Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester"

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapsalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2015/14 PS 2015/15 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 2015/16 Godkjenning av protokoller fra møtene og fjernmøte PS 2015/17 Referatsaker RS 2015/11 Forprosjekt nytt demenssenter Bergheim 2015/2075 RS 2015/12 Status, Busterudgata /298 RS 2015/13 Økonomirapport pr. mars 2015/761 RS 2015/14 Statusrapport helse, omsorg og sosiale tjenester 2008/1226 RS 2015/15 Fylkesmannens tilsyn med sosiale tjenester i NAV 2012/224 RS 2015/16 Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg 2012/5080 RS 2015/17 Oversikt over helse-og helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer på denne. 2008/4168 PS 2015/18 Omsorgsboliger, Tyska 2013/6363 PS 2015/19 Legat til beste for barn og unge i Halden - utdeling /503 PS 2015/20 Legat til beste for eldre i Halden - utdeling /485 PS 2015/21 Cafe Luna - Tistasenteret servering- og skjenkebevilling 2008/3360 PS 2015/22 American Pizza and Desserts 2008/1471 Side nr. Gerd-Berit Odberg utvalgsleder Side2

3 PS2015/14Godkjenningavinnkalling PS2015/15Godkjenningavsaksliste PS2015/16Godkjenningavprotokollerframøtene ogfjernmøte Side3

4 PS2015/17Referatsaker Side4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Øyvind Grandahl Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/ Utsendte vedlegg 1 Saksprotokoll Råd for funksjonshemmede Saksprotokoll Eldrerådet Notat Demenssenter - til rådsbehandling Forprosjekt - nytt demenssenter Bergheim Sammendrag av saken: Etablering av forprosjekt vedrørende demenssenter på Bergheim. Bakgrunn Det er vedtatt i økonomiplanen at det i 2015 skal gjennomføres et forprosjekt vedrørende demenssenter på Bergheim. Bakgrunnen for dette er at det i ulike analyser fremkommer at Halden kommune vil få en betydelig økning i antall demente de nærmeste årene. En må derfor etablere tilbud og løsninger for fremtiden, som kan ivareta brukere og tjenesteapparat på mest mulig gunstig måte. Formål Forprosjektet skal klargjøre konsept og avklare alle nødvendige forhold knyttet til hovedprosjektet. Hvordan Det er i budsjettet avsatt kr 4,5 mill til formålet. Rådmannen vil innhente ekstern bistand via en anbudsprosess/forenklet prosess. Det utarbeides en kravspesifikasjon der det bes om tilbud på gjennomføring av forprosjektet med klare målsettinger. Oppdraget Ekstern aktør skal bistå en kommunal ressursgruppe med gjennomføringen av forprosjektet. Dette skal munne ut i to eller tre alternative konsept for Bergheim demenssenter. Alternativene må baseres på lokal, nasjonal og internasjonal kunnskap og erfaring knyttet til boliger og tjenester til målgruppen Alternativene må ha ulike løsninger knyttet til bygningsmasse og boligløsninger, med beskrivelse av fordeler og ulemper ved alternativene knyttet til: Side5

6 o Bygningsmasse, tomteareal, regulering og andre tekniske forhold o Beboere o Tjenestene Det må fremkomme konsekvensvurderinger av ulike eierstrukturer for eksempel o Kommunalt eid bygningsmasse o Kommunalt selskap o Privat aktør med kommunen som leietaker o Eventuelt en kombinasjon av disse Arbeidet skal etter planen være sluttført innen utgangen av Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet har hatt saken til drøfting (se vedlegg). Følgende innspill er protokollert: Fra Eldrerådet RS 2015/3 «Notat vedrørende forprosjekt nytt demenssenter Bergheim» Eldrerådet avgir slik enstemmig uttalelse: «Eldrerådet er positive til økt satsing på demente, og imøteser forprosjektet». Fra Råd for funksjonshemmede Rådets leder Dagfinn Stærk, Krf, fremla forslag til innspill til RS 2015/5 «Notat status Busterudgata eldresenter» med følgende kommentar: «Råd for funksjonshemmede vil peke på avtalen som nylig er inngått mellom KS og Frivillighet Norge. For å få til best mulig aktivitetstilbud bør kommunen vurdere om den bør inngå en lokal avtale med Frivilligsentralen og aktuelle brukerorganisasjoner. Kommunen innkaller brukerorganisasjonene til et møte». Side 2 av 2 Side6

7 Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Rådets leder Dagfinn Stærk, Krf, fremla forslag til innspill til RS 2015/5 «Notat status Busterudgata eldresenter» med følgende kommentar. «Råd for funksjonshemmede vil peke på avtalen som nylig er inngått mellom KS og Frivillighet Norge. For å få til best mulig aktivitetstilbud bør kommunen vurdere om den bør inngå en lokal avtale med Frivilligsentralen og aktuelle brukerorganisasjoner. Kommunen innkaller brukerorganisasjonene til et møte». RS 2015/5 ble med fremlagt kommentar tatt til orientering. Rådets leder fremla forslag om utsettelse av RS 2015/9 «Mandat for Råd for funksjonshemmede muntlig orientering» Samtlige referatsaker med unntak av RS 2015/9 ble enstemmig tatt til orientering. Vedtak: RS 2015/9 utsettes. Samtlige referatsaker med unntak av RS 2015/9 ble tatt til orientering. Side7

8 RS 2015/3 «Notat vedrørende forprosjekt nytt demenssenter Bergheim» Eldrerådet avgir slik enstemmig uttalelse: «Eldrerådet er positive til økt satsing på demente, og imøteser forprosjektet». Side8

9 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Øyvind Grandahl Notat Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Notat vedrørende forprosjekt - nytt demenssenter Bergheim Sammendrag av saken: Etablering av forprosjekt vedrørende demenssenter på Bergheim. Bakgrunn Det er vedtatt i økonomiplanen at det i 2015 skal gjennomføres et forprosjekt vedrørende demenssenter på Bergheim. Bakgrunnen for dette er at det i ulike analyser fremkommer at Halden kommune vil få en betydelig økning i antall demente de nærmeste årene. En må derfor etablere tilbud og løsninger for fremtiden, som kan ivareta brukere og tjenesteapparat på mest mulig gunstig måte. Formål Forprosjektet skal klargjøre konsept og avklare alle nødvendige forhold knyttet til hovedprosjektet. Hvordan Rådmannen vil innhente ekstern bistand via en anbudsprosess. Det utarbeides en kravspesifikasjon der det bes om tilbud på gjennomføring av forprosjektet med klare målsettinger. Oppdraget Ekstern aktør skal i samarbeid med en kommunal ressursgruppe, utarbeide to eller tre alternative konsept for Bergheim demenssenter. Alternativene må baseres på lokal, nasjonal og internasjonal kunnskap og erfaring knyttet til boliger og tjenester til målgruppen Alternativene må ha ulike løsninger knyttet til bygningsmasse og boligløsninger, med beskrivelse av fordeler og ulemper ved alternativene knyttet til: o Bygningsmasse, tomteareal, regulering og andre tekniske forhold o Beboere o Tjenestene Det må fremkomme konsekvensvurderinger av ulike eierstrukturer for eksempel o Kommunalt eid bygningsmasse Side9

10 o Kommunalt selskap o Privat aktør med kommunen som leietaker o Eventuelt en kombinasjon av disse Oppsummert Rådmannen går nå i prosess for å utarbeide kravspesifikasjon, slik at kompetent og ressurssterkt miljø kan iverksette og gjennomføre forprosjektet som planlagt. Side 2 av 2 Side10

11 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Øyvind Grandahl, Marianne Horgen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/ Utsendte vedlegg 1 Saksprotokoll Eldrerådet Saksprotokoll Råd for funksjonshemmede Notat oversendt rådsbehandling Busterudgt Status Busterudgata eldresenter Sammendrag av saken: Gjelder «Status Busterudgata eldresenter» Bakgrunn Rådmannen har tidligere påpekt behov for å opprette dagaktivitetssenter for eldre. I sak 2008/ fra november 2014 blir det foreslått å se på mulighetene for å opprette et slikt tilbud på Busterudgata eldresenter hvor kommunen allerede er inne som leietaker. Rapporten utarbeidet av Agenda Kaupang beskriver at Halden kommune bør satse på økt dagsentervirksomhet for eldre, spesielt med tanke på forebygging. Status I referatsak 2008/ redegjorde rådmannen for historikk og status pr november Rådmannen oppsummerte noen hovedområder og status i forhold til dette er: Tidligere brukere av lokalene har i all hovedsak fortsatt samme bruk og leie som tidligere. Dette fortsetter inntil nye løsninger foreligger. Det arbeides med muligheten for å omdisponere personell til tiltaket Cafèdriften er sikret ut 2015 gjennom avtale med «Halden arbeid og vekst» Det arbeides med hvilke tilbud senteret kan inneholde Leieavtalen på Busterudgata skal reforhandles med borettslaget når det er avklart hva slags drift kommunen tenker inn i lokalene. Det er etablert grupper for å sikre framdrift og forankring i planleggingsarbeidet. Det ble i januar søkt midler fra Helsedirektoratet til «Aktivitet seniorer og eldre». Svar på søknaden er forespeilet innen utgangen av april Halden kommune har søkt om 1,5 Side11

12 millioner til lønnskostnader i planleggingsperioden og drift ut året. Totalt skal det deles ut 9 millioner kroner på landsbasis, og tilskuddet kan derfor ikke forventes å bli av særlig omfang. Tilskuddet tildeles til etablering av lavterskeltilbud, det vil si et tilbud som ikke er behovsforankret i enkeltvedtak. I tillegg kreves det at det er et tett samarbeid mellom kommunen og frivillige i forhold til tilbudet som opprettes. Kravet om egenfinansiering i tilskuddsordningen blir ivaretatt ved strøm- og leiekostnader på Busterud, som vi pr i dag allerede har dekning for i kommunalavdelingens budsjett. Brukergruppen av et aktivitetssenter vil primært være eldre hjemmeboende personer. Det er avholdt et møte i arbeidsgruppen i påvente av tilbakemelding på tilskuddssøknaden. Tilbud som kan være aktuelle inn i et dagaktivitetssenter er: o Ha fokus på det sosiale rundt måltidene, samt tilby kjøkkenaktiviteter, bakegrupper, vaffelsteking m.m. Det vil bli lagt stor vekt på måltidene. Dette er både sosialt og kulturelt, og gir rom for sanseopplevelse. Det vil også bli fokus på ernæring, og viktigheten av riktig kosthold. o Gi tilbud om håndverksaktiviteter, årstidsaktiviteter, sang/musikk o Arrangere sosiale sammenkomster med kulturelle innslag o Kurs i forskjellige temaer som for eksempel data, mobilbruk, matkurs, lokalhistorie, malerkurs m.m. o Fysiske aktiviteter som for eksempel sittedans, stavgang, trimgrupper, turer m.m. o Spill aktiviteter som for eksempel bingo, bowling, boccia, ringspill m.m. o Undervisningsgrupper for eksempel knyttet til mestring av kroniske lidelser o Tilbud om frisør og fotpleie Det vil, som tidligere nevnt, være naturlig å samarbeide med frivillige lag og foreninger, og de vil være en viktig ressurs inn i driften av senteret. Frivillige medarbeiderne vil ikke ha hovedansvaret for gjennomføring av aktivitetene, men de vil kunne assistere og være gode bidragsytere når de er til stede. Frivilligsentralen har i dag tilbud til beboerne i Busterudgata borettslag. Kommunen har mottatt tilskudd på kroner til dagsentervirksomhet for yngre demente. Busterud kan være en arena for dette, men dette vil måtte vurderes ut i fra faglige og ressursmessige forhold. Dette, sammen med ovennevnte søknad som enda ikke er besvart, er midler kommunen ønsker å kunne disponere inn i ulike aktiviteter knyttet til «nye» Busterudgata dagsenter. Side 2 av 2 Side12

13 Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet har hatt saken til drøfting (se vedlegg). Følgende innspill er protokollert: Fra Eldrerådet RS 2015/2 «Notat status Busterudgata eldresenter» Eldrerådet avgir slik enstemmig uttalelse: «Kafè/middagsservering og frisør må fortsatt bestå som sentrale tilbud i Busterudgata eldresenter. Eldrerådet er positive til i notatet øvrige omtalte nye muligheter, driftsformer og tilbud ved eldresenteret, og rådet ønsker løpende oppdatering mht. videre fremdrift på disse planene.» Fra Råd for funksjonshemmede Samtlige referatsaker med unntak av RS 2015/9 ble enstemmig tatt til orientering Side 3 av 3 Side13

14 Halden eldreråd RS 2015/2 «Notat status Busterudgata eldresenter» Eldrerådet avgir slik enstemmig uttalelse: «Kafè/middagsservering og frisør må fortsatt bestå som sentrale tilbud i Busterudgata eldresenter. Eldrerådet er positive til i notatet øvrige omtalte nye muligheter, driftsformer og tilbud ved eldresenteret, og rådet ønsker løpende oppdatering mht. videre fremdrift på disse planene.» Side14

15 Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Rådets leder Dagfinn Stærk, Krf, fremla forslag til innspill til RS 2015/5 «Notat status Busterudgata eldresenter» med følgende kommentar. «Råd for funksjonshemmede vil peke på avtalen som nylig er inngått mellom KS og Frivillighet Norge. For å få til best mulig aktivitetstilbud bør kommunen vurdere om den bør inngå en lokal avtale med Frivilligsentralen og aktuelle brukerorganisasjoner. Kommunen innkaller brukerorganisasjonene til et møte». RS 2015/5 ble med fremlagt kommentar tatt til orientering. Rådets leder fremla forslag om utsettelse av RS 2015/9 «Mandat for Råd for funksjonshemmede muntlig orientering» Samtlige referatsaker med unntak av RS 2015/9 ble enstemmig tatt til orientering. Vedtak: RS 2015/9 utsettes. Samtlige referatsaker med unntak av RS 2015/9 ble tatt til orientering. Side15

16 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Øyvind Grandahl, Marianne Horgen Notat Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Notat - status Busterudgata eldresenter Sammendrag av saken: Notatet gjelder en referatsak som skal til Hovedutvalget for helse-, omsorg- og sosiale tjenester «Status Busterudgata eldresenter» Bakgrunn Rådmannen har tidligere påpekt behov for å opprette dagaktivitetssenter for eldre. I sak 2008/ fra november 2014 blir det foreslått å se på mulighetene for å opprette et slikt tilbud på Busterudgata eldresenter hvor kommunen allerede er inne som leietaker. Rapporten utarbeidet av Agenda Kaupang beskriver at Halden kommune bør satse på økt dagsentervirksomhet for eldre, spesielt med tanke på forebygging. Status I referatsak 2008/ redegjorde rådmannen for historikk og status pr november Rådmannen oppsummerte noen hovedområder og status i forhold til dette er: Tidligere brukere av lokalene har i all hovedsak fortsatt samme bruk og leie som tidligere. Dette fortsetter inntil nye løsninger foreligger. Det arbeides med muligheten for å omdisponere personell til tiltaket Cafèdriften er sikret ut 2015 gjennom avtale med «Halden arbeid og vekst» Det arbeides med hvilke tilbud senteret kan inneholde Leieavtalen på Busterudgata skal reforhandles med borettslaget når det er avklart hva slags drift kommunen tenker inn i lokalene. Det er etablert grupper for å sikre framdrift og forankring i planleggingsarbeidet. Det ble i januar søkt midler fra Helsedirektoratet til «Aktivitet seniorer og eldre». Svar på søknaden er forespeilet innen utgangen av april Halden kommune har søkt om 1,5 Side16

17 millioner til lønnskostnader i planleggingsperioden og drift ut året. Totalt skal det deles ut 9 millioner kroner på landsbasis, og tilskuddet kan derfor ikke forventes å bli av særlig omfang. Tilskuddet tildeles til etablering av lavterskeltilbud, det vil si et tilbud som ikke er behovsforankret i enkeltvedtak. I tillegg kreves det at det er et tett samarbeid mellom kommunen og frivillige i forhold til tilbudet som opprettes. Kravet om egenfinansiering i tilskuddsordningen blir ivaretatt ved strøm- og leiekostnader på Busterud, som vi pr i dag allerede har dekning for i kommunalavdelingens budsjett. Brukergruppen av et aktivitetssenter vil primært være eldre hjemmeboende personer. Det er avholdt et møte i arbeidsgruppen i påvente av tilbakemelding på tilskuddssøknaden. Tilbud som kan være aktuelle inn i et dagaktivitetssenter er: o Ha fokus på det sosiale rundt måltidene, samt tilby kjøkkenaktiviteter, bakegrupper, vaffelsteking m.m. Det vil bli lagt stor vekt på måltidene. Dette er både sosialt og kulturelt, og gir rom for sanseopplevelse. Det vil også bli fokus på ernæring, og viktigheten av riktig kosthold. o Gi tilbud om håndverksaktiviteter, årstidsaktiviteter, sang/musikk o Arrangere sosiale sammenkomster med kulturelle innslag o Kurs i forskjellige temaer som for eksempel data, mobilbruk, matkurs, lokalhistorie, malerkurs m.m. o Fysiske aktiviteter som for eksempel sittedans, stavgang, trimgrupper, turer m.m. o Spill aktiviteter som for eksempel bingo, bowling, boccia, ringspill m.m. o Undervisningsgrupper for eksempel knyttet til mestring av kroniske lidelser o Tilbud om frisør og fotpleie Det vil, som tidligere nevnt, være naturlig å samarbeide med frivillige lag og foreninger, og de vil være en viktig ressurs inn i driften av senteret. Frivillige medarbeiderne vil ikke ha hovedansvaret for gjennomføring av aktivitetene, men de vil kunne assistere og være gode bidragsytere når de er til stede. Frivilligsentralen har i dag tilbud til beboerne i Busterudgata borettslag. Kommunen har mottatt tilskudd på kroner til dagsentervirksomhet for yngre demente. Busterud kan være en arena for dette, men dette vil måtte vurderes ut i fra faglige og ressursmessige forhold. Side 2 av 2 Side17

18 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Elin Cathrine Hagen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2015/ Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold 2015/ Hovedutvalg for administrasjon 2015/ Hovedutvalg for næring og eiendom 2015/ Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/ Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner 4 Undervisning og oppvekst 5 Kultur 6 Helse og omsorg 7 Teknisk 8 Oversikt pr. enhet Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. mars Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: økonomikonsulenter og kommunalsjefer. Sammendrag av saken: Rådmannen rapporterer balanse etter tre måneders drift. Den tallmessige prognosen viser et negativt avvik på 1,3 mill. kr. Med fortsatt stram styring har rådmannen tro på balanse ved utgangen av året ved. Kommunalavdelingene og deres drift prognostiseres totalt sett i balanse, men er heftet med usikkerhet, spesielt knyttet til effekt av nedbemanning innenfor helse og omsorg. Side18

19 Skatteinntektene er i denne prognosen redusert med 8,8 mill. kr, samtidig er avdragene redusert med 5,1 mill. kr. slik at kommunens fellesinntekter viser et negativt avvik på 3 mill. kr totalt. Det er usikkerhet knyttet til skatteinngangen på årsbasis selv etter en nedjustering på 8,8 mill. kr i denne prognosen. Årsaken er den fortsatt lave veksten på nasjonalt nivå som blant annet skyldes lave investeringer i oljesektoren. Haldensamfunnet har nå blitt direkte rammet av dette. Som underleverandør til oljesektoren opplever Nexans utfordringer og har varslet at 90 ansatte vil motta oppsigelse i løpet av mai. Dette vil berøre Halden på flere måter, men det er for tidlig å anslå omfanget. Det antas likevel at det vil bli nødvendig å styrke kommunens/ NAVs innsats mot arbeidsmarkedet/ næringslivet. Fortsatt nedbemanning og en restriktiv ansettelsespolitikk er nødvendig i tillegg til kontinuerlig arbeid med tiltak for å oppnå balanse ved utgangen av året. Det vil være nødvendig å foreta ansettelser for å styrke enkelte områder der organisasjonen pr i dag ikke har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten pr. mars tas til etterretning 2. Tiltak iverksatt av rådmannen for å oppnå balanse tas til etterretning Saksutredning: Innledning Kommunestyret vedtok i sak 2014/ 124 budsjett for 2015: «..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. mars Økonomirapporten pr. mars viser et tallmessig merforbruk på 1,3 mill. kr. Rådmannen har balanse i 2015 som overordnet mål og forventet resultat. Inneværende år vil bli et svært krevende år med ytterligere nedbemanning for å nå målet om balanse. Fylkesmannen godkjente kommunestyrets vedtak om budsjett 2015 i brev datert Fylkesmannen presiserer i brevet at «det er viktig å fortsette arbeidet med endringstiltak for å redusere driftsutgiftene og øke driftsinntektene». Side19

20 Årsprognose pr. mars Prognose pr. Prognoseavvik Budsjett Tall i mkr mars pr. mars Fellesinntekter , ,10-3,10 Sentral/ Felles 119,79 115,22 4,58 NAV 54,16 56,77-2,61 Undervisning og oppvekst 571,41 573,91-2,51 Helse og omsorg 572,22 572,14 0,08 Teknisk 65,51 64,85 0,66 Kultur 43,11 41,50 1,60 Totalt 0,00 1,29-1,29 Rådmannen har balanse i det totale budsjettet som overordnet mål og ser derfor de ulike områdene under ett. Prognosen viser dermed et merforbruk på 1,3 mill. kr ved utgangen av året. Det pågår arbeid i kommunalavdelingene for å sikre drift innenfor respektive tildelte rammer. Det vil uansett bli nødvendig med budsjettjusteringer og ytterligere tiltak ettersom veksten i skatteinngangen forventes å bli lavere enn budsjettert. Rådmannen vil komme tilbake til behovet for budsjettjusteringer og fordelingen mellom kommunalavdelingene. Kommentarer Fellesinntekter Fellesinntektene rapporterer en mindreinntekt på 3,1 mill. kr lavere enn budsjett. Det har siden forrige rapportering blitt kjent at skatt fra uføre skal bidra til å demme opp for deler av den forventede skattesvikten. Dette har medført at det i denne rapporten er lagt inn en reduksjon i forventede skatteinntekter på 8,8 mill. kr. Halden kommune betaler minimumsavdrag, og beregningen for 2015 viser at avdraget vil bli 5,1 mill. kr lavere enn budsjettert. Det fremkommer i årsrapporten til Østfold Energi at styret foreslår et utbytte på 118 mill. kr totalt. Dersom generalforsamlingen vedtar styrets forslag vil Halden kommune få ca. 8,4 mill. kr i utbytte mot 4,3 mill. kr budsjettert. Opplysningen kom i sluttfasen av rapporteringen og rådmannen har derfor ikke hensyntatt en eventuell økning på ca. 4 mill. kr i den tallmessige prognosen. Rådmannen vil komme tilbake med forslag til disponering av en eventuell økning, men vil allerede nå signalisere at dersom det blir et økt utbytte vil dette sannsynligvis bli foreslått avsatt til fond for inndekning av tidligere års merforbruk. NAV NAV rapporterer et negativt avvik på 2,6 mill. kr i økonomirapporten pr. mars. Årsaken til dette er blant annet at det ikke er samsvar mellom budsjettert økonomisk sosialhjelp og antall brukere ved årets inngang. Det har, derimot, i mars vært en liten reduksjon i antall brukere. Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Sentraladministrasjon/ fellesfunksjonene rapporterer pr. mars et positivt avvik på 4,6 mill. kr. Det er budsjettert med oppstart av en ny barnehage i august på rådmannens område. Ettersom det var usikkerhet knyttet til om denne barnehagen skulle starte i 2015 eller ikke, ble tilskuddet budsjettert på rådmannens område og ikke i kommunalavdeling undervisning og oppvekst. Det har nå kommet melding om at barnehagen ikke skal starte før i Side20

21 Helse og omsorg Kommunalavdelingen rapporterer en prognose i balanse ved utgangen av året. Prognosen er imidlertid heftet med en betydelig grad av usikkerhet knyttet til den pågående nedbemanningsprosessen. Det er også stor usikkerhet knyttet til nivået på kostnadene for avlastning til funksjonshemmede. Nedbemanning I budsjettet ligger det en forutsetning om effekt av nedbemanningsprosessen på kr 16,4 mill, tilsvarende effekt av de oppsagte årsverk med virkning fra 1. mars I rapporten er effekten av innsparingstiltaket redusert med kr 1,9 mill da oppsagte medarbeidere har stått i stilling også i mars måned. Kommunen har overfor Halden tingrett begjært fratreden fra stillingene. Kommunen forventer at endelig avklaring på dette spørsmålet vil foreligge innen utgangen av april måned. Det signaliseres derfor allerede nå at effekt av oppsigelsene også i april måned vil utebli med ytterligere ca 1,9 mill kr. Undervisning og oppvekst Kommunalavdelingens prognose viser et negativt avvik på 2,5 mill. kr. I denne prognosen er det allerede iverksatt flere tiltak. Når det gjelder etterberegning av tilskudd til private barnehager for 2014, legges kommunens pensjonsutgifter knyttet til barnehagens ansatte til grunn. Det er også disse utgiftene som er regnskapsført. Dette prinsippet er allerede lagt til grunn i budsjettet for Mangel på fosterhjemsplasser gjør at flere barn bor lenger på institusjon enn planlagt. Institusjonsopphold dekkes i sin helhet av kommunen og bidrar til en negativ prognose i barnevernet. Det arbeides derfor med å finne flere fosterhjemsplasser. Driften ved Halden kommunale kompetansesenter nedskaleres til lovens minimum som følge av at det ikke er nok inntekter til å opprettholde de aktivitetene som har vært tidligere. Utfordringene som er beskrevet over er de samme som beskrevet i årets første økonomirapporter. I tillegg arbeides det nå med tilpasning av barnehagene etter årets etterspørsel når det gjelder barnehageplasser. Kultur Prognosen viser et positivt avvik på 1,6 mill. kr. Det positive avviket fremkommer som følge av blant annet høyere inntekter i kultursalen samt en økt salgsinntekt knyttet til Haldenhistorien. Teknisk Kommunalavdelingen rapporterer et positivt prognoseavvik på ca. 0,6 mill. kr. og dermed en forbedring fra sist måned på kr Mindreforbruket er resultatet av et negativt prognoseavvik på nettolønn på 1 mill.kr, 2 mill. kr på andre utgifter og et positivt avvik i inntekter på ca. 3 mill. kr. Avviket i inntekter er hovedsakelig knyttet til parkering og planavdeling samt en ompostering av husleierefusjon som tidligere har ligget hos andre enheter. Side21

