassområde. Vassregion Vestlandet er frå delt i to dvs. vassregion Hordaland og vassregion Sogn og Fjordane. Vassregionutvalet vedtok å dele vassregion Sogn og Fjordane inn i fire vassområde kalla Nordfjord, Sunnfjord, Ytre Sogn og Indre Sogn (Fig. 1). Tabell 1 og vedlegg 1 gir ein oversikt over kommunar som har heile eller deler av sitt område i vassregion Sogn og Fjordane fordelt på vassområda. Det er valt ein vertskommune for kvart vassområde. Oversikt over vertskommunar og kontaktpersonar finn du på under vassområder. 1.2 Vassområde Nordfjord Vassområdet har ein hovudfjord, Nordfjord, og ein mindre fjord /sjøområde kalla Frøysjøen. Alle vassdrag som renn inn i Nordfjord og Frøysjøen høyrer med til vassområdet Nordfjord. Kystområdet er avgrensa av Bremangerlandet / Kalvåg i sørvest og Stadtlandet i nord. Vassområdet grenser mot vassregion Møre og Romsdal i nord, og vassområda Sunnfjord og Indre Sogn. Sjøområda i ytre del er avgrensa ut til ei nautisk mil utanfor grunnlina. 6

7 Indre del av vassområde Nordfjord har høge fjell og brepåverka vassdrag med avrenning frå Jostedalsbreen. Utover i Nordfjord er nokre vassdrag påverka av Ålfotbreen i Bremanger. Dei ytre kyststrøka har mindre vassdrag. Gloppen kommune er vertskommune for vassområde Nordfjord. Vassdragsreguleringar og havbruk er viktige næringar/påverkarar spesielt i ytre strøk. I Indre strøk er landbruk viktig. I den første forvaltningsplanen for vassregion Vestlandet inngjekk vassområde Stryn/ Indre Nordfjord i planen. Planen vart vedteke ved kongeleg resolusjon 11. juni Dette området er no inkludert i vassområde Nordfjord. Forvaltningsplanen for dette området vil bli revidert og inngå i forvaltningsplanen for vassregion Sogn og Fjordane. Bilete frå område som inngår i den første forvaltningsplanen, vassområde Stryn. Foto:Merete Farstad 1.3 Vassområde Sunnfjord Vassområdet har fleire mindre fjordar med Dalsfjorden, Førdefjorden og fjordsystema rundt Florø. Alle vassdrag som renn inn i desse fjordsystema høyrer med til vassområde Sunnfjord. Kystområdet vert avgrensa i nord mellom Hovden og Frøysjøen. Området grensar mot vassområda Nordfjord, Ytre Sogn og Indre Sogn. Sjøområda i ytre del er avgrensa ut til ei nautisk mil utanfor grunnlina. Førde kommune er vertskommune for vassområde Sunnfjord. Nokre vassdrag i indre strøk er påverka av brevatn. Indre delar er meir påverka av landbruk enn ytre strøk. Energiproduksjon (regulerte vassdrag), havbruk, landbruk og industri er viktige næringar i vassområdet. 1.4 Vassområde Ytre Sogn Ytre del av Sognefjordsystemet høyrer med til vassområde Ytre Sogn. Åfjorden, Sognesjøen og Sognefjorden inn t.o.m. kommunane Vik og Balestrand er dei viktigaste sjøområda. Alle vassdrag som renn ut i desse sjøområda høyrer med til vassområdet. Området grenser mot vassregion Hordaland i sør ved Fensfjorden, vassområde Indre Sogn og Sunnfjord. Sjøområda i ytre del er 7

8 avgrensa ut til ei nautisk mil utanfor grunnlina. Høyanger kommune er vertskommune for vassområde Ytre Sogn. Dei ytre delane av vassområdet er prega av mange mindre vassdrag. Vassdraga vert større og ofte meir regulerte innover i Sognefjorden. Det er mykje kraftutbygging i kommunane Vik og Høyanger. Havbruk og industri er viktige næringar i området. Området har elles noko landbruk. 1.5 Vassområde Indre Sogn Indre del av Sognefjordsystemet høyrer til vassområde Indre Sogn. Leikanger og Aurland og kommunane innanfor høyrer med til Indre Sogn. Sognefjorden greiner seg ut i dette området og inneheld følgjande fjordarmar; Fjærlandsfjorden, Sogndalsfjorden, Lustrafjorden, Årdalsfjorden, Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden. Vassområdet grensar mot vassområda Ytre Sogn, Sunnfjord, Nordfjord og vassregionane Hordaland, Vest Viken og Glomma. Aurland kommune er vertskommune for vassområde Indre Sogn. Mange av vassdraga spesielt på nordsida av Sognefjorden er brepåverka med avrenning frå Jostedalsbreen. Området har mange mellomstore vassdrag. Mange av desse er bygd ut til energiproduksjon og er til dels sterkt påverka av vasskraftreguleringar. Årdalsfjorden er påverka av aluminiumsindustrien i Årdal. Området har elles noko landbruk. Figur 1 Kart over vassregion Sogn og Fjordane delt inn i vassområda Nordfjord, Sunnfjord, Ytres Sogn og Indre Sogn. 8

