Svar - Finansiering av drifta av vassområda

Transkript

1 Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Merete Farstad E-post: Merete.Farstad@sfj.no Tlf: Vår ref. Sak nr.: 10/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /11 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Svar - Finansiering av drifta av vassområda Vi viser til brevet frå Sogn regionråd dagsett I brevet vart det reist spørsmål om grunnlaget for å krevje kommunal medfinansiering i drift av vassområda. Sogn og Fjordane fylkeskommune er vassregionmyndigheit for Vassregion Sogn og Fjordane. Fylkeskommunen har ansvaret for å koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgåvene som følgjer av vassforskrifta i høve dei tidsfristar som er oppgjeve, jf. 21 i vassforskrifta. Dette inneber mellom anna å leggje til rette for arbeidet som skal utførast, følgje opp styresmaktar som har oppgåver i høve forskrifta, gjennomføre eigne oppgåver og samordne dei ulike bidraga. Dette skal skje i samarbeid med vassregionutvalet. Fylkeskommunen har ansvar for å opprette eit vassregionutval (VRU) og ei referansegruppe. I regionutvalet er m.a. alle kommunane representert. Fylkeskommunen har ansvar for planprosessen og skal i samarbeid med vassregionutvalet utarbeide ein regional plan for vassforvaltning med eit tilhøyrand tiltaksprogram, jf. 25 og 26 i vassforskrifta. Sektorstyresmaktar, fylkeskommunar og kommunar har innanfor sine område ansvar for å greie ut forslag til tiltak, samt å greie ut premissar for fastsetting av miljømål, jf. 22 i vassforskrifta. Kommunane har med andre ord eit vidare ansvar for å bidra med innspel til denne planen enn det som er vanlig praksis ved ein regional plan. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet vil bli vedteke av fylkestinget som ein regional plan og vere retningsgivande for alle sektorstyresmaktar, fylkeskommunar og kommunar. Forvaltningsplanen vil bli godkjent ved kongeleg resolusjon. Grunnlaget for forvaltningsplanen vil bli arbeidd fram i vassområda i form av ei tiltaksanalyse for kvart vassområde. Grunnlaget for gode tiltaksanalyser bør skje lokalt. Det er viktig å få aktivisert lokal kunnskap og lokale tiltaksforslag i vassområda. Kommunane er sentrale i arbeidet og bør leie arbeidet lokalt og ha eit eigarskap til tiltaksplanane. Fylkeskommunen gir i naudsynt utstrekning rammer og rettleiing for organisering og gjennomføring av arbeidet i vassområda, og legg til rette for at dette skjer på en fagleg forsvarleg måte og innanfor fastsette fristar, jf. 23 i vassforskrifta. Vi meiner den beste måten å organisere arbeidet på i vassområdet, er at ein person tilsett i ein kommune har ansvaret for koordinering av arbeidet i vassområdet og å leggje til rette for lokal medverknad. Kommunane har gjennom plan- og bygningslova 5-1 eit spesielt ansvar for å sjå til Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Faks: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 6 at det vert lagd til rette for medverknad i planprosessar utført av andre offentleg organ og å leggje til rette for medverknad for grupper som treng særskilt tilrettelegging. Hovudansvarområdet for ein prosjektleiar vil vere å koordinere all aktivitet i vassområdet (inkludert informasjon og medverknad), og å innhente nødvendige opplysningar frå kommunar og sektorstyresmaktar m.m. Vassområdeutvalet må ta stilling til kor mykje arbeid ein ev. prosjektleiar bør gjere sjølv t.d. ved utarbeiding av tiltaksanalyser, utgreiingar av einskilde problemstillingar etc. Vi vil ikkje rå til og setje bort ansvaret for medverknad, informasjon og koordinerings til ein konsulent. Dersom vassområdet vel å kjøpe tenester, bør prosjektet vere konkret og samkjørt mot kommunar og/regionale etatar med eit tilgrensa ansvarsområde. Basert på erfaringar frå første planfase, der forvaltningsplanar frå 20 vassområde i Norge vart vedteke i 2010, er det frå sentralt hald tilrådd å tilsette prosjektleiarar i vassområda. Prosjektleiar har til hovudoppgåve å samordne arbeidet som må gjerast i vassområda. I rapporten Kollektiv handling fullt og helt, eller stykkevis og delt? har NIBR sett på organisering i fire vassområder, sjå ). NIBR rapporten trekk fram at ein eigen dedikert prosessleiar/ - koordinator funksjon ser ut til å vere avgjerande for nødvendig framdrift, medverknad og god informasjonsflyt. Rolla til ein prosjektleiar vil og vere viktig for å få ulike involverte aktørar til å koma saman og bygge bruer mellom miljø som kan stå langt frå kvarandre. Målet er å få til konsensus i vassregionutvalet om eit regionalt tiltaksprogram og ein forvaltningsplan. Gode medverknadsprosessar er truleg essensielt for å kunne lukkast med dette. Kommunar og regionale offentlege etatar har innanfor sine ansvarsoppgåver ansvar for å bidra med data, greie ut forslag til tiltak samt å utreide premisser for fastsetting av miljømål. Ein naturleg følgje av dette var å invitere alle kommunar og regionale sektorstyresmaktar til eit spleiselag for å effektivisere dette arbeidet ved å tilsette ein prosjektleiar som tek hand om arbeidet i vassområda. Finansiering av prosjektleiarstilling vart teke opp i arbeidsutvalet til Vassregion Sogn og Fjordane I arbeidsutvalet er m.a. vertskommunane for vassområda representerte. Referatet ligg utlagd på Under følgjer utdrag frå referatet: AU fekk i samarbeid med vassregionmyndigheita (VRM) oppdrag av VRU om å jobbe for å få finansiert prosjektleiarar til vassområdeutvala jf. sak 4 i VRU møtet AU går inn for ein prosjektleiar i 100 % stilling i kvart vassområde. I utgangspunktet bør utgiftene til finansiering av prosjektleiarar og drift av vassområda fordelast etter ein nøkkel på 50 % fordelt på kommunane, 25 % frå fylkesmannen (skjønsmidlar) og 25 % frå fylkeskommunen. Dersom ein får til andre finansieringskjelder bør dette gå til reduksjon av andelen til kommunane og fylkesmannen (skjønsmidlar). Konklusjon Det går ikkje fram av vassforskrifta korleis arbeidet i vassområda skal finansierast. Forskrifta peiker på det ansvaret kommunane, fylkeskommune og sektorstyresmaktar har til å bidra inn i prosessen innanfor sine ansvarsområde. Fylkeskommunen har m.a. ansvar for å rettleie vassområda og har det totale ansvaret for framdrifta av planarbeidet. Fylkeskommunen kan ikkje påleggje korleis arbeidet skal gjennomførast i vassområda eller korleis arbeidet skal finansierast. Kommunane har og eit sjølvstendig ansvar til å bidra i planprosessen og eit større forkriftsfesta ansvar enn det som er vanlig praksis ved ein regional plan. NIBR rapporten peikar på at det avgjerande for framdrift, medverknad og god informasjonslyt at eit vassområde har ein prosessleiar/ koordinator. Ein slik person kan og ta på seg oppgåvene for kommunane med å greie ut forslag til tiltak og å greie ut forslag til premisser for miljømål, alternativt kan kommunane gjer dette arbeidet sjølv.

