Vassregion Sogn og Fjordane

Transkript

1 Vassregion Sogn og Fjordane Møte i vassregionutvalet for vassregion Sogn og Fjordane på Skei 18. januar 2011 Dagsorden Saksdokument

2 Program - møte i vassregionutvalet og regional referansegruppe KL Fellesmøte for vassregionutvalet og regional referansegruppe Organisasjon Namn Møteleiar: Svein Arne Skuggen Hoff 09: Registrering og mingling /kaffi Velkomst opning av møtet FK Svein Arne Skuggen Hoff Informasjon om arbeidet om vassforskrifta, organisering, framdrift og milepelar FK Pause FK Kartlegging av miljøtilstanden i vassførekomstar - FM Karakterisering og klassifisering - Status og framdrift - korleis samarbeide? Kva kan NVE bidra med? NVE Regionalt overvakingsprogram FM Korleis finne informasjon om planar, rettleiingar og vurderingar om kvar einskild vassførekomst. Bruk av vann-nett og vannportalen.no FK og FM LUNSJ Merete Farstad Møte i vassregionutvalet KL Sak 1 Konstituering av Sogn og Fjordane vassregionutval Sak 2 Organisering på regionalt nivå a. Etablering av arbeidsutval under Sogn og Fjordane vassregionutvalet b. Etablering av regional referansegruppe Sak 3 Organisering på lokalt nivå a. Vassområdeutval framlegg 4 vassområder for i Vassregion Sogn og Fjordane b. Lokale referansegrupper knytt til vassområda Sak 4 Drøfting av finansiering av prosjektleiarar Sak 5 Oppfølging av vedtatt forvaltningsplanen for vassområde Stryn framdriftsplan Sak 6 Godkjenning av utkast til planprogram (ev med orientering om innspel frå regional referansegruppe) KL Sak 1 Sak 2 Møte i regional referansegruppe Innspel til høyringsutkastet til planprogram for Vassregion Sogn og Fjordane Korleis bør ei regional referansegruppe fungere? a. Administrativt; Sekretariat, leiar + b. Møte berre for regional referansegruppe eller mest mogleg saman med VRU? c. Tilhøve regional referansegrupper og lokale referansegrupper Sak 3 Kva for møtepunkt er ønskjeleg i a. Høyringsmøte - planprogram? Sak 4 b. Innspel til utkast om vesentlege utfordringar (rapport)? Ev. Meir om korleis bruke vann-nett og vannmiljøbasen. 2

