Nore og Uvdal kommune. Foto: Anne Grethe Myrann. Regnskap 2017

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Foto: Anne Grethe Myrann Regnskap februar 2018

2 INNHOLD SIDE Revisjonsberetning Oversikter: Regnskapsskjema 1 A Driftsregnskapet 3 Regnskapsskjema 1 B Driftsregnskapet 4 Økonomisk oversikt drift 5 Regnskapsskjema 2 A Investeringsregnskapet 6 Regnskapsskjema 2 B Investeringsregnskapet 7 Økonomisk oversikt Investeringsregnskap 8 Balanseregnskapet - hovedoversikt 9 NOTER 10 Rødberg februar 2018 Side 2

3 Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Tall i 1 kroner Regnskap 2017 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk Side 3

4 Regnskapskjema 1B - driftsregnskapet Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Til fordeling jfr 1 A: Bankgebyr ansvar Mottatt avdrag på utlån (Everket) Utlån (Eierlån godfarfoss) Salg av konsesjonskraft (netto) Premieavvik / amortisering Avsetning til reguleringspremie og lønnsoppgjør Korrigert rammene til kommuneområdene: Finansutgifter/inntekter i kommuneområdene Bruk av fond i fagavdelingene Avsatt til fond i fagavdelingene Integreringstilskudd i kommuneområdene Avskrivninger (1) Kulturarv * Nore kirkelig Fellesråd Kommuneområder: Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Skole, barnehage og kultur Pleie, rehab. Og omsorg Helse, sosial og barnevern NAV Numedal Næring, miljø og kommunalteknikk (1) Sum fordelt Side 4

5 Økonomisk oversikt - Drift Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Tall i 1 kroner Note DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter 10.a Overføringer med krav til motytelse 10.a Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter 10.b Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod. 10.b Overføringer 10.b Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån 11.b Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Side 5

6 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Tall i 1 kroner Regnskap 2017 FINANSIERINGSBEHOV Regulert budsjett 2017 Opprinnelig Budsjett 2017 Regnskap 2016 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 6

7 Regnskapsskjema 2 B - Investeringer Tall i 1 kroner Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig Budsjett 2017 Regnskap 2016 Investeringer i anleggsmidler Prosj (T) 8056 Tak Skjønne kirke Kjøp av brukt lastebil Minigraver Parkering Nore stavkirke Kongsbergregionen Oppgradering til Agresso M K-IKT Infrastruktur E-handel modul i samarbeid med Rollag og Flesberg IT-utstyr og programvare Uvdal barnehage Nore barnehage Uteområde Rødberg skole/barnehage, forprosjekt Parkering/trafikksikkerhet Rødberg skole Uteområde Rødberg skole Uvdal skole Tunhovd barnehage Utskifting kjøle/fryseaggregat kjøkken Bergtun Ventilasjon/Kjøling Bergtun Overvåkningsutstyr underetasjen Bergtun Komfyrvakt i omsorgsboliger og te-kjøkken Bergtun Lydanlegg mygger etc Digitalisering Rødberg kino Forprosjekt lager, påbygg Rødberghallen Utskifting heis Uvdal Herredshus Sikring ballbinge/ aktivitetsområde Rødberg 8539 skole/bekkedalen Garasje/lagebygg til utstyr, kunstgressbanen Rødungsaga Øktodden Mølle Kjøp av grunn Infiltrasjonsanlegg/utvidelse av renseanlegg i Øvre Uvdal Mottaksanlegg fra tette tanker Vannforsyning Øvre Uvdal, Dagalifjell/Nørstebølia Vannbehandlingsutstyr/rehab. ledninger Utbyggingsavtale Vasstulan Arbeidsbil Brannbil Renovasjon, nye beholdere Snøscooter til feierordningen Utbedring kommunale veger Gjennomføringstiltak Rødbergplanen Trafikksikkerhetsplanen - tiltak Utviklingsprosjekt i Tunhovd Sikring skole og barnehageområder Gangveg Bergtun - øvre trygdebolig Offentlig adressering Trafikksikkerhet ved Rødberghallen Boligfelt Hvaale Utbedr.Industribygg Hvammen Salg av kommunal eiendom Side 7

