Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling"

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: Tidspunkt: 09:30 12:00 Kommunestyresalen, Rødberg OBS: en sak er lukket og vil bli delt ut på møtet. Dette i henhold til Off. lovens 13 og Forv. lovens 13. Sak 30/17 vil bli delt ut på møtet: «Saksutredning H 4b Hellemo» Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Lukket/åpent Saksnr: PS 24/17 Regnskap og årsrapport Nore og Uvdal kommune PS 25/17 Årsrapport finansforvaltning 2016 PS 26/17 Regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell - valg av medlem til styringsgruppe PS 27/17 Spørsmål om gjennomføring av forprosjekt som grunnlag for beslutning om fremtidig kommunestruktur i Numedal PS 28/17 Reglement for administrasjonsuttvalget PS 29/17 Salg av kommunale boliger PS 30/17 Saksutredning H-4b Hellemo X

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 210 Saksmappe : 2016/663 Avd. : Økonomi Saksbehandler : Anne Rudi Regnskap og årsrapport Nore og Uvdal kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Kommunestyret Saken gjelder: Framleggelse av årsrapport og årsregnskap 2016 for Nore og Uvdal kommunekasse. Fakta: Årsregnskapet for 2016 består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter alle løpende inntekter og utgifter, herunder lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester, overføringer og tilskudd, renter, avdrag og andre finansinntekter og -utgifter, skatt på inntekt og formue, rammeoverføringer fra staten, eiendomsskatt og salgs- og leieinntekter. Investeringsregnskapet viser alle tiltak av investeringsmessig art og hvordan disse er finansiert. Det gjelder i første rekke investeringer i fast eiendom og løsøre med en verdi over kr og levetid over 3 år, men også investeringer i finansielle anleggsmidler hører hjemme i investeringsregnskapet. Balanseregnskapet viser kommunens eiendeler og hvordan de er finansiert i form av egenkapital og gjeld. Kommuneregnskapet er et finansielt orientert regnskap som har som formål å vise hvordan midler er anskaffet og anvendt til produksjon av velferdstjenester overfor kommunens innbyggere. Kommuneregnskapet bygger på anordningsprinsippet som det grunnleggende regnskapsprinsipp. Dette innebærer at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Det følger av dette at hovedregelen for periodisering i kommuneregnskapet er transaksjonstidspunktet. Transaksjonstidspunktet vil normalt sammenfalle med tidspunktet for levering av varen eller tjenesten. Årsregnskap og årsberetning avlegges i overensstemmelse med lov om kommuner og fylkeskommuner, forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og standarder for god kommunal regnskapsskikk.

4 I henhold til Forskrift for revisjon 3 er revisor pålagt å vurdere om det er konsistens mellom opplysningene i årsberetningen og årsregnskapet. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Rådmannens vurdering: Driftsregnskapet Nore og Uvdal har et netto driftsresultat på 17,8 mill. kr eller 5 % av sum driftsinntekter. Revidert budsjett for 2016 forutsatte netto driftsresultat på 0,6 mill. kr som tilsvarer 0,2 % av sum driftsinntekter. Netto driftsresultat er et mål på kommunens økonomisk handlingsrom. Det er anbefalt at en kommune over tid har et årlig netto driftsresultat på minst 1,75 % for å kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. For Nor og Uvdal kommune bør netto driftsresultat ligge på 3,0-3,5 % for å ta hensyn til avsetning til og bruk av kommunens næringsfond. Et positivt netto driftsresultat kan brukes som egenkapital i investeringer eller til å dekke uforutsette utgifter eller svikt i inntekter over driftsbudsjettet. Avvik fra budsjett Driften i kommuneområdene (tjenesteproduksjon) har samlet mindreforbruk på 7,1 mill. kr i forhold til vedtatt budsjettet for Avvikene i forhold til budsjett kan oppsummeres slik: Helse, sosial og barnevern har et større mindreforbruk innen tiltak barnevern med 1,3 mill. kr, økte inntekter og reduserte utgifter innen flyktningetjenesten med til sammen 1,4 mill. kr. Legetjenesten har også høyere inntekter og lavere utgifter med 2,2 mill. kr. Rammene for 2017 er redusert med 2,7 mill. kr innen kommuneområdet i tillegg til flate kutt. Pleie, rehabilitering og omsorg har et merforbruk på 1,3 mill. kr, som kan relateres til merforbruk innen hjemmetjenesten. Skole, barnehage og kultur har mindreforbruk på 2 mill. kr som kan forklares ved redusert vikarbruk i barnehagene og utbetalt tilskudd fra staten som ikke var budsjettert. Næring, miljø og kommunalteknikk har merforbruk i forhold til budsjett på 1,3 mill. kr. Merforbruket kan relateres til flere utbetalinger av tilskudd til unge boligetablerer enn forutsatt i budsjettet. Ordningen er avviklet fra Sentrale styringsorganer og fellesutgifter har mindreforbruk på 1,2 mill. kr. Mindreforbruket gjelder i stor grad vakante stillinger og IKT-utgifter. Vakante stillinger (to årsverk) er trukket ut av rammene fra Det vises for øvrig til kommuneområdenes egne kommentarer til avvikene i årsrapporten. Innenfor kommunens overordnede inntekter og øvrige driftsposter som påvirker resultatet er det bl.a. lavere kostnadsførte pensjonsutgifter og høyere skatteinngang enn forutsatt i budsjettet som gir positivt avvik på til sammen 3,8 mill. kr. Driftsregnskapet avsluttes med et mindreforbruk på 10,9 mill. kr. Beløpet kan disponeres av kommunestyret til drifts- og/eller investeringsformål eller avsettes til fond for senere bruk. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet for 2016 er oppgjort i balanse slik regnskapsforskriften krever. Sum finansieringsbehov utgjør 49,8 mill. kr. Av dette er det investert for 38,1 mill. kr, gjennomført utlån på 10,2 mill. kr, gjennomført nødvendige avsetninger og betalt avdrag med til sammen 1,6 mill. kr. Finansieringen er i tråd med budsjettert bruk av eksterne lån på 26,6 mill. kr, refusjon inkl. momskompensasjon på 7,8 mill. kr, bruk av disposisjonsfond med 12,9 mill. kr og salg av fast

5 eiendom på 2,5 mill. kr. Salg av fast eiendom gjelder 2 boenheter, 2 boligtomter og innløsing av 3 festetomter i kommuneskogen. Prosjekter som ikke er ferdigstilt i 2016 er overført til 2017 med til sammen 21,2 mill. kr. Overføringen er i tråd med vedtak i kommunestyret sak 90/2016. Detaljert oversikt på alle investeringsprosjektene fremgår av kommunens årsrapport for 2016 fra side 98. Balanseregnskapet Kommunens fondsreserve er 63 mill. kr ved utgangen av Dette er en økning på 8 mill. kr fra Av fondsreserven er 29 mill. kr disponert gjennom tidligere vedtak eller øremerket spesielle formål. Av ikke disponerte fondsmidler pr utgjør næringsfondet 3,8 mill. kr, disposisjonsfond 25,9 mill. kr og ubundne investeringsfond 4,1 mill. kr. Langsiktig gjeld er ved utgangen av året 172 mill. kr. Dette er en økning på 9 mill. kr fra året før. I 2016 er det foretatt låneopptak på 14,5 mill. kr til investeringsformål og 4 mill. kr i Startlån til videre utlån. Det er betalt 9,5 mill. kr i avdrag. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det framlagte årsregnskapet for 2016 med driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse vedtas. 2. Nore og Uvdal kommunes årsrapport for 2016 vedtas. 3. Mindreforbruk i 2016 på 10,9 mill. kr avsettes til disposisjonsfond. Vedlegg: 1 Regnskap Årsrapport Revisjonsberetning

6 Nore og Uvdal kommune Foto: Jon Brun Regnskap februar 2017

7 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune INNHOLD SIDE Revisjonsberetning Oversikter: Regnskapsskjema 1 A Driftsregnskapet 3 Regnskapsskjema 1 B Driftsregnskapet 4 Økonomisk oversikt drift 5 Regnskapsskjema 2 A Investeringsregnskapet 6 Regnskapsskjema 2 B Investeringsregnskapet 7 Økonomisk oversikt Investeringsregnskap 8 Balanseregnskapet - hovedoversikt 9 NOTER 10 Side 2

8 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Tall i 1 kroner Regnskap 2016 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Side 3

9 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Regnskapskjema 1B - driftsregnskapet Regnskap Rev bud Budsjett Regnskap Til fordeling jfr 1 A: Bankgebyr ansvar Mottatt avdrag på utlån (Everket) Salg av konsesjonskraft (netto) Premieavvik / amortisering Avsetning til reguleringspremie og lønnsoppgjør Korrigert rammene til fagavdelingen: Finansutgifter/inntekter i kommuneområdene Bruk av fond i fagavdelingene Avsatt til fond i fagavdelingene Integreringstilskudd i fagavdelingene Avskrivninger Kulturarv * Nore kirkelig Fellesråd Kommuneområder: Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Skole, barnehage og kultur Pleie, rehab. Og omsorg Helse, sosial og barnevern NAV Numedal Næring, miljø og kommunalteknikk Sum fordelt Side 4

10 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Økonomisk oversikt - Drift Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Tall i 1 kroner Note DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse 10 a Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt 10 b Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte og indirekte skatter 10 b Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 10 c Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod. 10 c Overføringer 10 c Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Side 5

11 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Tall i 1 kroner Regnskap 2016 FINANSIERINGSBEHOV Regulert budsjett 2016 Opprinnelig Budsjett 2016 Regnskap 2015 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdigavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 6

12 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Regnskapsskjema 2 B - Investeringer Regnskap 2016 Regulert bud Regnskap 2016 Budsjett Fra oversikt 2 A Investeringer i anleggsmidler Prosj Prosj (T) 8056 Tak Skjønne kirke Kongsbergregionen Programvare personal HMS etc (interkomm) Oppgradering til Agresso M IT-utstyr og programvare Uvdal barnehage Uteområde Rødberg skole/barnehage, forprosjekt Uvdal skole, skolekjøkken og personalrom Parkering/trafikksikkerhet Rødberg skole Vaskemaskiner/Kjøkkenmaskiner Utskifting kjøle/fryseaggregat kjøkken Bergtun Velferdsteknologi, Trygghetsalarmer Boliger for personer med særskilte behov Lydanlegg mygger etc Utsmykning kommunale bygg Digitalisering Rødberg kino Skate/sykkelramp Fritidsparken Utskifting heis Uvdal Herredshus Sikring ballbinge/ aktivitetsområde Rødberg skole/bekkedalen Garasje/lagerbygg til utstyr, kunstgressbanen Øktodden Mølle Hovedprosjekt Immatriell Kulturarv Kjøp av grunn Infiltrasjonsanlegg/utvidelse av renseanlegg i Øvre Uvdal Rehabilitering vannverk Vannbehandlingsanlegg Uvdal Alpinsenter Mottaksanlegg fra tette tanker Vannforsyning Øvre Uvdal, Dagalifjell/Nørstebølia Vannbehandlingsutstyr/rehab. ledninger Veg og avløp Brøstrudlia/Fjellsnaret Trinn 3 (eks mva) Utbyggingsavtale Vasstulan Arbeidsbil Brannbil Renovasjon, nye beholdere Utbedring kommunale veger Gjennomføringstiltak Rødbergplanen Trafikksikkerhetsplanen - tiltak Utviklingsprosjekt i Tunhovd Sikring skole og barnehageområder Gangveg Bergtun - øvre trygdebolig Offentlig adressering Boligfelt Hvaale Salg av kommunal eiendom Radontiltak kommunale bygg Rombehov kommunehus + arkiv i kommunehuset Arkiv 1.etg Kommunehus Arkiv 2.etg Kommunehus Uthus ved kommunale boliger Bygging av utleieboliger Ombygging brannstasjon/garderober/skitten sone Reguleringsplan næringsområde Dokkeberg Reguleringsplaner næringsområde Stormogen og 8882 Grønneflåta Digitalisering reguleringsplaner Ajourføring grunnkart Overføring neste år - saldering Aksjer og andeler: 8002 Kjøp/salg av aksjer Egenkapitaltilskudd KLP Emisjon Godfarfoss Kraft AS Sum fordelt Side 7

13 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Økonomisk oversikt - Investering Tall i 1 kroner Note Regnskap 2016 INNTEKTER Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av bundne driftsfond Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 8

14 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Balanseregnskapet Tall i 1 kroner Note Regnskap 2016 Regnskap 2015 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Endringer regnskapsprinsipp (drift) Kapitalkonto Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti 0 0 Side 9

15 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Noter NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 11 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 12 NOTE NR. 3 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 13 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 13 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 13 NOTE NR. 4 PENSJON 13 NOTE NR. 5 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 14 NOTE NR. 6 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 15 NOTE NR. 7 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 15 DEL 1 ALLE FOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER DRIFTS- OG INVESTERINGSREGNSKAPET 15 DEL 2 DISPOSISJONSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 DEL 3 BUNDET DRIFTSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 DEL 4 UBUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 DEL 5 BUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 NOTE NR. 8 KAPITALKONTO 17 NOTE NR. 9 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 17 NOTE NR. 10 SPESIFIKASJON AV VESENTLIGE POSTER I REGNSKAPET 18 NOTE NR. 11 ANLEGGSMIDLER 19 NOTE NR. 12 GJELDSFORPLIKTELSER FORDELING MELLOM LÅNGIVERE 19 NOTE NR. 13 AVDRAG PÅ GJELD 20 NOTE NR. 14 REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK (OVERSKUDD) DRIFT 20 NOTE NR. 15 REGNSKAPSMESSIG RESULTAT INVESTERINGER 21 NOTE NR. 16 SELVKOSTTJENESTER 21 NOTE NR. 17 ÅRSVERK 23 NOTE NR. 18 GODTGJØRELSE TIL RÅDMANN OG ORDFØRER 23 NOTE NR. 19 REVISJONSHONORARER 23 Side 10

16 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Side 11

17 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. NOTE nr. 2 Organisering av kommunens virksomhet Politisk struktur: Kontrollutvalg Kommunestyret 23 Formannskapet 7 Næring, miljø og kommunalteknikk 7 Livsløp og kultur 7 Kulturarvstyret 5 Nore og Uvdal kommune har formannskapsmodell med 2 utvalg. Av kommunestyrets 23 representanter er 7 i formannskapet. I tillegg finnes det særskilt utvalg som administrasjonsutvalget som ivaretar det partssammensatte arbeidet med arbeidstakerorganisasjonene. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Kommunestyrets møter overføres direkte på nett og lagres i søkbart videoarkiv for alle. I perioden er kommunestyrets representanter fordelt med 1 fra Sosialistisk venstreparti, 3 fra Fremskrittspartiet, 4 fra Høyre, 5 fra Arbeiderpartiet og 10 fra Senterpartiet Administrativ organisering: Rådmann Økonomi (Numedal) Personal Servicekontor Skole, barnehage og kultur Pleie, rehabilitering og omsorg Helse og sosial. Barnevern (Numedal) Næring, miljø og kommunalteknikk Interkommunalt samarbeid ( 27 og 28 i kommuneloven): NAV Numedal Vertskap: Rollag kommune IKT Vertskap: Notodden kommune Skatteoppkrever Vertskap: Kongsberg kommune PPT Vertskap: Kongsberg kommune Administrativt har Nore og Uvdal kommune en etatsmodell (Kommuneområder) der myndighet er delegert fra rådmannen til kommunalsjefer i tjenesterelaterte, økonomiske og personalmessige saker innen hvert kommuneområde. Oversikten viser også antall mellomledere innen hvert kommuneområde. Side 12

18 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune NOTE nr. 3 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Regnskap 2016 Regnskap 2015 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670; 700:780;800:895) , ,65 SUM(600:670; 700:770;800:895) , ,32 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) , ,17 Sum anskaffelse av midler S , ,14 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:480) , ,16 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) , ,91 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) , ,27 Sum anvendelse av midler , ,34 Anskaffelse - anvendelse av midler U=W , ,80 Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) , ,31 Endring i arbeidskapital V , ,11 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Regnskap 2016 Regnskap 2015 Omløpsmidler 2.1 Endring kortsiktige fordringer , ,85 Endring aksjer og andeler ,00 0,00 Premieavvik , ,87 Endring sertifikater ,00 0,00 Endring obligasjoner ,00 0,00 Endring betalingsmidler , ,40 Endring omløpsmidler , ,68 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån ,00 0,00 Endring annen kortsiktig gjeld , ,01 Premieavvik , ,56 Endring arbeidskapital , ,11 Oversikten viser at kommunen har anskaffet 2,4 millioner kroner mindre enn hva som er brukt i Endringen har bl.a. sammenheng med reduksjon i ubrukte lånemidler. og et stor mindreforbruk i driften. NOTE nr. 4 Pensjon Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i forskrift for årsregnskap skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres (amortiseres) i driftsregnskapet med tilbakeføring gjennom de neste 15 år. For premieavvik fra 2011 er amortiseringstiden 10 år og fra år. Bestemmelsen innebærer også at beregnet pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. Side 13

19 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune i hele Pensjonsordning KLP SPK Sum Arb.g.avg PENSJONSKOSTNAD Netto pensj.kostn. (inkl.adm) iht.aktuar Årets pensjonspremie (jf.aktuar) = Årets premieavvik Årets betalte pensjonspremie iht. regnskap Årets premieavvik (se spes.nedenfor) Resultatført amortisering av premieavvik =Pensjonskostnader i driften AKKUMULERT PREMIEAVVIK Akkumulert /- Premieavvik for året Resultatført 1/10 av tidl.års premieavvik = Akkumulert premieavvik Herav oppført under omløpsmidler jfr regnskap Herav oppført under kortsiktig gjeld jfr regnskap i hele Pensj. midler Pensj. forpl Pensj. midler Pensj. forpl Pensj. midler Pensj. forpl Netto forpliktelse MIDLER OG FORPLIKTELSER Faktisk (akt.beregn.full amort) eks avg Iht til regnskap Forutsetninger for beregninger 2014 KLP SPK Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet G-regulering/pensjonsreg. 2,97 % 2,97 % Pensjonsregulering 2,20 % Forventet avkastning 4,60 % 4,30 % Netto forpl.inkl avgift Regnskapet for 2016 er totalt belastet med 22,5 millioner kroner i pensjonskostnader og 2,4 millioner kroner i arbeidsgiveravgift av pensjonskostnadene. Kommunens premieavvik (gjeld) er pr på 9,2 millioner kroner. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift av dette beløpet med 1 million kroner. Netto pensjonsforpliktelser inkl. avgift utgjør 79,1 millioner kroner og viser estimert pensjonsforpliktelser som ikke er innbetalt eller utgiftsført. NOTE nr. 5 Garantier gitt av kommunen Kommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar Kommunen gir garantier som simpel kausjon. NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper DnB NOR Bank ASA * Digitalisering av Rødberg Kino Digitalisering av Rødberg Kino. Film og Kino (FK) er en medlemsorganisasjon for norske kommuner og fungerer også som en bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen. Organisasjonen forvalter Norsk Kino og Filmfond (NKFF) og driver i tillegg Bygdekinoen. Digitalisering av norske kinoer er en del av en internasjonal utvikling med overgang fra analog visning av film til digitalvisning. Digitalisering organiseres internasjonalt som hovedregel ved avtale mellom de enkelte kinoer og distributørene på kommersiell basis. I Norge har man valgt en annen modell hvor FK forhandler på vegne av kinoene samlet. Side 14

20 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Digitalisering av norske kinoer ble behandlet av Stortinget i St.meld.nr.22( ) og støtter full digitalisering og angir det naturlig at FK koordinerer digitalisering av norske kinoer. FK har laget en modell for digitalisering som innebærer at kostnadene skal finansieres gjennom et samarbeid mellom FK, som disponerer Kinofondet, kinoene og filmdistributørene. Finansieringsmodellen innebærer at distributørene skal betale om lag 40% av kostnadene ved digitalisering, kalt VPF. De resterende 60 % av kostnadene skal finansieres av FK ved bruk av Kinofondet og kinoene. Digitaliseringen av Rødberg Kino innebærer at kinoen har mottatt en utstyrspakke for en egenandel tilsvarende gjeldsbrevet fra DNBNoR. Det er FK som betaler renter og avdrag til långiver, men det er alle kinoene som stiller garantiansvar overfor långiver, fordi det er kinoene som blir eiere av utstyret. NOTE nr. 6 Finansielle anleggsmidler Eierandel i Ligningsverdi Balanseført verdi Balanseført verdi Selskapets navn selskapet Kommunekraft As Skue Sparebank, Grunnfondsbevis/ Nore og Uvdal Næringspark As % Buskerud Kraftproduksjon As, andel Mykstufoss Buskerud Kommunrevisjon IKS 1 % Nupro As 33 % Hardangerviddatunnelen AS - 5 aksjer Godfarfoss Kraft As andeler Andeler Norske Skog As Andeler Grevsgard Utbyggingslag BA Numedalsnett AS Numedal Bredbånd As 1 1 Nore Energi AS 100 % Egenkapitalinnskudd KLP Hallingdal Reiseliv As Sum Egenkapitaltilskudd KLP er tilført kroner i Det gjennomført en emisjon i Godfarfoss Kraft AS på kroner (K-sak 16/2016 Emisjon Godfarfoss Kraft AS). Bokført verdi i Hallingdal Reiseliv på kroner er nedskrevet da firmaet ikke eksisterer lenger. NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle avsetninger og bruk av avsetninger KOSTRA-art Regnskap 2016 Regnskap 2015 Avsetninger til fond SUM(530:550) , ,60 Bruk av avsetninger SUM(930:958) , ,80 Til avsetning senere år 980 0,00 0,00 Netto avsetninger , ,80 Det er total avsatt 47,6 millioner kroner i bevilgningsregnskapet 2016 inkl mindreforbruk i driften på 10,9 millioner koner, mens det er brukt til sammen 41,9 millioner kroner av tidligere avsetninger inkl disponering av mindreforbruk i 2015 på 13,3 millioner kroner. Side 15

21 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune KOSTRAart/balanse Disposisjonsfond Regnskap 2016 Regulert budsjett Regnskap 2015 IB , ,12 Avsetninger driftsregnskapet , , ,61 Bruk av avsetninger driftsregnskapet , , ,00 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet , ,02 0 UB , ,73 UB viser saldoen på kommunens disposisjonsfond med 30,6 millioner kroner. Av dette beløpet er 4,7 millioner kroner bevilget til andre drifts- og investeringsformål som er overført til Det er avsatt 15,4 millioner kroner og brukt 3,8 millioner kroner i driftsregnskapet 2016 som er i tråd med budsjett. I investeringsregnskapet er det budsjettert med bruk av disposisjonsfond på 10,7 millioner kroner. Det er brukt 10,1 millioner kroner. Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2016 Regnskap 2015 IB , ,25 Avsetninger , ,89 Bruk av avsetninger driftsregnskapet , ,23 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet , ,14 UB , ,77 UB viser saldoen på bundet driftsfond på 27,3 millioner kroner. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret med unntak av næringsfondet som utgjør 6,1 millioner kroner. Av næringsfondet har kommunestyret gjennom tidligere vedtak bevilget 2,3 millioner til investeringsprosjekter som ikke er ferdig gjennomført eller igangsatt, men overført til Rest næringsfond til disposisjon er 3,8 millioner kroner. Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2016 Regulert budsjett Regnskap 2015 IB , ,39 Avsetninger , , ,00 Bruk av avsetninger 948 0,00 0,00 0,00 UB , ,39 UB viser saldoen på ubundet investeringsfond på 4,1 million kroner som er til kommunestyrets disposisjon. Beløpet gjelder avsetning fra innløsning av festetomter i kommuneskogen. Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2016 Regnskap 2015 IB , ,61 Avsetninger , ,23 Bruk av avsetninger , ,82 UB , ,02 UB viser saldoen på bundet investeringsfond med 0,9 millioner kroner. Midlene er øremerket tilskudd til spesielle investeringsprosjekter og innbetalt ekstraordinære avdrag på startlån som skal videreformidles til Husbanken i Side 16

22 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune NOTE nr. 8 Kapitalkonto Endringer ført mot kapitalkonto i 2016: DEBET KREDIT INNGÅENDE BALANSE Salg av fast eiendom og anlegg Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 0 Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transp.m Oppskrivning av utstyr, maskiner, transp.m. 0 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av aksjer og andeler 0 Nedskriving av aksjer og andeler Kjøp av aksjer og andeler Oppskrivning av aksjer og andeler 0 Aktivering av pensjonsmidler Mottatte avdrag på utlån Av- og nedskrivning på utlån* Utlån * Nedskrivning utlån 0 Bruk av midler fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån Endring pensjonsforpliktelser inkl arbeidsgiveravgift UTGÅENDE BALANSE SUM Utlån* kroner er endring i balansekonti; tilsagn på næringsutlån NOTE nr. 9 Interkommunalt samarbeid Kommunen løser noen av sine oppgaver ved interkommunalt samarbeid. I denne oversikten har vi redegjort for den økonomiske siden ved følgende samarbeidsprosjekter: FØNK Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (Nore og Uvdal, Flesberg og Rollag) Barneverntjeneste (Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg) NAV Numedal (Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg) Felles økonomifunksjon i Numedal Utgifter eks mva. Fordelt Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Overføring fra andre, kirkelig Fellesråd, IKS, KF % Andel Utgiftene fordeles med fast beløp på kroner pr kommune. Rest fordeles i forhold til målbar aktivitet. Aktiviteten beregnes i forbindelse med fastsetting av budsjett. Side 17

23 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Barneverntjenesten uten tiltak: Utgifter eks mva og tilskudd. Fordelt Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Utgifter til tiltak pr. kommune: Nore og Uvdal % Rollag % Flesberg % Oppsettet viser netto utgifter (utgifter minus merverdiavgift, statstilskudd og refusjon fra folketrygden). Barneverntjenesten (administrasjon/saksbehandlere) fordeles som oppsettet viser med andel på 40, 40 og 20 % mellom kommunen. Tiltak innen barneverntjenesten i den enkelte kommune betales 100 % av den kommunen tiltaket gjelder. Andel NAV Numedal Utgifter eks mva og tilskudd. Fordelt Overføring fra Rollag kommune (kontorkommune) % Overføring fra Nore og Uvdal kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Utgifter til tiltak pr. kommune: Rollag % Nore og Uvdal % Flesberg % Oppsettet viser netto utgifter (utgifter minus merverdiavgift, statstilskudd og refusjon fra folketrygden). NAVtjenesten (kommunal del av administrasjon/saksbehandlere) fordeles som oppsettet viser med andel på 40, 40 og 20 % mellom Numedalskommunene. Tiltak innen NAV (bidrag til livsopphold etc) innen den enkelte kommune betales 100 % av den kommunen tiltaket gjelder. NOTE nr. 10 Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet Andel a. Større differanser mellom budsjett og regnskap, inntekter o Overføring med krav om motytelse, differanse mellom regnskap og budsjett 19,5 millioner kroner gjelder bl.a.: Momsrefusjon i drift med 2,4 millioner kroner Refusjon folketrygden med 8,5 millioner kroner (budsjetteres ikke) Refusjon ressurskrevende brukere med 2,7 millioner kroner Andre tilskudd og refusjon fra staten med 4,7 million kroner B. Inntekts- og formueskatt og Andre direkte og indirekte skatter o o Inntekts- og formueskatt er kun skatt på formue og inntekt. Fra 2016 inntektsføres ikke naturressursskatt på denne posten. Naturressursskatt i 2016 utgjør 23,7 millioner kroner. Andre direkte og indirekte skatter gjelder naturressursskatt fra kraftverk med 23,7 millioner kroner og konsesjonsavgifter med 12,4 millioner kroner C. Større differanser mellom budsjett og regnskap, utgifter o Lønnsutgifter: Differansen må ses i sammenheng med refusjon av folketrygden på 8,5 o o millioner kroner(innleie av vikarer ved sykefravær) Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Differansen mellom budsjett og regnskap på 4,2 millioner kroner gjelder bl.a innleie av sykepleietjenester med 3,8 millioner kroner Overføringer. Differansen gjelder momskompensasjon med 2,4 millioner kroner Side 18

24 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune NOTE nr. 11 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i hittil regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddelgruppe Avskrivn. plan Eiendeler Gruppe 1 Avskrives ikke Tomt, boligområdet og andre objekter som ikke skal avskrives Gruppe 2 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Gruppe 3 Gruppe 4 50 år: 20 år: Gruppe 5 20 år: Brannbiler etc Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende.. Gruppe 6 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Gruppe 7 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 7 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret* Avskrivninger i regnskapsåret 0, Korrigering av anlegg Nedskrivninger Bokført verdi Oversikten over viser totalt bokført verdi på 384 millioner kroner, avskrivninger med 16,7 millioner kroner og aktivert nye anlegg med 34,1 millioner kroner i Avgang i regnskapsåret gjelder salg av eiendom: Innløsning av 3 festetomter i kommuneskogen, salg av 2 boligtomter, salg av 1 bolig og en leilighet. Korrigering av anlegg gjelder opprettinger som er gjort i forbindelse med oppgradering til nytt system for anleggsmidler. NOTE nr. 12 Gjeldsforpliktelser fordeling mellom långivere Tekst Regnskap 2016 Regnskap 2015 Kommunens samlede lånegjeld Kommunekreditt /KLP Kommunal banken Husbanken Det er gjennomført låneopptak i tråd med budsjett, K-sak 74/2014 på 14,5 millioner kroner til investeringsformål og 4 millioner kroner til videre utlån, Startlån, jfr K-sak 49/2016 Opptak av lån til videre utlån. Det er innbetalt 9,3 millioner kroner i ordinære avdrag og 0,16 millioner kroner i ekstraordinære avdrag i Ved årets slutt har kommunen 17,7 millioner kroner i ubrukt lånegjeld til finansiering av prosjekter som er overført fra 2016 til Side 19

25 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune NOTE nr. 13 Avdrag på gjeld Avdrag Budsjett 2016 Regnskap 2016 Regnskap 2015 Betalt ordinære avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Minste lovlige avdrag etter kl 50 nr 7 er beregnet til 5,3 millioner kroner. Metoden for beregninger er vektet uten tomter eller andre ikke avskrivbare driftsmidler. Det er utgiftsført 9,3 millioner kroner i ordinære avdrag på lånegjeld i Avdraget fordeler seg med 8,7 millioner kroner i driftsregnskapet og 065 millioner kroner i investeringsregnskapet. Ekstraordinære avdrag skal ikke være med i grunnlaget for denne beregningen. Betalte avdrag i 2016 utgjør etter denne beregningen 4 millioner kroner mer enn lovens krav til avdrag. NOTE nr. 14 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett Regnskap 2016 Tidligere år Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering Mindreforbruk fra tidligere år er disponert i tråd med vedtak i kommunestyrets sak 17/2015. Årets driftsregnskap er oppgjort med kroner i mindreforbruk. Spesifisering av årets regnskapsmessige resultat: Kommuneområde: Opprinnelig budsjett 2016 Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Avvik Helse, sosial og barnevern NAV - Numedal Pleie, rehabilitering og omsorg Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Skole, barnehage og kultur Næring, miljø og kommunalteknikk Mindreforbruk i kommuneområdene Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt Konsesjonskraft Netto renteutgifter og avdrag Lønnsoppgjør, Reguleringspremie, Premieavvik og amortisering KLP/SPK Sum mindreforbruk i Som oversikten over viser har driften innen kommuneområdene totalt sett 7,1 millioner kroner i mindreforbruk i forhold til bevilget budsjett i Det største positive avviket er innen kommuneområdet Helse, sosial og barnevern. Viser til kommentarer til avvikene i rådmannens årsrapport for Andre faktorer som påvirker resultatet er bl.a. økte frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og reduserte utgifter til pensjonsordningene i forhold til budsjettert. Side 20

26 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Avsetninger og bruk av tidligere avsetninger er gjennomført i tråd med budsjettvedtak. Driftsregnskapet er avsluttet med 10,9 millioner kroner som udisponert i NOTE nr. 15 Regnskapsmessig resultat investeringer Årets investeringsregnskap gjøres opp med 0 i mer- eller mindreforbruk. Det er likevel prosjekter som har merforbruk, men dette er finansiert med midler fra prosjekter med udisponerte midler og inntekter fra salg av fast eiendom. I Kommunestyre sak 90/201 er det vedtatt å overføre ubrukte bevilgninger til investering med 21,2 millioner kroner til Beløpet er overført, overføringen er 1,2 millioner kroner høyere enn faktisk rest på overførte prosjekter. Dvs. at vi har 1,2 millioner kroner til disposisjon i investeringsbudsjettet for NOTE nr. 16 Selvkosttjenester Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2016 Nore og Uvdal kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, KMS, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være direkte sammenlignbare. Forskjeller mellom kommunens regnskap og selvkostregnskapet Regnskapsresultat Selvkostkalkyle Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte driftsutgifter (netto) Driftskostnader Resultat I selvkostkalkyen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2016 var denne lik 1,684 %. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til Side 21

27 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2016 i sin helhet være disponert innen I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. Samlet etterkalkyle 2016 Etterkalkyle selvkost 2016 Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,68 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 117,70 % 125,20 % 98,80 % 120,90 % 113,80 % Totalt Selvkostfond/fremførbart underskudd /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,68 %) Selvkostfond/fremførbart underskudd Etterkalkyle selvkost 2016 Feiing Reguleringsplaner Bygge- og eierseksj.- saker Kart og oppmåling Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,68 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 89,80 % 42,80 % 104,50 % 161,30 % 101,80 % Totalt Selvkostfond/fremførbart underskudd /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,68 Selvkostfond/fremførbart %) underskudd Oversikten viser at vi har positive selvkostfond på områdene avløp, renovasjon, slam og oppmåling. De andre områdene har negativt selvkostfond. Dekningsgraden i 2016 er spesifisert innen alle områdene. Etterkalkylen for 2016 er utarbeidet i samarbeid med EnviDan Momentum AS som har mer enn 13 års erfaring med selvkostproblema tikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. Selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune benyttes av flere enn 260 norske kommuner Side 22

28 Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune NOTE nr. 17 Årsverk Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 82% 82% 81 % 79,23 % 79,34 % 79,29 % Antall menn % andel menn 18% % 20,77 % 20,66 % 20,71 % Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 4,3% 3 4,40 % 4,10 % 4,35 % 4,60 % Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 2,5% 2 3 % 2,73 % 2,71 % 2,45 % Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 92% 89% 87 % 86,75 % 86,70 % 86.7 % Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 8% 11% 13 % 13,25 13,30 % 13,30 % Deltid for menn inkluderer 12 brannmannskaper hver i 20,13 %. NOTE nr. 18 Godtgjørelse til rådmann og ordfører Tekst Lønn og annen godtgjørelse til rådmann eks. pensjonsavtale Lønn og annen godtgjørelse til ordfører eks. pensjonsavtale NOTE nr. 19 Revisjonshonorarer Tekst Honorar for regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Annen bistand Side 23

29 Nore og Uvdal kommune Foto: Jon Brun Rådmannens årsrapport 2016 Mars 2017

30 INNHOLD Side Rådmannens forord... 3 Kommuneplanen og prioriterte mål for perioden... 6 Folkehelse og bolyst... 6 Næringsutvikling og arbeidsplasser Kommuneorganisasjonen som forvalter, tilrettelegger og tjenesteyter Betryggende egenkontroll og etikk Det kommunale styringssystem Utvikling folketall Økonomisk analyse og nøkkeltall Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Skole, barnehage og kultur Helse, sosial og barneverntjenester NAV Numedal Pleie, rehabilitering og omsorg Næring, miljø og kommunalteknikk Likestilling Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær Ansatte aldersgruppen år pr Investeringer Side 2

31 VEKST OG TRIVSEL I NORE OG UVDAL Rådmannens forord Årsrapporten og årsregnskapet utgjør til sammen administrasjonens tilbakemelding til de folkevalgte på ressursbruk og oppnådde resultater i Årsrapporten og årsregnskapet utgjør sammen med handlingsprogram, økonomiplan med årsbudsjett og to årlige tertialrapporter sentrale dokumenter i den løpende styringen av Nore og Uvdal kommune. Nore og Uvdal kommune driver en omfattende virksomhet. Kommunen er både tjenesteyter, samfunnsvikler myndighetsutøver og arena for lokaldemokrati. Få organisasjoner har en slik spennvidde og kompleksitet i sin virksomhet som en kommune. Ingen andre organisasjoner følger innbyggerne nærmeste fra «vugge til grav» på samme måte som kommunen. Som Nore og Uvdals største arbeidsplass og med et betydelig volum på innkjøp av varer og tjenester, har kommunen stor betydning for både sysselsetting og handel i kommunen. Kommunens virksomhet i 2016 Forventninger om en permanent reduksjon i kommunens kraftinntekter gjør det nødvendig å tilpasse kommunens samlede virksomhet til lavere inntekter. Kommunestyret vedtok derfor i mai å iverksette et omstillings- og utviklingsprosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden». Prosjektets målsetting er at Nore og Uvdal kommune skal sikre fremtidig økonomisk og politisk handlingsrom ved at driften av kommunen til enhver tid er tilpasset inntektene. Gjennom ansettelse av personalsjef er det påbegynt et arbeid med å oppdatere og fornye reglementer og rutiner på det personalpolitiske området. Sentralt i dette arbeidet vil være å få på plass et arbeidsgiverpolitisk dokument i løpet av Prosjektet ble etablert med bred involvering fra ansatte. Det er lagt ned en betydelig innsats i prosjektet med deltagelse fra om lag 75 ansatte fordelt på 11 grupper. Gjennom prosjektet ble det foreslått i alt 189 tiltak, hvorav noen overlappende. I budsjettet for 2017 ble det vedtatt 43 tiltak med økonomisk virkning. I tillegg ble det besluttet å utrede om lag 70 tiltak, tiltak som forventes å gi økonomisk innsparing i årene fremover. At kommunen mister om lag 15 mill. kr i eiendomsskatt på kraftverk fra 2016 til 2017, med forventninger om en ytterligere nedgang fra 2018, viser at prosjektet har fått større betydning for kommunens samlede virksomhet enn forutsatt da prosjektet ble startet opp. Ved avleggelse av årsrapporten er det besluttet organisatoriske endringer som innebærer at kommuneområdene pleie, rehabilitering og omsorg samt helse, sosial og barnevern blir slått sammen til ett kommuneområde helse og omsorg, kultur, idrett og fritid blir egen virksomhet under en leder, personalseksjonen og servicekontoret slås sammen til en sentral stabsfunksjon og Kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk blir organisert i fire virksomheter. Det skal i tillegg innføres en ny ledermodell hvor mellomledere vil ha fullt ansvar for fag, personell og økonomi. Det ble i løpet av 2016 etablert en egen bolig for enslige mindreårige flyktninger med døgnkontinuerlig bemanning. Side 3

32 Det er igangsatt en prosess med sikte på å styrke det interkommunale samarbeidet i Oppvekst Numedal. Det ses på ulike modeller for å videreutvikle samarbeidet. Et forslag til fremtidig organisering vil bli fremmet i 2017 med sikte på iverksetting fra Elevtallet i grunnskolen har vært fallende hvert år siden 2011 og er i samme tidsrom redusert fra 315 til 274 elever. At elevtallet synker vitner om at kommunen har utfordringer med å beholde den fertile delen av befolkningen som innbyggere i kommunen. Denne utviklingen er ikke unik for Nore og Uvdal, men inngår i et mønster hvor yngre mennesker i hele landet flytter fra «bygd til by». Det er stort fokus på tjenestetilbudet til personer med demens og behovet for samhandling mellom ulike fagmiljøer. Det er en reduksjon i antall personer med behov for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Personene har likevel et svært stort spekter av helsemessige og sosiale behov, og krever annen faglig kompetanse og et mer helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. For kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk har 2016 vært et hektisk år med stor aktivitet på driftssiden i tillegg til mange investeringsoppgaver. På en del, som investeringsprosjekter og tilsyn, har avdelingen kapasitetsproblemer med dagens bemanning, noe som fører til at enkelte prosjekter/tiltak er forsinket. Med unntak av tre mindre områder ble kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg vedtatt av kommunestyret Med dette planvedtaket er hele Nore og Uvdal kommune dekket av overordnede kommunedelplaner. Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal ble vedtatt i Dette åpner for bygging av et stort antall nye fritidsboliger i kommunen. Kommunen har gjennom dette vedtaket lagt til rette for at virksomhet innenfor bygge- og anleggsbransjen og annen servicevirksomhet knyttet opp til markedet for fritidsboliger kan utvikle seg videre. Arbeidet med ny barnehage i Uvdal ble sluttført og barnehagen offisielt åpnet høsten Brannberedskapen i kommunen er styrket gjennom anskaffelse av ny brannbil og det er utarbeidet et spennende forprosjekt for uteområdene på Rødberg skole og Rødberg barnehage og området mellom skolen og barnehagen. Det er i 2017 bevilget penger til å gjennomføre deler av prosjektet. Nore og Uvdal kommune har et stort antall ansatte som vil gå av med pensjon de neste 5-10 årene. Dette vil bety at kommunen vil miste viktig kompetanse som må erstattes. Det er særlig utfordrende å rekruttere personell med høgskolebakgrunn innenfor flere fagområder. Det jobbes kontinuerlig for at dette skal få minst mulig negativ innvirkning på tjenestene til brukerne. Det er behov for at kommunen inntar en mer aktiv holdning til det å rekruttere personell med viktig kompetanse for kommunen. Økonomi Kommunal virksomhet er budsjettkoblet virksomhet og styres gjennom politisk vedtatt rammer for ulike formål og tjenester. Budsjettet er dermed bestemmende for aktiviteten innenfor de ulike tjenesteområdene. Årsrapporten og årsregnskapet med tilhørende noter, kommentarer og analyser er en tilbakemelding til kommunestyret på om midlene er brukt til det formål kommunestyret har bestemt. Regnskapet for 2016 viser et netto driftsresultat på 17,9 mill. kr og et årsresultat, som kommunestyret fritt kan disponere til fremtidige drifts- og investeringsformål, på 10,9 mill. kr. Årets netto driftsresultat tilsvarer 5,0 % av kommunens driftsinntekter, som er over kommunens målsetting på 3,0 %. Side 4