3 Sak 1 - Konstituering av Sogn og Fjordane vassregionutval Bakgrunn Sogn og Fjordane var tidligare med i vassregion Vestlandet, med Fylkesmannen i Hordaland som vassregionmyndigheit. Vassregion Vestlandet bestod i hovudsak av Hordaland og Sogn og Fjordane. Frå ble vassregion Vestlandet delt i to. Sogn og Fjordane fylkeskommune har fått ansvaret som vassregionmyndigheit for vassregion Sogn og Fjordane. Dette betyr at det må opprettast eit vassregionutval (VRU) for vassregion Sogn og Fjordane jf. 22 i vassforskrifta. Utdrag frå vannforskrifta: 22. (vassregionutval) Vassregionmyndigheiten skal innanfor den enkelte vassregion opprette et vassregionutval under leiing av vassregionmyndigheiten. Vassregionutvalet skal være samansatt av representantar for vassregionmyndigheiten og øvrige fylkeskommunar, fylkesmannsembete, samt andre aktuelle sektormyndigheiter og kommunar. Representantar for grunneigare og private og allmenne brukarinteressar skal være nært knytta til vassregionutvalet gjennom en referansegruppe. Sektormyndigheiter, fylkeskommunar og kommunar har innanfor sine ansvarsområde ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt å utrede premissene for fastsetting av miljømål. Fylkestinget for Sogn og Fjordane gjorde følgjande vedtak om delegering av vassdragsmynde og oppretting av vassregionutval for Sogn og Fjordane: Fylkesrådmann vert delegert vassregionsstyresmakt/mynde etter Vassforskrifta 1. Fylkestinget vedtek følgjande samansetnad av vassregionutvalet: a. 2 representantar frå fylkeskommunen (leiar + eit medlem) b. 1 representant frå følgjande statlege instansar: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, NVE Region Vest, Mattilsynet Regionkontor for Hordaland og Sogn ogfjordane, Fiskeridirektoratet Region Vest, Statens Vegvesen Region Vest,Kystverket Vest og evt andre berørte statlege styresmakter. c. 1 representant frå kvar av kommunane i Sogn og Fjordane, og evt. andre berørte kommunar/fylkeskommunar. 2. Fylkestinget oppnemner Kjartan Longva til leiar av vassregionutvalet, med Jorunn Eide Kirketeig som vara for leiaren. 3. Fylkestinget oppnemner Jenny Følling til medlem av vassregionutvalet, og Jarle Skartun som vara for medlemen i vassregionutvalet. 4. Leiaren i vassregionutvalet representerer vassregionmyndet på møte i vassregionutvalet. På bakgrunn av dette og føringane over kan vassregionutvalet konstituere seg sjølv. 5. Fylkestinget er positiv til at vassregionutvalet opprettar eit arbeidsutval. Kvart vassområde som vert oppretta bør vere representert i arbeidsutvalet samansetnad av vassregionutvalet i møte Sogn og Fjordane har 26 kommunar. I tillegg er 7 kommunar i Hordaland, 3 kommunar i Buskerud, 3 kommunar i Oppland, 4 kommunar i Møre og Romsdal invitert som medlemar i VRU. Leikeeins er fylkesmenn og fylkeskommunar i dei same fylka og ev. andre aktuelle statlege sektorstyresmakter i nabofylka invitert. Inviterte deltakarar går fram av mottakarlista i invitasjonsbrevet til oppstartsmøtet. Andre relevante sektorstyresmaktar enn dei som går fram av 3

4 lista, kan bli invitert etter behov eller etter eige ønske. Det er høve til å ha med ein administrativ bisitjar i vassregionutvalet for alle etatane. Administrative bisitjarar har møte og talerett i vassregionutvalet. Vassregionutvalet vil normalt sett samlast 1-2 gangar i året. Pga kravet om minst 40% deltaking av begge kjønn er kommunane og statlege institusjonar bedt om å nominere kandidatar av begge kjønn. Kjønnsballansen er førebels skeiv og må rettesat opp, slik at tilstrekkeleg tal kvinner får fast VRU plass. FORSLAG TIL VEDTAK Vassregionutvalet (VRU) for vassregion Sogn og Fjordane vert etablert med verknad frå møtedato. VRU vert supplert av VRM når dei siste kommunane melder inn sine kandidatar. Samansettinga av VRU justerast etter kvart kommune- og fylkestingsval. 4

