Pedagogisk ledelse i barnehagen

Transkript

1 Pedagogisk ledelse i barnehagen Utdanningsforbundet Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid3 i filen. 18. Oktober 2018 Tonje Skoglund og Pia Sundvall 1 Dagen i dag u Ledelse i en lærende organisasjon u Faglegging u Barnehagelæreprofesjon u Hvordan innad i barnehagen lede barnehagemedarbeiderne faglig u Barndommens egenverdi 2 1

2 Rammeplan for barnehagen à innhold og oppgaver Barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller. (Udir, 2017:15) 3 Ledelse i en lærende organisasjon I rammeplan finner vi følgende: Styrer Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse. (...) Styreren leder og følger opp arbeidet med planlegging, dokumentasjon, vurdering og utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter og sørger for at hele personalgruppen involveres (Udir, 2017: 16). Pedagogisk leder Pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn. Den pedagogiske lederen skal veilede og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet. Den pedagogiske lederen leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene han/hun er satt til å lede (Udir, 2017: 16). 4 2

3 Ledelse i en lærende organisasjon Å lede barnehagemedarbeiderne Å styrke pedagogiske lederes egen kompetanse Å styrke barnehagemedarbeidernes faglige kompetanse Pedagogisk grunnsyn og kulturen i barnehagen 5 Egenrefleksjoner Hva legger du i begrepet lærende organisasjon? Hvordan bidrar du til at barnehagen er en lærende organisasjon? 6 3

4 Ledelse og utviklingsprosesser I lærende organisasjoner, som barnehagen skal være, må det: Igangsettes bevisstgjøringsprosesser Initieres og ledes refleksjonsprosesser Initieres og ledes læringsprosesser Tilrettelegges for og ledes frem utviklingsprosesser (Wadel, 2008; Kvistad & Søbstad, 2005) 7 Styrke et faglig fellesskap Møtevirksomhet Faglige refleksjoner Temperatur 8 4

5 Ansvar og rolleavklaringer Daglig leders ansvar Profesjonsutøvers ansvar 9 Diskurser og diskursiv makt Diskurs kan forstås som hvordan språket former og leder våre måter å se og forstå verden på, hvordan vi navngir ting og snakker om dem. (Dahlberg mfl., 2002) Praktisk diskurs Pedagogisk diskurs (Eik, 2014) 10 5

6 Maktperspektiv Pedagogiske ledere vil alltid i en eller annen grad inneha makt overfor sine barnehagemedarbeidere: I kraft av posisjon i organisasjonen Som pedagogisk leder for avdelingen/ basen I kraft av utdanningen sin I kraft av profesjonskunnskaper 11 PAUSE 12 6

7 Motstand mot profesjonskunnskaper Nye tankemønstre Følelse av utrygghet Forsvarsposisjon Følelse av kaos Manglende endringsvilje Manglende kapasitet til refleksjon (Barsøe, 2013; Bøe, 2011; Kvistad & Søbstad, 2005). 13 Spørsmål til refleksjon Hvilke erfaringer har du med motstand? Hvordan møter du motstand mot nye pedagogiske ideer i din personalgruppe? 14 7

8 Etisk praksis Ivareta etisk praksis (Bøe & Hognestad, 2015) Skapende aktivitet I nær tilknytning til kritisk refleksjon (Kolle, mfl., 2010; Bøe & Thoresen, 2012; Bie, 2016) Saklig og faglig formidling (Christoffersen, 2011) 15 Introduksjon av nytt begrep Faglegging 16 8

9 Faglegging handler om at pedagogiske ledere og barnehagelærere deler sine barnehagefaglige kunnskaper med sine nærmeste kollegaer. Når pedagogisk leder peker ut hverdagsøyeblikk, gjør dem til gjenstand for faglige refleksjoner i personalgruppen og setter faglig ord på det som foregår, skjer faglegging. Pedagogisk leder har ansvaret for å løfte barnehagemedarbeidernes faglige innsikter gjennom barnehagedagen slik at læringsprosesser oppstår. Ved at pedagogisk leder legger faget på avdelingen, kan personalet sammen arbeide i tråd med sentrale styringsdokumenter. 17 (Skoglund & Sundvall, 2017: 23) Hvorfor skal vi faglegge Ledelse av barnehagemedarbeiderne Profesjonskunnskaper Hverdagssituasjoner Øke kompetansen Refleksjon 18 9