33 En kommune har ikke økonomisk overskudd, men gode og kostnadseffektive tjenester til innbyggerne som sitt primære mål. Et overskudd i kommunal virksomhet kan derfor ikke bedømmes ut fra vanlige bedriftsøkonomiske termer. Allikevel er det vesentlig for å kunne opprettholde et stabilt tjenestetilbud og et økonomiske handlingsrom i kommunen, at tildelte rammer overholdes og at kommunen samlet sett drives innenfor rammen av disponible inntekter gjennom året. Årets resultat vitner om stram økonomistyring innenfor fagavdelingene med et mindreforbruk innenfor alle avdelinger. Et netto driftsresultat utover budsjett vil komme godt med i det videre arbeidet med å tilpasse kommunens samlede virksomhet til varig, lavere inntekter. Kommunens lånegjeld økte noe fra 2015 til Den største enkeltinvesteringen i 2016 var ny barnehage i Uvdal. Det er viktig å huske på at økt opplåning har gått til fornyelse og forbedring av bygg, anlegg og annen infrastruktur, hvorav flere investeringer også bidrar til bedre og mer driftseffektive tjenester overfor innbyggerne. Nore og Uvdal kommune har fortsatt en moderat lånegjeld i forhold til driftsinntektene sammenlignet med de fleste andre kommuner. Kommunen kan dermed relativt sett bruke en mindre andel av sine inntekter til å dekke renter og avdrag på lån. Samtidig gjør dette kommunen mindre sårbar ved raske endringer i rentemarkedet og trygger slik sett grunnlaget for å opprettholde stabile og gode tjenester over tid. Til tross for en betydelig reduksjon i kommunens kraftinntekter, er det viktig å huske på at Nore og Uvdal kommune fortsatt er godt økonomisk stilt i forhold til de fleste andre kommuner. Vi har derfor gode forutsetninger for å kunne takle den omstilling og tilpasning av driften som vi nå står midt oppe i. Jeg har i løpet av mitt første år som rådmann i Nore og Uvdal kommune blitt kjent med mange nye mennesker både i og utenfor kommunen med sterkt engasjement for sitt lokalsamfunn. Stort engasjement og klare forventninger kan være krevende for en kommune, men allikevel langt bedre, mer inspirerende og lettere å forholde seg til en likegyldighet. Engasjement gir energi, kreativt og utvikling. Likegyldighet gir mismot, avmakt og forfall. Nore og Uvdal kommune har mange kompetente og engasjerte medarbeidere som hver dag gjør sitt beste for yte gode tjenester slik at kommunen skal være et trygt og godt sted å bo for alle. Jeg er opptatt av at vi de neste par årene må skaffe oss mer kunnskap om både hvordan innbyggerne opplever kommunen som lokalsamfunn, hva brukerne tenker om våre tjenester og hvordan ansatte opplever sitt arbeidsmiljø. Dette skal vi finne ut av ved å spørre de det gjelder. Deretter skal vi sammen bruke resultatene til å gjøre Nore og Uvdal kommune til et enda bedre sted å bo og vokse opp, forbedre våre tjenester og skape en enda bedre arbeidsplass for de ansatte. Til slutt en takk til hver enkelt ansatt for de resultater du har bidratt til at vi har oppnådd i En takk også til alle folkevalgte for den måten jeg er blitt tatt imot som ny rådmann i Nore og Uvdal kommune og det gode samarbeidet jeg opplever at vi har hatt gjennom året. Nore og Uvdal kommune, mars 2017 Rune Antonsen Rådmann Side 5

34 Kommuneplanen og prioriterte mål for perioden Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret og har som satsingsområder; 1) Folkehelse og bolyst og 2) Næringsutvikling og arbeidsplasser. Nedenfor er vist mål, strategier og tiltak slik de er vedtatt i planen med kommentarer under hvert hovedpunkt. Folkehelse og bolyst Mål, strategier og tiltak: Mål: 1. Oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggere og potensielle innflyttere i alle aldre Strategier og tiltak a. Legge til rette for bolyst og trivsel blant kommunens innbyggere slik at kommunens attraktivitet økes Tiltak Sikre fortsatt attraktive fritidstilbud som skaper nettverk, identitet og tilhørighet Legge til rette for videreutvikling av fellesarrangement og tilrettelegge arealer/egnede steder for dette Tilrettelegge for innsyn, deltakelse og et aktivt lokaldemokrati Bidra til å videreutvikle tilbud ved Numedal videregående skole. Kommentarer budsjett 2016: Målt i innflytting er det få tegn til at en har lyktes til fulle med å nå målet, men det arbeides stadig med aktiviteter og tiltak for å nå målsetningene. Bygdetunet bidrar til identitet og trivsel. Rødberg Fritidspark fanger mange aktiviteter, i 2015 med en ny flott skatepark. Budsjettet for inneholder fortsatt satsing på investeringstiltak og prioritering i driften som vil forsterke arbeidet, herunder fokus på brukervennlighet gjennom universell utforming i planprosesser og byggesaksbehandling. Nore og Uvdal kommune har for skoleåret 2015/16 samarbeid med Numedal videregående skole om introduksjonsprogram og språkopplæring. Kommunen har også lagt til rette for hybeltilbud for elever ved videregående gjennom Messa. Dette blir endret fra 1. august der tilbudet blir flyttet til Nore i nybygg som drives av private. Her har kommunen garantert for leiegiver og bidratt med miljøarbeider opp mot elevene i forhold til tidligere inngåtte kontrakter. Status : Nore Skole er tatt i bruk til norskopplæring for flyktninger og andre innvandrere. I tillegg har vi tilbud på grunnskoleopplæring for voksne i samme bygg. Numedal videregående skole (NVS) har det faglige ansvaret for tilbudene. Grunnskoletilbudet for voksne flyktninger ble evaluert høsten Samarbeidet mellom NVS og kommunen ble ytterligere styrket med deltagelse av NAV. b. Legge til rette for økt tilflytting til kommunen ved å profilere kommunen som attraktivt bo- og arbeidssted Tiltak Økt informasjon om og profilering av Nore og Uvdal som attraktivt arbeids- og bosted Opprettelse, drift og videreutvikling av Flytte til Nore og Uvdal portal Videreutvikle vertskapsfunksjoner overfor potensielle innflyttere Side 6

35 Kommentarer budsjett 2016: Tiltakene går i hovedsak inn som del av det løpende arbeidet. Samtidig jobbes det med å øke profileringen av botiltak i kommunen. Nore og Uvdal kommune markedsfører både boligfeltet Skogen Vest og Hvaale 2. Det skal tilrettelegges for etableringer gjennom satsning på etableringslån og utbedringstilskudd. Utbyggingen av boligfeltet Hvaale 2 nærmer seg slutten i Kommunen videreutvikler vertskapsfunksjoner gjennom samarbeidet med næringslivet. Status : Nytt boligfelt i Hvaale er ferdigstilt og bygging av boliger er i gang. Det har vært stor etterspørsel etter tilskudd til førstegangsetablering for unge under 35 år. 18 søknader ble bevilget i c. Bygge omdømme, identitet og stolthet Tiltak Snakke bygda god Ivareta estetiske kvaliteter og forbedre kommunens utseende Etablere to årlige ryddeaksjoner med levering av avfall vår og høst Kommentarer budsjett 2016: Gjennom lederopplæring og løpende arbeid blir det lagt vekt på at alle ledere i kommunen har et særlig ansvar som samfunnsutviklere. Kommunehuset har fått et tiltrengt ansiktsløft. Planer for uteareal og parkering er utsatt da ingen tilbydere meldte seg da anbudet gikk ut sommeren Arbeidet med en renere og ryddigere kommune videreføres Status : Kommunehuset har fått et tiltrengt ansiktsløft og bidrar til en forskjønning av Rødberg sentrum. Arbeidet med parkering ved kommunehuset er ferdigstilt. Mindre arbeid med uteområdet gjenstår og vil bli ferdigstilt i Ryddeaksjoner i forbindelse med ren og ryddig kommune ble ikke gjennomført i 2016, men vil bli startet opp i d. Videreutvikling av Rødberg som handels-, kultur- og servicesenter i Numedal Tiltak Sluttføring av reguleringsplan/tettstedsplan for Rødberg Iverksetting av tiltak iht. reguleringsplanen/tettstedsplan: Utvikle jernbanetomta og forbindelse mellom stasjonsområdet, damanlegget og fritidsparken Forskjønnelse av Rødberg sentrum; grøntarealer, ny beplantning, belysning og skilting. Ny sykkel- og gangsti i tilknytning til boligfelt ovenfor Rødberg i retning Uvdal Utarbeide plan for framtidig trafikkavvikling i Rødberg sentrum Kommentarer budsjett 2016: Kommunen skal i 2016 samarbeide videre med handelsstanden for å øke trivselen i Rødberg sentrum. Arbeidet er i en positiv utvikling der partene har gjensidige forventninger til økt samarbeid. Kommunedelplan for handel og reiseliv er sluttført i Utvikling av jernbanetomten er stilt i bero i påvente av Jernbaneverkets forvaltningsplan for Numedalsbanen. Lokstallen er snart restaurert ferdig utvendig, ny bruk vurderes i Side 7

36 Status : Det er gjennomført tiltak i henhold til partnerskapsavtalen mellom Rødberg handelsstand og kommunen. Her kan nevnes velkomstskiltene til Rødberg, oppgradering av informasjonstavle og restaurering av gjerde utenfor kommunehuset. e. Videreutvikling av Rødberg, Tunhovd, Uvdal og Nore som attraktive bosteder og gode oppvekstmiljøer Tiltak Legge til rette for utvikling av bygdene som fremmer positive særtrekk og kvaliteter gjennom en aktiv steds- og områdeutvikling der god byggeskikk vektlegges Tilrettelegge for tomter tilpasset ulike ønsker og behov; tuntomter, spredt boligbygging, utsiktstomter Tilrettelegge for ulike typer boliger; boligbyggerlag med mindre boenheter, ungdomsboliger, seniorboliger Utvikle møteplasser og steder tilrettelagt for fysisk aktivitet i nærmiljøet der universell utforming er ivaretatt Ivareta trafikksikkerhet for barn og unge, herunder sikker skoleveg og gode arealer for lek og fysisk aktivitet Kommentarer budsjett 2016: Det foreligger vedtak som stimulerer til utvikling av steds- og områdeutvikling, herværende forslag legger ikke opp til særegne satsinger. Derimot vil det i 2016 bli informert om de muligheter som ligger i kommunens arealdel. Kommunen planlegger boliger som skal kunne dekke innbyggernes behov, jfr. boligpolitisk plan. Barnehagesituasjonen i forhold til belegg og kompetanse er tilfredsstillende i barnehageåret 2015/16. Vedtatt trafikksikkerhetsplan følges opp i Status : Rullering av alle kommunedelplanene er gjennomført, siste kommunedelplan er planlagt vedtatt i første kvartal Her er tilrettelegging for områder og tomter ivaretatt for å sikre ønsket utvikling i kommunen. Det har vært fokus på boligpolitisk plan og forvaltning av kommunens boligmasse gjennom hele 2016, jf. boligpolitisk plan. Trafikksikkerhetsplanens handlingsdel har blitt fulgt opp igjennom året. Gatelys og rekkverk/sikring av gangveg i Uvdal har blitt oppgradert. f. Alle innbyggere med særskilte behov skal få et tilpasset tilbud som forebygger og utvikler egen mestringsevne. Hjelpen skal gis på laveste effektive nivå Tiltak Påse at de overordnede og tverrfaglige føringene legges til grunn for sektorplaner, kommunale prioriteringer og bruk av virkemidler Kommentarer budsjett 2016: Arbeidet foregår som en del av alt løpende arbeid som er knyttet til denne gruppen og individuell veiledning er utvidet til også å omfatte grupper før behovet oppstår. Det er mye fokus på det forebyggende arbeidet, der brukermedvirkning på prioriteringer og foreslåtte virkemidler har gitt mange positive innspill og tilbakemeldinger. Side 8

37 Kommentar 1. tertial 2016: Forprosjekt boliger barn/unge med spesielle behov Det er opprette et forprosjekt for dette tiltaket. Organisering og styring av forprosjektet følger av sak 2008/801. Plankomiteen består av Viola Bergerud leder, Toril Fjøslid og Ragnhild Haug. Fagkompetanse fra NMK tiltrer i tråd med behov. Brukerrepresentanter er Halvor Svendsen og Per Kristian Myhr. Styringsgruppen består av kommunalsjef SBK, HSB, PRO og NMK Prosjektplan for forprosjektet utarbeides innen Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven gir rett for pasienter og brukere til å medvirke ved utformingen av tjenestetilbudet. Rusforebyggende team - jobber med forebygging på alle plan inn mot barn og ungdom. Rusforebyggende arbeid inn mot ungdomsskolen er i gang, og skal settes i system/årshjul etter ideer og erfaringer. Det planlegges gjennomføring av en ny Ungdata undersøkelse i 2017 i samarbeid med fylkeskommunen (videregående skoler). Barneverntjenesten har i 2016 deltatt på to foreldremøter i barnehagen og informert om sitt arbeid. Dette har vært svært positivt. Foreldrene har vært aktive, interesserte og nysgjerrige på barneverntjenestens mandat og arbeid. Ansattgruppa er i ferd med å utvikle informasjonsmateriell og undervisningsopplegg for barn i skolealder. Målet er å få til fast informasjon for elever på småtrinn/mellomtrinn/ungdomsskole. Tidlig intervensjon, et utviklingsarbeid mellom barnevern, helsestasjon og barnehagene i Numedal er startet med møter ca. hver 6 uke. Åpenhet om og kunnskap hos innbyggere om psykisk helse og rus: Vi markerer verdensdag for psykisk helse og planlegger markering i 2016 i samarbeid med Rollag og Flesberg, med foredrag av Per Kristian Ellefsen (Elling). Status : Rusforebyggende team dreies til å jobbe med forebygging/holdningsendringer på alle områder og nivåer inn mot barn, ungdom og foresatte. Navnet er endret til «forebyggende team» fra høsten 2016 for å reflektere dette. Forebyggende team har begynt med planlegging av ny Ungdataundersøkelse som skal gjennomføres våren NVS deltar også i denne undersøkelsen. Bistand blir gitt fra Borgestadklinikken, som har spesialkompetanse på dette området. Team for psykisk helse og rus var tilrettelegger for oppstart av et lokallag Mental Helse høsten Forprosjekt boliger barn/unge med spesielle behov Prosjektplan for forprosjekt boliger for barn/unge med særskilte behov ble utarbeidet innen , behandlet i Hovedutvalg LK og kommunestyret Bygging av 8 boliger for barn/unge med særskilte behov er vedtatt i budsjett økonomiplan Alle innbyggerne i kommunen skal få mulighet til å delta aktivt i et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet Strategier og tiltak Side 9

38 a. Økt satsing på tilgjengelighet, forebyggende arbeid, tverrfaglig og i samarbeid med frivillige lag / foreninger Tiltak Intern samordning og tilrettelegging overfor personer med særskilte og sammensatte behov Stimulere lag og foreninger til å jobbe aktivt for å gi et bredt og godt tilbud som fremmer inkludering og sosial tilhørighet Sikre universell utforming og muligheter for fysisk aktivitet/møteplasser for alle aldersgrupper ved planlegging og utbygging Kommentarer budsjett 2016: Brukere får det man har krav på, men det kan antakelig oppnås enda mer, særlig på forebygging ved bede samordning mellom ulike tjenester/parter. Det er en utfordring å få med lag og foreninger til inkludering og integrering av nye brukergrupper. Kommunen jobber med et særlig fokus på flyktninger her. Universell utforming følges opp på generelt grunnlag i forhold til gjeldende lovverk. Status : Kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk har opprettet flere språkpraksisplasser for flyktninger i introduksjonsprogrammet. Evalueringen etter 3 måneder er positiv. NMK-plassene er svært populære hos flyktningene, da det er en stor grad av aktiv deltagelse. Oppstarten av undervisningen på Nore Skole har også vært et positivt tiltak for å bedre kontakten mellom lokalbefolkningen og flyktningene. Det er imidlertid fortsatt en utfordring å skaffe tilstrekkelig med både private og kommunale språkpraksisplasser for flyktninger og vi trenger plasser innen renhold, vaktmester, kjøkken m.m. som kan danne reelle praksisplasser med arbeid som mål. Samhandlingsreformen krever større grad av intern samhandling i kommunen, og større grad av samhandling med spesialisthelsetjenesten. Det er samhandling med Utviklingssenter for hjemmetjenesten i Buskerud, Vestfold og Telemark hva gjelder prosjekt fallforebygging. Det er igangsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe for utarbeidelse av informasjonsfolder til befolkningen om fallforebygging. b. Legge til rette for at alle innbyggere i kommunen skal få mulighet til å delta i tilpassede fritidsaktiviteter Tiltak Legge til rette for høy aktivitet og god kvalitet i tilbudet fra frivillige lag og organisasjoner. Bruk av kommunale tilskudd til opplæring av trenere/instruktører og kompetanseoverføring mellom trenere/instruktører i frivillige lag og foreninger Stimulere til at frivillige lag og foreninger får anledning til å markedsføre seg på ulike fellesarrangement, som for eksempel bygdedagene, for å synliggjøre tilbudene bedre, og rekruttere flere ildsjeler Tilrettelegge for en felles hjemmeside for lag og foreninger Tilrettelegge for fysisk aktivitet/aktiviteter i naturen som bruk av sti- og løypenett og utmarksopplevelser generelt Legge til rette for og profilere muligheter for jakt og fiske Kommentarer budsjett 2016: Lag og foreninger må søke opplæring og kompetanseoverføring gjennom den regulære tilskuddsordningen i kommunen. Kommunen har tilrettelagt Numedalsnett slik at lag og foreninger kan ha en felles hjemmeside. Side 10

39 Kommunen legger også opp til å profilere mulighetene for jakt og fiske. Kommunen har med sti- og løypeplaner i nye utbyggingsavtaler knyttet reguleringsplaner som er under revisjon. Status Samarbeidet mellom frivilligsentral og flyktningetjenesten har hatt en positiv utvikling. Alternative møtelokaler er tatt i bruk, som biblioteket på Rødberg. Det planlegges kulturkveld med flyktningene som aktive deltagere, som et samarbeidsprosjekt mellom flyktningetjenesten og frivilligsentral. 3. Innbyggerne skal tilbys veiledning om sunn livsstil Strategier og tiltak a. Vurdere kostholdsprosjekt tilpasset alle aldersgrupper i kommunen Tiltak Sette fokus på sunt kosthold som fremmer friske og opplagte barn som er mer mottakelige for læring Utrede og eventuelt innføre et organisert måltid på skolene Fokus på kosthold ved helseinstitusjonene som forebyggende tiltak overfor eldre, aktivt opplysningsarbeid for helselag, pensjonistforeninger Tilby frukt og grønt på offentlige arrangement Kommentarer budsjett 2016: Som tiltak anses aktivitetene som innført/gjennomført. For tiden har Rødberg skole noe tilbud om mat for elevene sine. Dette tilbudet vil bli evaluert til våren 2016 med tanke på om en skal fortsette, utvides til Uvdal skole eller tas bort. Tiltaket vil bli satt opp mot andre tiltak som bidrar til økt kvalitet i skolen. Det satses på et tverrfaglig samarbeid for barn med overvektproblematikk. Det er høyt fokus på kosthold ved helseinstitusjonene som forebyggende tiltak overfor eldre, aktivt opplysningsarbeid for helselag, pensjonistforeninger. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting Nore og Uvdal kommune skal sikre at denne forskriften blir fulgt. Kommunen skal etablere et system av skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a.: fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat. Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven gir rett for pasienter og brukere til å medvirke ved utformingen av tjenestetilbudet. I dette ligger også kosthold og ernæring. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Målet med retningslinjene er at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert og får en målrettet ernæringsbehandling. Dette gjelder for pasienter/brukere som er innlagt på sykehus, i sykehjem, samt brukere av hjemmetjenester. Det er opprettet ernæringsgruppe i kommuneområdet som søker å ivareta dette. Kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg har hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering som mål i institusjon og i hjemmetjenesten. Kosthold og ernæring er grunnleggende elementer i forhold til hverdagsmestring. - Opplæringstiltak for gruppen 65+ gjennomføres hvert år i Kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg. Kurset er et forebyggende tiltak hvor kosthold og ernæring vektlegges. Side 11

40 - Daværende landbruks- og matminister Sylvi Listhaug inviterte alle landets sykehjem og institusjoner til en konkurranse rundt matglede for eldre i 2015, «Gyldne måltidsøyeblikk». Bergtun omsorgssenter fikk en 2. plass i Buskerud. Status : Det planlegges Bra-matkurs som et folkehelsetiltak. Legene/fysioterapeutene henviser til kurset, som er planlagt gjennomført våren En av kommunefysioterapeutene har videreutdanning innen ernæring og er ansvarlig for opplegget. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring er tatt i bruk. Retningslinjene omfatter anbefalinger om identifisering og behandling av underernærte samt pasienter i ernæringsmessig risiko i sykehus, sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Plan for målrettet ernæringsbehandling er vedtatt i økonomiplan Tiltaket for delvis tilbud til elever om mat i skolen ble utvidet til Uvdal skole. Tilbudet om mat i begge skolene oppleves som positivt i forhold til å skape gode møteplasser og ha fokus på kosthold. I barnehagen har en fortsatt fokus på måltid, men begrensede rammer har gjort at en har fjernet kokkeressursen i de to barnehagene som har hatt det. Vi klarer likevel å gi barna et godt tilbud, men må redusere på varmt måltid. 4. Alle barn i barnehager og elever i grunnskolen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse Strategier og tiltak a. Legge til rette for å utvikle fysisk og mentalt robuste og lærende barn og unge Tiltak Utarbeide og vedta forpliktende plan for fysisk aktivitet Utvikle kreative og utfordrende ute- og innearealer som stimulerer til fysisk aktivitet, og som ivaretar kravet om universell utforming Kompetanseheving og bevisstgjøring i bruka av dataverktøy i undervisningen og kontakt skole/hjem Sikre ressurser til drift av dataverktøy Skape gode læringsforhold for alle gjennom å arbeide aktivt mot mobbing. Kommentarer budsjett 2016: Prosjektering ombygging av Rødberghallen utsettes til Arbeidet med å lage plan for å bedre utelekearealet ved Rødberg skole er i gang. Begge skolene og alle barnehagene signaliserer behov for å ruste opp uteområdene og å skifte ut lekeutstyr/fallunderlag. Planlegging og prosjektering av dette fortsetter i Alle elever bruker plattformen Fronter. Fagsider er under utarbeidelse. Utstyrstettheten (IKT-utstyr) er i fylkestoppen. Helt ny digital læringsplattform utredes. Det jobbes kontinuerlig med gode læringsforhold. Ved inngangen til 2016 er kompetansen innen skole stadig vekk meget godt ivaretatt. Elevenes trivsel ved skolene er høy. Status : Prosjektering av uteområdet ved Rødberg skole og Rødberg barnehage er avsluttet og endte ut i et budsjettvedtak i desember. Her legges det opp til en vesentlig oppgradering. IKT-systemet Fronter vil utgå og det er satt i gang en prosess i Kongsbergregionen for å fornye all digital programvare. Vi har fortsatt en PC per elev fra 1. trinn til 10. trinn. Det er satt i gang et arbeid for å vurdere større nettbrettsatsning på småskoletrinnet i stedet for PC er. Side 12

41 Trivselslederprogrammet oppleves som svært positivt med flere aktive elever i friminuttene. I forlengelse av dette er det satt i gang et prosjekt med SMART oppvekst. Dette er bestemt å utvide til barnehagene i b. Utvikle en skole som fremmer læring, trivsel og helse Tiltak Utarbeide plan for rekruttering og faglært kompetanse Tilrettelegge for stipend/etterutdanning og kompetanseheving Utvikle kvalitet og kompetanse for å heve det faglige nivået blant elevene Gjennomføre et prosjekt om framtidig skole som ivaretar de ovennevnte punkter. Ha fokus på hvordan resultater i skolen kan brukes til forbedring Kommentarer budsjett 2016: Rådmannen viser til at forslaget i foreliggende plan vil innebære styrking av elevenes sosiale og faglige miljø. I skoleåret 2015/16 er alle lærere i Nore og Uvdal kommune med godkjent utdanning. Det betyr flere faglærte lærere til å undervise og dermed styrket grunnlag for gode resultater innen skolen. Tendensen i 2015 viser stadig økt trivsel, motivasjon og mestring hos elevene. Det vil i denne sammenheng legges økt vekt på kvalitet og samarbeid mellom hjem og skole i På bakgrunn av at kommunen har et høyt nivå på spesialundervisning og bruk av personlig assistent, arbeider en kontinuerlig for å ta ned dette nivået og vri ressursene over på forebyggende arbeid. Tilsetting av sosiallærer er ett eksempel på ei slik omlegging. Stipendtildelinger for å sikre nødvendig kompetanse videreføres i Det intensiverte samarbeidet i Numedal har gitt god avkastning i sær på skoleområdet. Samarbeidet på barnehageområdet er under oppbygging. Felles kompetanseplan er under utvikling, og en arrangerer nå felles kursdager for alle ansatte. Det vil i starten av 2016 bli satt i gang et arbeid for å se på hvordan en kan organisere grunnskolen i Nore og Uvdal med tanke på kvalitet og god ressursbruk. Status : Kommunefysioterapeutene har hatt en dreining av skolehelsetjenestetilbudet. I 2016 har samtlige klasser i kommunen fått informasjon om ergonomi og sittestillinger, i tillegg til avspenningsøvelser som et ledd i å øke god helse blant elevene. Nettverket med skoleledere i Numedal med fellers erfaringsdeling og kompetanseheving har bidratt til større fokus på tilpasset opplæring og spesialundervisning som kan føre til bedre effekt. Det er påbegynt et arbeid med Numedal, Kongsberg kommune, PPT og Fylkeskommunen for å rette et større fokus på ledelsesrollen ute i skolen med tanke på fokuset på tilpasset opplæring og spesialundervisning. Målet er å utvikle ressursfokuset og skape en felles forståelse av tilpasset opplæring og hvordan dette kan bidra til å redusere omfanget av spesialundervisningen. Hele regionen har høy andel spesialundervisning sammenlignet med landsgjennomsnittet. c. Legge til rette for gode overganger mellom barnehage og barneskole, barneskole og ungdomsskole, ungdomsskole og videregående skole Tiltak Utarbeide og gjennomføre plan for gode overganger. Holdningsarbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter hos barn og unge. Innføre og utvikle metoder på alle alderstrinn som kan bidra til å nå målet. Av tiltak som er i gang nevnes: Side 13

42 Foreldreveiledning i regi av helsestasjon Satsning på Regnbueprosjektet i klasse Satsning på MOT som modell for hvordan lokalsamfunn kan jobbe sammen med ungdom Rett førstevalg Kommentarer budsjett 2016: Team for rus og psykisk helse deltar aktivt i det forebyggende arbeid rettet mot barn og unge, gjennom bl.a. trefftider på NVS, koordinatoransvar for forebyggende rusteam, hvor vi samarbeider med både ungdom, foreldre, skolen, politiet, NAV m.m., og det tilbys gode helsetjenester. Det satses på MOT-arbeidet med styrking av ressurser innen ungdomsarbeidet, og det jobbes godt med tiltak innen helse Status : Forebyggende team vedtok høsten 2016 at teamet skulle arbeide generelt forebyggende. Nettverksgrupper hos foresatte er opprettet for å styrke medvirkning og satse på forebyggende arbeid og styrking av skolehjem samarbeid. Fokuset på MOT-arbeidet har vært redusert dette året da det ikke lykkes å få vikar for MOT-koordinator i forbindelse med permisjon. Det er behov for en grundig evaluering av hvordan vi jobber med MOT og om det har den effekten som det er tiltenkt. Næringsutvikling og arbeidsplasser Mål, strategier og tiltak: Mål: Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling, etablering av nye virksomheter og sikring av eksisterende arbeidsplasser i privat næringsliv Strategier og tiltak a. Legge til rette for et aktivt næringsapparat, i samarbeid med private aktører, som kan støtte og veilede bedrifter i oppstarts- og videreutviklingsfaser Tiltak Veiledning og vertskap overfor primær-, sekundær og tertiærnæringene Utvikle tilrettelagte tomter og lokaler for næringslivet Kommunale tilskuddsordninger ved nyetableringer og videreutvikling Kommunale lån ved investeringer Videreføring av tilskuddsordning til å ta inn lærlinger Kommentarer budsjett 2016: Administrasjonen følger opp veiledning og vertskap for primær-, sekundær og tertiærnæringene. Det skal jobbes aktivt med tilrettelegging for tomter og arealer ved Stormogen, og Grønneflåta, samt næringsområdet på Tunhovd. Kommunale lån og tilskuddsordninger er på plass i 2016 iht. Næringsfondet. Lærlinger hilses velkommen i kommunen, tilskuddsordningen videreføres i Status : Nore og Uvdal Næringsselskap har gitt veiledning og rådgivning i forbindelse med næringsutvikling og etablering. Side 14

43 Det har vært jobbet med utvikling av næringsområdene på Gvammen og Stormogen. Ny leietager på Gvammen med politisk vedtak på ombygging av produksjonshall. Medfinansiering av infrastruktur på Stormogen og salg av næringstomter. Det har vært stor interesse også i 2016 for kommunens tilskuddsordning for inntak av lærlinger. b. Legge til rette for tilgang på relevante og oppdaterte kompetansemiljø i regionen Tiltak Fortsatt stimulere til økt samarbeid og videreutvikling av lokale, regionale, nasjonale og internasjonale næringslivsbaserte nettverk Jobbe aktivt for opprettholdelse av Numedal videregående skole som viktig arena for rekruttering av arbeidskraft til kommunen, som en viktig arbeidsplass og som et viktig tilbud til ungdom Stimulere til økt samarbeid mellom private bedrifter og Numedal videregående skole, inkludert å videreutvikle tilbud for lærlinger og evt. etablere en årlig arbeidslivsmesse Legge til rette for etterutdanning, kompetanseheving i bedriftene og generell voksenopplæring, gjennom å stimulere kurstilbud i regi av Numedal videregående skole, distriktskurs i regi av Høyskolen i Buskerud og andre kompetansemiljøer. Kommentarer budsjett 2016: I de større nettverkene vil det i all hovedsak være arbeidet som utføres i regi av Kongsbergregionen og Numedalsutvikling, kommunen henter kompetanse og nettverkstilkoblinger fra. I andre nettverk deltar fagog næringsmedarbeidere. I Kongsbergregionen er det opprettet er prosjekt Kompetanseregionen som vil bli videreført i Samarbeidet med Numedal videregående skole skjer på ulike områder og fungerer på mange måter etter hensikten. I 2016 vil private aktører, der kommunen stiller som delgarantist, etablere hybelhus ved Norefjord for elevene ved Numedal videregående skole. Status : Fra august ble det opprettet et tilbud på språkopplæring for voksne ved Nore skole. Begrunnelsen for dette var at det ikke lengre var plass ved Numedal videregående og et ønske om å skille det voksne miljøet fra ungdommene. Planlegging av yrkesmesse 2017 ble gjennomført i samarbeid med Nore og Uvdal næringsselskap. c. Bidra til forbedret infrastruktur og kommunikasjon Tiltak - Stimulere til tilbud om bredbånd til alle, også i ADSL områdene - Være pådriver for å få bedret dekningsforhold for mobiltelefoni - Heving av vegstandard og vegvedlikehold - Arbeide for helårsveg over Imingfjell - Stimulere til økt kollektivtilbud, tilpasset både innbyggere, næringsliv og tilreisende Kommentarer budsjett 2016: Kommunen er ute av eierforholdet i det tidligere Numedal Bredbånd. Utviklingen føres nå videre i Numedal Fiber der blant annet de to e-verkene i kommunen deltar på eiersiden. Arbeidet med vegvedlikehold og vegstandard økes i Side 15

44 Status : Øygardsgrendsvegen ble utbedret og autovern ble reparert. Asfaltering gjenstår. 1. Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst i hele planperioden Strategier og tiltak a. Ta grep og støtte opp under utviklingen av Nore og Uvdal som reisemål Tiltak Bidra i utvikling av Nore og Uvdal som reisemål gjennom ulike kommunale virkemidler Bidra i utviklingen av Rødberg sentrum og tettstedene i kommunen som reisemål, handels- og kultur- og stoppesteder Bidra i utviklingen av vertskapstjenestene overfor gjester, innbyggere og næringsliv Bidra i utviklingen av reiselivsnæringen, og næringsliv som støtter opp om dette. Koordinert med blant annet den regionale reiselivsstrategien, og som sikrer at kravet til bærekraft for bransjen oppfylles Sikre fortsatt utsiktsrydding langs fylkesveiene og aktuelle kommunale veier og utvikle et utvalg attraktive rasteplasser Støtte tiltak som fremmer økt og bærekraftig bruk av Numedalsruta, Numedalslågen, Hardangervidda og øvrige fjellområder i kommunen Legge til rette for traseer for motorisert ferdsel Kommentarer budsjett 2016: Tiltak for å støtte reisemålsutviklingen må støttes gjennom det generelle næringsarbeidet og deltakelse fra næringen selv samt opparbeiding av infrastruktur. Reiselivsstrategien i kommunen ble vedtatt i 2015, og danner rammen for det videre arbeidet i Aktiviteten ved bygdetunet søkes økt gjennom bedret samarbeid og videreutvikling av bygdetunets hjemmeside. Det vil i 2016 bli økt fokus på etterskjøtsel og rydding av fv. 40. Endringer i motorferdselloven gjør at det nå vil bli lagt frem egen sak for den videre etableringen av snøscooterløype i kommunen. Status : Arbeidet med kartlegging av friluftsområdet er gjennomført i sommer. Registrering av områdene på kart ble ferdigstilt høsten Nore og Uvdal næringsselskap har i 2016 jobbet aktivt med nettsiden Uvdal.no og Nore og Uvdal som reisemål. Her kan nevnes utvikling av fritidsfiske på Hardangervidda. Rydding/etterskjøtsel av Fv. 40 er gjennomført etter oppsatt plan. Betalende besøkende til bygdetunet/stavkirka er på 4449 i I fjor var antallet Det har også vært mange besøk relatert til arrangementer av ulik art, bl.a. barnehage på tunet, Middelalderukas åpningskonsert, slåttedag, motorhistorisk dag og bygdefestdagen. Side 16

45 Strategier og tiltak b. Fremme finansiering av fellesgoder Tiltak - Bruk av kommunale virkemidler som bidrar til varig finansiering av fellesgoder - Stimulere til frivillige og forpliktende avtaler Kommentarer budsjett 2016: Forslaget innebærer videreføring av dagens driftsnivå. Avtaleverket er på plass for infrastrukturfondet. Status : Ved nye reguleringsplaner inngås utbyggingsavtaler som gir økonomiske bidrag til utbygging av stier og løyper, samt annen «grønn infrastruktur». Kommunen ga 1 mill. kr i tilskudd til sti- og løypearbeid i c. Fremme videreutvikling og salg/formidling av lokalt produserte produkter, lokal kultur- og kulturhistorie og kunnskap Tiltak Bidra i kunnskapsutvikling, produktutvikling og kommersialisering av: Matproduksjon, -foredling og -tradisjon og kortreist mat Utmarksnæringer Jakt og fiske Industrihistorie knyttet til kraftverksutbyggingen og Numedalsbanen. Kommentarer budsjett 2016: Forslaget innebærer videreføring av dagens nivå på de fleste områdene og en styrking av arbeidet med immateriell kulturarv for ulike tema. Kommunen jobber målrettet på en rekke kulturfelt. Ny kulturplan er på gang, og det er gode samarbeidsflater med eksterne ressurser. Etterbruk av gamle Nore 1 når den fases ut omkring 2020 vil være et viktig satsningsområde for kommunen. Det er viktig å bevare den funksjonelle sammenhengen mellom bygninger, rørgate og tekniske installasjoner. Det arkitektoniske/industrielle utrykket er en viktig markør i lokalmiljøet, også sett i forhold til det fredete jernbaneanlegget. Status : Fokus på lokal mat videreføres bl.a. gjennom arbeidet som gjøres av «Matopplevelser i Numedal». Det jobbes med tilrettelegging av salg av fiskekort. Arbeidet krever samarbeid med grunneiere, som til tider kan være utfordrende. Alle grunneiere som ønsker å markedsføre sine fiskevann har fått tilbud om å gjøre dette gjennom Inatur.no. Side 17

46 2. Nore og Uvdal kommune skal forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte Strategier og tiltak a. Forvalte ressursene i tråd med lokale, nasjonale og internasjonale føringer, og på en slik måte at det også kan gagne kommunens innbyggere, næringsliv og gjester Tiltak Fullføre kommuneplanens arealdel, og utvikle en langsiktig arealstrategi som ivaretar samordning, utbygging, vern mot uønskede hendelser, vern av dyrket mark og øvrige verdifulle områder Utarbeide og gjennomføre tiltak i henhold til framtidig klima- og energiplan Utvikle nye og framtidsrettede løsninger for avfallshåndtering Legge til rette for at videre utbygging i fjell- og hytteområdene er bærekraftig Videreføre det flerkommunale Grønn Dal-samarbeidet med bevaring av Numedalslågens vann- og miljøkvaliteter Kommentarer budsjett 2016: Kommunedelplanen for Nore Øst ble vedtatt i 2015, det samme gjelder delplanen for Nore og Uvdal Vest. Kommunedelplan for Dagalifjellet m/rødberg har innsigelser fra Fylkesmannen, sluttbehandling kan påregnes i løpet av Det samme er tilfelle for områdereguleringsplanen i Uvdal. Det skal i 2016 iverksettes tiltak i tråd med vedtatt «Energi- og Klimaplan». Renovasjonsordningen har vært ute på anbud i 2015, ny kontrakt er etablert for perioden Status : Alle kommunedelplanenes arealdeler er vedtatt, bort sett fra kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg som er planlagt vedtatt i første kvartal Ny renovasjonsordning med nye beholdere er gjennomført. b. Utarbeide en strategi og tilrettelegging for primærnæringene som sikrer bærekraftig utvikling for bransjen og et levende kulturlandskap Tiltak - Opprettholdelse av dyrket mark på dagens nivå - Stimulere til økt husdyrproduksjon - Stimulere til fortsatt aktiv skogskjøtsel, tilpasset avvirkning og ny avsetning av biomasse. Kommentarer budsjett 2016: Lite av dyrkbar jord er tatt ut av produksjon, og antall aktive foretak med husdyr er uendret fra 2013 til Det forventes en forsiktig optimisme i næringen i 2015, der kommunen bidrar som en god støttespiller. Husdyrproduksjonen, samt skogskjøtsel og økt avvirkning søkes styrket gjennom «Prosjekt Fremtidslandbruk i Numedal» i Status : Prosjekt fremtidsrettet landbruk fase 2 er gjennomført. Det er opplevd stor interesse for denne satsningen. Det ble vedtatt å videreføre prosjektet i samarbeid med Numedalskommunene og Midt-Buskerud. Side 18

47 d. Aktiv forvaltning, utløse økt verdiskaping og økt attraksjon i krysningspunktet bruk og vern Tiltak - Tilrettelegge og bidra til økt verdiskaping med utgangspunkt i verneområdene Hardangervidda og Trillemarka Rollagsfjell - Bidra til å opprettholde en livskraftig villreinstamme på Hardangervidda, bla gjennom arbeidet med en felles fylkesdelplan for Hardangervidda. Kommentarer budsjett 2016: På begge områdene er det avsluttet en del arbeid. Forslaget legger opp til å følge oppsatt progresjon. Staten har innfridd sin betalingsforpliktelse til Utviklingsfond Trillemarka-Rollagsfjell. Fra 2015 vil avkastning av fondet gå til næringsrettede tiltak til det beste for befolkningen i kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Sekretariatfunksjonen ivaretas i Sigdal kommune. Status : Forvaltningen av verneområdene videreføres etter tidligere regelverk. Villreinforvaltningen på Hardangervidda er tema i flere sammenhenger, ikke minst i noen av våre kommunedelplaner. Regional Plan for Hardangervidda er her førende, samtidig som denne planen også skal ivareta annen næringsutvikling i områdene rundt vidda. Kommunen er nylig tildelt sekretariatsfunksjon for villreinnemdene for perioden etter forutgående anbudskonkurranse. Det ble høsten 2016 ansatte ny saksbehandler for Villreinnemdene og sekretær for tilsyns- og motorferdselsutvalget. Kommuneorganisasjonen som forvalter, tilrettelegger og tjenesteyter Mål, strategier og tiltak Mål: 1.Nore og Uvdal skal være en kommune med et levende og aktivt lokaldemokrati Strategier og tiltak Gjennom åpne prosesser legge til rette for deltakelse, frie diskusjoner og mulighet for å påvirke. Tiltak Etablere gode informasjonsrutiner knyttet til politisk arbeid Ha tidlig fokus på opplæring i demokratiske prosesser Opprette ungdomsråd. Kommentarer budsjett 2016: Arbeidet antas å bli ivaretatt gjennom løpende arbeid og blant annet har Norsk Presseforbunds åpenhetsindeks blitt lagt til grunn for en del av arbeidet. Delegeringsreglementet er revidert i 2015, en fullversjon i digitalutgave skal fullføres i løpet av Ungdomsarbeidet følges stadig opp Status : Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne har totalt behandlet 23 saker i Flere saker ble tatt opp etter eget initiativ. Rådet har et godt samarbeid med administrasjon og har fått nødvendig informasjon ved behov. Ungdomsrådet har vært aktivt. De har møtt opp i kommunestyret og benyttet seg av taleretten i forbindelse med budsjettbehandlingen for Side 19

48 2.Nore og Uvdal skal være en kommune med en effektiv kommuneorganisasjon Brukere av kommunale tjenester skal møte en organisasjon preget av kompetanse, service og evne til gjennomføring. Kommuneorganisasjonen skal vektlegge prosjekt- og programorganisering Kommuneorganisasjonen skal ha fokus på tverrfaglig samarbeid. Kommentarer budsjett 2016: Kommunen arbeider fortløpende med å styrke organisasjonsarbeidet til det beste for kommunens innbyggere. Status 1. tertial 2016: Nytt delegeringsreglement ble vedtatt i september Kommunen har kort responstid på krav om innsyn fra media. Det er etablert et ungdomsråd. Status : Kommunestyret besluttet i mai å iverksette omstillings- og utviklingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden». Prosjektets overordnede målsetting er at Nore og Uvdal kommune skal sikres fremtidig økonomisk og politisk handlingsrom ved at driften av kommunen til enhver tid er tilpasset inntektene. Tiltak fra prosjektet ble innarbeidet i handlingsprogram med budsjett og vedtatt av kommunestyret Når ny organisasjon er på plass skal det gjennomføres et lederutviklingsprogram for alle ledere i kommunen. Det er i løpet av planlagt gjennomført medarbeider-, bruker- og innbyggerundersøkelser som grunnlag for videre arbeid med kommunens arbeidsmiljø, tjenester og øvrige virksomhet. Side 20