5 Sak 2 Organisering på regionalt nivå a) Etablering av arbeidsutval under Sogn og Fjordane vassregionutvalet Arbeidsutvalet (AU), medlemmer og mandat Vassregionutvalet blir ei svært stor forsamling som det vil være vanskelig å samankalle til møte/konferanse oftare enn en-to gangar i året. Det bør opprettast eit arbeidsutval som får mandat frå vassregionutvalet til å fungere for dei i gjennomføringa av forskrifta i det daglige arbeidet. Organiseringa av eit arbeidsutval med mynde til å ta avgjerd under VRU er tilrådd av Direktoratet for naturforvaltning. Mandat Arbeidsutvalet kan gjennomføre alle forskriftsfesta oppgåver på vegne av vassregionutvalet, her under å utarbeide og framlegge dokument som skal på høyring. Utkast til forvaltningsplan skal opp i vassregionutvalet før den sendes på høring. Arbeidsutvalets mandat og samansetting skal vurderast årlig av vassregionutvalet. Samansetning Arbeidsutvalet bør ha følgjande samansetting: - ein kommunal representant frå kvart vassområde - to representantar frå Sogn og Fjordane fylkeskommune (leiar av VRU og administrativ representant) - ein representantar frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane - ein representant frå NVE, region vest - ein representant frå kvar av andre aktuelle sektormyndigheiter Oppgåver Arbeidsutvalets oppgåver vil mellom anna vere: Utarbeide rapport med oversikt over vesentlege utfordringar i Vassregion Sogn og Fjordane Vurdere miljømål for vassførekomstane Samanstille tiltaksprogram for vassregionen Utarbeide forslag til regional forvaltningsplan Legge til rette for medverknad frå alle interesserte i alle fase av arbeidet. Arbeidsutvalet skal så langt som mulig hjelpe vassområda i oppstart og vidare arbeid. Sektormyndigheitene vert invitert til å delta etter behov / type saker FORSLAG TIL VEDTAK: Vassregionutvalet vedtek å etablere eit arbeidsutval med mandat i tråd med saksutgreiinga. Vassregionutvalet sitt arbeidsutval kan gjennomføre forskriftsfesta oppgåver på vegne av VRU. Arbeidsutvalet vert supplert av VRM når representantar frå vassområda er valt. 5

6 Følgjande personar oppnemnast til arbeidsutvalet: 1. frå vassområde Indre Sogn: 2. frå vassområde Ytre Sogn:.. 3. frå vassområde Sunnfjord:.. 4. frå vassområde Nordfjord:. 5. frå Sogn og Fjordane fylkeskommune: 6. frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane:.. 7. frå NVE, region vest:.. 8. frå Statens vegvesen:.. 9. frå Mattilsynet: frå Kystverket: frå Jernbaneverket: frå Fiskeridirektoratet:.. 6

7 b) Etablering av regional referansegruppe Samansetning Vassdirektivet legg stor vekt på offentligheit, deltaking og moglegheiter for aktiv medverknad. I 22 i forskrifta står det at Representantar for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukarinteresser skal være nært knytta til vassregionutvalet gjennom ei referansegruppe. Oppgåver Referansegruppa skal være talerør for de respektive interessene som for eksempel friluftsliv, reiseliv, energiproduksjon, landbruk, fiske, med meir. Medverknad i arbeidet med samla vassforvaltning skal blant anna bidra til å utnytte kunnskap, erfaring og initiativ hos dei som blir påverka av direktivet å auke motivasjonen for å gjennomføre gode planer og tiltak ansvarleggjering i forhold til planer og tiltak å identifisere utilsikta/uønska effektar av vassforskrifta å oppnå tillit, eigarskap og støtte i avgjerdsprosessar å gi eit kvalitativt betre resultat Denne gruppa bør ha møter med VRU/VRM i forbindelse med viktige milepelar i planprosessen. På slike stadium i arbeidet vil det være naturleg å legge fram førebels dokument og resultat for referansegruppa slik at deltakarane kan gi sine synspunkt. Det er vidare naturleg at VRM gjer gruppas deltakarar oppmerksame på når viktig informasjon og dokument gjerast tilgjengelig på vannportalen. Til drøfting: Bruken av referansegruppa Når bør referansegruppa inviterast til møte med VRU(milepelar) Kven møter i referansegruppa frå VRU/AU? Er det fleire som burde vore invitert med i den regionale referansegruppa? FORSLAG TIL VEDTAK: Vassregionutvalet vedtek å etablere ein regional referansegruppe. Medlemar i referansegruppa svarer til adresselista over inviterte medlemar til referansegruppa. VRM kan supplere lista dersom nye interesseorganisasjonar på regionalt nivå melder seg. 7