22 Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. Artsgruppe Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose Sentral/felles inkl.nav Avvik årsprognose 10 Fastlønn Variabel lønn Undervisning og oppveskt 10 Fastlønn Variabel lønn Helse og omsorg 10 Fastlønn Variabel lønn Kultur 10 Fastlønn Variabel lønn Teknisk 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Halden Kommune 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Brutto lønn pr. måned Regnskap Budsjett Regnskap 2014 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Side22

23 Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i kroner. I mars er bruttolønnsbelastningen 1 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Det presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå. Dersom rådmannen finner det nødvendig vil periodiseringen bli endret i løpet av året. Brutto lønn i mars 2015 er 633 kkr høyere enn i tilsvarende periode i fjor. Denne økningen må ses i sammenheng med at det både har vært et lønnsoppgjør og at antall årsverk er redusert i perioden. Kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur har pr. mars en bruttolønnsprognose noe lavere enn budsjett, øvrige områder har en negativ bruttolønnsprognose. For flere av områdene vil merforbruket medføre tilsvarende merinntekter i forhold til budsjett, men for enkelte vil det også medføre nødvendige reduksjoner i form av avvikling av engasjementer og vikariater. Oppsummering av prognose og avvik Økonomirapport HK, eks. VAR og Havn Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Totalt Tall i kkr Usikre elementer Etter tre måneders drift er årsprognosen heftet med en betydelig grad av usikkerhet. Det er en betydelig usikkerhet knyttet til effekten av den pågående nedbemanningsprosessen som er budsjettert med 16,8 mill. kr i helse og omsorg. Skatteanslaget er i denne rapporten nedjustert med 8,8 mill. kr i forhold til budsjett, det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvor stor veksten vil bli på nasjonalt nivå i Etter en nedjustering av skatteanslaget med 8,8 mill. kr er fortsatt prognosen for skatteinntektene 21 mill. kr høyere enn faktiske inntekter i Skatt fra uføre skal som tidligere beskrevet bidra til å redusere skattesvikten, men ettersom Halden kommune opplevde tilnærmet ingen vekst fra 2013 til 2014 er det fortsatt en betydelig usikkerhet knyttet til nivået på skatteinntektene ved utgangen av året. Nexans opplever store utfordringer som følge av å være en underleverandør til oljebransjen og varslet nylig en nedbemanning ved at 90 personer vil motta oppsigelse i løpet av mai. Lavere investeringer i oljebransjen var en av årsakene til blant annet reduserte skatteinntekter i fjor. Nå er Haldensamfunnet også direkte berørt gjennom nedbemanningen ved Nexans. Rådmannen er klar på at nedbemanningen ved Nexans vil få konsekvenser og ringvirkninger for Haldensamfunnet. Det er et for tidlig stadium å anslå nivået på konsekvensene. Effekten av øvrige budsjetterte tiltak blant annet i NAV og undervisning og oppvekst er avgjørende for å oppnå balanse i Det arbeides med gjennomføring av tiltak, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til effekten som skal oppnås i Prognosen forutsetter at det ikke blir noen økning i antall sosialhjelpsmottakere og at antall barn som er omfattet av tiltak i barnevernstjenesten er stabilt. Side23

24 Rådmannens tiltak for å oppnå balanse Rådmannen har et klart mål om å oppnå balanse i Det vil utarbeides nye tiltak som kan innebære ytterligere nedbemanning, redusering eller forslag om avvikling av enkelte tjenester. Økonomirapporten pr. februar ble behandlet i formannskapet , sak 2015/21 og i kommunestyret , sak 2015/34. Ved begge behandlingene ble det vedtatt at rådmannen skal legge frem en oversikt over ytterligere tiltak i forbindelse med neste formannskapsmøte. Rådmannen vil i den sammenheng informere formannskap og kommunestyre om at det jobbes med nye tiltak innen følgende områder: 1. SFO Rapporten fra Agenda Kaupang viser at kommunen har høyere enhetskostnader for SFO enn sammenliknbare kommuner. Rådmannen vurderer hvordan bemanningen ved kommunens SFO kan organiseres på en mer hensiktsmessig måte. 2. Grunnskole Rådmannen har et arbeid pågående for å utarbeide en ny timefordelingsmodell i grunnskolen. Modellen vil være klar til budsjettarbeidet for Reduserte leieutgifter Rådmannen arbeider fortsatt med å samordne kommunens virksomhet og avvikle enkelte eksterne leiekontrakter. 4. Arbeidstiltak NAV Rådmannen forsøker i størst mulig grad å legge til rette for arbeidstiltak for sosialhjelpsmottakere. Rådmannen har stor oppmerksomhet på stram styring, kostnadsreduserende tiltak og økte inntekter. Budsjettendringer Vil bli foreslått i forbindelse med tertialrapporten. Likviditet Grafen viser bruk av trekkrettigheten i perioden 10. februar 1. april: Kommunen fikk i budsjettet for 2015 godkjent en videreføring av trekkrettigheten fra 350 mkr til 450 mkr. Det ble varslet, mot slutten av 2014, at det kunne bli nødvendig å ta denne i bruk for å sikre betjening av kommunens forpliktelser. På grunn av anstrengt likviditet rundt perioder med lønnsutbetaling har rådmannen økt trekkrettigheten fra og med 1. februar Økningen tilsvarer litt mer enn en normal måned med lønnsutbetalinger. Kommunens likviditet vil være under press i lang tid fremover. Bakgrunnen for dette er gjeldende regelverk knyttet til beregning av pensjonspremier (som innbetales), som langt på vei Side24

25 skjer fra departementet, og kostnadsføringen av pensjonskostnaden. Differansen mellom disse er det såkalte premieavviket. Premieavviket har de siste årene variert fra mill. kr årlig. Det betyr at selv om kommunen går i balanse, vil likviditeten svekkes tilvarende. Det tas da ikke hensyn til eventuelle bevegelser i investeringsregnskapet som salg eller finansiering med egenkapital. De årene driftsregnskapet for eksempel viser et overskudd på 45 mill. kr for å dekke inn underskudd, vil fremdeles likviditeten svekks dersom premieavviket er over 45 mill. kr. Kommunes akkumulerte premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift av dette, er 257 mill. kr. Litt forenklet beskrevet, gitt alle andre forhold i balanse ville behovet for trekkrettighet pr. i dag ha vært i denne størrelsen. I 2015 er det budsjettert med en inndekning av underskudd på 10 mill. kr som trekker likviditeten i positiv retning. Ubrukte lånemidler på til sammen 44 mill. kr (investeringer og startlån), samt bundne driftsfond på 35 mill. kr, vil imidlertid belaste likviditeten dersom de benyttes. I tillegg til dette vil altså premieavviket belastet likviditeten. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side25

26 Periode 15/03 Økonomirapport Fellesinntekter Periode Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd 0 0 Kompensasjonstilskudd Sum Statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Sum Eiendomsskatt Momskompensasjon investeringsregnskapet Overføring investeringsregnskapet Sum netto mva-kompensasjon Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd fond Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Motpost avskrivninger Andre inntekter Sum Ekstraordinære poster Underskuddsdekning Avsetning til/ bruk av bundne fond Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond Sum disposisjoner Sum Fellesinntekter Side26

27 Kommentarer til avvikene: Sum Statstilskudd Skattog rammetilskuddvisertotalt et negativtavvik på 11,3mill. kr. Det ble i forrige økonomirapportvarsletet mulig avvik i skatteinntektene på opp i mot ca.20 mill. kr. Det har sidenforrige rapporteringblitt kjent at det forventesat skatt fra uføre skalbidratil å demmeopp for delerav skattesvikten.det er i prognosenpr. marsen forventning om et avvikpå 8,8 mill. kr knyttet til skatteinngangen.dette anslageter imidlertid heftet med en betydeliggradav usikkerhet. Sum Eiendomsskatt Prognosenfor eiendomsskatter beregnetved å fremskrive første faktureringstermin.dette gir en prognosesomer 1,2 mill. kr bedreenn budsjett. Sum finansutgifter Prognosenfor finansutgifterer redusertmed 7,3 mill. kr. Fortsatt forventningom laverenter samtlavereminimumsavdrag enn budsjettert er årsaken. Sum finansinntekter Forventetutbytte er i prognosenøkt med 0,7 mill. kr. Dette er knyttet til kundeutbytte fra Gjensidigesomikke er budsjettert. Disposisjoner Prognosenforutsetter en inndekningav akkumulertmerforbruk på 10 mill. kr. Dette er i samsvarmedbudsjett. Fellesinntekteneer i prognosenpr. mars3,1 mill. kr lavereenn budsjettert. Sum Fellesinntekter Side27

28 NAV Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt : NAV Halden har et utfordrende år foran seg med en prognose som viser et avvik på 2,6 mkr. Det er en svak økning fra februar. Derimot rapporteres det om en nedgang i antall brukere med 24 personer. Viktig å merke seg at det også er nedgang i antall hovedmottagere av økonomisk sosialhjelp. Det er også en nedgang i gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 37 dager i februar til 25 i mars. Det samme med antall ungdommer. Prosjekt Rett ytelse viser også til at flere blir avklart mot statlige ytelser. Prosjekt Arbeid Først bidrar også til avklaring og aktivitet, et viktig prosjekt som utfører samfunnsnyttige oppgaver for Halden kommune. Bruttolønn: Artsgruppen viser et negativt avvik i prognosen, noe som skyldes manglende refusjoner fra sykepenger og refusjon lønn Nav-leder. Refusjoner: For marsrapporteringen er det innkommet kr i refusjoner i etterbetalte trygdeytelser. Ytterligere 10 personer i Rett Ytelse er avklart mot uføretrygd, også i disse sakene er det refusjoner som NAV Halden krever tilbakebetalt der hvor sosialhjelp er gitt. Behandlingstiden ved Nav forvaltning er nå fra 5-8 måneder. Nettolønn: Viser et avvik på ca Andre utgifter: Tabellen under viser en oversikt over hvilke områder det blir gitt sosialhjelp, boutgifter er det område som har hatt størst økning. Med de tiltakene vi har igangsatt, vil vi redusere utgifter til strøm og husleierestanse. Andre inntekter: Våre inntekter er refusjon fra trygdeytelser og tilskudd fra IMDI ved bosetting av flyktninger. Side28

29 Tiltak for å dekke inn avvik som er iverksatt eller under planlegging: Etter en organisasjonsendring tilbys 25 personer forvaltning av sin personlige økonomi. Vår erfaring er at flere som blir overført fra kommunale ytelser til statlige, ikke mestrer sine betalings forpliktelser. Formålet er å lære den enkelte til å disponere slik at det forhindrer husleie og strømrestanser. Det samme der hvor det er barnefamilier som ikke mestrer sin private økonomi. Arbeid Først, samarbeide mellom IPAS og NAV Halden fortsetter, økning til 15 personer i prosjektet til enhver tid. Det er nedfelt i lov om sosiale tjenester i NAV mulighet for at sosialhjelpsmottagere skal jobbe for ytelsen. Det igangsettes med 10 plasser hvor jobben skal utføres i kommunen. Det må følges opp og administreres innenfor allerede begrensede personalressurser. Det er etablert et beslutter-team som kvalitetssikrer og godkjenner alle vedtak før godkjenning. Fungerer også som internkontroll, forhindrer urettmessig utbetaling av økonomisk sosialhjelp og sikrer at brukerne får en hjelp som er forsvarlig. Boligoppfølger bidrar til oppfølging av brukere som har store utfordringer med å bo og betale sine regninger. Forhindrer utkastelser og restanser. Prosjekt «Mestring gjennom jobben» fortsetter, vi ser at tett oppfølging av brukerne bidrar til at det skjer en endring og flere har fått arbeid. Rett ytelse» MÅLTALL Januar Februar Mars Antall sosialhjelps- mottagere Sosialhjelp som hovedinntekt Sosialhjelp som hovedinntekt m/barn u/18 år Mottagere u/25 år Sosialhjelp som hovedinntekt u/25 år Gjennomsnittlig saksbehandlingstid Bruk av økonomisk sosialhjelp Ytelse Januar Februar Mars Husleie Husleierestanse Strøm Strømrestanse Livsopphold Supplerende livsopphold Barnehage/SFO Tannbehandling Side29

30 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer om en positiv prognose på 4,6 mill. kr pr. mars. Brutto lønn: Prognosen viser et merforbruk på brutto lønn på 2,1 mill. kr. Deler av dette skyldes en uteglemt stilling i budsjettet. Økt langtidsfravær i økonomi og plan har medført en økning i avviket på brutto lønn fra forrige periode. Refusjoner: Det forventes refusjoner tilsvarende budsjett for Netto lønn: Netto lønn viser et negativt avvik på 2,2 mill. kr. Andre utgifter: Prognosen på andre utgifter viser et mindreforbruk på ca. 3,5 mill. kr. Dette er i hovedsak knyttet til utsatt oppstart av en privat barnehage. Barnehagen skulle opprinnelig ha oppstart i august 2015, men på grunn av usikkerhet knyttet til oppstartstidspunktet ble tilskuddet budsjettert på rådmannens område og ikke på kommunalavdelingens. Andre inntekter: Andre inntekter viser en prognose som er 3,2 mill. kr høyere enn budsjettert og er i hovedsak knyttet til bruk av bundne fond og samt enkelte økte tilskudd i forhold til budsjett. Side30

31 Undervisning og Oppvekst Mars 2015 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Kommunalavdelingen for Undervisning og oppvekst har et utfordrende år foran seg. Etter tre måneders drift av året rapporteres det om et negativt avvik på om lag 2,5 mkr. Det er ca 0,2 mkr i endring siden forrige rapportering pr februar 15. Målet vårt er fortsatt balanse ved årets utløp. Kommunalsjefen vil ha ekstra fokus på de områdene som beskrives under. Brutto lønn: Artsgruppen viser et positivt avvik på om lag 3,7 mkr. Tiltak som er planlagt fra høsten 15 og videreføring av tiltak vedtatt i økonomiplanen er innarbeidet i prognosen. Det vises for øvrig til forrige rapportering om allerede iverksatte tiltak. Det føres en stram og kritisk linje vedrørende vikarbruk. Refusjoner: Artsgruppen viser et positivt avvik i forhold til budsjett og en økning siden forrige rapportering. Dette henger sammen med høyere sykefravær enn beregnet. Netto lønn: Artsgruppen viser pr mars 15 et positivt avvik på om lag 5,4 mkr. Dette henger sammen med en endring i prognosen som beskrevet under avsnittet «brutto lønn». Andre utgifter: Artsgruppen viser et negativt avvik på om lag 8,3 mkr. Økningen fra forrige rapportering skyldes en justering på flere av utgiftspostene samt en høyere skolebetaling til Inspiria (vedtatt på et eiermøte) enn forutsatt i budsjettet. Økningen på denne artsgruppen må sees i noen sammenheng med økningen i artsgruppen «andre inntekter», en endring på om lag 1 mkr siden forrige rapportering. I tillegg er de utfordringene de samme på området barnevern som tidligere rapporter pr januar og februar d.s. Andre inntekter: Artsgruppen viser et positivt avvik på om lag 0,5 mkr. Dette er en forbedring på ca 1 mkr sett oppimot forrige rapportering. Side31

32 Tiltak for å dekke inn avvik: Tiltakene beskrevet i økonomirapporten pr februar 15 er under arbeid og implementering. I tillegg arbeides det nå med tilpasning av barnehagene etter årets etterspørsel når det gjelder barnehageplasser. Kommunalsjefen er i tett dialog og samhandling med barnehagestyrerne. Dette arbeidet følges videre opp i april og mai for mulig effekt fra august 15. Barnevernet fortsetter sitt arbeid med fokus på å redusere dyre institusjonsplasseringer. Side32

33 Kultur Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Enheten rapporterer nå på et positivt avvik på om lag 1,6 mkr. Endringen skyldes i hovedsak en stor forbedring på artsgruppen andre inntekter. Brutto lønn: Artsgruppen et positivt avvik på om lag 0,4 mkr. Mindreforbruket på lønn skyldes i hovedsak vakanser i enkelte stillinger. Det arbeides for å dekke opp de vakanser som skal besettes. Dette tar noe lenger tid enn forutsatt grunnet hensynet til overtallighetsutfordringene i kommunen. Refusjoner: Artsgruppen viser pr mars et lite positivt avvik i forhold til budsjett. Artsgruppen styres mot balanse. Netto lønn: Artsgruppen en positiv endring på om lag 0,4 mk. Endringen i prognosen skyldes et mindreforbruk for brutto lønn. Andre utgifter: Artsgruppen viser et negativt avvik sett oppimot rapporteringen pr februar 15. Økningen i artsgruppen skyldes påkrevde investeringer knyttet til lydanlegg i kultursalen samt utgifter knyttet til arrangementene der. Andre inntekter: Artsgruppen viser en klar forbedring og en økning i positiv prognose siden forrige rapportering. Endringen skyldes i både salgsinntekter knyttet til Haldenhistorien samt høyere billettinntekter i kultursalen. Tiltak for å dekke inn avvik: Utgiftsnivået må holdes nede og styres tramt Det tas sikte på en nærmere gjennomgang av KOSTRA tall for 2014 for om mulig å vurdere nye tiltak. Dette vil vi komme tilbake til ved neste rapportering Utnyttelsen av ledig kapasitet i kultursalen må optimaliseres. Etablere et tettere samarbeid og dialog med DNBE Side33

34 Kommunalavdeling Helse og omsorg Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Helse og omsorg prognoserer etter tre måneders drift en prognose i balanse. Rådmannen understreker sterkt at prognosen er forbundet med betydelig grad av usikkerhet. Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for i verbal delen under hvert hovedpunkt. Brutto lønn: Helse og omsorgstjenestene er en personell tung sektor. En vesentlig del av sektorens netto ramme er lønnskostnader. Bruttolønn prognoseres med et overforbruk av kr `. Merforbruket knytter seg i det vesentlige til følgende forhold: 1) 3,8` i uteblitt effekt av oppsigelsene for mars og april måned da oppsagte medarbeidere har stått i stilling utover oppsigelsestidspunktet. Kommunen har begjært for Tingretten at oppsagte medarbeidere fratrer sin stilling. Avgjørelse forventes å foreligge fra Tingrettens side siste uke i mars. 2) 1,1` knyttet til utbetaling av lønnsoppgjør relatert til driftsåret Det er avsatt tilsvarende beløp til inndekning av kostnaden under «andre inntekter». 3) 2` i økte kostnader for hjemmesykepleien relatert et forventet økt aktivitetspress på disse tjenestene. Sykehusets utskrivningspraksis, og det press dette legger på kommunehelsetjenesten, er tidligere grundig omtalt og redegjort for. 4) 5` i økte lønnskostnader som fordeles på følgende områder: - 1,5` ved institusjon. Årsak: Vikar sykdom økt med 0,5 mill, overtid økt med 0,6mkr, pensjon økt med 0,4mkr - 2,0` ved omsorgsboliger. Årsak: vikar sykdom økt med 1,1mkr, overtid økt med 0,5mkr, tillegg kveld/natt økt med 0,2mkr - 1,2` ved samlokaliserte boliger. Årsak: vikar sykdom økt med 0,3mkr, ekstrahjelp økt med 0,1mkr, overtid økt med 0,5mkr, pensjon økt med 0,3mkr Usikre forhold knyttet til brutto lønn: Det er gjennomført en grundig analyse og gjennomgang av den enkelte enhets innleverte prognose for å kunne gjøre en vurdering av nivået sett i et årsperspektiv. Side34

35 I budsjettet ligger det en forutsetning av effekt av nedbemanningsprosessen på kr 16,4 mill, tilsvarende effekt av de oppsagte årsverk med virkning fra 01 mars I rapporten er effekten av innsparingstiltaket redusert med kr 3,8 mill da oppsagte medarbeidere har stått i stilling utover oppsigelsestidspunktet. Kommunen har overfor Halden tingrett begjært fratreden fra stillingene. Kommunen forventer at endelig avklaring på dette spørsmålet vil foreligge innen utgangen av mars måned. Av andre forhold knyttet til brutto lønnsprognosen er det nødvendig å trekke frem den usikkerhet som alltid ligger i driftssituasjonen i en sektor som året rundt håndterer døgnbemannede helse og omsorgstjenester. Endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Erfaringsmessig vil det i løpet av et driftsår alltid oppstå hendelser som krever ekstra ressursinnsats; enten knyttet til endringer i eksisterende pasienters bistandsbehov eller ved at nye pasienter og behov oppstår. Rådmannen vil ha et meget sterkt fokus på kostnadskontroll ved tildeling av nye tjenester, men understreker samtidig at hensynet til faglig forsvarlighet og brukeres rettskrav i noen tilfeller gjør det vanskelig å komme utenom at tjenester må vurderes selv man ikke på iverksettelsestidspunktet har budsjettmessig inndekning. Refusjoner: Kommunalavdelingen prognoserer en merinntekt knyttet til sykepengerefusjon på kr 970`. Det vises til at sykefraværsrapporten i januar og februar måned viser et høyere fravær enn for tilsvarende periode i Refusjonsnivået fra NAV i årets to første måneder gir grunn til å øke refusjonsanslaget noe. Dette vil imidlertid monitorers fortløpende og justeringer vil måtte forventes. Netto lønn: Netto lønn prognoseres med et avvik på kr 11,4 mill. Andre utgifter: Det prognoseres et merforbruk på kr ` Årsaken til økningen skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.5` overføringer fra fond innenfor flere områder. Dette er utgifter som knytter seg til iverksettelse og oppfølging av prosjekter som kommunen har fått ulike tilskudd til fra direktorat, fylkesmann, husbanken osv. Utgiften er ikke budsjettert og representerer i prognosen dermed en mer-utgift, men har en tilvarende motpost under «andre inntekter». 2) 1.5` i kommunalt boligtilskudd for leiligheter på Brygga 3) 1,0` i økte utgifter utover budsjett relatert til en enkeltbruker. Denne har en tilsvarende motpost under «andre inntekter». 4) 0,7` økning da utskrivningsklare pasienter blir værende på sykehus lengre. 5) 0,3` mer i boligtilskudd fra Husbanken Usikre forhold: Rådmannen finner grunn til å understreke en betydelig usikkerhet knyttet til prognosen for andre utgifter. Dette særlig knyttet opp mot at kommunens kostnader for avlastning til funksjonshemmede belastes på dette ansvaret. Som det er redegjort for under brutto lønn, er det slik at endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Andre inntekter: Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med kr `. Side35

36 Dette skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.5` fondsavsetninger innenfor flere områder j.fr ovennevnte tilsvarende utgift. 2) 1,8` i økt inntekt fra staten relatert til et statsfinansiert spesialtiltak rundt en enkeltbruker 3) 1.1` avsatt til lønnsoppgjør etter brudd Motposten/utgiften er belastet brutto lønn j.fr ovennevnte redegjørelse. 4) 0,9` merinntekt leieinntekter ved Karrestad og Brygga omsorgsboliger 5) 11,4`økt inntektsanslag knyttet til refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. 6) 0,3` økte inntekter fra Husbanken Usikre forhold / nærmere kommentar: Rådmannen vil også i 2015 fortsatt ha et sterkt fokus på inntektsoptimaliserende tiltak og tilnærminger. Det er meget viktig at kommunen aktivt jobber for å maksimere effekten av ulike statlige tilskudds og refusjonsordninger for sektoren. Positive endringer vil forløpende rapporteres i tråd med de ulike tidsfristene for innsending av grunnlagsmateriale til Helsedirektoratet. På rapporteringstidspunktet har rådmannen valgt å øke inntektsanslaget for refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester med kr 11,4 mill utover budsjett. Det understrekes at denne forventede økningen er heftet med usikkerhet. Grunnlagsmaterialet er på rapporteringstidspunktet revisjonsgodkjent og oversendt Helsedirektoratet. Direktoratet står imidlertid fritt til å gjøre sine selvstendige vurderinger før utbetaling foretas, og inntektsanslaget kan derfor ikke anses som en sikker inntekt. Kommunen vil få klarhet i dette spørsmålet medio juni Tiltak for å dekke inn avvik: Som redegjort for ovenfor, vil man måtte påregne endringer i prognosen itråd med at nedbemanningsprosessen og de ulike faser denne inneholder kommer til avklaring. I tillegg vil man fortløpende monitorere det generelle driftsnivået opp mot avsatt budsjett og rapportere endringer og tiltak fortløpende. Kommunalavdelingen har intensivert arbeidet med å ikke besette ledige vikariater så langt dette overhodet er mulig uten å sette henynet til brukere og pasienters liv og helse i spill. Ethvert vikariat som holdes ubesatt, representerer et konkret innsparingtiltak. Side36

37 Teknisk Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Budsjettet til teknisk sektor er noe økt i forhold til fjorårets budsjett. Rammen for 2015 tilsvarer i hovedsak resultatet for sektoren i Dette medfører en fortsatt stram linje for alle driftsområder. Sektoren kan ved utgangen av mars rapportere om en prognose som tilsier et mindreforbruk på ca ,- for Dette er en forbedring på ,- fra forrige økonomirapportering. Forbedringen skyldes i hovedsak en ompostering av husleierefusjoner som tidligere har ligget på funksjon sentral/felles som nå er overført eiendom. Dette er delvis refusjon for utgifter som eiendom har, og også har hatt tidligere. Brutto lønn: Bruttolønn har foreløpig et negativt prognoseavvik på ca. 1,0 mkr for Dette innebefatter også ekstra utgifter til lønn i henhold til avtale om sikringstjenester på Svinesund kontrollområde. En utgift som igjen dekkes inn av en inntekt som føres i andre inntekter. Sektoren er i 2015 fortsatt avhengig av en meget nøktern bemanning i flere avdelinger, men har fra 1.4 ansatt en jurist i et vikariat i eiendomsavdelingen som erstatning for en ansatt i permisjon. Dette er hensyntatt også i denne prognosen. Refusjoner: Foreløpig et positivt prognoseavvik på ca ,- grunnet sykdom i sektoren. Dette er tilsvarende tall som tidligere rapportert. Sykefraværet i teknisk sektor for 1 kvartal ligger på 5,3 %. I første kvartal ligger fraværet på 1-16 dager på 2,1 %. Fravær dager og over 40 dager ligger på totalt 3,2 %. Netto lønn: Nettolønnsprognose tilsvarende et merforbruk på ca. 0,4 mkr pr mars. Viser til kommentarer over. Andre utgifter: Prognose pr mars tilsvarer et merforbruk i andre utgifter på tilsvarende ca 2,0 mkr og skyldes mindre avvik på flere områder, deriblant gatelys, park, veier og gater og miljø og landbruk samt et avvik på ca ,- i andre inntekter på Rokke. Inntektsbudsjettet på Rokke er justert noe ned i forhold til fjoråret. Midler til vedlikehold av bygning tilsier en videreføring av vedlikehold i tråd med siste år. I Side37