49 Betryggende egenkontroll og etikk Internkontrollen dokumenterer rådmannens oppgaver og ansvar i henhold til kommuneloven. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Kommuneloven 23 nr. 2. Bestemmelsen er overordnet, men den innebærer både et ansvar for å ha tilstrekkelig kontroll og et krav om prosess for å sikre kontroll. Gjennom ulike særlover med forskrifter stilles det også krav til etablering og utforming av internkontrollen. I praksis kan vi si at internkontroll er: formaliseringer, dokumenter, rutiner (arbeidsformer, kontrolltiltak, prosedyrer og rapporteringer) som utarbeides, vedlikeholdes, kontrolleres og følges opp, for å sikre at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene, og at omdømme og legitimitet ikke svekkes. Kommunelovens 48 angir hva kommunens årsrapport skal inneholde. Implementert et digitalt kvalitetsstyringssystem, Compilo I samarbeid med kommunene i Kongsbergregionen har kommunen implementert kvalitetsstyringssystemet (Compilo). Kvalitetssystemet vil være et sektorovergripende system som sikret likhet og betryggende oppfølging og ble innført som standard for alle fagavdelinger fra 1. januar Systemet gir muligheten til en helhetlig styring og etterlevelse av lover og regler. Kvalitetsstyringssystemet utvikles til å håndtere all dokumentasjon og prosedyrer inkl. avviksbehandling. Det er fortsatt litt varierende kompetanse og bruk av systemet Etikk Kommunen har etiske retningslinjer, vedtatt i k-sak 16/06 og sist revidert i k-sak 106/11. Målet for etikkarbeidet er å forbedre kvaliteten på kommunens tjenester. Gjennomførte tilsyn av ekstern tilsynsmyndighet i 2016 Kommunen har i 2016 hatt fem tilsyn fra ekstern tilsynsmyndighet. Nedenfor gis en oversikt over tilsynene med antall avvik/merknader samt status på lukking av avvikene. Kommuneområde Pleie, rehabilitering og omsorg Tilsyn innen fagområde Pleie, rehabilitering og omsorg. Fellestjenesten, hovedkjøkken Tilsyn utført av Mattilsynet Status Uanmeldt tilsyn ved hovedkjøkken Bergtun omsorgssenter. Hjemmelsgrunnlag for tilsynet følger av Matloven 23. Samtaler og observasjoner viser at Side 21

50 virksomheten har gode rutiner og god kontroll med undersøkte farer. Det gjennomføres jevnlige hygieneopplæringer av alle som jobber med mat. De ansatte viser god forståelse for næringsmiddelhygiene. Mattilsynet har ved dette tilsynet ikke avdekket forhold som vil føre til påpeking av plikt eller varsel om vedtak. Pleie, rehabilitering og omsorg Pleie, rehabilitering og omsorg Arbeidstilsynet Bakgrunn for temaet var arbeidstidsordninger, og kommunens avviksordning Compilo. To avvik: Innhold i arbeidsavtale, og forbedring av opplæring i kommunens avviksordning Compilo Avvikene ble lukket umiddelbart. Næring, miljø og kommunalteknikk Brannvesenet / Beredskap Postalt tilsyn fra Arbeidstilsynet Tilsynets bakgrunn er pålegg - Kjemisk helsefare - kartlegging og risikovurdering, Kjemisk helsefare og personlig verneutstyr - informasjon og opplæring, det ble registrert 2 avvik, disse blir lukket ved den planlagte ombyggingen av brannstasjon. Vi har etablert midlertidig tiltak for dette inntil ombyggingen er ferdig Næring, miljø og kommunalteknikk Brannvesenet / Beredskap Tilsyn fra DSB ( Direktoratet for samfunnssikker het og beredskap) Tema tilsynet: Det ble registret 2 avvik, avvik 1, Overordnet innsatsledelse: avviket er nå lukket. Avvik 2, Øving av beredskap: avviket er nå lukket. Nore og Uvdal Kommune Overordnet ROS analyse / beredskapsplan Fylkesmann Det ble registrert 5 avvik, avvik 1: Kommunal beredskapsplikt; risiko- og sårbarhetsanalyse. Analysen krever en revisjon og oppdatering, lukking Nov, 17 Avvik nr. 2 Kommunal beredskapsplikt helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, lukkes nov 17. Avvik 3 Kommunal beredskapsplikt, risiko- og sårbarhetsanalyse. Analysen tilfredsstiller ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven og tilhørende forskrift, og er med dette ikke en helhetlig analyse. Lukkes nov 17. Avvik nr. 4 Kommunal beredskapsplikt, beredskapsplan. Overordnet beredskapsplan tar ikke høyde for kommunens øvrige beredskapsplaner og andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. Lukkes nov 17 Avvik 5 er lukket. Side 22

51 Det kommunale styringssystem Politisk struktur: Kontrollutvalg Kommunestyret 23 Formannskapet 7 Næring, miljø og kommunalteknikk 7 Livsløp og kultur 7 Kulturarvstyret 5 Nore og Uvdal kommune har formannskapsmodell med 2 utvalg. Av kommunestyrets 23 representanter er 7 i formannskapet. I tillegg finnes det særskilt utvalg som administrasjonsutvalget som ivaretar det partssammensatte arbeidet med arbeidstakerorganisasjonene. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Kommunestyrets møter overføres direkte på nett og lagres i søkbart videoarkiv for alle. I perioden er kommunestyrets representanter fordelt med 1 fra Sosialistisk venstreparti, 3 fra Fremskrittspartiet, 4 fra Høyre, 5 fra Arbeiderpartiet og 10 fra Senterpartiet Administrativ organisering: Rådmann Økonomi (Numedal) Personal Servicekontor Skole, barnehage og kultur Pleie, rehabilitering og omsorg Helse og sosial. Barnevern (Numedal) Næring, miljø og kommunal-teknikk Interkommunalt samarbeid ( 27 og 28 i kommuneloven): NAV Numedal Vertskap: Rollag kommune IKT Vertskap: Notodden kommune Skatteoppkrever Vertskap: Kongsberg kommune PPT Vertskap: Kongsberg kommune Administrativt har Nore og Uvdal kommune en etatsmodell (Kommuneområder) der myndighet er delegert fra rådmannen til kommunalsjefer i tjenesterelaterte, økonomiske og personalmessige saker innen hvert kommuneområde. Oversikten viser også antall mellomledere innen hvert kommuneområde. Side 23

52 Utvikling folketall Som oversikten under viser har det vært en befolkningsnedgang på 18 personer det siste året og en nedgang på 10 i løpet av de fem siste årene. Folketallet er pr Folkemengde pr Diagrammet under viser endringen i folketallet det siste året med antall fødte, døde, fødselsoverskudd, innflytting, utflytting, netto innflytting og sum folkevekst: Som diagrammet viser er det fødselsunderskudd på 7 personer i 2016 og netto innflyttet -11 personer. Dette gir en nedgang i folkemengden pr på 18 personer. Tabellen under viser befolkningssammensetningen pr Den viser også folkemengde 1.7. som var personer. Sammenlikner vi befolkningsmengde pr med , er det en økning på 2 personer. Side 24

53 Økonomisk analyse og nøkkeltall 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for Til slutt er det tatt med enkelte begrep/nøkkeltall for å vise hvordan kommunens finansielle stilling har utviklet seg de siste årene. Alle tall er oppgitt i hele kroner. 2. Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Det er foretatt avskrivninger på kommunens eiendommer. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling. Balanse Eiendeler: Omløpsmidler: Kasse, bank, post Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler Premieavvik Sum omløpsmidler Anleggsmidler: Aksjer, obligasjoner Pensjonsmidler Langsiktig utlån Faste eiendommer, utstyr, maskiner Sum anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld: Kortsiktig gjeld Premieavvik Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sum gjeld Egenkapital: Fond Annen egenkapital (kapital + resultat) Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital I forbindelse med analysen av balanseregnskapet ser vi nærmere på utviklingen av kommunens pensjonsforpliktelser, langsiktige gjeld, fondsmidler og arbeidskapital. 2.1 Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) (lærerne). Pensjonskassene har laget følgende beregninger: Estimat påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser inkl avgift Side 25

54 Tabellen viser kommunens regnskapsførte pensjonsforpliktelser pr I følge aktuarberegninger (estimat) er fremtidige pensjonsforpliktelser 391 mill. kroner, mens innestående pensjonsmidler er på 312 mill. kr. Det vil si en underdekning på 79 mill. kr, som er en økning i forhold til Akkumulert premieavvik: Opparbeidet differanse mellom innbetalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad benevnes «årets premieavvik». «Akkumulert premieavvik» er opparbeidet premieavvik for hele beregningsperioden. Her er pensjonskostnad beregnet til det «jevne nivået», dvs. det premienivået kommunen forventes å ha over tid. Ny beregning foretas hvert år. Dersom det er innbetalt mer pensjonspremie enn beregnet kostnad til det «jevne nivået» blir differansen inntektsført i driftsregnskapet mot balansekonto i aktiva (kortsiktig fordring). Ordningen er begrunnet med at årsregnskapet dermed blir mer riktig. I 2016 er det innbetalt høyere pensjonspremie enn beregnet kostnad til det «jevne nivået». Differansen er inntektsført i driftsregnskapet mot balansekonto (kortsiktig fordring) med 2,5 mill.kr. Det er også utgiftsført 1,3 mill. kr som amortisering av tidligere inntektsført premieavvik. Tabellen nedenfor viser akkumulert premieavvik for de fire siste årene og viser at har saldo på 10 mill. kr som skal utgiftsføres de nærmeste årene. Premieavvik: Aktiva, til utgiftsføring i drift Passiva, til inntektsføring i drift Netto til utgiftsføring: Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktig gjeld (eks. pensjonsforpliktelser) er en god indikasjon på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet da en mindre del av kommunens driftsinntekter må brukes til å dekke renter og avdrag. Kommunens langsiktige gjeld pr er 172 mill. kr. Av dette utgjør 9,7 mill. kr startlån (lån til videre utlån). I 2016 er det foretatt låneopptak på 14,5 mill. kr til investeringsformål og 4 millioner kroner i Startlån til videre utlån. Det er betalt 9,5 millioner kroner i avdrag. Langsiktig gjeld Lånegjeld pr Nye låneopptak Avdrag Ekstraord.avdrag Lånegjeld Etableringslån, videre utlån Lånegjeld redusert for utlån Startlån Side 26

55 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Grafen over viser netto lånegjeld i % av brutto inntekter for Numedalskommunene, kostragruppe 6 og Landet utenom Oslo. Nore og Uvdal kommune tilhører kostragruppe 6. Nore og Uvdal kommunes netto gjeld har økt fra 28 % av brutto driftsinntekter i 2013 til 32,5 % i Kostragruppe 6 og landet utenom Oslo har henholdsvis en gjeldsbelastning på 66,8 % og 81,7 % av brutto driftsinntekter i Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret. Fond Fond pr Bruk i året Avsatt i året Fond Som tabellen viser har kommunen 63 mill. kr i fondsmidler ved utgangen av Dette er 8 mill. kr mer enn ved utgangen av Økningen må bl.a. sees i sammenheng med disponering av regnskapsmessig mindreforbruk i 2015 som ble avsatt til disposisjonsfond. Fondsmidlene grupperes i disposisjonsfond, ubundne investeringsfond, bundne investeringsfond og bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at av fondsmidlene på 63 mill. kr er 29 mill. kr disponert eller bundet til spesielle formål bestemt av kommunestyret selv, mens 34 mill. kr er til kommunestyrets disposisjon. Kommunestyret står fritt til å omdisponere disposisjonsfond til andre formål enn det midlene opprinnelig er avsatt til. Saldo Tidligere disponert il disposisjon Drift Investering Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Bundne driftsfond Sum fond til disposisjon Utvikling av kommunens disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter de fire siste årene: Side 27

56 Diagrammet viser at kommunens disposisjonsfond var 4,8 % av totale inntekter i 2013 og økt til 8,2 % i Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet. Tabellen nedenfor viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2013 til 2016: Arbeidskapital Endr. i omløpsmidler Endr. i kortsiktig gjeld Endring i arbeidskap I 2016 er arbeidskapitalen redusert med 2,4 mill. kr. Det vil altså si at kommunen har brukt 2,4 mill. kr mer enn hva som er anskaffet av midler dette året. 3. Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Kommunens investeringer i 2016 utgjør 38,1 mill. kr. Det er lånt ut tilsammen 10,2 mill. kr. Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene: Side 28

57 Investeringsregnskapet 2 A Brutto investeringsutg Utlån Avdrag på lån Dekning av tidligere merforbruk Avsetninger Sum finansieringsbehov Bruk av lån Salg av fast eiendom Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdigavgift Mottatt avdrag på utlånog refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsregnskapet Bruk av tidl. avsetninger Sum intern finansiering Sum finansiering Udekket Salg av fast eiendom utgjør 2,5 mill. kr i Salget gjelder 2 boenheter, 2 boligtomter og innløsing av 3 festetomter i kommuneskogen. Videre er 12,9 millioner kroner finansiert med tidligere avsetninger, herav 10,1 mill. kr av disposisjonsfond og 2,8 mill. kr av bundne fond. Det er brukt 26,6 mill. kr fra eksterne lånemidler og 6,1 mill. kr av momskompensasjon fra investeringer for å finansieres årets investeringer. Det vil hvert år være prosjekter som går over i neste år og bevilgningen til prosjektene overføres fra det ene året til det andre. I tråd med vedtak i kommunestyresak 90/2016 ble det overført til sammen 21,2 mill. kr på prosjekter som ikke ble gjennomført i Ved avslutning av investeringsregnskapet for 2016 ser vi at denne overføringen ble 1,1 millioner kroner høyere enn resterende investeringsramme på aktuelle prosjekter. Dette beløpet er til disposisjon i En fullstendig oversikt over alle investeringsprosjekter i 2016 og overføringer av ubrukte midler til 2017 på de prosjektene som ikke er ferdigstilt er oppsummert i egen oversikt på slutten av dette dokumentet. Investeringsregnskaper er oppgjort i balanse. 4. Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. Brutto driftsresultat viser forholdet mellom alle inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat er årets resultat etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen kan avsette til fond og benytte som egenkapital i årets investeringer. Regnskapsresultatet (Ikke disponert netto regnskapsresultat) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett. Side 29

58 Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år: Driftsregnskap - Økonomisk oversikt Inntekts- og formueskatt * Andre direkte og indirekte skatter * Naturressursskatt Andre direkte og indirekte skatter * Konsesjonsavgifter Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre statlige overføringer Andre overføringer Andre overføring med krav om motytelse Brukerbetaling, andre salgs- og leieinntek Sum disponible frie inntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finanstransaksjoner: Renteutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidl Renteinntekter Avdrag på innlån Mottatt avdrag på utlån Utlån sosial og næring Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Regnskapsresultat: Overf. til investeringsregn Netto bruk/avsetninger ikke disponert netto driftsresultat ND i % av sum innt. 5,5 % 3,5 % 7,4 % 5,0 % * Inntekts- og formuesskatt gjelder kun skatt på formue og inntekt. Naturressursskatt og konsesjonsavgifter blir betegnet som andre direkte og indirekte skatter. I denne tabellen er de synliggjort på hver sin linje. Naturressursskatten inngår i kommunens skatteinntekter når det beregnes inntektsutjevning i rammetilskuddet. Driftsregnskapet for 2016 er oppgjort med 10,9 millioner kroner i mindreforbruk. Netto driftsresultat er positivt med 17,8 millioner kroner som utgjør 5 % av totale inntekter. Avvik revidert driftsbudsjett og driftsregnskap: Kommuneområde: Opprinnelig budsjett 2016 Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Avvik Helse, sosial og barnevern Nore kirkelig fellesråd Museumsstyret NAV - Numedal Pleie, rehabilitering og omsorg Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Skole, barnehage og kultur Næring, miljø og kommunalteknikk Mindreforbruk kommuneområdene Driften i kommuneområdene (tjenesteproduksjon) har mindreforbruk på 7,1 mill. kr i forhold til bevilget budsjettet for Avvikene i forhold til budsjett kan oppsummeres slik: Helse, sosial og barnevern har et større mindreforbruk innen tiltak barnevern med 1,3 mill. kr, økte inntekter og reduserte utgifter innen flyktningetjenesten med til sammen 1,4 mill. kroner. Legetjenesten har også Side 30

59 høyere inntekter og lavere utgifter med 2,2 mill. kroner. Rammene for 2017 er redusert med 2,7 millioner kroner innen kommuneområdet i tillegg til flate kutt. Pleie, rehabilitering og omsorg har merforbruk på 1,3 mill. kr som kan relateres til merforbruk innen hjemmetjenesten. Skole, barnehage og kultur har mindreforbruk på 2 mill. kr som kan forklares ved redusert vikarbruk i barnehagene og utbetalt tilskudd fra staten som ikke var beregnet. Næring, miljø og kommunalteknikk har merforbruk i forhold til budsjett på 1,3 mill. kroner. Merforbruket kan relateres til utbetaling av tilskudd til unge boligetablerer. Ordningen er avviklet fra Sentrale styringsorganer og fellesutgifter har mindreforbruk på 1,2 mill. kroner. Mindreforbruket gjelder i stor grad vakante stillinger og IKT utgifter. Vakante stillinger er trukket ut fra rammene fra Det vises for øvrig til kommuneområdenes egne kommentarer til avvikene i årsrapporten. Andre utgifter og inntekter har følgende avvik: Kommuneområde: Opprinnelig budsjett 2016 Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Avvik Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt Konsesjonskraft Netto renteutgifter og avdrag Lønnsoppgjør, Reguleringspremie, Premieavvik og amortisering KLP/SPK Bruk/avsetning fond Avskrivninger Andre utgifter/inntekter Sum mindreforbruk i Tabellen viser at de største avvikene skyldes høyere frie inntekter enn budsjettert (skatt inkl. naturressursskatt og rammetilskudd) og lavere kostnad til lønnsoppgjør, reguleringspremie og premieavvik enn forutsatt i budsjettet. Driftsregnskapet for 2016 avsluttes med et mindreforbruk på 10,9 millioner kroner. 5. Nøkkeltall 5.1 Skattedekningsgrad Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter (skatter er skatt på inntekt, naturressursskatt og eiendomsskatt) og kan være et mål på kommunens avhengighet av andre overføringer som bl.a. rammetilskudd Skatteinntekter inkl. eiendomsskatt Driftsutgifter Skattedekningsgrad 37,1% 36,3% 37,4% 35,4% Reduksjonen i inntekter 2016 gjelder eiendomsskatt. Tabellen viser at 35,4 % av utgiftene finansieres med skatteinntekter. Skattedekningsgraden er redusert med 2 prosentpoeng fra 2015 til Side 31

60 5.2 Netto resultatgrad Netto resultatgrad forteller hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering av investeringer og til avsetninger Driftsinntekter Netto driftsresultat Netto resultatgrad 5,5 % 3,5 % 7,4 % 5,0 % Netto resultatgrad i 2016 er 5 % av sum inntekter. Dette er en reduksjon på 2,4 prosentpoeng fra Likviditetsgrad Likviditetsgrad Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 2,2 2,2 2,7 2,5 Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,5. Som vi ser av tabellen over er likviditetsgraden til Nore og Uvdal kommune 2,5 i Den anbefalte likviditetsgraden er ikke absolutt, men gir en indikasjon på sunnhet i kommunens økonomi. Kommunes likviditet oppleves som god og stabil. Side 32

61 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Økonomi: (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift Kommentarer: Mindreforbruk på 1,2 mill. kroner gjelder i stor grad vakante stillinger og reduserte IKT utgifter. Vakante stillinger er trukket ut fra rammene fra Administrativ organisering og bemanning: Personal Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer IKT 2,6 3 Ovf K-IKT Ovf K-IKT Ovf K-IKT Ovf K-IKT Servicekontor / arkiv / politisk 4,8 6 5,6 6 5,6 6 sekretariat Personal 3, (Sentraladministrasjonen) Rådmannskontor Sum ,6 10 8,6 8 Personalseksjonen Personalseksjonen ivaretar sentrale støttefunksjoner innenfor personalområdet overfor hele kommuneorganisasjonen, sekretariat og saksbehandling for administrasjonsutvalget, kommunens forhandlingsutvalg og arbeidsmiljøutvalget. Det har vært to 100 % stillinger knyttet til personalseksjonen i 2016, personalsjef og saksbehandler. Seksjonen er i 2016 redusert med 1 årsverk, fra 3 til 2 årsverk som følge av omstillingsprosjektet. Reduksjonen er gjennomført ved naturlig avgang. Hovedoppgaven i 2016 har vært ut utvikle personalseksjonen som en viktig støttefunksjon overfor hele kommuneorganisasjonen. Det overordnede personalarbeidet har vært lavt prioritert gjennom flere år. Nore og Uvdal kommune er en stor organisasjon der de ansatte er kommunens viktigste ressurs og den største budsjettposten er lønn og sosiale utgifter. Det har gjennom 2016 blitt jobbet med å få fram en tydelig arbeidsgiverpolitikk, som speiler de verdier, mål og føringer som kommunestyret ønsker skal ligge til grunn for samspillet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Arbeidsgiverpolitikken skal bygge opp under kommunens mål og verdier og må henge sammen med kommunens øvrige planer. Ny arbeidsgiverplattform for Nore og Uvdal kommune ble vedtatt av kommunestyret Det er et mål at alle ansatte skal opplev lik og rettferdig praksis på personalområdet. Godt personalarbeid krever gode, oppdaterte reglementer, prosedyrer og rutiner som er kjent blant ledere og ansatte. Arbeidet med gjennomgang av reglementer og rutiner innenfor personalområdet er startet opp i 2016 og vil fortsette i Gjennom 2016 er det jobbet med følgende dokumenter: - Arbeidsgiverplattform for Nore og Uvdal kommune - Permisjonsreglement - Reglement for Akan - Reglement for administrasjonsutvalget Side 33

62 - Reglement for arbeidsmiljøutvalget - Varslingsrutine - Ansettelsesreglement - Seniorpolitiske retningslinjer Lokale lønnsforhandlinger: Rådmann og personalsjef har gjennomført lokale lønnsforhandlinger med hjemmel i Hovedtariffavtalens kapittel 3 og kapittel 5. Det ble oppnådd enighet med alle de arbeidstakerorganisasjonene som hadde fremmet krav innenfor de økonomiske rammer som ble fastsatt av formannskapet. Administrasjonsutvalget: Administrasjonsutvalget har hatt 5 møter og behandlet 8 saker i Ansettelser: Rekrutteringsverktøyet WebCruit har effektivisert rekrutteringsprosessen i kommunen. Arbeidsoppgaver som tidligere var manuelle som skriving av søkerliste går nå automatisk. Søkerne er selv ansvarlig for de opplysninger som kommer på søkerlisten ved registrering av søknaden. Verktøyet fungerer meget bra og er intuitivt og enkelt i bruk. Det gjenstår fortsatt noe arbeid med å implementere systemet fullt ut i alle kommuneområder. Kommunen har lyst 21 stillinger ledig i Det er kommet 267 søknader og gjort 55 ansettelser. Spesielt Aktivitet i utlysning av ledige stillinger ved bolig for mindreårige WebCruiter 2016 flyktninger ga mange søknader i fjor Nye annonser Kandidater ansatt Søknader Det viser seg at søkerne i all hovedsak finner stillingene på facebook og nav.no med hhv. 27,7 8 % og 24,44 %. Det er også 22,22 % av søkerne som finner jobben på hjemmesiden vår. Finn.no utgjør 10,74 %, Webcruiter jobbportal 4,07 %, intranett 3,33 %, Jucan 2,22 %, ledig stilling 1,48 %, udefinert 1,48 % og webcruiter tips en venn 0,74 %. Side 34

63 Helse, miljø og sikkerhet Funksjoner: Kontaktperson for bedriftshelsetjenesten Kontakt mot NAV ved Arbeidslivssenteret Sekretær for Arbeidsmiljøutvalget Rådgiver i forhold til forebygging av sykefravær og sykefraværsoppfølging Generell rådgivning til ledelsen, ansatte og partene i arbeidslivet Gjennomgang og videreutvikling av interne regler og rutiner innenfor personalområdet AMU-møter og saker: Utvalg: Møter Saker Møter Saker Møter Saker Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Arbeidsmiljøutvalget har hatt fokus på sin strategiske rolle og gi råd og innspill til relevante saker som har konsekvenser for HMS-arbeidet og arbeidsmiljøet i Nore og Uvdal kommune. Videre har det vært fokus på aktuelle områder som: Kvalitetsstyringssystemet Compilo og HMS-avvik IA-arbeid og samarbeid med Stamina BHT Rådgivning og forebygging av sykefravær og sykefraværsoppfølging Vedtatte interne rutiner og reglementer innenfor personalområdet Prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» Grunnleggende HMS-opplæring for ledere og verneombud Sommerfest for ansatte Årlige vernerunder i alle kommuneområdene HMS-besøk fra hovedverneombudet og personalseksjonen AKAN-arbeidet i Nore og Uvdal kommune Systembygging, implementering og praktisering av prosedyrer og vedtak forankret i Arbeidsmiljøloven Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN) AKAN er et partssamarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og har som oppgave å forebygge rus og avhengighetsproblematikk i arbeidslivet, samt å bidra til at ansatte får hjelp. Nore og Uvdal kommune har kontakt med Stamina ved behov for bistand i AKAN-saker. Det er valgt en AKAN-kontakt i hvert kommuneområde. Blant disse velges en hovedkontakt som deltar i AKAN-utvalget og er representert i AMU. Kommunens arbeid i forhold til rusproblematikk og spilleavhengighet har fått fornyet fokus i løpet av Arbeidet vil fortsette i Compilo (Kvalitetslosen): Er et IKT-basert verktøy med oversikt over kommunens kvalitets- og hms-system. Reglementer/rutiner/ prosedyrer innenfor alle fagfelt skal være tilgjengelig i Compilo. Det er fortsatt litt varierende kunnskap om og bruk av systemet i kommuneorganisasjonen. Systemet krever kontinuerlig oppfølging, blant annet i forhold til rapportering og oppfølging av avvik. Personalseksjonen har i løpet av 2016 tatt et koordinerende ansvar for oppfølging og bruk av systemet i hele organisasjonen. Side 35

64 Samhandling med bedriftshelsetjenesten Stamina Bedriftshelsetjenesten er hjemlet i Arbeidsmiljøloven 3-3, Forskrift om systematisk HMS-arbeid 5 og Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste. Samhandlingen mellom kommunen og Stamina, som kommunens bedriftshelsetjeneste, er hjemlet i en årlig handlingsplan vedtatt i Arbeidsmiljøutvalget. Årsmeldingen til Stamina dokumenterer aktivitet og timefordeling pr. fagområde. Oversikt fra Stamina bedriftshelsetjeneste over timer fordelt på innsatsområder: Tekst Antall timer Antall timer Antall timer Sykefraværsoppfølging 116, ,5 Systematisk HMS-arbeid 218, Helsekontroller/arbeidshelse 100, ,25 Ergonomi 18, ,50 Psykososialt arbeidsmiljø 43, ,50 Fysisk/kjemisk arbeidsmiljø 8, Livsstil/rus/avhengighet 39, Planlegging /tilrettelegging 19, Undervisning og kurs 39,00 16 timer HMS Kurs Interne tjenester 4,00 4 Krisehåndtering , ,75 Vernetjenesten Hovedverneombudet og personalsjefen har vært på HMS-besøk til mange av kommunens virksomheter. Besøket har vært et tilbakeblikk over de utfordringer som kom fram i HMS-besøk i Det gjenstår noen besøk som planlegges våren Hensikten med besøkene er å få en oversikt over hvilke utfordringer kommuneområdene har på hms området. Alle verneområdene hadde verneombud i Det har vært vanskelig å finne verneombud for renholderne. Det er derfor besluttet at renholderne legges til verneområdet på den arbeidsplassen de faktiske utfører sine oppgaver. Hovedverneombudet har en viktig rolle i kommunens HMS-arbeid. Hovedverneombudet var medlem av styringsgruppa for omstillingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden Verneombudenes involvering varierer noe fra kommuneområde til kommuneområde. Yrkeshygiene: Det ble gjennomført inneklimamåling for teknisk avdeling i Samarbeid med tillitsvalgte På rådmannsnivå ble det i 2016 gjennomført en endring i samhandlingen med organisasjonene ved at samarbeidet i drøftings- og informasjonsmøter med de tillitsvalgte hovedsakelig skjer med representanter for de fire hovedsammenslutningene. Det er gjennomført 7 drøftings-/informasjonsmøter med de tillitsvalgte i Representanter for de fire hovedsammenslutningene deltok som fullverdige medlemmer i styringsgruppa for omstillingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden». Side 36

65 Inkluderende arbeidsliv (IA) Formålet med kommunens IA-arbeid er å gi plass til alle som kan arbeide og gi personer som ønsker å komme i arbeid en mulighet. Arbeidsgiver har hovedansvar for tilrettelegging og oppfølging i samarbeid med arbeidstaker når arbeidstaker har vært hel eller delvis borte fra arbeidet i fire uker. BHT har bistått i dialogmøtene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker for å finne gode løsninger for arbeidstakerne. Kompetanseregionen Kongsberg Kompetanseregionen Kongsberg er vedtatt i rådmannsutvalget. Personalsjef er Nore og Uvdal kommunes representant i utvalget. Kompetanseforum jobber for å få fram en digital læringsarena som delvis erstatning for og supplement til tradisjonelle kurs og læringsarenaer. Dette vil på sikt gi økonomisk gevinst i tillegg til at det ligger en læringsplattform tilgjengelig for alle ansatte som gir mulighet for kompetanseheving. Konkrete resultat av arbeidet så langt: - Begynnerkurs for alle nyansatte - Godkjent legemiddelkurs for helsepersonell - Godkjent 40 timers HMS-kurs - «Den gylne pennen» - klart og riktig språk i forvaltningen Seniorpolitikk Nore og Uvdal kommune har vedtatt nye retningslinjer for seniorpolitikken i Blant annet er ordningen med 80 % jobb og 100 % lønn fjernet. Seniorpolitikken er nå basert på nyere forskning på området om hva som virker i det seniorpolitiske arbeidet. Det er et mål for kommunen at flest mulig jobber lenger enn til de er 62 år. AFP-ordning (førtidspensjonering) er ikke gratis for arbeidsgiver og mange har kompetanse kommunen har utfordringer med å erstatte. Det er derfor viktig for kommunen å beholde ansatte med lang erfaring og god kompetanse. Det er utarbeidet en oversikt (se vedlegg) over antall personer som kan gå av med AFP i årene som kommer. Servicekontor, sentralarkiv og politisk sekretariat Det har vært 5,8 årsverk knyttet til seksjonen i Seksjonsleder 1, Servicekontoret 1,8, Arkiv 2 + lærling og Politisk sekretariat 0,8. I 2016 har arkivet fått tilført litt ekstra ressurser for å gå gjennom og kvalitetssikre dokumenter i eksisterende system for å forberede overgangen til nytt sak-/arkivsystem fra høsten Servicekontoret har i 2016 hatt følgende hovedoppgaver: Sak/arkiv Servicekontor/publikumskontakt Informasjon og kommunikasjon, herunder telefoni, nettsider, sosiale medier og trykt informasjon m.m. Forvaltning av alkohol- og serveringsloven Politisk sekretariat, herunder også gjennomføring av valg Saksbehandling overfor politiske organer Andre fellesfunksjoner/støttefunksjoner rettet mot egen organisasjon og publikum Informasjon Nytt av året er at vi har fått opp infoskjerm som oppdateres daglig. Antall nyheter på nettsidene/facebook: År Antall nyhet Alkohol- og serveringsloven Delegert ansvar for saksbehandling, kunnskapsprøver, kontroll knyttet til alkohol- og serveringsloven. I 2016 er alkoholpolitiske retningslinjer blitt rullert i tråd med bestemmelsene i Alkoholloven. Søknader om Side 37

66 bevillinger for salg og skjenking av alkoholholdig drikke for en ny periode på fire år har blitt behandlet/forlenget. Telefon Seksjonen er kommunens telefoniansvarlig og administrerer ordningen både når det gjelder innkjøp, oppsett, samt service og brukerstøtte for alle mobiltelefoner. (Det er planlagt at K-IKT skal overta mobiltelefoni-delen i 2017.) Leasingbiler og multifunksjonsmaskiner Seksjonen har fått ansvar for å følge opp kommunens kontrakter på leasingbiler og multifunksjonsmaskiner (kopiering, utskrift, skanning). I det ligger også administrering av ABAX elektronisk kjørebok, et system som holder oversikt over kommunens biler, hvor langt de har gått og hvor de til enhver tid befinner seg. I løpet av 2017 skal kommunen over på nye rammeavtaler for leasingbiler og multifunksjonsmaskiner. Nye avtaler er forventet å gi en innsparing for kommunen. Direkteoverføring av kommunestyremøter via Internett Alle kommunestyremøter i Nore og Uvdal blir overført direkte via Internett. I etterkant blir opptak av møtene redigert og lagt i et videoarkiv som er tilgjengelig på kommunens nettsider. Her finnes opptak av kommunestyremøter helt tilbake til Det vil i løpet av 2017 bli vurdert løsninger som krever mindre personellressurs enn i dag for å sikre overføring fra møtene. For 2016 ser statistikken over de som har fulgt livesendingene slik ut: Websending av kommunestyremøter Møter Antall følgere på nett Servicekontoret Servicekontoret er det primære stedet brukere av tjenester på kommunehuset henvender seg ved besøk, på telefonen eller digitalt. Servicekontoret er førstelinjen for både fagavdelingene og for NAV Numedal. HSB har ikke lenger noen egen skrankefunksjon. Dette er spesielt utfordrende hva gjelder barnevernet som dekker hele Numedal og for NAV, som kun tar imot brukere som har timeavtale. Brukerne på NAV henvender seg på Servicekontoret og får hjelp til å komme i kontakt med NAV eller til å finne fram på NAV sine nettsider. For en del brukere er det vanskelig å forholde seg til kun elektroniske tjenester uten bistand. På samme måte som for HSB og NAV, ble døren inn til de øvrige deler av kommunehuset låst i 2016 av hensyn til sikkerhet og kommunens tjenesteproduksjon. De som besøker kommunehuset må nå ha en avtale med aktuell saksbehandler. De har enten en avtale på forhånd eller får avtale med en gang eller på en annen dag/tidspunkt. Mange henvender seg til Servicekontoret om problemstillinger som ikke nødvendigvis har noe med kommunens tjenester å gjøre. Disse gis veiledning så langt servicekontoret har kapasitet og kunnskap. Side 38

67 Politisk sekretariat Politisk sekretær har en service- og tilretteleggerfunksjon overfor folkevalgt nivå. Dette innebærer også ansvar for all økonomisk godtgjøring til folkevalgte. Sekretæren har også ansvar for tilskudd til de politiske partier. Sekretæren koordinerer møteplan for politiske utvalg, tilrettelegger for politiske møter, sørger for kunngjøringer, distribusjon av sakslister til politiske møter og etterarbeid. Sekretæren har også ansvar for enkelte saksbehandlingsoppgaver for formannskap og kommunestyre. Sekretæren har i deler av 2016 vært engasjert i prosjektarbeidet med innføring av nytt sak-/arkivsystem i hele Kongsbergregionen. Politisk sekretær er en av de valgansvarlige i kommunen i forbindelse med kommune- fylkes- og stortingsvalg annen hvert år og er sekretær for valgstyret. Ordfører og politisk sekretær har ansvaret for TV-innsamlingsaksjoner. Sekretæren organiserer innsamlingen ved å gi nødvendig informasjon, skaffe innsamlere og har kontakt med fylkesaksjonskomiteen. Politisk aktivitet: Utvalg: Møter Saker Møter Saker Møter Saker Kommunestyret Formannskapet NMK LK (HSO, SBK 2011) Kulturarvstyret Sum Oversikten viser en samlet oversikt over politisk møtevirksomhet i Utfyllende årsrapport 2016 fra politisk sekretariat sendes samtlige medlemmer i kommunestyret, formannskapet og hovedutvalgene m.m. Sentralarkiv: Sentralarkivet er sentralt postmottak for kommunen og fører post knyttet til kommunens sak/arkivsystem (ephorte). Arkivleder har systemansvar for ephorte og er faglig ansvarlig for all arkivdanning i kommunen. Klientrettet post føres i egne fagsystemer på den enkelte fagavdeling. Kommunen tok i bruk SvarUt i 2016 (mulighet for elektronisk utsendelse til mottaker fra sak-/arkivsystemet. Det er også mulighet for manuell elektronisk masseutsending). Totalt ble det sendt ut brev via SvarUt i ble lest elektronisk mens ble skrevet ut og sendt i brevpost. Utskrift og postsending skjer helautomatisk fra en «printfabrikk» på Vestlandet, dersom ikke brevet er lest elektronisk etter et visst antall dager. Bruken av SvarUt gir store besparelser både i form av tidsbruk og portoutgifter. Side 39

68 SvarUt Printet 72 % Lest 28 % Arkivleder deltar i arkivnettverket i Kongsbergregionen (et arkivfaglig nettverk i regionen) har vært et veldig aktivt år for nettverket med forberedelser til anskaffelsen av nytt, felles sak-/arkivsystem for Kongsbergregionen. Arkivleder er for tiden leder for arkivnettverket. I 2016 ble det registrert dokumenter (journalposter) mot dokumenter i Den store økningen i antall journalførte dokumenter i 2016 skyldes først og fremst opprydding/dokumentgjennomgang i forbindelse med overgang til nytt sak-/arkivsystem. Journalposter Antall % Antall % Antall % Stab / FØNK / Rådmann 860 9,92 % ,46 % ,45 Helse, sosial og barnevern 292 3,37 % 436 4,02 % 830 5,66 Skole, barnehage og kultur 848 9,78 % 664 6,12 % ,06 Næring, miljø og kommunalteknikk ,05 % ,75 % ,38 Pleie, rehabilitering og omsorg 510 5,88 % 722 6,65 % 947 6,46 Sum % % % Registreringer i pasient- og klientrettede sakssystemer kommer i tillegg. Det ble opprettet nye saker i Fordelingen av sakene framgår av tabellen nedenfor: Saker Antall % Antall % Antall % Stab / FØNK / Rådmann , ,91 % 121 9,07 Helse, sosial og barnevern 72 6, ,31 % 77 5,77 Skole, barnehage og kultur 102 8, ,68 % 60 4,50 Næring, miljø og kommunalteknikk , ,04 % ,24 Pleie, rehabilitering og omsorg 37 3, ,05 % ,42 Sum % % % Kongsbergregionen Servicekontoret deltar i til sammen fire prosjektgrupper knyttet til utviklingsprosjekter i Kongsbergregionen: Arkivnettverket, Felles sak-/arkivsystem (arkivleder) Prosjektgruppe for utvalgssekretærer (politisk sekretær) Felles post- og arkivfunksjon (seksjonsleder) Digital dialog, med underprosjektet for felles telefoniløsning/gevinstrealisering (seksjonsleder) Side 40

69 Handlingsprogram : Henvisning til satsingsområde i kommuneplan Tiltak Periode Status Pkt. 3.3 Kommune-organisasjonen Fullelektronisk arkiv Det anbefales å vente til prosjektet med felles anskaffelse av sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen er avsluttet Løsning for felles sak- /arkivsystem i Kongsbergregionen er valgt. Prosjektleder er engasjert og de ulike prosjektgruppene innenfor forskjellige fagområder er godt i gang med innføringsprosjektet. Utrulling av nytt system starter oktober Utvikling av servicetjenestene Overføring av oppgaver, tjenester til publikum fra kommuneområdene til servicekontoret. Dette er en kontinuerlig prosess som forplikter i hele organisasjonen Som følge av redusert bemanning på Servicekontoret i påvente av omstillingsprosess er dette for tiden ikke prioritert. Videre utvikling av kommunens intranettsider/ Kvalitetslosen Kvalitetslosen er nå implementert. Mye av innholdet her, som tidligere har hatt sin naturlige plass på intranettet, vil heretter bli å finne i Kvalitetslosen Det gjenstår fortsatt noe jobb før Compilo som kvalitetssystem er tatt i bruk fullt ut i hele organisasjonen. Dette arbeidet har fortsatt prioritet. Personalseksjonen Personalseksjonen, fullverdig implementering i forhold til myndighet, rolle og ansvar Det har gjennom 2016 blitt jobbet systematiske med arbeidsgiverpolitikk med tilhørende reglement og rutiner. Det gjenstår fortsatt mye jobb. Fønk Oppgradere økonomisystemet (Agresso). Versjonen vi har i dag blir ikke vedlikeholdt fra høsten Oppgraderingen er gjennomført etter planen i 2016 Fønk/personal Implementere elektroniske lønnsmeldinger i tre kommuner. Gjøres i sammenheng med oppgradering av Agresso Implementeringen er igangsatt. Ferdigstilles i Interkommunalt samarbeid Skatteoppkreverfunksjonen Det er opprettet felles skatteoppkreverkontor for Kongsberg og Numedal. Kontoret holder til på Kongsberg og administreres av Kongsberg kommune. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27, hvor det kreves Side 41

70 eget styre for samarbeidet. Styret består av en representant fra hver kommune. Kommunens overføring til samarbeidet i 2016 utgjør kr Det legges fram egen årsrapport for fagområde skatt. Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (FØNK) Målsetting: Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere internt og eksternt. Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjonsløsninger samt kompetanseheving med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27, hvor det kreves eget styre for samarbeidet. Styret består av rådmennene. Økonomisjefen er sekretær med møteplikt og talerett. Arbeidsområder Følgende arbeidsområder er en del av fellesfunksjonen: Regnskap Lønn inkl. sykefravær Innfordring / fakturering Budsjett/økonomiplan, økonomistyring Rapportering (månedlig, tertial- og årsrapport) Økonomi Felles økonomifunksjon i Numedal Antall firma: kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommuner, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommuner 3 kommuner Utgifter eks mva. Fordelt Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) ,5 % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) ,2 % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) ,5 % Overføring fra andre, kirkelig Fellesråd, IKS, KF ,8 % Sum utgifter inneholder også vedlikeholdsavtaler og lisenser på økonomi- og rapporteringsverktøy kommunene bruker innen økonomi og lønn/personal. Utgiftene fordeles mellom kommunene med ett grunnbeløp på kr pr kommune. Resten fordeles etter aktivitet. Aktiviteten omfatter antall regnskapsbilag, utgående fakturaer og lønnsbilag. At Nore og Uvdal kommune betaler en større andel av utgiftene enn Flesberg kommune, selv om kommunene har omtrent samme innbyggertall, skyldes at Nore og Uvdal har større inntekter og dermed større budsjett og flere ansatte. Dette gir flere regnskapsbilag i Nore og Uvdal enn i Flesberg. Personal FØNK har 10 ansatte fordelt på 9,3 årsverk. Alle er ansatt i Nore og Uvdal kommune med forskjellige oppmøtesteder (arbeidsplasser). En ansatt har arbeidsplass i Rollag, tre ansatte i Flesberg mens seks ansatte har arbeidsplass i Nore og Uvdal. Det gjøres fortløpende vurdering av intern fordeling av arbeidsoppgaver og riktig bruk av kompetanse på riktig sted. Andel Side 42