10 Når vi i denne boken velger å kalle det faglegging, så mener vi at pedagogisk leder har ansvar for å legge faget på avdelingen hun/han har ansvar for. Akkurat som bitene legges i et puslespill, eller sånn som fargene legger seg på arket når vi fargelegger et hvitt utgangspunkt, skal profesjonskunnskaper legge grunnlaget for det pedagogiske innholdet og arbeidet i barnehagen. Det skal ikke være tilfeldig hvilke kunnskaper vi jobber ut fra i barnehagehverdagen. (Skoglund & Sundvall, 2017: 25) 19 Skap en læringskultur 3. Metakommunikasjon 2. Kommentatorkompetanse 4. Improvisasjon 1. Bruk av profesjonsspråk Faglegging 5. Kritisk refleksjon 20 10

11 1. PROFESJONSSPRÅK Få vekk det hverdagslige, tilpassede språket Avgjørende for en lærende organisasjon Hever forståelsen i hele personalgruppa Brukes i både formelle og uformelle situasjoner Synliggjør faglige valg i hverdagen 21 Eksempel Barnehagemedarbeider: Hvis vi gjennomfører aktiviteter rundt temaet mer frivillig, så jobber vi også med den der greia om at ungene kan velge litt selv. Pedagogisk leder: Ja, nettopp Og hvilke fagbegrep kan du bruke for det du snakker om nå, hva heter det? Barnehagemedarbeider: Medvirkning, barns medvirkning. Pedagogisk leder: Akkurat, dette vi snakker om nå, er et konkret eksempel på hvordan vi kan legge til rette for barns medvirkning i aktivitetene vi legger opp til. (Skoglund & Sundvall, 2017) 22 11

12 Summeoppgave I hvilke hverdagssituasjoner bruker du profesjonsspråket ditt? 23 PAUSE Tid for lunsj 24 12

13 2. Kommentatorkompetanse Skildre, analysere og evaluere profesjonshandlingene Utgangspunkt for kollektive læreprosesser Bruke profesjonsspråket (Eik, 2014) 25 Om kommentatorkompetanse Jeg synes det er vanskelig å få til og løfte faglige refleksjoner og diskusjoner i hverdagen rundt ulike temaer. Det er ikke alltid så lett å få til sammen med barnehagemedarbeiderne. Men jeg kan i alle fall kommentere litt faglig en del av det som skjer i praksis, sånn her og nå. Da gjør jeg i hvert fall noe, jeg gir litt faglig input fra sidelinjen. (Skoglund & Sundvall, 2017: 55) 26 13

14 3. Metakommunikasjon En samtale om samtalen, opplevelsene, følelsene og erfaringene Dele det som skjer på indre plan og hvordan det oppleves (Kvistad & Søbstad, 2005) 27 Praktisk eksempel 28 14

15 4. Improvisasjon Langt mer en nødløsninger Viktig redskap Improvisasjon ut fra profesjonskunnskaper 29 I etterkant av en eventyrstund mellom Trine og en gruppe barn, henvendte pedagogisk leder, Sandra, seg til Trine og følgende refleksjoner fant sted: Sandra: «La du merke til hvordan alle barna fulgte med under hele samlingen?» Trine:»Ja, det var gøy.» Sandra: «Hva tror du det skyldtes?» Trine: «Kanskje at vi valgte et nytt eventyr?» Sandra: «Enig, hva mer kan det skyldes?» Trine: «Kanskje at vi satt samlet slik at alle fikk se?» Sandra:»Ja, rommet du skapte til eventyret fungerte godt. Tenker du på andre ting? Hva med din rolle?» Trine: «At jeg brukte ting var nok lurt og at tingene jeg brukte gjorde det spennende» Sandra: «Konkreter er veldig lurt! Da har alle barna bedre muligheter til å følge med ut fra sitt språklige ståsted. Jeg tror også en viktig faktor var dine dramatiske uttrykksmidler. Du brukte kroppen og stemmen din til å uttrykke eventyret og gjøre det spennende. Gjennom stemme og kropp fikk du frem kontrastene: de ulike størrelsene på husene, forskjellen mellom grisenes og ulvens styrke. Stemmen var også med å bygge opp handlingen og gjøre den spennende for publikum. Det er masse dramafag i det du gjorde.» 30 15

16 5. Kritisk refleksjon Å stille spørsmålstegn med utgangspunkt i en agenda Har til hensikt å utfordre holdninger som blir tatt for gitt Vil være nøkkel til kunnskapsfremmende og utviklende pedagogisk praksis For å ivareta etisk praksis (Skoglund & Sundvall, 2017) 31 BRUK AV SPØRSMÅLSFORMULERINGER 32 16