8 Sak 3 Inndeling i vassområde - Organisering på lokalt nivå a) Inndeling i vassområde Eit vassområde er ein avgrensa del av ein vassregion og består av eit eller fleire vassdrag med tilhøyrande grunnvatn og fjordområde/kystvatn. Formålet med å dele vassregionen inn i fleire vassområde er å etablere formålstenlege einingar på lokalt nivå for å gje faglege innspel til arbeidet på regionalt nivå (miljømål, tiltaksvurderingar m. v.). Ved inndeling i vassområde skal ein ta utgangspunkt i naturgjevne føresetnader, leggje vekt på eksisterande samarbeidsformer mellom kommunar, regionale styresmakter og andre interesser, forventa utfordringar og tiltak som er sette i gang (vassforskrifta 23). Grensene for vassområda må etter forskrifta følgje naturleg geografi slik at heile nedbørfeltet blir liggande i same vassområde. Vidare bør einingane ikkje vere for små geografisk. Det er Vassregionmyndigheita i samarbeid med Vassregionutvalet som fastset eventuell inndeling i vassområde, og som gjev nærare rammer og rettleiing for arbeidet som skal skje på vassområdenivå. Hausten 2009 vart det sendt ut eit framlegget om å dele Vassregion Vestlandet inn i 14 vassområde. Åtte av desse vassområda inngår i vassregion Sogn og Fjordane, forslag til inndeling ligg på Kart sjå vedlegg 1. På bakgrunn av drøftinga i Vassregionutvalet for Vestlandet desember 2009 og innkomne høyringsinnspel tilrår vassregionmyndigheita ei inndeling på fire vassområde (vedlegg 2). Kva for kommunar som sortera til dei ulike vassområda går fram av vedlegg 3. I det nye framlegget er dei tre vassområda i Nordfjord slege saman til eit vassområde kalla Nordfjord. Sunnfjord er noko utvida ved at alle nedbørsfelt som drenerer til Dalsfjorden, er inkludert i vassområde Sunnfjord. Vassområde Ytre Sogn er tilsvarande redusert og slege saman med Midtre Sogn. Vassområde etter samanslåinga er no kalla Ytre Sogn. Indre Sogn sør og Indre Sogn nord er slege saman til Indre Sogn. Vassområdeutval Samansetning og oppgåver Det lokale arbeidet i vassområda bør organiserast i vassområdeutval (VOU). Ein vesentleg del av arbeidet for å nå miljømåla for vassforvaltninga, vil skje på vassområdenivå. Her vil det lokale engasjementet vere viktig både blant politikarar og ulike interessegrupper. Vassområdeutvala bør bestå av alle kommunar i vassområdet, aktuelle fylkeskommunar og regionale statlege styresmaktar. VRM, AU og vassområdeutvala bør saman kome fram til organisering i dei einskilde vassområda. Kommunane vil vere sentrale i vassområdeutvala, og det blir venta at dei tek initiativ og har ein førande rolle i arbeidet. Det meste av det praktiske arbeidet med vassforskrifta vil skje lokalt i dei ulike vassområda. Vassområdeutvala vil organisere dette arbeidet og mellom anna bidra til; Karakteriseringsarbeid Utarbeiding av miljømål Utredningar av tiltak Kost nytte vurderingar Utarbeiding av gjennomføring av overvakingsprogram Utarbeiding av tiltaksanalyse som innspel til regionens forvaltningsplan 8

9 Legge til rette for medverknad Til diskusjon: Forskjell på utfordringar i de ulike vassområda. Korleis bør vassområda organiserast? Når bør de ulike vassområda opprettes? Forslag til vedtak Vassregionutvalet delar vassregion Sogn og Fjordane inn i 4 vassområde slik vedlegg 2 viser. Vassregionutvalet vil gjennom arbeidsutvalet legge til rette for at dei ulike vassområdeutvala blir oppretta så snart som råd og seinast VRM ved sekretariatet, er ansvarleg for å opprette vassområdeutvala. Vassområdeutvala består i utgangspunktet av alle kommunar i vassområdet, aktuelle fylkeskommunar og regionale statlege styresmaktar. Sektormyndigheitene kan delta etter behov / type saker. VRM vil i samråd med AU kome fram til korleis vassområda bør organiserast. Ein kommune i kvart vassområde fungerer som ein vertskommune og ha eit koordinerande ansvar. Vertskommunen vil få arbeidsgjevaransvar for ein ev. prosjektleiar. 9