71 Fordeler vi stillingshjemlene ut fra andel betalte utgifter fra hver kommune får vi denne fordelingen: Nore og Uvdal Rollag Flesberg Annet Sum Stillingshjemler i FØNK ,85 2,26 2,91 0,26 9,30 Oppstillingen viser at Nore og Uvdal kommune bruker 3,85 årsverk til å løse oppgavene i Nore og Uvdal. Tilsvarende bruker Rollag 2,26 og Flesberg 2,91 årsverk. «Annet» gjelder andre regnskap. I løpet av høsten 2016 er det gjennomført en større oppgradering av økonomisystemet til versjon Milstone 5. Arbeidet med å få alle leverandører til å sende elektroniske fakturaer til kommunen fortsetter. I dag er noe over 60 % av mottatte fakturaer elektroniske. Side 43

72 Skole, barnehage og kultur Økonomi: (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett Regnskap Avvik Skole, barnehage og kultur Regnskapet for 2016 viser et mindreforbruk på kroner for kommuneområdet skole, barnehage og kultur (SBK). Avviket er størst ved Rødberg skole med til sammen millioner i mindreforbruk. Årsaken er statlige tilskudd utover budsjett. Resterende mindreforbruk finner vi i barnehagene og skyldes at en har løst vikarutfordringene ved intern rokering framfor å engasjere vikarer. Generelt sett har en i lys av omstilling holdt tilbake så mye som mulig. Saksbehandling Hovedutvalg SBK/LK - saker antall møter i hovedutvalget Innstillinger til kom.st./f.skap Adm. etter delegasjon Grunnskolen Elevoversikt Rødberg barnetrinn Rødberg ungdomstrinn Tunhovd oppvekstsenter Nore Uvdal Elever totalt SSB sitt hovedalternativ for perioden fram mot 2040 viser en forventet reduksjon i antall barn i alderen 0-16 år fra 453 barn i 2016 til 394 barn i 2040 (figur 1) år 6-13 år 1-5 år 0 år Figur 1: SSB hovedalternativ Side 44

73 Framskrivninger fra tidligere år viser at hovedalternativet har vært for pessimistisk for Nore og Uvdal kommune. Derfor kan det også være relevant å se på framskrivninger basert på mellomalternativet (høy nettoinnvandring). Der viser framskrivningene en beskjeden reduksjon i antall barn i alderen 0-16 år fra 453 barn i 2016 til 428 barn i 2040 (figur 2) år 6-13 år 1-5 år 0 år Figur 2: SSB Mellomalternativet (høy nettoinnvandring). Dersom man legger mellomalternativet til grunn for planlegging av kapasitet i skole og barnehage ser man at antall barn i barnehagealder vil holde seg stabilt. Det samme vil antall barn i barneskolen. Reduksjon i antall barn vil hovedsakelig gjøre seg gjeldende for ungdomsskolen. Skolefritidsordning Det er etablert SFO ved begge skolene med tilbud til elever på årstrinn. SFO Rødberg Uvdal SFO totalt Barnehager Barn i barnehagen Nore Rødberg Uvdal Tunhovd barnehage Barn i barnehage totalt Arbeidet med kvalitetsutvikling og kompetansebygging gjøres i tråd med statlige føringer og kommunens satsing på Reggio Emilia-filosofien. Interkommunal strategi for kompetanseutvikling er førende for arbeidet. Barnetallet i barnehagene er stabilt. Kostnadene i barnehagene er nå blitt mer likt andre sammenlignbare kommuner. Side 45

74 Kulturområdet Ungdomsklubben: I 2016 har Grotta Ungdomsklubb hatt et stabilt besøkstall med ungdommer på onsdager og ungdommer på fredager. Det er alltid noe lavere besøkstall på våren og mot sommeren da ungdommen generelt holder seg mer utendørs. Grotta har fremdeles et aktivt styre som planlegger aktiviteter, medlemsturer og arrangementer. I tillegg jobber de i kiosken og på diskoteket. De har hver sine ansvarsområder. Noen i styret er også aktivt med på «NonStop», som er fritidsklubben for mellomtrinselever. Det er styremøte cirka en gang i måneden. På Grotta Ungdomsklubb arrangeres det medlemsturer, turneringer innenfor bordtennis, bilspill og åpen gymsal, men ungdommen er mest opptatt av å bare ha et sted å møtes uten for mye arrangerte aktiviteter. UKM: Ungdommens Kulturmønstring\Ung Kultur Møtes blir i år arrangert 11. mars på Flesberg Samfunnshus. Arrangementet er fremdeles et samarbeidprosjekt mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner. Det var i år 44 deltagere: 12 fra Flesberg, 12 fra Rollag og 20 fra Nore og Uvdal. Nore og Uvdal Ungdomsråd: Rådet består av 6 ungdommer, hvorav 4 jenter og 2 gutter. Det er ungdommer fra forskjellig deler av kommunen i alderen år. Ungdomsrådet har møte ca. annen hver måned, men møtes oftere hvis det er nødvendig. Ungdomsrådet har jobbet aktiv med å arrangere rusfri arrangementer som «Color Run løp» til inntekt for barnekreftforeningen.. Det er satt opp en arbeidsgruppe til prosjektet «Aktiv Fredag» som består av foreldre, ungdommer fra ungdomsrådet og ungdomsleder. Det er søkt om økonomisk støtte fra sparebankstiftelse DNB til innkjøp av utstyr og drift av organiserte aktiviteter på fredagskvelder, som skal være et supplement til ungdomsklubben. Ungdomsrådet har også brukt taleretten sin i formannskapet i forbindelse med omstillingsprosessen i kommunen. Ungdomsrådet er også engasjert i trafikksikkerhet/ trafikksikkerhetsutvalget. Ungdomsleder er kommunekontakt/sekretær for Ungdomsrådet. Idrettsrådet: Idrettsrådet har gjennomført 3 møter og behandlet flere saker. En viktig sak som ble påbegynt dette året er revidering av «Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet», der Idrettsrådet er en viktig part i samarbeid med kommunen. Samarbeidsavtalen mellom Nore og Uvdal kommune og Idrettsrådet er satt i påvente av opprettelse av ny virksomhet for kultur, idrett og fritid. Gratis bruk/leie av kommunale bygg for idrettslagene er videreført. Idrettsrådet har organisert åpen svømmehall. Idrettslagene stiller med badevakter. Prioritert handlingsprogram for anlegg i Nore og Uvdal kommune er behandlet av rådet og de ga videre innstilling til politisk behandling. Det ble sendt 2 nye spillemiddelsøknader fra Nore og Uvdal kommune for Dette gjaldt rehabilitering av skateparken i Rødberg Fritidspark og snøproduksjonsanlegg. I tillegg ble det sendt 3 fornya søknader for Rødberg Idrettspark. Ingen av disse søknadene ble innvilget i Videre har styret overfor NIF foreslått fordeling av lokale aktivitetsmidler (LAM, ekstramidlene øremerket til barne- og ungdomsaktiviteter) fra spillemidlene til lagene i kommunen. Totalt tilfalt det lagene i vår kommune kr i Side 46

75 Folkebibliotek Utlån bøker barn Utlån bøker voksne Utlån ebøker Sum utlån bøker Utlån film Utlån musikk Utlån lydbøker Annet Sum Utlån andre medier Totalt utlån Samlet besøk Tendensen fortsetter med lavere besøk og noe lavere utlån totalt. Filialene ble nedlagt etter at kommunestyret vedtok dette i desember. Vi har lavere bemanning nå enn tidligere år. På tross av dette er tilbudet utvidet gjennom Buskerudverkstedet. Bøkene på biblioteket og etterspørselen er stabilt i forhold til reduksjonen for øvrig i landet. Dette gjelder både bøker for barn, ungdom og voksne. Når tallene for e-bøker kommer inn, vil vi anta at dette bildet forsterkes. Kommunen måles på omløpstiden på bibliotekets innhold. Her venter et relativt betydelig arbeid. I prinsippet betyr det at vi skal sirkulere bøker på en optimal måte, og oppfylle målet i formålsparagrafen med å være et aktuelt bibliotek. Da må vi kassere mye. Rydding og kassering av bøker har vi vært flinke til på Rødberg bibliotek, og det synes ved førsteinntrykket. Nå ser vi at DVD er på vei ut i tillegg til musikk som lastes ned via andre kanaler. Lydbøker er fortsatt aktuelt. Bygdearkiv: Bygdearkivet er lokalisert i Uvdal herredshus og administreres via personalet i biblioteket. Fysisk så er det et større rullearkiv med stor plass til det lokalhistoriske arkivet og til depotsamling for lag og foreninger. Kommunens fotosamlinger og draktregister er to større samlinger som fysisk er knyttet til bygdearkivet. Det er en stor jobb å følge opp slike databaser med foto og registrerte data og samtidig ha publikumstjeneste med leveranse av kvalitetsbilder. Det er avsatt kr i budsjettet. Foto til årets menighetskalender og foto til bruk i tidsskriftet Ferie og fritid er to av de faste oppgavene. Det er stadige bokutgivelser som krever leveranser av foto og opplysninger, og det er en god del forretningsbygg som er utsmykket med bilder levert fra arkivet. Bygdebøker: Det er solgt bygdebøker for kroner mot kroner i Beløpene har tidligere gått ned hvert år. Middelalderuka: Middelalderuka ble gjennomført i Numedal siste uka i juli. Det er et interkommunalt samarbeid mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal publikummere gjestet festivalen. Det var en økning på 551 tilskuere i forhold til Langedrag toppet fortsatt listen med 850 besøkende, deretter kom Odd Nordstoga med 453 og middelaldergilde på Rollag bygdetun med 350. Sigrid Moldestad trio hadde 190 tilskuere og den internasjonal konserten med Guillermo Rizzotto 166. Festivalkunstner Yngvar Larsens salgsutstilling i lokstallen på Rødberg ble sett av 201 personer. Side 47

76 Lag og foreninger: I 2016 ble det delt ut kr i kulturmidler til 15 lag. Kr ble delt ut til idrettsrelaterte foreninger fordelt på 7 forskjellige søkere. Resterende beløp på kr ble delt ut til andre kulturformål og velforeninger. Det gis støtte til ordinær drift, drift av anlegg/hus, spesielle prosjekter og til oppstart av nye lag. For øvrig ble avsatt kr til jegerprøven. Frivilligsentralen: Netto driftsramme for frivilligsentralen i 2016 var kr Det statlige tilskuddet var på kr Status 2016: 38 frivillige som påtar seg enkeltoppdrag og/eller faste oppdrag i forbindelse med arrangement på Bergtun sykehjem. 3 av dem disponerer en butikk på hjul som hver 14. dag tar runden omkring på alle avdelingene. 10 som er kontaktpersoner/flyktningevenner. 2 som har leksehjelp for flyktninger hver tirdag. Ca. 70 natteravner som patruljerer gatene på Rødberg hver fredag når det er ungdomsklubb. Natteravntjenesten ble overført fra Frivilligsentralen til ungdomsleder etter nyttår. 11 aktivitetsvenner som fast besøker/har kontakt med mennesker med sykdommen demens. 18 elever ved Rødberg ungdomsskole bidrar med frivillig arbeid gjennom valgfaget «Innsats for andre» ( klasse). 4 av dem har vært med å gi datahjelp til flyktninger i skoletid i regi av Frivilligsentralen. En frivillig som har ansvaret for en åpen strikke-/heklegruppe hver torsdag. Gjennomsnittlig 6 mennesker deltar. Frivilligsentralen har dette året rettet mye av arbeidet mot flyktninger. Frivilligsentralen deltar i «flysammøter» som er et samarbeidsforum som koordinerer arbeidet med flyktningene. Sentralen satser på å knytte bånd mellom ulike grupper av befolkningen og på å skape møteplasser for bedre sosialisering og integrering. Der har vært arrangert «Treffpunkt», en uformell møteplass, for flyktninger en gang hver måned fra april og ut året. Side 48

77 Handlingsprogram : Arbeidsområde 2016 Status pr Realisering av ny barnehage i Uvdal Ferdig høst Gjennomført og flyttet inn 13. september. Brukere og ansatte er godt fornøyd med resultatet. Økt satsing på kompetanse for alle ansatte 4 lærere har fått innvilget videreutdanning - Læringsledelse (i regi av Udir og HBV) - Videreutdanning for lærere jfr. nasjonal satsing; Kompetanse for kvalitet x x Økt fokus på Hjem skole x I gang foreldreskolering Videreføre «Forskerfabrikken» som x Ble gjennomført sommeren 2016 sommertilbud til grunnskoleelevene Kulturplan for kommunene i Numedal x Utsatt i påvente av avklaring rundt intern omstilling Oppvekst Numedal utrede videre modell med tanke på å styrke ytterligere det interkommunale samarbeidet for å øke den faglige kompetansen og kvaliteten på tjenestene Vurdere en ny organisering av grunnskolen og barnehagen i Nore og Uvdal kommune med tanke på å øke fagligheten og kvaliteten i tilbudet. Utgangspunktet er at dette ikke skal gå på bekostning av nåværende plassering av tilbud for brukerne Utvikling av Rødberghallen til kulturhus utvidelse av tidligere forprosjektering Satsing på å utvikle lederkompetanse i barnehagen og skolen Ta i bruk kartleggingsverktøy i skolen for utvikling av grunnskolen og bedring av elevresultatene x x x x x Igangsatt prosess med tanke på endelig kommunestyrevedtak juni 2017 med iverksetting av ytterligere samarbeid fra 1. januar 2018 Forslag om utredning av ny ledelsesstruktur ble framlagt for kommunestyret i forbindelse med behandlingen av handlingsprogram og budsjett Forslaget fikk ikke flertall Er utsatt som følge av arbeidet med omstillingsprosjektet. Forprosjekteringsmidler vil bli foreslått overført 2017 og sees i sammenheng med etablering av felles kulturvirksomhet Prosess i gang ifht. Numedalssamarbeidet Dette er tatt i bruk og det er gjennomført samlinger med opplæring av ledere og stab 2016 Status pr Økonomi: Avvik (merforbruk +, mindreforbruk -) Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % Alle gjennomført. Sykefravær mål om at øvre nivå ikke overstiger 6,97 % Økning på 2 % og skyldes langtidssykemeldte. Ikke klart å identifisere arbeidsrelatert sykemelding. Oppfølging iht. IAs retningslinjer ja Produksjonsfaktor/tjeneste: Nasjonale prøver 5., 8. og 10. trinn grunnleggende ferdigheter. Utvikle måleindikatorer som fortelles oss noe om utviklingen elevene har over tid og som skal være grunnlag for utvikling/læring på elevnivå, ansattnivå, gruppe, skole og kommunenivå. Kommer i egen tilstandsrapport i 2017 Side 49

78 Stabilt antall elever (justert etter nedgang i samlet barnetall) Biblioteket: Stabile utlånstall samlet alle media Stabile besøkstall Være aktiv arrangør/medarrangør av ulike kulturtilstelninger Informasjon: Aktiv bruker av kommunens nettside Aktiv bruker av kommunens Facebook-side Brukerperspektiv (kvalitet i tjenesten) Barnehageundersøkelsen (Udir) Barns medvirkning barneintervju Medarbeidertilfredshet ja ja ja ja ja Reduksjon fra 2015 til 2016 Foreldreundersøkelsen grunnskole (Udir) ja Ikke gjennomført 4,6 og landssnittet er 4,2 (best tall er 5) Ikke gjennomført, utover medarbeidersamtaler og internkontroll Side 50

79 Helse, sosial og barneverntjenester OVERORDNEDE MÅL: Avdelingen skal gjennom felles engasjement og innsats bidra til å utvikle kommunen vår til et mellommenneskelig bærekraftig samfunn som sikrer innbyggerne best mulig livskvalitet og legge forholdene til rette for at innbyggerne i kommunen mestrer sine liv sammen med andre. ØKONOMISKE RAMMER: (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift Kommentarer til økonomi: Kommuneområdet helse, sosial og barnevern (HSB) har et samlet mindre forbruk på kr Barneverntjenesten har et mindreforbruk på kr (kr i 2015). Mindreforbruket var et resultat av endringer i tiltak og mindre kostnader knyttet til disse. Antall nye plasseringer utenfor hjemmet er blitt redusert. Det har vært mindre bruk av juridisk bistand og sakkyndig. En del tiltak har blitt iverksatt senere enn antatt. Dette skyldes blant annet at det har tatt lengere tid enn forutsatt å finne egnede ressurspersoner til å kunne gjennomføre tiltakene. I tillegg har barneverntjenesten hatt fokus på økt bruk av familiebaserte tiltak i barnets nærmiljø. Rammene for 2016 ble dermed vedtatt reduserte med kr Resultatet av tiltakene for å redusere kostnadene har fortsatt i 2016, slik at man også i år kunne levere et årsresultat med et større mindreforbruk. Flyktningetjenesten har et mindre forbruk på kr , (kr i 2015). I budsjettet var det tatt høyde for en bosetting av 10 nye flyktninger i 2016, som vedtatt av kommunestyret i Det ble bosatt 12 flyktninger, hvorav 6 voksne og 6 enslige mindreårige. Inntektene ble dermed betydelig høyere enn budsjettert. Kun de voksne mottok introduksjonsstønad, mens midlene til de enslige mindreårige ble overført til barneverntjenesten, da etablering og drift av boligen er et tiltak innen barnevern. Det ble overført ca. kr til Rødberg skole til dekning av økte utgifter til norskopplæring. Mindreforbruket skyldes at man har beregnet utgifter med helårseffekt, mens samtlige flyktninger ble bosatte i 2. halvdel av året. (innsparing kr ). Det er vanskelig å beregne bosettingsdato, da vi er avhengige av planlegging og vedtak hos IMDi. I tillegg har vi hatt reduserte utgifter til etablering, da vi har bosatt kun enslige voksne i bofelleskap. Utgifter til etablering kommer derfor senere. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp ble også mindre enn budsjetterte. Dette har sammenheng med at flere begynte på utdanning med rett til studiestipend eller fikk jobb. Legetjenesten har et mindreforbruk på kr (kr i 2015). Alle andre tjenester har kun mindre avvik. Det har vært vanskelig å budsjettere lønnsutgifter til legetjenesten i de senere år, på grunn av mye sykefravær og vakanse i stillinger. I september 2016 ble den siste fastlegestillingen besatt og regnskapet burde dermed bli mer forutsigbar fra Nå har imidlertid en av legene sagt opp og en lege vil gå ut i barselpermisjon i løpet av Dette vil føre til økte lønnsutgifter også i Side 51

80 PERSONALINNSATS: Formål Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Administrasjon ,8 2 Legetjeneste 6,6 7 6,6 7 6,6 7 Fysioterapitjeneste ,5 4 Folkehelsekoordinator 0,5 0,5 1 Inkludert i fysioterapi Barnevern Forebyggende/rus 3, Rus og psykisk helse Helsestasjon 2,5 3 2,5 3 2,5 3 Flyktningetjeneste 1,5 2 1,5 2 1,5 2 Husbanken 0,5 0,5 1 0,5 1 Sum 28, , ,4 31 Det ble redusert med 0,2 årsverk til administrasjon i 2016 som et innsparingstiltak. Sykefravær: HSB hadde i 2016 et sykefravær på 4,65 %. Avdelingen har hatt flere utfordringer på personalsiden: Lengre sykefravær i noen stillinger, som lot seg løse med vikarer. Flere permisjoner har ført til endringer/midlertidige ansettelser i nøkkelstillinger. Dette viser sårbarheten i en liten kommune med få fagfolk innen helse- og sosialtjenesten. Barneverntjenesten har også i 2016 fått øremerkede tilskudd fra staten til tre saksbehandlerstillinger i 100 % for hele Numedal. I tillegg har tjenesten for rus og psykisk fått øremerkede statlige midler til tiltak for rusavhengige. Saker til politisk behandling i 2016: HSB har hatt 7 saker til behandling i kommunestyret, 6 saker i formannskap og 2 saker i hovedutvalg. Daglig leder for Bråflåttun ressurssenter er i tillegg sekretær for rådet for eldre og mennesker med funksjonshemninger. I 2016 ble det gjennomført i alt 7 møter. Totalt behandlet rådet 23 saker. Antall saker som har blitt politisk behandlet: 10. Antall saker som rådet selv har tatt opp: 4. Rådet egen Facebook-side. Side 52

81 PRIORITERTE OPPGAVER I 2016: LEGETJENESTEN: År Pasientkontakter Konsultasjon (listepasienter) Konsultasjon (øyeblikkelig hjelp) Sykebesøk (ø-hjelp) Sykebesøk (listepasienter) -Elektroniske meldinger (korrespondanse) -Telefon -Enkel pasientkontakt, (øvrig personell) Etter mange år med langtidssykemeldinger og vikarer ble det ansatt en ny kommunelege september Antall konsultasjoner har gått ned noe siden Noe av forklaringen er at vi har satt av en dag til administrasjon for kommuneoverlegen, samt at vi har gjennomført lovpålagt veiledning. Antall telefonhenvendelser øker samt at e-meldinger har økt betydelig i Dette fører til at legene bruker en del mer tid på dette, noe som også reduserer kapasiteten for konsultasjoner. Antallet oppgaver som blir utført av annet helsepersonell har økt i år. Det er stor pågang på laboratorietjenesten i kommunen. Dette har også gitt en økning i inntektene. Kongsberg interkommunale legevakt overtok ansvaret for legevaktsentral i Evalueringen viser at tjenesten holder et høyt kvalitativt nivå. FYSIOTERAPITJENESTEN: Kommunefysioterapeuten med ansvar for folkehelse sa opp tidlig i I forbindelse med ny utlysning ble det gjort en kartlegging av arbeidsoppgaver innen folkehelse og friskliv. Det ble konkludert med at hun i hovedsak jobbet med frisklivsoppgaver. Dermed ble stillingen utlyst som kommunefysioterapeut med ansvar for frisklivssatsing. Nore og Uvdal kommune ble i 2016 med på et felles 3-årig folkehelseprosjekt i Numedal hvor både folkehelsekoordinator fra Rollag og Flesberg kommune deltar. Nore og Uvdal valgte å styrke prosjektgruppen med saksbehandler fra NMK med plankompetanse. I tillegg til de faste oppgaver har kommunefysioterapeutene hatt som satsingsområder i 2016: Skolehelsetjenesten: Videreutviklet samarbeidsmøter og struktur innenfor skolehelsetjeneste og skole. Rutinemessig holdningskontroll av 5. og 8.klassingene ble erstattet med «fysioterapeut» på skolen. Samtlige klasser i kommunen har fått informasjon om ergonomi, sittestillinger og enkle «pause-øvelser». Dialogen med skolene er videreført for å finne ut hvordan fagkompetansen kan brukes best mulig. Nye nasjonale retningslinjer som trer i kraft i 2017 vil være verdifulle med tanke på evalueringen av skolehelsetjenestetilbudet i kommunen. Side 53

82 PRO/hjelpemidler: Hjelpemiddelformidlingen viser fortsatt økt pågang. Nye krav til større ansvar for oppfølging og opplæring i forbindelse med noen hjelpemidler, særlig el-scooter(minicrosser) har ført til økt ressursbruk. Hverdagsrehabilitering. Var tenkt som satsing i 2016 i tett samarbeid med rehabiliteringssykepleier og hjemmesykepleie/ hjemmehjelpere. Det har imidlertid ikke lyktes å komme i gang med denne satsingen, da det ikke var rom for å sette inn nødvendige ressurser på PRO. Friskliv 2 faste Frisklivsaktiviteter gjennom uka samarbeid kommunal fysioterapeut og Friskoteket. Planlegging av Bra-matkurs med oppstart våren 2017 Utarbeidet nye frisklivsresepter og hatt infomøter med legene Hospitert på aktive frisklivssentraler i fylket for å få inspirasjon Informasjon til lag og foreninger om helse, fysisk aktivitet og de tilbudene kommunen har på dette området. Compilo Arbeidet med internkontrollsystemet Compilo ble også i 2016 prioritert. Ny superbruker måtte sette seg inn i systemet. Mange dokumenter er revidert. Fysioterapifaget Faget er i konstant utvikling. Dette krever at man i arbeidet må prioritere fagdager og kursing. En av fysioterapeutene har begynt på videreutdanning i terapiridning, en metode innen fysioterapien der fysioterapeuten bruker hestens bevegelser som grunnlag i behandlingen. Dette er et etterlengtet tilbud, særlig for barn med funksjonshemninger. HELSESTASJON: Helsesøstertjenesten: Forebyggende team etablert med helsesøster som leder (barnevern, skoleledelse, ungdomsleder, rektor NVS, politi er deltagere) Årshjul for skolehelsetjenesten er utarbeidet. Etablerte møter med skole og skolehelsetjenesten. Målindikatorer: Kommentar: Barnefødsler: Hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Konsultasjoner første leveår ca.: (a min) år konsultasjoner års konsultasjoner års konsultasjoner Førskolekonsultasjoner Vekt/Høydemåling m/samtaler 3 kl elever: Oppfølgingssamtaler % 5 klasseundersøkelser: Oppfølgingssamtaler % 8 klasseundersøkelser: Oppfølgingssamtaler % Reisevaksiner: Oftest 3 konsultasjoner med 3-6 vaksiner hver. Side 54

83 Helsestasjon for ungdom. Nytt fra august 2016, helsesøster er tilgjengelig for samtaler annen hver onsdag, 3-4 timer på Numedal videregående skole. Hun deltar på noen ansvarsgruppemøter og har hatt vaksinering av elever mot hjernehinnebetennelse og tuberkulose. I tillegg kommer ungdom fra videregående også til helsestasjon når de trenger det. Helsesøster har etter trefftid på videregående fått mer av oppfølgingsarbeid og etterkontroller i etterkant av trefftid. Helsesøster sørget for godkjent tuberkulosekontroll av helsepersonell i PRO i forbindelse med forskriftene. Dette er et ansvar som arbeidsgiver har. Helsesøster har tatt initiativ til dette for 2016, men det er viktig at det lages rutiner for dette fra arbeidsgiversiden fra Jordmortjenesten: Antall fødsler: 18 barn i Kommunejordmor sa opp stillingen sommeren Vi fikk heldigvis en ordning med kommunejordmor fra Rollag og Flesberg fra oktober 2016 og ut året en dag i uken. Det betydde imidlertid at vi ikke lenger kunne tilby beredskaps- og følgetjeneste til de gravide i kommunen. Fra 2017 har kommunen inngått en avtale med Rollag og Flesberg kommuner og fått på plass en interkommunal jordmorstilling. Det er inngått en samarbeidsavtale med Kongsberg sykehus med en del kompensatoriske tiltak som skal redusere følgene av bortfallet av beredskaps- og følgetjenesten. Ordningen evalueres etter ett år. BARNEVERNTJENESTEN Numedal barneverntjeneste har også i 2016 fått øremerkede tilskudd fra staten til tre 100 % stillinger. Det har også i 2016 vært et utfordrende år personalmessig med flere sykemeldinger og permisjoner. Oppfølging av personale er i fokus både på felles samlinger og i individuell oppfølging. De ansatte har obligatorisk veiledning en gang pr måned med ekstern veileder. Dette gir både faglig utvikling og styrke til å stå jobb som til tider kan være svært psykisk og følelsesmessig utfordrende. Til tross for at vikariater er besatt har det også i 2016 vært nødvendig med innleie av konsulent. Innleie av sakkyndig bistand har ikke vært nødvendig. Bolig for enslige mindreårige Med bakgrunn i flyktningestrømmen til Norge vedtok Nore og Uvdal kommune å ta imot 6 enslige mindreårige flyktninger i Tiltaket ble forankret i Numedal barneverntjeneste med leder i barneverntjenesten som overordnet ansvarlig og med egen leder på boligen med ansvar for den daglige driften, personal og økonomi. Daglig leder ble tilsatt og de øvrige seks ansatte begynte Kommunen leier bolig i Norevegen 2. Boligen er ungdommenes hjem og primære omsorgsbaser og drives innenfor rammen av å være et hjem. Det er derfor lagt opp til en turnus med lange døgnvakter slik at det blir færre skifter for ungdommen. Det er ansatt en miljøterapeut og en miljøarbeider på hvert team som kontinuerlig arbeider sammen. Turnus ble endelig godkjent av de ulike forbundene i begynnelsen av juli med godkjenning til Ungdommene flyttet inn 11. og 12. august 6 gutter fra Afghanistan. Alle har vedtak etter barneverntjenesteloven 4 4, 2. og 3-4. Det ble utarbeidet forslag til budsjett før oppstart fram til utgangen av Noen av utgiftene var vanskelig å forutse slik at det var et budsjett som kontinuerlig ble gjennomgått. Fram til utgangen av 2016 kunne kommunene søke refusjon fra staten (Bufetat) for utgiftene til daglig drift direkte knyttet til ungdommene. Refusjonen var på 80 % utover egenandel på kr I tillegg ble det gitt etableringstilskudd pr. ungdom som ble brukt til innredning, inventar og personlig utstyr som ikke ble Side 55

84 dekket av refusjon. Fra er dette endret fra statlig hold, slik at det ikke er mulig å søke refusjon. Kommunene vil få et fast, årlig tilskudd per enslig mindreårig flyktning uavhengig om det er barnevernstiltak eller ikke. IMDi skal forvalte den utvidede tilskuddsordningen. Samarbeid konsultasjonsteam for skole og barnehage forebyggende team barnevernleder deltar i ressursgruppen for Ungdata Videreutdanning/kompetanseheving Barneverntjenesten har også i 2016 satset på kompetanseheving av 4 av de ansatte og tjenesten som helhet. Vi ser at det er behov for å videreutvikle egne tiltak fremfor å kjøpe av andre. I 2016 ble følgende videreført og vektlagt: Master i familieterapi fullført (en ansatt) Videreutdanning i vold i nære relasjoner (en ansatt) Psykososialt arbeid for barn 0 4 år (en ansatt) Sertifisering ICDP av veiledere (International Child Development Program) (to ansatte) KOSTRA-tall 2016: Alle beløp i kroner Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (barnevern) Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (barnevern) Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år 3,9 4,2 Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 6,8 8,3 Resultat av rapportering til fylkesmannen i Buskerud : Rapport fra Fylkesmannen Antall under omsorg 9 7 Midl. tiltak - akutt 0 1 Antall barn m/ hjelpetiltak Tiltak i hjemmet Ettervernstiltak mellom år 4 4 Frivillig plassert barnevernloven 4-4, 6. ledd 0 2 Antall gjennomgåtte meldinger Antall avsluttede undersøkelser Utvidet frist (3 mnd.) 0 4 Utvidet frist (6 mnd.) 0 0 Sendt nemnd 0 0 Barn m/ tilsynsfører 9 8 Resultatet for 2016 viser en økning i antall gjennomgåtte meldinger og avsluttede undersøkelser. I 2016 har barneverntjenesten hatt flere utvidelser av frister i forbindelse med undersøkelser. Fylkesmannen har ikke godkjent alle begrunnelsene for å utvide fristen. Derfor har barneverntjenesten i 2016 flere fristbrudd i forhold til å ha brukt for lang tid på gjennomføring av undersøkelse etter melding. Dette er drøftet med Fylkesmannen og nye rutiner er igangsatte. Side 56

85 Antall barn i hjelpetiltak har økt i alle tre kommuner. Antall barn under omsorg har gått noe ned, da flere av ungdommene har fylt 18 og har gått over på ettervern. RUS OG PSYKISK HELSE I det rusforebyggende arbeidet har vi også i 2016 arbeidet sammen med NAV, helsestasjon, ungdomsskolen og videregående skole. Vi bruker ansvarsgrupper som verktøy for å bedre samarbeidet mellom de forskjellige instansene. Etter utfordringer med tett oppfølging og boligforhold for yngre rusmisbrukere med psykiske lidelser, har vi gjort følgende: Prosjektet» «Rusarbeid i kommunen» med tilskuddsmidler fra Fylkesmannen i Buskerud fortsatte også i Prosjektet går ut på at brukere som sliter med rus og har en psykisk lidelse, skal få en bedre og mer forutsigbar hverdag, der bosituasjonen er grunnleggende for en videre utvikling. Det er ansatt en tiltakskonsulent i 50 % stilling som jobber tett på 5-8 brukere. De yngste brukerne er prioritert. Videre: Oppfølging av rusmisbrukere som ønsker og trenger behandling på institusjon og oppfølging under og etter behandling. Motivere og koordinere tverrfaglig arbeid på individuell plan rundt brukerne. Planarbeid: Rusmiddelpolitisk handlingsplan vedtatt i 2014 er retningsgivende for arbeidet. Aktivitet i 2016: Antall brukere som har fått oppfølging i 2016: 79. I tillegg har tiltakskonsulent hatt tett oppfølging med 6 brukere. Bråflåttun ressurssenter har tilbud 3 dager i uken for alle med rus og psykiske problemer. Satsing på et enkelt, varmt, sunt måltid pr dag, enkle aktiviteter, trim, og brukermedvirkning. I tillegg er senteret åpent én dag i uken for personer som mottar andre hjelpetiltak/tilbud fra kommunen og som trenger spesiell oppfølging. Målet er å støtte opp om brukers ressurser og legge til rette for mestringsopplevelser. Antall brukere varierer daglig, men gjennomsnitt ligger på 5-9 personer, tilsammen har det vært 25 personer som har brukt senteret i Alderen spenner fra 18 til 70 år. Senterets areal er utvidet med et arbeidsrom, som er tatt i bruk. Dette gir muligheter for å tilby brukere flere aktiviteter. Brukerne har også tilgang til en datamaskin. Senteret har hatt 3 brukermøter. Forslag til nye aktiviteter og turer er tatt opp, brukernes ønsker er vektlagt. Regnbueprosjektet forebyggende grupper for alle 7 klassinger i kommunen seks ganger a 1 time pr gruppe der klassene er inndelt i mindre grupper. Samarbeid med helsestasjonen. HUSBANKEN Hovedmålsettingen for virkemidlene er å legge til rette for bosetting og livsløpsstandard, samt øke boligtilgangen for vanskeligstilte. Husbankens dreining til bare å gjelde vanskeligstilte reduserer hovedmålsettingene. Vi har gjennom virkemidlene økt boligtilgangen for de vanskeligstilte betydelig i Kommunen har økt bruken av Husbankens bostøtteordning vesentlig i Side 57

86 Alle beløp i kroner Antall innvilgede søknader om bostøtte(søkes hver måned) Totalt utbetalt i bostøtte Antall henvendelser ang. startlån/ tilskudd Antall innvilgede søknader startlån og tilskudd STØTTEKONTAKT 10 voksne og 2 barn har hatt tiltak i form av støttekontakt i Det er iverksatt ett nytt tiltak og avsluttet ett. Nore og Uvdal har en liten gruppe støttekontakter. Det har fra kommunen blitt lagt vekt på veiledning. Tiltakene fungerer godt der veiledning mottas. Alle våre støttekontakter får tilbud om veiledning, men ikke alle ønsker å benytte seg av det. Tiltakene evalueres jevnlig. Det er inngått samarbeid med frivilligsentralen i saker der personer gjerne ønsker seg støttekontakt for å bli kjørt til aktiviteter eller sosiale settinger. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering: Koordinerende enhet arbeider ut fra de planer som til enhver tid er aktuelle og vedtatte, både i kommunen og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Leder har deltatt i noen møter vedrørende brukere. Det er vektlagt tverrfaglig samarbeid i de sakene som har vært drøftet, der også samtykke fra bruker eller dens pårørende er gitt. Leder har deltatt i et prosjekt om samarbeid mellom Kongsberg sykehus og kommunene i Kongsbergregionen. Individuell plan er vektlagt. Alle nye brukere har fått tilbud om personlig koordinator og individuell plan. KRISESENTER Det nye Kongsberg Krisesenter stod ferdig i Nore og Uvdal kommune deltok i internkontroll som ble gjennomført i Krisesenteret er et faglig bra tiltak som fyller alle formelle krav. Senteret er organisert som en ideell stiftelse, med et politisk sammensatt styre. FLYKTNINGTJENESTEN Kommunen vedtok å bosette inntil 15 flyktninger i 2016, jf. kommunestyresak 38/15. Vi har i 2016 bosatt 6 enslige menn og 3 enslige kvinner. I tillegg bosatte vi 6 enslige mindreårige flyktninger i et bofelleskap. Dette er et tiltak underlagt barneverntjenesten og kommentert der. I 2016 var det 13 flyktninger som har bodd i kommunen i mer enn 5 år, som dermed skiftet status fra flyktning til ordinære innbyggere i Nore og Uvdal kommune. Status pr er at kommunen siden 2009 har bosatt 84 (i 2015 var antall bosatte 67) flyktninger, hvorav 27 er barn under 18 år (barn under 18 i 2015 var 37). Side 58

87 Antall barn i barnehage Antall barn i grunnskole Antall på Numedal Videregående Skole Antall deltagere på introduksjonsprogram Antall voksne deltagere på grunnskole* 4 Voksenopplæring * 3 av deltagere får grunnskoletilbudet som en del av introduksjonsprogrammet. Samarbeidet med Rollag kommune om Introduksjonsprogrammet ved Numedal videregående skole er fra skolestart 2016 videreutviklet og omfatter nå også tilbud om grunnskole. På grunn av økende antall elever er Nore skole tatt i bruk for å løse behovet for flere undervisningsrom og for å gi et bedre tilrettelagt og differensiert tilbud. Flyktningetjenesten har i 2016 videreutviklet samfunnskunnskapsopplæring i Introduksjonsprogrammet. Opplæringen foregår hver tirsdag på Nore Skole, hvor også en del av introduksjonsprogrammet gjennomføres. Samarbeidet med Frivilligsentralen og de frivillige har i 2016 utviklet seg til å bli et mer permanent tilbud med fokus på integrering. Det brukes både kommunale og private boliger i bosetting av flyktningene. Til bosetting i 2016 ble det leid inn ytterligere 2 boliger via private boligaktører. Flyktningesamarbeidsforum med representanter fra SBK, NMK, HSB, og Frivilligsentralen (FLYSAM) møtes hver 14. dag og jobber aktivt med å utvikle samarbeidet mellom tjenestene. Flyktningeforum (forum for flyktningene) har møter hver måned. Flyktningekoordinator deltar på møtene. Representanter fra flyktningetjenesten og voksenopplæring har i 2016 deltatt i KS sitt effektiviseringsnettverk for småkommuner. Dette har vært svært lærerikt. Rapporten over arbeidet ferdigstilles i Flyktningetjenesten ajourfører løpende økonomiske rutiner og planer innenfor tjenesten og ny oppdatert rutinebeskrivelse er forventet ferdigstilt i Flyktningetjenesten har i 2016 jobbet med rutiner og prosedyrer som skal inn i kvalitets- og avvikssystemet Compilo) og vil i løpet av 2017 ha alt på plass. UTFORDRINGER FOR HELSE, SOSIAL OG BARNEVERN I 2017: Omstillingsprosessen som følge av prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» vil ha en del konsekvenser for tjenestene innen HSB. Plasseringen av barneverntjenesten og flyktningetjenesten må utredes snarest etter at leder for nytt kommuneområde helse og omsorg er ansatt. Utrede konsekvensene av akuttforskriften vedrørende legevakt og foreslå løsninger fra Kompetanseheving innenfor vold i familier og barn i rusfamilier/risikofamilier. Konkretisere arbeid som kan bedre muligheten for å fange opp barn som opplever dette, herunder hvordan gripe inn og handle på bakgrunn av bekymring. Dette arbeidet må skje på tvers av kommunalområdene. Fokus på arbeidet innen koordinerende enhet, herunder innføre tydelig struktur på møter og gjennomføre bruken av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i hele kommunen. Utvikle dagtilbud innen psykisk helse og rus til å inkludere et økende antall yngre brukere. Sterk økning i antall flyktninger som bosettes setter hele tjenesteapparatet under press. Det blir viktig å finne gode, effektive samarbeidsmåter som kan bidra til god integrering. Det vil spesielt være viktig med bedre overganger fra introduksjonsprogram til arbeid/skole med bruk av tiltakene NAV er ansvarlig for. Side 59

88 For spesifikke utfordringer og satsingsområder for 2017 vises til handlingsprogram og økonomiplan , K-styresak PS 93/16, vedtatt Målindikatorer 2016 Status pr Økonomi: Avvik 0 % 20,3 % - se kommentarer øverst Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 70 % - resterende planlagt gjennomført våren 2017 Sykefravær i % Under 3 % 4,65 % Tjenester: Øke tilgjengelighet på legekontoret Utvikle MOT/utvide samarbeid rundt MOT med lag og foreninger Brukerperspektiv (kvalitet i tjenesten) Brukerundersøkelser på 2 tjenester årlig innføre elektronisk timebestilling forbedre telefonrutiner for å øke tilgjengelighet Forpliktende avtaler med lag/ foreninger Ja Telefonsystemet har skapt utfordringer. Man jobber fortsatt med å finne leverandør som kan levere et system som vil gi mulighet til å kunne forbedre tilgjengeligheten. Avtale med idrettslagene i Uvdal, Rødberg og Nore inngått mars Pga. barselpermisjon til MOT-koordinator er oppfølgingen utsatt. Idrettslagene er orientert. Flyktningetjenesten har gjennomført en større brukerundersøkelse i 2016 om både flyktningetjenesten og introduksjonsprogrammet. Resultatene blir lagt fram for politikere sammen med revidert plan tidlig i HANDLINGSPROGRAM : Det er viktig å kunne se satsingsområdene i kommuneplan med mål og tiltak innenfor de forskjellige fagavdelinger i sammenheng. Større utredninger/ arbeider Mål Tiltak Kommentarer Periode 2016 Planarbeid Oppfølging og evaluering Interkommunal plan rus og psykisk helse Lage plan for barn og unge og psykisk helse Integrere rusarbeidet i planen Satsing på forebygging Det foreslås å inkludere psykisk helse i forebyggende plan for barn og unge. Frist 2018 Prosedyre for samarbeid mellom flyktningetjenesten og helsestasjon er ferdigstilt Interkommunalt samarbeid Flyktningeplan Styrke felles barneverntjeneste i Numedal Opprettholde kommunal legevaktordning Prosedyrer om samarbeid helsestasjon, legekontor, flykning tjenesten utredes Videreutvikle tverrfaglige samarbeid med andre tjenester slik at praksis blir mest mulig lik i alle tre kommunene Inngått avtale om samarbeid med Kongsberg interkommunal legevaktsentral for å kvalitetssikre ny standard om akutt helsehjelp/nødnett Pågår Avtalen er inngått i 2015, ble evaluert våren 2016; fungerer tilfredsstillende og oppfyller krav etter akuttforskriften Sørge for et krisesentertilbud til kommunens innbyggere Styrke kompetanse og tilgang til et kvalitativt sterkt kriseteam Vurdere endelig løsning for krisesentertilbudet for Kongsberg og Numedal Inngå interkommunal avtale med øvrige Numedalskommunene om gjensidig bistand i kriser og utarbeide rutiner internkontroll av krisesentervirksomheten gjennomført høsten 2016 Felles opplæring gjennomført. Avtalen trådte i kraft sommeren 2016 Side 60