17 Det handler om å finne sin stil! 1. Bruk av profesjonsspråk 2. Kommentatorkompetanse 3. Metakommunikasjon 4. Improvisasjon 5. Kritisk refleksjon 33 Spørsmål til refleksjon Hvilke av de fem elementene bruker du som pedagogisk leder allerede i dag? Hvilke vil du begynne å ta i bruk? Hva skal til for at du utvikler deg som en faglegger? 34 17

18 PAUSE 35 Skap en læringskultur gjennom møtevirksomhet 36 18

19 Faglig hverdagskontrakt Hva innebærer en faglig hverdagskontrakt: En avtale mellom medarbeider og pedagogisk leder En samtale og avklaring om et faglig fokus på praksis En avtale om å bruke en eller flere av de 5 elementene ved faglegging i hverdagsøyeblikk En avtale om at faglegging i personalgruppen åpner for barnehagen som en lærende organisasjon og pedagogisk praksis til det beste for barna 37 Faglig hverdagskontrakt Hvorfor bruke hverdagskontrakt: Kan ufarliggjøre faglegging Avklarer at faglegging kan skje når som helst Styrker pedagogisk leders ledelsesstil overfor barnehagemedarbeiderne 38 19

20 Refleksjonsmøter Gjennomføre en felles aktivitet Notere ned egne tanker og refleksjoner Kollektive refleksjoner Koble sammen teori og praksis Avgrensning Forberedelse 39 Pedagogisk dokumentasjon: et godt utgangspunkt for faglegging Praksisfortellinger, videoer, bilder eller annet som brukes for at personalet skal videreutvikle sin forståelse av det pedagogiske arbeidet (Kolle mfl., 2010) Felles refleksjoner i personalgruppen over ulike dokumentasjoner bidrar til å utvikle arbeidet, og øker personalets reflekterte holdning til praksis (Åberg & Taguchi, 2006) 40 20

21 PAUSE 41 Barnehagelærerens spesialkunnskaper Forståelse av lekens signifikante plass i barndommen Didaktiske tenkning og faglegging Helhetlig tankegang 42 21

22 Barn og barndom Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt. (Udir, 2017: 8) 43 BARNDOMMENS EGENVERDI Her og nå Subjektiv Å være Utforske Nysgjerrighet Lek 44 22

23 Barnekonvensjonen om lek Alle barn har rett til å delta i lek Barns lek er satt i gang, styrt og strukturert av barna selv Leken finner sted når og hvor mulighetene oppstår Indre motivasjon Ikke-obligatorisk og ikke et middel for å nå et mål Grunnleggende og viktig dimensjon til å glede seg over barndommen (BFD, 2003; UN, 2013) 45 De lekende lærende barna Flere barn forter seg mot hylla der brannhjelmer og lommelykter oppbevares. På gulvet nedenfor hylla står støvler på rekke og rad. Nå tar barna på seg støvlene så fort de klarer, hjelmer settes på hodet og lommelykter tennes. Vi ansatte spør barna hvilke farger det er på hjelmene, og de roper rød og gul i munnen på hverandre. Mens barna tar lommelyktene ned fra hylla, spør vi hvor mange lommelykter de har til sammen. To av barna tar seg tid til å telle. Deretter settes farten mot brannbilene vi har lagd av pappesker. Idet brannmennene kommer frem til bilene sine, oppdager vi plutselig at vi må lage større hull til beina, slik at også føtter med støvler på får plass. Vi tenker at det her er fint å snakke litt om størrelser, at hullene ble for små for støvlene, og at det hadde vi ikke tenkt på da vi lagde dem første gangen. Vi avslutter samtalen om størrelser når vi skjønner at barna ikke er interessert, for det blir mer en samtale mellom oss ansatte der vi spør og svarer hverandre på vegne av barna