9 Tabell 1 viser oversikt over kva for vassområde dei ulike kommunane høyrer til i vassregion Sogn og Fjordane. Vassområda føl ikkje kommunegrensa, men vassdragsgrensene. Nokre kommunar inngår difor i to eller fleire vassområde. Kommunar som ligg hovudsakleg innanfor vassområdet Kommunar der mindre areal er av kommunane ligg innanfor vassområdet Nordfjord Sunnfjord Ytre Sogn Indre Sogn Bremanger Askvoll Balestrand Aurland Eid Fjaler Gulen Leikanger Gloppen Flora Hyllestad Luster Hornindal Førde Høyanger Lærdal Jølster Gaular Solund Sogndal Selje Jølster Vik Årdal Stryn Vågsøy Naustdal Luster Bremanger Gaular Balestrand Skjåk Gloppen Fjaler Vik Stranda Hyllestad Austrheim Lom Vanylven Høyanger Lindås Skjåk Volda Masfjorden Vang Ørsta Modalen Ulvik Voss Vaksdal Voss Hemsedal Hol Ål 2. Formålet med planarbeidet 2.1 Mål for forvaltningsplanen Formålet med planprosessen er å sikre ein heilskapleg og samordna vassforvaltning som skal sikre ivaretaking og berekraftig bruk av vassdrag, kystvatn og grunnvatn innanfor vassregion Sogn og Fjordane. Hovudmålet for den nye vassforvaltninga er at alle vassførekomstar skal ha god økologisk og kjemisk tilstand dvs. vere nær naturleg økologisk og kjemisk naturtilstand. Sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) kan få tilstanden godt økologisk potensial, noko som opnar for reduserte krav til økologisk tilstand. Den kjemiske tilstanden til ein vassførekomst som vert definert som SMVF, skal likevel vere minst god kjemisk tilstand. Døme på SMVF er vassførekomstar med store vassdragsreguleringar. Prosessen med utpeiking av svært modifiserte vassførekomstar er omtalt i rettleiaren for karakterisering, påverknad og risiko. Sjå Sentrale ord og uttrykk i arbeidet for definisjonar av SMVF og godt økologisk potensial i vedlegg 8. 9

10 For å oppnå måla om god miljøtilstand i alt vatn, skal det utarbeidast ein sektorovergripande vassforvaltningsplan med eit tilhøyrande tiltaksprogram innan utgongen av Forvaltningsplanen har fokus på økosystem- og nedbørsfeltbasert forvaltning. Planen vil gi eit fullstendig bilete av: Miljøtilstanden i alt vatn (vassdrag, kystvatn og grunnvatn) og om det er risiko for at vatnet ikkje har god miljøtilstand i 2015 Vesentlege påverknader på vassmiljøet Eksisterande og framtidige overvakingsprogram Miljømål for vassførekomstane Tiltak som må setjast i verk for å nå miljømåla Kost- nytte vurderingar av tiltak Oversikt over kva for sektor som har ansvar for å gjennomføre dei ulike tiltaka Desse planane kan supplerast med meir detaljerte program/planar for delar av vassregionane, for gitte sektorar eller problem. Forvaltningsplanane skal baserast på kartlegging og overvaking av vassførekomstar. Tilstanden i dei einskilde vassførekomstane skal vurderast jf. gitte indikatorar, som definerer økologisk status i høve til overordna miljømål (vedlegg 2). Forvaltningsplanen skal innehalde ein omtale som m.a. sumerar opp Kva vil ein oppnå av miljøforbetringar i vassregionen samla sett Mengde/type miljøtiltak og samla kostnadar for desse Konsekvensar for aktuelle partar, interessentar Overordna rammer og retningsliner for planen 2.2 Juridisk grunnlag Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vassforskrifta) er heimla i plan- og bygningsloven, ureinigslova og vassressursloven. Naturmangfoldlova, saman med andre relevante lover, er viktige for planarbeidet. Arbeidet med regionale forvaltningsplanar for vatn er heimla i vassforskrifta, som er ei verifisering av EU sitt rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Noreg pliktar av EØS avtalen til å gjennomføre direktivet. Vassforskrifta har som mål å oppretthalde, eventuelt betre, økologisk tilstand i alt vatn. 10

11 Vassregionmyndigheita skal i samarbeid med vassregionutvalet utarbeide eit utkast til forvaltningsplan jf. 26 i vassforskrifta. Forvaltningsplanen er ein sektorovergripande regional plan etter plan og bygningslova 8-4 og følgjer dei generelle føringane i plan- og bygningslova. Involverte fylkesting skal vedta planen. Vassforkrifta legg fast at forvaltningsplanen skal leggjast fram for Kongen for godkjenning jf. vassforskrifta 29 og plan- og bygningslova 8-1 andre ledd og vil bli vedteke gjennom ein kongeleg resolusjon. Når forvaltningsplanen er godkjent skal den leggjast til grunn for fylkeskommunal verksemd og vere retningsgivande for kommunal og statleg planlegging. Dersom kommunane fråvik retningslinene, kan dette gi grunnlag for å fremme motsegn til kommunane sine planar. Vassregionmyndigheita skal i samarbeid med vassregionutvalet utarbeide eit tiltaksprogram for vassregionen. Tiltaksprogrammet skal vere sektorovergripande og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderingar jf. 25 i vassforskrifta. Det skal vere samsvar mellom tiltaksprogrammet, nasjonale føringar og statlege planretningsliner jf. plan- og bygningslova 6-2. Tiltaksprogrammet skal summere opp alle tiltak som er fastsett i medhald av gjeldande lover og forskrifter. I tillegg skal programmet inkludere alle relevante tiltak som vert føreslege for å nå miljømåla inkluderast. Forvaltningsplanen skal innehalde eit samandrag av tiltaksprogrammet. Vassforskrifta endrar ikkje på situasjonen av i dag med omsyn til styresmakter sitt ansvar for å fatte vedtak om tiltak. Aktuelle styresmakter for lovverk og verkemiddel ligg fast i tråd med eksisterande ansvarsfordeling. Vedtak om gjennomføring av tiltak som inngår i tiltaksprogrammet skal gjerast av ansvarleg styresmakt etter relevant lovgjeving. Godkjent regional plan skal inngå i grunnlaget for sektorstyresmaktene si sakshandsaming. Sektorstyresmaktene har sjølv innanfor sine område ansvar for å gjere ytterlegare avklaringar og vurderingar. Kommunane vert direkte involverte av planane og aktivitetane som følgje av vassforskrifta og arbeidet med forvaltningsplanen. Dei må i tilstrekkeleg grad integrere vassområdeplanlegging i si planlegging. Kommunane er pålagt å utføre ei løpande overordna kommuneplanlegging som omfattar samfunnsutvikling og arealbruk. Kommunane har delegert mynde etter ureiningslova. Dei styrer ein vesentleg del av verkemidla i landbruket. Kommunane er ofte vassverkseigarar og har ansvaret for miljøretta helsevern. Vassforskrifta inneheld reglar knytt til planprosessen og sjølve forvaltningsplanen. Ansvarsforhold, utgreiingar og prosedyrar for godkjenning går fram av vassforskrifta. Offentlege organ har rett og plikt til å delta i planarbeidet når det rører ved deira verkeområde jf. plan og bygningslova 3-2. Dette gjeld både for lokale, regionale og statlege styresmakter. Arbeidet er organisert og planlagd gjennomført slik at alle relevante styresmakter skal kunne delta. Meir om organisering og gjennomføring i kap. 3 og 4. Forvaltningsplanen frå første planfase (gjeld vassområde Stryn) vedteken ved kongeleg resolusjon i juni 2010, skal reviderast og vil bli inkludert i forvaltningsplanen frå andre planfase. Tiltaka frå den første forvaltningsplanen skal vere operative innan 3 år dvs. innan utgongen av Forvaltningsplanen skal fylgjast opp med årlege handlingsprogram jf. pbl