89 Internkontroll Alle ansatte på avdelingen skal følge IK-system med felles struktur Compilo brukes på tvers av tjenester der felles rutiner er utarbeidet. Dette fordrer at alle gjør jobben ifht. dette Compilo tatt i bruk av de fleste tjenester. Det gis oppfølging av de tjenestene som trenger det Nye reformer, lovendringer av betydning Samhandlingsreformen ytterligere integrering i eksisterende tjenester/samarbeid med andre kommuner Evaluere bruken av KAD seng Følge opp krav iht. akuttforskriften om rutiner angående lydlogg og nødnettradio Ikke foretatt evaluering. Følges opp via Kongsberg interkommunale legevakt. Alle fastleger og vikarer er sertifiserte i bruk av nødnettradio Satsings-områder utfra kommune plan Mål Tiltak Kommentarer Tilrettelegge for nye innbyggere satsing på Husbankens virkemidler jfr. tiltak i boligpolitisk handlingsplan Bistå i kommunens planlagte byggeprosjekter for å synliggjøre virkemidlene ovenfor entreprenører Barneverntjenesten er en MITT LIV-tjeneste. Verdiene åpenhet, ydmykhet, medbestemmelse og kjærlighet skal være førende i den jobben vi gjør. arbeide MOT verdiene inn i alle arenaer hvor barn og ungdom er Bidra til mer holdningsskapende arbeid spesielt i barnehage og skole innen fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø Info til barn barnevern utarbeide rutiner/tiltak etter vedtatt boligpolitisk plan i samarbeid med alle fagavdelinger, slik at innbyggere og utbyggere har én kontaktperson i kommunen nyttiggjøre seg i større grad de virkemidler som er tiltenkt målgruppen Verdiene innarbeides i plandokumenter og rutiner. Følger opp logging, evaluering og samlinger med Forandringsfabrikken/Barnevernproffene styrke samarbeid med skole, hjem, fritidsaktiviteter, frivillige lag og foreninger og andre aktuelle for å implementere grunnverdiene i MOT Sørge for nok tilgjengelige informatører til enhver tid som har kapasitet i stillingene sine til å drive MOT-arbeid Bruke resultatene fra Ungdata til å bedre samarbeid hjem-skole-helsebarnevern og igangsette tiltak der det trengs Barneverntjenesten skal ut i skoler og barnehager for å informere og skape en dialog med barn og foreldre om barneverntjenestens formål og arbeid Ikke avklart enda delta i forprosjekt/prosjekt for avlastningsbolig /barnebolig som hadde oppstart april 2016 Verdiene er innarbeidet i fosterhjemsplan, som ble vedtatt i Verdiene er i fokus daglig og er oppe som tema i drøftinger jevnlig på fagmøter. Det siste som er innført er tilbakemelding fra barnet/ungdommen om hvordan de opplever kontakten og hjelpen fra barneverntjenesten. Det er opprettet en egen facebookgruppe, hvor de kan stille spørsmål og gi tilbakemeldinger anonymt. Informasjon er gitt til ungdommene gjennom samtaler med barnets kontaktperson i barneverntjenesten. MOT-koordinator ut i barselpermisjon, vanskelig med å få en erstatning, særlig samarbeidet mot lag og foreninger er satt på vent Det arbeides for å engasjere flere til MOT informatør Arbeid startet. Forebyggende team jobber med forebygging på alle plan inn mot barn og ungdom. Forebyggende arbeid i ungdomsskolen er i gang og settes i system/årshjul etter ideer og erfaringer. Det planlegges gjennomføring av en ny undersøkelse i 2017 i samarbeid med fylkeskommunen (videregående skoler). Barneverntjenesten har i 2016 deltatt på to foreldremøter i barnehagen og informert om vårt arbeid. Dette har vært svært positivt. Foreldrene har vært aktive, interesserte og nysgjerrige på barneverntjenestens mandat og arbeid. Ansattgruppa er i ferd med å utvikle informasjonsmateriell og undervisningsopplegg for barn i skolealder. Målet er å få til fast informasjon for elever på småtrinn/mellomtrinn/ungdomsskole. Side 61

90 Utvikling av kompetanse og samarbeid forså tidlig som mulig kunne forebygge skjevutvikling (når barnet ikke fungerer som forventet ut fra alder eller at en uheldig utvikling som varer over litt tid slik at det er grunn til bekymring). Integrering av flyktninger i lokalsamfunnet Bidra til økt aktivitet og deltagelse for mennesker med særskilte og sammensatte behov gjøre innbyggere kjent med mulighetene sine når det gjelder: - Koordinerende enhet - individuell plan - Psykisk helse og rus Utviklingsarbeid mellom barneverntjenesten, helsestasjonene og barnehagene i Numedal ifht. tidlig innsats 0 6 år kan vi jobbe på en annen måte for å oppdage hjelpebehov på et tidligere tidspunkt? Et god faglig introduksjonsprogram, som vektlegger integrering gjennom språk- og arbeidspraksis. Samarbeid med frivilligsentral og lag og foreninger individuell, brukerstyrt målsetningsarbeid og fokus på tilrettelegging av omgivelser og aktiv bruk av tverrfaglige team. - Koordinerende enhet: øke kompetanse i teamet, formalisert ansvar - informasjon/motivasjon til aktuelle brukere om å lage IP - Nettsider om psykisk helse Tidlig intervensjon i gang med informasjonsutveksling så langt. Møter ca. hver 6 uke i Numedal Innholdet i introduksjonsprogrammet er kontinuerlig opp til vurdering i samarbeid med NVS. Oppstart grunnskoletilbudet høsten 2016 i samarbeid med NVS - Det er fortsatt vanskelig å skaffe språkpraksisplasser. Flere kommunale plasser innen renhold, vaktmester er på plass - Samarbeid med frivilligsentral fungerer bra og videreutvikles; vertsfamilier til nye flyktninger, leksehjelp, strikkegrupper Koordinator er på plass innen PRO; arbeidet med rutiner vedrørende samarbeid på tvers av kommuneområdene er ennå ikke påbegynt. - Koordinator deltar i nettverk for koordinatorer. Samarbeid med koordinator innen PRO må prioriteres. - Info og motivasjonsarbeidet om IP er lagt inn som faste rutiner. Nettsiden har ikke blitt prioritert i Åpenhet om og kunnskap hos innbyggere om psykisk helse og rus Markere verdensdag for psykisk helse Samarbeid med frivillige organisasjoner Markering i 2016 i samarbeid med Rollag og Flesberg med foredrag av Per Kristian Ellefsen (Elling) gjennomført. Benytte prosjekt- og programorganisering Implementere PLP, som er et prosjektverktøy, i hele organisasjonen Opplæring i metoden hos alle mellomledere/ledere Tas i bruk der det er påkrevd Utarbeide felles handlingsprogram og modeller for samarbeid Innføring rutiner tverrfaglig boligkontor Etablerte rutiner mellom faggrupper skal gi forutsigbare vedtak Mandat er utarbeidet og vedtatt Side 62

91 NAV Numedal NAV NUMEDAL Interkommunal sosial- og flyktningetjeneste NAV jobber etter visjonen «Vi gir mennesker muligheter». Dette gjør vi gjennom å være «tydelig, tilstede og løsningsdyktige» (våre verdier) og med målsettingene nedfelt i virksomhetsstrategien vår (se under overskriften) Sektorens hovedarbeidsområde er å gi opplysning, råd og veiledning og iverksette tiltak som kan bidra til å løse, eller forebygge individuelle og/eller sosiale problemer. Brukeren settes i fokus med en god behovsvurdering eller en arbeidsevnevurdering der det er behov for det. Vi skal også bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Arbeid og aktivitet er målet. Økonomistatus I hele tusen kroner Budsjett 2016 Revidert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % NAV Sosiale tjenester ,3 % God kontroll på utgiftene til økonomisk sosialstønad. Sykefravær NAV Totalt 2,25 21,17 % 4,63 % Korttid 0,96% 0,87 % 1,15 % Langtid 1,23% 20,30 % 3,48 % Lite sykefravær i 2016 Årsverk / personell: Personal Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Ansatte NAV kommunalt 4, Ansatte NAV statlig Kommentar: Statlig ansatte belastes NAV Buskerud, unntak ca. 50 % lederstilling som faktureres kommunene. Kommunene deler lønnskostnader for de kommunale stillingene i NAV. Sosialtjenesten/NAV (Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg) For Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner har til sammen hatt 165 mottakere av sosialstønad. Dette er omtrent på nivå med foregående, en reduksjon på 2. Samtidig som landet i snitt opplever ganske markant økning av sosialhjelpskostnadene har våre tre kommuner ligget stabilt eller opplevd reduksjon. Trenden er også at brukerne kan nå få stønad over flere måneder, men at de månedlige utbetalingene er lavere; altså som et supplement til andre ytelser. Side 63

92 Ledighetsutviklingen følges nøye og det har gjennom hele 2016 vært lav ledighet i våre tre kommuner. I desember 2016 var det til sammen 47 helt arbeidsledige i hele Numedal som er på samme nivå som i fjor på samme tid. Det utgjør ca en ledighet på 1,3%. Det jobbes fortsatt med KA (Kongsberg Automotive), hjørnesteinsbedriften i Rollag som planlegger nedlegging høst Dette kan medføre stor økning i ledigheten i alle våre tre kommuner. Sammen med kommuneledelsen, omstillingsprogrammet og andre samarbeidspartnere ses det på hvilke muligheter som kan være aktuelle i framtiden uten produksjonsbedriften KA. NAV Numedal jobber for øvrig tett ut mot arbeidsmarkedet og med enkeltbedrifter. Vi er helt avhengige av bistand fra bedriftene og arbeidsgiverne i kommunene til å ta imot våre brukere for praksis, utprøving og avklaring. Målindikatorer NAV sosialtjenester: Mål 2016 Resultat 2016 Kommentar Økonomi: Avvik i % (merforbruk +, mindreforbruk -) 0 36,3 Mindreforbruk Medarbeidere: Sykefravær i % <4 4,63 Få ansatte gir fort utslag Medarbeiderundersøkelse / HKI* >24 24 Gjennomført okt. 16 Brukere: Brukerundersøkelse brukertilfredshet i NAV, kvalitet på tjenestene (karakter 1-6) >4 - Ble ikke gjennomført i 2016 Snitt antall måneder stønadslengde for økonomisk <4 4,3 Kostra-tall for 2016 sosialhjelp år Andel i % som går over 6 måneder på stønad <30 34% Kostra-tall for 2016 Hovedutfordringer framover Sosialtjenesten Utvikling i brukergrupper og fokus på arbeidsmarked vil følges nøye. Et særlig fokus vil være ungdom og barnefamilier. Brukere, ansatte og kommunenes behov må ivaretas inn i partnerskapet med staten. Planarbeid i kommunene Personell Informasjon Generelt Delta i aktuelle planer i kommunene. Være en aktiv samarbeidspartner, og bidra til å arbeide tverrfaglig og med lag og organisasjoner. Følge med på samfunnsutviklingen og bistå med kompetanse til andre etater og tjenester. Jobbe for å beholde dyktige og entusiastiske medarbeidere i etaten. Sikre arenaer for faglig utvikling og erfaringsutveksling. Rekruttere medarbeidere som kan bidra til å gjennomføre visjonen Sikre informasjon og opplæring i de digitale løsningene vi har. Videreutvikle etatens informasjon til publikum ved hjelp av IKT og internett (kanalstrategien). Samarbeide tverrfaglig, interkommunalt og med frivillige organisasjoner for optimal tjenesteyting og effektivisering. Side 64

93 Pleie, rehabilitering og omsorg Overordnet mål Kommuneområdet skal bidra til en tjeneste som vektlegger å avklare forventningene som innbyggerne og den enkelte tjenestemottakeren kan ha til tjenesten. Det er enkeltvedtaket som legger føring for tjenestens praksis. Tjenestene skal være tilpasset innbyggernes reelle behov og lovmessige krav, og gi riktig kompetanse på rett sted og til rett tid. God omsorg har ingen automatisk sammenheng med mengde tjenester. (kilde: kommuneplan, sektorplan pleie, rehabilitering og omsorg). Økonomi: (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift Kommentarer: Ved revisjon innrapporterte ressurskrevende helse og omsorgstjenester 2016, er tilskuddet økt med ca. kr Dette fremkommer ikke i regnskapet for 2016, men inntekttsføres i I prognosene for 1. og 2. tertialrapport 2016, fremkommer at det er knyttet stor grad av økonomisk usikkerhet knyttet mot barn/unge med økende behov for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Prognosene viser seg å slå an, og dette skyldes i hovedsak personer som har behov for omfattende sykepleiekompetanse. Tjenestene som er gitt er i tillegg til eksisterende faste sykepleiehjemler. I hovedtrekk benyttes vikarer fra vikarordningen innen BTV til dette. Innslagspunktet i kommunale utgifter til ressurskrevende helse- og omsorgstjenester økes for år 2016 fra kr til kr Økningen i innslagspunktet gir i 2016 en reduksjon i inntekter for kommuneområdet med kr Det er ingen nye tiltak i Demografi I Nore og Uvdal kommune utgjør befolkningen over 67 år ca. 19,5 % av den totale befolkningen. Dette er en høy andel sammenlignet med de fleste andre kommuner. Nore og Uvdal er en stor kommune i areal, har en høy andel brukere av hjemmetjenester i forhold til innbyggertall, og har en lav andel årsverk av fagutdannede fra høyere utdanning (sykepleiere) Arealet i en kommune gir utslag i forhold til kjøretid og kjøreutgifter i hjemmetjenesten. Store arealer gir mye kjøretid hos fagpersonell, kjøretiden er ikke direkte pasientrettet. Eksempelvis omregnes kjøretid i hjemmetjenesten i Nore og Uvdal til omtrent 2 stillinger. Oversikt over fagavdelingens organisering Fellestjenesten kjøkken, renhold, vaskeri/aktivitet PRO Administrasjon Seksjon for personer med demens/institusjon Seksjon korttid, rehabilitering og institusjon/ omsorgsenhet Seksjon hjemmetjenesten Inkl. Hellemo, omsorgsboliger Side 65

94 Omstilling i kommuneområdet pleie rehabilitering og omsorg 2017, og systematisk arbeid knyttet mot omstillingen høsten 2016 For å tilpasse driften til reduserte økonomiske rammer vedtok kommunestyret i desember 2016 å redusere de økonomiske rammene for 2017 for kommuneområdet pleie, rehabilitering og omsorg med til sammen kr Det er arbeidet med tiltak gjennom høsten 2016 med gjennomføring fra i forbindelse med utgangspunkt i fremforhandlet protokoll på bemanningsplan/døgnrytmeplan. Tiltakene utgjør: Samlet effekt av iverksatte tiltak på årsbasis er kr ,00 Samlet effekt av iverksatte tiltak fra er kr ,00 Til grunn for bemanningsplan/døgnrytmeplan fra ligger krav om faglig forsvarlighet og krav om forsvarlig bemanning i tråd med gjeldende myndighetskrav. I bemanningsplan/døgnrytmeplan gjeldende fra er særlig vektlagt: Nye rutiner for ernæringsarbeidet Underernæring er utbredt blant eldre mennesker og har en rekke uheldige helsemessige konsekvenser som kan medføre ressursmessige utfordringer. Blant annet kan underernæring føre til økt risiko for nedsatt livskvalitet, økt risiko for fall, depresjon, fysisk og mental funksjon kan forverres, infeksjonsmotstanden reduseres og dødeligheten øker. Det vil bli innført gjennomgående tiltak gjennom døgnet for å forebygge underernæring, i form av endring av måltidstidspunkter, økt fokus på beregning av energibehov, energiberiking, reduksjon av nattfaste og tilbud om havresuppe om morgenen til hjemmeboende for bedre ernæringsstatus. Bemanningsplan/døgnrytmeplan Småstillingsmodul er fjernet i Ansatte som tidligere arbeidet i småstillingsmodul har forutsigbar turnus og arbeid hver 3. helg. Bemanningsplan/døgnrytmeplan innehar en minimumsbemanning. Myndighetskrav - Pasient og brukerrettighetsloven - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) - Forvaltningsloven - Helsepersonelloven - Folkehelseloven - Lov om psykisk helsevern Samhandlingsreformen trådte i kraft Målet med reformen er et bedre pasientforløp mellom kommune og helseforetak, en mer koordinert tjeneste og økt fokus på forebygging og helsefremmede tiltak. Et økende antall eldre og personer med kroniske sykdommer og sammensatte behov øker presset på helsetjenesten. Ett tiltak for å håndtere økt etterspørsel etter spesialisthelsetjenester er at alle kommuner fra skal opprette kommunale akutte døgnenheter (KAD). Nore og Uvdal etablerte kommunal akutt døgnenhet (KAD) i samhandling med Vestre Viken Kompetanse Kompetanseutvikling for personell i kommuneområdet er regulert i Samhandlingsreformen, Kompetanseløftet 2016, samt Strategisk planlegging/tiltaksplan for kompetanse for pleie- rehabilitering og omsorg i Nore og Uvdal i perioden Side 66

95 Satsningsområder : - Bemanning og kompetansesammensetning - Opplæring og kunnskap - Systemer i organisasjonen Forskrift om internkontroll Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomheten planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder sine aktiviteter i samsvar med gjeldende myndighetskrav. Myndighetskrav er krav som er fastsatt i lov eller forskrift. For kommunen foreligger en rettslig plikt til å ha internkontrollsystem på fagområdet. Et internkontrollsystem skal sikre at man til enhver tid følger kravene i lovgivningen og at man kan dokumentere dette ved eventuell revisjon. Kommuneområdet har så langt benyttet internkontrollsystemet IKKS. Ved årsskiftet 2015/2016 innføres internkontrollsystemet Compilo. Gjennom Compilo dokumenteres internkontrollen i form av skriftlige rutiner, prosedyrer, sjekklister/r.o.s.-analyser, maler, instrukser mv. samt utførte kontrollhandlinger. Kontroll på tjenester og bruk av ressurser. Utmåling, samordning og tjenestetildeling Faglige og økonomiske vurderinger foretas hver uke i Omsorgsteamet. Omsorgsteamet har møte én gang pr. uke, og behandler ca. 15 saker pr. møte. Tildeling, utmåling, og samordning av tjenester forutsetter enkeltvedtak som oppfyller myndighetskrav til forsvarlig saksbehandling. Myndighetskravene er like og uavhengig av tjenestemottakerens alder. Lovverkets vekting av individuell tilpasning, med sterk vekt på individuelle behov, legitimerer forskjellsbehandling. Ulikheter i behov og livssituasjon vil slå ut på hvilke tjenester den enkelte mottar og kan dermed skape forskjeller mellom grupper, både mellom eldre og yngre, og mellom grupper av brukere i samme alder. Samhandling Vestre Viken/Kongsberg sykehus - Samarbeidsavtale mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i lokalsykehusområdet for Kongsberg sykehus somatikk og psykiatri - Infeksjonskontroll - Telemedisin - Kurs i diabetes - Kurs i smertelindring (palliasjon) Samhandling Kongsbergregionen - Kvalitetsutvikling - Turnusarbeid - Omsorgsteknologi - Innkjøpskoordinator Oversikt over årsverk og personer i kommuneområdet: Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Administrasjon 2,5 3 2,5 3 2,5 3 Fellestjenesten , ,15 21 Institusjon demens 14, , ,5 27 Institusjon korttid 24, , ,44 38 Hjemmetjenesten 28, , ,08 40 Faste stillinger småstilling/vikarpool 8,28 SUM: 83, , , Hjemmetjenesten personer på oppdragsavtale 12, , ,66 38 SUM årsverk inklusive personer på oppdragsavtale: 95, , , Side 67

96 Bruk av deltidsstillinger Stillinger PRO % stillinger Deltidsstillinger SUM: % deltidsstillinger Andelen deltidsstillinger i forhold til heltidsstillinger er i perioden redusert fra 86 % til 72 %. Nore og Uvdal kommune gjennomfører flere tiltak for å redusere uønsket deltidsarbeid. Det foretas jevnlige kartlegginger av ønske om større stillingsandeler blant alle deltidsansatte. Det foretas vurderinger om ansatte oppfyller retten til å få økt stilling etter sin årsarbeidstid, det vil si den stillingsprosenten den enkelte faktisk har arbeidet i løpet av et år uavhengig av avtalt stillingsandel. I denne forbindelse er GAT et utmerket verktøy som gir nødvendig oversikt. De aller fleste får sine ønsker om økt stillingsandel oppfylt etter hver kartlegging, hvert annet år. Stillinger blir utlyst internt slik at deltidsansatte får mulighet til å benytte seg av fortrinnsretten til å søke og tiltredes i hele eller deler av den ledige stillingen. Drift Tjenestetilbudets innhold 2016 Figur 1: Tjenesteorganisering Enhet/tjeneste Fellestjenesten Korttids/rehabilitering og institusjon Oppgaver Innbyggere med behov for tjenester ut fra individuelle behov. Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Varmmatombringing Kjøkkentjeneste, renhold, vaskeritjenester, aktivitørtjenester og servicesenter. Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Institusjon korttidsopphold, rehabilitering og avlastning. Institusjon langtidsopphold. Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Institusjon og institusjon for personer med demens Institusjon med tilbud til personer med diagnosen demens. Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Institusjon langtidsopphold. Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Hjemmetjenesten Enheter ved Bergtun omsorgssenter (ansvar for bygg NMK) Øvrige boligenheter i Nore og Uvdal kommune er (ansvar for bygg NMK) Omsorgslønn, vaktmestertjeneste, hjemmesykepleie, praktisk bistand/hjemmehjelp/ ambulerende vaktmesterbaserte tjenester, avlastning i hjemmet og i bolig, personlig assistent, brukerstyrt personlig assistent, hjelpemiddelformidling, TT-billetter og sentral for trygghetsalarmer. Hjelpemiddelformidling, herunder veiledning i bruk, oppfølging, tilpasning, opplæring og faglig undervisning institusjonsplasser - 10 korttidsplasser - 1 KAD seng - 9 institusjonsplasser for demente - 5 omsorgsenheter - 16 omsorgsboliger - 5 omsorgsboliger Hellemo - 4 omsorgsboliger Norefjord - 4 omsorgsboliger Uvdal - 16 trygdeboliger ved Bergtun/Rødberg Side 68

97 Figur 2 Utviklingstrekk Kilde, PROFIL saksbehandlingssystem Enhet/tjeneste Delegerte saker Viktige utviklingstrekk Resultat *Delegerte saker enkeltvedtak brukere Klagesaker brukere Hjemmesykepleie Antall besøk Antall brukere Hjelpeordninger i hjemmet Brukerstyrt personlig assistent Avlastning i hjemmet Omsorgslønn Antall varm mat ombringing Tildelte trygghetsalarmer Hjemmehjelp/Praktisk bistand Antall besøk Antall brukere Institusjon Liggedøgn KAD seng Antall innleggelser KAD seng Liggedøgn - Institusjon, fast plass Liggedøgn - Korttidsopphold, avlastning, (korttidsplasser inklusive underetasje Bergtun) Liggedøgn - Institusjon, korttidsopphold og avlastning Døde institusjon Servicesenter Bergtun Antall besøk Pårørende skole interkommunalt samarbeid i Numedal Registrerte brukere Demensteamet, Kartlegging og diagnostisering demente interkommunalt samarbeid i Numedal Registrerte brukere Hjelpemidler Antall brukere med utleverte hjelpemidler Antall hjelpemidler utdelt fra NAV hjelpemiddelsentral til brukere Psykisk utviklingshemmede alderssammensetning Tall på psykisk utviklingshemmede 0-15 år Tall på psykisk utviklingshemmede 16 år og over Sum Side 69

98 Ressurskrevende helse og omsorgstjenester Tall på ressurskrevende helse og omsorgstjenester *Delegerte saker enkeltvedtak brukere. I hovedtrekk skyldes økningen systematisk evaluering av vedtak knyttet mot hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Evalueringen har som mål å sikre at vedtak og faktisk tjenesteyting blir gjennomført. Figur 3 Alderssammensetning tjenestemottakere. Kilde, PROFIL saksbehandlingssystem Årstall 0-10 år år år år år år år år år år 100 år og over Sum brukere Figur 4 Psykisk utviklingshemmede alderssammensetning. Psykisk utviklingshemmede alderssammensetning Årstall Tall på psykisk utviklingshemme de Tall på psykisk utviklingshemmed e Tall på psykisk utviklingshemmed e 0-15 år 16 år og over Sum år 16 år og over Kriteriedata for inntektssystemet Rammetilskuddets andel for kriteriet psykisk utviklingshemmede 16 år og over, økes fra år 2016 fra kr til kr Nore og Uvdal kommune vil i rammetilskuddet for 2017 motta 9,3 mill. kr for psykisk utviklingshemmede over 16 år. Figur 5. Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Antall personer med Årstall ressurskrevende helse- og omsorgstjenester Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester Innslagspunktet i kommunale utgifter til ressurskrevende helse- og omsorgstjenester økes for år 2016 fra kr til kr Økningen i innslagspunktet gir en reduksjon i inntekter på kr Beregningsgrunnlaget for tilskuddet er faktisk påløpte direkte lønnsutgifter i 2016, fratrukket enkelte øremerkede tilskudd, brukerbetaling, samt et generelt beløp på kr Tilskuddet utgjør 80 prosent av restbeløpet. Figur 6 Samhandling Nore og Uvdal kommune og Vestre Viken/Kongsberg sykehus om utskrivningsklare pasienter Kilde PROFIL saksbehandlingssystem Tiltak Antall personer utskrivningsklare Side 70

99 Figur 7 Prioriteringsindikatorer (KOSTRA ureviderte tall ) Figur 1. Prioriteringsindikatorer Nore og Uvdal 2016 Kostragruppe 6 Rollag 2016 Flesberg 2016 Landssnitt 2016 Netto driftsutgifter i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Institusjon. Andel av netto driftsutgifter til PRO Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon Tjenester til hjemmeboende. Andel av netto driftsutgifter til PRO Aktivisering og støttetjenester. Andel av netto driftsutgifter til PRO Netto drift PRO pr innbygger ,6 35,4 37,1 29,1 31, ,2 53,4 49,5 44, Ikke oppgitt tall ,1 44,9 45,8 44,6 50,3 1,9 2,9 0,8 5,9 5, Figur 8 Kvalitetsindikatorer (KOSTRA ureviderte tall ) Figur 2. Kvalitetsindikatorer Nore og Uvdal 2016 Kostra gruppe 6 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til tidsbegrenset habilitering/rehabilitering Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr uke pr beboer i sykehjem *Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjenester Rollag 2016 Flesberg 2016 Lands snitt ,7 29,5 0 33,3 27,8 20,0 8,2 18,2 25,0 7,8 0,5 0,4 0,4 0,4 0,55 0,5 0,3 0,4 0,4 0,4 7,5 8,6 8,2 9,9 9,2 *Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjenester: Kommuneområdet har hatt en nedgang i legemeldt sykefravær fra 2015 med ca. 1 %. Det sesong- og influensajusterte sykefraværet for 4.kvartal i KOSTRA-statistikken har ikke slått til for kommuneområdet på legemeldt sykefravær, men har slått til med en økning på 0,3 % hva gjelder korttidsfravær jf. tall i Agresso. Vurdering figur 1-8: Folkehelse/Forebyggende tiltak Kommuneområdet har fokus på behandling, pleie og omsorg og forebyggende tiltak. Følgende tiltak ivaretar forebyggende lavterskeltilbud: - Trygghetsalarmer - TT billetter - Varmmatombringing - Aktivitørtjeneste/servicesenter Bergtun - Ambulerende vaktmester - Kartlegging og diagnostisering av demens som interkommunalt tiltak - Pårørendeskole for demente ble videreført som interkommunalt tiltak høst Miljøterapeut for dagtilbud til hjemmeboende personer med demens ble tilsatte høsten 2013 Side 71

100 Institusjon og hjemmebasert omsorg Med de siste års utvikling innen sektoren har kommunen fått et betydelig ansvar for behandling, pleie og omsorg for personer med behov for svært omfattende tjenester. Den formelle omsorgen i Nore og Uvdal har tradisjonelt vært eldreomsorg. Dette er i markant endring med en økende andel yngre brukere og middelaldrende kroniske syke som mottar omfattende kommunale omsorgstjenester, i første rekke hjemmetjenester og andre hjelpeordninger i hjemmet. Det er en reduksjon i antall personer med behov for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Personene har likevel et svært stort spekter av helsemessige og sosiale behov, og krever annen faglig kompetanse og et mer helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. Det en anser som hovedproblemet i kommunens bemanningssituasjon er risikoen for at kommunen ikke innehar nødvendig kompetanse til å dekke myndighetskravene til enhver tid. Helt konkret gjelder dette spesielt sykepleiere. Risikoen er høyst reell. Personer med særlig ressurskrevende helse og omsorgstjenester har behov for omfattende fagkompetanse og sykepleiestillinger, stillingene er i tillegg til eksisterende faste sykepleiehjemler. I hovedtrekk benyttes vikarer fra vikarordningen innen BTV til disse tjenestene. Det er stort fokus på tjenestetilbudet til personer med demens. Tjenestetilbudet til den enkelte bruker blir vektlagt gjennom en differensiert tilnærming. Det er samhandling mellom kommuneområdet og Aldring og Helse/Nasjonal kompetansetjeneste, samt spesialisthelsetjenesten om denne tjenesten. Fagavdelingen og frivilligsentralen har et godt samarbeid om prosjekt «aktivitetsvenn». Numedalskommunene har gjennom mange år hatt samhandling i forhold til: - Demensomsorg/kartlegging og diagnostisering - Demensomsorg/pårørendeskole Det er høy kompetanse på fagtilnærmingen fra personalet. En arbeidsgruppe av personalet ble delegert ansvar for å utarbeide en demensplan Planen ble behandlet i kommunestyret januar Demensplan bygger på nasjonal Demensplan Nasjonal Demensplan 2020 har utarbeidet fem strategier - Forebygging det som er bra for hjertet er bra for hjernen - Rett diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose - Aktivitet, mestring og avlastning - Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud - Involvering og deltakelse Skifte i kommunehelsetjenestens karakter Det synes å foregå et skifte i kommunehelsetjenestens karakter i retning av mer behandling og pleie av kort varighet og mer spesialisert karakter. For å sikre at utskrivningsklare pasienter får et godt kvalitativt tilbud nær hjemmet, er kapasiteten på korttidsplassene en kritisk faktor. God kapasitet kan åpne for sømløse overganger mellom sykehus, kommunale institusjoner og hjemmetjenesten. Hovedhensikten med korttidsplasser er rehabilitering/habilitering, behandling, utredning og avlastning. Det er en nær unison oppfatning mellom sykehus og kommunen at pasienter som sykehusene melder utskrivningsklare til kommunen ofte er sykere nå enn før samhandlingsreformen. Samtidig er det flere utskrivninger fra sykehus og økt tempo i utskrivningsprosessene. Majoriteten av utskrivningene gjelder eldre pasienter som pleie- og omsorgssektoren kjenner fra før fordi de er eksisterende pasienter/brukere. Nyopererte lårhalsbrudd, sår, nevrologiske lidelser, intravenøs antibiotikabehandling, respirasjonsproblematikk, blodtransfusjon, kreftbehandling og smertelindring/palliasjon er alle eksempler på økte utfordringer. Pasienter som tidligere ville ligget på sykehus til den medisinske behandlingen var avsluttet, meldes nå utskrivningsklare så snart man ser at behandlingen virker og pasienten er i bedring. De Side 72

101 medisinske kostnadene har økt betraktelig i kommunene og bekrefter oppfatningen om at sykehusene skriver ut sykere pasienter. Fellestjenester (kjøkken, renhold, vaskeri, aktivitørtjeneste) Renhold og vaskeri bygger tjenesten på kompetanse om hygiene og trivsel for den enkelte bruker og er en svært viktig del av tjenesten. Kjøkkenet bygger på tilstrekkelig kompetanse i å sikre at blant annet brukerens matinntak blir ivaretatt. I samarbeid med øvrig personell i tjenesten blir det iverksatt tiltak for å unngå feilernæring og underernæring. Satsingen på ernæring inngår som en del av folkehelsearbeidet og inngår i fagavdelingens plan for kompetanse. Helsedirektoratet har utviklet Nasjonale faglige retningslinjer for å sikre god kvalitet ved forebygging og behandling av underernæring. Målet med retningslinjene er at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert og får en målrettet ernæringsbehandling. Målet er at fire enkle tiltak skal implementeres som en del av tjenesten: 1. Å vurdere ernæringsmessig risiko 2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling 3. Å dokumentere ernæringsstatus og tiltak i pasientens journal og epikrise 4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå Aktivitørene er viktige for trivselsskapende og forebyggende arbeid. Servicesenteret på Bergtun har en god samhandling med frivillige lag og foreninger, og har deltakelse både fra hjemmeboende og beboere i institusjon. Tiltaket er et lavterskeltilbud. Tiltaket virker forebyggende. Kommune-organisasjonen Medarbeidere 1. Kommuneorganisasjonen må til enhver tid være tilpasset samfunnets behov. Det forutsetter en omstillingsdyktig organisasjon med en tydelig, robust og målrettet ledelse som tenker og handler helhetlig og sektorovergripende. Organisasjonen må være i stand til å følge politiske prioriteringer og vedtak og til å forholde seg til endringer i samfunnet og de oppgavene som blir pålagt. Mål Tiltak Periode Status pr A. utviklingsog planarbeid 1 A. Ressurser (ansatte): - Kompetanse- og rekrutteringstiltak - Forvaltning, kvalitet og internkontroll 1 A A Kompetanse Strategisk planlegging/tiltaksplan for kompetanse for kommuneområdet pleierehabilitering og omsorg i perioden ble vedtatt i Hovedutvalg livsløp og kultur , sak 8/16. Planen gir en beskrivelse av den kompetansen kommunen besitter i dag, og analyser av kompetansebehov og satsningsområder fremover ut fra alderssammensetning hos ansatte, nasjonale og kommunale krav. Planleggingen munner ut i tiltak i perioden A Forvaltning Kontroll på tjenester og bruk av ressurser. Utmåling, samordning og tjenestetildeling Faglige og økonomiske vurderinger foretas hver uke i Omsorgsteamet. Forvaltningsloven gjelder for kommunens helse- og omsorgstjenester. Loven stiller krav om at det skal fattes enkeltvedtak. Tildeling, utmåling, og samordning av tjenester forutsetter enkeltvedtak som oppfyller forsvarlighetskravet. Kravet til utredning av tjenestebehovet og grundig saksbehandling må ses i sammenheng med dette. 1 A Kvalitet Forskrift om kvalitet i helse og omsorgstjenesten skal bidra til å sikre at Side 73

102 personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. 1 A Etikk Helse- og omsorgstjenester ytes overfor mennesker i sårbare situasjoner og kan måtte gis i utfordrende og uoversiktlige situasjoner, kanskje også preget av vanskelige dilemmaer og handlingspress. God kunnskap om menneskerettighetene, respekten for individets menneskeverd og autonomi, retten til selvbestemmelse og medbestemmelse og vern mot krenkende praksis er et bidrag til gode holdninger og reduserer risikoen for å gjøre feil. 1 A Internkontroll Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten skal bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Forskriften gjelder de virksomheter som omfattes av helse- og omsorgslovgivningen og er pålagt internkontrollplikt etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten 3. Et internkontrollsystem skal sikre at man til enhver tid følger kravene i lovgivningen og at man kan dokumentere dette ved eventuell revisjon. 1 B Forprosjekt boliger barn/unge med spesielle behov Kostnader knyttet til etablering av boliger er innarbeidet som en del av kommunens økonomiplan og budsjett for B. Tjenester og verktøy: - Folkehelse, forebyggingsog mestringsstrategier - Planarbeid for å sikre tilstrekkelige boliger/avlastningsboliger til barn/unge med særskilte behov - Samhandling og gode overganger mellom tjenester og nivå 1 B Side 74

103 Folkehelse og bolyst Mål Tiltak Periode 2. Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. Det er to perspektiver i folkehelsearbeidet det helsefremmende og det som forebygger sykdom og skader. 2 A. Helsefremmende arbeid 2 A. Innbyggere med rettslige krav tilbys tjenester ut fra individuelle behov 2 A A Rettslige krav til tjenesten Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 grunngir at kommunen har plikt til å yte nødvendige tjenester til alle som oppholder seg i kommunen ut i fra individuelle behov. Ved midlertidige opphold i kommunen må omfanget av kommunens plikt ses i sammenheng med oppholdets varighet. Plikten gir konsekvenser i form av økt behov for tjenester i hjemmetjenesten. 2 B. Sikre universell utforming og muligheter for fysisk aktivitet/møteplasser for alle aldersgrupper ved planlegging og utbygging 2 B. Kartlegging av behov for omsorgsteknologi, hjelpemidler B Velferdsteknologi Velferdsteknologi handler ikke om tekniske løsninger, men om hvordan en kan bruke teknologi til å gi enda bedre trygghet og omsorg til brukerne. Erfaringer fra felles forstudie og forprosjekt i Kongsbergregionen har sammen med nasjonale føringer bidratt til å forme et treårig regionalt program for velferdsteknologi Regionalt program for velferdsteknologi skal gjennom de fire parallelle løpene; Tjenesteinnovasjon, Kompetanse, Infrastruktur, Piloter og nye løsninger bidra til at velferdsteknologi blir en del av tjenestene innen den nasjonale målsettingen Kommunestyret har besluttet at kommunen skal tiltre det interkommunale samarbeidet om felles responssentertjenester for velferdsteknologi i Kongsbergregionen. Senteret etableres på Kongsberg legevakt. Nye reformer, lovendringer av betydning 3. Samhandlingsreformen 3 A. Rett behandling på rett sted til rett tid. Mål Tiltak Periode 3 A. - Kompetanse- og rekrutteringstiltak - Forvaltning, kvalitet og internkontroll - Nye verktøy og arbeidsmåter (IKT og velferdsteknologi) I samhandling med Kongsbergregionen. I samhandling med Vestre Viken/Kongsberg sykehus A Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft Målet med reformen er et bedre pasientforløp mellom kommune og helseforetak, en mer koordinert tjeneste og økt fokus på forebygging og helsefremmede tiltak. Kommuneområdet har etablert skriftlig system for internkontroll for Samhandlingsreformen. Buskerud revisjon (IKS) har foretatt systemrevisjon av internkontrollsystemet. Tiltak for å møte samhandlingsreformen - Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering - Målrettet tjeneste til personer med demens - Velferdsteknologi - Aktivitetsvenn for personer med demens - Telemedisin Side 75

104 - Diabetes - Palliasjon/lindrende behandling - Slagrehabilitering - Legemiddelhåndtering - Kosthold/ernæring - Fallforebygging - Kommunal akutt døgnenhet (KAD) - Elektronisk overføring av informasjon - Lokalt samarbeidsutvalg Kongsberg sykehus Målindikatorer Økonomi: 2016 Status pr % avvik regnskap/budsjett Regnskapet for kommuneområdet viser merforbruk ved årets slutt. Merforbruket skyldes i hovedsak omfattende tjenester til personer med særlig ressurskrevende helse og omsorgstjenester. Tjeneste: Forvaltning - saksbehandlingstid. 14 dager 100 % Er gjennomført Primærkontakter og individuell tjenesteplan til brukere. Innen tre uker etter at vedtaket er fattet 100 % Er gjennomført Medarbeidere: Sykefravær i % 7 % Årsslutt 2015: 8,95 % 1.tertial 2016: 12,02 % 2.tertial 2016: 10,75 % Årsslutt 2016: 8,96 % Tilbud medarbeidersamtaler i % Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning fra høyskole/universitet (Kostra-tall) 100 % Tilbudet gis til alle ansatte 18 De ureviderte tallene er ikke klare Side 76

105 Næring, miljø og kommunalteknikk Kommunens overordnede mål for planperioden er å bidra til bærekraftig utvikling både lokalt, nasjonalt og globalt. Satsingsområdene er folkehelse og bolyst, samt næringsutvikling og arbeidsplasser. Kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) skal bidra til at det utarbeides en kommunal planstrategi basert på kommunens egne strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet. Gjennom planarbeidet skal det legges til rette for en utvikling av gode oppvekst- og levevilkår der universell utforming ivaretas. Kommuneområdet skal videre bidra med et optimalt tjenestetilbud innenfor avdelingens tjenesteområder ovenfor både faste innbyggere og fritidsbeboere, samt legge til rette for næringsutvikling gjennom et aktivt næringsapparat og forvaltning av kommunens næringsfond. Økonomiske rammer: (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift Året 2016 har vært et meget hektisk år med stor aktivitet på driftssiden i tillegg til mange investeringsoppgaver. På en del av saksområdene, som investeringsprosjekter og tilsyn, har avdelingen kapasitetsproblemer med dagens bemanning, noe som fører til at enkelte prosjekter/tiltak blir forsinket. Årets merforbruk for kommuneområdet er en følge av et høyere antall nyetableringer enn forutsatt blant unge i kommunen som utløste tilskudd til unge nyetablerere. Det var budsjettert med 6 tilskuddsberettigede søkere i 2016, hvor det endte med 18 vedtatte tilskudd. Dette må ses i sammenheng med kommunestyrets vedtak om å avvikle ordningen fra Årsverk personell Administrasjon 2,2 2,2 2,2 2,2 Kart/Oppmåling Plan/byggesak 4,6 4,6 4,6 4,6 Næring/landbruk/utmark Brann/Feier 4,4 4,4 4,4 4,4 Drift/vedlikehold 15,8 15,8 15,8 15,8 Renholder 10,5 10,5 10,5 10,5 Sum 45,5 45,5 * 45,5* 45,5* * I tillegg kommer ubesatt stilling som tilsynsingeniør. Det er også utført ca. 0,3 årsverk som sommerjobber til forskjellige formål. Saksbehandling Delegert Politisk Delegert Politisk Delegert Politisk Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg NMK Viltnemnda Motorferdselsutvalget Buskerud Tilsynsutvalg Side 77