24 De lekende lærende barna Stemningen blir svært hektisk, det gjelder å skynde seg for personalet, for her teller alle sekunder. Dere må stå i kø og vente på tur, alle skal få hjelp, sier vi. Barna har det travelt med å komme seg av gårde i bilene, som brannmenn vet de at de har lite tid å miste. Endelig er de klare, og de selvlagde brannslangene løftes og klargjøres til bruk samtidig som sirene starter. Bæ buuu, bæææ buuu, ropes det mens brannmennene forter seg rundt i rommet og slukker brann. Hva trengs for å slukke ordentlig brann? Har noen av dere sett en brannbil og brannslanger før? Barna svarer oss mens de fortsetter å leke. Samarbeid er tingen for å få slukket, og overalt lyses det mot flammene som blir slukket en etter en. Hvor mange branner har dere slukket, spør vi barna, og sier til dem at det er så fint at de hjelper hverandre og samarbeider om jobben. 47 De lekende barna Flere barn forter seg mot hylla der brannhjelmer og lommelykter oppbevares. På gulvet nedenfor hylla står støvler på rekke og rad. Nå tar barna på seg støvlene så fort de klarer, hjelmer settes på hodet og lommelykter tennes. Deretter settes farten mot brannbilene vi har lagd av pappesker. Idet brannmennene kommer frem til bilene sine, oppdager vi plutselig at vi må lage større hull til beina, slik at også føtter med støvler på får plass. Stemningen blir svært hektisk, det gjelder å skynde seg for personalet, for her teller alle sekunder. Barna har det travelt med å komme seg av gårde i bilene, som brannmenn vet de at de har lite tid å miste. Endelig er de klare, og de selvlagde brannslangene løftes og klargjøres til bruk samtidig som sirene starter. Bæ buuu, bæææ buuu, ropes det mens brannmennene forter seg rundt i rommet og slukker brann. Samarbeid er tingen for å få slukket, og overalt lyses det mot flammene som blir slukket en etter en

25 Et tilstedeværende personal i barns lek Har kunnskaper om leken Ansatte som er engasjerte deltagere i leken Ansatte som er engasjerte på sidelinjen Gi barn tid og ro til egen initiert lek Benytter kritisk refleksjon før, under og etter barns leksituasjoner 49 Betraktninger til slutt Faglegging og pedagogisk ledelse må til i barnehagehverdagen for å sikre at barnehagen er en pedagogisk virksomhet som ivaretar samfunnsmandatet. Ved at barnehagen er en lærende organisasjon kan både barna og personalet stadig utvikle seg i en retning som ivaretar barnehagens formål og barndommens egenverdi

26 Litteratur Barne- og familiedepartementet (2003). FNs konvensjon om barnets rettighet (FNs barnekonvensjon). Barsøe, L. (2013). Barnehagelæreren som leder. Å lede voksne i arbeid med barn. Oslo: Kommuneforlaget. Becher, A.A. (2015). Didaktikk fra overordnede intensjoner til øyeblikkenes avgjørelser. Læreplanteoretisk kritikk av mål- og resultatorientering i pedagogisk virksomhet. I Greve, A., Pedersen, L. & Sviggum, H.G. (red.), Faglighet i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Bie, K. (2016). Refleksjonshåndbok for barnehagelærere. Oslo: Universitetsforlaget. Boge, M., mfl. (2011). Læring gjennom veiledning. Meningsskaping i grupper (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Bøe, M. (2011). Ledelse som reflektert aktivitet og handling i lys av barnehagen som en lærende organisasjon. I: Otterstad, A.M. & Rhedding-Jones, J. Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget. Bøe, M. & Hognestad, K. (2015). Det krever mye tankevirksomhet for at du skal finne det rette øyeblikket. Refleksjon i personalledelse. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Forum for pedagogikk og fagdidaktikk 99, (5), Oslo: Universitetsforlaget. Bøe, M. & Thoresen, M. (2012). Å skape og studere endring. Aksjonsforskning i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Christoffersen, S.V. (2011). Profesjonsetikk og dømmekraft. I: Christoffersen, S. V. Profesjonsetikk. Om perspektiver i arbeidet med mennesker. (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Dahlberg, G., mfl. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget. Eik L.T. (2014). Førskolelærerens profesjonsspråk. I: Reinertsen, A.B., mfl. FoU i praksis, 2013 conference proceeding, s Trondheim: Akademika forlag. Kolle, T., mfl. (2010). Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjon til bevegelige praksiser. Bergen: Fagbokforlaget. Kunnskapsdepartementet (2005). Lov om barnehager (barnehageloven). Kvistad, K. & Søbstad, F. (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm. Skoglund, T. & Sundvall, P. (2017). Pedagogisk ledelse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Udir (2017). Rammeplan for barnehagen à innhold og oppgaver. Oslo: Utdanningsdirektoratet. United Nations (2013). Convention on the Rights of the Child. General comment no. 17. Wadel, C. (2008). En lærende organisasjon. Et mellommenneskelig perspektiv. Kristiansand: Høyskoleforlaget Norwegian academic press. Åberg, A. & Taguchi, H.L. (2006). Lyttende pedagogikk etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo:Universitetsforlaget