8 Tall i 1 kroner Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig Budsjett 2017 Regnskap Radontiltak kommunale bygg Sikring av skole og barnehageområder Arkiv 2.etg Kommunehus Ventilasjonsanlegg Kommunehuset, prosjektering Ombygging brannstasjon/garderober/skitten sone Sikringstiltak av fjell ved Rødberg Idrettspark Boliger for personer med særskilt behov Forprosjekt utleieboliger Riving Syljerudvegen Riving Tunhovd bibliotek Reguleringsplaner næringsområde Stormogen og 8882 Grønneflåta Digitalisering reguleringsplaner Ajourføring grunnkart Infrastruktur Stormogen industriområde Overføring neste år - saldering Egenkapitaltilskudd KLP Emisjon Godfarfoss Kraft AS Jfr investering i anleggsmidler oversikt 2 A Side 8

9 Økonomisk oversikt - Investering Tall i 1 kroner INNTEKTER Note Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av bundne driftsfond Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 9

10 Balanseregnskapet Regnskap 2017 Nore og Uvdal kommune Tall i 1 kroner Note Regnskap 2017 Regnskap 2016 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Endringer regnskapsprinsipp (drift) Kapitalkonto Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti 0 0 Side 10

11 Noter NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 12 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 13 NOTE NR. 3 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 14 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 14 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 14 NOTE NR. 4 PENSJON 14 NOTE NR. 5 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 15 NOTE NR. 6 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 16 NOTE NR. 7 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 DEL 1 ALLE FOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER DRIFTS- OG INVESTERINGSREGNSKAPET 16 DEL 2 DISPOSISJONSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 17 DEL 3 BUNDET DRIFTSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 17 DEL 4 UBUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 17 DEL 5 BUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 17 NOTE NR. 8 KAPITALKONTO 18 NOTE NR. 9 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 18 NOTE NR. 10 SPESIFIKASJON AV VESENTLIGE POSTER I REGNSKAPET 19 NOTE NR. 11 ANLEGGSMIDLER 20 NOTE NR. 12 GJELDSFORPLIKTELSER FORDELING MELLOM LÅNGIVERE 20 NOTE NR. 13 AVDRAG PÅ GJELD 20 NOTE NR. 14 REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK (OVERSKUDD) DRIFT 21 NOTE NR. 15 REGNSKAPSMESSIG RESULTAT INVESTERINGER 21 NOTE NR. 16 SELVKOSTTJENESTER 22 NOTE NR. 17 ÅRSVERK 24 NOTE NR. 18 GODTGJØRELSE TIL RÅDMANN OG ORDFØRER 24 NOTE NR. 19 REVISJONSHONORARER 24 Side 11

12 NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Side 12

13 Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. NOTE nr. 2 Organisering av kommunens virksomhet Politisk struktur: Kontrollutvalg Kommunestyret 23 Formannskapet 7 Næring, miljø og kommunalteknikk 7 Livsløp og kultur 7 Kulturarvstyret 5 Nore og Uvdal kommune har formannskapsmodell med 2 utvalg. Av kommunestyrets 23 representanter er 7 i formannskapet. I tillegg finnes det særskilt utvalg som administrasjonsutvalget som ivaretar det partssammensatte arbeidet med arbeidstakerorganisasjonene. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Kommunestyrets møter overføres direkte på nett og lagres i søkbart videoarkiv for alle. I perioden er kommunestyrets representanter fordelt med 1 fra Sosialistisk venstreparti, 3 fra Fremskrittspartiet, 4 fra Høyre, 5 fra Arbeiderpartiet og 10 fra Senterpartiet Administrativ organisering: Rådmann Økonomi (Numedal) Sentral stab Skole, barnehage og kultur Helse og omsorg Næring, miljø og kommunalteknikk Interkommunalt samarbeid ( 27 og 28 i kommuneloven): NAV Numedal Vertskap: Rollag kommune IKT Vertskap: Notodden kommune Skatteoppkrever Vertskap: Kongsberg kommune PPT Vertskap: Kongsberg kommune Administrativt har Nore og Uvdal kommune en etatsmodell (Kommuneområder) der myndighet er delegert fra rådmannen til kommunalsjefer i tjenesterelaterte, økonomiske og personalmessige saker innen hvert kommuneområde. Oversikten viser også antall mellomledere innen hvert kommuneområde. Fra august 2017 er kommuneområdet Helse, sosial og barnevern og kommuneområdet Pleie, rehabilitering og omsorg slått sammen til et kommuneområde; Helse og omsorg. Personalfunksjonen og tidligere seksjon for servicekontoret er slått sammen til sentral stab. Side 13