12 Naturmangfaldlova er ei viktig råme for arbeidet. Mål og prinsipp for lova i 8 12 skal leggjast til grunn som retningsliner ved utøving av offentleg styresmakt, også ved arbeidet med vassforvaltningsplanane. Vurderingane i forhold til lova skal gå fram av planane. Mål og tiltak i forvaltningsplanen skal vere i samsvar med måla i naturmangfaldslova. Prinsippet om at ureinar/påverkar betaler gjeld og vil bli ytterlegare utdjupa i forvaltningsplanen. Sektorar og / eller næringar som påverkar vassmiljøet er ansvarleg for overvaking av vassmiljøet, samt for gjennomføring av tiltak. 2.3 Vurdering av krav om konsekvensutgreiing Krav om utarbeiding av konsekvensutgreiing etter pbl. 4-2 og forskrift om konsekvensutgreiingar gjeld dersom planforslaget vil gi retningsliner eller råmer for framtidig utbygging. På noverande tidspunkt vurderer vassregionmyndigheita at forvaltningsplanen ikkje vil føre til slike retningsliner/rammer. Kravet om konsekvensutgreiing vert soleis ikkje utløyst på dette plannivået. Dersom det skjer endringar som fører til at planen gir slike retningsliner/råmer i tida etter varsel om oppstart og utlegging av planforslaget, skal planen handsamast etter bestemmingane i 15 i forskrifta. 2.4 Råmetingingar Følgjande rikspolitiske retningsliner, nasjonale miljømål og strategiar skal leggjast til grunn så langt dei er relevante for arbeidet med forvaltningsplanen: St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring, Fiskeri- og kystdepartementet 2009 Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag gitt ved Kgl.res 10 november

13 2.5 Forhold til anna regional samfunnsplanlegging Planarbeidet må i størst mogleg grad samordnast med andre regionale planar. Aktuelle planar er: Vassregion Hordaland og Sogn og Fjordane Forvaltningsplan for vassregion Vestlandet. Vedteke i kongeleg resolusjon 11.juni 2010 Sogn og Fjordane Regional plan for vasskraft. Høringsframlegg vedteke av fylkesutvalet for Sogn og Fjordane 28. april Planen er venta vedteke i Regional plan for vindkraft. Vedteke av fylkestinget for Sogn og Fjordane 8. juni 2011 Fylkesdelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse. Vedteke av fylkestinget Fylkesdelplan for klima og miljø. Vedteke av fylkestinget for Sogn og Fjordane mars Fylkesdelplan for landbruk. Godkjent av fylkestinget for Sogn og Fjordane Fylkesdelplan for arealbruk Vedteke av fylkestinget Fylkesdelplan for Naustdal/Gjengedalfjella Vedteke av fylkestinget i og godkjent av Kongen i statsråd Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane Regional plan for Nordfjella Oppstart 2010, venta sluttført 2012 Flaumdirektivet Olje og energidepartementet førebur implementering av flaumdirektivet til EU. Målet er å vedta dette direktivet våren Flaumdirektivet er eit søsterdirektiv til vassdirektivet og det er ein føresetnad at desse to direktiva vert samordna. Med flaum er her meint overfløyming av areal, uavhengig av om det er frå elv, sjø eller hav. NVE vil utarbeide ein oversikt over stader med betydeleg flaunmrisiko i 2011, flaumfarekart og flaumrisikokart for dei fleste av desse stadene i Det er føreslege at vassregionyndigheita skal ha ansvar for prosessen med planane og at planane skal vedtakast samstundes med dei regionale vassforvaltningsplanane. 13

14 3. Organisering i vassregion Sogn og Fjordane Figur 2 viser oversikt over organisering i vassregion Sogn og Fjordane med regionalt nivå til venstre i fig. og lokalt nivå til høgre. Vassregionmyndigheita skal koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgåvene som følgjer av vassforskrifta, illustrert ved å vere plassert i midten. Pil mellom vassregionutvalet og regional referansegruppe illustrer direkte dialog mellom desse. Regionale temagrupper rapporterer til arbeidsutvalet. Vassområdeutvala er ansvarleg for å leggje til rette for medverknad på lokalt nivå gjennom t.d. lokale referansegrupper/temagrupper. 3.1 Regionalt nivå På regionalt nivå er det etablert eit vassregionutval leia av vassregionmyndigheita. Det er og etablert ei regional referansegruppe som kan bidra med fagleg støtte og sikre breiare forankring. Vassregionmyndigheit (VRM) Styresmakta for vassregionane er gitt tittelen vassregionmyndigheit (VRM), og lagt til fylkeskommunen. Fylkesrådmannen er i fylkestinget delegert ansvaret som vassregionmyndigheit etter vassforskrifta. Vassregionmyndigheita skal koordinere og leggja til rette for det arbeidet som etter vassforskrifta skal utførast. Dette inneber å definere retningsliner for arbeid i dei einskilde vassområda, følgje opp sektorstyresmakter, kommunar og konsulentar som har oppgåver i samband med forskrifta, gjennomføre eigne oppgåver som til dømes utarbeiding og fastsetting av planprogram og samordne bidrag til forvaltningsplanen. Dette skal skje i nært samarbeid med vassregionutvalet. Grovt summert har VRM eit stort ansvar i å lose prosessen gjennom det regionale apparatet, både politisk og administrativt. Samtidig skal medverknad ivaretakast ved at sektorar, kommunar og andre får gode eigarforhold til vassforvaltninga og forvaltningsplanen. VRM er i samarbeid med vassregionutvalet (VRU) ansvarleg for planprosessen fram til planforslaga vert sendt for handsaming og vedtak i fylkestinget. Vassregionmyndigheita skal i samarbeid med vassregionutvalet: utarbeide miljømål ( 24) utarbeide tiltaksprogram ( 25) utarbeide utkast til forvaltningsplan ( 26) tilrettelegge for offentlig deltaking og informasjon ( 22 og 27) regionalt og lokalt 14