3 Side 3 av 6 Av omsyn til effektivitet, medverknad og kvalitet meiner vi det er best at ein prosjektleiar/koordinator har ansvar for heilskapen og at personen er tilsett i ein kommune. For finansiering av arbeidet i vassområda, har fylkeskommunen lagt til grunn vedtak i vassregionutvalet og arbeidsutvalet, der kommunane er representert. Arbeidsutvalet har lagt til grunn ei deling av kostnadane mellom fylkeskommune, fylkesmannen og kommunane. Vedlagt ligg ei oversikt over ansvarsområder for vassforvaltning kommunane har. Oversikta er utarbeidd av Direktoratet for naturforvaltning Med helsing Svein Arne Skuggen Hoff fylkesdirektør Merete Farstad seniorrådgjevar Vedlegg: Utdrag frå sektorane sitt ansvar for vassmiljøet kommunane Mottakar (ar) Sogn Regionråd postboks SOGNDAL Kopi til: Aurland kommune Vangen AURLAND Leikanger kommune 6863 LEIKANGER Luster kommune 6868 GAUPNE Lærdal kommune Postboks LÆRDAL Sogndal kommune Postboks SOGNDAL Vik kommune Postboks VIK I SOGN Årdal kommune Postboks ÅRDALSTANGEN

4 Side 4 av 6 Vedlegg Utdrag frå sektorane sitt ansvar for vassmiljøet ansvaret til kommunen. Oversikta er utarbeidd av Direktoratet for naturforvaltning. SEKTORENES ANSVAR FOR VANNMILJØ Ansvar for oppfølgingen av vannforskriften er lagt til ulike sektormyndigheter. Dette innebærer at forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal følges opp sektorvis og med sektorenes eksisterende virkemidler. Der det er behov for nye virkemidler må dette synliggjøres i forvaltningsplanene. Med virkemidler menes styringsredskaper av juridisk, økonomisk eller administrativ art som er nødvendig for å utløse og gjennomføre tiltak. Vannkvalitetsmål må følges opp med hensiktsmessige tiltak og virkemidler. Det overordnede ansvar for å sørge for at forvaltningsplanene blir fulgt opp og sikre at foreslåtte tiltak blir iverksatt er lagt til Miljøverndepartementet gjennom de regionale vannregionmyndighetene (utvalgte fylkeskommuner). På lokalt nivå vil det være kommunene som har dette ansvaret. I det følgende presenteres de ulike myndigheters ansvar for gjennomføring av tiltak ut fra gjeldende lovverk og miljøpolitikk. Generelt om ansvar for oppfølging av tiltaksprogram Etter at den regionale forvaltningsplanen er vedtatt i fylkestinget og fastsatt i regjeringen, vil den være retningsgivende for sektorenes videre arbeid med å forvalte vannressursene. Eksempelvis kan en forvaltningsplan være retningsgivende for eventuell revisjon av konsesjonsvilkår, saneringsplaner for avløp (kommunedelplan), miljøplaner innen landbruket, opprydding i forurensede grunnlokaliteter eller sedimenter, driftsendring på oppdrettsanlegg etc. Følgende punkter er hentet fra kongelige resolusjonene som lå til grunn for godkjenningen av forvaltningsplanene fra første planperiode: - Godkjent forvaltningsplan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. - Vedtak om gjennomføring av tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. - Godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetenes saksbehandling. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt. Oppfølging av forvaltningsplan og tiltaksprogram må skje i nært samarbeid mellom sektormyndighetene og vannregionmyndighetene. Tiltakene skal være operative innen utgangen av 2012, og fremdrift skal rapporteres til EU. Regional planmyndighet skal i henhold til plan- og bygningsloven 8-1 tredje og fjerde ledd utarbeide et handlingsprogram for gjennomføring av regionale planer, disse planene skal