38 det vesentligste blir det utført arbeid i form av pålegg og absolutt påkrevde tiltak på eiendomsmassen. Veikapitalen i Halden er redusert med ytterligere 4 mkr i løpet av Det er lagt inn en beskjeden økning på veivedlikehold for 2015 og pr i dag har Halden kommune et etterslep på veivedlikehold på ca. 35 mkr i henhold til RoSy-rapport for Asfalteringsprogrammet for 2015 på ca. 4 mkr vil tilnærmingsvis utsette ytterligere økonomisk etterslep frem til Asfalteringsprogrammet med prioriterte gater og veier ble behandlet i HTPLM i februar. Arbeidet er igangsatt. Vi har feiret byjubileum. I den sammenheng har teknisk sektor bidratt på flere områder. Det er lagt inn ,- til dette arbeidet i budsjett Deler av arbeidet løses i samarbeid med NAV som har prosjekter knyttet til vedlikehold av statuer og paviljonger pågående. Den totale kostnaden for sektoren er ikke ferdigstilt, men vil legges frem i neste rapportering. Andre inntekter: Prognose tilsier et positivt avvik i inntekter tilsvarende ca. 3,1 mkr og er i hovedsak knyttet til inntektsprognosen på parkering, planavdelingen samt veier og gater. Brann rapporterer om en prognose tilsvarende ,- i merinntekt. Denne må imidlertid sees i sammenheng med en økt lønnsbelastning som nevnt tidligere i rapporten. Som nevnt i rapporter gjennom 2014 var det en utfordring knyttet til husleiekostnader. Sektoren har nå ansvar for alle husleiekostnader og utgiftene legges inn i budsjett. Dette har vært et mer krevende arbeid enn forutsatt, men det ser nå ut til at vi har bedre oversikt. Eiendom har mistet interne husleieinntekter på tilsvarende for St. Joseph, Rockehuset og Biblioteket. På en annen side er midler tilsvarende ca 2.0 mkr i husleierefusjoner nå overført eiendom som den faktiske betaler. Sum område: Positivt avvik i størrelsesorden ca ,- VAR Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Side38

39 Totalt: Oversikt og resultat på VAR er sammensatt av mindreforbruk på 4 mkr på renovasjon, mindreforbruk på kr på vann og merforbruk på 1 mkr på avløp. Per i dag er det høy aktivitet når det gjelder vedlikehold. Dette gjelder spesielt avløp. Holdes aktiviteten oppe styres det mot et overforbruk her. Det er knyttet noe usikkerhet i forhold til avgiftsinntektene på fastledd. Her kan det se ut til inntektene blir noe høyere enn budsjettert. Dette vil fremkomme i neste rapportering. Aktiviteten og fremdriften innen investeringsområdene vil ha stor påvirkning på kapitalkostnadene for i år, avhengig av hvor store verdier som aktiveres. Renteutviklingen påvirker også området. På renovasjonsområdet er overføringen til Rokke i tråd med tidligere rapporter satt til 4,6 mkr for Dette er selvkost for det arbeidet som utføres på Rokke for renovasjonsordningen. For 2014 lå denne i budsjett med en overføring på 7,5 mkr med de følger dette fikk for det økonomiske resultatet på Rokke. For 2015 er nå budsjett og selvkost balansert. Side39

40 Vedlegg økonomirapport Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik Enhet mars pr. mars Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Kommunalsjef personal, økonomi og IT Økonomi & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Kultur & Idrett Sum Kultur & idrett Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus Sum Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Vann Avløp Renovasjon Havn VAR og Havn Side40

41 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F / Mette Sørvik Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Statusrapport helse, omsorg og sosiale tjenester Sammendrag av saken: Kommunalavdeling helse og omsorg og NAV gir månedlig rapport om status og utvikling i tjenestene. Rapporten tar utgangspunkt i pasient-/brukersituasjonen i tillegg til en driftsmessig gjennomgang. Medsaksbehandlere: Anniken Nilsen, Marianne Horgen, Linda Sannes Bakstad, Merete Tangen, Halvard Bø, Mona Carlsen, Astrid Nordstrand Enhet sykehjem Plass situasjon; brukere og pasientlogistikk Samtlige langtidsavdelinger har fullt belegg. På intermediær og rehabiliteringsavdelingen er det en høy og effektiv pasientsirkulering. I mars har ikke beredskapssenger vært i bruk. Fortsatt stor etterspørsel etter plasser til personer med demens. Økende antall yngre personer med demens. Det oppleves utfordrende å sette sammen bogrupper som kan fungere godt sammen, da enkelte personer med demens trenger ekstra skjerming eller et tilbud tilpasset yngre personer med demens. Fortsatt styrket bemanningen på en avdeling på Solheim, 1-1 kveld. Organiseringen rundt dagsenteret for personer med demens muliggjør at det tilbys 50 dagplasser iløpet av èn uke. Vi benytter i stor grad prosjektressurs ambulerende dagtilbud for personer med demens, som har utspring på Bergheim demensboliger. Det medfører betydelig reduksjon av miljøtiltak for beboere på Bergheim, til fordel for at flere hjemmeboende kan få tilbud om dagtilbud. Vi mener allikevel at det er riktig prioritering, da reduksjon i dagtilbudet vil gi store konsekvenser og økt trykk på både hjemmesykepleie og sykehjem. Pr 31.3 er det 6 brukere som står på venteliste for dagplass og 2 som ønsker utvidet tilbud. Enheten har søkt departementet om tilskudd for å øke tilbudet for hjemmeboende demente i 2015, fått innvilget kr En arbeidsgruppe jobber med hvilke tiltak vi skal iverksett for å få mest mulig igjen for midlene. Tiltaket vil bli lagt under dagsentret på Solheim. Dette vil bli et lavterskel tilbud som ikke krever vedtak. Side41

42 Kreftkoordinator i Halden og Aremark kommuner Kreftkoordinator har blitt en viktig ressurs og bindeledd for god og helhetlig pasienttilbud for kreftpasienter i Halden og Aremark kommuner. Det er fortsatt stor etterspørsel etter råd/veiledning fra både pasienter, pårørende og ansatte i kommunen. Det legges godt til rette for å trygge pasienter og pårørende til å være hjemme og få muligheten til en trygg og verdig død hjemme. Månedlig arrangeres det kreftkafe på Helsehuset med høy deltakelse. Ulikt program hver gang. Bemanning og kompetanse Enheten har mange dyktige medarbeidere med høy kompetanse, men har utfordringer i forhold til marginal grunnbemanning. Enheten er meget sårbar da det gjelder vikarer i sykepleie vakter, spesielt netter og helger. 1.jan-15 startet prosjekt «Personsentrert omsorg» på Iddebo, alle pasienter skal får et individuelt tilbud 2 ganger pr uke. Høgskolene har i samarbeid med avdelingslederne og ansatte på Iddebo laget et opplegg som skal ivareta den enkelte pasients individuelle behov. Det har den første måneden vært vanskelig å gjennomføre alle samtalene/tiltakene, som følge av høyt sykefravær i januar og februar, men fungerer bedre nå i mars. Prosjektet «De 6`sn» er nå igangsatt på 4 avdeling som pilotprosjekt. Også dette prosjektet har fokus på personsentrert omsorg og individuelle tiltak. Prosjektet har fokus på mer individuell omsorg i livets sluttfase. Dette er en modell som brukes i Sverige. Lindrende Enhet har fått Midler over Statsbudsjettet for å implementere modellen her på Lindrende enhet. Så her er vi først i Norge. Kreftkoordinatorene, Ellen R. Hansen og Marita Johannessen, deltok på konferansen for lindrende behandling i helse sør øst, der vant de posters konkurransen og fikk dekket kostnaden/oppholdet. Enheten har også igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Østfold på Karrestad sykehjem for å gjennomføre en mer tilpasset spørreundersøkelse ad brukertilfredshet. «Kvalitet i sykehjem for pasienter med kognitiv svikt / demens utvikling av et kartleggingsverktøy» Utvikle et kartleggingsverktøy / spørreskjema som kan brukes for å undersøke hvilke tjenestetilbud som er viktige for pasienters med kognitiv svikt / demens sin opplevelse av kvalitet i sykehjem Oppstart var nå i mars, alle pasienter har blitt/ blir kartlagt med en tilpasset intervjuguide. En avdeling på Solheim og 3 avdeling på Helsehuset er med i den nasjonale satsingen for å redusere og forebygge fall hos våre pasienter. ( Nasjonal sikkerhetsprogram for økt kvalitet i helsetjenester i Norge). For å møte dagens og fremtidens utfordringer fortsetter enheten sitt fokus på kompetanse og opplæring, både gjennom prosjekter hvor vi selv organiserer opplæring ved hjelp av egne ansatte. Det er stor aktivitet blant ansatte til å ta etter- og videreutdanninger selv uten lønn, stor deltakelse på interne kurs, meget stor aktivitet på ulike e-læringsmoduler og ikke minst studiesirkler. Ansatte gjør en stor del i egen fritid eller tar enkelttimer i avspasering uten å innleie. På den måten tar ansatte ansvar for egen og nødvendig læring i samhandling med nærmeste leder. Helsehuset, ved intermediæravdelingen har fått utdannet 4 Alertinstruktører som skal videreføre opplæringen. Det er av stor betydning at vi har gode og felle verktøy for klinisk observasjoner av kritisk syke og hvilke tiltak som skal iverksettes. Gjennom samhandlingsmidler mellom de ulike Side 2 av 2 Side42

43 helsehus og sykehus har det blitt bevilget økonomiske midler til gjennomføringen. Over 100 medarbeidere gjennomgått kurskonseptet Alert i Enhet sykehjem og på legevakten. I mars startet Alert opplæring for sykepleiere i omsorgsboliger og hjemmebasert tjeneste også. I samhandlingsmidlene er det også planer om utdanning av HLR instruktører. Etikk satsingen fortsetter, 26 nye etikkveiledere er utdannet i Halden kommune. SÅ nå er også hjemmebaserte tjenester i gang med etikkveiledning. Sykefravær Enheten har hatt et høyt fravær i mars måned, 10,6 %. Det er fortsatt langtidsfraværet på hele 7 % (over 40 dg) som er enhetens største utfordring. Det er kronikerne som er hovedutfordringen for enheten. Store variasjoner i fraværet mellom de forskjellige avdelingene. Vi fortsetter det tette samarbeid med NAV og Jørgen Quist, lederne søker NAV om tilretteleggingstilskudd på de ansatte det er mulig på. Stort fokus på nærvær. Ledelse Enhet sykehjem har en velfungerende ledergruppe, som bistår hverandre på tvers av både avdelinger og sykehjem. To av enhetens avdelingsledere er fortsatt sykemeldt hvilket er utfordrende da tilstedeværende ledelse er viktig for kontinuitet og arbeidsmiljø. Det gis ikke mulighet for å konstituere noen inn i stillingene av hensyn til daglig drift i avdelingene. Det delegeres oppgaver så langt der mulig, resten dekker enhetsleder og områdeleder opp. Ledelsen har fokus på daglig drift, økonomistyring og myndiggjorte medarbeidere. De opplever til tider en stresset hverdag med mange oppgaver og mye adhoc oppdrag. Mye tid har gått med til nedbemanning, nye turnuser, samtaler med tillitsvalgte og ansatte. Enhet omsorgsboliger Plass situasjonen Omsorgsboligene tar i økende grad i mot brukere med større behov for pleie- og omsorgsvedtak og medisinsk oppfølging. Dette er en følge av samhandlingsreformen og en reduksjon av korttids- og sykehjemsplasser i kommune. Dette gir et økt press på tjenesten og stiller store krav til kompetanse og ressurser. I takt med at det legges ned sykehjemsplasser blir brukere i omsorgsboliger i økende grad værende i boligen med større omsorgsbehov og økt behov for koordinerte sykepleier- og legetjenester. Bemanning og kompetanse Omsorgsboligene har en lav dekning sykepleiere og vernepleiere i forhold til å være rustet til å møte dagens utfordringer som følger av samhandlingsreformen. Det er stort behov for rekruttering av høyskolekompetanse til omsorgsboligene. Omsorgsboligene har hatt et høyt sykefravær i årets tre første måneder og dette påvirker driften både økonomisk og i forhold til kompetanse og kontinuitet i pleien. Mars var en måned med utbrudd av Norovirus og dette rammet både brukere og personalet. Side 3 av 3 Side43

44 Kvalitet Avviksrapporteringen følges tett og rapporteres i henhold til ruiner. Det arbeides kontinuerlig med forbedringsarbeid og lukking av avvik. I mars startet enheten opp med obligatorisk opplæring i avvikshåndtering ved Vaterland / Hagegata. Alle ansatte går gjennom en times opplæring og opplæringen gis av enhetsleder. Dette er et tiltak for å få en felles forståelse av viktigheten av avvik, hva som er avvik og ansvarsfordelingen innenfor avvikshåndteringen. Ledelse Omsorgsboligene har ledere på plass i alle boliger. Det blir gjennomført ukentlige avdelingsledermøter med enhetsleder og de blir oppmuntret til å ha fokus på kollegastøtte seg i mellom. Enhet samlokaliserte boliger Plassituasjonen; brukere og pasientlogistikk Enheten har stort sett stabilt antall brukere Kommunen kjenner til flere henvendelser av nye personer/brukere som er i behov for tjenester i samlokaliserte boliger. Det er stort behov for oppretting av barnebolig da dette ikke finnes i dag, og flere av søkerne er barn. Enheten fikk i mai 2014 tilført avdeling ambulerende miljøarbeidertjeneste som i dag yter bistand til 27 brukere. Det er stor pågang på dette teamet da flere brukere drar nytte av oppsøkende/ambulante tjenester. Behov for bistand fra dette teamet meldes svært ofte fra koordinerende fellestjeneste. Teamet yter tjenester til noen brukere med svært omfattende bistandsbehov. Dette er krevende for ansatte som mestedels jobber alene i brukers hjem. Omfattende tjenester i enkelte brukeres hjem innebærer økonomiske utfordringer ikke minst pga manglende samdriftsfordeler. Bemanning og kompetanse Bemanningsfaktoren er lav, og det er direkte tid på 90% i turnus (dvs direkte arbeid med bruker etter vedtatte enkeltvedtak). 10% passiv tid er f.eks overlapping eller passive nattevakter. Alle turnuser er utarbeidet på bakgrunn av brukernes individuelle vedtak. Det er lav dekning av høgskolekompetanse i enheten, det er særlig behov for vernepleiere som har sin kompetanse på nettopp brukergruppen i enheten. Det er utarbeidet kompetanseplan for kommunalavdelingen, der statistikk over de ulike utdanningene framkommer. Planen foreslår tiltak i forhold til kompetanseheving og forslag til rekruttering/skolering av ansatte. Enheten har egen kompetanseplan med mye internkursing/opplæring holdt av fagleder. Det er en bekymring at svært mange med høgskole utdanning har sagt opp sine stillinger i kommunen, og at det er få søkere til utlyste høgskolestillinger. Kvalitet Hovedmålsetting er at bruker skal være mest mulig selvhjulpen. Målrettede tiltak er en metode med dette som hensikt, men også for å unngå vold/trussel situasjoner. Trygghet hos personell er viktig for riktig bistand, og forebygging av utfordrende atferd. En fagleder i enheten bistår samtlige avdelinger med intern opplæring og veiledning og arbeider tett med Koordinerende enhet om vedtak etter HOL kap 9. Side 4 av 4 Side44

45 Vedtak evalueres og korrigeres fortløpende for brukere med vedtak etter dette lovverk. Lovverket setter krav til at minst en ansatt skal ha 3-årig høgskoleutdanning i avdelinger hvor det er fattet vedtak etter HOL kap 9. Enheten har nedbemannet med 17 årsverk. Det vil med lavere bemanning bli mindre muligheter for individuell tilrettelegging og aktiviteter må i større grad planlegges i forkant. Brukere må i større grad dele bistand, og det må bli «felles baserte» løsninger på en del oppgaver/aktiviteter. Noe av reduksjonen har blitt «tatt» av indirekte tid, det betyr at ansatte (primærkontakter) ikke har like mye frigjort tid til skriftlig arbeid/planlegging og oppfølging som tidligere. Til tross for nedbemanning vil enheten vil fortsatt kunne gi gode nok og forsvarlige tjenester. Ledelse Avdelingsledere i samlokaliserte boliger har ansvar for 3 ulike avdelinger geografisk spredt. Dette medfører at det er liten stedlig ledelse i avdelingene med utfordringer ifht dette. Det er stort fokus på økonomikontroll i enheten, og det arbeides med prognoseforståelse og oppsett av dette i samtlige avdelinger. Dette for å få godt eieforhold og ansvarsforståelse for eget budsjett. Medarbeiderundersøkelsen vil få stort fokus i enheten framover. Resultatene fra denne skal gjennomgås både i ledergruppen og ute i avdelingene. Det vil bli valgt ut fokusområder som man på bakgrunn av undersøkelsens resultater skal jobbe ekstra med i 2015 forbedringsarbeid. Enhet hjemmebasert omsorg hjemmesykepleien og hjemmehjelpstjenesten Plass situasjon og brukere Antall brukere er tilnærmet stabilt i både hjemmehjelpstjenesten og hjemmesykepleien. Man opplever en økt kompleksitet i oppgavene, og vi gir bistand til barn med behov for medisinsk teknisk bistand i tillegg til den vanlige gruppen brukere av tjenesten. Man merker også en økning i antall brukere, både eldre og yngre, som ønsker å avslutte livet i hjemmet. Utskrivningstakten og forventninger til rask innsats i fra tjenesten er stor, og man får korte frister på å igangsette omfattende tiltak ved utskrivelse av brukere fra spesialisthelsetjenesten og institusjonene. Tjenesten opplever som nevnt tidligere, en større bredde i brukergruppen, alvorlig syke barn, psykisk syke brukere, rusmisbrukere, alvorlig syke/multisyke både yngre og eldre. Man opplever også oftere at man må vurdere om andre etater, som for eksempel barnevern skal kobles inn i familier hvor vi yter bistand. Dette krever stor bredde i fht kompetanse og særs omstillingsdyktige medarbeidere. Oppfølging av demente brukere i hjemmet er en utfordring. Tjenesten merker også økt press i fht å beholde flere brukere hjemme lenger som følge av nedleggelse av institusjonsplasser. I tillegg oppleves det oftere utfordringer i fht brukere med behov for hjelpemidler som skrives ut fra institusjon før hjelpemidler er på plass. Dette fører til økt personellbehov hos bruker. Sykefravær i januar 18 % i mars mot 14% i januar. Også i denne måneden høyere korttidsfravær, og jevnere fordeling av fraværet på de ulike gruppene. Økningen i fravær i pleie-/driftsavdelingene er på 0,5 % denne perioden, og det er fravær i den lille administrasjonen som øker prosenten såpass mye. Det høye fraværet og nedgang i vikartilgangen fører til stor slitasje på både ledere og ansatte. Side 5 av 5 Side45

46 Kvalitet Vi har fokus på effektivisering av arbeidet, og samarbeid på tvers av gruppene. Lederne deltar daglig i fordeling av brukere for å sikre best mulig ressursutnyttelse og kvalitet. Det er fortsatt for mange avvik i driften, og det jobbes aktivt med tilbakemeldinger til ansatte for å bedre kvaliteten på tjenesten som ytes av hver enkelt. I tillegg jobbes det med tiltak på systemnivå. 2 ansatte fra hver gruppe deltar på opplæring for etikkveiledere, og alle sykepleiere skal i løpet av våren kurses i «ALERT», et vurderingsverktøy til bruk på syke pasienter. Ledelse Tre avdelingsledere er nå fast tilsatt. Intervjuer til de to vakante avdelingslederstillingene er gjennomført og innstillinger skrevet. Ansatte fra drift fyller fortsatt disse stillingene i påvente av faste ansettelser. Ledergruppa jobber effektivt og godt sammen, og dette bidrar til økt samarbeid på tvers av gruppene. Enhet basistjenester Enhet basistjenester består av de tre områdene behandlende tjenester, rus og psykiatri og rehabilitering og aktivitet. Plassituasjon, brukere og pasientlogistikk Det er per 22. april 857 ledige fastlegeplasser fordelt på 8 leger i Halden kommune. Psykiatriteamet og rusteamet sliter fortsatt med kapasiteten. Psykiatriteamet har således hittil i år mottatt 63 nye søknader. Dette er et betydelig høyere antall enn tidligere og setter kapasiteten til teamet på prøve, samtidig som fleksibiliteten overfor de dårligste pasientene reduseres. Når det gjelder rusteamet har dette sammenheng med at 1,9 (av i alt 4,5) årsverk står ledig. Det er nå ansatt personer som vil dekke opp 1,5 årsverk av dette. Disse er på plass i mai og august i år. Inntil videre løses situasjonen ved omrokkering av ansatte, samt en streng prioritering med hensyn til hvilke pasienter en gir et tilbud. Fysioterapitjenesten, både for barn og voksne, opplever for tiden svært stor pågang av brukere. Slik det er nå, opplever de stadig oftere at arbeidsbelastningen overstiger ressursene og at de kommer til kort. Barnefysioterapeutene har i det siste fått henvist mange alvorlig syke barn, som vil kreve mye oppfølging i mange år framover. Når det gjelder voksenfysioterapeutene, har en særlig registrert et voksende antall henvendelser vedrørende pasienter ved korttidsplassene på Helsehuset. Her haster det også ofte med å få kontakt. Kvalitet Det har i lengre tid vært arbeidet med å få på plass en bakvaktsordning for lege på vakt for blant annet å dekke fravær når lege må rykke ut i akuttsituasjoner eller ved stor pågang på legevakten. Sammen med Samarbeidsutvalget for fastlegene revurderer en nå de opprinnelige planene og ser på muligheten for å slå sammen en rekke vaktordninger og dekke opp disse med fast ansatte vaktleger. Dette blant annet med bakgrunn i den nylig reviderte akuttforskriften (vedtatt i mars måned) hvor det stilles skjerpede krav til service, kvalitet og kompetanse ved legevakten og «øyeblikkelig hjelp»-tilbudet i kommunen. Psykiatri- og rustjenesten er i disse dager invitert av spesialisthelsetjenesten til å delta i et prosjekt hvor siktemålet er et bedret tilbud til voksne ADHD-pasienter. Side 6 av 6 Side46

47 Hverdagsrehabilitering er et prioritert satsingsområde i kommunens nylig vedtatte rehabiliteringsplan. I tråd med dette har kommunen takket ja til deltagelse i KS sitt nettverk for kommuner som ønsker å starte opp med hverdagsrehabilitering. En gruppe på fem personer, inklusive leder for hovedutvalget for helse og omsorg, deltok i slutten av april på den første samlingen i nettverket som ble opplevd som både inspirerende og svært nyttig. Bemanning og kompetanse Sykefraværet i enheten var i 1.kvartal 2015 på 8,7 %. Langtidsfraværet utgjorde 4,8 %. Dette er vesentlig høyere enn vanlig i enheten, men er nå synkende. En spesiell utfordring har det vært at flere avdelingsledere har vært ute i lengre sykmeldingsperioder. Videre har sykefraværet ved Konglelundveien boliger og ved aktivitetssenteret på Bergheim vært utfordrende. Ved aktivitetssenteret har en således delvis måttet avlyse transporten til og fra senteret, og en har også enkelte dager måttet stenge senteret. Også ved Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter har sykefraværet vært uvanlig høyt i vinter. For øvrig er korttidslageret i en spesielt vanskelig situasjon, med få ansatte, sykefravær og tunge oppgaver som er vanskelig å utføre. De har i dag store problemer med å få ut tunge hjelpemidler, og det er vanskelig å få hjelpe fra andre instanser. Resultatet kan bli at pasienter/brukere som skal hjem, ikke får levert ut nødvendige tekniske hjelpemidler noe som igjen vil hindre dem i å komme hjem eller komme ut fra institusjon. Enhetsledelsen vil i nærmeste fremtid måtte se på aktuelle løsninger. Ny fastlege tiltrådte 1.april fastlegehjemmelen til fastlege som er blitt pensjonist. Videre er det gått ut tilbud til lege om tilsetting i vakant fastlegestilling ved kommunelegekontoret. Ledelse Prosjekt helsehus hvor en ser på innholdet i og organiseringen av kommunens fremtidige helsehus, er noe forsinket, men vil sannsynligvis fremlegge sin rapport medio mai. Ved Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter er en svært fornøyd med utbedringen ved avdelingen i BRA-veien. Det er nå satt i gang et arbeid for å innhente pristilbud på utbedringer ved avdelingen på gamle Asak skole. Enhet koordinerende fellestjeneste Status pasienttilstrømning og logistikk i perioden pr mars 2015 Tilstrømningen av pasienter tilbake til kommunen etter en Sykehusinnleggelse med behov for ulike tjenester holder seg på et stabilt nivå med mellom pasienter pr måned. Side 7 av 7 Side47

48 Antall pasienter fra SØ til HK Januar Februar Mars Tjenesten Korttidsopphold Pasienter med behov for korttidsopphold etter innleggelse i Sykehus var per Mars 2015 totalt 51 pasienter med følgende fordeling på våre korttidsavdelinger avdelinger: Ordinære korttidsopphold med hovedfokus- tett medisinsk behandling/ oppfølgning etter sykehus opphold 31pasienter Rehabiliteringsopphold med hovedfokus- mobilisering/ Rehabilitering etter sykehusopphold 9 pasienter Opphold på Lindrende enhet- hovedfokus Lindrendebehandling 5 pasienter Korttids opphold på Iddebo 1 avd- med hovedfokus på mobilisering 3 pasienter Hjemmebasert Tjeneste Fra sykehuset til hjemmebaserte tjenester er det pr. Mars 2015, 64 pasienter disse med økt bistandsbehov etter sykehusinnleggelsen. 16 av disse brukerne er helt nye og har ikke hatt tjenester i kommunen fra før Dette er pasienter som før samhandlingsreformen ikke var i behov av bistand fra hjemmebaserte tjenester. Eks intravenøsbehandling med antibiotika. Disse pasientene var tidligere innlagt til behandlingen var avsluttet. Tjenesten Intermediær opphold Antall pasienter på Øhj. hjelp tilbudet var i Mars 17 pasienter med en gjennomsnittlig liggetid 5døgn pr bruker per opphold. Koordinering av pasientflyten generelt Koordinering av pasientflyten mellom Sykehuset Østfold og HK forgår helt etter avtalte retningslinjer. Det meldes fortsatt inn og i økende grad fra hjemmebasert tjenester behov for bistand sine brukere høyere opp i omsorgstrappen eksempel til korttidsplasser/avlastningsplasser Side 8 av 8 Side48