14 NOTE nr. 3 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Regnskap 2017 Nore og Uvdal kommune Anskaffelse av midler Regnskap 2017 Regnskap 2016 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670;700:780;800:895) , ,36 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670;700:770;800:895) , ,56 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) , ,12 Sum anskaffelse av midler , ,04 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:480) , ,31 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) , ,61 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) , ,48 Sum anvendelse av midler , ,40 Anskaffelse - anvendelse av midler U=W , ,64 Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) , ,51 Endring i arbeidskapital V , ,87 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Regnskap 2017 Regnskap 2016 Omløpsmidler 2.1 Endring kortsiktige fordringer , ,40 Endring aksjer og andeler ,00 0,00 Premieavvik , ,77 Endring sertifikater ,00 0,00 Endring obligasjoner ,00 0,00 Endring betalingsmidler , ,32 Endring omløpsmidler , ,85 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån ,00 0,00 Endring annen kortsiktig gjeld , ,33 Premieavvik , ,61 Endring arbeidskapital , ,87 Oversikten viser at kommunen har anskaffet 22,3 mill. kroner mer enn hva som er brukt i Endringen har bl.a. sammenheng med økning i ubrukte lånemidler på 15 mill. kroner og mindreforbruk i driften. NOTE nr. 4 Pensjon Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i forskrift for årsregnskap skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres (amortiseres) i driftsregnskapet med tilbakeføring gjennom de neste 15 år. For premieavvik fra 2011 er amortiseringstiden 10 år og fra år. Bestemmelsen innebærer også at beregnet pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. i hele Side 14

15 Pensjonsordning KLP SPK Sum Arb.g.avg PENSJONSKOSTNAD Netto pensj.kostn. (inkl.adm) iht.aktuar Årets pensjonspremie (jf.aktuar) = Årets premieavvik Årets betalte pensjonspremie iht. regnskap Årets premieavvik (se spes.nedenfor) Resultatført amortisering av premieavvik =Pensjonskostnader i driften AKKUMULERT PREMIEAVVIK Akkumulert /- Premieavvik for året Resultatført 1/10 av tidl.års premieavvik = Akkumulert premieavvik Herav oppført under omløpsmidler jfr regnskap Herav oppført under kortsiktig gjeld jfr regnskap i hele Pensj. midler Pensj. forpl Pensj. midler Pensj. forpl Pensj. midler Pensj. forpl Netto forpliktelse MIDLER OG FORPLIKTELSER Faktisk (akt.beregn.full amort) eks avg Iht til regnskap Forutsetninger for beregninger 2014 KLP SPK Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet G-regulering/pensjonsreg. 2,97 % 2,97 % Pensjonsregulering 2,20 % Forventet avkastning 4,50 % 4,20 % Netto forpl.inkl avgift Regnskapet for 2017 er totalt belastet med 22,6 mill. kroner i pensjonskostnader og 2,4 mill. kroner i arbeidsgiveravgift av pensjonskostnadene. Kommunens premieavvik (gjeld) er pr på 8,1 mill. kroner. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift av dette beløpet med 0,8 mill. kroner. Netto pensjonsforpliktelser inkl. avgift utgjør 73,5 mill. kroner og viser estimert pensjonsforpliktelser som ikke er innbetalt eller utgiftsført. NOTE nr. 5 Garantier gitt av kommunen Kommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar Kommunen gir garantier som simpel kausjon. NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper DnB NOR Bank ASA * Digitalisering av Rødberg Kino Digitalisering av Rødberg Kino. Film og Kino (FK) er en medlemsorganisasjon for norske kommuner og fungerer også som en bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen. Organisasjonen forvalter Norsk Kino og Filmfond (NKFF) og driver i tillegg Bygdekinoen. Digitalisering av norske kinoer er en del av en internasjonal utvikling med overgang fra analog visning av film til digitalvisning. Digitalisering organiseres internasjonalt som hovedregel ved avtale mellom de enkelte kinoer og distributørene på kommersiell basis. I Norge har man valgt en annen modell hvor FK forhandler på vegne av kinoene samlet. Side 15