10 b) Lokale referansegrupper knytt til vassområda Den viktigaste arenaen for medverknad i arbeidet med heilskapleg vassforvaltning er på vassområdenivå. Det vil her truleg vere lettare å få folk til å engasjere seg i saker som gjelder nærmiljøet og ens egne interesser. Representantar frå interessegrupper (rettigheitshavarar, ålmenne og private brukarinteresser) i det aktuelle vassområde, skal sikrast medverknad gjennom ei lokal referansegruppe knytt til vassområdeutvalet eller deltaking i vassområdeutvalet eller. Det bør også vurderast å arrangere folkemøte eller lignende for å presentere planarbeidet og stimulere til aktiv deltaking frå organisasjonar og privatpersonar. Lokal forankring er ein føresetnad for at ambisjonane i forskrifta og rammedirektivet vert nådd. Forslag til vedtak Vassområdeutvala legg til rette for lokal medverknad anten gjennom ei lokal referansegruppe knytt til vassområdeutvalet eller gjennom deltaking i vassområdeutvalet. 10

11 Sak 4 - Drøfting av finansiering av prosjektleiarar for vassområdeutval Prosjektleiar ein suksessfaktor Erfaring frå første planperiode har synt at i dei vassområde der kommunane og regionale styresmaktar har gått saman om å tilsette prosjektleiarar til å drifta vassområda, har hatt ein serleg god framdrift og kvalitet. Dette skuldast at ein prosjektleiar har moglegheit for til å få tilstrekkeleg oversikt på tvers av kommunar og fagområde, og kan avsette tid til å drive prosessane framover. Direktoratet for naturforvalting tilrår at VRM i samarbeid med VRU ser på moglegheitene for spleiselag for å få på plass prosjektleiarar til vassområda. Målet er å få tilsett prosjektleiarar på heil eller deltid som kan drifte vassområda. For kvart vassområde skal det utarbeidast ein tiltaksanalyse som skal liggje til grunn for forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Prosjektleiarane bør vere tilsett i ein kommune innan vassområdet. FORSLAG TIL VEDTAK: AU i samarbeid med VRM skal jobbe for å få finansiert prosjektleiarar til vassområdeutvala. 11