106 Brann og feiing Brannvesenet har i 2016 foretatt 39 utrykninger som fordeler seg slik: Brann og feiing Skog/grasbrann Brann i bygning / Annen brann /2 Pipebrann Bilbrann Trafikkulykke Ambulanseoppdrag Falsk alarm Brannhindrende tiltak Annen assistanse Akutt forurensing Sum utrykninger Samlet antall utrykninger har gått ned i forhold til Brannrelaterte utrykninger er litt ned. Ambulanseoppdrag har og en liten nedgang (mens vi venter på ambulansen). Falske alarmer viser kraftig nedgang. Pipebranner var det ingen av i 2016, noe som bl.a. skyldes god jobb på feiersiden pluss forebyggende arbeid. Utrykning ved trafikkulykker har hatt en økning. Dette vil kunne variere noe fra år til år. Det er fortsatt kraftig vekst i trafikken i vår kommune og det er viktig her å fortsette å jobbe med trafikksikkerhetsforbyggende tiltak. Annen assistanse er heisstopp, ras, oversvømmelse osv. Feier har tatt trinn tre i opplæringen og er ferdig med svennebrevet. Han er i gang med tilsyn av boliger og ca. 95 % feiing i kommunen er foretatt. Feieren fortsetter med kartlegging av fyringsvanene til våre innbyggere for å se på feierbehovet framover. Det ble leid inn hjelp til feiing av piper også i Grunnen er at antall boligtilsyn/feiing tilsammen er noe over 100 % stilling. Det har blitt gått brannsyn på ca. 80 % av alle 13 bygg. 13 bygg er en samlebetegnelse for særskilte brannobjekt som brannvesenet anser for å ha en høynet risiko eller konsekvens ved brann. Dette er bygg hvor det oppholder seg mange mennesker eller bygg som har stor verdi i kraft av sin aktivitet eller beskaffenhet. Det har blitt benyttet noe innleid hjelp til tilsynet. Det har blitt kjørt noen egenmeldingstilsyn på de som hadde null avvik ved forrige tilsyn. Egenmeldingstilsyn er også benyttet på kraftstasjoner i kommunen. Betydningen av ny forskrift om brannforebygging i 2017 Nore og Uvdal regner med å få utført en del forebyggende oppgaver i Vi håper å få utført alle boligtilsyn etter planen i forhold til risiko, ut fra nye forskrifter som trådde i kraft Det stor endring i antall enheter som skal feies, feiingen vil fortsatt være behovsregulert. Antall feiinger i 2016 ble utført som planlagt. Det er en del nytt i forhold til at alle fritidsboliger skal feies og gås tilsyn på. Det blir en utfordring og kommer antageligvis ikke i gang før høst/vinter Alle 13 objekter i Nore og Uvdal skal risikoanalyseres samt en del nye objekter innenfor utsatte grupper. Dette krever at det lages nye planer og intervaller på hvor ofte tilsyn skal utføres. Vi lager planer som er nødvendige og starter kartlegging slik at vi får et godt system for 2017 og framover. Vi ser helt klart at det blir behov for mer ressurser i framtiden med denne forskriften. Det er nå viktig å få ansatt ny 1 feier og 1 lærlinger, i henhold til vedtak som ble fattet i k- styret i Side 78

107 Det har også i år blitt arrangert aksjoner som brannvernuke og aksjon bolig brann, samt hyttekampanje. For skole, barnehage, institusjon og pensjonistforeninger har det blitt gitt brannforebyggende informasjon og gjennomført praktiske øvelser. Beredskapen består av 12 fast ansatte. Vi har hatt to oppsigelser i 2016 og 2 ansettelser. 10 ansatte har den kompetansen kravene tilsier. De 2 nyansatte har startet med opplæring. Styrken teller også 5 stk. reserve. Veg, vann, avløp og renovasjon Veger Det er totalt ca. 87 km kommunale veger, herav ca. 33 km med fast dekke og ca. 54 km grusveg. Både sommer- og vintervedlikehold er for det meste av vegnettet satt bort på anbud. Kommunen dekker også kostnadene med brøyting av parkeringsplasser i Iminglia og på Imingfjell. I tillegg har kommunen ansvaret for Eggedalsvegen (ca. 20 km), selv om vegen hovedsakelig driftes av eget selskap gjennom bompenger. Kommunen har også siden 1998 betalt halvparten av vintervedlikeholdet på Vestsidevegen i Uvdal. Fra vinteren 2008/09 har kommunen dekket alt vintervedlikehold her, da Skagerak Kraft AS har sagt opp denne driftsavtalen. Skagerak Kraft AS har alt sommervelikeholdet på vegen, i henhold til reguleringskonsesjonen. Utbedringsarbeider er videreført i henhold til vedtatt vegplan. I 2016 ble det foretatt utbedring på ca. 2,6 km på Øygardsgrendvegen fra Kallebekk til Sporanhagen. Alt autovern ble vinteren 2016/17 reparert på denne strekningen. Asfaltering gjenstår. Trafikksikkerhetstiltak Det er satt opp nye/rehabiliterte gatelys langs Fv. 40 i Uvdal fra Uvdal sentrumsbygg til Bjørnsrud bro. Det er også etablert rekkverk og sikring av broer flere steder på denne gangvegen. Planlegging av trafikksikkerhet ved Rødberghallen pågår. Alle defekte gatelyspærer på kommunale veger er byttet før jul og noe rett over nyttår. Vann, avløp og renovasjon Selvkostberegning og etterkalkyle for 2016 viser at gebyrinntektene dekker kommunens kostnader for vannproduksjon med 117,7 %, for avløp med 125,2 % og for renovasjon med 98,8 %. Ekstra gebyrinntekter tilføres selvkostfondene. For vannforsyning er det i øyeblikket et negativt selvkostfond mens avløp og renovasjon har et positivt fond. Kommunen drifter ni vannverk. For tre av disse er det installert vannbehandlingsanlegg. Årlig produserer vannverkene over 200 millioner liter vann. Alle vannverkene hadde meget tilfredsstillende resultater i 2016 hva gjelder vannkvalitet, utover at vannet er noe surt, dvs. at det er lav ph-verdi på tre av anleggene som ikke har vannbehandling. Vi har seks kloakkrenseanlegg og tre infiltrasjonsanlegg i drift. Egen årsrapport for anleggene for 2016 er ikke ferdig, men foreløpig oversikt tilsier i hovedsak tilfredsstillende eller gode resultater på alle anlegg. Renovasjon håndterer store mengder avfall årlig. Restavfall fra hytter og hus har økt og utgjør nå ca tonn, næringsavfall ca. 295 tonn, papir/papp/plast er redusert til ca. 83 tonn, matavfall har økt til ca. 34 tonn, glass/metallbokser ca. 41 tonn, jernskrap har økt til ca. 180 tonn, plastfolie/landbruksplast ca. 48 tonn og elektronikk/hvitevarer er redusert til ca. 89 tonn for å nevne de største fraksjonene. Side 79

108 Det samles årlig inn mere enn 8 tonn brukte klær som leveres til Fretex (Frelsesarmeen). Kommunen tømmer containeren på Rødberg og kjører dette til lager. Fretex henter klærne fra lageret.. Oppmåling Oppmåling Rekvirert kart- og delingsforretninger Utførte kart- og delingsforretninger Grensepåvisning I 2016 har 1 av 2 årsverk blitt benyttet til adresseringsarbeid. Det ble gjort vedtak på 100 veger i Nore, Tunhovd og Borgegrend den Arbeidet fortsatte med høring av vegnavn i Uvdal på sommeren og senere et vedtak på 83 vegnavn Høsten gikk med til sluttføring og kontrollering av vektoriseringsprosjekt. Her ble alle reguleringsplaner scannet og vektorisert. Prosjektet var et samarbeid mellom de tre Numedalskommunene og Kartverket med midler fra fylkeskommunen, kommunene og Kartverket. Videre ble alle veger befart for å lage skiltplan for skilting som påbegynnes i Det ble laget kart for plassering av skilt og skjema for type og antall skilt som behøves. Arbeidet med adressering fortsatte på senhøsten med matrikulering, forhåndsvarsel og vedtak. Det ble også sendt ut 13 veger på høring i oktober. Antall søknader og utførte oppmålingsforretninger har økt fra Sesongen har også vist seg å være lang, da vi har hatt en tidlig vår og en mild høst. Det er fortsatt Øvre Uvdal som har flest saker. Dette må sees i sammenheng med den godkjente områdeplanen. Vi tror at antall saker vil øke i 2017 eller være omtrent likt som 2016, da det stadig blir godkjent nye planer. Plan- og byggesak Plan- og byggesaksavdelingen har i 2016 ikke hatt utskifting av ansatte. Alle saksbehandlerstillingene på plan- og byggesak er besatt, og målsettingen i forhold til saksbehandlingstid er nådd i de aller fleste saker. Kapasiteten i 2016 har vært påvirket av både sykefravær og en medarbeider som har vært lånt ut til prosjekt. Dette har medført ekstra belastning på øvrige saksbehandlere. Det ble satt inn noe ekstra ressurser i sommerhalvåret for å ta unna saker. Stilling som tilsynsingeniør står fortsatt ubesatt. Det medfører at det ikke er gjennomført så mange tilsyn som ønskelig. Saksbehandlere på byggesak har imidlertid brukt noe tid på å følge opp feilplasseringer av bygninger, ulovlige oppførte bygninger mv. Dette er utfordrende, arbeidskrevende og tidkrevende oppgaver. Det avholdes ukentlig teammøter innenfor kommuneområdet. Det er i hovedsak saksbehandlere på plan- og byggesak som deltar på møtene men ved behov deltar også saksbehandlere for jord, skog, kultur, oppmåling og øvrige saksområder. Det avholdes korte møter etter behov for å diskutere saker. På denne måten tilstreber vi å sikre en likebehandling av sakene. Plan- og byggesak har i tillegg møter med Rollag og Flesberg kommuner noen ganger i året for å diskutere prinsipielle saker og høste erfaringer av hverandre. Plan- og byggesaksavdelingen jobber hovedsakelig i forhold til Plan- og bygningslovgivningen. I tillegg vurderes en del saker i forhold til forurensningsloven og naturmangfoldloven. Det er i tillegg noen få saker som behandles etter eierseksjonsloven. Side 80

109 I løpet av 2016 fattet plan- og byggesaksavdelingen 400 delegerte vedtak, og det ble fremmet 17 saker til behandling i Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk. Plan- og byggesaksavdelingen fremmet 6 saker til formannskapet og 10 saker til kommunestyret. Klagesaker og dispensasjonssaker er ressurskrevende saker. I løpet av 2016 ble det behandlet 5 klagesaker og 19 dispensasjonssaker. Noen av disse sakene har vært ekstra ressurskrevende. Vi ser at det har vært en markant nedgang i antall dispensasjonssaker. Dette kan forklares med at vi har fått oppdaterte kommunedelplaner i store deler av kommunen. Disse planene harmoniserer bedre med utbyggernes ønsker og behov, som igjen reduseres behovet for dispensasjoner. Saksbehandlere på byggesak har brukt mye tid på å ajourføre matrikkelen (offentlig eiendomsregister/ bygningsregister). Det har vært et etterslep her, men registeret skal nå være oppdatert i forhold til nye bygninger, tilbygg mv. Alle nye tiltak matrikkelføres nå kontinuerlig. Det har de senere årene vært en del endringer i Plan- og bygningsloven. Disse endringene har medført en reduksjon i en del type søknader, da disse nå er direkte unntatt fra søknadsplikt i loven. Kommune har imidlertid fremdeles en del spørsmål og gir veiledning i disse sakene, men fatter ikke vedtak. Naturfare har hatt stort fokus i Det har vært brukt en del ressurser på å undersøke kommunens eventuelle ansvar og å finne en riktig og god praksis i forhold til behandling av denne type saker. Mange av bygningene i Nore og Uvdal kommune ligger i områder som er definert som aktsomhetsområder i Norges Vassdrags- og Energidirektorats (NVEs) aktsomhetskart. Det er nedsatt en arbeidsgruppe ved avdelingen som har hatt hovedansvaret for dette. Tabellen nedenfor viser at saksmengden holder seg forholdsvis stabil fra 2015 til Det er gledelig å se en betydelig økning av antall nybygde boliger med 6 boliger. Tillatelser og vedtak som er gjort ved plan- og byggesaksavdelingen: Ny bolig byggetillatelse Tilbygg bolig byggetillatelse Ny hytte byggetillatelse Tilbygg hytte byggetillatelse Vei byggetillatelse Utslippstillatelse Fradelingstillatelser Godkjente reguleringsplaner Reguleringsplaner sendt på høring Gjennomførte meklinger Dispensasjonsbehandlinger Klagesaker Tre reguleringsplaner er vedtatt og åtte reguleringsplaner er sendt på høring i Det er i tillegg avholdt ni oppstartmøter for nye reguleringsplaner. Det merkes en økt arbeidsmengde på reguleringsplan, noe som skyldes at kommunedelplanene Nore og Uvdal Øst og Nore og Uvdal vest ble vedtatt i Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal ble vedtatt i Områdeplanen var utlagt til 1. gangs offentlig ettersyn og høring i februar Fylkesmannen og Statens vegvesen hadde innsigelser til planforslaget. Side 81

110 Fylkesmannen trakk sin innsigelse høsten Innsigelsen fra Statens Vegvesen var i hovedsak knyttet til avkjøring til serviceområdet ved Uvdal Alpinpark. Hele 2015 ble det arbeidet med å komme fram til en løsning som Statens Vegvesen kunne godta, og som igjen gjør at planforslaget kan sluttbehandles. Innsigelsen ble til slutt trukket i januar 2016, og planen sluttgodkjent i Det foreligger ubehandlede klager på denne planen. Saksbehandlerne på plan- og byggesaksavdelingen bruker mye tid på veiledning. Det merkes imidlertid godt at saksbehandlingen er mer effektiv nå når kommunen er i ferd med å bli mer digitalisert, og benytter løsningen «svar ut». Dette reduserer tiden som tidligere har vært brukt til kopiering og utsending av vedtak. Kommuneplan Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest var utlagt til 2. gangs offentlig ettersyn og høring høsten Fylkesmannen fremmet innsigelse til planforslaget. Innsigelsene var i hovedsak knyttet til Regional plan for Hardangervidda og villreininteresser. Planforslaget ble bearbeidet og oversendt Fylkesmannen med anmodning om å trekke innsigelsen (mars 2015). Innsigelsen ble ikke trukket. Administrasjonen gjennomførte et møte med Fylkesmannen for å få en presisering av innsigelsen. Videre ble det gjennomført mekling med Fylkesmannen Det ble oppnådd enighet på ett av to punkter. Kommunestyret sluttgodkjente kommunedelplan Nore og Uvdal Vest i møtene (hele planen med unntak av innsigelsespunktene) og (vedtak av meklingsresultatet). Fylkesmannens innsigelse til 9 områder for spredt næringsbebyggelse innenfor nasjonalt villreinområde ble oversendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KMD for avgjørelse i februar I desember 2016 kom avgjørelsen fra KMD der 2 av områdene godkjennes mens 7 av områdene ikke godkjennes. Departementets begrunnelse er at ny spredt næringsbebyggelse i disse 7 områdene vil bidra til ytterligere fragmentering og mer forstyrrelser i viktige funksjonsområder for villreinen. Områdene vurderes ikke å være i tråd med føringene i regional plan for Hardangervidda. Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg var utlagt til offentlig ettersyn og høring våren 2014 og våren Planforslaget omfatter i hovedsak forslag til nye områder for fritidsbebyggelse. Det ble fremmet innsigelser til planforslaget. Med unntak av tre mindre områder ble kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg vedtatt av kommunestyret Med dette planvedtaket er hele Nore og Uvdal kommune dekket av overordnede kommunedelplaner: Kommunedelplan for Tunhovd Kommunedelplan for Myrset - Ånesgarden Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg Planprogram for kommunedelplan for stier og løyper i Nore og Uvdal ble vedtatatt i Planen var ute til 1. gangs høring og offentlig ettersyn sommeren Det ble arbeidet med å gjøre planen klar til 2. gangs høring og offentlig ettersyn i Vi er ikke kommet i mål og forventer sluttbehandling i løpet av første halvår All utarbeidelse av kart for kommunedelplanene Nore og Uvdal Øst, Nore og Uvdal Vest, Dagalifjellet med Rødberg og kommunedelplan for stier og løyper er utført av egne ansatte. Vi ser store fordeler av å benytte intern kompetanse til denne jobben. Det gir bedre kvalitetssikring. I tillegg bygges intern kompetanse og utgiftene til kartproduksjon reduseres. Side 82

111 Næringsutvikling Næringsfond Saldo Avsatt i driftsbudsjett 2016 Konsesjonsavgifter Bruk i driftsbudsjett 2015 Næringsformål (ansvar 4300, 4302 og 4500) Utlån (ansvar 4310) Mottatt avdrag på tidligere utlån (4310) Kulturarvstyret Avdrag lån Næringsparken Investeringsbudsjett Investeringsprosjekter ovf fra 2016 til Saldo Bevilget tilskudd som ikke er utbetalt, men belastet fondet Bevilget utlån som ikke er utbetalt, men belastet fondet *Utlån av næringsfond (som skal tilbakebetales) **Utlån Uvdal Utmarkslag, tilbakebetales næringsfond 0 *K-sak 69/2012. Bevilget lån til Miljøringen på 3 millioner kroner er bevilget av disposisjonsfond og skal ikke tilbakeføres næringsfond. Er heller ikke med i oversikten over. ** Utlån Uvdal Utmarkslag i 2015 på 2 millioner kroner. Ikke belastet næringsfond og skal ikke tilbakeføres næringsfond. Er heller ikke med i oversikten over. ** Utlån Uvdal Utmarkslag i 2016 på 8 millioner kroner. Ikke belastet næringsfond og skal ikke tilbakeføres næringsfond. Er heller ikke med i oversikten over. Investeringsregnskap 2016: Prosj Prosj (T) Beløp 8005 Emisjon Godfarfoss Kraft AS Utbedring kommunale veger Gjennomføringstiltak Rødbergplanen Trafikksikkerhetsplanen - tiltak Utviklingsprosjekt i Tunhovd Overført fra 2016 til 2017: Prosj Prosj (T) Budsjettendringer 8700 Utbedring kommunale veger Næringslivet generelt Kommunen opplever liten arbeidsledighet og spesielt byggebransjen og andre næringer som jobber mot hyttemarkedet opplever stor aktivitet. Tilrettelegging for at hytteeiere trives og føler seg velkommen i kommunen er og bør fortsatt være en prioritert oppgave for kommunen og næringslivet. Kommunen bestemte i 2016 å arbeide for å formalisere et møtepunkt med hytteeierne der kommunen og hytteeierne møtes regelmessig. Første møte er bestemt til påsken Den kraftige nedgangen i oljesektoren førte til at Uvdal Maskinfabrikk måtte redusere antall ansatte i Markedssituasjonen innenfor oljerelatert produksjon har blitt betydelig vanskeligere og det arbeides kontinuerlig med tilbudsberegning og å finne nye markeder. Bedriften var i full produksjon ved årsskiftet. Kongsberg Automotive i Rollag hadde full aktivitet også i 2016, driften blir nedlagt i Side 83

112 Det samarbeides lokalt og regionalt på mange områder for å skape ny næringsvirksomhet og demme opp for skadevirkningene av nedleggelsen. Kommunens ordning med ekstra lærlingtilskudd til lokale bedrifter gir gode resultater. Samarbeidet med lokale bedrifter og Numedal Videregående skole fortsetter å gi gode resultater. Alle lokale bedrifter som tar inn læringer som er bosatt i kommunen mottar ekstra lærlingtilskudd. Bedriften Sorb-Pro systems AS bestemte seg i 2016 for å etablere seg på Gvammen. De utvikler og produserer absorbent- produkter basert på Spanghum Torvmose. Kommunen deler opp og tilpasser lokaler i den ene produksjonshallen. I full produksjon regner bedriften med å sysselsette 6-8 ansatte. Kommunen opplever også større interesse for næringsarealer på Stormogen. Det er forhandlinger med flere lokale bedrifter som planlegger å etablere seg der. Næringsselskapets arbeid Kommunen har gjennom året hatt regelmessige samarbeidsmøter og et godt samarbeid med næringsselskapet. Årsrapporten viser en omfattende aktivitet innenfor gjennomføring av tiltak, prosjektledelse, bedriftsbesøk, rådgiving, kurs, møter og oppfølging av aktiviteter. Næringsselskapet hadde ved årsskiftet tre fast ansatte og er lokalisert i felles kontorer på Rødberg. Buskerud næringshage avdeling Numedal er samlokalisert med næringsselskapet. Hovedarbeidsområdet for næringshagen er å bistå med bedriftsrettet rådgiving og veiledning til bedrifter som er under utvikling, samt støtte disse videre i utviklingsfasen. Ved årsskiftet har næringshagen inngått 17 avtaler med bedrifter fra Numedal, hvorav de fleste er lokalisert i Nore og Uvdal. Landbruk Landbruket er en viktig næring i Nore og Uvdal når det gjelder verdiskaping og sysselsetting. En oversikt fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) viser at jord, skog og gårdsbasert tilleggsnæring i Nore og Uvdal står for en brutto verdiskaping på 53,3 mill. kr. Nore og Uvdal Statistikk (SSB), 2016: Antall innbyggere: 2548 Totalt areal, km 2 : 2502 Jordbruksareal i drift, km 2 17, 4 Produktivt skogareal, km 2 368,3 Avvirkning, m Antall landbrukseiendommer 549 Antall jordbruksbedrifter 126 Sysselsatte i primærnæring 7, 4 % Antall aktive gårdbrukere, dyretall og areal er forholdsvis stabilt sett i forhold til årene 2014 og Det har vært en positiv utvikling for antall dyr for de fleste produksjoner i Landbruk Antall brukere Antall dyr Antall brukere Antall dyr Antall brukere Antall dyr Melkeku Ammeku Øvrige storfe Vinterfôra sau over 1 år Antall sauer i alt pr 1/ Side 84

113 Svin (avls- og slaktegris) Hest Geit Totalt Areal Statistikken er hentet fra Statens Landbruksforvaltning. Opplysninger om antall brukere/dyreslagareal baserer seg på tall fra søknad om produksjonstillegg pr 1. januar (husdyr) og 31. juli (areal) hvert år. Totalt antall brukere viser antall produksjonstilskuddssøkere med husdyr. Kommunen forvalter kommunale- og statlige økonomiske virkemidler for å stimulere til økt produksjon av mat og ulike samfunnstiltak som vedlikehold av fredede og verneverdige bygninger, kulturmark etc. Størrelsen på virkemidlene varierer lite fra år til år og er et viktig tillegg for næringen. Økonomiske virkemidler i landbruket SMIL - midler Drenering (fra 2014) Produksjonstilskudd (mill. kr) 20 20, ,8 20,6* RMP-ordningen tilskudd RMP-ordningen antall søkere *Reduksjonen i utbetalt produksjonstilskudd fra 2015 til 2016 skyldes overgangsordningen knyttet til utbetaling av lammeslakttilskudd. I 2015 ble lammeslakttilskuddet i sin helhet utbetalt via produksjonstilskuddet har vært et overgangsår med 50 % utbetaling gjennom produksjonstilskudd og 50 % over slakteoppgjøret. I 2017 blir tilskuddet i sin helhet utbetalt gjennom slakteoppgjøret. Tilskudd til landbruksretta tiltak fra kommunens næringsfond Tilskudd til ny driftsbygning/tilbygg /ombygging er til sammen på kr Tilskuddet omfatter 4 tiltak fordelt med 3 på sau, 1 på ammeku/spesialisert kjøttproduksjon. Tilskudd til kjøp av melkekvote er til sammen på kr fordelt på 2 søknader. Etablererstipend landbruk/landbruksrelatert er til sammen på kr og omfatter 2 søknader fordelt med 1 på sau/tilleggsnæring og 1 på ammeku. Rentefritt lån til ny driftsbygning/tilbygg/ombygging er til sammen på kr Lån omfatter 4 tiltak fordelt med 3 på sau, 1 på ammeku/spesialisert kjøttproduksjon. Side 85

114 Forvaltning Tillatelser, vedtak og behandlinger som er gjort ved landbrukskontoret: Tillatelse til nydyrking, jordloven Bygging av landbruksvei, jordloven Omdisponering av dyrka mark, jordloven Deling av landbrukseiendom, jordloven Ordinær konsesjonsbehandling 5 6 Konsesjonsbehandling boplikt: Lemping av konsesjonsvilkår Utsatt frist for oppfyllelse av boplikt Tilbaketrekking av konsesjon som følge av brudd på konsesjonsvilkår Egenerklæring om konsesjonsfrihet, landbrukseiendom Egenerklæring om konsesjonsfrihet, annen eiendom I 2016 mottok kommunen 8 stk. egenerklæringer om konsesjonsfrihet for erverv av landbrukseiendom. Som vilkår for konsesjonsfrihet påløper boplikt innen 1 år fra dato egenerklæringen er underskrevet av erverver. Alle erververe som hadde frist for tilflytting i 2016 (fjorårets erverv samt erverv med utsatt tidsfrist for boplikt) ble kontrollert opp imot folkeregisterets adresseopplysninger. Likeledes blir alle øvrige erverv årlig kontrollert for boplikt inntil 5-årsplikten er gjennomført. Erververe med upersonlig boplikt tilskrives med krav om redegjørelse for hvem som bebor eiendommen. I tillegg til konsesjonssakene nevnt i tabellen over, er det i 2016 funnet i orden 6 saker med personlig boplikt og 5 saker med upersonlig boplikt. 2 eiendommer er videresolgt, 1 eiendom er pålagt videresalg på grunn av manglende oppfyllelse av boplikt. 2 eiere av landbrukseiendom har fått pålegg om å søke konsesjon på grunn av manglende oppfyllelse av boplikt. Det arbeides også videre med oppfølging av 1 klagesak og 2 saker om upersonlig boplikt i Aktiviteter/prosjekt Det har vært to møter i landbrukets kontaktutvalg i Landbrukets kontaktutvalg består av representanter fra alle faglag i kommunen i tillegg til representanter fra landbruks- og skogforvaltningen i kommunen. Kontaktutvalget arbeider med strategier, planlegging av aktiviteter og prioritering av tildelinger av midler o.l. Det er sendt ut 7 informasjonsposter/-brev til alle gårdbrukere i kommunen med aktuell informasjon fra landbruksforvaltningen gjennom året. Det er i tillegg sendt ut invitasjon til kurs/møter, ol. Landbrukskontoret igangsatte også kalkingsaksjon i 2016 hvor en samordnet bestilling av kalk og beregnet kalkbehov. Det ble totalt formidlet og kjørt ut ca. 150 tonn kalk. Faglagene i landbruket, Nore og Uvdal Næringsselskap SA og landbruksforvaltningen i kommunen arrangerte landbrukets dag ved Nore skole 23. og 24. september Fokus for arrangementet var; Ungdom, rekruttering, faglig og sosialt samvær og løfting av landbruket som næring. 23. september var det som en del av arrangementet inspirasjonsforedrag med Live Svalastog Skinnes. Temaet var «gründer og gardsfrue» der hun fortalte om det å se mulighetene rundt seg. Det var også presentasjoner av Matopplevelser i Numedal og Felleskjøpet med tema samvirke/unge bønder. Andrè Trondrud ble kåret til årets unge bonde og fikk en gave på kr , som var gitt av Skue sparebank og faglagene i landbruket. 24. september ble landbruket representert av foretak med tjenestesalg til landbruket, faglagene i landbruket, varemottakere og prosjekt «Velg naturbruk». Modum og omegn kaninhoppere hadde Side 86

115 kaninhoppekonkurranse som var et populært innslag blant de besøkende. Spinneringen i Numedal demonstrerte spinning, karding m.m. og John Bergerud hadde gjeterhund-oppvisning. Det var utstilt gamle storferaser, eliteværer, gammelnorsk spælsau, angorakaniner og ender. Matopplevelser i Numedal, 4H og Bygdekvinnelaget stod for matsalget. Hovedprosjekt framtidsretta landbruk De tre kommunene Nore og Uvdal, Flesberg og Rollag i Numedal har i perioden gjennomført forprosjektet «Framtidsretta landbruk i Numedal». Forprosjektet viste at det er et stort behov for rådgiving og veiledning i utviklingstiltak og tiltak knyttet til produsentmiljø og kompetanseheving. Kommunene og faglagene i Numedal ønsker derfor å starte et treårig hovedprosjekt. Kommunestyret vedtok videreføring og finansiering av hovedprosjektet i K sak 50/16. De tre kommunene i Midt-Buskerud blir også med på dette. Landbrukskontorene i Nore og Uvdal og Sigdal har i samarbeid med faglagene i de to regionene arbeidet med forankring av prosjektet, prosjektplan og finansiering i Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Innovasjon Norge, Utviklingsfondet for Trillemarka Rollagsfjell, kommunene og faglagene i regionen har nå fullfinansiert første året av hovedprosjektet. Hovedprosjektet igangsettes i Målgruppa for prosjektet er nåværende og kommende matprodusenter og eiere av gårder det drives eller kan drives landbruksproduksjon på i Numedal og Midt-Buskerud. Hovedmålet med prosjektet er å øke matproduksjonen og verdiskapingen fra landbruket nettopp i denne delen av fylket. Prosjektet skal bidra til framtidstro gjennom kunnskapsheving, inspirasjon fra vellykkede satsinger, veivalgsanalyse og direkte rådgiving til bønder som vil utvikle egen drift. Rekruttering av unge bønder er spesielt viktig. I tillegg skal landbruksforvaltningen i kommunene og faglagene samarbeide tettere. Landbruket har nytte av kunnskapsoverføring og motivasjon som fremkommer av kommunale og regionale prosjekter. Prosjektene «Fremtidsrettet landbruk» og «Matopplevelser i Numedal» er viktige og positive eksempler på dette. Skogbruk Det ble i 2016 avvirket og omsatt m 3 skogsvirke i Nore og Uvdal kommune, som er godt over gjennomsnitts-hogsten de siste 10 år. Dette volumet representerer en bruttoverdi på nesten 14 mill. kroner. Av dette ble ca. 1,7 mill. kroner tilbakeført til skogfond, som skogeierne i kommunen kan disponere på tiltak i skogen i årene fremover. Det ble utbetalt 1, 5 millioner fra skogfond til gjennomførte tiltak. Tremarkedet har i 2016 vært preget av stor etterspørsel og det kontraheres fortsatt virke i et høyt tempo utover vinteren Etter omfattende nedleggelser i den innenlandske foredlingsindustrien for især massevirke i de seneste år, er det i hovedsak eksport som holder oppe avsettingen, godt hjulpet av en svak norsk krone. Skogbruksaktivitet Nore og Uvdal (kilde: Skogfondsoversikten): Tiltak Målsetting pr år Avvirkning (m3) Planting (antall) Ungskogpleie (daa) Markberedning (daa) Side 87

116 Skogbrukssjefene i Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner har sammen med Viken Skog SA gått sammen om en felles satsning på økt hogst og skogkultur i Numedal. Anders Wåla fra Sandsvær er ansatt som prosjektleder i 3-årig stilling, som skal fungere som pådriver for aktiviteten i hovedsak på skogkultur. Skogkulturbehovet er stort i kommune og øker år for år. Det er håp om at dette prosjektet skal øke fokus og innsats på skogkultur-nivået. Det er i 2016 gjort en større tynningshogst i kommuneskogen ved Grefsgard på totalt m 3. Dette utgjør en bruttoverdi på ca. kr Det er ikke utført større skogkultur- eller vei-investeringer i Miljø-, vilt-, fiske- og utmarksforvaltning Kommunen har en politisk oppnevnt viltnemnd med ansvar for viltforvaltningen. Nemnda behandlet i saker, hovedsakelig knyttet opp mot hjorteviltforvaltning og kommunalt viltfond. Kommunen har en relativt høy bestand av elg, selv om bestanden er redusert i forhold til en bestandstopp på 2000-tallet. Det er noen lokale variasjoner i bestanden. Hjortebestanden er økende og det er i deler av kommunen tidvis bra med hjort. I 2016 ble det felt 196 elg og 24 hjort. Bestanden av rådyr er trolig økende etter en periode med lav bestand, men det er lite jakttrykk (12 dyr felt i 2016). For alle felte elg og hjort betales det inn fellingsavgift til et kommunalt viltfond, som pr utgjorde kr Dette er midler som kan benyttes til viltrelatert arbeid/prosjekter i henhold til egne retningslinjer. Blant annet benyttes fondet til fallviltarbeid/offentlige ettersøk. I 2016 ble det avlivet 16 dyr pga. påkjørsel/skader. Kommunen registrerer og tilrettelegger hjorteviltdata via og aldersbestemmer alle felte elg via tannsnitting. Statistikk som viser tilvekst og avgang pr. årsklasse utarbeides og gjøres tilgjengelig for valda i forbindelse med utarbeidelse av flerårige bestandsplaner. Samlet gjennomgang av data for hele kommunen vil bli gjort i Kartlegging av kommunens friluftslivsområder ble gjennomført i Dette som en del av arbeidet med etablering av snøskuterløyper. Neste trinn i arbeidet med etablering av snøskuterløyper er innhenting av skriftlig tillatelse fra alle berørte grunneiere. Slik tillatelse er en forutsetning for videre arbeid med løypenettet. Kommunen deltar aktivt i Buskerud fylkeskommunes arbeid med oppfølgende prosjekter innenfor Regional plan for Hardangervidda. Utarbeidelse av arealbrukskart for villreinen, Lufsjåtangen og kunnskap om villrein og ferdsel er sentrale prosjekter som er påbegynt og som vil bli videreført i Kommunen har sekretærfunksjonen for Hardangervidda villreinutvalg som er det privatrettslige forvaltningsorganet som står for den daglige driften av villreinområdet med hensyn til bestandsforvaltningen. Arbeidsmengden tilpasses behovet og villreinutvalgets økonomi og utgjorde i 2016 totalt 476 timer. Utgiftene vedrørende dette refunderes ved årsslutt. Kommunen har også sekretariatfunksjonen for styret for slepa Solheimstulen Lågaros og bidrar med inntil 50 timer til dette. Kommunen har et eget fiskefond som pr utgjorde kr Dette er midler som kan benyttes til fremme av fritidsfiske o.l. for allmennheten. Kommunen har tilbudt alle fiskekortområder og eventuelt andre som ønsker å selge fiskekort, gratis salgssider/kortsalg via dette for å gjøre fiske og fiskekort lettere tilgjengelig for innenbygdsboende og tilreisende. Pr. i dag er 6 områder med på ordningen og tilbudet synes å være spesielt etterspurt blant tilreisende og kjøp av dagskort. På kommuneskogen leies det ut skogshusvære og arealer til storviltjakt og småviltjakt. Storviltjakta leies ut enten som selvstendige jaktfelt eller som rent utleie av areal. Noe småviltjakt er leid ut på åremål, men det meste av jakta leies ut via salg av dagskort. Kortsalget skjedde i 2016 via nettstedet Etterspørselen er stor og i 2016 ble det solgt 309 dagskort. Spesielt rypejakta på Imingfjell er ettertraktet og alle tilgjengelige dagskort ble solgt i løpet av noen få timer. Side 88

117 Motorferdsel utenfor Hardangervidda nasjonalpark Motorferdselen i Nore og Uvdal kommune reguleres av motorferdselloven, med nasjonal og lokal forskrift og naturmangfoldloven. Motorferdselsutvalget i kommunen behandler alle søknader om motorferdsel i utmark og i vassdrag utenom Hardangervidda nasjonalpark. Kommunestyret og motorferdselsutvalget har gitt sekretæren i utvalget delegert myndighet til å avgjøre kurante søknader, men ikke 6 saker. 128 flerårige vinterløyver var gyldige i nye vinterløyver ble behandlet i Det var 25 godkjente leiekjørere. De fleste løyvene er gitt til transport av bagasje og utstyr til hytter som ligger mer enn 2,5 km fra brøytet vei, til funksjonshemmede med legeattest, til kjøring i utmarksnæring og til annen yrkesutøvelse. På barmark ble 19 nye løyver tildelt i De fleste løyvene gjelder kjøring i forbindelse med garnfiske. I desember 2013 godkjente Nore og Uvdal kommunestyre traktorsleper i Hardangervidda villreinområde etter 2 pkt. b i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Kjøring på disse slepene i forbindelse med villreinjakt skjer nå med grunneiers tillatelse, uten eget løyve fra motorferdselsutvalget. Motorferdsel i Hardangervidda nasjonalpark Motorferdselen i Buskerud sin del av Hardangervidda nasjonalpark reguleres av verneforskriften, lov om motorferdsel i utmark med nasjonal og lokal forskrift, forvaltningsplanen og naturmangfoldloven. Søknader om kjøretillatelser behandles av Buskerud tilsynsutvalg, som er et statlig utvalg med én representant fra Hol kommune, én fra Rollag kommune og 3 fra Nore og Uvdal kommune. Nore og Uvdal kommune har sekretærfunksjonen. De fleste løyvene tildeles delegert av sekretæren i tilsynsutvalget etter retningslinjer gitt av miljødirektoratet og Buskerud tilsynsutvalg. 8 flerårige vinterløyver var gyldige i nye vinterløyver ble tildelt i 2016 for vinteren. De aller fleste løyvene er gitt i forbindelse med næringsfiske og kjøring til hytter/ buer. På barmark ble 187 nye løyver tildelt i De fleste løyvene er gitt til garnfiske i Øvre Numedal statsallmenning og til næringsfiskere. Utdeling av kjøreløyver til villreinjegere i nasjonalparken blei i 2015 delegert til store grunneiere (Øvre Numedal Fjellstyre, Geitvassdalen og Opdal renkompani) etter retningslinjer gitt av tilsynsutvalget. Egen årsrapport for Buskerud tilsynsutvalg kan leses på nettsiden til Øvre Numedal fjellstyre. Målindikatorer: Mål 2016 Status Økonomi: Netto avvik 0,- 3,5% Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 5 % Sykefravær i % Maks 5 % 6,04% Oppfølging av IA s retningslinjer Ja Ja Produksjonsfaktor: Saksbehandlingstid reguleringsplaner innenfor frister for å kreve Ja Ja gebyr Saksbehandlingstid byggesaker innenfor 2/3 av fristen for å kreve Ja Ja gebyr Tilsyn byggesaker 15 % 5 % Brannsyn 100 % 80 % Informasjon: Aktiv bruk av kommunens nettside Ja Ja Bedre mottakskontrollen på søknader og gi raske tilbakemeldinger til søker Ja Ja Side 89

118 Handlingsprogram 2016: Henvisning til satsingsområde i kommuneplan Mål Tiltak Periode Status Folkehelse og bolyst Videreutvikle Rødberg sentrum 2016 Videreføre tiltak på bakgrunn av prosjektet Tettstedsutvikling Rødberg sentrum Tiltak var tenkt sett i sammenheng med ny utbygging på Nore 1. Det blir nå ingen utbygging og det må lages en ny fremdriftsplan for tiltakene i Rødberg sentrum. Store boligtomter Informere om de muligheter som ligger i kommuneplanens arealdel 2016 Informeres om bl.a. på kommunens nettsider Næringsutvikling og arbeidsplasser Tilrettelegge for næringsutvikling Videreføre muligheter for støtte fra Næringsfondet Ivaretas fortløpende gjennom saksbehandlingen i henhold til vedtatte retningslinjer Bedre oppfølgingen der det er gitt støtte fra næringsfondet 2016 Prioriteres høyere framover Videreføre en årlig jobbmesse for næringslivet rettet spesielt mot ungdom 2016 Gjennomføre hvert annet år. Sist i februar Neste blir i Stimulere til skogskjøtsel og økt avvirkning, jfr. Prosjekt Fremtidslandbruk i Numedal Pågår fortløpende, jfr. kommentar under Stimulere til økt husdyrproduksjon, jfr. Prosjekt Fremtidslandbruk i Numedal Pågår fortløpende. Rådgivning er så langt gitt til 30 gårdbrukere. 8 bruksutbygginger på gang. Prosjektet videreføres for 3 år. Profilere muligheter for jakt og fiske Det jobbes med organisering av felles fiskekort og markedsføring gjennom nettportalen «i-natur» Utarbeide en beitebruksplan Arbeid med slik plan er igangsatt og drøftes bl.a. i landbrukets kontaktutvalg Etterskjøtsel av Penger settes av til fond for Side 90