16 Digitalisering av norske kinoer ble behandlet av Stortinget i St.meld.nr.22( ) og støtter full digitalisering og angir det naturlig at FK koordinerer digitalisering av norske kinoer. FK har laget en modell for digitalisering som innebærer at kostnadene skal finansieres gjennom et samarbeid mellom FK, som disponerer Kinofondet, kinoene og filmdistributørene. Finansieringsmodellen innebærer at distributørene skal betale om lag 40% av kostnadene ved digitalisering, kalt VPF. De resterende 60 % av kostnadene skal finansieres av FK ved bruk av Kinofondet og kinoene. Digitaliseringen av Rødberg Kino innebærer at kinoen har mottatt en utstyrspakke for en egenandel tilsvarende gjeldsbrevet fra DNBNoR. Det er FK som betaler renter og avdrag til långiver, men det er alle kinoene som stiller garantiansvar overfor långiver, fordi det er kinoene som blir eiere av utstyret. NOTE nr. 6 Finansielle anleggsmidler Eierandel i Ligningsverdi Balanseført verdi Balanseført verdi Selskapets navn selskapet Kommunekraft As Skue Sparebank, Grunnfondsbevis/ Nore og Uvdal Næringspark As % Buskerud Kraftproduksjon As, andel Mykstufoss Buskerud Kommunrevisjon IKS 1 % Nupro As 33 % Hardangerviddatunnelen AS - 5 aksjer Godfarfoss Kraft As andeler Andeler Norske Skog As Andeler Grevsgard Utbyggingslag BA Numedalsnett AS Numedal Bredbånd As 1 0 Nore Energi AS 100 % Egenkapitalinnskudd KLP Sum Egenkapitaltilskudd KLP er tilført kroner i NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle avsetninger og bruk av avsetninger KOSTRA-art Regnskap 2017 Regnskap 2016 Avsetninger til fond SUM(530:550) , ,64 Bruk av avsetninger SUM(930:958) , ,00 Til avsetning senere år 980 0,00 0,00 Netto avsetninger , ,64 Det er total avsatt 43,7 mill. kroner i bevilgningsregnskapet 2017 inkl mindreforbruk i driften på 11,3 mill. koner, mens det er brukt til sammen 36,3 mill. kroner av tidligere avsetninger inkl. disponering av mindreforbruk i 2016 på 10,9 mill. kroner. Side 16

17 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Regnskap 2017 Nore og Uvdal kommune KOSTRAart/balanse Disposisjonsfond Regnskap 2017 Regulert budsjett Regnskap 2016 IB , ,73 Avsetninger driftsregnskapet , , ,00 Bruk av avsetninger driftsregnskapet , , ,25 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet , , ,00 UB , ,48 UB viser saldoen på kommunens disposisjonsfond med 35,7 mill. kroner. Av dette beløpet er 4,2 mill. kroner bevilget til andre drifts- og investeringsformål som er overført til Det er avsatt 10,9 mill. kroner og brukt 2,6 mill. kroner i driftsregnskapet 2017 som er i tråd med budsjett. I investeringsregnskapet er bruk av disposisjonsfond på 3,3 mill. kroner i tråd med budsjett. Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2017 Regnskap 2016 IB , ,77 Avsetninger , ,30 Bruk av avsetninger driftsregnskapet , ,33 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet , ,32 UB , ,42 UB viser saldoen på bundet driftsfond på 28,5 mill. kroner. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret med unntak av næringsfondet som utgjør 4,9 mill. kroner. Av næringsfondet har kommunestyret gjennom tidligere vedtak bevilget 2,8 mill. kroner til investeringsprosjekter som ikke er ferdig gjennomført eller igangsatt, men overført til Rest næringsfond til disposisjon er 2,1 mill. kroner. Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2017 Regulert budsjett Regnskap 2016 IB , ,39 Avsetninger , , ,00 Bruk av avsetninger 948 0,00 0,00 0,00 UB , ,39 UB viser saldoen på ubundet investeringsfond på 4,8 mill. kroner som er til kommunestyrets disposisjon. Beløpet gjelder avsetning fra innløsning av festetomter i kommuneskogen. Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2017 Regnskap 2016 IB , ,02 Avsetninger , ,32 Bruk av avsetninger , ,23 UB , ,11 UB viser saldoen på bundet investeringsfond med 1 mill. kroner. Midlene er øremerket tilskudd til spesielle investeringsprosjekter og innbetalt ekstraordinære avdrag på startlån som skal videreformidles til Husbanken i Side 17