49 Bruk av såkalte «akuttplass» til bruker hvor bistandsbehovet ikke er medisinsk relatert, men relatert til behov for økt bistand i forhold til pleie og omsorg er stabilt på 2-3 brukere hver måned. Slike behov løses sammen med tjenestene. En Økende utfordring innen koordinering av pasientflyten er et stadig økende behov for annet tilbud til brukere som bor i døgnbemannet omsorgsbolig da brukere /pårørende opplever at bistandsbehovet ikke blir dekket i boligen. Det søkes derfor hyppigere om langtidsplass sykehjem for bruker som allerede bor i døgnbemannet omsorgsbolig. Pasienter og bruker som er i behov av korttidsopphold etter sykehus innleggelse er i økende grad avhengig av bistand, utover bistand fra hjemme sykepleie, korttidsoppholdene blir ofte av lengre varighet enn tidligere. Dette påvirker i større grad enn tidligere handlingsrommet for optimal flyt og koordinering av korttidsplasser Kartlegging- og vedtaksteam Koordinerende fellestjeneste ved kartleggingsteamet mottar en økende mengde søknader fra januar 2015 og til d.d. Dette gjelder alle typer tjenester. Vi ser fortsatt flere søknader fra nye brukere som tidligere ikke er registrert eller har pågående tjenester, men også flere henvendelser/søknader fra brukere og pårørende til de som har tjenester fra tidligere pga økt behov av tjenester. Rettsikkerhet ved bruk av makt og tvang overfor personer med utviklingshemning Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap. 9 omhandler de rettssikkerhetsmessige og administrative tiltak som er pålagt kommunen å ivareta når det anvendes tvang og makt overfor personer med utviklingshemning. Formålet med reglene er å hindre at personer med utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade, og forebygge at kommunen må gripe inne med bruk av tvang og makt. Det er omfattende arbeid knyttet til å opprettholde kravene i lovverket. Forvaltningsleder, koordinerende fellestjenester er overordnet faglig ansvarlig for vedtakene. Koordinerende fellestjenester fatter vedtak, er arkiveringsansvarlig, planlegger og gjennomfører kompetanseheving, gjennomfører internkontroll og administrerer ressursgruppe på området. Det planlegges grunnkurs 3. juni Det har hittil i år kommet inn til sammen 96 skadeavvergende meldinger fordelt på 5 personer. Støttekontakt Pr januar 2015 er det 195 brukere som er innvilget støttekontakt. Det er og enkelte personer med støttekontaktvedtak som mangler støttekontakt.. Veiledning og oppfølging av nye og gamle støttekontakter er viktig og det arbeides jevnlig med å rekruttere nye støttekontakter. Avlastning Avlastning er viktig for foreldre/pårørende for at de skal kunne klare å stå i krevende omsorgsoppgaver. Avlastningsvedtak innvilges ut fra en kartlegging og en konkret vurdering i forhold til den enkelte familiers situasjon. Koordinerende fellestjeneste mottar for tiden mange søknader om avlastning både i institusjon og privat regi. Side 9 av 9 Side49

50 Bostøtte: Statistikken viser antall husstander/søkere i vår kommune som innvilges bostøtte fra Husbanken hver måned. Termin- utbet Søkere Innvilget Avslag Samlet beløp 12/14- januar /15 -feb /15- mars /15- april /15- mai 5/15-juni 6/15-juli 7/15-august 8/15-september 9/15-oktober 10/15-november 11/15-desember 12/15-januar 2016 Startlån 2015: Tildeles 2 * pr år. 1. del 70% mottatt mars 2015 på kr del ca 30% tildeles september 2015 Pga ny ligning Mnd Antall lån utbet Utbetalt lån Innv tilsk d tileta b Utbet tilskudd til etab Innv tilsk s til tilap Utbetalt Tilskud d til tilpasnin g Avsla g lån Januar Februa r - Mars April 4 Mai Juni Juli August Septem ber Oktobe r Novem ber Klagesa k Svar Klagenemnd Side 10 av 10 Side50

51 Desem ber Tilskudd til tilpasning kr : avskrives med 10% for hvert fullførte kalenderår Ekstra tilskudd til tilpasning kan søkes HB august Tilskudd til etablering 2015 kr : avskrives med 5% for hvert fullførte kalenderår Klagesaker vederlag/ etter oppgjør for 2013 sendt Fylkesmannen november 2014, med svar våren November ,5963, 33728, NAV NAV-Halden har fokus på Arbeid og aktivitet. Vi har en tro på at det er til det beste for våre brukere er arbeid og eller aktivitet. NAV Halden ønsker å gi mennesker muligheter. Sikkerhet: NAV Halden holder for tiden på med ombygging av mottaksområdet. Mottaksområdet er det første stedet brukerne kommer til. Årsaken til ombyggingen er av sikkerhetsmessige grunner. Det er lagt sentrale føringer for hvordan sikkerheten ved et NAV kontor skal ivaretas. Det er fortatt en risikovurdering med følgende områder: Følgende krav er skissert: Minimum en årlig risikovurdering av: adgangsparti personalinngang mottakssone samtale- og møterom i åpent område indre områder for ansatte rømningsveier alarm/varslingsanlegg Dette vil bli ivaretatt etter ombyggingen. I tillegg har NAV Halden en egen sikkerhetsgruppe. Denne gruppen er utstyrt med «alarmer», når medarbeiderne ved NAV Halden trenger assistanse er det sikkerhetsgruppen som trår til. Sikkerhetsgruppen har fått opplæring og vet hva som skal gjøres ved slike tilfeller. Politiet i Halden er stort sett innom NAV Halden hver eneste dag. Tilsynsrapport: Fylkesmannen i Østfold har hatt tilsyn med sosiale tjenester i NAV. Fylkesmannen sier i sitt brev av , at etter deres vurdering, er planen som er utarbeidet ved NAV Halden egnet til å lukke avviket. De ønsker videre oppfølging for å se om elektronisk avvikssystem blir tatt i bruk. NAV leder har presentert saken i kontrollutvalget, tilsynsrapporten er også egen referatsak i HHO. Markedsarbeid: Det er stort fokus på markedsarbeid ved NAV Halden. Det er etablert et eget markedsteam som hver dag er i kontakt med bedrifter og formidler jobber til arbeidsledige. Markedsteamet sender Side 11 av 11 Side51

52 hver uke ut Markedsnytt som inneholder hvor mange ledige stillinger det er i Halden. Det inneholder og opplysninger om hvilke bedrifter som permitterer ansatte og hvem som har oppsigelser på gang. Markedsteamet skaffer praksisplasser som brukes til arbeidstrening for de som trenger det. Vi får stadig henvendelser fra arbeidsgivere som kan tenke seg å få personer på praksis. Når vi har telefonsamtaler, er på oppfølging eller er i dialogmøter snakker vi med arbeidsgivere om mulighet for praksisplass, eller ledige stillinger. Det jobbes med å lage en «praksis bank». Arbeid for sosialhjelp: Etter lov om sosiale tjenester 20 første ledd kan man sette vilkår for tildeling av økonomisk sosialhjelp, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen. NAV Halden har fått 15 arbeidstreningsplasser til Arbeid for sosialhjelp ved ulike enheter i kommunen. Lederne på disse stedene vil bli innkalt til et informasjonsmøte når rutinene og hvordan de skal brukes er på plass. I tillegg har vi fra tidligere et prosjekt gjennom Arbeid og Vekst som vi nå har utvidet til 15 plasser. Kvalifiseringsprogrammet er som kjent en innarbeidet modell hvor brukerne får lønn fra sosialhjelp, men over lønnssystemet, fortiden er det 26 plasser. Side 12 av 12 Side52

53 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Astrid Nordstrand Referatsak Utvalg: Helse og omsorgsutvalget Utvalgssak Møtedato Kontrollutvalget Hovedutvalg for helse og omsorg Utsendte vedlegg 1.Varsel om tilsyn med kommunens tjenester i NAV Oversendelse av foreløpig rapport etter tilsyn Tilsvar på avvik på sosiale tjenester i NAV Tilbakemelding på plan Tilbakemelding på plan Oppfølging av tilsyn Brev vedrørende avvik Fylkesmannens tilsyn med sosiale tjenester i NAV Sammendrag av saken: Fylkesmannen i Østfold gjennomførte tilsyn med Halden kommunes tjenester i NAV-kontoret. Tilsynsbesøket ble gjennomført 16. til 18. september Denne rapporten beskriver de avvik som ble påpekt innen de reviderte områdene. Under tilsynet undersøkte Fylkesmannen om Halden kommune gjennom NAV- kontoret sikret at: sen for beslutningene var individuelle medhold i sin klage. NAV-leder har oversendt til fylkesmannen hvilke tiltak som er utført og hvilke som er under arbeid. De viktigste gjennomførte tiltakene er en internorganisering som har til hensikt å oppnå bedre flyt i saksbehandlingen, beslutterteam, vedtak skal fattes også på økonomirådgivning, råd og veiledning og midlertidig bolig. Det er systematisk oppfølging på vedtak gjennom et beslutterteam. Med andre ord er det et stort fokus på internkontroll. I sitt brev av , sier Fylkesmannen at tiltakene som er gjennomført og rutiner igangsatt er nok til å lukke avviket. De vil allikevel ha oppfølging for å sikre at alle rutiner blir iverksatt og at det elektroniske fagsystemet til Halden kommune(hiks) blir operativt også på avviksdelen. Det har vært svært krevende å få til disse endringene innenfor eksistrenede ressurser både økonomisk og ressursmessig. Det er ingen tvil om at dette tilsynet har bidratt godt til system og struktur. Side53

54 Side54 Side 2 av 2

55 Fylkesmannen iøstfold 18 DES2014 Halden kommune Att. Rådmann Postboks HALDEN Helse- og sosialavdelingen Deres ref.: Vår ref.:2014/ NWE Vår dato: Tilbakemelding på plan for å rette forhold avdekket under tilsyn i september 2014 Vi viser til brev datert Brevet inneholder en beskrivelse av organisasjonsendringer og andre tiltak som kommunen har vurdert til å være nødvendig og tilstrekkelig for å rette avvikene som ble avdekket under tilsynet. Planen reduserer ikke, slik vi vurderer det, risikoen for feil tilstrekkelig til at vi kan avslutte tilsynet. Vi ber om at enkelte av de planlagte og iverksatte tiltakene utdypes og konkretiseres, se punktliste nedenfor. Vi ber om en beskrivelse av hvordan tiltakene skal kontrolleres og evalueres. Tiltaksplanen har evalueringspunkt for mange av tiltakene i februar For disse tiltakene ønsker vi en beskrivelse av hvordan den løpende kontrollen og kvalitetsforbedringen skal ivaretas. For å ivareta kommunens plikt til internkontroll ber vi dere også om å beskrive hvordan kommunen vil ivareta plikten til å foreta en systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i NAV kontoret, jf internkontrollforskriften 4 h) Vi ber om at følgende tiltak utdypes og konkretiseres: Opplæring for å sikre riktig kompetanse. Vi ber om kopi av kompetanseplan for dagens bemanning samt eventuell planlagt rekruttering. Planen bør inneholde en konkretisering av opplæring som skal gis, tidsfrister for gjennomført opplæring, og når tilstrekkelig kompetanse skal være oppnådd. Ferdigstille rutiner. Vi ber om en oversikt over hvilke rutiner som skal utarbeides og når de er planlagt ferdigstilt. Videre når de skal være lagt inn som en del av kommunens internkontroll system HIKS. Beslutter-team og kvalitetssikring av vedtak. Vi ber om at det beskrives hvordan teamet systematisk skal samle erfaringer fra arbeidet, og hvordan erfaringene skal brukes i å kontinuerlig forbedre vedtaksprosessen. Vi ber også om en kopi av utarbeidet sjekkliste som skal legges ved alle vedtak til godkjenning. Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: fmospostmottakfylkesmannen.no Side55

56 2 Vedtak på råd og veiledning. Det fremgår av tiltakene at det skal fattes vedtak på økonomisk råd og veiledning. Vi ber om en redegjørelse for hvordan det skal fattes vedtak på annen råd og veiledning som gis i tråd med 17. Klagebehandlingen. Vi ber om en beskrivelse av hvordan ledelsen skal følge med på at klager som fremmes, blir behandlet uten ugrunnet opphold, og hvordan kunnskap fra klagesakene og avgjørelser fra Fylkesmannen benyttes systematisk i forbedringsarbeidet. NAV- kontoret legger opp til flere organisatoriske endringer. Vi ber om at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsvurdering som omfatter tilsynets tema, og om resultatet av vurderingen. Vi ber om en beskrivelse av hvordan kommunens ledelse ved rådmannen følger med på at avvikene rettes. Vi ber om en tilbakemelding fra NAV- kontoret innen Ta gjerne kontakt hvis noe er uklart eller hvis det er andre spørsmål. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Elisabeth Lilleborge Markhus e.f. fylkeslege, 1/ Nina Westby Evensen seniorrådgiver Saksbehandler: Nina Westby Evensen Kopi til: NAV Halden Postboks HALDEN Side56

57 Halden kommune NAV Fylkesmannen i Østfold Postboks Moss Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2012/ Astrid Nordstrand, Tilsvar på avvik på sosiale tjenester i NAV Fylkesmannens tilsyn med sosiale tjenester NAV- Halden. Viser til fylkesmannens tilsynsrapport av hvor Fylkesmannen under tilsynet undersøkte om Halden kommune gjennom NAV- kontoret sikrer at: søknader ble forsvarlig kartlagt, relevante opplysninger og dokumentasjon ble innhentet begrunnelsen for beslutningene var individuelle det ble gitt informasjon om klageadgangen klagene ble behandlet så snart de er tilrettelagt saken ble oversendt Fylkesmannen når klager ikke får medhold eller bare delvis medhold i sin klage. Rapporten tas til etterretning. Det iverksettes tiltak for å forebygger lignende avvik i fremtiden. Tiltakene som fører til endring ved virksomheten videreføres i NAV Haldens virksomhetsplan for 2015, i tråd med rundskriv og føringer i sosiale tjenester i NAV. I 2013 foretok NAV Halden en justering av sin organisasjonsmodell. Endringen gikk bl.a ut på etablering av breddeteam under ledelse av teamkoordinatorer. Det var fokus på fag uansett ytelser, også våre økonomiske veiledere som skriver alle vedtakene var representert i teamene. Både vår erfaring og avviket fra fylkesmannen viser at en slik modell er svært sårbar og krevende spesielt ved sykdom og andre endringer i kontoret. NAV leder har i samråd med ansatte og øvrige ledere igangsatt en ytterligere justering av dagens modell. Det handler om en endring i utførelsen av saksbehandler oppgaver og oppfølgingsoppgaver. Alle brukerne ved Nav Halden inndeles etter bistandsbehov i de ulike avdelinger (se tiltaksplan).etter at tilsynet er gjennomført er det ytterligere fokus på kontroll av vedtak. Beslutter-team er etablert og ingen klagesaker sendes til fylkesmannen før de har vært til kontroll og godkjenning hos Navleder eller den som fungerer i Nav leders sted. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 574, 1703 SARPSBORG E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: Side57

58 Det er tatt kontakt med Fylkesmannen om opplæring med henblikk på forsvarlighetsprinsippet i lov om sosiale tjenester. Rapporten avdekket to avvik under tilsynet: Avvik 1. Halden kommune sikrer ikke gjennom sin styring og ledelse at det fattes vedtak for alle tjenester, og at søknader om sosiale tjenester kartlegges og vurderes slik at stønaden som gis, er tilpasset behovet. Avvik 2: Halden kommune sikrer ikke gjennom sin styring og ledelse at klager på vedtak om sosiale tjenester behandles så snart de er tilrettelagt. Tiltak for å lukke avvik 1. Tiltak Tidspunkt Evaluering Ansvarlig Alle brukere inndeles etter innsatsgrupper i Arena og Velferd. Brukere med standard og situasjonsbestemt innsats mottak. Start nov Februar 2015 NAV leder, avdelingsledere og fagkoordinator. Brukere med tilpasset innsats oppfølgingsavdelingen. Brukere som har varig statlige ytelser, med behov for supplerende, forvaltning råd og veiledningstab/økonomi/utvikling. Alle veiledere uansett avdeling som jobber med sosiale tjenester i NAV, skal både ha oppfølging og saksbehandling av brukerne. Igangsatt, videreføres Behov for opplæring for å sikre riktig kompetanse Velferd (saksbe- handlings- Februar 2015 NAV-leder, avdelingsledere, fagkoordinator for sosiale tjenester i NAV, superbruker Velferd. Side58 Side 2 av 2

59 system) Ferdigstille alle rutiner som skal være en del av internkontrollsystemet HIKS. Igangsatt Sjekkes ved utgangen hver måned. Ledergruppen og fagkoordinator m /beslutter-team. Kontinuerlig opplæring gjennomgang av rutiner alle ansatte, Gjennomgang av eksisterende grensesnitt og rutiner i alle 3 avdelingene Er igangsatt, men er et kontinuerli g arbeid. Februar 2015 Avdelingsledere og fagkoordinator med beslutter-team. Det er etablert et beslutter-team som kvalitets sikrer og godkjenner alle vedtak før godkjenning. Fungerer også som internkontroll. Beslutter-teamet skal til enhver tid ha både økonomi og sosialfagligkompetanse. Igangsatt november Februar 2015 NAV-leder, avdelingsledere og beslutter-team. Sjekkliste er utarbeidet til bruk i samtaler, eller legges ved vedtak Desember 2014 Februar 2015 Fagkoordinator og besluttere. Alle ansatte som arbeider med brukere skal bruke standard for arbeidsrettet brukeroppfølging. Er i gang Februar 2015 Ledere og alle ansatte. Det skal fattes vedtak på saker som omhandler økonomisk rådgivning. Er laget vedtaksmal. Oppstart Fagkoordinator og superbruker Velferd, samt ledere. Det skal fattes vedtak på midlertidig bolig Det er laget vedtaksmal. Oppstart Fagkoordinator,, veiledere, boligkontakt superbruker Velferd, samt ledere. Flere personer skal tilbys forvaltning. Lages et opplegg på hvordan Nav Halden utvider Avdelingsleder og ansatte fra stab-økonomiutvikling, økonomirådgiver. Side59 Side 3 av 3

60 tjenesten. Forberede en politisk sak på justering av kommunens sosialhjelpsnorm. Utredning er i gang. Innen den NAV leder og rådmann. Tiltak for å lukke avvik 2. Tiltak Tidspunkt Evaluering Ansvarlig Alle vedtak som påklages, skal kontrolleres av beslutter-teamet. Ingen klager legges til veileder før de har vært gjennom beslutterteamet og eventuelt Nav-leder. Alle klager som skal til Fylkesmannen, skal kontrolleres før godkjenning av NAV leder, eller den som er fungerende. Alle klager skal behandles innenfor fristen. Igangsatt november. Februar 2015 Alle klagesaker fra fylkesmannen etter behandling, brukes systematisk i forbedringsarbeidet. Samles i en perm hos beslutterteamet. Etablert i 2013, benyttes bl.a i vedtaksmø ter. Februar NAV- leder, avdelingsledere og beslutter-team. Oppsummering: Fremdeles fokus på å bekjempe fattigdom gjennom å skaffe folk arbeid først og dernest legge frem en politisk sak om justering av sosialhjelpssatsene i Halden. Fokus på våre tiltak: Arbeid Først, Rett Ytelse, Mestring Gjennom jobben, samt alle statlige tiltak. Det skal utarbeides et kartleggingsskjema som skal benyttes i forbindelse med mottatt søknad fra en person som søker om økonomisk sosialhjelp. I forbindelse med kartleggingen vil det bli gitt mer systematisk informasjon. Alle skal bruke standard for arbeidsrettet brukeroppfølging som et godt verktøy. Målet er alltid å tenke Arbeid Først. Det kartlegges også hvilke brukere som skal gjennom vårt verktøy «Rett ytelse». Kartleggingsskjema vil gi bedre grunnlag for å gjøre individuelle vurderinger i forhold til tilleggsytelser. Ved anvendelse av 19 skal vi være mer konkrete i forhold til vurdering av faktiske forhold og skjønn. Bruker må kjenne seg igjen i vurderingen. Fokus på gode begrunnelser i vedtak, mindre av standard tekster. Ledere og fagkoordinatorer på alle områder i NAV-Halden skal ha en synlig rolle og være sentral i utviklingsarbeidet med systematisk forbedring av tjenestene. NAV-Halden skal ta i bruk kommunens avvikssystem. Side60 Side 4 av 4

61 Internkontrollen foretas gjennom avvikssystemet. Alle ansatte ved NAV Halden vil få informasjon og opplæring i kontormøter og fagmøter. Disse tiltakene er et utvalg av hva Nav Halden skal foreta seg for å få lukket avvik gitt av Fylkesmannen etter tilsyn. Tilsynet har bidratt til at NAV- leder og ansatte bruker tilsynet til å se muligheter til videre utvikling av våre tjenester og ikke som kritikk. Avviket er med på å gjøre oss bedre rustet til å møte nye utfordringer og gi bedre kvalitet på våre tjenester. Dersom det er ønskelig, vil Halden oversende rutiner og nærmere detaljerte beskrivelser for hva som gjøres. Avslutningsvis er det viktig å poengtere at avviket bidrar slik at vi kan gjøre endringer som forbedre våre tjenester til brukerne. Fokus på internkontroll og viktigheten av behov for kursendring underveis. Gudrun Haabeth Grindaker Rådmann Astrid Nordstrand NAV- leder Med hilsen Astrid Nordstrand leder NAV Astrid Nordstrand leder NAV Side61 Side 5 av 5

62 Halden kommune NAV Fylkesmannen i Østfold Postboks Moss Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2012/ Astrid Nordstrand, Tilbakemelding på plan for å rette forhold avdekket under tilsyn i september 2014 Viser til fylkesmannens tilsynsrapport av , tilsvar fra kommunen med tiltaksliste gitt i brev datert den og svar fra Fylkesmannen den Bakgrunn for tilsynet var om Halden kommune gjennom NAV- kontoret sikrer at: Søknader blir forsvarlig kartlagt Relevante opplysninger og dokumentasjon blir innhentet Begrunnelsen for beslutninger skal være individuelle At det ble gitt informasjon om klageadgangen At klagene blir behandlet så snart de er tilrettelagt At sakene oversendes Fylkesmannen når klager ikke får medhold eller bare delvis medhold i sin klage. Rapporten tas til etterretning og det er iverksatt tiltak for å forebygge lignende avvik i fremtiden. Tiltakene som fører til endring skal være nedfelt i virksomhetsplanen for NAV Halden 2015, i tråd med rundskriv og føringer i sosiale tjenester i NAV. I tilsvar til Fylkesmannen beskrives det hvilke grep kommunen iverksetter for å få lukket avvik etter tilsyn. Tilsvar inneholder tiltaksliste hvor flere av tiltakene er igangsatt og flere blir iverksatt etter fastsatt dato i tiltaksplanene. Rutiner og vedtak som er utarbeidet er tatt med som vedlegg og oversendes i sin helhet. Før tilsynet med sosiale tjenester i NAV kan avsluttes, må Halden kommune gjennom NAV kontoret utdype og konkretisere ulike tiltak, samt hvordan tiltakene skal kontrolleres og evalueres. Opplæring for å sikre riktig kompetanse er nedfelt i en oppdatert kompetanseplan som er en del av virksomhetsplanen. Kontrollen vil foregå ved at ledergruppen har oversikt over opplæring som den enkelte har vært igjennom og ved en kartlegging av opplæringsbehov hos den enkelte ansatte. Rutine for nyansatt vil bli fulgt, e-læringer hvor kompetansen skal registreres i statlig system læring@nav.no. Ferdigstillelse av rutiner, oversikt over hvilke rutiner som skal revideres. 1. Rutine midlertidig bolig Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 574, 1703 SARPSBORG E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: Side62

63 2. Rutine økonomisk rådgivning 3. Rutine for innvilgelse av strøm og strømrestanser 4. Rutine for livsopphold 5. Rutine for nødhjelp 6. Rutine for innvilgelse av husleie 7. Rutine for forvaltning av personlig økonomi Rutinene skal implementeres i Halden internkontroll system, dette er rådmannens internkontroll. Foreløpig har det vært piloter som har utprøvd systemet. NAV- Halden vil bli prioritert ved neste implementering. I dette systemet vil det også inngå systematisk risikoanalyser for alle kommunenes virksomheter. Rådmann vil gjennom oppfølgingssamtaler og styringsdialog med NAV leder, følge utviklingen av HIKS som internkontroll for STN (sosiale tjenester i NAV). Rådmannens ledergruppe vil også i ledertemaer initiert av rådmann, følge internkontrollsystemet for alle virksomheter. Beslutterteam og kvalitetssikring av vedtak. Beslutterteam består av tre ansatte med sosialfaglig og økonomifaglig bakgrunn. Det er valgt å ha et beslutter-team som skal utvikle seg slik at det blir en helhet på vurdering og godkjenning av saker på økonomisk sosialhjelp i kontoret. Beslutterne er NAV leders «forlengede arm» i kontroll og godkjenning av vedtak og utvikling av faget. Dersom det oppstår uenighet i ulike saker skal de løftes til NAV leder og event ledergruppen. Dette har vært helt nødvendige grep å gjøre for å få til en god internkontroll og ivareta rettssikkerheten til våre brukere. Dette er et oppdrag initiert av NAV leder og som skal bidra til en viktig avklaring i det videre arbeidet med faglig utvikling av vedtaksskriving og godkjenning. Hver uke blir det avholdt sosialfaglig drøftingsmøter hvor veiledere, besluttere, 1 avdelingsleder og NAV- leder deltar. De som har saker må møte forberedt. Det er saker som ikke følger de ordinære rutinene som skal drøftes i dette møte I tillegg er dette en faglig arena hvor det også gis opplæring i ulike emner. Redegjørelse for hvordan det skal fattes vedtak på annen råd og veiledning som gis i tråd med 17. Boligoppfølger som har arbeidsoppgaver bl.a med oppfølging av personer uten fast bolig, skal fatte vedtak. Det er utarbeidet vedtaksmal som benyttes overfor bostedsløse. I tillegg skal de som utfører sine arbeidsoppgaver med økonomisk gjeldsrådgivning, skrive vedtak på råd og veiledning ihht STN. Det er også brukere som får råd og veiledning av veiledere i NAV, disse rådene er mangfoldige og har både statlige og kommunale svar i seg. Her vil også vedtak etter 17 STN komme til anvendelse. Vedtaksmal redigeres og legges i vårt saksbehandler verktøy Velferd. Klagebehandlingen, en beskrivelse av hvordan ledelsen skal følge med på at klager som fremmes, blir behandlet uten ugrunnet opphold, og hvordan kunnskap fra klagesakene og avgjørelser fra Fylkesmannen benyttes systematisk i forbedringsarbeidet. I saksbehandlingsverktøyet Velferd, er det nå igangsatt en korrekt rutine ved registrering av klagesaker. Denne rutinen bidrar til at ledergruppen og beslutterne til enhver tid har oversikt over totalt antall klagesaker, men også pr veileder. Side63 Side 2 av 2

