Oslo havn og skognæringen

Transkript

1 Oslo havn og skognæringen Erfaringer og innspill til regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens-/Oslofjorden, til styringsgruppemøte 8. nov Carl J. Hatteland Rådgiver forretningsutvikling Oslo Havn KF Oslo havn neppe regional tømmerhavn, men Tømmer er ikke bare tømmer Integrert i hele skognæringens verdiskapingskjede Som har endret seg vesentlig og vil fortsette å endre seg, mer i skift enn kontinuitet: Hva/hvordan skal det legges til rette for? Må sees i sammenheng med bærekraftig utnyttelse, drift og forvaltning av skogressursene på lengre sikt Krever fleksibilitet og endringsberedskap Transport (kostnader, verdiskaping, konkurranseevne utslipp, samfunnsøkonomisk nytte/kost) Frukt & grønt 140 kg per pers/år. Avfall 433 kg per pers/år Tømmer og skogprodukter kg per pers/år(?) Gjennomsnittsavstand/transportradius/nedslagsfelt? Pukk og grus kg per pers/år (gjennomsnittsavstand fra uttak til bruker km, vårt distrikt km) 2 1

2 Lite areal stort volum Høy netto tonn/dekar Silo- og tankprodukter (olje, korn, pellets, sement) Betong/asfalt (sand, grus) Konsentrert prosjektlast (masse) Stort areal stort volum Middels-høy netto tonn/dekar ( men sårbar for støtteaktivitet) Container Utenriksferge Volum Lite areal lite volum Lav - middels netto tonn/dekar Stort sett tilleggsareal som stjeler fokus og ikke bidrar til omløp. Tømmer? Stort areal lite volum Lav netto tonn/dekar Bil Sporadisk prosjektlast Enkeltstående stykkgodsterminaler Areal 3 Er havnene innlandsgode/skogbruksgode nok? 4 2

3 Status ulike perspektiv og konkurrerende narrativ Historie og nåtid Verdiskaping, markedstilgang og beredskap Muligheter og begrensninger Hvor går vi? NTP om spesialisering og konsolidering Regionale/lokale transport/arealstrategier Innlandet og kysttilgang Næringsinteresser, initiativ og strategier FoU og forståelsesramme OH havnestyresaker OH prosjekter, tester og kunder/varestrømmer 5 Havnene Konkurrerer vi? Containerhavn, bilhavn tømmer/skoghavn? Del av et samlet verdiskapings- og transportsystem for skognæringen? Er bil og jernbane konkurrenter eller samarbeidspartnere? Hva er og gjør havner, og hva tilfører vi? Har vi areal til å svare på behov? Følger behovet fylkesgrenser? Følger alle varestrømmer de samme grenser? Hva/hvor er nedslagsfeltet/feltene? 6 3

4 Kunnskapsgrunnlag og kunnskapsbehov Logistikk (ulike/komplementære varestrømmer) Volumgrunnlag, råstoffområder, transportkostnad og transportmåter Funksjoner og synergier mellom varestrømmer (på landside og sjøside) Samhandling og konsolidering terminal havn (bil, bane, havn) Lokasjon, areal, layout og utstyr 7 Kompetanse Trenger spesifikk kompetanse om logistikk, prosesser og struktur i skognæringen Trenger kompetanse med konkret erfaring og referanser fra tømmer/trebasert industri/skognæring også utenfor Norge, spesielt Sverige og Finland (vi trenger en mer industriell tilnærming også på logistikksiden) Oslo Havn KF har i flere prosjekter hatt god erfaring med Silviforum (v/joar Stensløkken) mht. logistikk- og industrikunnskap innenfor skognæringen Kan være nyttig/viktig å bygge videre på studier gjort av Oslo Havn KF som dekker råstoffområder og industri nord og øst i/for Buskerud/Vestfold (som også er i nedslagsfeltet til dagens terminal) 8 4

5 Referanseprosjekter Oslo Havn KF Kartlegging av innenlands bulktransport (2018) Nærskipsfartsstrategi for tørrbulk Oslo havn (2018) Bioøkonomien konsekvenser for Oslo havn (2015) Tømmer og fliseksport fra Oslo havn (2015/2017) Toll- og transittering (2018) Innlandsterminaler (2016/2017) fire koordinerte oppdrag Plan- og strategiforankring Godsstrømmer og aktører Terminaltjenester Sverige og jernbane 9 Innspill til nærskipsfartsstrategi for tørrbulk 10 5

6 11 HST: Tømmer, Innlandsterminaler, m.fl. 12 6

7 Havner og «hinterland» Hvor er aktører og terminaler? Hvor hogges det? Råstoffområder Hvor samles det? Hvor brukes det? Hvilke funksjoner gir volum og kostnadsgevinster Trenger oppsamlings- og utskipingssted å være samlokalisert mht. areal og logistikk? Viktig å tenke næring og verdiskaping I dag hva vet vi? I fremtiden hva vet vi? Oslo Havn KF har gjort analyser for Hedmark, Oppland, Akershus og deler av Buskerud (Krøderen), også for andre varestrømmer 13 Case 1 Lastbilefrakt fra Skog til Havn - Bulkbåt UOM Cost kr/ m3 Kr/km % av Virkescost FOB Virkesinnkjøp Sortiment Sortiment Sagtømmer Gran Sortimentspris kr/m3fub Tynningsandel % 0 % Avvirkningskostnad kr/m3fub % Terrengtransport kr/m3fub % Adm. Innkjøpskostnad kr/m3fub % Avverkningskostnad kr/m3fub % Målekostnad kr/m3fub % Rotnetto = ( Sortpris avvirkningskost målekost ) kr/m3fub 377 Innkjøpskostnad kr/m3fub 520 Transportavstand km km Transportkostnad kr/m3fub 78 1,1 31 % Lossing Bil kr/m3fub % Lasting av Båt kr/m3fub % Areal Leie Havn kr/m3fub % Virkseskostnad FOB kr/m3fub % 7

8 Råstoffbase Oslo havn 15 5 case 16 8

9 Initiativ til Drammen havn Samarbeid med utgangspunkt i nærskipsfartsstrategi for tørrbulk Oslo havn, pkt. 4 og 5 OH skal ta initiativ til havnesamarbeid som kan øke sannsynlighet/hyppighet av returlast, effektiv lasthåndtering og informasjonsdeling/forenkling OH skal initiere og samarbeide med bedrifter/vareeiere, rederier og interesseorganisasjoner gjennom ulike industriforum KYV 2019 (tilskudd til havnesamarbeid) Innspill: Nærskipsfartsstrategi, havnestrategi Innspill: Osloregionen/Østlandssamarbeid Tømmer/skognæring Innlandet og transportkostnader 17 Veg, bane og havn: Middel ikke mål! 18 9

10 Til slutt Lytt til industrien! Legg skikkelige analyser til grunn, som har fokus på logistikk og industri/markedsforhold Transportavstand/kostnader tvinger fram alternativer dersom de ikke legges til grunn for lokalisering. Det undergraver terminalens funksjon og formål, og på sikt at industrien ikke oppnår lavere enhetskostnader og økt konkurranseevne Ensrettet fokus på tømmer krever ofte svært store og kontinuerlige volumer for å ikke gi høye enhetskostnader (spesielt hvis de skal betale for areal/kai). Konsolidering av funksjoner (næringspark/industriområde) kan fordele kostnader på flere varestrømmer/tonn, gi retningsbalanse og returlaster, men det krever større areal