18 NOTE nr. 8 Kapitalkonto Endringer ført mot kapitalkonto i 2017: KAPITALKONTO Balanse (underskudd i kapital) Debetposteringer i året: 0, Balanse (kapital) Kreditposteringer i året: ,70 Salg av fast eiendom og anlegg ,00 Aktivering av fast eiendom og anlegg ,00 Nedskrivninger fast eiendom 0,00 Oppskriving av fast eiendom 0,00 Avskriving av fast eiendom og anlegg ,70 Aktivering av utstyr, maskiner og Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 transportmidler ,00 Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler ,10 Kjøp av aksjer og andeler ,00 Salg av aksjer og andeler 0,00 Oppskrivning av aksjer og andeler 0,00 Nedskrivning av aksjer og andeler ,00 Utlån formidlings/startlån ,00 Avdrag på formidlings/startlån ,10 Utlån næring ,00 Avdrag på sosial lån 0,00 Utlån egne midler ,00 Avdrag på utlånte egne midler ,00 Avskrivning sosial utlån 0,00 Korr. jfr endring kto (1) ,00 Avskrevet andre utlån 0,00 Avdrag på eksterne lån ,32 Bruk av midler fra eksterne lån ,47 Urealisert kursgevinst utenlandslån 0,00 Urealisert kurstap utenlandslån 0,00 UB Pensjonsmidler (netto) ,00 UB Pensjonsforpliktelse (netto) ,00 Estimatavvik pensjonmidler 0,00 Aga pensjonsforpliktelse 0,00 Reversing nedskriving av fast eiendom 0,00 Reversing nedskriving av utstyr, maskiner Estimatavvik pensjonforpliktelse 0,00 og transportmidler 0, Balanse Kapitalkonto , Balanse (underskudd i kapital) 0 Avstemming ,65 Differanse 0,00 (1) Utlån kroner er endring i balansekonti; tilsagn på næringsutlån (2) NOTE nr. 9 Interkommunalt samarbeid Kommunen løser noen av sine oppgaver ved interkommunalt samarbeid. I denne oversikten har vi redegjort for den økonomiske siden ved følgende samarbeidsprosjekter: FØNK Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (Nore og Uvdal, Flesberg og Rollag) Barneverntjeneste (Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg) NAV Numedal (Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg) Felles økonomifunksjon i Numedal Utgifter eks mva. Fordelt Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) ,1 % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) ,1 % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) ,6 % Overføring fra andre, kirkelig Fellesråd og KF ,3 % Utgiftene fordeles med fast beløp på kroner pr kommune. Rest fordeles i forhold til målbar aktivitet. Aktiviteten beregnes i forbindelse med fastsetting av budsjett. Andel Side 18