64 Alle klagesaker som har vært til behandling hos fylkesmannen skal først til beslutterne og til ledelsen før de gjennomgås i ukentlig sosialfaglig drøftingsmøte. En risiko- og sårbarhetsvurdering som omfatter tilsynets tema, og om resultatet av vurderingen Som tidligere beskrevet er det foretatt organisatoriske endringer ved Nav-Halden. Det er foretatt ab vurdering av noen risikoområder. Fatte vedtak for alle tjenester. Søknader om sosiale tjenester kartlegges og vurderes slik at stønaden som gis er tilpasset behovet. Mål Risiko Tiltak Ansvar Start-slutt Alle tjenester skal ha et vedtak. Sikre en god kartlegging som danner grunnlaget for et individuelt vedtak. Sykdom og stort arbeidspress. Manglende opplæring av nyansatte. For få kommunale ressurser. Manglende opplæring og bruk av standarden. Manglende bruk av interne rutiner. At ansatte ikke nyttiggjør seg opplæringen i Veiledningspl att-formen. At ansatte ikke deltar i sosialfaglige drøftingsmøt er. Vedtak på økonomisk rådgivning og midlertidig bolig gis nå hver gang. NAV Halden benytter i utgangspunktet «Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging» for å vurdere den enkeltes behov. Her sikres også avklarende spørsmål i forhold til brukernes økonomiske situasjon samt sosiale forhold. Denne kartleggingen danner deretter grunnlaget for hvilken innsatsgruppe den enkelte tilhører og igjen hvilke tiltak som bør/skal gis. Utarbeider interne rutiner for behandling av økonomisk sosialhjelp. Innføring av Veiledningsplattform for å profesjonalisere SAMTALEN som verktøy i NAV Halden. Opprettet sosialfaglige drøftingsmøter ukentlig for å sikre lik behandling av «like saker». Veileder e, beslutte re, fagkoordin ator og ledere. Veileder e, beslutte re, fagkoordin ator og ledere. Des juni 2015 Des juni 2015 Klager på vedtak Alle klager skal Veiledere tar Alle klager tas med til Veileder Des Side64 Side 3 av 3

65 om sosiale tjenester behandles så snart de er tilrettelagt behandles innenfor fristen av Forvaltningsloven. ikke med klagesaker til Sosialfaglige drøftingsmøt er. Ferie og sykdom kan føre til at systemet svikter. Sosialfaglig drøftingsmøte. Fagkoordinator/ besluttere og NAV-leder tar ut lister fra Velferd ukentlig. e, beslutte re, fagkoordin ator og ledere. juni 2015 Halden kommune v/nav-halden vil også påpeke at det i alle NAV-kontor finnes standard for rutiner og prosedyrer som er viktig i arbeidet med den enkelte bruker i NAV. Fylkesmannen bør også kjenne godt til «Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging i NAV». Dette er et svært viktig verktøy for den enkelte veileder som jobber med brukere som i mange tilfeller har sammensatte utfordringer. Når brukere henvender seg til NAV er det flere kanaler som må benyttes for å sikre rettssikkerheten for den enkelte bruker. «Kanalstrategien» innebærer at brukerne har flere kanaler å bruke når de henvender seg til NAV, men de som trenger det skal ha brukermøter for at deres interesser skal bli ivaretatt. Rådmann i Halden vil gjennom styringsdialog, ledermøter og partnerskapsmøter sikre at avvikene rettes. Alle tilsyn i Halden kommune følges opp av rådmannens ledergruppe. Med hilsen Gudrun Haabeth Grindaker rådmann Astrid Nordstrand leder NAV Side65 Side 4 av 4

66 g/ Q 15 APR.må..31! Fylkesmanneni Østfold.I 'Ii Halden kommune V/ rådmann Helse- og sosialavdelingen Deres ref.: 2012/224 P05tb0kS150 Vårref.: 2014/ NWE 1751 Vår dato: HALDEN Oppfølging av tilsyn med Vi viser til deres brev datert 27. mars sosiale 16. februar, tjenester i NAV møte med NAV - leder 10. mars og deres brev datert Det er vår vurdering at planen dere har utarbeidet, er egnet til å lukke avviket som ble påvist ved tilsyn med kommunens tjenester i NAV i september Fordi viktige elementer gjenstår, som overgang til elektronisk avvikssystem og rutiner som er under utarbeidelse, er vi kommet til at vi foreløpig ikke kan avslutte oppfølgingen. Vi ber om en statusrapport avvikssystem er iverksatt, om planlagte rutiner er utarbeidet og implementert, senest innen utløpet av august samt at nytt Når disse tiltakene er gjemiomført, forventer Fylkesmannen at tilsynet bør kunne avsluttes, under forutsetning av at kommunen etter ytterligere 6 måneders tid følger opp med evaluering og vurdering av om alle tiltakene planen har hatt ønsket effekt, og oversender en redegjørelse for status i arbeidet. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 'V av / ` l l Z[\%`Él\`~-~~~~... g Elisabeth Lilleborge fylkeslege Saksbehandler: Markhus Nina Westby e.f. Nina Westby seniorrådgiver Evensen M Evensen Kopi til: NAV Halden Postboks HALDEN Statens hus - Postboks Moss - Telefon: Telefaks: O1 Besøksadresse: Vogtsgate 17 - e-post: fmospostmottak(d)fvikesmannen.no - Side 66

67 g/ Q 15 APR.må..31! Fylkesmanneni Østfold.I 'Ii Halden kommune V/ rådmann Helse- og sosialavdelingen Deres ref.: 2012/224 P05tb0kS150 Vårref.: 2014/ NWE 1751 Vår dato: HALDEN Oppfølging av tilsyn med Vi viser til deres brev datert 27. mars sosiale 16. februar, tjenester i NAV møte med NAV - leder 10. mars og deres brev datert Det er vår vurdering at planen dere har utarbeidet, er egnet til å lukke avviket som ble påvist ved tilsyn med kommunens tjenester i NAV i september Fordi viktige elementer gjenstår, som overgang til elektronisk avvikssystem og rutiner som er under utarbeidelse, er vi kommet til at vi foreløpig ikke kan avslutte oppfølgingen. Vi ber om en statusrapport avvikssystem er iverksatt, om planlagte rutiner er utarbeidet og implementert, senest innen utløpet av august samt at nytt Når disse tiltakene er gjemiomført, forventer Fylkesmannen at tilsynet bør kunne avsluttes, under forutsetning av at kommunen etter ytterligere 6 måneders tid følger opp med evaluering og vurdering av om alle tiltakene planen har hatt ønsket effekt, og oversender en redegjørelse for status i arbeidet. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 'V av / ` l l Z[\%`Él\`~-~~~~... g Elisabeth Lilleborge fylkeslege Saksbehandler: Markhus Nina Westby e.f. Nina Westby seniorrådgiver Evensen M Evensen Kopi til: NAV Halden Postboks HALDEN Statens hus - Postboks Moss - Telefon: Telefaks: O1 Besøksadresse: Vogtsgate 17 - e-post: fmospostmottak(d)fvikesmannen.no - Side 67

68 Halden kommune NAV Fylkesmannen i Østfold Postboks MOSS Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2012/ Astrid Nordstrand, Tilbakemelding på plan for å rette opp avvik gitt i tilsyn september 2014 Viser til Fylkesmannens tilsynsrapport av og tilsvar fra Halden kommune hhv den og Det er beskrevet i tilsvar til Fylkesmannen hvordan NAV-Halden gjennom tiltak, rutiner og prosedyrer skal sikre en intern kontroll som ivaretar forsvarlige tjenester til brukere av sosiale tjenester i NAV. NAV-leder skal gjennom internkontroll føre systematisk tilsyn med de tjenester som ytes overfor brukergruppen. Internkontrollen skal være et ledelsesverktøy for den daglige driften ved enheten. Det skal også bidra til utvikling av faglig forsvarlige tjenester og skal sikre at arbeidsoppgaver blir utført. Forskrift om internkontroll i sosial-og helsetjenester er grunnlagsdokumentet for internkontroll arbeidet. Internkontrollen er nedfelt i styringsdokumenter og er ment som et verktøy som brukes til ordinære daglige gjøremål ved virksomheten. Rådmann i Halden kommune vil gjennom styringsdialog, ledermøter og partnerskapsmøter sikre at NAV- Halden følger rutiner og prosedyrer gjennom Halden intern kontroll system. Flere av tiltakene gitt i plan som er oversendt Fylkesmannen er iverksatt. Når det gjelder registrering av avvik i HIKS(Halden internkontrollsystem), er det mest sannsynlig at avviksmodulen kan tas i bruk mai/juni. Alle rutiner legges fortløpende inn i dette systemet. Gjennom allerede igangsatte tiltak og prosedyrer, samt etterlevelse av forskrift om internkontroll, er dette bidrag til å få lukket avvik gitt av Fylkesmannen den Med hilsen Gudrun Haabeth Grindaker Rådmann Astrid Nordstrand leder NAV Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 574, 1703 SARPSBORG E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: Side68

69 Side69 Side 2 av 2

70 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Gina Anette Brekke Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg Sammendrag av saken: Kommunalavdeling helse- og omsorg har utarbeidet en strategisk kompetanseplan som ble presentert for HHO i møte , og en har over tid arbeidet planmessig med kompetanse for å sikre faglig kvalitet og forsvarlighet i tjenestene. Avdelingen arbeider fortsatt i tråd med denne planens målsettinger. I PS Heldøgnsplasser- institusjon/omsorgsboliger påpeker rådmannen at kommunen er nødt til å prioritere kompetansehevende tiltak for å kunne beholde og rekruttere fagpersonell og kunne levere helsetjenester på et faglig forsvarlig nivå i tiden fremover. Kompetanse har fokus i kommunalavdelingen, og faglige utfordringer preger den praktiske hverdagen ute i drift. Stramme økonomiske rammer begrenser handlefriheten også på dette området, men en er likevel opptatt av å arbeide planmessig og strukturert med kompetanse, - både når det gjelder kompetanseheving av ansatte, samt rekruttere og beholde rett fagpersonell. Det blir viktig å ta i bruk de virkemidlene en har på en optimal måte. For å kunne satse riktig har det vært viktig å få innsikt i de utfordringer vi står overfor, - enten det er demografiske utfordringer, lokale forhold og arbeidsmarked, økte oppdrag ved oppgaveforskyvning mellom spesialisthelsetjeneste og kommune eller forhold knyttet til arbeidstidsordninger og deltidsproblematikk. Utfordringer Planen tar utgangspunkt i flere utfordringer. Det er vanskelig å rekruttere høyskoleutdannet personell på grunn av lav utdanningskapasitet, og det er stor konkurranse i arbeidsmarkedet. Østfold er et lite geografisk nedslagsfelt der reiseavstand ikke betyr så mye for arbeidstakerne, så konkurransen i vårt fylke er ekstra stor. Det nye sykehuset på Kalnes er straks klart til innflytting, og fremstår som en attraktiv arbeidsplass for sykepleiere. Folkehelseprofilen for Halden kommune viser også til særskilte utfordringer i befolkningen; som Østfold har Halden et lavt utdanningsnivå og har i tillegg relativt stort frafall fra videregående skole. Dette innvirker også på rekrutteringsmulighetene. Her kan det også vises til RS Oversikt over helsetilstand i befolkningen og årsaker til denne.3.3. Utdanning og frafall. Side70

71 Vi har også en høyere andel ufaglærte i våre tjenester enn landsgjennomsnittet. Helse- og omsorgstjenestene har generelt utfordringer med mange deltidsansatte - og enten det dreier seg om frivillig eller ufrivillig deltid, innvirker dette på kontinuitet og kvalitet på tjenestene. Kommunens helse- og omsorgstjenester har økende utfordringer når det gjelder demografisk utvikling. Det blir flere eldre, mange med flere diagnoser, flere med kroniske lidelser og livsstilssykdommer, og flere med sykdom i forhold til psykisk helse- og rus. Med Samhandlingsreformen blir stadig mer kompliserte oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunen og dette påvirker kompetansebehovet både i institusjon og i hjemmebaserte tjenester. Det nye sykehuset på Kalnes vil redusere sengekapasiteten og satse mer på dagkirurgi og poliklinisk virksomhet. En forventer også at dette vil innvirke på de kommunale tjenestene. Hvorfor ønsker vi å ha en kompetanseplan? Intensjon med planen er å møte utfordringene og legge en fremtidsrettet plan for hvordan rekruttere og beholde kompetanse som samsvarer med nåværende og fremtidige behov. Et viktig tiltak var å etablere Kompetanseforum kommunalsjefens månedlige møte der rådgivere, enhetsledere, personalavdelingens representant med flere legger planer og samordner tiltak. Mandatet handler om å levendegjøre planen ved å utarbeide årlige handlingsplaner og arbeide fortløpende med kompetansehevende og rekrutterende tiltak. Dette krever kontinuerlig ressursinnsats i driften, og hver enhet utarbeider årlige handlingsplaner. Hva gjør Kompetanseforum? Fremskaffer oversikt over dagens kompetansebeholdning- sammensetning av ulike faggrupper og fordelingen mellom faglærte og ufaglærte medarbeidere Vurderer og analyserer status og behov Beslutter om aktuelle innsatsområder Legger plan for hvordan tilrettelegge for kompetanseheving av ansatte gjennom intern opplæring, eksterne kurs og videreutdanninger, og hvordan en kan rekruttere studenter og nyutdannede, og generell rekruttering av fagfolk Søker midler til kompetanseheving og kompetansehevende prosjekter Utarbeider kompetansebudsjett og etablerer kursplan som innspill til budsjettet Lager avtaler og samarbeider med utdanningsinstitusjonene Status i tjenestene Også i 2014 har enhetene kartlagt egen kompetansebeholdning og kompetansesammensetning som vi jobber videre med i Generelt har man en lav dekningsgrad av høgskoleutdannede og stor andel ufaglærte. Spesielt enhet Omsorgsboliger har lav andel av høgskoleutdannede. De har også økt press på å kunne håndtere faglige utfordringer som et resultat av Samhandlingsreformen og at Enhet sykehjems plasser fortrinnsvis og i økende grad organiseres som korttidsplasser. Omsorgsboligene blir dermed trinnet i Omsorgstrappa som skal ivareta langtidsboende med sammensatte og kroniske lidelser. Enhet hjemmesykepleien er i samme situasjon med økt press og faglige utfordringer knyttet til oppgaveforskyvning mellom sykehus og kommune. Enhet sykehjem må ivareta mer spesialiserte oppgaver blant annet innenfor palliasjon, rehabilitering, demens, utskrivningsklare og kommunal akutt døgnenhet og dette krever høy fagkompetanse. Enhet Basistjenester har høy andel med høyskole/ universitetsutdannelse- men utfordringen her er at de er få til å dekke behovene i forhold til aktuelle oppgaver. Eksempel på dette er andelen fysio- og ergoterapeuter når det skal satses på hverdagsrehabilitering som et forebyggende og Side 2 av 2 Side71

72 ressursbesparende tiltak. Vi forventer også økt press og kompetansekrav innenfor fagfeltet rus/psykiatri som følge av Samhandlingsreformen. Halden kommune hadde liten kapasitet til å i forkant analysere behovene og iverksette tiltak for å møte utfordringene før Samhandlingsreformen trådte i kraft i Spesielt i hjemmebaserte tjenester er utfordringene store. Hverdagsrehabilitering som forebyggende innsats og som ressursbesparende tiltak for tjenestene, krever initial satsning på fag før utbredelse. Dette gjelder sykepleie, vernepleie, ergoterapi, fysioterapi med flere. Vi har også potensiale i å utvikle bedre tverrfaglig samarbeid og øke fleksibiliteten ved å kunne bruke kompetanse på tvers av enhetene. Pågående nedbemanningsprosesser Her har kommunen prioritert fag og lagt kriterier for utvelgelse i tråd med dette. Å beholde fag blir svært viktig når tjenestene skal ivaretas med mindre ressurser totalt. Høgskoleutdannede har en viktig rolle og veiledningskompetanse overfor ikke- faglært personale. Tilskudd til kompetansehevende tiltak Siden 2005 har en søkt Fylkesmannen om midler i forhold til det nasjonale satsningsområdet- Kompetanseløftet Vi har også hvert år mottatt tilskudd til kompetansehevende tiltak fra Fylkesmannen og rapport på status. Det er likevel for få ufaglærte som utdanner seg videre selv ved tilskuddsordninger. Kompetanseløftet har dette som primært mål- og bidrar i noe mindre grad med midler til videre/etterutdanning av høgskole- og fagskoleutdannede. Deltidsutdanning for sykepleiere og vernepleiere utgår dessuten av Høgskolens utdanningstilbud. Dette har vært ett tiltak for å øke andelen høyskoleutdannede blant egne ansatte. Kommunalavdelingen har fra 2014 systematisert den interne søknadsprosessen og oversikten over pågående utdanningsløp og har omsøkt nye midler for Vi har hatt få økonomiske virkemidler når det gjelder rekruttering og vi konkurrerer i et utfordrende marked. En bør i større grad gjøre strategiske valg når det gjelder lokale lønnsforhandlinger- også her bør det satses mer på helhetlige strategier. Det er utprøvd enkelte incitamenter i forbindelse med rekruttering av ferievikarer og nyutdannede. I 2014 inngikk Halden kommune en samarbeidsavtale med Høgskolen som skal sikre forutsigbarhet i praksisforhold. Et tettere samarbeid om studentene antas å kunne ha synergieffekter i forhold til å gjøre Halden mer attraktiv som arbeidsgiver. Vi samarbeider også med Porsnes vgs. og lærlinger og er pr. dato i gang med å etablere en samarbeidsavtale med skolen. Målet er også her å få til gode praksisordninger og forutsigbarhet i samarbeidet, som igjen kan føre til rekruttering av fagutdannede. I tillegg har vi også forpliktelser i forhold til å ta i mot andre praksiskandidater f.eks. fra NAV. Alt dette skal samordnes i praksisforløp og det krever veiledningskompetanse ute i drift. Interne opplæringstiltak og eksterne kurs Det arbeides aktivt med intern kursplanlegging. Det er gjennom strategisk kompetanseplan satset på E- læring, etikkutdanning, lederutdanning og internopplæring på ulike fagområder. Kommunalavdelingens behov samordnes gjennom Kompetanseforum der også personalavdelingen er representert. Sertifisering av ansatte gjennom E- læring har vært vellykket. Det blir gjort en ekstern og kvalifisert vurdering gjennom tester og utstedes bevis til den ansatte på godkjente prøver. Fordelen er at den enkelte ansatte kan gjennomføre prøvene når det passer- og vi blir mindre avhengige av store kursarrangement. Arbeidsgiver kan også fortløpende skaffe seg oversikt over status på sine ansatte gjennom tilgjengelige rapporter. Det er i tillegg behov for fagspesifikke eksterne kurs. Spesielt for de med spisskompetanse og som skal bidra med kompetanseheving internt er dette nødvendig. Side 3 av 3 Side72

73 Deltakelse i samarbeidsfora for kompetanse- høgskolen/ andre Halden kommune ser viktigheten av å ha et nært samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Det handler både om å tilpasse læreplaner til fremtidige arbeidsgiveres behov, sikre gode praksisarenaer for studenter og elever, og gjennom dette, sikre rekruttering av fagpersonell til tjenestene. En har også en pålagt og forpliktende samhandlingsavtale med Sykehuset Østfold som blant annet inkluderer kompetansesamarbeid. I det følgende nevnes noen av de samhandlingsfora som ivaretar kompetanse; Advisory board- overordnede strategier for å harmonisere høgskolens utdanningstilbud med arbeidslivets (kommunenes og sykehusets) behov. Her deltar Halden. Fagråd master/ Fagråd bachelor- Høgskolen og arbeidslivet samarbeider om studieplanenes innhold (teori og praksis) for å sikre at det utdannes helse- og sosialarbeidere i tråd med tjenestenes behov for kompetanse. Her deltar Halden. Koordinatorforum- formell arena for samarbeid om studentpraksis. Jfr. Inngått praksisavtale Det er etablert et samarbeid med Porsnes videregående skole rundt elevpraksis med mål om en forpliktende praksisavtale. Administrativt samarbeidsutvalg- forpliktende kompetansesamarbeid mellom Sykehuset Østfold og Kommunene i Østfold i tråd med vedtatte retningslinjer Senter for omsorgsforskning, Østlandet ved Høgskolen i Gjøvik. Halden deltar årlig i en referansegruppe og representerer her Østfold. Hva blir viktige innstasområder fremover? Gjennom arbeidet med strategisk kompetanseplan og aktivitet i Kompetanseforum, ser en noen viktige temaer som vil ha fokus fremover. Kommunalavdeling helse og omsorg ser nødvendigheten av at målene for kompetanseutvikling- og tiltakene som foreslås for å nå måleneer forankret på overordnet nivå og får prioritet. Tiltakene listes under i uprioritert rekkefølge; Avtaler med utdanningsinstitusjonene Sentralt forankrede rekrutteringsstrategier (og strategier for å beholde) i den overordnede arbeidsgiverpolitikken. Kontinuerlig oppfølging av kompetansebeholdningen i forhold til faktiske behov Kompetanse som en viktig del av budsjett- og økonomiplanarbeid Lønnspolitiske strategier Side 4 av 4 Side73

74 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Gun Kleve Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Halden eldreråd Råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for næring og eiendom Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Oversikt over helse-og helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer på denne. 2 utgave Oversikt over helse- og helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer på denne. Sammendrag av saken: Kommunesektoren har en sentral rolle i å fremme befolkningens helse gjennom bredden i kommunens ansvar. Kommunene er gjennom Lov om folkehelse (folkehelseloven) med forskrift pålagt å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oversikt med beskrivelse av påvirkningsfaktorer skal tjene tre hovedformål: 1. Grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves fra dag til dag, ved utforming av tiltak og tilsyn eller revisjon av planer. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt. 2. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven med handlingsplan og årsbudsjett. 3. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging, knyttet opp mot prosesser i plan- og bygningsloven og kommunal planstrategi. Side74

75 God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oppgave med å ha oversikt er ikke ny. Den har kommunen i praksis hatt siden Sundhedsloven av Med folkehelseloven gis arbeidet med å ha god oversikt ny aktualitet, spesielt fordi dette nå er knyttet nærmere til kommunens og fylkeskommunens planprosesser. Halden, på lik linje med de andre østfoldbyene, har utfordringer på levekårssiden. Halden kommune presenterte i 2013 en kartlegging av forhold som har betydning for innbyggernes levekår, og denne viste at det er geografiske forskjeller innad i kommunen. Formålet med levekårskartlegging var å analysere levekår på et lavt geografisk nivå, for å avdekke eventuell opphopning av levekårsutfordringer og dårlige oppvekstvilkår. Foreliggende oversikt er et kunnskapsgrunnlag som sier noe om fakta for hele kommunen samlet, og oversikten skal utvikles løpende. Informasjonen som framkommer må tolkes i lys av annen kunnskap om lokale forhold. Prioriteringer av satsningsområder foretas i kommunale planer og i planstrategien. Side 2 av 2 Side75

76 2015, 2.UTGAVE Oversikt over HELSE- OG HELSETILSTAND I BEFOLKNINGEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER PÅ DENNE. Foto: Willy Elders Gun Kleve, folkehelserådgiver Halden Kommune, (Dette oversiktsdokumentet er et kunnskapsgrunnlag som sier noe om fakta. Prioriteringer av satsningsområder foretas i kommunale planer og i planstrategien.) Side76

77 Innhold 0. SAMMENDRAG Halden kommune utviklingstrekk og folkehelseutfordringer INNLEDNING Formål Nasjonale mål Lokale temaområder Informasjonskilder Kommunebarometeret Medvirkning Organisering av oversiktsarbeidet BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Folketallet som helhet Halden Befolkningstall for Halden Befolkningsprognoser for Halden Vurdering av befolkningsinformasjonen OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Økonomiske vilkår Arbeids- og boforhold Næring og sysselsetting Arbeid og uførhet Boforhold vanskeligstilte Oppvekst- og utdanningsforhold Barn og unge - tjenester Barn og unge ungdomsundersøkelsen Skole og oppvekst Utdanning og frafall Vurdering av oppvekst- og levekårsforhold FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIAL MILJØ Fysisk miljø Støy Friluftsliv, tilgjengelighet og internkontroll Biologisk miljø Side77

78 4.2.1 Drikkevann, badeplasser og legionella Smitte og vaksinasjon Kjemisk miljø Luftkvalitet og inneklima Radon og stråling Sosialt miljø Frivillige organisasjoner, medlemsforhold og tilskudd Frivillig sektor og lokalsamfunnsutvikling Kulturtilbud og opplevelser Sosiale møteplasser, lekeplasser mv Vurdering av fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø SKADER OG ULYKKER Skader personskader, hoftebrudd Ulykker og vold Vurdering av informasjon om skader og ulykker HELSERELATERT ATFERD Fysisk aktivitet Ernæring Rusmidler Røyking og snusing Alkohol, skjenkebevillinger og åpningstider for alkoholsalg Seksualatferd og risikoatferd Vurdering av informasjonen om helserelatert atferd HELSETILSTAND Levealder Risikofaktorer forebyggbare sykdommer Psykisk helse Sykdomsgrupper Trivsel, mestring, nærvær og deltakelse Vurdering av helsetilstanden VEDLEGG 1: Folkehelseloven VEDLEGG 2: Forskrift om oversikt over folkehelsen Side78