119 rydding langs fv rydding og etterskjøtsel. Forvalte arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte Iverksette ny renovasjonsordningen Ny renovasjonsordning med nye dunker gjennomført fra Kildesortering fra hytter vil bli utredet i Videreføre arbeidet med en reinere og ryddigere kommune 2016 Ekstra ryddeaksjoner gjennomført høsten Direkte henvendelser vil bli gjort i konkrete tilfeller. Iverksette tiltak i tråd med vedtatt Energiog Klimaplan Oppfølging av tiltak må prioriteres framover. Kommunestyrets tillegg Klimaplanen settes i verk med informasjon til politikere og administrasjonen Klimaplanen følges, men iverksetting av tiltak må prioriteres framover. Kulturminneforvaltning Arbeidssituasjonen i 2016 Saksbehandler for kulturminnevern/daglig leder museum var i permisjon fram til april. Vikariatet var besatt gjennom en 70 % stilling. Kulturarbeiderstillingen utgjør 30 %. Sett bort i fra igangsetting av gjenstandsregistreringen og videre arbeid med skolerommet ble ikke virksomhetsplanen fulgt, men det ble i stedet utført andre gode vedlikeholdsoppgaver. Kavin i småskolen ble malt og dekorert. Det samme ble gulvet i Grønneflåta og doen i låven. Det ble også utført mye renhold. Besøkende ved bygdetunet Betalende besøkende til bygdetunet/stavkirka var I 2015 var antallet Betalende besøkende er de over 16 år. Barn og andre med fri adgang er ikke medberegnet. I tillegg kommer også betalende besøkende til arrangementer som krever en annen billett enn inngangsbilletten. Rødberg og Uvdal barnehage var på bygdetunet i løpet av året. Dette utgjør til sammen et tillegg på ca. 325 besøkende. Det ble gjennomført omvisning for 6 elever med valgfag fra Rødberg skole. Elever ved Uvdal skole (5., 6., og 7. trinn) hadde middelalderdag. Bygdetunet var ikke direkte involvert i opplegget, men det var et ledd i den kulturelle skolesekken, som kommunen har revidert i I tillegg har vi hatt lunsj, vaffel og kaffe til store grupper, betalt av NIKU, Kulturminnefondet og Fylkesmannen i Buskerud tilsammen 63 personer. Middelalderuka hadde sin åpningskonsert med Odd Nordstoga og det var ca. 453 besøkende. Ved bygdetunets arrangementer gjelder enten gratis inngang eller annen type billett. Slåttedagen hadde til sammen opp mot 30 deltagere, motorhistorisk dag hadde hele 11 utstillere med familie, Kevin Lunde med 65 tilskuere. På bygdefestdagen var det mange besøkende og mange frivillige, antagelig opp mot 150 personer (gratis inngang til bygdetunet denne dagen). Utstillinger Utstillingen Kirker i Buskerud lånt fra Drammen museum ble vist. Det var med et ekstra innslag om Veggli stavkirke som ikke finnes mer. Det ble en god utstilling, men mye arbeid i forhold til å oversette utstillingen til engelsk. Økseutstillingen er en fast utstilling og i 2016 var også smykker laget av Oddbjørn Knutsen utstilt Side 91

120 der. Knutsen stilte også ofte opp i utstillingen sin i løpet av sesongen og har kommet med en flott rapport som synliggjør nasjonalitetene til de besøkende på tunet. I låven var det også en utstilling som viste 4. klasse i Uvdal sitt dialekt prosjekt «Hvorfor snakker ikke barn i Uvdal Uvdøling?». Arrangementer på bygdetunet 2016 Foredrag om Theodor Kittilsen Foredrag om fløtning i Numedal Foredrag om den regionale kulturminneplanen og dialekt quiz Foredrag om tusser og troll Foredrag om 2. verdenskrig Nore og Uvdal To dugnadskvelder Slåttedagen Motorhistoriskdag Konsert med Odd Nordstoga Oppvarming av Thomas Bjerke, Kevin Lunde med trylleshow Bygdefest på tunet, bygdekvinnelaget solgte stort arrangement, gratis inngang. Åpen dag i høstferien Informasjonsmøte om gjenstandsregistrering på museet Åpent tun og stavkirke tirsdag i høstferien Strikkekveld Gjenstandsregistrering Førjulsdag på bygdetunet med konkurranse, musikk og foredrag om julenissen. Kulturminnedagene september Temaet for kulturminnedagene 2016 var: «Se hva vi kan, kompetanse og kulturvern». Det ble forberedt og lagt ut en tekst hver dag om forskjellige organisasjoner og andre med kompetanse på kulturarv fra Nore og Uvdal kommune. Vi besøkte Sverre Heimdal som lager Kravik lyrer og Sonja Løver som er budeie på Slettastølan. Vi informerte om historielaget, bygdekvinnelaget, Øvre Numedal motorhistoriske forening, Fauskodammens venner, Nore og Uvdal husflidlag og Øvre Numedal knivlag. Kulturarvstyret Det har vært 5 møter med til sammen 12 saker i kulturarvstyret i Kulturarvstyret har vært på to befaringer; Brekkesamlingen og Øktodden. Hageprosjektet Hagen til storskola ble fulgt opp av 4H hele sommeren. Det ble plantet nyttevekster og andre vekster. 4H skulle i utgangspunktet videreføre arbeidet med hagen, men har måttet si ifra seg ansvaret da det ble for vanskelig å følge opp. Øktodden Det er gjennomført befaring på Øktodden. Det er avklart videre arbeid med stedet og tatt beslutninger hva gjelder tekniske løsninger og bevaringshensyn. Tidsvitne har vært på besøk fortalt om drift av mølla og hvordan stedet så ut. Det er gjennomført en befaring av den gamle tørka som er flyttet til Borgegrend. Kanalen er ryddet og gravet frem. Veien opp til mølla er grøftet og det er lagt grus for drenering. Veggen mot fossen er skrapet på dugnad og beskyttelsesveggen av panel er oppført. Saksbehandling Det er gitt uttalelse i forbindelse med tre byggesaker og behandlet tre søknader for næring. Det har også vært samarbeid med Næringsselskapet om en søknad i forbindelse med prosjektet «Jakten på kulturminner». Side 92

121 Likestilling 1. Innledning Nore og Uvdal kommune har som mål at likestilling mellom kjønnene skal være integrert i kommunens virksomhet. Kommunen er en stor kvinnearbeidsplass. Av de som er fast ansatt i kommunen er 82 % kvinner. Likestillingsarbeidet skal sikre at kommunen oppfyller lovens krav til å arbeide aktivt og målrettet for likestilling og mot diskriminering. Kommunen vil fortsette å inkludere likestillingsperspektivet på alle nivå både i planprosesser og plandokumentene. Definisjon leder: Med ledende stilling menes rådmann, kommunalsjefer, samt mellomledere/virksomhetsledere med rådmann/kommunalsjef som nærmeste overordnede. 2. Kvinner i lederstillinger Øverste administrative ledernivå i Nore og Uvdal består av rådmann, fire kommunalsjefer, personalsjef og økonomisjef. Fordelingen mellom disse er 5 kvinner og 2 menn. På mellomledere/virksomhetsledernivå er det pr kvinner og 8 menn. Tiltak: I rekruttering av ledere skal den best kvalifiserte ansettes uavhengig av kjønn. 3. Lønnsutvikling Nore og Uvdal kommunes lønnspolitikk skal sikre like lønnsutviklingsmuligheter for kvinner og menn. Tiltak: Det skal til enhver tid være et fokus rundt likelønn innenfor samme yrkeskategori. Dette er særlig aktuelt ved nyrekruttering. 4. Kvinner og menn i driftsenhetene Nore og Uvdal kommune er en svært kvinnedominert arbeidsplass. Dette er synlig i alle enhetene med unntak av de enhetene som tradisjonelt har vært mannsdominert; tekniske tjenester, vaktmestere og brannog redningstjenesten. I barnehagene er det ved inngangen til 2017 ingen menn som er fast ansatt. I pleie- og omsorg var det 4 menn med fast ansettelse pr Kjønn fordelt etter alder Alder Kvinner Menn Antall Prosent Antall Prosent 0-39 år % 19 4,7 % % 12 3 % år % 20 5 % over 61 år % 21 5,3 % Totalt i kommunen % % Ser vi på ansatte fordelt etter alder ser vi at kvinnedominansen er sterk innenfor alle aldersgrupper. Tiltak: Ha aktivitet knyttet mot rekruttering av menn til kvinnedominerte yrker, eller kvinner til mannsdominerte yrker, eksempelvis gjennom kontakt med skoleungdom som står i valg av yrke/utdanning. Side 93

122 5. Deltidsarbeid Fagavdeling pleie, rehabilitering og omsorg. Kartlegging av uønsket deltid skjer hvert annet år. Dette skal gjennomføres igjen i Det har vært en jevn reduksjon i antall deltidsstillinger i kommuneområdet. I 2016 var det få ansatte som jobbet helg i 20 % stilling eller mindre. Dette fordi det var mange fast ansatte i andre deltidsstillinger som jobbet ekstra helger. Tiltak: Det skal arbeides videre med å utrede ulike typer turnus som kan gi flere ønsket stillingsstørrelse. Årsverk i kommunen fordelt på kvinner/menn samt ledende stillinger: Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 79,34 % 79,23 % 81 % 82 % 82 % Antall menn % andel menn 20,66 % 20,77 % 19 % 18 % 18 % Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 4,35 % 4,10 % 4,4 % 3 % 4,3 % Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 2,71 % 2,73 % 3 % 2 % 2,5 % Fordeling heltid/deltid Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 86,70 % 86,75 % 87 % 88 % 92 % Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 13,30 % 13,25 13 % 12 % 8 % Deltid for menn inkluderer 12 brannmannskaper, hver i 20,13 %. Side 94

123 Helse, miljø og sikkerhet Målindikatorer: 2016 Status pr Helse, miljø og sikkerhet Samlet sykefravær i kommunen 5 % 6,95 % Vernerunderapporter 100 % Frist kommuneområdene 30. juni 2016, utsatt til høst med bakgrunn i tidspress i enkelte kommuneområder HMS-grunnkurs for nyvalgte AMU Vår Gjennomført vår 2016 medlemmer og nye verneombud, samt ledere Samhandlingsmøter med vernetjenesten Vår Gjennomført vår 2016 og bedriftshelsetjenesten (BHT) Høst Planlegging- og oppfølgingsmøter for arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten (BHT) Vår Høst Gjennomført Inkluderende arbeidsliv: partsmøte med Arbeidslivssenteret, Nav Numedal, bedriftshelsetjenesten, arbeidsgiver (*) Tall pr. 2. tertial Arbeidsprogram En gang i året Det jobbes kontinuerlig med IA-arbeid og partssamarbeid med alle aktører. Stormøte med alle parter samlet er ikke gjennomført i Mål Tiltak 2016 Status pr Systematisk HMS-arbeid Inkluderende arbeidsliv Oppfølging forebygging Dialogmøter hver måned. 5 Amu møter i Akan kontakter og Akanutvalg. Vernerunder årlig. Compilo kvalitetssystem med avvikshåndtering. Systematisk HMS-arbeid HMS-planer og oppfølging i hele organisasjonen Oppfølging i alle avdelingene forankret i handlingsplaner Handlingsplan for HMS mellom Stamina BHT og kommunen IA avtale mellom Nav Buskerud og kommunen til Yrkeshygiene: Det ble i 2016 avsatt midler til inneklimamålinger for kommunehuset. Arbeidet med inneklimamåling startet på kommunalteknisk avdeling. Dette arbeidet er foreløpig ikke sluttført. Den total gjennomgangen av inneklima av kommunehuset med forslag til evt. tiltak, skal sluttføres i løpet av Side 95

124 Sykefravær Diagrammene nedenfor viser sykefravær pr fagavdeling i årene 2014 til Totalt sykefravær har steget litt fra 5,9 % i 2014 til 6,95 i Sykefravær gjelder kun egen sykdom. Totalt sykefravær 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 4,65 8,96 3,02 6,97 6,04 6, Korttidssykefravær 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 2,09 2,21 0,97 1,98 1,44 1, Korttids sykefravær er økt fra 1,63 i 2015 til 1,92 i Langtidssykefravær 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 2,56 6,74 2,06 4,99 4,60 5, Langtidssykefravær har hatt en liten økning fra 4,82 % i 2015 til 5,03 i Side 96

125 Ansatte aldersgruppen år pr Ant. ans./alder Fagavd: Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Sum Pleie, rehab. og omsorg Skole, barnehage og kultur Næring, miljø og Kommunalteknikk Helse, sosial og barnevern FØNK Stab / Rådmannskontoret SUM Merknad: Ansatte som jobber deltidsstilling på flere avdelinger er kun registrert én gang (på avdelingen der de har størst stilling). Sum antall ansatte i aldersgruppa år er 73 stykker. Oversikten er utarbeidet som et nyttig redskap i forhold til kommunens behov for å rekruttere og ta vare på kompetanse i årene som kommer. Det gir også en oversikt over mulig antall ansatte som kan søke AFP, og hvor mange som er potensielle i forhold til kommunens seniorpolitiske tiltak. Ant. ans./alder Fagavd: Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Sum Pleie, rehab. og omsorg Skole, barnehage og kultur Næring, miljø og Kommunalteknikk Helse, sosial og barnevern FØNK Stab / Rådmannskontoret SUM Side 97

126 Investeringer 2016 Nore og Uvdal kommune - Rådmannens årsrapport 2016 Prosj Prosj (T) Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Resterende midler Overføres til Etableringslån til videre utlån Egenkapitaltilskudd KLP Kommentarer: 8005 Emisjon Godfarfoss Kraft AS K-sak 16/ Tak Skjønne kirke Overført Nore kirkelig Fellesråd 8108 Kongsbergregionen Gjennomført 8116 Oppgradering til Agresso M Gjennomført 8200 IT-utstyr og programvare Gjennomført 8209 Uvdal barnehage Gjennomført 8226 Uteområde Rødberg skole/barnehage, forprosjekt Gjennomført og vedtatt utbedringer 8228 Parkering/trafikksikkerhet Rødberg skole Gjennomført og vedtatt utbedringer trinn Telemedisin, Helseløft i Kongsbergregionen Overføres til Utskifting kjøle/fryseaggregat kjøkken Bergtun Gjennomført 8326 Velferdsteknologi, Trygghetsalarmer Boliger for personer med særskilte behov Overføres til hovedprosjektet Lydanlegg mygger etc Gjennomført Digitalisering Rødberg kino Tilbakebetalt fra Film og Kino DIGI 8535 Forprosjekt lager, påbygg Rødberghallen Overføres til Utskifting heis Uvdal Herredshus Gjennomført Sikring ballbinge/ aktivitetsområde Rødberg skole/bekkedalen Hver kommune i Kongsberg regionen har avsatt investeringsmidler til innkjøp av digitale trygghetsalarmer i 2016.Overføres til 2017, da prosjektet i Kongsbergregionen er forsinket Utsatt, ses i sammenheng med prosjekt vedrørende uteområdet på Rødberg skole Garasje/lagebygg til utstyr, kunstgressbanen Utsatt i påvente av utredning i forhold til naturfare Øktodden Mølle Påbegynt, ferdigstilles i Side 98

127 Prosj Nore og Uvdal kommune - Rådmannens årsrapport 2016 Prosj (T) Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Resterende midler Overføres til 2017 Kommentarer: 8560 Hovedprosjekt Immatriell Kulturarv Prosjekt om språk og dialekt utgår Kjøp av grunn Benyttes til erverv i Infiltrasjonsanlegg/utvidelse av renseanlegg i Øvre 8618 Uvdal Inngjerding av området gjenstår Vannbehandlingsanlegg Uvdal Alpinsenter Forundersøkelser er igangsatt. Prosjektering gjennomføres i Mottaksanlegg fra tette tanker Vannforsyning Øvre Uvdal, Dagalifjell/Nørstebølia Gjennomført utredning og test av nye aktuelle metoder for slamhåndtering. Deler av tidligere slamdeponi er fjernet. Forundersøkelse gjennomført. Lyses ut på anbud med oppstart sommer Vannbehandlingsutstyr/rehab. ledninger Veg og avløp Brøstrudlia/Fjellsnaret Trinn 3 (eks mva) Utlån i henhold til utbyggingsavtale. Gjelder Gvammen vannverk. Teknisk løsning er godkjent hos Mattilsynet. Har vært utlyst på anbud to ganger. Gjennomføring har vært forsinket grunnet manglende avklaringer med grunneierne. Forundersøkelser for eventuell flytting av grunnvannsbrønnen pågår Utbyggingsavtale Vasstulan Rettssak gjennomført, dom i Tingretten. Påanket til Lagmannsrett Arbeidsbil Gjennomført Brannbil Gjennomført Renovasjon, nye beholdere Nye renovasjonsbeholdere for husholdninger er anskaffet og tatt i bruk. Sortering for hytter må utredes i Utbedring kommunale veger Vesentlige deler på Øygardsgrendsvegen utbedret Gjennomføringstiltak Rødbergplanen Satt opp velkomstskilt til Rødberg sentrum Trafikksikkerhetsplanen - tiltak Mottatt tilskudd Sikring skole og barnehageområder Parkering ved Rødberg barnehage, gjennomført Gangveg Bergtun - øvre trygdebolig Gjennomført, asfaltering gjenstår Offentlig adressering Pågår, fortsetter i Boligfelt Hvaale Feltutbygging gjennomført Salg av kommunal eiendom Innløsning av festetomter og salg av boligtomter. Side 99

128 Prosj Nore og Uvdal kommune - Rådmannens årsrapport 2016 Prosj (T) Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Resterende midler Overføres til 2017 Kommentarer: 8843 Radontiltak kommunale bygg Overføres til Arkiv 2.etg Kommunehus Gjennomført Ventilasjonsanlegg Kommunehuset, prosjektering Ikke gjennomført. Prosjekteres i Ombygging brannstasjon/garderober/skitten sone Utsatt i påvente av ny feierordning. Reguleringsplaner næringsområde Stormogen og 8882 Grønneflåta Pågår, ferdigstilles i Digitalisering reguleringsplaner Første del gjennomført Ajourføring grunnkart Videreføres i Overføring neste år, saldering prosjekter Til disposisjon i Side 100

129

130

131 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 210 Saksmappe : 2016/663 Avd. : Økonomi Saksbehandler : Anne Rudi Årsrapport finansforvaltning 2016 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Kommunestyret Saken gjelder: I henhold til reglement for finansforvaltning vedtatt av kommunestyret 13. desember 2010, sak 93/2010, skal det rapporteres tre ganger årlig på kommunens finansportefølje, ved 1. og 2. tertial gjennom den ordinære tertialrapporteringen og en særskilt finansrapport ved årets slutt. Reglementet omfatter plassering av kommunens midler og kommunens gjeldsportefølje. Årsrapport 2016 Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Når det gjelder ledig likviditet og midler beregnet til driftsformål, har Nore og Uvdal kommune kun plassering i bankinnskudd. Bankinnskuddene er plassert i Sparebank1, Buskerud og Vestfold som er vår hovedbankforbindelse. Kapital pr 31.12: Bank: Sparebank1, Buskerud og Vestfold Bankinnskuddene til Nore og Uvdal kommune har markedsrente. Innskuddene forrentes til 3 måneders nibor 1 + margin på 1,07 %. I regnskapet for 2016 er det inntektsført renter av bankinnskudd med kr. Renteinntekter ved bankinnskudd var budsjettert med kr. Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet i Nibor: Norwegian Interbank Offered Rate, som er renten på lån mellom banker.

132 Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål Plassering av langsiktig finansielle aktiva har som formål å forvalte frigjort kapital fra salg av eiendommer og andre midler etter kommunestyrets vedtak og sikre en langsiktig avkastning som skal bidra til å gi innbyggerne et godt tjenestetilbud. Det styres etter en investeringshorisont på mer enn 5 år, samtidig som en søker en rimelig avkastning. Nore og Uvdal kommune har ingen plassering av langsiktig finansielle aktiva ved utgangen av Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Formålet med forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrig finansavtaler er å skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser, uten at kommunen påføres vesentlig finansiell risiko. Nore og Uvdal kommune har langsiktig gjeld på kr fordelt på følgende låneinstitusjoner pr : KLP Kommunalbanken Husbanken Av gjeldsporteføljen til Husbanken gjelder 12 mill. kr Startlån (lån til videre utlån) hvor 2,5 mill. kr er ubrukte lånemidler. Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i forhold til lånesiden i Nore og Uvdal kommune har følgende fordeling mellom faste og flytende renter pr Flytende renter Faste renter Sum lån Husbanken KLP Kommunalbanken Sum Andel i % 73,74 % 26,26 % I henhold til finansreglementet skal minimum 25 % av porteføljen være på fast rente. Dagens sammensetning av låneporteføljen tilfredsstiller kravet i finansreglementet. Flytende rente pr ligger mellom 1,6 og 2,2 %. Nore og Uvdal kommune har følgende satser for faste renter og utløpsdatoer for renter pr : Beløp Faste renter Rente Utløp fastrente Kommunalbanken ,12 % Kommunalbanken ,97 % KLP ,37 % KLP ,83 % Nore og Uvdal kommune har gjennomført låneopptak på 14,5 mill. kr til investeringsformål og 4 mill. kr i Startlån til videre utlån i Låneopptak til investeringsformål er gjennomført i tråd med inngått rammeavtale gjennom BTV innkjøp. Rammeavtalen forutsetter minikonkurranse mellom tre låneinstitusjoner; KLP, DnB og Kommunalbanken. Kommunalbanken hadde det beste tilbudet og vant anbudet. Det er innbetalt 9,5 mill. kr i avdrag i Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet i 2016.

133 Rådmannens forslag til vedtak: Rapporten om finansforvaltning 2016 vedtas.

134 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 120 Saksmappe : 2017/454 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Grete Blørstad Regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell - valg av medlem til styringsgruppe MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Saken gjelder: Oppnevnelse av medlem og varamedlem til styringsgruppe for utarbeidelse av regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Planområdet omfatter kommunene: Krødsherad, Sigdal, Flå, Nes og Nore og Uvdal kommuner. Buskerud fylkeskommune er her planeier og ser dette planarbeidet som et partnerskap. De ønsker en styringsmodell der representanter for partnerskapet utgjør styringsgruppa. Med bakgrunn i dette inviteres de fem berørte kommunene og Fylkesmannen til å delta i styringsgruppa med en representant hver. Det er ønskelig at kommunene er representert på høyt politisk nivå. Fakta: I Regional planstrategi for Buskerud har Fylkestinget vedtatt at det skal utarbeides en regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Bakgrunnen for vedtaket var at Kommunene Flå, Krødsherad og Sigdal, samt Hallingtinget i høringen av planstrategien ba om dette. Formålet med planen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer og som ivaretar villrein, lokal nærings- og samfunnsutvikling og friluftsinteresser. Fylkesutvalget i Buskerud har valgt Anne Sandum som sitt medlem av styringsgruppa og Egil Ax som varamedlem. Oppstartsmøte er satt til på Sole hotell på Noresund, kl kl Det er ønskelig med både politisk og administrativ deltakelse i møtet. Fylkeskommunen ser gjerne at kommunen møter med flere representanter her. I møtet vil fylkeskommunen orientere om rammene for det regionale planarbeidet og samspill med andre pågående

135 planprosesser. Anders Mossing fra Norsk Villreinsenter Sør vil orientere om villreinen i Norefjell Reinsjøfjell og Torill Olsson fra Mimir vil orientere om masterplan for reiseliv på Norefjell. Fylkeskommunen ber kommunene og Fylkesmannen forberede korte innlegg om sine forventninger til planarbeidet. I møtet 2. mai skal styringsgruppa konstitueres. Fylkeskommunen anbefaler at styringsgruppa gjennom arbeidet med planprogram avklarer om villreinnemda for området også bør delta i styringsgruppa eller involveres på annen måte. Det er videre viktig å etablere dialog med ulike interesseorganisasjoner i planprosessen. Dette kan bl.a. løses ved åpne dialogmøter. En viktig forutsetning for å lykkes med dette planarbeidet er også at det etableres en administrativ gruppe der alle parter i styringsgruppa har medlemmer. Dette blir en arbeidende gruppe som skal sikre at viktige lokale og regionale hensyn blir spilt inn og ivaretatt i prosessen. Foreløpig grovmasket tidsplan: Tid Aktivitet Aktører Februar/mars 2017 Invitasjon til alle berørte Buskerud fylkeskommune kommuner og Fylkesmann inviterer om deltakelse og oppnevning av medlemmer/ varamedlemmer til styringsgruppa Mars/mai 2017 Dialog- og oppstartsmøte Styringsgruppe og administrasjon fra involverte parter Mai-august 2017 Utarbeide planprogram Prosjektleder i samarbeid med administrasjon og styringsgruppe Høst 2017 Høring av planprogram «Alle» November 2017 Vedta planprogram Fylkesutvalget November 2017 november 2018 Planprosess Vinter Høring av plan «Alle» Vår 2019 Vedta plan Fylkestinget Tett dialog med administrasjon og styringsgruppe, samt andre interesser i området Planprogrammet skal blant annet ta stilling til planavgrensning, utredningsbehov, hvilke spørsmål planen skal avklare, fremdrift og organisering. Rådmannens vurdering: Rådmannen anbefaler at formannskapet oppnevner et medlem og et varamedlem til styringsgruppa.

136 Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker. Vedlegg: 1 Invitasjon til oppstartsmøte for regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell

137 UTVIKLINGSAVDELINGEN Sigdal, Krødsherad, Flå, Nes og Nore og Uvdal kommuner Fylkesmannen i Buskerud Vår dato: Vår referanse: 2017/ Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Ellen Korvald, tlf Regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell. O ppstart av planarbeid. I sluttbehandlingen av Regional planstrategi for Buskerud vedtok Fylkestinget at det skal utarbeides en r egional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Bakgrunnen for vedtaket var at kommunene Flå, Krødsherad og Sigdal, samt Hallingtinget, i høringen av planstrategien ba om dette. Formålet med planen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi fo r bruk av arealer og som ivaretar villrein, lokal nærings - og samfunnsutvikling og friluftsinteresser. Utgangspunktet er altså ønsket fra tre berørte kommuner. Men siden villreinstammen i dette området bruker både Norefjell og Reinsjøfjell, må også kommun ene Nore og Uvdal og Nes involveres. Invitasjon til oppstartsmøte 2. mai 2017 på Sole Hotell Med bakgrunn i dette inviteres de fem berørte kommunene og Fylkesmannen i Buskerud til oppstartsmøte 2. mai 2017, kl til ca. kl. 14. Møtet holdes på Sole H otell på Noresund. Det er ønskelig med både politisk og administrativ deltakelse i møtet. Møt gjerne med flere representanter. I møtet vil vi orientere om rammer for det regionale planarbeidet og samspill med andre pågående planprosesser. Anders Mossing fra Norsk V illreinsenter vil orientere om villreinen i Nor e fjell - Reinsjøfjell og Torill Olsson fra Mimir vil orientere om masterplan for reiseliv på Norefjell. Vi ber kommunene og Fylkesmannen forberede korte innlegg om sine forventninger ti l planarbeidet. Vennligst meld fra om deltakelse til Ellen Korvald ( ellen.korvald@bfk.no ) innen 27. april. Invitasjon til å delta i s tyringsgruppe og administrativ arbeidsgruppe bfk.no Side 1 av 2 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO Drammen Besøksadresse: Hauges gate 89, Drammen E - postadresse postmottak@bfk.no Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO

138 Fylkeskommunen ser på dette planarbeidet som et partnerskap og ønsker en styringsmodell der representanter for partnerskapet utgjør styringsgruppa. Med bakgrunn i dette inviterer vi alle de fem berørte kommunene og Fylkesmannen til å delta i styringsgruppe med en representant hver. Det er ønskelig at kommunene er representert på høyt politisk nivå. Fylkesutvalget i Buskerud har valgt Anne Sandum som sitt medlem av styringsgruppa og Egil Ax som varamedlem. I møtet 2. mai skal styringsgruppa konstitueres. Fylkeskommunen anbefaler at styringsgruppa gjennom arbeidet med planprogram avklarer om villreinnemnda for området også bør delta i styringsgruppa, eller involveres på annen måte. Det er videre viktig å etablere dialog med ulike interesseorganisasjoner i planprosessen. Dette kan bl.a. løses ved åpne dialogmøter. En viktig forutsetning for å lykkes med dette planarbeidet er også at det etableres en administrativ gruppe der alle parter i styringsgruppa har medlemmer. Dette blir en arbeidende gruppe som skal sikre at viktige lokale og regionale hensyn blir spilt inn og ivaretatt i prosessen. Om planarbeidet og mulig framdrift Kommunene Sigdal og Krødsherad har i fellesskap satt i gang masterplan for reiseliv for de sørlige delene av Norefjellområdet. Samtidig arbeider de med kommunedelplaner for de samme områdene. Disse planprosessene og arbeidet med regional plan forutsettes så langt mulig samordnet. Første fase i det regionale planarbeidet etter oppstartsmøtet blir å få utarbeidet et planprogram som gir rammer for gjennomføring av selve planarbeidet. Målet er at planprogrammet skal vedtas i løpet av kommende høst. Utarbeiding av planen vil starte opp rett etter dette med sikte med sluttvedtak i Fylkestinget våren Vi håper alle inviterte parter har mulighet til å delta i oppstartsmøtet. Vel møtt på Sole Hotell 2. mai 2017! Med vennlig hilsen Hilde Reine Leder fagenhet plan, miljø og folkehelse Ellen Korvald prosjektleder Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Side 2 av 2

139 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 026 Saksmappe : 2017/509 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Rune Antonsen Spørsmål om gjennomføring av forprosjekt som grunnlag for beslutning om fremtidig kommunestruktur i Numedal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Kommunestyret Saken gjelder: Spørsmål om gjennomføring av forprosjekt som grunnlag for beslutning om fremtidig kommunestruktur i Numedal. Fakta: Kommunestyret fattet , sak 34/14 følgende vedtak: 1. «Nore og Uvdal kommune gjennomfører forstudie for utredning av kommunestruktur slik det fremgår av saksutredningen, og basert på tilbudet fra Telemarksforskning. 2. Gjennomføring forutsetter at forstudien finansieres slik det fremgår av saksutredningen.» Flesberg kommune og Rollag kommune fattet tilsvarende vedtak. Forstudien la vekt på å få frem fakta, rammebetingelser og mulige konsekvenser av en sammenslåing av de tre kommunene. Med bakgrunn i forstudien fattet kommunestyret , sak 1/15, følgende vedtak: «Det opprettes prosjektgruppe bestående av ordfører, en representant fra hvert av de politiske partier representert i kommunestyret, tillitsvalgte og rådmann som skal gå igjennom forstudierapporten med følgende målsetting: - Utarbeide grunnlag for å involvere og informere innbyggerne i åpne møter. - Utarbeide et kortfattet informasjonsgrunnlag som kan sendes ut til innbyggerne.»

140 Forslag til informasjonsmateriell og plan for involvering og innbygger-medvirkning legges fram til politisk behandling i løpet av april eller mai Likelydende vedtak ble fattet i Flesberg og Rollag kommuner. I tråd med vedtaket ble det utarbeidet et forslag til kortfattet informasjonsdokument til innbyggerne med utgangspunkt i forstudierapporten fra Telemarksforskning. I dokumentet ble forslag til fremdrift og tidsfrister for den videre prosessen beskrevet. Det ble lagt opp til politisk behandling av en prosjektbeskrivelse for et forprosjekt for fremtidig kommunestruktur i Numedal i kommunestyret i september Forslag til prosjektplan for forprosjekt «Ny kommunestruktur i Numedal» ble fremmet til behandling i kommunestyret , sak 40/15. Hovedmålet med forprosjektet var «å fremskaffe et godt nok grunnlag til å kunne fatte vedtak om en eventuell kommunesammenslåing». Nore og Uvdal kommunestyret fattet slikt vedtak i saken: «Regjeringen legger Vabo-utvalgets to delrapporter til grunn for det videre arbeid med kommunereformen. Stortingsmelding 14 ( ) «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» er i svært stor grad knyttet til en forutsetning om at kommunene må ha en minstestørrelse på innbyggere. Dette kriteriet ligger til grunn for at man kan videreføre generalistkommunebegrepet hvor alle kommuner har ansvaret for samme oppgaveportefølje. Dersom en kommune ikke oppnår minsteantallet på innbyggere, skal det åpnes for en oppgavedifferensiering hvor deler av dagens oppgaver skal overføres til en storkommune. Ingen av disse modellene anses som positive for framtidig tjenesteyting til Nore og Uvdals innbyggere. Forstudien «Utredning av kommunestruktur i Numedal» peker på både positive og negative effekter ved en sammenslåing av de tre kommunene i Numedal. Ved en avveining av disse mener Nore og Uvdal at de negative effektene er større enn de positive. På denne bakgrunn anses det hverken ønskelig eller hensiktsmessig å bruke ytterligere ressurser på videre utredninger i forbindelse med regjeringens kommunereform. Nore og Uvdal kommune ønsker i stedet å videreføre og videreutvikle det interkommunale samarbeidet i Numedal. Nore og Uvdal kommune går ikke videre i et forprosjekt for «Ny kommunestruktur i Numedal». Vedtaket var enstemmig. Likelydende saksfremlegg ble behandlet i Rollag og Flesberg kommuner. Kommunestyrene i de to kommunene fattet likelydende vedtak: Rollag/Flesberg kommune deltar i felles forprosjekt i Numedal i tråd med prosjektbeskrivelsen. Rådmannen oppnevnes til prosjektansvarlig. Forprosjektet gjennomføres med utgangspunkt i KS tilbud «Bygge ny kommune». Kostnadsramme for aktiviteter ut over egeninnsats settes til kr , som finansieres gjennom skjønnsmidler fra fylkesmannen i Buskerud. Vedtakene i de tre kommunene innebar i praksis at det ikke var enighet om å iverksette et forprosjekt for å avklare grunnlaget for en eventuell kommunesammenslutning i Numedal. Det ble etter dette ikke tatt nye initiativ knyttet til spørsmålet om kommunestruktur før felles dialogmøte mellom formannskapene i de tre kommunen på kommunehuset i

141 Lampeland. Tilbakemeldinger i møtet tydet på at det fortsatt ikke ville være flertall i alle tre kommunene for å gjenoppta prosessen med å utrede grunnlaget for en eventuell kommunesammenslåing. Ordførerne fikk i stedet i oppdrag å fremme forslag til nye områder for økt interkommunalt samarbeid. Rådmannens vurdering: På initiativ fra Fylkesmannen i Buskerud ble det avholdt et møte mellom ordførere, rådmenn og økonomisjef i de tre Numedalskommunene. Fylkesmannen hadde merket seg at alle kommunene sto overfor store økonomiske utfordringer og ville forsikre seg om at kommunene var innforstått med de økonomiske insentiver kommunene sa nei til ved fortsatt å stå alene. Samtidig var fylkesmannen opptatt av at kommunene er klar over at de ikke kan påregne å nyte godt av de samme fordelaktige økonomiske ordningene dersom kommunene om noen år allikevel vil komme til at det er ønskelig/nødvendig å gå sammen til én kommune. På møtet med ble det besluttet at ordførerne i de tre kommunene skulle ta initiativ til å samle kommunestyrene i de tre kommunene til felles informasjon og drøfting av de utfordringer som ble diskutert i møtet med fylkesmannen Et felles møte for de tre kommunestyrene ble avholdt på Lampeland Hotell. Fylkesmannen var selv representert på møtet og gjennomgikk de økonomiske utfordringer kommunene står overfor, slik fylkesmannens ser det. I møtet fremkom det innlegg både for og imot å revitalisere ideen fra september 2015 om å gjennomføre et forprosjekt for å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for en senere beslutning om «ja» eller «nei» til ny kommunestruktur i Numedal. Konklusjonen fra møtet var at kommunestyret i hver av de tre kommunene tar spørsmålet om gjennomføring av et forprosjekt opp til ny behandling. Det understrekes at spørsmålet nå kun dreier seg om hvorvidt det skal iverksettes et forprosjekt som grunnlag for en senere beslutning om en eventuell ny kommunestruktur i Numedal. Dersom det er flertall i hver av kommunene for å gjennomføre et forprosjekt, vil det bli utarbeidet en prosjektbeskrivelse for politisk behandling i de tre kommunene med beskrivelse av mål, organisering, fremdrift og økonomiske rammer. Det vil i så fall være naturlig at se hen til den prosjektbeskrivelse som fulgte som vedlegg til kommunestyresak 40/15. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det iverksettes et forprosjekt som grunnlag for en senere beslutning om eventuell ny kommunestruktur i Numedal. 2. En prosjektbeskrivelse for forprosjektet legges frem for kommunestyret innen utgangen av juni 2017.

142 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 033 Saksmappe : 2017/85 Avd. : Personalseksjonen Saksbehandler : Berit Rustberggard Reglement for administrasjonsutvalget MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrasjonsutvalget /17 Formannskap /17 Kommunestyret Saken gjelder: Administrasjonsutvalget vedtok i sak 5/17 at det startes en prosess med sikte på å utarbeide et reglement for utvalget med formål å styrke administrasjonsutvalgets rolle som kommunens viktigste organ for samarbeid mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Fakta: Administrasjonsutvalget er kommunens viktigste organ for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalget er et lovpålagt organ hjemlet i kommunelovens 25: 1. Det skal i alle kommuner og fylkeskommuner opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg - administrasjonsutvalg - for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalg etter første punktum kan erstattes med andre ordninger dersom dette får tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte 2. Administrasjonsutvalget sammensettes av representanter for kommunen eller fylkeskommunen og de ansatte. De ansattes representanter velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret og fylkestinget velger selv

143 kommunens eller fylkeskommunens representanter og utvalgets leder og nestleder blant disse. I Nore og Uvdal kommune er administrasjonsutvalget personidentisk med formannskapet supplert med 2 representanter fra de ansatte. Rådmannens vurdering: Det framlagte forslaget til reglement er i tråd med andre kommuners reglement. Reglementet er drøftet med de tillitsvalgte. I drøfting kom det fram spørsmål om administrasjonsutvalget også skulle har rollen som ankeutvalg i personalsaker. Nore og Uvdal kommunes delegeringsreglement har gitt rådmannen alle fullmakter på personalforvaltningsområdet. Dersom vi legger opp til at administrasjonsutvalget skal være ankeinstans må rådmannens fullmakter i delegeringsreglementet trekkes tilbake. På spørsmål til KS om saken får vi tilbakemelding om at en slik ordning er å gå 15 år bakover i tid, til den tiden administrasjonsutvalget foretok alle ansettelser i en kommune. Rådmannens forslag til vedtak: Administrasjonsutvalget tilrår at vedlagte forslag til reglement blir vedtatt.

144 Nore og Uvdal kommune Reglement for administrasjonsutvalget Gjelder fra: Side 1 av 2 Godkjent av: Administrasjonsutvalget: Utarbeidet av: Personalseksjonen Faglig ansvarlig: Personalseksjonen Formannskapet: Kommunestyret: Innhold Valg og sammensetning av administrasjonsutvalget... 1 Formål... 1 Vedtaksførhet og stemmeplikt... 1 Møtene i administrasjonsutvalget... 2 Sekretærfunksjon... 2 Myndighet, arbeids- og ansvarsområde... 2 Valg og sammensetning av administrasjonsutvalget Utvalget er opprettet i medhold av kommuneloven 25 og er personidentisk med formannskapet. I tillegg 2 arbeidstakerrepresentanter utpekt etter forholdstallsprinsippet av og blant arbeidstakerorganisasjonene. Kommunestyret velger leder og nestleder blant de politisk valgte medlemmene. Ansatte i Nore og Uvdal kommune kan ikke være politisk valgte i utvalget. Forhandlingssammenslutninger lokalt som ikke er representert i utvalget kan delta som observatør med møte- og talerett. Formål Utvalgets ansvarsområde framgår av kommunelovens 25 nr.1-4. Administrasjonsutvalget har ansvar for: 1. Utvalget er kommunens hovedutvalg for personal-, ledelse- og organisasjonsutvikling og andre saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. 2. Utvalget har et hovedansvar for å ta initiativ innen dette arbeidsområde og skal særlig følge opp at hovedavtalens bestemmelser og intensjoner ivaretas i hele kommunen. Vedtaksførhet og stemmeplikt Administrasjonsutvalget er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede, jf. kommuneloven 33. Medlemmene har plikt til å stemme i alle saker.

145 Møtene i administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget holder møter etter oppsatt møteplan, eller når lederen eller 2 av medlemmene krever det. Møteinnkalling med sakliste, saksfremlegg og vedlegg sendes som hovedregel ut med 10 dagers varsel. Utvalgets leder er møteleder. Vedtak fattes med alminnelig flertall av de stemmene som avgis. Ved stemmelikhet, har leder dobbeltstemme. Det føres protokoll fra utvalgets møter. Protokollen skal gi opplysninger om hvilke medlemmer som har vært til stede. Vedtak protokolleres nøyaktig, med stemmetall. Protokollen sendes medlemmene, varamedlemmene og rådmannen. Særutskrift sendes de saken gjelder, med kopi til den aktuelle virksomhetens leder. Sekretærfunksjon Rådmannen eller den han/hun bemyndiger, er sekretær for utvalget. Sekretær har ansvaret for utvalgets sakspapirer, kunngjøring av møter, protokoll og møte-/protokollutskrifter. Myndighet, arbeids- og ansvarsområde I henhold til hovedavtalen del B 4 er administrasjonsutvalget kommunens hovedutvalg i personal- og lønnssaker, og i henhold til kommunelovens 25 det partssammensatte utvalg som skal behandle saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Administrasjonsutvalgets arbeids- og ansvarsområde: Kommunens arbeidsgiverpolitikk, herunder likestilling og Inkluderende arbeidsliv Menneskelige ressurser og medarbeiderresultater Rammer, reglementer og retningslinjer for rådmannens operative personalfunksjon Behandle organisasjonsendringer av prinsipiell betydning på kommuneområde- eller virksomhetsnivå Administrasjonsutvalget informeres om større organisasjons- og omstillingsprosesser innenfor rådmannens myndighetsområde Utvalget kan avgi høringsuttalelser innenfor sitt ansvarsområde.