19 Barneverntjenesten uten tiltak: Utgifter eks mva og tilskudd. Fordelt Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Utgifter til tiltak pr. kommune: Nore og Uvdal % Rollag % Flesberg % Andel Oppsettet viser netto utgifter (utgifter minus merverdiavgift, statstilskudd og refusjon fra folketrygden). Barneverntjenesten (administrasjon/saksbehandlere) fordeles som oppsettet viser med andel på 40, 40 og 20 % mellom kommunen. Tiltak innen barneverntjenesten i den enkelte kommune betales 100 % av den kommunen tiltaket gjelder. NAV Numedal Utgifter eks mva og tilskudd. Fordelt Overføring fra Rollag kommune (kontorkommune) % Overføring fra Nore og Uvdal kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Utgifter til tiltak pr. kommune : Rollag % Nore og Uvdal % Flesberg % Andel Oppsettet viser netto utgifter (utgifter minus merverdiavgift, statstilskudd og refusjon fra folketrygden). NAVtjenesten (kommunal del av administrasjon/saksbehandlere) fordeles som oppsettet viser med andel på 40, 40 og 20 % mellom Numedalskommunene. Tiltak innen NAV (bidrag til livsopphold etc) innen den enkelte kommune betales 100 % av den kommunen tiltaket gjelder. NOTE nr. 10 Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet a. Større differanser mellom budsjett og regnskap, inntekter o o Andre salgs- og leieinntekter, differanse mellom regnskap og budsjett gjelder husleieinntekter, tilknytningsavgifter, gebyr og egenbetaling. Overføring med krav om motytelse, differanse mellom regnskap og budsjett 10,8 mill. kroner gjelder bl.a.: Momsrefusjon i drift med 2,2 mill. kroner Refusjon folketrygden med 10 mill. kroner (budsjetteres ikke) Refusjon ressurskrevende brukere med - 4 mill. kroner Andre tilskudd og refusjon fra staten med 2,2 million kroner b. Større differanser mellom budsjett og regnskap, utgifter o o o o Sosiale utgifter: Differansen gjelder redusert pensjonsutgifter i forhold til budsjett. Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Differansen mellom budsjett og regnskap på 8,5 mill. kroner gjelder bl.a innleie av sykepleietjenester med 3,8 mill. kroner. Denne ekstra utgiften må sees i sammenheng med refusjon folketrygden. Overføringer. Differansen gjelder momskompensasjon med 2,2 mill. kroner og budsjetterte omstillingstiltak (budsjettpost) på 3,6 mill. kroner som er tatt ut i driften på andre poster. Avdrag på utlån. Differansen mellom budsjett og regnskap gjelder avdrag på næringsutlån med 2,1 mill. kroner avsatt til næringsfond utover budsjett. I tillegg et avdrag på 2 mill. kroner fra utlån finansiert av disposisjonsfond. Side 19

20 NOTE nr. 11 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i hittil regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddelgruppe Avskrivn. plan Eiendeler Gruppe 1 Avskrives ikke Tomt, boligområdet og andre objekter som ikke skal avskrives Gruppe 2 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Gruppe 3 Gruppe 4 50 år: 20 år: Gruppe 5 20 år: Brannbiler etc Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende.. Gruppe 6 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Gruppe 7 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 7 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret Avskrivninger i regnskapsåret Oppskrivning v/overgang Nedskrivninger Bokført verdi Totalt anleggsmidler Totalt maskiner og utstyr Oversikten over viser totalt bokført verdi på 382 mill. kroner, avskrivninger med 17,5 mill. kroner og aktivert nye anlegg med 16 mill. kroner i NOTE nr. 12 Gjeldsforpliktelser fordeling mellom långivere Tekst Regnskap 2017 Regnskap 2016 Kommunens samlede lånegjeld Kommunekreditt /KLP Kommunal banken Husbanken Låneopptak er gjennomført i tråd med budsjett, K-sak 93/2016 på 23,6 mill. kroner til investeringsformål. Det er innbetalt 10,2 mill. kroner i ordinære avdrag og 0,19 mill. kroner i ekstraordinære avdrag i Ved årets slutt har kommunen 32,6 mill. kroner i ubrukt lånegjeld til finansiering av prosjekter som er overført fra 2017 til NOTE nr. 13 Avdrag på gjeld Avdrag Budsjett Regnskap 2017 Regnskap 2016 Betalt ordinære avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Side 20

