Biofuel- - blir det verdiskapning? Geir Skjevrak

Transkript

1 Biofuel- - blir det verdiskapning? Geir Skjevrak

2

3 Årets nyord 1979: Bioenergi

4 «Grønt skifte» Et reelt skifte eller honnørord? Diskusjonen er fyrt opp av NGOer og politiske parti! «Grønnvasking» av bransjer og så business as usual? Markedet vinner til slutt, - uansett!

5

6 Politikk gir uforutsigbarhet! Staten er vanskelig å stole på; raske endringer i rammevilkår gir uforutsigbare prosjektvilkår Industri må leve av sin egen verdikjede og ikke for stor andel støtte Investinor står i «stampe»; aktører/teknologi passer ikke inn i vilkårene. Virkemiddelpakker; kan bli for gunstige og føre til feil prosjekt; vil vi ha «CO 2 fangstprosjekt» i Innlandet a la Mongstad?

7

8 Men hva skal vi da? Fast form? Flytende? Gassfase?

9 Hva er treråvare?

10 Forbehandling Fukt? Bark? GROT? Oppdeling? Grus? Logistikk?

11

12 Energivæsker: Karbon og hydrogen er det som teller! Oksygenet gir problemer!

13 Hva får vi?

14 Videreforedling: Renhet, oksygen og hydrogen

15 Vi skal «hakke» opp treets bestanddeler Termokjemiske reaksjoner (raskt) Biokjemiske reaksjoner (seint) Trykk (dyr fabrikk) Temperatur (krever påfyll av energi) Tid Kontinuerlig drift = 4 el 5 skiftsordning Store volumer til konsentrert foredlingsindustri

16 Mer «makt» til ingeniøren! Egenskapene til biomasseråstoffet (aske er vanskelig) Massebalanse (ikke bare brenne sideprodukter) Energibalanse (stå seg godt i energibalanser/kvalitet) Logistikk (fjerne luft, vann og oksygen) Lage kombinat for vekselvirkning masse/energi. Verdiskapningsbalanse (alle produkter må skape verdi) Ingeniøren og industribyggeren må få lov til å definere mulighetsrommet som gir verdiskapning!

17 NLF Magasinet Høy priselastisitet når råvaren er knapp

18 ERSTATTE OLJE, KULL & GASS? Energivæsker Skogråstoff som reduksjonsmiddel til metallurgisk industri=biokull Kraft- og varme Kraftfor Kjemikalier Plast Medisin

19 Verdiskapningspotensiale

20 Industrielle spørsmål - Det er flere gap. Det er p.t. «teknologigap» for konverteringsleddet fra fast form skogråvare til energivæske eller kjemiråvare. Norge har små teknologimiljøer, spesielt på maskinleverandørsiden. Det vil uansett være et prisgap for biobaserte produkter i forhold til fossilt alternativ som må dekkes inn på en eller annen måte. Enn så lenge er vi på 3-5 gangen dyrere! Teknologiløpene som kommer til å «vinne» er heller ikke klart, flere alternativer er mulige. FoU tar tid. Oppskalering av lab og pilotanlegg tar tid.

21 Industrielle spørsmål - Det er flere gap Norsk skogråvare og norsk arbeidskraft er dyr i forhold til konkurrerende land som ferdigproduktet må konkurrere i mot Biodrivstoff har lav verdiskapningspotensiale men høyt volum; er det nok nisjeprodukter til alle? Hvor stor må denne nye industrien være?

22 Industrielle spørsmål - Det er flere gap Hele treet kan ikke bli biodrivstoff/biokjemi uansett teknologi. Noe må brennes eller brukes til andre formål og ha verdiskapende avsetning. Energibalansen og livsløpsanalysene må vise at det er en fornuftig foredling miljømessig sett skal det ha legitimitet over tid Produksjon må være integrert med annen industri som kraftvarme, petrokjemi, treforedling, smelteverk osv der gjensidige vekselvirkninger på energi- og masse oppnås.

23 Innlandet - Hvor er Innlandet i dette? Lite tung industri som dette kan vekselvirke med. Fjernvarme kan ha integreringspotensiale (men lav brukstid) Ikke smelteverk eller petrokjemisk industri slik som sør-, vestlandet og midt-norge. Ikke kystlinje, men mye jernbane. Andre bør betale for denne teknologiutviklingen. Så kan industrien i Innlandet hoppe inn når verdikjeden evt. kommer. I mellomtiden så får en vente og jobbe med mer lavthengende frukter.

24 Takk! Meeting with Borregaard, Sarpsborg, 29, September 24