146 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 613 Saksmappe : 2016/1030 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Ottar Huseby Salg av kommunale boliger MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Kommunestyret Saken gjelder: Denne saken omfatter: - Orientering om vedlikeholdsplan for kommunale boliger - Forslag på salg av boliger - Reglement for tildeling av kommunal bolig - Reglement for salg av fast eiendom Fakta: Til grunn for saksutredningen ligger nasjonale føringer (Bolig for velferd), Nore og Uvdal kommunes Handlingsprogram og økonomiplan og Boligpolitisk handlingsplan Det orienteres i det følgende kort om arbeidet med vedlikeholdsplan for kommunale boliger. Det legges også frem en oversikt over kommunens utleieboliger med opplysninger om beliggenhet, antall utleieenheter og hvilket kommuneområde som har ansvar for tildeling. Det vises også til statistikk over søknader om leie av bolig, og statistikk over antall boliger kommunen disponerer. Det legges videre fram forslag til reglement for tildeling av kommunale boliger, samt forslag til reglement for salg av fast eiendom. 1. Relevante vedtak: - Kommunestyret vedtok i sak 66/14, Boligpolitisk handlingsplan for Nore og Uvdal kommune

147 - Kommunestyret vedtok i sak 93/16, Handlingsprogram med økonomiplan blant annet: «Politisk sak ang. salg boliger samt vedlikeholdsplan opp som sak innen mai 2017» - Kommunestyret vedtok i sak 24/17 om tildelingskriterier ved leie av kommunal bolig: 1. Tildelingskriteriene for leie av kommunal bolig i Nore og Uvdal endres slik at det fortrinnsvis kun er lovpålagte grupper, det vil si vanskeligstilte på boligmarkedet, som kan tildeles bolig. 2. Det legges frem et forslag til reviderte tildelingskriterier til politisk vedtak samtidig med sak om salg av boliger og vedlikeholdsplan i kommunestyrets møte Planlagt vedlikehold av kommunale boliger: Kommunes egen boligportefølje varierer mye både i alder og tilstand. De eldste boligene er bygget på og 60-tallet og siste boligprosjekt var bygging av de fire ungboleilighetene på Rødberg (2011). Administrasjonen planlegger vedlikehold av boliger og formålsbygg med grunnlag i befaringsrapporter, tilstandsrapporter og administrasjonens egne vurderinger. Holte Forvaltning brukes som verktøy i planleggingen. Det er kjent at vedlikeholdsbehovet er stort på både formålsbygg og utleieboliger. Vedlikeholdsbudsjettet for inneværende år er kr og går til å dekke de mest prekære vedlikeholdsbehovene. Planlegging av vedlikehold kompliseres av at det må tilpasses inn- og utflytting av leietakere/beboere. Kommunestyret har bedt fremlagt vedlikeholdsplan for kommunens boliger. Det er gjort en gjennomgang av bygningsmassen og utarbeidet en oversikt over vedlikeholdsbehovet på kort sikt. Denne ligger til grunn ved budsjettering av nødvendig vedlikehold. Det er ønskelig med en nøyere gjennomgang av hele kommunens bygningsmasse, både alders- og omsorgsboliger, ordinære utleieboliger og formålsbygg for å legge et godt grunnlag for en helhetlig vedlikeholdsplan. Planen skal gi grunnlag for prioritering av fremtidig vedlikehold. Se under rådmannens vurdering for flere opplysninger. 3. Kommunens disponible boliger: Kommunen eide selv 85 boliger/utleieenheter per Disse består av omsorgsleiligheter lokalisert på Bergtun, alders- og tjenesteboliger i to rekkehus på Rødberg, samt boliger med en eller flere utleieenheter fordelt på alle de fire tettstedene i kommunen. Hybelhuset Messa er ikke tatt med i tallgrunnlaget (8 hybler + 1 leilighet). Rådmannen vil komme tilbake med egen sak om Messa når vernestatus og trafikale forhold er avklart. Vedlagte kartutsnitt, vedlegg 1, gir en oversikt over hvor i kommunen de forskjellige boligene ligger, samt antallet boliger per hus og om det er kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) eller pleie, rehabilitering og omsorg (PRO) som er ansvarlig for tildelingene. Tildeling vil si å beslutte om søker er berettiget leie av kommunal bolig, samt hvilken bolig søker skal tilbys å leie. Tildeling av bolig forvaltes av henholdsvis NMK og PRO. NMK tildeler for: - Søkere med særlige behov - Kommunalt ansatte - Andre innbyggere PRO tildeler for søkere til: - Alders- og sykehjemsplasser

148 - Trygde- og omsorgsboliger Nedenfor følger en oversikt over de 85 utleieenhetene kommunen selv eier per Figur 1 viser hvem som er ansvarlig for tildeling. Figur 2 viser hvor mange utleieenheter som er utleid og til hvilken type leietakere, samt hvor mange utleieenheter som er under vedlikehold og hvor mange som er ledige. Ledig 8 Vedl.h 6 NMK tildeler 34 PRO tildeler 51 Andre 14 Vansk.st 57 Figur 1. Ansvar for tildeling av 85 utleieenheter Figur 2. Status 85 utleieenheter Ledig 5 Vedl.h 1 Andre 4 Vansk.st 41 Ledig 3 Vedl.h 5 Andre 10 Vansk.st 16 Figur 3. PRO, status 51 utleieenheter Figur 4. NMK, status 34 utleieenheter Boligene er lokalisert slik jf. kartutsnittet, vedlegg 1: PRO 51 A S L V - Uvdal 4 - Rødberg Nore Tunhovd Sum Tabell 1. PRO, Lokalisering og status NMK 34 A S L V - Uvdal Rødberg Nore Tunhovd 3 2 Sum Tabell 2. NMK, Lokalisering og status Bokstavkoder: A= Andre, dvs. ansatte i kommunen + andre innbyggere. S= Særlige behov L= Ledig V= Vedlikehold

149 I kartutsnittet, vedlegg 1 er de boligene NMK har ansvar for å tildele markert med grønn firkant og de boligene PRO har ansvaret for å tildele markert med rød firkant. Framleieboliger er markert med blå firkant. På kartutsnittets oversiktskart for hele kommunen, er tallet inne i firkantene det totale antallet på hvert tettsted. På hvert tettstedskart er hver firkant 1 bygning, og der det står et tall i firkanten er det antall utleieenheter i bygningen. Det er NMK som inngår husleiekontrakt og administrerer utleien for alle utleieboligene. På tettstedskartene er det markert 22 bygninger med grønn firkant. Dette utgjør til sammen de 34 utleieenhetene NMK har ansvar for å tildele. På tettstedskartet for Rødberg er Bergtun omsorgssenter markert med tre røde firkanter, hvorav den ene med grå bakgrunn er institusjonsplasser på alders- og sykehjemmet. De to andre røde firkantene er også på Bergtun omsorgssenter, men i hver sin fløy. Det er markert 1 rød firkant i ungbobygget nedenfor kunstgressbanen. Dette er en av de to usolgte leilighetene som kommunestyret tidligere har besluttet solgt. PRO benytter denne som avlastningsbolig for barn og unge med særlige behov. Oppstillingen nedenfor viser hvor utleieenhetene PRO har ansvar for å tildele er lokalisert. De 51 boligene PRO har ansvar for å tildele fordeler seg slik: Uvdal, Kirketeig 4 omsorgsboliger Rødberg, Bergtunvegen 2 trygdeboliger, øvre og nedre á 8 leiligheter Rødberg, Bergtun 16 omsorgsleiligheter i ny fløy 5 omsorgsenheter Rødberg, Ungbo 1 avlastningsbolig Norefjord, Hellemo 5 trygdeboliger Norefjord, v/nore skole 4 omsorgsboliger Kommunen leier også inn boliger av private for videre framleie. Disse er markert med blå firkant på kartutsnittet. NMK tildeler alle disse, og de er lokalisert med 5 bygninger med til sammen 9 utleieenheter på Rødberg, og 2 bygninger med 1 utleieenhet i hver på Norefjord: Rødberg: - Liavegen: 1 bygg med 2 boliger hvorav ett med tre flyktninger i bofellesskap - Stasjonen: 2 bygg med 4 boliger, alle utleid til kommunalt ansatte - Brugaard: 2 bygg med 3 boliger hvorav 1 flyktningfamilie og to bofellesskap med tre flyktninger i hver Norefjord: - 1 bygg med seks flyktninger i bofellesskap - 1 bygg med 1 bolig i ordinær utleie I tillegg leies det et privat bygg på Rødberg ved Rørsenteret. Boligen leies og administreres av Numedal barnevernstjeneste og er organisert som et bofellesskap for 6 enslige mindreårige flyktninger. Nore og Uvdal kommune anmodes hvert år av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette flyktninger. Dette må tas med i vurderingene av kommunens totale boligbehov. Kommunestyrets vedtak for bosetting i 2017 er slik: Nore og Uvdal kommune bosetter inntil 10 personer i 2017, i tråd med anmodningen fra IMDi, under følgende forutsetninger: - 2 flyktninger som kan bosettes i eksisterende bofellesskap.

150 - 2 enslige mindreårige flyktninger opp til 15 år som kan bosettes i den nyetablerte boligen for enslige mindreårige flyktninger. - En familie med inntil 6 personer. Det er hittil i år bosatt 3 enslige, voksne flyktninger og kommunen har etter avtale med IMDi besluttet å bosette én familie i juni, samt 2 enslige mindreårige som skal flytte inn i boligen ved Rørsenteret. Kommunen har i tillegg lagt til rette for 2 familiegjenforeninger nå i vinter. Tabell 3 er hentet fra saksframlegget til vedtak om mottak av flyktninger 2017 og gir en oversikt på de siste års bosetting av flyktninger. For perioden er fordelingen av bosatte personer i kommunen som følger (totalt 56 personer): År Antall personer bosatt Siden 2009 har vi bosatt 84 flyktninger: Antall flyttet 17 8 er i arbeid, 9 under utdanning Antall på introduksjonsprogram eller i grunnskolen 22 Antall i arbeid i kommunen 6 Antall innvilget tiltak gjennom NAV 7 2 personer forsørger seg selv gjennom trygdeytelser Antall barn/unge i grunnskolen 23 Antall barn i barnehagen 2 Antall på Numedal Videregående Skole eller i arbeid 7 som lærling Tabell 3. Status bosetting flyktninger Tildelingskriterier: I sak 24/17 om tildelingskriterier ved leie av kommunal bolig fattet kommunestyret slikt vedtak: 1. Tildelingskriteriene for leie av kommunal bolig i Nore og Uvdal endres slik at det fortrinnsvis kun er lovpålagte grupper, det vil si vanskeligstilte på boligmarkedet, som kan tildeles bolig. 2. Det legges frem et forslag til reviderte tildelingskriterier til politisk vedtak samtidig med sak om salg av boliger og vedlikeholdsplan i kommunestyrets møte Med vanskeligstilte menes personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. For de fleste er det økonomi og finansieringsproblemer som er den største hindringen. For noen kan det være vanskelig å finne en bolig som er tilpasset deres behov. Andre kan, av forskjellige årsaker, oppleve å bli utestengt fra boligmarkedet. Kommunen er gjennom lov pålagt å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Kommunen skal også medvirke til å skaffe bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Rådmannens vurdering: 1. Vedlikehold av kommunale boliger: Det arbeides med å ferdigstille en fullstendig og gjennomarbeidet vedlikeholdsplan for kommunens eiendommer. Rådmannen har så langt ikke klart å prioritere arbeidet med å ferdigstille en fullstendig og gjennomarbeidet vedlikeholdsplan med målsettinger, ambisjonsnivå, prioriteringer, detaljerte tilstandsrapporter m.m. En fullstendig vedlikeholdsplan er et viktig verktøy og grunnlag for bevilgninger knyttet til eiendomsforvaltning. Dette arbeidet er også helt nødvendig for å sikre god kvalitet på

151 kommunens bygninger og ivareta kravet til godt innemiljø. Gjennom vedlikeholdsplanen skal kommunestyret som eier og forvalter kunne ta stilling til blant annet følgende forhold: - Hensiktsmessig standard og kvalitet på det bygningsmessige vedlikeholdet. - Hvilke eiendommer som fortsatt er hensiktsmessig å beholde for å dekke kommunens behov og hvilke som eventuelt kan vurderes avhendet. - Ved de årlige budsjettbehandlinger gi økonomiske rammer til vedlikehold, herunder vurdere behovet for å dekke inn vedlikeholdsetterslepet som er opparbeidet over tid. NMK-avdelingen er vedtatt organisert i egen virksomhet eiendom. Det vil i den forbindelse være viktig å få utarbeidet en fullstendig vedlikeholdsplan med gjennomgang av hele kommunens eiendomsportefølje, både utleieboliger, tekniske bygg og formålsbygg som skoler, barnehager, kultur- og idrettsbygg, bygg til pleie og omsorg og administrasjonsbygg. Rådmannen mener at det nå er viktig å få fullført arbeidet med vedlikeholdsplan slik at kommunen har en fullstendig og gjennomarbeidet plan som kan legges til grunn for bevilgningene til vedlikehold i budsjett og økonomiplan for perioden For å sikre nødvendig kvalitet og kapasitet til gjennomføring av planarbeidet, mener rådmannen det er nødvendig å benytte ekstern kompetanse. Rådmannen foreslår derfor at det tilleggsbevilges kr til arbeidet med utarbeidelse av tilstandsanalyse og en helhetlig vedlikeholdsplan ved bruk av disposisjonsfond. 2. Tildelingskriterier: Rådmannens forslag til vedtak i sak 24/17 hadde ikke i seg ordet «fortrinnsvis», men ble foreslått tatt inn og vedtatt av kommunestyret. Kommunestyret uttrykte bekymring ved rekruttering til kommunale stillinger dersom det ikke ble gitt åpning for at det i særlige tilfeller også kunne være mulig å tilby denne målgruppen leie av kommunal bolig. Spesielt ble nevnt vikarer og fast ansatte innen helsesektoren. Rådmannen har derfor hensyntatt dette i sitt forslag til tildelingskriterier og foreslår følgende nytt punkt for å fange opp kommunestyrets vedtak i det reviderte reglementet: Kommunalt ansatte kan unntaksvis og for en tidsbegrenset periode tilbys kommunal bolig dersom dette anses nødvendig for å rekruttere og/eller beholde viktig kompetanse eller kapasitet i kommunen. Det skal i vurderingen særlig legges vekt på behovet for å opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud overfor innbyggerne. Rådmannen foreslår å erstatte gjeldende rutiner for tildeling med vedlagte Reglement for leie av kommunal bolig. Gjeldende tildelingskriterier er som følger: Tildeling av ordinære kommunale utleieboliger skjer med slik prioritering: 1. Nytilsatte i kommunal stilling i Nore og Uvdal kommune. 2. Andre kommunalt ansatte. 3. Andre boligsøkere. I henhold til Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., fravikes prioriteringsrekkefølgen til fordel for søkere som har krav på bolig tildelt på særlig grunnlag. Kontraktstiden settes til husleielovens minimumskrav på 3 år. Leietakere i kommunal bolig kan etter søknad be om fornyet kontrakt for 3 når leieperioden utgår. Slik søknad må være Nore og Uvdal kommune i hende seinest 8 mnd. før kontraktens

152 utløp. Dersom det ikke er andre boligsøkere på venteliste for leie av kommunal bolig på tidspunktet 6 mnd. før kontraktstiden utløper, eller kommunen har behov for å disponere boligen til vedlikehold, større renoveringsarbeider eller på annen måte, kan søker tilbys fornyet kontrakt for 3 år. Det gis kun anledning til å innvilge slik fornyet husleiekontrakt én gang pr. leietaker. 3. Boligsosiale forhold: Nasjonale føringer: Den nye nasjonale strategien for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd, er et resultat av fem departementers samordning og målrettede innsats slik at flere kan få mulighet til å bo trygt og godt. Det er der satt opp en rekke målsettinger for gjennomføringen av strategien. Disse er blant annet: - Det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene - Utleieboliger skal være av god kvalitet i et godt bomiljø - Vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet - Vanskeligstilte får hjelp til å kjøpe bolig - Rask bosetting av flyktninger i kommunen - Kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanlegging Husbanken har fått ansvar for å koordinere dette arbeidet. Kommunenes boligsosiale arbeid knyttes sterkt til de økonomiske virkemidlene Husbanken tilbyr. Husbankens rolle er å styrke kommunenes forutsetninger for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. På bruker/individnivå omfatter dette startlån, boligtilskudd, bostøtte og utbedringstilskudd. På utbyggersiden omfatter det låne- og garantiordninger som eksempelvis grunnlån med lang avdragstid og lav rente. Lokale føringer: Nore og Uvdal kommunes gjeldende Boligpolitisk handlingsplan har følgende overordnede mål for boligpolitikken i Nore og Uvdal kommune: Nore og Uvdal kommune skal føre en politikk på boligområdet som gjør at kommunen er rustet til å møte framtidens utfordringer. For å oppnå dette legges følgende hovedmål til grunn for kommunens boligpolitikk i perioden Nore og Uvdal kommune skal disponere en boligmasse tilpasset framtidige behov, både når det gjelder standard, utforming, beliggenhet og antall enheter. 2. Nore og Uvdal kommune skal tilby bolig til personer som er vanskeligstilte i det ordinære boligmarkedet. 3. Nore og Uvdal kommune vil satse på prosjekter fra leie til eie for de som leier kommunal bolig. 4. Nore og Uvdal kommune vil tilby bolig til unge i etableringsfasen og andre som ønsker å «prøvebo» i kommunen. 5. Nore og Uvdal kommunes boligpolitikk skal bidra til et velfungerende boligmarked. 6. Nore og Uvdal kommune skal ha fokus på bokvalitet til alle som har tilrettelagt bolig. Handlingsdelen i Boligpolitisk handlingsplan er beskrevet i planens kapittel 3 og inneholder kommunens mål, strategier og tiltak for perioden Befolkningsutvikling og statistikk: Det vises til kommunens vedtatte Handlingsprogram og økonomiplan Under temaet «Befolkning, sysselsetting og levekår» fra side 22 til 29, finnes relevant statistikk og

153 beskrivelser av både historisk og forventet utvikling. Nedenfor følger utdrag fra handlingsprogrammet markert i kursiv. Oppsummert kan det slås fast at kommunen ikke venter noen stor «eldrebølge», at det er noe usikkerhet knyttet til antall flyktninger kommunen vil bli anmodet om å bosette, og at det ventes svakt stigende befolkning i kommunen. (Utdragene er ikke sammenhengende som i originalen, og figurnummer er i henhold til nummeret de har i originaldokumentet. Etter utdraget fortsetter nummereringen fortløpende etter siste figurnummer brukt i utdraget.) Utdrag: Å forutse befolkningsutviklingen i en kommune er komplisert. Det må legges til grunn en faktabasert og systematisk tilnærming gjennom bruk av data og statistikk (SSB). I tillegg må kommunen med sin lokalkunnskap gjøre sine egne vurderinger av befolkningsutviklingen. Befolkningsutviklingen avhenger av mange faktorer: Innvandring Tilgang på arbeidsplasser i regionen Folkehelse/levekår Boligpolitikk/boligsosiale forhold Kommuneøkonomi Skoleplanlegging Miljø og samferdsel Siden kommunene Nore og Uvdal ble sammenslått til en kommune i 1962 har det i grove trekk vært en negativ befolkningsutvikling i kommunen. Som det framgår av Figur 1nedenfor var det i Nore og Uvdal kommune en klar negativ befolkningsutvikling i perioden fra 2998 til 2503 personer. I perioden 2009 til 2014 hadde kommunen imidlertid en svak positiv utvikling (fra 2503 til 2557 personer) med en antydning til stabilisering i perioden SSB sitt hovedalternativ anslår en svak befolkningsreduksjon i årene som kommer og anslår folkemengden i 2040 til å ligge på ca personer. Figur 1: Folketall i Nore og Uvdal kommune i perioden med fremskrevet folkemengde til 2040 (kilde: SSB). I 2006 var framskrevet folkemengde i 2015 estimert til 2390 personer (SSB hovedalternativ). Faktisk folkemengde i 2015 var 2541 personer (Figur 2). Dette synliggjør at en skal være

154 varsom med å legge for stor vekt på befolkningsfremskrivinger, og viktigheten av å gjøre egne vurderinger. Figur 2: Framskrevet folkemengde i 2006 sammenlignet med faktiske tall (Kilde: SSB og økonomiplan ) Alderssammensetning Nore og Uvdal kommune har allerede en aldrende befolkning, og har en svært liten eldrebølge i vente. Eldrebølgen, som skal «skylle» over landet de kommende årene, forventes å utgjøre et mindre problem for Nore og Uvdal kommune enn for mange andre kommuner siden eldreomsorgen allerede er godt utbygd i kommunen (NIBR notat 2015:105). Dette kommer fram av Figur 3 nedenfor. Som vist i Figur 3 vil antall eldre i aldersgruppen over 80 år holde seg relativt stabilt de neste 10 årene. Det er grunn til å tro at disse tallene er relativt sikre siden dette er en aldersgruppe som i liten grad flytter. Nore og Uvdal kommune har hatt netto innflytting de siste årene, på det meste 30 innbyggere årlig. Figur 3: Framskrevet folkemengde etter aldersgrupper (Kilde: SSB hovedalternativ).

155 Husholdningssammensetning: 17 % av befolkningen er aleneboende, 33 % av befolkningen bor i en husholdning bestående av par med barn. 5 % består av enslig mor eller far med barn. Figur 4: Husholdningssammensetning (Kilde SSB) (Med enfamiliehusholdning menes at alle i husholdningen regnes å tilhøre samme familie). Utdrag slutt. Behov for boliger: KOSTRA står for KOmmune-STat-RApportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. I kommunestyrets sak 24/17 ble Nore og Uvdal kommune sammenlignet med gjennomsnittet for hele landet. Nore og Uvdal kommune hører til i KOSTRA-gruppe 6, og denne benyttes i det videre som sammenligningsgruppe. KOSTRA-gruppe 6 består av kommuner som ut fra SSBs inndeling er de kommunene som er mest like Nore og Uvdal. Figur 8 viser at antall nye søknader på kommunale utleieboliger i Nore og Uvdal var 17 per 1000 innbygger, mens sammenligningsgruppen lå på 8. Figur 8. Antall nye søknader per 1000 innbygger (SSB) Av totalt 43 søknader i 2016 var 15 flyktninger, alle enslige, og de ble i all hovedsak bosatt i forskjellige framleide bofellesskap. At antall søknader på kommunale boliger ligger høyt antas å ha sammenheng med at det er kjent at kommunen har relativt mange utleieboliger og at det derfor ikke stilles like strenge krav for tildeling av bolig som i sammenlignbare kommuner.

156 Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at gjennomsnittet for landets kommuner i KOSTRAgruppe 6 i 2016 var 38 boliger per 1000 innbygger (gjennomsnittet for alle kommuner var 21), mens det for Nore og Uvdal viser 43 per Bolig er her definert som én utleieenhet og tallene refererer til kommunalt disponerte boliger. Det vil si at boliger kommunen leier av private for videre framleie også er med i tallgrunnlaget. Overført til Nore og Uvdal ville det det samme relative antallet som for KOSTRA-gruppe 6 utgjort totalt 95 kommunalt disponerte boliger, mens statistikken for Nore og Uvdal viser 107 enheter. Figur 9. Antall boliger kommunen disponerer per 1000 innbygger (SSB) Differansen mellom de 107 som ligger i statistikken og de 85 kommunen eier selv er et resultat av innleide private boliger for videre framleie, og at det er etablert bofellesskap i boligene. Hver enkelt enslig flyktning kommunen tar i mot teller i statistikken som én tildelt bolig selv om de bor i bofellesskap. Et bofellesskap på for eksempel tre personer i én bolig, teller derved som tre boliger i KOSTRA-statistikken over disponible boliger. Hvor mange bofellesskap hver enkelt kommune har vil derved ha betydning for statistikken. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men innebærer utfordringer med blant annet framskaffelse av boliger. Flyktningtjenesten antar likevel at antall nye flyktninger vil holde seg på omtrent samme nivå som i For å møte behovet antas det at kommunen må stille til rådighet 2-3 nye boliger per år. 4. Kommunens eiendomsportefølje: En reduksjon i antall kommunale utleieboliger vil føre til at flere leietagere må søke seg ut i det private leiemarkedet. Dette vil ta tid, øke etterspørselen i det private leiemarkedet og kunne stimulere til et mer velfungerende og differensiert boligmarked i kommunen hvor Nore og Uvdal kommune per i dag har en dominerende posisjon. Det er rimelig å anta at jo høyere antall kommunale boenheter som finnes disponibelt for utleie, jo lettere vil det være å få tildelt kommunal bolig. Dette vil også kunne omfatte husstander som etter råd og veiledning kan leie bolig på det private markedet.

157 Nore og Uvdal kommune har lav arbeidsledighet, få mottakere av sosialhjelp, relativt lave husleier sammenlignet med store deler av landet for øvrig og lave boligpriser i annenhåndsmarkedet. Rådmannen ser derfor ingen tungtveiende grunner til at Nore og Uvdal kommune skal disponere et større antall utleieenheter per 1000 innbygger enn det som er gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. Rådmannen mener derfor at bør legges en strategi hvor kommunen gradvis reduserer innleie av boliger kombinert med salg av eide boliger, som kommunen av hensyn til standard/vedlikeholdsbehov eller effektiv drift/tjenesteyting, ikke lenger er tjent med å eie. Samtidig vil det være behov for å erstatte noen av de boligene som selges med nye enheter som krever mindre vedlikehold og/eller gir mer effektive kommunale tjenester. Dette vil over tid både kunne redusere kommunens egne driftsutgifter og slik sett bidra til å møte de økonomiske utfordringer kommunen står overfor i 2018 og årene fremover. Samtidig vil det kunne medvirker til at private huseiere og boligentreprenører kan finne det økonomisk gunstig å investere i større eller mindre utleieenheter og på denne måten skape et mer velfungerende utleiemarked i kommunen. Som nevnt under rådmannens vurdering av vedlikehold av kommunale boliger, vil rådmannen komme tilbake med forslag til en mer helhetlig og gjennomarbeidet vedlikeholdsplan for hele kommunens eiendomsportefølje i tilknytning til arbeidet med handlingsprogram og budsjett Det er under arbeid flere saker som har betydning for forvaltningen av kommunens boligmasse. Dette gjelder: - PRO legger frem sak til politisk behandling vedrørende beboerne i 2 av de 5 boligene på Hellemo i Nore. Saken skal behandles i kommunestyrets møte Det ble i investeringsbudsjettet for 2017 vedtatt å sette av kr til «Forprosjekt utleieboliger». - Forprosjekt vedrørende bygging av boliger for barn og unge med særlige behov. Kommunestyret har vedtatt at det skal legges fram en sak om Forprosjekt utleieboliger. Forprosjektet skal drøfte og legge fram forslag til eventuell bygging av nye utleieboliger. Det vil i samme sak bli vurdert om kommunen bør inngå en eller annen form for samarbeid med private aktører. Salg av kommunale boliger: I påvente av nevnte gjennomgang av hele kommunens eiendomsportefølje foreslår rådmannen at de tre boligene i tabell 4 selges. Det legges til grunn for anbefalingen at boligene gjennomgående har stort behov for vedlikehold. Boligene anses heller ikke å ha noen strategisk betydning for kommunen i forhold til sentrumsutvikling, trafikksikkerhet e.l. En kan ikke se at kommunen har bruk for eiendommene til andre typer boliger, formålsbygg eller lignende. Eiendommene ligger heller ikke slik til at de kan sies å ha stor verdi med tanke på effektiv drift av kommunens tjenester. Bolig Lærerbolig Langodden, Norefjord Gnr. 160, bnr. 16 Byggeår boenheter Vurdering Hybelleiligheten er en del av underetasjen og trenger noe vedlikehold. Resten av underetasjen hører til hovedleiligheten. Både denne og hovedleiligheten må totalrenoveres og etasjeskillene må lydisoleres. Boligen trenger også utvendig overflatebehandling av vegger. Boligen ble taksert med markedsverdi 1,1 mill. i Før salg må boligen fradeles grunneiendommen med egnet tomt. Med bakgrunn i de generelle betraktningene beskrevet ovenfor gjeldende for alle de tre boligene, samt det store behovet for renovering, anbefales boligen solgt.

158 Lærerbolig Norefjord Gnr. 180, bnr. 1, fnr. 6 Byggeår boenheter Det er én utleieenhet i hver etasje, og det er felles entré hvor det er adkomst via trapp både til felles vaskekjeller og leiligheten i andre etasje. Boligen bærer preg av å være gammel og slitt. Det ble i 2013 foretatt en total gjennomgang av bygningen for å vurdere renoveringskostnadene. Det blir for detaljert her å gå inn på alle punktene i rapporten, men oppsummert viste beregningene et totalt behov for renovering på 3,5 mill. Det er i dag én storfamilie som leier begge etasjene. Leietaker har henvendt seg til kommunen med ønske om å kjøpe boligen. Kommunen fester tomten av Opplysningsvesenets fond. Før salg vil kommunen gå i dialog med bortfester for å se på muligheten for å løse inn tomten og matrikulere den som selveiertomt. Dersom det ikke er mulig, antas det at festekontrakten kan transporteres til ny fester. Soltun, Tunhovd Gnr. 122, bnr. 12 Byggeår boenheter Med bakgrunn i de generelle betraktningene beskrevet ovenfor gjeldende for alle de tre boligene, samt det store behovet for renovering, anbefales boligen solgt. Det er én utleieenhet i hver etasje. Hybelleiligheten i underetasjen deler kjellerrom med leiligheten i hovedetasjen. Hybelleiligheten trenger vedlikehold. På grunn av svært dårlig lydisolering mellom etasjene leies ikke lenger hybelleiligheten ut. Det elektriske anlegget må oppgraderes i begge etasjer. I hovedleiligheten må bad og kjøkken renoveres, og hele leiligheten bør males. Boligen ble solgt til kommunen med klausul om forkjøpsrett for selger. Nåværende eier av eiendommen som i sin tid fikk fradelt Soltun har kontaktet kommunen med ønske om å kjøpe eiendommen tilbake. Tabell 4. Med bakgrunn i de generelle betraktningene beskrevet ovenfor gjeldende for alle de tre boligene, samt det store behovet for renovering, anbefales boligen solgt. Andre bygninger: Solstad Bygningen rett vest for oppvekstsenteret/samfunnshuset i Tunhovd har tidligere huset bibliotek, forskjellige typer næringsvirksomhet, samt at det har vært en utleieenhet i andre etasje. Leiligheten krever store kostnader til renovering, og er heller ikke forsvarlig å leie ut blant annet på grunn av vesentlige mangler ved det elektriske anlegget. Det har i mange år vært diskutert om bygningen bør selges eller rives. Fordelene ved en eventuell rivning er at det vil kunne løse utfordringer med trafikksikkerheten rundt parkeringen til oppvekstsenteret/samfunnshuset, samt at nedenforliggende eiendom vil kunne finne en langt mer egnet og trafikksikker innkjøring til sin eiendom. På den annen side kan det være interessenter som ser potensiale i å renovere bygningen. Etter en totalvurdering finner rådmannen det riktig å anbefale at bygningen rives og ber om at det bevilges kr slik at tiltaket kan iverksettes og avsluttes inneværende år. Retningslinjer for salg av kommunal eiendom Etter det rådmannen kjenner til har ikke kommunen vedtatte retningslinjer for salg av kommunal eiendom, bortsett fra det som har blitt vedtatt i de konkrete sakene hvor eiendom har blitt solgt. Rådmannen har derfor utarbeidet forslag til Reglement for salg av fast eiendom. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Følgende eiendommer legges ut for salg:

159 Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. Boligens navn Adresse Lærerbolig Langodden 3629 Nore Lærerbolig Norefjord 3629 Nore Soltun 3544 Tunhovd 2. Reglement for tildeling av kommunal bolig vedtas. 3. Reglement for salg av fast eiendom vedtas. 4. Bygningen Solstad på gnr. 122, bnr. 5 rives. Det bevilges kr til rivning og opprydding av tomta. Bevilget beløp belastes disposisjonsfondet. 5. Det bevilges kr til ekstern bistand for utarbeidelse av tilstandsanalyse og en helhetlig vedlikeholdsplan for kommunens bygningsmasse. Bevilget beløp belastes disposisjonsfondet. Vedlegg 1 Kartutsnitt 2 Reglement for tildeling av kommunal bolig 3 Reglement for salg av fast eiendom

160

161

162

163

164

Leka kommune REGNSKAP 2017

Leka kommune REGNSKAP 2017 Leka kommune REGNSKAP 2017 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER... 3 1.1. Drift... 3 1.2. Investering... 4 1.3. Balanse... 5 1.4. Regnskapsskjema 1A og 1B Drift... 6 1.5. Regnskapsskjema 2A og 2B Investering...

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS REGNSKAP 2016 1. 2. - Økonomisk oversikt drift INNHOLDSFORTEGNELSE - Regnskapssjema 2a- Investering 3. - Oversikt - balanse - Balanseregnskapet detaljert

Detaljer

Hammerfest Parkering KF

Hammerfest Parkering KF Hammerfest Parkering KF Regnskap 2018 Innholdsfortegnelse Hovedoversikt drift... 3 Hovedoversikt investering... 4 Hovedoversikt balansen... 5 Note nr. 1 Arbeidskapital... 6 Note nr. 2 Ytelser til daglig

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Regnskap Note. Brukerbetalinger 10 Årsregnskap 10.1 Årsregnskap Vedlegg: Årsregnskap for Rennesøy kommune med noter (pdf) (http://arsrapport.rennesoy.kommune.no/wpcontent/uploads/sites/15/2018/03/urevidert-arsregnskap--med-noter.pdf)

Detaljer

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

BRUTTO DRIFTSRESULTAT Økonomisk oversikt drift 2014 - Ørland kultursenter KF Regnskap Budsjett Rev. Budsj. Regnskap Driftsinntekter: 2 014 2 014 2 014 2 013 Brukterbetalinger - kontingenter avg.fri 1 002 055 1 050 000 1 050

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd 18.2.2019 INNHOLDSFORTEGNELSE Regnskapsprinsipper Kommunens tilskudd Regnskapsskjema drift Regnskapsskjema investering Regnskapsskjema balansen Gravlegater pr

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Foto: Jon Brun. Regnskap 2016

Nore og Uvdal kommune. Foto: Jon Brun. Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Foto: Jon Brun Regnskap 2016 15. februar 2017 INNHOLD SIDE Revisjonsberetning Oversikter: Regnskapsskjema 1 A Driftsregnskapet 3 Regnskapsskjema 1 B Driftsregnskapet 4 Økonomisk oversikt

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Brutto driftsresultat ,

Brutto driftsresultat , Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Noter til regnskap 2011 for Nore og Uvdal kommune NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 2 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 3

Noter til regnskap 2011 for Nore og Uvdal kommune NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 2 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 3 Noter NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 2 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 3 NOTE NR. 3 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 4 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 4 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL

Detaljer

Møteinnkalling. En sak vil bli delt ut og behandlet i lukket møte til slutt, se sakskart.

Møteinnkalling. En sak vil bli delt ut og behandlet i lukket møte til slutt, se sakskart. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 39-49 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 28.05.2018 Tidspunkt: 16:00 OBS: Merk klokkeslett. Agenda: Kl. 16.00 - Omvisning og orientering

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2015 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2015 budsjett budsjett 2014 2015 2015 Driftsinntekter

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

REGNSKAP 2018 BUDSJETT 2018

REGNSKAP 2018 BUDSJETT 2018 REGNSKAP 2018 BUDSJETT 2018 2 REGNSKAP 2018 HAMMERFEST HAVN KF 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Fordeling inntekter... 4 3 Økonomisk oversikt drift... 5 4 Innvesteringer 2018... 6 5 Balanse...

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 4 NOTE NR. 4 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 5

NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 4 NOTE NR. 4 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 5 Noter NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 3 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 DEL 1 PENSJONSFORPLIKTELSER 4 DEL 2 PREMIEAVVIK

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD DOLSTAD MENIGHETSRÅD ÅRSREGNSKAP 2016 1 Innholdsfortegnelse: Driftsregnskap 2016... 3 Investeringsregnskap 2016... 4 Balansen 2016... 5 Note 1 Regnskapsprinsipper... 6 Note 2 Bruk og avsetning fond...

Detaljer

Årsregnskap 2016 Verdal, 2. februar 2017

Årsregnskap 2016 Verdal, 2. februar 2017 Årsregnskap 2016 Verdal, 2. februar 2017 Økonomisk oversikt - drift NOTER Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2016 budjsett budsjett 2015 Driftsinntekter Andre salgs- og leieinntekter 46 660 614,91

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Tall i 1000 kroner Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2013 2013 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 61 870 52 780 52 780 58

Detaljer

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.456.313,93 7.150.000,00 7.150.000,00 7.070.587,77 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Regnskap Ungdommens Kulturmønstring Norge FKF

Regnskap Ungdommens Kulturmønstring Norge FKF Ungdommens Kulturmønstring Norge FKF 1 Innhold Hovedoversikt driftsregnskapet... 2 Balanse pr 31.12.2016... 3 Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler... 4 Forskriftsbestemte noter... 8 Note 1.

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 4 NOTE NR. 4 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 5

NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 4 NOTE NR. 4 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 5 Noter NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 3 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 DEL 1 PENSJONSFORPLIKTELSER 4 DEL 2 PREMIEAVVIK

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Foto: Anne Grethe Myrann. Regnskap 2017

Nore og Uvdal kommune. Foto: Anne Grethe Myrann. Regnskap 2017 Nore og Uvdal kommune Foto: Anne Grethe Myrann Regnskap 2017 15. februar 2018 INNHOLD SIDE Revisjonsberetning Oversikter: Regnskapsskjema 1 A Driftsregnskapet 3 Regnskapsskjema 1 B Driftsregnskapet 4 Økonomisk

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.910.697,06 7.509.900,00 7.509.900,00 7.456.313,93 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Salten Regionråd. Driftsregnskap 2017

Salten Regionråd. Driftsregnskap 2017 Driftsregnskap 2017 Regnskap Budsjett Regnskap Note 2017 2017 2016 Driftsinntekter 1 Andre salgs- og leieinntekter 143 453 63 479 2 Overføringer med krav til motytelse 8 4 985 580 4 391 250 6 212 732 3

Detaljer

REGNSKAP 2012 BJARKØY KOMMUNE

REGNSKAP 2012 BJARKØY KOMMUNE REGNSKAP 2012 BJARKØY KOMMUNE 0 1 Innholdsfortegnelse Side Revisjonsberetning 4 Regnskapsskjema 1A Drift 6 Økonomisk oversikt Drift 7 Regnskapsskjema 1B Drift 8 Regnskapsskjema 2A Investering 10 Økonomisk

Detaljer

TELEMARK KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS ÅRSREGNSKAP 2012

TELEMARK KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS ÅRSREGNSKAP 2012 Driftsregnskap Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Overføringer med krav til motytelse 1 009 005 0 0 1 023 469 Andre overføringer 2 361 459 2 659 000 2 659 000 2 130 516 Sum driftsinntekter

Detaljer

Økonomisk oversikt investeringsregnskap

Økonomisk oversikt investeringsregnskap Økonomisk oversikt investeringsregnskap Vedlegg 2 Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2007 2007 2007 2006 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom 299 0 0 454 Andre salgsinntekter 156

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Petter Dass Eiendom KF

Petter Dass Eiendom KF rcn-3 PE Petter Dass Eiendom KF Regnskap 2011 Økonomisk oversikt - drift 10 PETTER DASS EIENDOM KF - 2011 Regnska0 Reg budsjett Opprbudsjett Regnskap I fjor DrIftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs-

Detaljer

Noter til regnskap 2010 for Nore og Uvdal kommune NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 3 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 4

Noter til regnskap 2010 for Nore og Uvdal kommune NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 3 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 4 Noter NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 3 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 4 NOTE NR. 3 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 5 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 5 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Noter til regnskap 2009 for Nore og Uvdal kommune NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 5

Noter til regnskap 2009 for Nore og Uvdal kommune NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 5 Noter NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 3 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 5

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2015 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2015 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2015 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2015 2014 Inntekter Leieinntekter 17 088 451 12 893 864 Andre driftsinntekter 12 411 274 634 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Signaturer... 2 DRIFTSREGNSKAP Anskaffelse og anvendelse av midler Hovedoversikt drift Regnskapsskjema 1A... 6

Signaturer... 2 DRIFTSREGNSKAP Anskaffelse og anvendelse av midler Hovedoversikt drift Regnskapsskjema 1A... 6 Innhold Signaturer... 2 DRIFTSREGNSKAP... 3 Anskaffelse og anvendelse av midler... 4 Hovedoversikt drift... 5 Regnskapsskjema 1A... 6 Regnskapsskjema 1B... 6 Regnskapsskjema 1B detaljert... 6 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

â Høgskolen i Hedmark

â Høgskolen i Hedmark 19 /22% es â Høgskolen i Hedmark Campus Rena Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: Eksamenstid: 8. juni 215 O9.-13. Sensurfrist: 29.juni 215 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Kompendium «Regnskap

Detaljer

Regnskap 2010 Rollag kommune NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 3 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 4 NOTE NR. 3 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 5

Regnskap 2010 Rollag kommune NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 3 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 4 NOTE NR. 3 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 5 Noter NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 3 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 4 NOTE NR. 3 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 5 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 5 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL

Detaljer

Frogner Menighetsråd. Regnskap 2018

Frogner Menighetsråd. Regnskap 2018 Frogner Menighetsråd Regnskap 2018 Økonomisk oversikt - Driftsregnskapet Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 172 350,18

Detaljer

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt

Detaljer

Nesodden menighetsråd. Årsregnskap Org.nr

Nesodden menighetsråd. Årsregnskap Org.nr Nesodden menighetsråd Årsregnskap 2017 Org.nr. 976 986 253 Note Nesodden menighetsråd Nesodden menighetsråd Driftsregnskap Regnskap Opprinnelig budsjett Regnskap Økonomisk oversikt drift 2017 2017 2016

Detaljer

Gjøfjell menighetsråd. Årsregnskap Org.nr

Gjøfjell menighetsråd. Årsregnskap Org.nr Årsregnskap 2018 Org.nr. 876 986 272 Driftsregnskap Note Regnskap Budsjett Regnskap Økonomisk oversikt drift 2018 2018 2017 Inntekter Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 2-21 600-17 000-16

Detaljer

Gjøfjell menighetsråd. Årsregnskap Org.nr

Gjøfjell menighetsråd. Årsregnskap Org.nr Årsregnskap 2017 Org.nr. 876 986 272 Driftsregnskap Note Regnskap Budsjett Regnskap Økonomisk oversikt drift 2017 2017 2016 Inntekter 2 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter -16 500-15 000-15

Detaljer

Arendal Havnevesen KF Innhold:

Arendal Havnevesen KF Innhold: Innhold: Økonomisk oversikt - drift... 3 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet... 5 Regnskapsskjema 2B... 6 Balanseregnskapet... 7 NOTE nr. 1 Endring i arbeidskapital- bevilgningsregnskapet... 9

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00

Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Rollag kommunehus Dato: 09.05.2019 Tidspunkt: 18:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Årsregnskap Brutto driftsresultat , , , ,61

Årsregnskap Brutto driftsresultat , , , ,61 Årsregnskap 2012 Økonomisk oversikt - drift Noter Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 302 867,86 213 71 213 71 372 406,67 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Regnskap Resultat levert til revisjonen 2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 08:30

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 08:30 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 27.04.2017 kl. 08:30 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Rollag kommune. Foto: Knut Erik Reisjå. Regnskap 2017

Rollag kommune. Foto: Knut Erik Reisjå. Regnskap 2017 Rollag kommune Foto: Knut Erik Reisjå Regnskap 2017 15 februar 2018 INNHOLD SIDE Revisjonsberetning Oversikter: Regnskapsskjema 1 A Driftsregnskapet 3 Regnskapsskjema 1 B Driftsregnskapet 4 Økonomisk oversikt

Detaljer

Brutto driftsresultat , , , ,96

Brutto driftsresultat , , , ,96 Økonomisk oversikt - drift Noter Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 99 929,27 208 924,00 208 924,00 302 867,86 Andre salgs- og leieinntekter 35 525 759,82

Detaljer