21 Minste lovlige avdrag etter kl 50 nr 7 er beregnet til 5,1 mill. kroner. Metoden for beregninger er vektet uten tomter eller andre ikke avskrivbare driftsmidler. Det er utgiftsført 10,2 mill. kroner i ordinære avdrag på lånegjeld i Avdraget fordeler seg med 9,5 mill. kroner i driftsregnskapet og 0,7 mill. kroner i investeringsregnskapet. Ekstraordinære avdrag skal ikke være med i grunnlaget for denne beregningen. Betalte avdrag i 2017 utgjør etter denne beregningen 5,1 mill. kroner mer enn lovens krav til avdrag. NOTE nr. 14 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett Regnskap 2017 Tidligere år Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering Mindreforbruk fra tidligere år er disponert i tråd med vedtak i kommunestyrets sak 19/2017. Årets driftsregnskap er oppgjort med kroner i mindreforbruk. Spesifisering av årets regnskapsmessige resultat: Kommuneområde: Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett 2017 Regnskap 2017 Helse, sosial og barnevern. NYE Helse og omsorg Pleie, rehabilitering og omsorg. NYE Helse og omsorg NAV - Numedal Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Skole, barnehage og kultur Næring, miljø og kommunalteknikk Mindreforbruk i kommuneområdene Skatteinntekter Rammetilskudd og rentekompensasjon Eiendomsskatt Konsesjonskraft Netto renteutgifter og avdrag Lønnsoppgjør, Reguleringspremie, Premieavvik og amortisering KLP/SPK Avvik Sum mindreforbruk i Som oversikten over viser har driften innen kommuneområdene totalt 4,4 mill. kroner i mindreforbruk i forhold til bevilget budsjett i Viser til kommentarer til avvikene i rådmannens årsrapport for Andre faktorer som påvirker resultatet er bl.a. økte frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og reduserte utgifter til pensjonsordningene i forhold til budsjettert. Det er innbetalt mer i avdrag på utlån enn forutsatt i budsjettet. Avsetninger og bruk av tidligere avsetninger er gjennomført i tråd med budsjettvedtak. Driftsregnskapet er avsluttet med 11,3 mill. kroner som udisponert i NOTE nr. 15 Regnskapsmessig resultat investeringer Årets investeringsregnskap gjøres opp med 0 i mer- eller mindreforbruk. Det er flere prosjekter hvor bevilget beløp ikke er brukt eller overført til I tillegg er det netto inntekt på 1,4 mill. kroner ved salg av kommunal eiendom som finansierer investeringer. Dette gjør at vi har brukt 3,5 mill. kroner mindre av lånemidler enn budsjettert i Side 21

22 I Kommunestyre sak 94/2017 er det vedtatt å overføre ubrukte bevilgninger til investering med 37 mill. kroner til Beløpet er overført, overføringen er 1,7 mill. kroner høyere enn faktisk rest på overførte prosjekter. Dvs. at vi har 1,7 mill. kroner til disposisjon i investeringsbudsjettet for NOTE nr. 16 Selvkosttjenester Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2017 Nore og Uvdal kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, KMD, feb. 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være direkte sammenlignbare. Forskjeller mellom kommunens regnskap og selvkostregnskapet Regnskapsresultat Selvkostkalkyle Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte driftsutgifter (netto) Driftskostnader Resultat I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2017 var denne lik 1,980 %. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2017 i sin helhet være disponert innen I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. Side 22

23 Samlet etterkalkyle 2017 Etterkalkyle selvkost 2017 Vann Avløp Renovasjon Slam- Totalt tømming Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,98 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,98 %) Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 124,10 % 121,30 % 97,40 % 114,30 % 113,70 % Selvkostfond/fremførbart underskudd /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,98 %) Selvkostfond Etterkalkyle selvkost 2017 Feiing Regulerings Bygge- og Kart og Totalt planer eierseksj.- oppmåling saker Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,98 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,98 %) Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 72,60 % 110,40 % 139,60 % 200,30 % 134,30 % Selvkostfond/fremførbart underskudd /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,98 %) Selvkostfond/fremførbart underskudd Oversikten viser at vi har positive selvkostfond på alle områder med unntak av feiing, private reguleringsplaner og byggesak. Dekningsgraden i 2017 er spesifisert innen alle områdene. Etterkalkylen for 2017 er utarbeidet i samarbeid med EnviDan Momentum AS som har mer enn 14 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. Selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune benyttes av flere enn 260 norske kommuner. Side 23