15 Vassregionutval (VRU) Vassregionutvalet er den viktigaste arenaen for å få til samarbeid om ein heilskapleg forvaltningsplan. Utvalet vil normalt ha møte 1-2 gonger i året. Vassregionutvalet for vassregion Sogn og Fjordane vart etablert og er samansett av representantar for vassregionmyndigheita (VRM) og andre berørte fylkeskommunar, fylkesmannsembete, samt andre aktuelle sektorstyresmakter og kommunar jf. 22 i vassforskrifta. VRM skal opprette og leie VRU. Sektorstyresmakter, fylkeskommunar og kommunar har innanfor sine ansvarsområde ansvar for å greie ut forslag til tiltak, samt å greie ut premissa for fastsetting av miljømål. Fylkestinget har vedteke følgjande samansetnad av vassregionutvalet; a. 2 representantar frå fylkeskommunen (leiar + eit medlem) b. 1 representant frå følgjande statlege instansar: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, NVE Region Vest, Mattilsynet Regionkontor for Hordaland og Sogn og Fjordane, Fiskeridirektoratet Region Vest, Statens Vegvesen Region Vest, Kystverket Vest og evt. andre berørte statlege styresmakter. c. 1 representant frå kvar av kommunane i Sogn og Fjordane, og evt. andre berørte kommunar/fylkeskommunar. Sogn og Fjordane har 26 kommunar. I tillegg er 7 kommunar i Hordaland, 3 kommunar i Buskerud, 3 kommunar i Oppland, 4 kommunar i Møre og Romsdal invitert som medlemar i VRU. Arbeidsutval (AU) for vassregionutvalet Vassregionutvalet vert eit stort utval. For å kunne arbeide meir effektivt har vassregionutvalet oppretta eit arbeidsutval med mandat til å gjennomføre dei forskriftsretta oppgåvene på vegne av vassregionutvalet. Slik organisering er i tråd med sentral tilråding. I arbeidsutvalet deltek ein kommunal representant frå kvart vassområde og representantar frå dei aktuelle fylkeskommunale og regionale statlege sektormynda. Vedlegg 3 viser kva for etatar som er med i arbeidsutvalet. Arbeidsvalet deltek m.a. i utarbeiding av planprogrammet, vesentlege spørsmål om vassforvaltning, og forvaltningsplan med tilhøyrande tiltaksprogram. Arbeidsutvalet er ein regional arena for drøfting og koordinering av felles utfordringar i vassregionen. Regional referansegruppe (RRG) Det er oppretta ei regional referansegruppe med representantar frå aktuelle rettshavarar samt private og allmenne brukarinteresser /samfunnsinteresser jf. vassforskrifta 22. Alle grupper med direkte eller indirekte interesse i arbeidet med forvaltningsplanane, og som ikkje er medlemmar av vassregionutvalet, skal kunne ha representantar i regional referansegruppe. I den regionale referansegruppa er det fyrst og fremt lag og organisasjonar som dekker heile fylket eller ein større del av fylket som sit. Vedlegg 4 viser oversikt over interesseorganisasjonar til den regionale referansegruppa. Regional referansegruppe skal ha høve til å gi innspel under prosessen med utarbeiding av alle høyringsdokument. Det er aktuelt å samkjøre deler av møtet i vassregionutvalet med møtet i regional referansegruppe, spesielt i forhold til informasjon. Til no har informasjonsdelen vore felles for regional referansegruppe og vassregionutvalet. Det kan og vere aktuelt å knytte dei til regionale temagrupper som er etablerte. 15

16 Regionale temagrupper Arbeidsutvalet har i møtet rådd til å nedsette temagrupper på regionalt nivå som får følgjande oppgåver i 2011/2012; a) å bidra med datagrunnlag / vurdere karakterisering og klassifisering av vassførekomstar b) gi innspel til kandidatar til svært modifiserte vassførekomstar (SMVF) c) gi innspel til rapport om Økonomisk analyse / Trendanalyse av utviklingstrekk i vassregionen d) gi innspel til høyringsrapporten Vesentlege spørsmål om vassforvaltning for vassregion Sogn og Fjordane Målet med temagruppene er å styrke samarbeidet mellom regionale sektorstyresmakter slik at konsensus om karakterisering og vesentlege spørsmål om vassforvaltning lettare vert nådd. Faggruppene har ei basisgruppe av regionale sektorstyresmakter. Andre aktørar kan verte trekt inn i arbeidet etter behov. Temagruppene rapporterer til arbeidsutvalet (AU). Tre temagrupper er/bør etablerast. Sektorstyresmakter med feit skrift er ansvarleg for å koordinere gruppa og kalle inn til møte. 1. Temagruppe sjø ; fylkesmannen, mattilsynet, fiskeridirektoratet, fylkeskommunen, kystverket ev. aktuell kommune 2. Temagruppe fysiske inngrep i vassdrag og sjø; NVE, fylkesmannen, fylkeskommunen, statens vegvesen, kystverket, jernbandeverket og ev. aktuell kommune 3. Temagruppe avløp/landbruk/industri; fylkesmannen, relevante sektorstyresmakter og aktuelle kommunar For å sikre medverknad kan aktuelle interesseorganisasjonar bli invitert på temamøte t.d. regulantar, elv- eigarlag/samanslutningar av elveigarlag, bonde- og småbrukarlaget o.l. Regionale temagrupper må sjåast i samanheng med etablering av ev. temagrupper i vassområda. 3.2 Lokalt nivå Vassregionen Sogn og Fjordane er delt opp 4 vassområde. Kvart vassområde kan ha ei lokaltilpassa organisering avhengig av aktuelle utfordringar. Vassforskrifta set ikkje konkrete føringar for korleis arbeidet på lokalt nivå skal organiserast. Vassregionmyndigheita gir rammer og rettleiing med omsyn til organisering og gjennomføringa av arbeidet i vassområda og skal leggje til rette for at dette skjer på ein fagleg forsvarleg måte og innanfor fastsette fristar jf. 23 i vassforskrifta. Vassområdeutval Grunnlaget for forvaltningsplanen kjem fram gjennom arbeidet i vassområda. Tiltaksanalysane for vassområda vil utgjere bakgrunnsmaterialet for den regionale forvaltningsplanen. Kommunane er areal- og planstyresmakt og har sektormynde på område som landbruk, miljø, vatn og avløp, ureining etc. Kommunane har eigne verkemidlar og / eller har delegert myndigheit frå staten. På lokalt hald legg difor vassregionmyndigheita opp til at kommunane får ansvaret for 16