79 0. SAMMENDRAG Kommunesektoren har en sentral rolle i å fremme befolkningens helse gjennom bredden i kommunens ansvar. Kommunene er gjennom Lov om folkehelse (folkehelseloven) med forskrift pålagt å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand. Det vises til lovverk i vedlegg 1 og 2. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oversikt med beskrivelse av påvirkningsfaktorer skal tjene tre hovedformål: 1. Grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves fra dag til dag, ved utforming av tiltak og tilsyn eller revisjon av planer. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt. 2. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven med handlingsplan og årsbudsjett. 3. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging, knyttet opp mot prosesser i plan- og bygningsloven og kommunal planstrategi. 0.1 Halden kommune utviklingstrekk og folkehelseutfordringer Befolkningsvekst og prognoser (kap. 2) Befolkningsveksten i Halden har variert de senere år. Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var ca 10% % i jan Det er lavt sammenlignet med øvrige byer i Østfold. Befolkningsprognoser viser en vekst i perioden på ca. 21 % for hele befolkningen, for aldersgruppen 80+ viser prognoser en økning på 42 %. Prognoser for aldersgruppen 65+ for perioden viser en økning av antall eldre med 60 % og antall demente i samme aldersgruppe med 86%. Utfordringer: Integreringstiltak, økende antall eldre og demente. Oppvekst- og levekårsforhold (kap.3) Det er ca. 800 barn som bor i lavinntektsfamilier i Halden. Det er noe høyere andel enn gjennomsnitt for landet, men bedre enn enkelte andre kommuner i samme kostragruppe. Kommunen har utfordringer på boligområdet for vanskeligstilte grupper, men jobber aktivt med dette gjennom det boligsosiale arbeidet. Antall unge sosialhjelpsmottakere øker. Det forventes en stor økning av eldre og demente. Arbeid og utdanning har stor betydning for helse og levekår. I Halden er andelen arbeidsledige og uføre høyere enn landsgjennomsnittet, særlig blant den yngre del av befolkningen. Det er også høy andel barn av enslige forsørgere. Utdanningsnivået i Halden er lavere enn landsgjennomsnittet. Innenfor gruppen med den høyeste utdanning er Halden noe bedre enn gjennomsnitt for Østfold. Det ser imidlertid ut til at det er denne gruppen som har størst utpendling av kommunen. Karakterene for elevene i grunnskolen i Halden ligger under Østfold og landet for øvrig. Halden har underskudd på arbeidsplasser, og har den minste veksten i antall arbeidsplasser i Østfold. Utfordringer: Utjevning av sosiale forskjeller, særlig rettet mot barnefamilier. Lav inntekt, utdanning og arbeid, frafall i videregående skole, boligsosiale utfordringer, unge sosialhjelpsmottakere, eldre over 80 år og økende antall demente i fremtiden. 3 Side79

80 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (kap. 4) Det er løpende fokus på støy ved nye etableringer. Friluftsområder i Halden er gode, tilgjengelige og viktig for livskvalitet. Drikkevann og badevann holder god kvalitet. Vaksinasjonsdekningen for å forebygge smittsomme sykdommer er lavere enn landsgjennomsnittet. Luftkvaliteten tilfredsstiller krav i forurensningsforskriften. Det er stor aktivitet innen frivillig sektor, og som er et viktig bidrag til det sosiale miljøet. Utfordringer: Vaksinasjonsdekningen i barnevaksinasjonsprogrammet. Skader og ulykker (kap. 5) Høyere andel personskader og hoftebrudd enn gjennomsnitt for landet, med økt andel sykehusinnleggelser og oppfølgingstjenester fra kommunen. Halden har flere branner enn landsgjennomsnittet Utfordringer: Mange hoftebrudd, brann. Helserelatert atferd (kap.6) Mange gode tiltak rettet mot fysisk aktivitet for barn og unge. For mange av den voksne befolkningen er inaktive, særlig innenfor grupper med lav utdanning. Andelen unge som begynner å røyke går ned, mens det er en økning blant unge som snuser. Utfordring: Livsstilsrelatert atferd. Helsetilstand (kap 7) Levealder for Halden er lavere enn landsgjennomsnittet og bekrefter at levekårene er dårligere enn gjennomsnittet for landet. Antall personer med psykiske symptomer og lidelser er høyt, særlig blant unge kvinner. Menns psykiske helse er underdiagnostisert. Angst og depresjon er mest utbredt. Høyt bruk av primærhelsetjenesten ved hjerte- og karsykdommer. Høyt forbruk av kolesterolsenkende legemidler og legemidler knyttet til type 2-diabetes, kols og astma. Utfordringer: Mange innbyggere med psykisk uhelse. Livstilrelaterte sykdommer. 4 Side80

81 1. INNLEDNING I henhold til folkehelseloven er kommunens ansvar å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Loven pålegger at kommunen sørger for at medvirkning skjer blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oppgave med å ha oversikt er ikke ny. Den har kommunen i praksis hatt siden Sundhedsloven av Med folkehelseloven gis arbeidet med å ha god oversikt ny aktualitet, spesielt fordi dette nå er knyttet nærmere til kommunens og fylkeskommunens planprosesser. 1.1 Formål Loven setter som krav at oversikten inngår som grunnlag for planstrategien ved fastsetting av mål og strategier. Oversikten er også grunnlag for folkehelsetiltak og hensyn til folkehelse i det daglige arbeidet. Kommunens oversikt og påvirkningsfaktorer skal tjene tre hovedformål: 1. Grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves fra dag til dag, ved utforming av tiltak og tilsyn eller ved revisjon av planer. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt. 2. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven med handlingsplan og årsbudsjett. 3. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging, knyttet opp mot prosesser i plan- og bygningsloven og kommunal planstrategi. 5 Side81

82 Halden, på lik linje med de andre østfoldbyene, har utfordringer på levekårssiden. Halden kommune presenterte i 2013 en kartlegging av forhold som har betydning for innbyggernes levekår, og denne viste at det er geografiske forskjeller innad i kommunen. Formålet med levekårskartlegging var å analysere levekår på et lavt geografisk nivå, for å avdekke eventuell opphopning av levekårsutfordringer og dårlige oppvekstvilkår. Foreliggende oversikt er et kunnskapsgrunnlag som sier noe om fakta for hele kommunen samlet, og oversikten skal utvikles løpende. Informasjonen som framkommer må tolkes i lys av annen kunnskap om lokale forhold. Prioriteringer av satsningsområder foretas i kommunale planer og i planstrategien. 1.2 Nasjonale mål St. meld.nr. 20 ( ) - Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller - har som overordnet mål å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse. Meldingen slår fast at geografiske forskjeller i helse i stor grad er sammenfallende med geografiske forskjeller i levekår. I arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller er en geografisk tilnærming til utforming av tiltak viktig, blant annet fordi det muliggjør målrettede tiltak uten å stigmatisere. I ny folkehelselov fremheves det også at kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Den nyeste folkehelsemeldingen, Meld.St.34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar, presiserer enda sterkere at folkehelsearbeidet skal prioriteres i tiden framover. Nasjonale mål for folkehelsearbeidet er at Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Folk skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. 1.3 Lokale temaområder Forskrift om oversikt over folkehelsen, 3, setter krav til oversiktens innhold og omtaler kort hva som menes med de ulike temaene. Halden kommune velger den tematiske inndelingen i dette oversiktsdokumentet i samsvar med Helsedirektoratets veileder 1. Oversikten skal vise datamateriale eller informasjon fra følgende områder: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand 1.4 Informasjonskilder Halden kommune deltar i en arbeidsgruppe 2 ledet av Østfold fylkeskommune/østfoldhelsa. Arbeidsgruppa har som formål å analysere og velge gode indikatorer felles for kommunene. Dette skal muliggjøre sammenligning mellom kommunene over tid gjennom en standardisert mal for det lovpålagte oversiktsarbeidet. 1 Kilde: Veileder Helsedirektoratet IS-2110 God oversikt en forutsetning for god folkehelse. 2 Deltakere: Kommunene Fredrikstad, Halden, Moss, Rakkestad, Råde, Sarpsborg og NAV Østfold. 6 Side82

83 I følge folkehelseloven, 5, skal kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blant annet baseres på: a) opplysninger fra statlige helsemyndigheter b) opplysninger fylkeskommunen gjør tilgjengelig for kommunen c) kunnskap fra de kommunale tjenestene d) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og samfunn For Halden kommune betyr det benyttelse av data fra: Eksterne kilder Folkehelseprofil 2012 Halden Folkehelseprofil 2013 Halden Folkehelseprofil 2014 Halden Folkehelseprofiler for kommunen ble første gang tilgjengelig i januar 2012 og er en videreutvikling av Norgeshelsa. Folkehelsestatistikk ligger lett tilgjengelig for innbyggerne på folkehelseinstituttets hjemmeside På kommunehelsas statistikkbank finner man mer informasjon. Kommunehelsas statistikkbank Flytdiagrammet viser hvordan data hentes fra ulike kilder og tilrettelegges for publisering i Kommunehelsa statistikkbank. Denne brukes som kilde for folkehelseprofilene. Statistikkbanken dekker et stort antall emner som er valgt ut med tanke på folkehelsearbeidet i kommunene. For mange emner vises statistikk som et gjennomsnitt for flere år. Dette gjøres for at grunnlaget skal bli godt nok også for små kommuner. Andre kilder er KOSTRA NAV statistikkportal: og Østfold fylkeskommune: Østfoldhelsa: Østfold analyse: Bedre kommune: 7 Side83

84 Lokale kilder Helse og miljøundersøkelse i Østfold 2011, aldersgruppe år Undersøkelsen ble gjennomført i desember Målgruppen var den voksne befolkningen i Østfoldkommunene. Blant respondenter i hele fylket som ble tilsendt spørreskjemaet, var det (38,3 %) som returnerte det i utfylt stand. Utvalgsundersøkelsen gir noe usikkerhet, og den er beregnet til +/-2,8 %. 3 Ungdata-undersøkelsen i Halden Denne ble gjennomført for 8, 9,10. trinn og videregående trinn 1-3 i mars 2014, og vil gi nyttig informasjon om levekår for denne gruppen. Resultatene fra undersøkelsen ble presentert i vår og vil være en del av det løpende folkehelsearbeidet. Annen lokal informasjon I oversiktsarbeidet vil lokal kunnskap fra kommunens tjenesteproduksjon og annen lokal kunnskap bli innarbeidet i oversiktsdokumentet, herunder fra frivillig sektor. Dokumentet vil bli ajourført jevnlig. 1.5 Kommunebarometeret 2014 Kommunebarometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. 4 Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Barometeret er en rangering, og ikke en vurdering om tjenesten er god nok. Der kommunen kommer dårlig ut, kan det være hensiktsmessig å se på hva de beste kommunene gjør. Kommunebarometeret omtaler noen av områdene i det foreliggende oversiktsdokument. Informasjonen er i hovedsak sammenfallene når det gjelder utfordringsområdene. nr. 379 Halden 3 Kilde: Østfold helseprofil Kilde: Kommunal rapport 8 Side84

85 1.6 Medvirkning Medvirkning betegnes som et bærende prinsipp for folkehelsearbeidet. En aktiv og tidlig involvering av befolkningen vil bidra til at viktig kunnskap inkluderes og til eierskap på tiltakssiden. Forskrift om oversikt over folkehelsen stiller krav om at oversiktsdokumentet hvert fjerde år (en del av grunnlaget for kommunal planstrategi) og folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet skal gjøres allment tilgjengelig slik at frivillige organisasjoner og befolkningen får tilgang til informasjon som grunnlag for å medvirke i beslutningsprosesser av betydning for folkehelsen. I det løpende oversiktsarbeidet legges det opp til innspill fra frivillig sektor. Dokumentene legges ut på kommunens hjemmeside. 1.7 Organisering av oversiktsarbeidet Opplysninger om helsetilstanden i befolkningen og ulike positive og negative påvirkningsfaktorer er sammensatte og dekker mange samfunnssektorer. Organiseringen skal derfor reflektere et tverrsektorielt bidrag i oversiktsarbeidet, herunder vurdering av materialet. Folkehelserådgiver leder arbeidet og får innspill fra samarbeidspartnere fra plan (kommuneplanlegger), samfunnsmedisin (kommuneoverlege), undervisning, oppvekst og, kultur.(koordinator familiens hus, barnehagestyrer, barneskolerektor og rektor på kulturskolen), enhetsleder for plan, byggesak og geodata, enhetsleder fra pleie og omsorg, og andre fra kommunalavdelingene/sektorene. Det er også innhentet opplysninger fra nav, brannetaten, politiet og Eva Krisesenter. 9 Side85

86 2. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som omfatter antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne informasjonen er viktig i vurdering av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som en del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen. Dette gjelder særlig utviklingen i sammensetningen av befolkningen. Det er derfor relevant å sammenligne befolkningsdata med noen kommuner i Kostragruppe 13 og se det i forhold til økonomiske vilkår, arbeidsledighet, uføretrygdede, barn av enslige forsørgere, utdanning og livsstilsrelaterte helseutfordringer. 2.1 Folketallet som helhet Halden Befolkningstall for Halden Befolkningsvekst i prosent i Halden 5 År Hele landet 1,31 1,23 1,28 1,33 1,31 1,14 Halden 1,06 1,36 1,54 1,11 1,14 0,84 Befolkning under 18 år i prosent av befolkningen 1. januar 6 År Landet 23,4 23,2 23,0 22,8 22,6 22,4 22,2 Halden 22,3 22,2 22,0 21,8 21,5 21,4 21,3 Befolkning under 18 år 1. januar 7 År Halden Befolkning under 18 år i Halden i % av befolkningen 22, , ,5 22,3 22, ,8 21,5 21,4 21, Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 6 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 7 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 10 Side86

87 % VEKST Befolkning over 80 år i prosent av befolkningen 8 År Landet 4,7 4,6 4,6 4,5 4,5 4,4 4,4 Halden 5,6 5,6 5,6 5,6 5,5 5,4 5,3 Personer som bor alene, i prosent av befolkningen 9 År Landet 17,6 17,9 17,9 17,9 17,8 18,0 Halden 18,1 18,3 18,5 18,4 18,4 18,4 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av befolkningen 10 År Landet 9,7 10,6 11,4 12,2 13,1 14,1 Halden 9,0 9,5 9,9 10,6 11,2 11,9 Moss 13,4 14,3 15,2 15,9 16,8 17,7 Sarpsborg 10,5 11,7 12,5 13,4 14,3 15,2 Fredrikstad 10,0 10,9 11,6 12,5 13,5 14,3 Drammen 19,3 20,3 21,5 22,6 23,6 24,9 Horten 8,6 9,6 10,6 11,4 12,2 12,8 Porsgrunn 8,0 8,3 8,8 9,5 10,2 10,7 Tabellen viser andel personer med to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar 2013, i prosent av befolkningen. Det er foretatt sammenligninger med noen kommuner i Kostragruppe 13. Befolkningsvekst , i % 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Landet 8 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 9 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 10 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 11 Side87

88 2.1.2 Befolkningsprognoser for Halden Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper framskrevet til år år år år år år over 80 år Totalt Det har vært hensiktsmessig å skille ut aldersgrupper knyttet til barnehage og grunnskole for bruk i planleggingen. Befolkning over 80 år, i prosent av befolkningen, framskrevet, basert på middels vekst. 12 Årstall Landet 4,44 4,24 4,12 4,61 5,75 7,12 Østfold 4,75 4,51 4,47 4,96 6,25 7,48 Halden 5,41 5,0 4,62 4,97 6,44 7,67 Nasjonalt kompetansesenters råd i forhold til å beregne befolkningsutvikling og forekomst av demens er brukt i den neste tabellen. Demenssykdom forekommer sjelden hos personer under 50 år. Forekomst av demenssykdom er 0,9% hos aldersgruppen år, 2.1 % for aldersgruppen år, 6,1 % for aldersgruppen år, 17.6 % for aldersgruppen år, 31.7 % for aldersgruppen år og 40,7 % for aldersgruppen over 90 år. Ved å ta utgangspunkt i disse parameterne, er det gjort beregning av forekomsten i egen kommune. Det er SSBs befolkningsframskriving etter MMMM (middels vekst) som gir utgangspunkt for beregningen etter folketall i Halden kommune. Fremskriving av eldre og demente, antall 13 Folkemengde i aldersgruppene Demente år år år år år år og eldre totalt Kilde: Østfold Analyse, PANDA, middels vekst 12 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 13 Kilde: kommunehelsa.no/egen utregning etter modell fra kompetansesenteret for demens 12 Side88

89 2500 Fremskrevet folkemengde - eldre år år år år år 90 år og eldre Demente i aldersgruppen år år år år år 90 år og eldre Vurdering av befolkningsinformasjonen Befolkningsveksten i Halden har vært varierende de senere år. Fra 2015 og fram mot 2030 viser prognosene en befolkningsvekst med ca. 19 prosent. Halden har ca. 10 prosentandel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, som er lavest av byene i Østfold. Askim er høyest med 18,5 prosentandel. Det er betydelig lavere enn Drammen kommune, der nærmere 25 prosent av befolkningen er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. 13 Side89

90 Halden har noe høyere antall befolkning over 80 år enn gjennomsnitt for landet. Fram mot 2020 vil dette være stabilt for så å stige jevnt mot Det absolutte antallet eldre øker likevel frem mot Prognoser viser at antall demente er stigende, og vil særlig være økende fram mot Statistikken viser at Halden kommune har en sammensatt befolkning. Det er viktig at dette tas med i den videre planleggingen av tjenestetilbudet, og at man søker å finne virksomme tiltak for å begrense negative trekk ved befolkningsprognosene. Grupper som kommunene bør være særlig oppmerksomme på er et økende antall eldre og demente. En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. Den sterkeste veksten vil skje om år OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Jo lengre ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, jo kortere er levealderen og jo dårligere er helsen. De sosiale ulikhetene i helse består, selv om levestandarden øker. Sosial ulikhet i helse måles oftest ved at en studerer sammenhengen mellom helse og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, yrke og inntekt. 3.1 Økonomiske vilkår Lavinntekt (husholdninger) alle aldre i prosent 15 År Hele landet 10 10,2 9,5 9,4 9,6 10,1 Halden 12,8 12,9 11,8 11,4 11,4 12,3 Moss 10,8 11,7 11,5 10,5 11,1 11,8 Sarpsborg 11,1 11,4 10,6 10,6 11,2 12,2 Fredrikstad 11,5 11,8 11, ,4 12,0 Drammen 12,3 12,8 12,3 12,0 12,6 13,1 Horten 9,7 9,8 9,5 10,1 11,0 11,4 Porsgrunn 9,3 9,4 8,6 8,6 8,8 9,7 Dette er personer i alle aldre som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i Det er foretatt sammenligninger med noen kommuner i Kostragruppe Kilde: Demensplan Kilde: Kommunehelsas statistikkbank/ssb 14 Side90

91 Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år i prosent År Hele landet 8,9 9,4 8,9 9 9,5 10,2 Halden 13,3 13,7 12,5 13,1 12,9 14,6 Moss 11,0 12,4 12,5 11,6 12,6 13,7 Sarpsborg 11,7 12,9 12,2 13,0 14,0 15,2 Fredrikstad 12,9 13,3 12,9 12,9 13,8 14,2 Drammen 14,1 15,3 14,8 14,8 16,0 16,8 Horten 9,1 9,7 9,5 11,1 12,3 12,9 Porsgrunn 8,8 9,1 8,3 8,0 8,7 9,7 Dette er personer i aldersgruppen 0-17 år som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i Denne målingen er ny i folkehelseprofilen for I Halden utgjør dette ca. 800 barn som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt. Barn av enslige forsørgere, i prosent 16 Dette er beregnet ut fra andelen barn som det utbetales utvidet barnetrygd for i prosent av alle barn det utbetales barnetrygd for. Som enslig forsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har. Dette kan inkludere noen som bor i et samboerforhold. År Hele landet 16,1 15,9 15,9 15,9 15,8 Østfold 17,7 17, ,2 18,1 Halden 17,7 17,8 17,9 18,1 17,9 Moss 19,5 19,2 19,1 19,3 19,5 Sarpsborg 18,9 19,2 19,4 19,7 19,7 Fredrikstad 17,4 17,3 17,4 17,5 17,4 Drammen 17,9 17,6 17,5 17,7 17,9 Horten ,8 19,5 Porsgrunn 18,4 18,3 18,6 18,7 18,6 3.2 Arbeids- og boforhold Næring og sysselsetting Overskudd / underskudd på arbeidsplasser for de bosatte i Halden etter utdanningsnivå, bosted og arbeidssted. 17 Sysselsatte Sysselsatte Underskudd (-) etter bosted etter arbeidssted Overskudd (+) på arbeidspl. Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år Uoppgitt utdanning Kilde: Folkehelseprofil 2014/Arbeids- og velferdsetaten (NAV) 17 Kilde: Østfold analyse 15 Side91

92 18 18 Kilde: Østfold analyse 16 Side92

93 19 Halden utvikling i arbeidspendlingen Utpendling Innpendling Nettopendling Halden har underskudd på arbeidsplasser personer pendler ut av kommunen til jobb, mens 2462 personer bosatt i andre kommuner pendler til Halden. Pendlingen har vært stabil til tross for befolkningsøkning. Næring har også endret karakter. Varehandel har blitt redusert, men statlige og kommunale sysselsatte har økt. 19 Kilde: Østfold analyse 20 Kilde: Østfold Analyse 17 Side93

94 Arbeidsplassutvikling i alle regionene i Østfold 21 : 21 Kilde: Telemarksforskning 18 Side94

95 I figuren over ser vi hvordan arbeidsplassutviklingen har vært i de ulike regionene i Østfold. Veksten er sammenlignet med veksten på landsbasis i samme periode. Indre Østfold har hatt sterkest vekst hvor veksten i antall arbeidsplasser mellom 2000 og 2012 har vært på 11 prosent. Mosseregionen og Nedre Glomma har vokst med 9 prosent. Halden har vokst minst. Det var 5,8 prosent flere arbeidsplasser i Halden i 2012 enn i Veksten har vært svakere i samtlige regioner i Østfold enn på landsbasis. Bare Nedre Glomma har hatt en kontinuerlig arbeidsplassvekst etter Arbeid og uførhet Arbeidsledige år i prosent av befolkningen 23 År Hele landet 1,6 1,5 2,5 2,6 2,3 2,2 Østfold 1,8 1,9 3,2 3,4 3,2 3,2 Halden 1, ,3 2,8 2,7 Moss 1,7 1,9 3,9 4,1 3,6 3,5 Sarpsborg 2,1 2 3,3 3,7 3,7 3,9 Fredrikstad 2,2 2,2 3,8 4 3,7 3,5 Drammen 2,2 1,8 2,8 3,3 3,1 2,6 Horten 2,1 2 3,8 3,6 3,1 3,4 Porsgrunn 2,2 2,2 3,4 3,3 3,7 3,9 Andelen arbeidsledige i aldersgruppen i Halden er målt til 2,7 % av befolkningen i 2012 og er en ny måling i folkehelseprofilen. Tidligere har andel arbeidsledige blitt beregnet i prosent av arbeidsstyrken, slik at andelen arbeidsledige i folkehelseprofil for 2014 vil være en del lavere enn tidligere. Uføretrygdede år i prosent av befolkningen 24 År Hele landet 2,6 2,5 2,4 2,3 2,4 2,5 Østfold 3,3 3,2 3,2 3,2 3,3 3,5 Halden 3,2 3,2 3,2 3,3 3,5 3,7 Moss 3,4 3,4 3,4 3,5 3,7 3,9 Sarpsborg 3,9 3,7 3,6 3,6 3,6 3,6 Fredrikstad 3,1 3 2,9 2,9 3,1 3,3 Drammen 2,7 2,5 2,4 2,3 2,2 2,2 Horten 3,8 3,6 3,4 3,1 3,1 3,1 Porsgrunn 2,9 2,9 2,9 3,0 3,2 3,6 Dette er gjennomsnitt for treårsperioden For Halden er dette 3,7 % av befolkningen og har økt noe de siste årene. 22 Kilde: Telemarksforskning 23 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 24 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 19 Side95

96 Sosialhjelpsmottakere andel, for Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold landet mottakere år 8,3 9,8 8,1 6,4 7,6 5,8 mottakere år 5,3 5,0 4,1 4,0 4,1 3,3 Andel sosialhjelpsmottakere i løpet av året etter alder, i forhold til folkemengden i de aktuelle aldersgruppene. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Halden har flere sosialhjelpsmottakere enn landsgjennomsnittet og snittet for Østfold. Tallene har vært ganske stabile siden 2005 i Halden Boforhold vanskeligstilte Kommunens bruk av kommunale boliger og økonomiske virkemidler som startlån og statlig bostøtte 26 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Kommunalt disponerte boliger per innbyggere Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger i % Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere i % Antall søknader per 1000 innbyggere Antall nye søknader per 1000 innbyggere Andelen nye søknader i % Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig i % Andel nye søkere som har fått avslag på kommunal bolig i % Andel nyinnflyttede husstander av alle husstander som er tildelt bolig i % (ikke kommunal bolig fra før) Beløp i kr.per måned pr. husstand i statlig bostøtte fra Husbanken Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Antall boliger godkjent av kommunen for 2,5 1,9 3,0 1,5 finansiering med startlån, per 1000 innbyggere Beløp i kr. per innbygger i startlån videre tildelt av kommunen Oversikten er basert på tall for kommunene for 2013,revidert pr. august 2014 og viser at det er en del variasjon mellom kommunene hva gjelder bruk av kommunale utleieboliger og startlån. Moss og Sarpsborg er kommunene med flest kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere, med 23 boliger. Sarpsborg er kommunen med den minste andelen kommunalt eide boliger. Når det gjelder startlån fremgår det at Moss videre tildeler størst beløp per innbygger, og at Sarpsborg videre tildeler nest mest. Halden skiller seg ikke ut verken med lavt eller høyt beløp. 25 Kilde:, kommunehelsa.no, Nav halden. 26 Kilde: Tall SSB/Kostra, reviderte tall pr. august Side96

97 3.3 Oppvekst- og utdanningsforhold Barn og unge - tjenester Barnehagedekning i prosent 27 Halden Sarpsborg Moss Østfold Landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,5 87,5 87,6 88,2 90,2 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 78,7 75,9 73,4 75,7 80,2 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 96,2 94,6 95,8 95,6 96,6 Andel plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggere 0-5 år 1,3 2,1 1,9 1,7 1,3 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 97,4 97,3 98,2 96,5 96,5 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 2,6 2,7 1,8 3,5 3,5 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år 64,9 68,2 76,6 68,7 74,9 Halden kommune overholder sin forpliktelse til å gi alle barn med rett til plass tilbud om plass i hovedopptaket. Barnehagedekningen i Halden er noe lavere enn landsgjennomsnittet men høyere enn Østfold som helhet sett i de foreløpige kostratallene for Det har vært bygd ut flere barnehager de siste årene, og fra å ligge lavt på statistikken er Halden nå nesten på landsgjennomsnittet. Andel minoritetsspråklige barn i barnehage sett i forhold til antall innvandrerbarn er lavere i Halden landet for øvrig. Når det gjelder andel plasser i åpen barnehage er Halden på landsgjennomsnittet. Imidlertid så har antall plasser i åpen barnehage for landet som helhet gått ned de siste årene. I 2012 var andelen 1,4%. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Helsestasjonstjenesten ser alle barn fra 0 til 6 år gjennom helsekontroller. Helsestasjon for ungdom har til sammen ca. 880 konsultasjoner per år 28. Det er flest jenter som oppsøker helsestasjon for ungdom. Halden kommune har 765 elever per årsverk helsesøster i barneskolen. Nasjonal minstenorm er 285 elever per årsverk helsesøster i barneskolen. Halden har 688 elever pr årsverk helsesøster i ungdomsskolen. Normtallet for ungdomsskolen er 550 elever pr årsverk. I videregående skole ligger Halden godt an pga en treåring prosjektstilling. Der er det 666 elever pr årsverk. Normtallet for vgs er 800 elever pr årsverk Kilde: SSB/Kostra Kilde: Liv Steilbu, enhetsleder for helsesøstertjenesten i Halden 21 Side97