5 Side 5 av 6 rulleres årlig. Tiltaksprogrammet kan regnes som hele eller deler av et handlingsprogram, eller det kan lages egne handlingsprogram. Ansvarlig sektormyndighet må vurdere tiltakene som er beskrevet i tiltaksprogrammet, hvilke tiltak skal igangsettes og hvilke kan utsettes eller eventuelt ikke gjennomføres. Det bør også vurderes om det er andre aktuelle tiltak som ikke er tatt med i tiltaksprogrammet. Etter prioriteringen bør det lages en plan for gjennomføring av tiltakene, dette kan skje gjennom tilbakemelding til vannregionmyndighet ved utarbeidelsen av handlingsprogram. Årlig statusrapportering på gjennomføring av tiltakene kan knyttes opp til den årlige gjennomgangen av handlingsprogrammene. Oppfølging av forvaltningsplaner og tiltaksprogram: o Kommunene o Forebyggende/forbedrende virkemidler: Kan ved forskrift gi naturtyper status som utvalgte naturtyper, jf. naturmangfoldloven 53, 5. ledd. Vurderer om skogbruks- og jordbrukstiltak som berører forekomster av utvalgte naturtyper skal nektes eller om det skal gis pålegg om hvordan tiltaket skal gjennomføres; godkjenner miljøplaner for jordbrukseiendommer som inneholder forekomster av utvalgte naturtyper, jf. naturmangfoldloven Ansvar for utbygging, vedlikehold og daglig drift av kommunale vann- og avløpsanlegg Ansvar for drikkevann som lokal planmyndighet etter plan- og bygningsloven (dette vet Mattilsynet mer om) Forringende virkemidler: Tillate utbygging av mini- og mikrokraftverk som ikke er konsesjonspliktig (under 1000 kw) Kan gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel evt sørge for planendring slik at tiltak knytta til småkraftutbygging kan gjennomføres Kan i reguleringsplan tillate tiltak som griper inn i forekomster av en utvalgt naturtype, jf naturmangfoldloven 53, fjerde ledd. Oppfølging av forvaltningsplaner og tiltaksprogram: De fleste tiltak innen avløp er regulert uavhengige av Vannforskriften, men er likevel en del av arbeidet med å oppnå god økologisk tilstand i vannforekomster. Tiltak ut over hva som følger av forurensningsforskrift vil kunne være tiltak med dårlig kost/effekt. Tiltak kan enten være at kommunene følger opp egne avløpsplaner eller at fylkesmannen pålegger kommunene ytterligere tiltak, normalt i form av utslippstillatelse. I den grad slike tiltak er beskrevet i tiltaksanalysene bør det også gå fram hvem som er myndighet for oppfølging. Kommunen

6 Side 6 av 6 Forebyggende/forbedrende virkemidler: Avløp: - Kommunen gir utslippstillatelse for mindre avløpsrenseanlegg, det vil si utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 personenheter til ferskvann eller elvemunning, eller mindre enn personenheter ved utslipp til sjø. - Kommunen gir også utslippstillatelse til sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 personenheter. Landbruk: - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav er hjemlet i forurensningsloven og jordloven, og har bestemmelser om husdyrgjødsel og silopressaft for å redusere punktutslipp fra lageranlegg og avrenning ved spredning på jordbruksarealer. Det er kommunene som fører tilsyn med forskriftsbestemmelsene og som har myndighet til å gi pålegg for å hindre forurensninger som strider med bestemmelsene. - Forurensningsforskriften kapittel 4 om bakkeplanering skal bidra til å forebygge arealavrenning fra planeringsfelt. Oppfølging av forvaltningsplaner og tiltaksprogram: Tiltak på avløpssektoren og som angår utslipp fra tettsteder under 2.000/ pe, og som er beskrevet i tiltaksanalyser skal følges opp av kommunene. Kommunen har da rollen som myndighet for anlegg under 50 personer og som anleggseier for de øvrige. Det kan også tenkes at det foreslås tiltak på overvannssektoren, hvor da kommunen vil måtte følge opp som eier av ledningsnett, eventuelt også etter pålegg fra fylkesmannen.