17 å leie arbeidet i vassområda. Vassregionmyndigheita rår kommunane til å trekke inn flest mogleg av aktørane som kan bidra med kunnskap og i gjennomføring av tiltak. Kvart vassområde bør ha eit vassområdeutval som fungerer som styringsgruppe for vassområdet. I vassområdeutvala bør alle kommunane i vassområdet vere representert, aktuelle fylkeskommunar og statlege sektorstyresmakter. Det bør vere ein administrativ kontaktperson og ein politisk representant frå kvar kommune. Vassområdeutvala vel i samråd med vassregionmyndigheita korleis dei vil organisere seg. Ein kommune i kvart vassområde fungerer som ein vertskommune og har eit koordinerande ansvar. Vertskommunen vil få arbeidsgjevaransvar for ein ev. prosjektleiar. Det blir jobba med å finansiere prosjektleiarstillingar som kan leie og koordinere arbeidet i vassområdeutvala. Kvart vassområde bør ha ein prosjektleiar i 50 % til 100 % stilling i perioden fram til tiltaksanalysen er ferdig, gjerne tilsett i ein kommune i vassområdet. Ansvaret for å finansiere denne prosjektleiaren vil i hovudsak ligge på kommunane, fylkeskommune og staten. Arbeidet i vassområdeutvala vil avgjere kvaliteten på forvaltningsplanen for Vassregion Sogn og Fjordane. Vassområdeutvalet har ansvar for å leggje til rette for medverknad frå sektorstyresmakter og frå aktuelle rettshavarar samt private og allmenne brukarinteresser/samfunnsinteresser. Medverknad er utdjupa i kap. 5. Oppgåver for vassområdeutvala kjem fram i kap. 4 under Ansvar og oppgåver for ulike aktørar. Arbeidsgrupper under vassområdeutval For å sikre medverknad kan det vere aktuelt å opprette temabaserte arbeidsgrupper innan eit vassområdeutval eller mellom fleire vassområdeutval. Døme på slike temagrupper kan vere landbruk, avløp, akvakultur, miljøgifter, hydrologiske tilhøve (regulerte vassdrag) og liknande. Der store fjordområde/kystområde ligg innanfor fleire vassområde, kan det vere aktuelt å opprette arbeidsgrupper som ser heilskapleg på t.d. Sognefjorden. I desse arbeidsgruppene kan det frå tid til annan vere aktuelt å invitere aktuelle interesseorganisasjonar anten lokale eller regionale og slik sikre medverknad i arbeidet etter vassforskrifta. Mandatet til arbeidsgruppene er å få fram grunnlagsdata og foreslå aktuelle tiltak for å nå miljømåla. Grunnlagsdata og forslag til tiltak vert seinare vurdert av vassområdeutvala. Ev. arbeidsgrupper vil bli oppretta og leia av sekretariatet/prosjektleiar av vassområdeutvala. Vassregionmyndigheita vil sikre koordinering mellom vassområda. Lokale referansegrupper Det bør leggjast til rette for å opprette lokale referansegrupper under kvart vassområdeutval. Vassområdeutvala opprettar lokale referansegrupper der det er interesse for dette. Prosjektleiaren i vassområdet /vertskommunen vil ha ansvar for å sikre medverknad frå lokale referansegrupper i arbeidet som skal utføres i samsvar med vassforskrifta. 17