12 Sak 5 Oppfølging av vedtatt forvaltningsplan for vassområde Stryn framdriftsplan Forvaltningsplanen for Stryn vassområde vart godkjent i kongelig resolusjon den 11. juni Nedanfor er det gitt en oppsummering av godkjenningsbrevet. Særlig positivt med planen: - at planen er ferdigstilt og behandla innan den tid som var til rådigvelde - det er gjennomført ein omfattande og målretta prosess med forvaltningsplanen - at fylkestinga i Hordaland, Sogn og Fjordane og Oppland har vedteke ein plan for vassforvaltning i regionen, som i hovudtrekk er i tråd med krava i vannforskrifta - at fleire interesseorganisasjonar har delteke i dei lokale vassområdeutvala og lokale referansegrupper - at det er gjort ei vurdering av kostnadseffektivitet Anbefalingar og forventningar i vidare arbeid med Stryn vassområde (overføringsverdi til 2. planperiode) Regjeringa forventar at det blir gjort ei ny vurdering av om dei planlagde (og gjennomførte) tiltaka vil vere tilstrekkelege for å nå miljømåla eller om det òg bør vurderast å bruka unntaksreglar i fleire tilfelle seinast innan statusrapportering til det europeiske overvakingsorganet i Det vil vere viktig å innarbeide erfaring og kunnskap i arbeidet gjennom justerte mål og tiltak ved framtidige rulleringar av forvaltningsplanane. Det savnes en noe utvida beskriving i sjølve forvaltningsplanen av kven som er ansvarlig tiltakseigar og ikkje berre av kven som er ansvarleg styresmakt (eks kommune, Fylkesmann). Regjeringa forventar at det vil bli jobba vidare med kostnadsspørsmåla framover, slik at et betre økonomisk grunnlag føreligg seinast innan statusrapportering til EUs overvakingsorgan innan Regjeringa tilrår ein oversikt over totalkostnadene. Planen omfattar i hovudsak nye tiltak. Regjeringa meiner det ville styrke planen om vedtekne/gjennomførte tiltak og i større grad var omtala. Det savnes en økonomisk analyse av vannbruken slik direktivet beskriver. Det bør gjørast en betre vurdering av de samla økonomiske og administrative kostnader i planen. Arbeidet med de prioriterte miljøgiftene forventes trappa opp frem mot neste planperiode. Viktig med god bilateral kontakt mellom VRM og sektormyndigheit/kommune Alle vassområda skal inkluderast i neste planfase, og det vert venta at forvaltningsplanen framstiller alle vassområda på ein samla måte. Ved ev usemje i VRU er det viktig at dette er vist i utkast til forvaltningsplan (jf. 26 i vassforskrifta slik at usemje blir tatt opp til avgjerd når planen handsamast i departementa). Presiseringar til 2. planperiode Det er berre påverknader som vert sett som å vere vesentlige som skal takast med i karakteriseringa. Sektorstyresmaktene er ansvarlege for at relevante og vesentlige påverknader inkluderast i karakteriseringa, og dei er premissleverandør for fastsetting av miljømål jf- vassforskriftas 22) innanfor eigne ansvarsområde, samt for fastsetting og gjennomføring av tiltak ( 22) etter eige lovverk i oppfølginga av planen. Ved eventuell 12

13 usemje i vassregionutvalet er det viktig at dette er gjengjeve i utkast til forvaltningsplan (jf. 26 i vassforskrifta), slik at usemja vert avgjort når planen handsamast i departementa. Akvakultur I dei planane som nå godkjennast er det berre påverknad som skyldast utslepp av næringssaltar og organisk materiale som har vore tatt med i karakteriseringa av kystvatn. I dei neste planane vil likevel alle relevante påverknader, under dette rømt fisk og lakselus kunne takast med i karakteriseringa. Når det gjeld tiltak mot påverknader frå akvakultur vert regjeringa si Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring lagt til grunn. Strategien skal i denne samanheng vere ei nasjonal retningsline for den regionale planlegginga. Om hausting av viltlevande marine ressursar Hausting kan utgjøre ein stor påverknad på økosystemet og påverkar både bestandane sin størrelse og samansetning. Denne påverknaden er direkte relatert til, og er m.a. eit resultat av ressursforvaltninga. Havressurslova stiller krav til fiskeristyresmaktene om ein løypande vurdering av kva slag forvaltningstiltak som er naudsynte for å sikra ei berekraftig forvaltning av alle bestandar det fiskast på. Det skal skiljast mellom den påverknaden som haustinga har på målarten (e) og den påverknaden haustinga har på økosystemet på andre måtar. Anna form for påverknad på økosystemet enn påverknad av bestanden som følgje av hausting, kan handsamast etter vassforskrifta: Dersom påverknaden frå bruk av botnberørande reiskap vurderast å sette vassførekomstar i fare, slik at miljømåla ikkje nåast, kan det vere naturleg at dette inngår i karakteriseringa, og følgjeleg eventuelt også i forvaltningsplanar og tiltaksprogram. Framande arter Om framande arter setter enkelte vassførekomstar i fare slik at miljømåla ikkje nås, kan det være naturlig at slike arter inngår i karakteriseringa og evt også i forvaltningsplan og tiltaksprogram. For å peke ut en vassførekomst som sterkt modifisert skal det først vurderast om miljømålet for naturlige vassførekomstar ( god økologisk tilstand ) kan oppnåas. Når Regjeringa nå har klargjort grunnlaget for fastsetting av miljømål for sterkt modifiserte vassførekomstar, inneberer det at VRU nå kan fastsette vassførekomstar som er sterkt modifiserte. Regjeringa forventar at dette gjørast i forbindelse med neste rullering av planen. I regulerte vassdrag kan det foreslåast ein framtidig miljøtilstand som kan innebere endra minstevassføring i vassdraget. Miljømål i regulerte vassdragsstrekningar i den 6-årige planperioden skal settes basert på eksisterande vilkår i reguleringskonsesjonar. Endring av konsesjonsvilkår fastsettes med bindande verknad av konsesjonsmyndigheitene ved vilkårsrevisjon. Ved ev usemje i VRU er det viktig at dette er gjengitt i utkast til forvaltningsplan (jf. 26 i vassforskrifta slik at usemje blir tatt opp til avgjerd når planen handsamast i departementa). Presiseringar til godkjent plan Godkjenning av denne forvaltningsplanen kan ikkje legge føringar for Regjeringas og Stortingets prioriteringar i framtidige statsbudsjett. Prioritering og tildeling av ressursar må vurderast i de årlige budsjettprosessane. Godkjent forvaltningsplan skal leggast til grunn for regionale organets verksamd og for kommunal og statleg planlegging og verksamd i vassregionen. Om ein kommune fråviker retningslinjene, gir dette grunnlag for å fremme motsegn til kommunen sine planer. 13