98 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år År Hele landet 53,3 55,6 57 Østfold 52,4 56,2 56,6 Halden 48,1 50,2 50,9 Moss 42,0 43,1 48,8 Sarpsborg 55,5 59,7 63,1 Fredrikstad 44,2 46,6 44,7 Drammen 53,4 58,6 56,7 Horten ** ** ** Porsgrunn 54,6 54,5 61,3 Merket *: Har ikke kostratall Tabellen viser at Halden har lavere antall årsverk helsesøster pr. barn 0-5 år enn gjennomsnitt for Østfold, landet og noen tilfeldige kommuner i Kostragruppe 13 som er plukket til sammenligning i dette oversiktsdokumentet. Barnevernstiltak - andel barn med undersøkelse ift antall innbyggere 0-17 år, prosent. 30 År Hele landet 3,6 3,9 3,9 Halden 3,7 3,7 3,5 Sarpsborg 2,7 3,4 3,5 Moss 3,7 3,2 3,3 Barnevern - andel barn med barnevernstiltak ift innbyggere 0-17 år, prosent. 31 År Hele landet 4,1 4,2 4,5 4,7 4,8 4,8 Østfold 4,6 4,6 4,8 5,1 ** ** Halden 3,9 4,5 4,8 5,0 4,9 4,7 Moss 4,6 4,6 5,2 5,7 5,4 4,5 Sarpsborg 3,6 3,5 3,6 4,1 4,7 4,7 Fredrikstad 3,9 4,4 4,7 4,7 4,6 4,8 Drammen 4,0 4,3 5,3 6,0 5,6 5,5 Horten 4,5 5,0 6,2 7,0 6,9 6,6 Porsgrunn 4,3 4,4 4,5 4,8 5,4 5,5 Merket *: Har ikke Kostratall Halden utmerker seg ikke verken i forhold til undersøkelsessaker eller tiltak. Vi er på landsgjennomsnittet når det gjelder tiltak, og litt under landsgjennomsnittet på undersøkelser. 29 Kilde: Helsedirektoratet IS-1798, Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten/data fra helsestasjonen i Halden. 30 Kilde: SSB/Kostra 31 Kilde: SSB/Kostra 22 Side98

99 3.3.2.Barn og unge ungdomsundersøkelsen i Halden Det er en utfordring at kostholdet til ungdommene utvikler seg i feil retning jo eldre de blir. Halden kommune er med i prosjekt «helsefremmende skoler og barnehager» som setter fokus på dette. 23 Side99

100 . Oversikten viser at ungdommer faller fra organisert aktivitet etter økende alder. Fylkeskommunen har hatt prosjekt «helsefremmende vidergående skoler» som nå implementeres i ordinær drift i V.G.S. i fylket. Der er det blant annet fokus på valg av type fysiske aktivitet. Man kan velge mellom tradisjonell gymnastikk og «bevegelsesglede». Resultatene er lovende. Undersøkelser viser at det første faget hvor frafall begynner er gymnastikk. 24 Side100

101 Oversikten viser at en stor andel drikker alkohol, og at 10% av elevene ved v.g.s. har brukt hasj eller marihuana det siste året. I tabellen under er det optimisme å spore i fremtidsutsiktene til ungdommene. Opp mot 90 % tror de kommer til å eie sin egen bolig. De tror også at de kommer til å få fagbrev eller ta en høyere utdanning Kilde kap : Ungdata.no 25 Side101

102 3.3.3 Skole og oppvekst Sosial trivsel 7. klassetrinn og 10. klassetrinn 33 Skoleår 2010/ /12 Hele landet 7. trinn 4,4 4,4 Østfold 7. trinn 4,4 4,4 Halden 7. trinn 4,3 4,4 Moss 7. trinn 4,4 4,5 Sarpsborg 7. trinn 4,4 4,4 Hele landet 10. trinn 4,3 4,3 Østfold 10. trinn 4,3 4,3 Halden 10. trinn 4,2 4,4 Moss 10. trinn 4,4 4,4 Sarpsborg 10. trinn 4,4 4,4. Mobbes på skolen 7. klassetrinn og 10. klassetrinn 34 Skoleår 2010/ /12 Hele landet 7. trinn 1,4 1,4 Østfold 7. trinn 1,5 1,4 Halden 7. trinn 1,5 1,4 Moss 7. trinn 1,4 1,3 33 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen) 34 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen) 26 Side102

103 Halden 7. trinn 1,5 1,4 Hele landet 10. trinn 1,4 1,4 Østfold 10. trinn 1,4 1,3 Halden 10. trinn 1,4 1,3 Moss 10. trinn 1,4 1,4 Sarpsborg 10. trinn 1,4 1,3 Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse 35 Skoleår 2011/ / /14 Hele landet 24,7 27,6 24,2 Østfold 26,5 31,3 28,3 Halden 25,7 32,9 27,1 Moss 23,4 25,6 24,2 Sarpsborg 30,9 33,9 32,9 Tabellen viser andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå i lesing. Ved nasjonale prøver opereres det med tre mestringsnivåer på 5.trinn, der 1 er lavest. Tallene viser at Halden har lavere andel på nivå 1 enn Østfold og høyere enn landet i 2011/12, og høyere enn både Østfold og landet i 2012/13. I 2013/14 er Halden bedre enn Østfold men under landsgjennomsnitt. Høyeste mestringsnivå i lesing, 5. klasse 36 Skoleår 2011/ / /14 Hele landet 27 25,1 22,1 Østfold 23,6 22,6 20,2 Halden 21,6 21,8 19,7 Moss 29,9 28,8 27,1 Sarpsborg 20,7 20,1 14,0 Tabellen viser andel 5. klassinger som har høyeste mestringsnivå i lesing. Ved nasjonale prøver opereres det med tre mestringsnivåer på 5.trinn, der 3 er høyest. Tallene viser at Halden har lavere andel på nivå 3 enn Østfold og landet. Resultater 37 grunnskole, 10 trinn, eksamensresultater begge kjønn Indikator og nøkkeltall Halden Østfold Nasjonalt Engelsk skriftlig eksamen 3,5 3,5 3,7 Engelsk muntlig eksamen 4,3 4,4 4,4 Fordypning i engelsk muntlig eksamen * 3,9 4,2 Fransk 1 muntlig eksamen 3,9 3,9 4,2 Spansk 1 muntlig eksamen 4,2 4,1 4,2 Tysk 1 muntlig eksamen 3,3 4,1 4,1 Matematikk skriftlig eksamen 2,9 2,9 3,0 35 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver) 36 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver) 37 Skoleporten 27 Side103

104 Matematikk muntlig eksamen 4,4 4,0 4,0 Naturfag muntlig eksamen 4,4 4,2 4,2 Fordypning i norsk muntlig eksamen * * 3,7 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,2 3,4 3,4 Norsk muntlig eksamen 3,9 4,3 4,4 Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,2 3,2 3,1 Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen 4,4 4,2 4,3 Samfunnsfag muntlig eksamen 4,2 4,2 4,3 Bykommuner i Østfold, eksamenskarakterer grunnskole 38 Indikator og nøkkeltall Fredrikstad kommune - Engelsk skriftlig eksamen 3,5 3,6 3,7 3,7 Halden kommune - Engelsk skriftlig eksamen 3,6 3,3 3,7 3,4 Moss kommune - Engelsk skriftlig eksamen 3,5 3,6 3,9 3,8 Sarpsborg kommune - Engelsk skriftlig eksamen 3,5 3,6 3,6 3,5 Fredrikstad kommune - Engelsk muntlig eksamen 4,4 4,3 4,4 4,5 Halden kommune - Engelsk muntlig eksamen 4,4 4,2 4,5 4,4 Moss kommune - Engelsk muntlig eksamen 4,4 4,6 4,4 4,9 Sarpsborg kommune - Engelsk muntlig eksamen 4,2 4,2 4,5 Fredrikstad kommune - Fordypning i engelsk muntlig eksamen 4,4 4,2 4,5. Halden kommune - Fordypning i engelsk muntlig eksamen.. Moss kommune - Fordypning i engelsk muntlig eksamen 3,5 3,7 Sarpsborg kommune - Fordypning i engelsk muntlig eksamen Fredrikstad kommune - Fransk 1 muntlig eksamen 4,6 4,2 3,8 Halden kommune - Fransk 1 muntlig eksamen.. 4,2 Moss kommune - Fransk 1 muntlig eksamen 3,5 3,8 4,3 Sarpsborg kommune - Fransk 1 muntlig eksamen 4,0 4,0 4,8 Fredrikstad kommune - Spansk 1 muntlig eksamen 4,1 4,0 4,6 4,4 Halden kommune - Spansk 1 muntlig eksamen 5,0... Moss kommune - Spansk 1 muntlig eksamen 4,4 4,0 4,4. Sarpsborg kommune - Spansk 1 muntlig eksamen 3,9 4,1 4,0 Fredrikstad kommune - Tysk 1 muntlig eksamen 3,9. 4,7 3,9 Halden kommune - Tysk 1 muntlig eksamen.. 4,1 Moss kommune - Tysk 1 muntlig eksamen. 4,2 4,4 38 Kilde: utdanningsdirektoratet,skoleporten.no 28 Side104

105 Sarpsborg kommune - Tysk 1 muntlig eksamen 4,7. 4,5 Fredrikstad kommune - Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3,1 3,1 3,0 Halden kommune - Matematikk skriftlig eksamen 2,9 3,2 2,4 2,9 Moss kommune - Matematikk skriftlig eksamen 3,0 3,2 2,9 3,0 Sarpsborg kommune - Matematikk skriftlig eksamen 3,2 2,9 2,8 2,8 Fredrikstad kommune - Matematikk muntlig eksamen 4,0 4,1 4,1 3,9 Halden kommune - Matematikk muntlig eksamen 4,4 4,3 4,0 4,5 Moss kommune - Matematikk muntlig eksamen 4,6 4,3 4,0 4,1 Sarpsborg kommune - Matematikk muntlig eksamen 3,5 3,9 4,1 4,0 Fredrikstad kommune - Naturfag muntlig eksamen 4,1 4,0 4,5 4,4 Halden kommune - Naturfag muntlig eksamen 4,5 4,2 4,7 3,8 Moss kommune - Naturfag muntlig eksamen 4,2 4,7 4,2 4,6 Sarpsborg kommune - Naturfag muntlig eksamen 4,0 4,1 4,2 Fredrikstad kommune - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,5 3,7 3,4 Halden kommune - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,5 3,4 3,2 Moss kommune - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,6 3,8 3,2 3,5 Fredrikstad kommune - Norsk muntlig eksamen 4,6 4,4 4,6 4,3 Halden kommune - Norsk muntlig eksamen 3,4 4,5 4,2 4,2 Moss kommune - Norsk muntlig eksamen 4,6 4,4 4,4 4,4 Sarpsborg kommune - Norsk muntlig eksamen. 4,1 4,1 4,2 Fredrikstad kommune - Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,2 3,2 3,4 3,1 Halden kommune - Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,3 3,0 3,1 3,1 Moss kommune - Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,3 3,3 3,2 3,2 Sarpsborg kommune - Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,2 3,0 3,0 3,1 Fredrikstad kommune - Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen 4,1 4,6 4,5 4,3 Halden kommune - Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen 3,9 4,7 4,1 4,8 Moss kommune - Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen 4,3 4,6 4,5 4,2 29 Side105

106 Sarpsborg kommune - Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen Fredrikstad kommune - Samfunnsfag muntlig eksamen Halden kommune - Samfunnsfag muntlig eksamen Moss kommune - Samfunnsfag muntlig eksamen Sarpsborg kommune - Samfunnsfag muntlig eksamen 4,1 4,5 4,3 4,3 4,4 4,2 4,4 4,1 3,9 4,1 3,9 4,3 4,8 4,7 4,2 4,3 4,0 4,1 3,9 Tabellene viser karakterer hvor 6 er best og 1 er lavest. Halden ligger under landsgjennomsnitt bortsett fra i matematikk muntlig, naturfag muntlig og religion, livssyn og etikk muntlig. Østfold ligger også under landsgjennomsnittet Av bykommunene i Østfold ser det ut til at Moss har de beste resultatene, mens Halden i de fleste fagene ligger nederst Utdanning og frafall Frafall i videregående skole 39 År Hele landet 25 25,4 25,8 25,8 25,4 24,5 Østfold 27,8 29,2 30,1 30,9 30,1 29,3 Halden 28 27, ,6 27,5 27,7 Moss 31,3 30,8 31,3 32,4 34,6 33,2 Sarpsborg 29,8 30,5 28,4 30,2 30,8 30,4 Drammen 26,3 26,3 28,6 28,4 30,1 28,7 Horten 30 30,7 32,9 31,8 30,5 27,8 Porsgrunn 26,7 27,4 27,7 27,2 27,1 22,7 I denne registreringen inngår elever som startet videregående opplæring, men som har sluttet underveis eller ikke har bestått i ett eller flere fag etter 5 år. Det betyr at de ikke har fått studiekompetanse eller yrkeskompetanse (inkludert læretid) i løpet av denne tiden. Registreringen gjelder elever med bostedsadresse i Halden kommune. Statistikken viser årlig gjennomsnittlig frafall i treårsperioder, senest målt for perioden Gjennomsnitt for Østfold viser en stigende tendens, mens gjennomsnitt for landet har vært stabilt på 25 %. Halden har hatt små variasjoner. Det er også foretatt sammenligninger med noen andre kommuner i Kostragruppe 13. Ungdomsskolene i Halden deltar i et treårig nasjonalt prosjekt Ny Giv som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. I tillegg har Nav Halden sammen fylkeskommunen en 100% sosialkonsulent som skal bidra til å hindre drop-out ved Halden videregående skole. Det er også satset på helsesøstertjenesten i videregående skole 39 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)/Kommunehelsas statistikkbank 30 Side106

107 i et eget treårig prosjekt «Los funksjon» (Tett på, helhet og sammenheng gjennom videregående skole) Der jobber man systematisk sammen med v.g.s om dropout problematikk. Videregående eller høyere utdanning, år 40 År Hele landet Østfold Halden I Halden er det 80 % av befolkningen i aldersgruppen år med fullført videregående eller høyere utdanning etter oppgitt utdanningsinformasjon i Det er litt mer enn gjennomsnitt for Østfold, men mindre enn gjennomsnitt for landet. Folkehelseinstituttet opplyser at tallene kan være noe lav, fordi en del fullførte utdanninger ennå ikke er rapportert (etterslep i rapporteringen). Høyeste fullførte utdanningsnivå år, i % 41 År Hele landet Østfold Halden Moss Fredrikstad Ved å se særskilt på høyeste fullførte utdanningsnivå i denne gruppen (mer enn 4 års utdanning på høgskole/universitetsnivå) har Halden noe høyere prosentandel enn gjennomsnitt for Østfold og lavere enn byene Moss og Fredrikstad. 3.4 Vurdering av oppvekst, utdanning og levekår. Økonomiske vilkår Halden har en større andel lavinntektshusholdninger enn gjennomsnitt for Østfold og landet. Dette gjelder også andel barn under 18 år som bor i lavinntektsfamilier. I Halden utgjør dette ca. 800 barn. Det er også en større andel barn av enslige forsørgere i Halden enn gjennomsnitt for landet. Det er viktig å rette fokus på reduksjon av barnefattigdom for å bedre levekårene. Lav inntekt er risikofaktor for fysiske og psykiske helseproblemer. 42 Næring og sysselsetting Næring og sysselsetting har vært stabilt siden Halden har underskudd på arbeidsplasser for personer med grunnskole, men har også stort underskudd på arbeidsplasser for personer med videregående skole og høgskole/ universitetsutdanning. Dette gjelder særlig for gruppen med mindre enn 4 års høyere utdanning. Sysselsettingsmønsteret har vært varierende. Offentlig sysselsetting har steget mest, mens industribransjen og varehandelen har gått tilbake. Nettopendlingen har vært stabil siden 2005 og ligger på ca.1000 personer i nettopendling Det ser ut til at det er innbyggere med alle grupper utdanning som pendler ut. 40 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)/kommunehelsas statistikkbank 41 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) 42 Kilde: Folkehelseinstituttet 31 Side107

108 Arbeid og uførhet Arbeidsledigheten i Halden blant unge mellom år er en noe høyere enn landet, (2,7 % mot 2,2%)men lavere enn Østfold(3,2%). Andelen uføretrygdede i aldersgruppen år er også god del høyere enn landet(2,5 % mot 3,7%) og også høyere enn gjennomsnittet i Østfold(3,5%) Arbeidsledighet har betydning for både helse og levekår. Personer som står utenfor arbeidsliv og skole har dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. Arbeidsledigheten er noe høyere blant menn enn kvinner, og høyest blant unge voksne. Tilrettelegging for arbeidsdeltakelse vil være viktig for å bedre levekårene for denne delen av befolkningen. Boligforhold vanskeligstilte Halden deltar i boligsosialt utviklingsprogram i regi av Husbanken, og har avdekket mangel på boliger for vanskeligstilte. Brukerundersøkelse og analyse i programmet peker på at Halden kommune har et behov for å utbedre boligtilbudet til tjenestemottakere med utfordringer knyttet til rus og dobbeltdiagnoser. Det er behov for et mer differensiert boligtilbud. Barnehage, helsestasjonstjeneste og barneverntjeneste Barnehagedekningen i Halden er lavere enn landsgjennomsnittet, og andel minoritetsspråklige barn i barnehage er også lavere enn Østfold og landet, sett i forhold til innbyggertall. Barnehage er viktige arenaer som kan bidra i å forhindre frafall i videregående skole, og forebygge psykisk og fysisk sykdom. Det er godt dokumentert at forebygging er lønnsomt for samfunnet 43. Helsedirektoratet har anbefalt en bemanningsnorm for helsestasjon- og skolehelsetjenesten som kommunen bør legge til grunn i sine prioriteringer 29. Levekårsforhold for Halden medfører at mange ønsker et tilbud fra barneverntjenesten. Her gis det tilbud som i omfang er litt under gjennomsnittet for landet og Østfold. Levekårsforholdene gjenspeiler seg også i forbruk av lavterskeltilbud som helsestasjon og skolehelsetjeneste. Halden kommune har lav bemanning i disse tjenestene. Utdanning Elevundersøkelsen for Halden viser at elever i 7. og 10. klassetrinn scorer omtrent likt som gjennomsnitt for Østfold og landet når det gjelder trivsel på skolen. De scorer også likt på mobbing. Halden scorer bedre enn Østfold, men lavere enn gjennomsnitt for landet når det gjelder lesing. Avsluttende eksamensresultater fra grunnskolen, 10 trinn, viser at Halden har et forbedringspotensial sammenlignet med Østfold og landet for øvrig. Ungdataundersøkelsen fra 2014 viser at mønsteret for rusmidler blant ungdom har endret seg de siste årene. Marihuana/hasj er utbredt, røyking er ute, mens snusing er økt. Det er debatt om hvorvidt designen på snuseskene skal reguleres for å bidra til å få bort 43 Kilde: Tidsskrift for Norsk psykologforening 2012, Holte A.: Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser 32 Side108

109 attraktiviteten til snus. Nå er noen av eskene designet for å tiltrekke seg blant annet unge jenter. Den samme undersøkelsen viser at organisert fysisk aktivitet avtar i ungdomsårene. Fra 8. trinn og frem til avsluttet v.g.s. er nedgangen stor. Det er også en stor andel som svarer at de ikke spiser frokost eller matpakke. Undersøkelser viser at fysisk aktivitet sammen med et sunt kosthold bidrar til økt læringsutbytte. Når det gjelder utdanning for alle nivåer for aldersgruppen år ligger vi høyere enn gjennomsnitt for Østfold men lavere enn landet. Vi ligger også noe høyere enn gjennomsnitt for Østfold for høyeste utdanningsnivå innenfor samme aldersgruppe. Oversikten over næring og sysselsetting viser at en stor del av denne gruppen pendler ut av kommunen. Halden opplever et stort frafall i videregående skole. Dette er personer som ikke får studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Statistikken gir likevel ikke et helt riktig bilde da det måles frafall ut fra de som fullfører videregående skole innen 5 år. Noen bruker lengre tid før de får fagbrev, og noen bytter studieretning. Det største frafallet er på yrkesrettet utdanning. Frafall er en utfordring som det jobbes aktivt med, og som fortsatt vil ha fokus. Utdanningsnivå og helse har sammenheng. Når det måles helse i form av dødelighet, er det de med lavest utdanningsnivå som har høyest dødelighet. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt ikke å ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. På kommunenivå kan sammenhengen mellom utdanningsnivå, arbeidsmarked og helse være mer komplisert. Likevel vil det være viktig for kommunen å ha gode tiltak for å sikre at ungdom fullfører videregående skole og kommer seg ut i arbeid for å sikre gode levekår for innbyggerne. 33 Side109

110 4. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kap. 3 i folkehelseloven. Dette er faktorer i miljøet som til enhver tid, direkte eller indirekte, kan ha innvirkning på helsen. Virksomheter og eiendommer har melde- og opplysningsplikt til helsemyndigheten dersom drift eller forhold kan påvirke helsen negativt. Kommunen fører tilsyn, samt gi råd og veiledning for å påse at forskrift og krav etterleves. 4.1 Fysisk miljø Støy Omfang av områder utsatt for støy. Støy påvirker negativt på helse og trivsel, både i form av hørselskade, søvnproblemer og stressrelaterte helseplager. Støy kan være kilde til mistrivsel, mens fravær av støy utgjør en viktig livs- og miljøkvalitet. Gjennom en opplevelsesbasert spørreundersøkelse i desember 2011 svarer 15,2% av innbyggerne i Halden at deres nærområde har forstyrrende støy (fra trafikk, jernbane, industri, etc). 44 Støysonekart 45 Halden kommune har et støysonekart. Formålet er å ha et orienterende grunnlagsmateriale for arealplanlegging i kommunen. Det gir også et grunnlag for å kunne kreve mer detaljerte støyutredninger for nye plansaker som berøres av gule/røde støysoner. 44 Kilde: Østfold helseprofil Halden.kommune.no 34 Side110

111 Støysonene er i henhold til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Støysonekartet viser beregnet støy fra de mest trafikkerte veger, fra jernbane og fra utvalgte industribedrifter, derunder havnevirksomheten ved Halden havn. Kommunen arbeider forebyggende ved deltakelse i planprosesser for å sikre at befolkningen ikke utsettes for støy som overskrider grenseverdier anbefalt i T Friluftsliv, tilgjengelighet og internkontroll Områder for rekreasjon, friluftsliv og tilgjengelighet Spørreundersøkelsen viste at nærmere 76,3% av de spurte i Halden sier at det er gode muligheter for fritidsaktiviteter, herunder turstier, sportsarenaer mv. 46 Halden har ca 825 dekar opparbeidede rekreasjonsområder, og 12 badeplasser ved sjø. Universell utforming / tilgjengelighet Halden kommune legger til grunn universell utforming i alt planarbeid forankret i plan - og bygningsloven og saksbehandling der dette anses å berøre de 46 Kilde: Østfold helseprofil Side111

112 funksjonshemmedes behov. Rådet for funksjonshemmede er viktig høringspart i plansaker der tilgjengelighet for funksjonshemmede er tema. Kommunen har gjennom ulike prosesser og utredningsarbeid lagt vekt på å øke kunnskapen om universell utforming internt i organisasjonen. Miljørettet helsevern, barnehager og skoler Halden kommune har god oversikt over godkjenningsstatus for kommunens barnehager og skoler. Dette er rapportert til nasjonalt nivå. På grunn av usikkerhet knyttet til datakvaliteten som er samlet inn nasjonalt er disse ikke publisert i folkehelseprofilen Det betyr at Halden ikke kan sammenligne seg med andre kommuner/fylket/landet Biologisk miljø Drikkevann, badeplasser og legionella Drikkevannskvalitet,analyser mht E.coli i prosent 48 År Hele landet 93,7 95,9 Østfold 99,5 98,7 Halden 97 98,8 Folkehelseprofilene viser at Halden ligger bedre an enn gjennomsnitt for landet når det gjelder drikkevannskvalitet. Halden har et godt rensesystem og beredskap for å sikre at det leveres drikkevann av god kvalitet som tilfredsstiller alle krav i drikkevannsforskriften. Halden kommune har ansvar for ledningsnettet og foretar jevnlig kontroll på utvalgte prøvepunkter i ledningsnettet. 49 Risiko for legionella og/eller annen biologisk forurensing. Kommunen følger opp kjøletårn og andre innretninger som kan spre legionella. Det føres kontroll med legionella ved alle sykehjem, skoler og offentlige badeanlegg. I forhold til smitte i eget hjem tilbyr kommunen veiledning per telefon ved henvendelser. Overvåking av badeplasser og drikkevannskilden Kommunen har oversikt over vannkvaliteten ved badeplassene i Halden, tilsammen 5 lokaliteter. Det tas vannprøver gjennom sommermånedene. Her blir det målt Termotolerante Coliforme Bakterier, (TBC) som en verdi på kloakkforurensning Smitte og vaksinasjon Smittsomme sykdommer Bedret hygiene og innføring av vaksinasjonsprogrammet er historisk sett de viktigste premissene for en bedre folkehelse i Norge og verden for øvrig. Barnevaksinasjonsprogrammet ble innført i Norge i Hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet mot smittsomme sykdommer uten å måtte gjennomgå sykdommen med den risiko det innebærer. Barnevaksinasjonsprogrammet gjør at vi i Norge i dag har kontroll over mange infeksjonssykdommer som tidligere var utbredt. Eksempler på slike sykdommer 47 Kilde: Folkehelseprofil Kilde: Folkehelseprofilene, kommunehelsas statistikkbank. 49 Kilde: Halden kommune, internkontroll renseanlegg. 36 Side112