18 4. Arbeidsprogram og framdriftsplan Planfasen for forvaltningsplanen strekk seg over seks år, frå 2010 til den skal vere vedtatt innan utgongen av Dei to første åra vil arbeidet rette seg mot å få fram kunnskapsgrunnlaget. Karakterisering med risikoanalyse for ikkje å nå målet om god miljøtilstand i 2015 skal vere gjennomført innan 1. juli Alle kommunar, fylkeskommunar og statlege sektorstyresmakter har ansvar for å skaffe fram kunnskapsgrunnlaget for sine ansvarsområde. Alle vassførekomstane vil bli klassifisert når datagrunnlaget er tilstrekkeleg jf. vedlegg 2. Datagrunnlaget (overvaking) vil bli supplert gjennom heile planperioden. Dersom ikkje tilstrekkeleg med data ligg føre, vil vassførekomsten bli vurdert på bakgrunn av dei data som ligg føre. Kommunar, fylkeskommunane og andre aktuelle sektorstyresmakter har ansvar for å utgreie forslag til tiltak og premissar for fastsetting av miljømål innanfor sine ansvarsområde jf. 22 i vassforskrifta. Dette arbeidet må gjerast innanfor fastsette tidspunkt som vert sett av vassregionmyndigheita for å nå tidsfristane i vassforskrifta jf. fig. 4 og 5. Oversikt over milepelar, når einskilde sektorar skal bidra og kva for roller og ansvar dei ulike aktørane har, går fram av vedlegg 5. Vesentlege spørsmål om vassforvaltning - høyringsrapport Vesentlege spørsmål om vassforvaltning er eit dokument som seier noko om utfordringane i vår vassregion og i kvart vassområde, kva dei største påverknadane er og kva for vassførekomstar som er i risiko for ikkje å nå eller oppretthalde god eller svært god miljøtilstand i Dokumentet vil og sjå på kva for tema og område som bør prioriterast å jobbe med fram mot Grunnlaget for rapporten er m.a. karakterisering av vassførekomstane og trendanalysen/ økonomisk analyse (sjå kap. 6 om økonomisk analyse). Det er utarbeidd ein eigen rettleiar for dette arbeidet. Rapporten skal leggjast ut på høyring i 6 mnd. Fristen for å leggje rapporten ut på høyring er 1. juli Høyringsrapporten vil bli utarbeidd av vassregionmyndigheita og forankra i vassregionutvalet. Tiltaksanalyse og miljømål Det skal utarbeidast miljømål for vassførekomstane samt at tiltak for å nå miljømålet skal utgreiast. Basert på kunnskapsgrunnlaget skal det utarbeidast ein tiltaksanalyse for kvart vassområde i perioden Tiltaksanalysane vil leggje grunnlaget for den sektorovergripande forvaltningsplanen med tiltaksprogrammet for Vassregion Sogn og Fjordane. Vassregionmyndigheita skal i samarbeid med vassregionutvalet utarbeide miljømål for den enkelte vassførekomst. Forvaltningsplan og tiltaksprogram Vassforskrifta set rammer for korleis arbeidet med ein forvaltningsplan og tiltaksprogram skal gjennomførast jf. vassforskrifta 25-29, sjå og kap. 2.2 om det juridiske grunnlaget. Styresmakter, kommunar, organisasjonar og andre skal samarbeide og helst einast om ein forvaltningsplan med eit tilhøyrande tiltaksprogram. Andre planfase strekk seg over seks år dvs. perioden og endar opp med vedtak av forvaltningsplan i aktuelle fylkesting. I neste planfase dvs skal forvaltningsplanen med tiltaksprogram gjennomførast. Med andre ord må tiltaka for å nå miljømåla vere gjennomført innan Vassregionutvalet skal handsame forvaltningsplanen med tiltaksprogrammet og før dei vert send på høyring innan 1. juli Tiltaksprogrammet vert handsama av vassregionutvalet etter høyringa. Forvaltningsplanen som inneheld eit samandrag av tiltaksprogrammet, vert først 18

19 handsama av vassregionutvalet, deretter av respektive fylkesting før endeleg godkjenning gjennom ein kongeleg resolusjon. Eventuell usemje om planen i vassregionutvalet skal kome tydeleg fram i forvaltningsplanen. Eventuelle endringar i forhold til planutkastet frå vassregionutvalet gjort av fylkestinget skal peikast på når planen vert send inn for sentral godkjenning. Forvaltningsplanen med tiltaksprogrammet skal oppdaterast kvart sjette år. Framdrift og milepelar i planarbeidet går fram av figur 3 og 4 og vedlegg 5 og 6. Korleis arbeidet med forvaltningsplanen og tiltaksprogram skal utførast er for ein stor del fastsett i vassforskrifta. Det er likevel politisk handlingsrom innan: Bruk av unntak (fristutsetting, mindre strenge mål jf. 9 og 10 i vassforskrifta). Høve til å sette supplerande miljømål (brukarmål) i tillegg til miljøkvalitetsnormene. Val og prioritering av miljøtiltak som ein meiner er best for å nå måla. Miljøtilstand Notilstand (klassifisering) Risikovurdering (karakterisering) Overvaking Verkar tiltaka? Rullerast kvart 6. år Forvaltingsplanar med tiltaksprogram Miljøtiltak Gjennomføring Fig. 3 Arbeidet med vassforskrifta vil vere kontinuerleg og skal rullerast kvart 6. år. Tidsfristar Det er kome nye fristar for å avslutte ein del arbeid. Følgjande fristar er forlenga frå utgongen av 2011 til 1. juli 2012 jf. vassforskrifta 15a, b, c og 28: Vassførekomstane skal vere identifiserte, karakteriserte og analyserte Vurdering av menneskeskapte påverknadar av vasseførekomstane Utarbeide ein økonomisk analyse Utarbeide høyringsutkast for rapporten Vesentlege spørsmål om vassforvaltning 19

20 Utføre HØYRING Planprosess Grunnlag for beslutning Sette i verk vedteken forvaltningsplan Gjennomføre vedteken forvaltningsplan for vassområde Stryn for vassområde Stryn PLAN- PROGRA M på høyring 15. februar 2011 VESENT LIGE UTFOR- DRINGA R på høyring innan 1.juli 2012 UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM på høyring innan 1. juli 2014 VEDTAK I FYLKESTIN G og sentral godkjenning innan utgangen av 2015 Overvaking og klassifisering Karakterisering og risikovurdering Tiltaksanalyse FIG 4. Framdriftsplan for arbeidet i vassregion Sogn og Fjordane 20

21 Arbeidsutvalet har slutta seg til ein framdriftsplan for å halde fristane til karakterisering, utarbeiding av ein trendanalyse (økonomisk analyse) og høringsutkast for vesentlege spørsmål om vassforvaltning. Framdriftsplanen er skissert under og skjematisk framstilt i fig. 5. Det er lagt opp til medverknad frå vassområdeutvala og regional referansegruppe i framdriftsplanen. Karakterisering av vassførekomstar Fylkesmannen vil presentere forslag til karakterisering av vassførekomstane for vassområdeutvala meir i detalj innan 15. februar Karakterisering av vassførekomstar vert forankra i dei ulike vassområdeutvala innan 15. mars 2012 og forankra i vassregionutvalet i juni Trendanalyse og Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Sektorstyresmakter kjem med sine vurderingar av dei viktigaste utfordringane i vassområda innanfor sine ansvarsområde innan 15. februar. Fylkeskommunen utarbeider utkast til begge rapportane etter m.a. innspel frå vassområdeutval og regional referansegruppe. Innspel frå vassområdeutval og regional referansegruppe må vere innkome seinast 15. mars til fylkeskommunen. Fylkeskommunen sender ut eit førebels utkast til rapport innan 15. april til vassområdeutvala. Utkast til rapportane bør forankrast i vassområdeutvala, ev. merknadar til utkasta må vere send fylkeskommunen seinast 15. mai. Begge rapportane vert forankra i vassregionutvalet i juni feb 15.mar 15. april 15. mai juni 1. juli Karakterisering Vurdering til VOU Forankring Forankring Frist Trendanalyse (økonomisk analyse) Høyringsrapport Vesentlege spørsmål om vassforvalting Vurdering til VOU Innspel Utkast Forankring Forankring Frist Innspel Utkast Forankring Forankring Frist Innspel Vassområdeutval Sektorstyresmakter Fylkesmannen Fylkeskommunen Vassregionutvalet Regional referansegruppe Fig.5 viser oversikt over fristar fram til for vassregion Sogn og Fjordane vedteke av arbeidsutvalet (AU) Kva for sektor/utval som har ansvaret for oppgåvene går fram av fargekodane under. VOU = vassområdeutval. 21