14 Vedtak om gjennomføring av de tiltaka som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndigheit etter relevant lovgiving. Godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sektormyndigheita si saksbehandling. I sektormyndigheitene si saksbehandling vil det bli gjort ytterligare avklaringar og konkrete vurderingar av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig vedtak om tiltaksgjennomføring blir tatt. Her vil det også leggast vekt på andre omsyn enn de som er vektlagt i planane. Dersom det i oppfølgingsarbeidet blir aktuelt å fråvike føresetnadene i den godkjente planen, skal vedkommande myndigheit sørgje for at vassregionmyndigheita er informert. Årsaka til fråvik frå plan må beskrives ved rapportering av tiltaksgjennomføring innan utgangen av 2012 og ved neste rullering av planen. Tiltaka skal være operative, og framdrift skal rapporterast til EU, innan utgangen av Det fortsettes av regjeringas merknader følgjes opp i forhold til enkeltsaker og ved revisjon av planen. FORSLAG TIL VEDTAK: Arbeidsutvalet får ansvar for å følgje opp at kommunale, fylkeskommunale og statlege styresmaktar gjennomfører tiltaka i tiltaksprogrammet for Stryn vassområde. 14

15 Sak 6 - Godkjenning av utkast til planprogram Oversikt over regelverket Plan- og bygningsloven gir alminnelige føresegn for regional planlegging. Vannforskrifta gir spesielle føresegner for planlegging av heilskapleg vassforvaltning. Naturmangfoldloven er ein tverrsektoriell lov som skal nyttast samtidig med alle andre lover. Må og prinsipp i naturmangfaldslova skal trekkast inn frå starten av planlegginga. Plan- og bygningsloven, jf. Ot.prp. nr. 32 ( ) Krav til prosess ved utarbeiding av planprogram (plan- og bygningslova 8-3, jf 4-1 og vannforskrifta 28) VRM skal sørgje for at planprogram blir utarbeidet og sendt på høring innan utgangen av 2010 (vassforskrifta 28) - jf. Pbl 8-3: Regional planmyndigheit utarbeider forslag til planprogram i samarbeid med berørte kommunar og statlege myndigheiter, jf 4-1. VRM skal samarbeide med VRU om planprogrammet. Forslag til inndeling i vassområde skal inngå som en del av planprogrammet for utarbeiding av forvaltningsplan. Forslag til planprogram skal sendes på høring innan utgangen av 2010 og leggast ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling om planoppstart. Høringsfristen skal være minst 6 månader. Regional planmyndigheit (fylkesutvalet) fastsetter planprogrammet. Til drøfting: Utkast til planprogram. Det ønskes kommentarar på valt struktur og forebels innhald i utkastet. Er det noko som manglar? Innspel til arbeidet i AU? FORSLAG TIL VEDTAK: VRU slutter seg til planprogrammet. Forslag til planprogram sendes til handsaming i Fylkesutvalet 9. februar 2011, slik at planprogrammet kan leggjast ut til offentleg ettersyn. 15

16 VEDLEGG Vedlegg 1 Høyringsframlegg hausten 2009; inndeling av vassregion Vestlandet (del Sogn og Fjordane) inn i 8 vassområde 16

17 Vedlegg 2 Framlegg inndeling av vassregion Sogn og Fjordane inn i fire vassområde 17

18 Vedlegg 3 Framlegg inndeling av vassregion Sogn og Fjordane i 4 vassområde Fylke Vassområde Kommune nr Kommune namn Buskerud Indre Sogn 618 Hemsedal Buskerud Indre Sogn 620 Hol Buskerud Indre Sogn 619 Ål Hordaland Indre Sogn 1233 Ulvik Hordaland Indre Sogn 1251 Vaksdal Oppland Indre Sogn 514 Lom Oppland Indre Sogn 545 Vang Sogn og Fjordane Indre Sogn 1421 Aurland kommune Sogn og Fjordane Indre Sogn 1419 Leikanger kommune Sogn og Fjordane Indre Sogn 1422 Lærdal kommune Sogn og Fjordane Indre Sogn 1420 Sogndal kommune Sogn og Fjordane Indre Sogn 1424 Årdal kommune Sogn og Fjordane Indre Sogn og Nordfjord 1426 Luster kommune Hordaland Indre Sogn, Ytre Sogn 1235 Voss Møre og Romsdal Nordfjord 1525 Stranda Møre og Romsdal Nordfjord 1511 Vanylven Møre og Romsdal Nordfjord 1519 Volda Møre og Romsdal Nordfjord 1520 Ørsta Sogn og Fjordane Nordfjord 1443 Eid kommune Sogn og Fjordane Nordfjord 1444 Hornindal kommune Sogn og Fjordane Nordfjord 1441 Selje kommune Sogn og Fjordane Nordfjord 1449 Stryn kommune Sogn og Fjordane Nordfjord 1439 Vågsøy kommune Oppland Nordfjord, Indre Sogn 513 Skjåk Sogn og Fjordane Nordfjord, Sunnfjord 1438 Bremanger kommune Sogn og Fjordane Nordfjord, Sunnfjord 1445 Gloppen kommune Sogn og Fjordane Sunnfjord 1428 Askvoll kommune Sogn og Fjordane Sunnfjord 1401 Flora kommune Sogn og Fjordane Sunnfjord 1432 Førde kommune Sogn og Fjordane Sunnfjord 1433 Naustdal kommune Sogn og Fjordane Sunnfjord, Nordfjord 1431 Jølster kommune Sogn og Fjordane Sunnfjord, Ytre Sogn 1429 Fjaler kommune Sogn og Fjordane Sunnfjord, Ytre Sogn 1430 Gaular Kommune Hordaland Ytre Sogn 1264 Austrheim Hordaland Ytre Sogn 1263 Lindås Hordaland Ytre Sogn 1266 Masfjorden Hordaland Ytre Sogn 1252 Modalen Sogn og Fjordane Ytre Sogn 1411 Gulen kommune Sogn og Fjordane Ytre Sogn 1412 Solund kommune Sogn og Fjordane Ytre Sogn, Indre Sogn 1418 Balestrand kommune Sogn og Fjordane Ytre Sogn, Indre Sogn 1417 Vik kommune Sogn og Fjordane Ytre Sogn, Sunnfjord 1413 Hyllestad kommune Sogn og Fjordane Ytre Sogn, Sunnfjord 1416 Høyanger kommune 18

19 19