22 4.1 Høyringsprosessar Planprogram skal sendast på offentleg høyring jf. 28 i forskrifta, og høyringsfristen er minimum 6 månader. Dette skal sikre god tid for alle som ynskjer å kome med innspel og merknader. Dei same krava til høyring gjeld og rapport med oversikt over vesentlege utfordringar knytt til vassforvaltning i vassregionen og utkast til forvaltningsplan (tabell 2). Tabell 2 viser oversikt over høyringar i planperioden Trinn Høyring av Frist for utlegging Høyringsperiode 1 Planprogrammet Innan månader 2 Vesentlege utfordringar Innan månadar 3 Forvaltningsplan og tiltaksprogram (inkl. ein evnt KU) Innan månadar Høyringsutkast skal sendast til aktuelle fylkesmannsembete, fylkeskommunar, kommunar, offentlege etatar og organisasjonar samt kunngjerast i regionale og lokale aviser. I tillegg vil høyringsdokumenta med informasjonsgrunnlaget bli tilgjengeleg for ålmenta på Ansvar og oppgåver for ulike aktørar Fylkeskommunen som Vassregionmynde (VRM) si oppgåve er: Å leie planprosessen og høyringar. Å leie vassregionutvalet og vere sekretariat. Sikre semje om roller og forventningar til deltakarane. Gje tydelege tingingar til dei ulike sektorane/vassområda for kva og når dei skal bidra med i dei ulike fasane i planarbeidet m.a. å bidra med forslag til tiltak og til kva for tidspunkt forslaga skal kome på. Prosess som sikrar medverknad, felles forståing, konsensus og samhandling. Leggje til rette for å oppnå semje om ei sektorovergripande felles tilstandsskildring, miljømål og tiltaksprogram. Å gi råmer og rettleiing for organisering og gjennomføring av arbeidet m.a. følgje opp og rettleie dei einskilde vassområda. Samanstille bidraga frå vassområda og sektorane til ein heilskapleg forvaltningsplan og tiltaksprogram for , samordne utarbeiding av forvaltningsplanen Samordne gjennomføring av vedtatt forvaltningsplan, for første planperiode , gjeld område Stryn/Indre Nordfjord. Varsle om avvik. Vedtaksmyndigheit for planprogram og forvaltningsplan med tiltaksprogram. Å leggje til rette for ein prosess som sikrar medverknad frå sektorane, samt frå interessentar og ålmenta. Samordne gjennomføringa av vedteken forvaltningsplan og tiltaksprogram, rapportere til nasjonale miljømyndigheter om gjennomføring av planprosessen og iverksetting av vedteken forvaltningsplan Vassregionmyndigheita vil årleg rapportere status og framdrift for arbeidet Vassregionmyndigheita vil årleg tinge rapportering frå vassområda og sektorstyresmakter. Fylkesmannen (FM) si oppgåve er: Ansvar for å koordinere og kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget, involvere andre sektorar og lokal kunnskap i arbeidet 22

23 Ansvar for karakterisering og klassifisering av vassførekomstar Ansvar for miljøforvaltninga si overvaking av vatn og datahandtering. Samle data og problemvurderingar i databasen Vann-Miljø og kartverktøyet Vann-Nett Vurderingar av påverknader og risikovurdering for ikkje å nå miljømåla i Forslag til miljømål Forankre resultata i Vassregionutvalet. Miljøfagleg rådgivar for andre sektorar - påverknad og tiltak. Samordne anna relevant vassarbeid m.a. overvaking. Vassregionutvalet (VRU): Samlar alle dei sentrale styresmakter og kommunar i vassregionen. Sektormyndigheitene i VRU har sjølvstendig ansvar for utgreiing og framdrift innan sitt område ( 22). Tilrå forvaltningsplanen før den går til Fylkestinget og vidare til kongeleg resolusjon. Heile VRU skal stille seg bak og ha eigarskap til forvaltningsplan og tiltaksprogram. Mål om konsensus i VRU jf. 29 i vassforskrifta. VRU vert leia av ein politisk valt medlem av fylkestinget /fylkesutvalet Sogn og Fjordane fylkeskommune. Vassområdeutvala (VO): Utarbeide dei lokale tiltaksanalysane. Gode tiltaksanalysar er heilt avgjerande for kvaliteten på forvaltningsplanen og tiltaksprogram. Foreslå miljømål for vassførekomstane gjennomføre kost nytte vurderingar av forslag til tiltak /kostnadseffektivitet Foreslår tiltak og vurderer dei. Foreslår kandidatar til SMVF (sterkt modifiserte vassførekomstar) Samlar lokal kunnskap. Det må etablerast rutinar for å ta vare på kunnskap og innspel som kjem fram på lokalt nivå. bidra til å få fram datagrunnlag og karakterisere vassførekomstar utarbeide forslag til vesentlege spørsmål om vassforvaltning for vassområdet (dei viktigaste utfordringane i vassområdet) Delta i utarbeiding og ev. gjennomføring av overvakingsprogram Leggje til rette for lokal medverknad Kommunane er den viktigaste aktøren i vassområdeutvala. Referansegruppa (RG): Skal sikre medverknad på regionalt nivå og i vassområda. Organisasjonane i referansegruppa gir innspel skriftleg og munnleg for å ivareta sine interesser. Sektormyndigheiter skal innanfor sine ansvarsområde: Bidra med grunnlagsdata Utgreie forslag til miljøforbetrande tiltak / levere materiale til tiltaksanalysen Utgreie premissane for fastsetting av miljømål Delta i vassregionutvalet Delta i vassområdeutvala. Gjennomføre og finansiere tiltak for sitt ansvarsfelt 23

24 Rapportere til vassregionmyndigheita Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) Klif vil spille inn sjølvstendige forslag til miljøtiltak innanfor sine ansvarsområde, primert til tiltaksanalysane i dei einskilde vassområda Kommunane skal innanfor sine ansvarsområde: Bidra med grunnlagsdata Utgreie forslag til miljøforbetrande tiltak Utgreie premissane for fastsetting av miljømål. Delta i VRU. Delta i vassområdeutvala. Gjennomføre og finansiere tiltak for sine ansvarsfelt (kloakk, landbruksforureining m.m). Rapportere til VRM. Saman ha leiarrolla i vassområdeutvala. Vedlegg 7 viser oversikt over dei ansvarsområda ulike styresmakter har knytt til overflatevatn og /eller grunnvatn. 5. Medverknad og informasjon I omgrepet medverknad ligg det ein forventning om å gjere ein merkbar innsats eller å bidra til ein aktivitet. I dette ligg det at einskildindivid eller grupper skal kunne påverke dei prosessane som gjeld dei eller rører ved deira livsform. Medverknad dreier seg om at utfallet ikkje er bestemt på førehand, det må vere ei form for kommunikasjon, å styre ventingar og integrering og samordning. Medverknad dreier seg ikkje om at alle skal vere med på å bestemme alt eller å miste kontrollen. Ein treng heller ikkje å oppnå konsensus for einkvar pris. Retten til informasjon og medverknad i planprosessar er sikra gjennom ulike lover, forskrifter og konvensjonar m.a. gjennom plan- og bygningslova jf. 8, miljøinformasjonslova, forvaltningslova, vassforskrifta jf. 22 og 27 og vassdirektivet artikkel 14. Vassforskrifta er tydeleg på at VRM i samarbeid med VRU skal legge til rette for at alle interesserte får høve til å innhente informasjon og delta aktivt i planprosessen. Dette gjeld spesielt ved utarbeiding, revisjon og oppdatering av forvaltningsplanar og tiltaksprogram. I samsvar med miljøinformasjonslova skal det på førespurnad gis tilgang bakgrunnsdokument og opplysningar knytt til utarbeiding av forvaltningsplanen 5.1 Medverknad i vassregion Sogn og Fjordane Dei viktigaste forum for medverknad er på regionalt nivå gjennom deltaking i vassregionutval (VRU) og regional referansegruppe. På lokalt nivå skjer medverknad i vassområda. Vassområdeutvala har ansvar for å leggje til rette for medverknad på lokalt nivå. Tabell 3 viser oversikt over kva for forum ulike styresmakter, lag og organisasjonar og andre interessentar kan påverke planprosessen. 24

25 Tabell 3 viser oversikt over ulike forum der ulike aktørar kan delta i arbeidet etter vassforskrifta. VRU = vassregionutval, VOU = vassområdeutval, RRG = regional referansegruppe, LRG = lokal referansegruppe/temagrupper. VRU VOU RRG knytt til VRU LRG /temagrupper knytt til VO Kommunar x Medlem og ev. prosjektleiar Statlege styresmakter x x (Fylkesmannen, NVE, mattilsynet, Statens vegvesen, fiskeridirektoratet, kystverket, jernbaneverket) Fylkeskommunen Leiar x Regionale lag og x organisasjonar med interesse for vassmiljøet (ferskvatn og sjø) Lokale lag og organisasjonar x Forskingsmiljø/konsulentfirma x x Regulantar etc. x x Alle kommunar, aktuelle statlege styresmakter og fylkeskommunen kan vere aktive i vassregionutvalet og vassområdeutvala. Vassregionmyndigheita, vassregionutvalet og regional referansegruppe utgjer det regionale nivået. Dei konkrete diskusjonane om det enkelte vassdraget, den enkelte vassførekomsten og eventuelle tiltak vil skje på lokalt plan i dei ulike vassområda. VRM Sogn og Fjordane oppmodar vassområdeutvala til å trekke inn representantar for lokale/ regionale referansegrupper på møte og synfaringar i så stor grad som mogeleg. Kommunane har ei framtredande rolle som planmyndigheit med lokal fagkompetanse. Vassområdeutvala har ansvar for å utarbeide tiltaksanalysen for sitt vassområde. Tiltaksanalysen utgjer grunnlaget for forvaltningsplanen med tilhøyrande regionalt tiltaksprogram. Interesseorganisasjonar eller representantar for aktuelle rettshavarar og private og ålmenne brukarinteresser skal vere knytt til vassregionutvalet gjennom ein referansegruppe jf. vassforskrifta 22. Alle regionale lag og organisasjonane og liknande med interesser i vassregion Sogn og Fjordane sorterer til den regionale referansegruppa. Regional referansegruppe skal arbeide direkte mot VRU og gje råd med omsyn til aktuelle interesseområde som t.d. friluftsliv, ferdselsrettar og/eller økonomiske interesser som reiseliv, energiproduksjon og landbruk. VRU/VRM vil arrangere møte med regional referansegruppe (RRG) ved viktige milepelar i planprosessen. I slike periodar vil det vere naturleg å legge fram førebels dokument og resultat slik at RRG kan gi sine synspunkt. VRM vil også informere RRG sine deltakarar om viktig informasjon og undervegsdokument som vert gjort tilgjengeleg på Det meste av det praktiske arbeidet vil skje lokalt i vassområda. Vassområdeutvala har ansvaret for å leggje til rette for medverknad for involverte rettshavarar, private og ålmenne 25