113 er polio, meslinger og difteri. For å få en sykdom under kontroll kreves en vaksinasjonsdekning i befolkningen på %, avhengig av hvor smittsom sykdommen er. Hvis vaksinasjonsdekningen blir for lav kan sykdommer vi i dag har kontroll over komme tilbake. 50 Hvert år er det utbrudd av omgangssyke og influensa, men det har ikke vært større utbrudd av andre smittsomme sykdommer i Halden de siste årene. Vaksinasjonsdekning, MMR, 9 åringer Andel 9-åringer som er fullvaksinert mot meslinger, røde hunder og kusma (MMR) i prosent av alle 9-åringer, gjennomsnitt for femårsperioden I Halden er 91,6 % vaksinert, i Østfold 95 % og gjennomsnitt for landet er 94,9 %. 51 for å opprettholde flokkimmunitet bør dekningsgraden være 95% eller mer. 4.3 Kjemisk miljø Luftkvalitet og inneklima Lokal luftkvalitet Et voksent menneske puster inn ca liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på lufta vi ånder inn, har derfor stor betydning for helsa vår. Forurensningen i utelufta domineres i de fleste tilfellene av noen få komponenter fra få utslippskilder. Utslippskildene domineres i hovedsak av veitrafikk. I enkelte områder kan også utslipp fra industri og vedfyring bidra til dårlig luftkvalitet. De viktigste stoffene er svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2). Helserisikoen avhenger av hvor høy konsentrasjon man utsettes for, og eksponeringstiden. Halden kommune gjennomførte i perioden februar mai 2012 overvåking av utendørs luftkvalitet 52. Overvåkingen foregikk primært ved bruk av målestasjoner. En målestasjon har registrert utslipp av nitrogendioksid (NO2) fra industri og har vært plassert i Oskleiva, rett ovenfor Saugbrugs. Den andre målestasjonen har målt konsentrasjonen av svevestøv v/vaterlandbru i Halden sentrum. Måleprogrammet ga verdifulle, men noe overraskende resultater. Målestasjonen i Oskleiva (Grimsrødhøgda) viste relativt lave verdier og det ble ikke registrert overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften. Målingene ved Vaterlandbrua viste derimot flere dager med konsentrasjoner av svevestøv over grenseverdiene. Totalt sett tilfredsstiller Halden kommune kravene til luftkvalitet i forurensningsforskriften. I sentrum registreres det derimot enkelte perioder med høye konsentrasjoner av svevestøv. I motsetning til større byer som Oslo og Bergen kjennetegnes målingene ved en relativt stor andel finstøv som trolig stammer fra flere kilder enn bare veitrafikk. Det er derfor grunn til å tro at også industri og vedfyring er medvirkende til svevestøv konsentrasjonene i Halden sentrum.. Resultatene utløser ikke krav til gjennomføring av tiltak mot luftforurensning. Kommunen vil som forurensningsmyndighet, fortsatt ha ansvar for luftkvalitet. Målestasjonene ved Vaterland og i Oskleiva er fortsatt operative. Halden kommune har fokus på luftkvalitet gjennom et samarbeidsprosjekt om luftovervåking med de andre by-kommunene i ytre Østfold. 50 Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt 51 Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt. 52 Kilde: Årsrapport, luftkvalitet i Halden 2011/2012(Cowi) 37 Side113

114 Inneklima i skoler, barnehager og offentlige bygg Inneklima omfatter ventilasjon/luftkvalitet, temperatur, forurensninger, magnetfelt, støy og annet som kan påvirke innemiljøet og læringssituasjonen. Et dårlig inneklima kan føre til mistrivsel, allergier og sykdom, og bidra til et dårligere arbeids- og læringsmiljø. Kommunen følger med at institusjoner (skoler og barnehager) har inneklima som tilfredsstiller krav i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v., og i samsvar med faglige veiledninger. Det er etablert internkontrollsystem i alle skoler og barnehager. Skolens ledelse følger opp avvik, samt varsler og pålegg fra helsemyndigheten når det gjelder inneklima/innemiljø i skoler og barnehager Radon og stråling Forekomst av radon Kommunen følger opp at offentlige bygg( skoler, barnehager) dokumenterer radonverdier under tiltaksgrensen fastsatt i strålevernforskriften (100 Bq). Fra 2014 er det krav om dokumentasjon om radon i alle utleieboliger. Det er ikke krav om kontroll, men utleiere skal kunne framvise dokumentasjon om at radonnivået er i tråd med tiltaks- og grenseverdiene. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig for leietaker samt ved eventuelt tilsyn. 4.4 Sosialt miljø Frivillige organisasjoner, medlemsforhold og tilskudd Deltakelse I folkehelseundersøkelsen i Østfold og Halden framkom at når det gjelder deltakelse i organisasjonsarbeid er det menn i arbeid som deltar mest, deretter kvinner i arbeid. Deltakelsen er økende med alderen. 53 Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Enhet : Frivillige lag 54 Her følger kostratall for Halden sammenlignet med landet, fylket og noen kommuner i kostragruppe 13. Det rapporteres noe ulikt. År Hele landet Østfold Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Drammen Horten Porsgrunn Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 54 Kilde: SSB/Kostra 38 Side114

115 4.4.2 Frivillig sektor og lokalsamfunnsutvikling Halden har et rikt organisasjonsliv med et stort antall frivillige organisasjoner. Deltakelse i frivillige lag og foreninger har en verdi i seg selv, men også tilleggsverdier i form av for eksempel økt fysisk aktivitet, tilhørighet, sosialt nettverk, fellesskap, etc. Det er viktige verdier for å skape gode lokalsamfunn. Det er etablert samarbeid med frivillig sektor innen flere områder i kommunen, både rettet mot kommunale tjenester og mot tiltak i lokalmiljøet. Det er kontakt mot organisasjoner som legger opp til lavterskelaktiviteter og inkludering av personer som faller utenfor deltakelse i lokalsamfunnet. Dette er organisasjoner som har sitt primære virke innenfor det sosiale og humanitære feltet, men også innen kultur og idrett. Halden frivilligsentral, Halden Røde Kors, Halden Sanitetsforening, Tjukkasgjengen, ulike trossamfunn og øvrige organisasjoner er også med på å bidra til mangfold av aktiviteter som styrker samhold, fysisk og psykisk helse og lokal identitet. Folkehelseprofil for Østfold viser at ensomhet er størst blant de med lav utdanning, ca. 8 % i Østfold. Lavterskeltiltak i regi av frivillige organisasjoner er et bidrag for å motvirke ensomhet. Frivillig sektor i Halden har gjennomgått de samme endringene som resten av samfunnet. Noen organisasjoner legges ned, mens nye startes. Det er utfordrende i forhold til økonomi, møtelokaler, øvingslokaler og lokaler til å lagre utstyr Kulturtilbud og opplevelser. Tilgjengelighet og utvalg av kulturtilbud og opplevelser Ca. 69 % av innbyggerne i Halden melder at tilgjengelighet til underholdnings- og kulturtilbud er bra. 56 Dette er under Moss f. eks, hvor 80 % sier at tilbudet er bra. Halden har en rekke kulturaktiviteter, både det som skjer i regi av frivillige organisasjoner og profesjonelle aktører. I etterkant av helse og miljøundersøkelsen i Østfold i 2011, har Brygga kultursal i Halden hatt en stor økning i aktiviteten, og det har vært flere store arrangementer i byen. Det er mulig respondentene hadde svart annerledes i 2014 enn de gjorde i Sosiale møteplasser, lekeplasser mv. Halden kommune har som en viktig del av sitt planarbeid fokus på barns oppvekstmiljø og fremme av gode oppvekstvillkår. Sosiale møteplasser for lek og opphold, samt tilgang til gode rekreasjonsområder er områder man har fokus på i planarbeidet og i utformingen av det fysiske miljøet. Det stilles krav om universell utforming av utearealer og krav til lekeplasser i boligområder (tilgjengelighet, kvalitet, trafikksikkerhet, støy). Barnetalspersonen i kommunen har en viktig rolle for å påse at hensyn til barn og oppvekstmiljø ivaretas i planarbeidet. Det er gjennomført en kartlegging av lekeplasser som en del av grønn struktur i arbeidet med sentrumsplanen som ferdigstilles i Det er også foretatt en kartlegging av «barnetråkk» i forbindelse med den samme planen. 55 kilde: henvendelser til kommunen om støtte og lokaler 56 Kilde: Østfold helseprofil Side115

116 4.5 Vurdering av fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Dette området refererer til kap. 3 i folkehelseloven om miljørettet helsevern Støy Halden har støysonekart som er et orienterende grunnlagsmateriale for arealplanlegging. Gjennom den opplevelsesbaserte spørreundersøkelsen oppgir. 15,2 prosent at deres nærområde har forstyrrende støy. Støy defineres gjerne som uønsket lyd eller lyd med en skadelig eller negativ virkning. De umiddelbare virkningene av støy som forstyrrelse av kommunikasjon, hvile og søvn er godt dokumenterte. Hvorvidt støy i bomiljø kan føre til mer alvorlige helsevirkninger på lengre sikt er mer usikkert. Det er holdepunkter for at langvarig utsettelse for høye støynivåer øker risiko for utvikling av hjerte-kar-sykdom. 57 Friluftsliv og tilgjengelighet Det er gode muligheter for friluftsliv i Halden. Tilgjengeligheten til rekreasjonsområder er god. Friluftsliv er en vei til bedre livskvalitet. Nyere undersøkelsen viser at det skal mindre fysisk aktivitet til for å gi positive helseeffekter enn man tidligere har trodd. Det er sterke holdepunkt for at det å være moderat fysisk aktiv, som å gå daglige turer, sykle til og fra jobben m.v., er nok til å oppnå det vesentligste av helseeffekten og bedre livskvalitet. Fysisk aktivitet i naturmiljø gir ytterligere fordeler, med variasjon i underlag og fleksibel belastning, variasjon i opplevinger og effekter av dagslys og frisk luft. 58 Drikkevann, badevann, biologisk miljø Halden har godt drikkevann og flotte badeplasser. Smittsomme sykdommer Når det gjelder smittsomme sykdommer, har Halden lavere vaksinasjonsdekning enn gjennomsnitt for landet og sentrale anbefalinger. For å opprettholde en god folkehelse er det viktig å jobbe aktivt for en god vaksinasjonsdekning. Dette er selve fundamentet for den milde sykdomsfloraen vi har i Norge i dag. Kjemisk miljø Gjennom målinger av luftkvaliteten i Halden viser det seg at det er relativt få dager med forurenset luft og luftkvaliteten tilfredsstiller kravene i forurensingsforskriften Sosialt miljø Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting for lokalt folkehelsearbeid. Forebygging og helsefremmende arbeid er viktige stikkord for kommunens prioritering. Dette løser ikke kommunen alene, men i et samarbeid med frivillig sektor og andre. Det er stor aktivitet innen frivillig sektor og som er viktig for innbyggernes trivsel og identitet. Det er mange gode sosiale møteplasser og lekeplasser. For å oppnå en fortsatt god utvikling 57 Kilde: Folkehelseinstituttet 58 Kilde: Klima og miljødepartementet 40 Side116

117 er det viktig å skape muligheter for at alle kan delta. Kommunen har en viktig rolle for å legge til rette for at frivilligheten kan blomstre, som et supplement til kommunale oppgaver. Kommunen samarbeider og støtter organisasjoner som legger opp til lavterskelaktiviteter og inkludering av personer som faller utenfor deltakelse i lokalsamfunnet. Det er viktig at idrettslagene kan tilrettelegge for god og motiverende aktivitet slik at ungdom holder på lenger med idrett, samt at idrettsbevegelsen klarer å omfatte alle barn, også barn som kommer fra lavinntektsfamilier. 5.0 SKADER OG ULYKKER Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Muligheten for å forebygge er gode og effekter av tiltak kan komme raskt. Nærmere behandles av lege for en ulykkesskade hvert år av disse får varige mén og ca. halvparten får ulik grad av funksjonshemming. 10 % av alle døgnopphold på norske sykehus skyldes skader og ulykker. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer osv. kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. 5.1 Skader personskader, hoftebrudd Antall personskader behandlet i sykehus 59 Tabellen viser antall pasienter innlagt (dag- eller døgnopphold) med personskader, herunder hoftebrudd, i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden. År Hele landet Personskader (S00-T35) 13,3 13,2 13,2 Hoftebrudd (S72) 2,2 2,2 2,1 Østfold Personskader (S00-T35) 13,5 13,6 13,7 Hoftebrudd (S72) 2,3 2,3 2,3 Halden Personskader (S00-T35) 12,4 13,1 13,3 Hoftebrudd (S72) 2,3 2,5 2,5 Statistikken viser at Østfold har 13,6 personskader etter ulykker per Østfoldkommunene har flere personskader enn landsgjennomsnittet og det er kun tre fylker som har høyere forekomst. Halden ligger litt under gjennomsnitt for Østfold. Hvert år utsettes ca. 8 % av personer over 65 år for skader, over 80 % av disse er fallulykker. Når det gjelder dødsfall hos norske barn i alderen 1-14 år skyldes 34 % ulykker. 60 Norge topper statistikken når det gjelder hoftebrudd, og der Østfold ligger øverst og har holdt seg på dette nivået de siste tre årene. Østfold har flest hoftebrudd av alle fylker, 2,3 pr Halden har flere hoftebrudd enn gjennomsnittet for Østfold. 61 Sykehuset Østfold HF opplyser at Halden hadde 62 innleggelser i 2013 som følge av hoftebrudd, men tallene tom. Nov er Kilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet 60 Kilde: Østfoldhelsa - Folkehelseinstituttet, spesialisthelsetjenesten somatikk Kilde: Østfoldhelsa - Folkehelseinstituttet, spesialisthelsetjenesten somatikk Kilde: Østfoldhelsa. 41 Side117

118 Et enkelt lårhalsbrudd koster i gjennomsnitt ca. kr i behandling og rehabilitering. Det er nærmere lårhalsbrudd pr. år i Norge. Folkehelseprofilene for 2012, 2013 og 2014 viser Halden, gjennomsnitt for Østfold og landet med 2,3-2,5 hoftebrudd pr innbyggere. Dette er antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus Ulykker og vold Vold, bruk av krisesenter Helseundersøkelsen for Østfold viser at ca. 6 % av unge menn i aldersgruppen har vært offer for vold, overgrep eller hærverk i løpet av de siste 12 måneder. Det er lavere for kvinner og blir også gradvis lavere med alderen. 64 Det er registrert 16 voldssaker med beskadigelse (personskade) i Halden i Av disse er 7 saker relatert til offentlig sted. Ser vi på tall i perioden er det en klar nedgang på antall voldssaker. 65 Krisesentret i Halden melder at det bodde 23 kvinner og 10 barn under 18 år på krisesenteret i mann er registrert. I tillegg er det registrert 17 dagbrukere. Det har vært gitt tilbud til voldsutsatte kvinner med rusproblemer over kort tid. Kvinnene må forholde seg til senterets regler om nulltoleranse for rusbruk. Det har ikke vært problemer med rusbruk på krisesenteret, da kvinnene i denne gruppen har valgt å bli kun en natt eller to. Voldsutsatte kvinner med rusproblemer har i dag få tilbud og blir ofte avvist av krisesentrene, fordi aktiv rus ikke lar seg forene med at sentret har barn boende. Alternativene kan være DPS eller avrusning, men motivasjonen for slik behandling kan være lav i en fase der man er utsatt for vold. Kvinnene drar ofte tilbake til overgriper eller får et hotellrom via NAV. 66 Trafikkulykker 67 I 2014 var det 37 trafikkulykker med personskade i Halden. Det var involvert 43 personer med skade og 1 med dødelig utgang. Politiet opplyser at de ser en trend med reduksjon av trafikkulykker med skadde. Drukning 68 Det er ikke registrert noen drukningsulykker i forbindelse med båt eller bading i Kilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet. 64 Kilde: Østfold helseprofil Kilde: Halden politistasjon. 66 Kilde: Mona Bråthen, daglig leder Eva Krisesenter i Halden. 67 Kilde: Halden politistasjon 68 Kilde: Halden politistasjon 69 Kilde: Halden politistasjon. 42 Side118

119 Brann 70 Halden kommune har flere branner enn landsgjennomsnittet. Pr innbygger: landet : 0,56 Halden: 0, Vurdering av informasjon om skader og ulykker Personskader og hoftebrudd Halden har noe høyere andel personskader og hoftebrudd enn gjennomsnitt for landet. Dette medfører økt andel sykehusinnleggelser og oppfølgingstjenester fra kommunen. En oversikt over hvor og når ulykker inntreffer kan bidra til økt oppmerksomhet for forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. Østfoldhelsa opplyser at Sykehuset Østfold er forespurt om slike opplysninger, men at det ikke er ført slike registreringer. Hoftebrudd har store konsekvenser for den enkelte, for pårørende og for bruk av samfunnsressurser. Forskning viser at eldre som får et hoftebrudd har store smerter og lidelser og 1/3 dør innen 1 år av ulykken. Mange som rammes får heller ikke tilbake sitt tidligere funksjonsnivå og får sterkt redusert livskvalitet og blir hjelpetrengende. 71 Nettverk Trygge lokalsamfunn 72 er et samarbeid mellom kommuner som arbeider systematisk med folkehelsearbeid og forebygging av skader og ulykker for alle aldersgrupper. Her er det gode eksempler på forebyggende tiltak. I Østfold er kommunene Spydeberg, Rakkestad Våler og Fredrikstad medlemmer. Halden, Trøgstad, Askim, Råde og Hvaler er i en prosess mot godkjenning. Forebygging krever innsats på mange områder og på tvers av fag og nivåer. Fysisk aktivitet hjelper for bedre folkehelse og er forebyggende. Helsedirektoratet gir en rekke forslag til å forebygge mer for å behandle mindre. Sykehuset Østfold har laget en fallforebyggende brosjyre. Videre kan kommunen være i dialog med innbyggerne, frivillige miljøer og selvhjelpsgrupper gjennom frivilligsentralen. Halden har satset på folkehelsesporten bowls som et fallforebyggende tiltak. Det er behov for flere gode fallforebyggende tiltak. Av strukturelle tiltak er rutiner med sikkerhetsrunder i hjemmetjenesten og annet forebyggende utstyr og hjelpemidler. Ulykker og vold Et viktig moment til at antall voldssaker har gått ned de siste årene er sannsynligvis politiets tilstedeværelse på riktig sted til rett tid, og samarbeid med serveringsnæring og kommunen. Trafikkulykker Halden kommune har en strategi for reduksjon av fartsgrenser i boligområder. Dette arbeidet vil fortsette og antas ha betydning for trafikksikkerheten. I Tillegg er arbeidet med utbygging av gang og sykkelveier viktig med tanke på de myke trafikantene Kilde: dsb.no, direktoratet for samfunnssikkerhet og bederskap 71 Kilde: 72 Kilde: 73 Kilde: Statens vegvesen 43 Side119

120 Årsaker til ulykker 74 : 1) Eldre trafikanter 2) Høy fart 3) Organisatoriske mangler(bilen som arbeidsplass) 4) Møteulykker 5) Kjøring i ruspåvirket tilstand 6) Kjøring uten bilbelte Brann Halden har mye verneverdig gammel trehusbebyggelse som krever ekstra forebyggende tiltak og oppmerksomhet. Det har også vært flere branner i søppelanlegg i borettslag det siste året. Halden kommunes brannetat har startet et arbeid i samarbeid med teknisk etat med tanke på å redusere branner i søppelanlegg. Nedgravde søppelløsninger og det å flytte søppeldunkene bort fra husveggene er prioritert i første omgang. 6.HELSERELATERT ATFERD Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan for eksempel være fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. I dag finnes det ikke nasjonale registre med gode data om levevaner. I folkehelseprofilen er det mest statistikk knyttet til helsemål som sykdommer og dødsårsaker. Denne statistikken kan likevel være nyttig ved vurdering av befolkningens levevaner. Flere kroniske sykdommer er i stor grad et resultat av befolkningens levevaner over tid. Ved å lese sykdomsmønstret i kommunen kan vi derfor indirekte få informasjon om levevaner. Med levevaner tenker vi her på kosthold, fysisk aktivitet, røyking og annen helserelatert atferd. Levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår, og sykdomsmønstret kan derfor også gi en indikasjon på forhold ved miljøet og levekårene i kommunen. 6.1 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet 4 dager eller mer i uken Helseprofil for Østfold viser at de med høyest utdanning (18-79) er mer fysisk aktive enn de med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanning. Dette avtar gradvis med økende alder. 75 Fysisk aktivitet i skolen I faget kroppsøving har elevene i grunnskolen 478 årstimer på barnetrinnet. Dette tilsvarer 74 Kilde: Statens vegvesen 75 Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 44 Side120

121 ca 1,8 klokketime per uke. På ungdomstrinnet er det 223 årstimer per uke. Det vil si ca. 2 klokketimer per uke. Ved flere av skolene i Halden blir elevene aktivisert i friminuttene gjennom prosjektet friskliv 2-12 og aktivitetsledere. Aktivitetene ledes av elever som har fått opplæring av Oslofjordens friluftsråd. Anlegg for idrett og fysisk aktivitet I Kulturdepartementets idrettsanleggsregister 76 er det registrert til sammen mer enn 300 anlegg for idrett og aktivitet i Halden som har mottatt spillemidler til realisering. Kulturdepartementets anleggsregister omfatter anlegg eller tiltak for friluftsliv som er gitt tilskudd av spillemidlene, alt fra store anlegg bygget og utformet for internasjonale mesterskap, til små balløkker og skileikanlegg. 6.2 Ernæring Kosthold voksne tendenser Østfold Befolkningsundersøkelsen viser at kvinner synes mest kostholdsbevisst, mens menn med grunnskole som høyeste utdanning skårer lavest. 77 Bevissthet knyttet til kosthold synes også å være økende med alder. Overvekt inkludert fedme, menn Det er foretatt måling av andel menn med overvekt og fedme i prosent av alle menn på sesjon, gjennomsnitt for 7-årsperioden Overvekt og fedme regnes som KMI større eller lik 25kg/m2 for voksne over 18 år. Tallene er usikre, men er sammenfallende for Halden, Østfold og landet. 6.3 Rusmidler Røyking og snusing Tall om røyking 78 Andelen som røyker daglig i befolkningen år er de siste ti årene nesten halvert, fra 27 til 15 prosent. De siste ti årene har andelen som røyker daglig blant unge gått ned fra 25 til 7 prosent. Det er ingen betydelig forskjell i røyking blant unge menn og kvinner. Til tross for fortsatt nedgang i dagligrøyking, ligger Norge fremdeles høyere enn mange land. 76 Kilde: Kulturdepartementets idrettsanleggregister 77 Kilde: Østfold helseprofil Kilde: SSB Side121

122 Tall om snusing 79 Det er en økning blant unge i alderen år som snuser. Det er flest unge menn som snuser daglig, 27 prosent mot 14 prosent blant unge kvinner. Prosentandel som røyker daglig blant menn og kvinner i aldersgruppen år, Fram til 2009 var det blant unge flere som røykte daglig enn som snuste daglig. I 2013 er det tre ganger så mange som snuser daglig (21 prosent) som det er som røyker daglig (7 prosent) i aldersgruppen år. Prosentdel som bruker snus daglig blant menn og kvinner, år, Dagligrøyking og snusing tendenser i Østfold I den opplevelsesbaserte undersøkelsen framkommer at personer som har grunnskole som høyeste utdanning har størst forekomst av røyking, der aldersgruppen er høyest med ca. 30 %. Blant aldersgruppen er det størst forekomst av daglig snusing (27 prosent). 80 Røyking, kvinner Folkehelseprofilen viser hvor mange som røyker ved første svangerskapskontroll i prosent av alle gravide, gjennomsnitt for tiårsperioden Tallene for Halden (19 prosent) er usikre og er høyere enn Østfold(16%) og landet(15%). Det registreres en nedgang Alkohol, skjenkebevillinger og åpningstider for alkoholsalg Antall skjenkebevillinger og åpningstider for alkoholsalg I Halden var det tildelt 48 skjenkebevillinger pr Antallet er varierende. I henhold til kommunestyrets vedtak vedtak er tidene for skjenking av alkohol Mellom kl og for alkohol gruppe 1 og 2, på fredager, lørdager og dager før hellig og høytidsdager. Mellom kl for gruppe 3. Konsum av utskjenket alkohol opphører senest en halv time etter skjenketidens opphør. 79 Kilde: SSB Kilde: Østfold helseprofil Kilde: Medisinsk fødselsregister (informasjon fra helsekort for gravide) Norsk folkehelseinstitutt. 46 Side122

123 Alkohol tendenser i Østfold Når det gjelder inntak av alkohol 2 ganger i uken eller mer viser befolkningsundersøkelsen at det er pensjonister med høy utdanning som har størst forekomst Seksualatferd og risikoatferd Det er stor usikkerhet rundt registreringen av nasjonale tall for forekomst av klamydia. Den nasjonale statistikken viser totalt 123 tilfeller i Halden i Dette er høyt i forhold til sammenlignbare kommuner. 6.5 Vurdering av informasjonen om helserelatert atferd Fysisk aktivitet Når det gjelder fysisk aktivitet ved skolene i Halden, blir elevene aktivisert i friminuttene gjennom aktivitetsledere som ledes av elevene selv. I tillegg er det kroppsøving som en del av undervisningsopplegget. På landsbasis viser det seg at det er færre som er fullstendig inaktive, men fortsatt er nesten fire av fem voksne mindre aktive enn anbefalt. Fysisk aktivitet er god medisin, både for fysisk og psykisk helse gjennom hele livet, også i alderdommen. Ved bare litt mer fysisk aktivitet vil vi øke arbeidsevnen, ytelsen, livskvaliteten, redusere sykdomsbyrden og bedre alderdommen. 84 Kommunene har et ansvar for å legge til rette for at innbyggerne kan gjøre gode valg for egen helse. Røyking blant befolkningen 16 år og eldre er synkende, både for kvinner og menn. Det er positivt. Derimot har snusing blant unge økt voldsomt de siste årene, særlig blant menn. Halden har mange skjenkesteder for alkohol. HUNT-undersøkelsen, som er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning 85, viser et økende alkoholforbruk for alle aldersgrupper. Dette fører til at det er et økt antall personer som ikke håndterer bruken med måtehold 86. I høyinntektsland viser oppdaterte tall at alkohol er den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår, bare tobakk forårsaker tap av flere friske leveår 87. Alkoholskader reduseres effektivt ved å senke totalinntaket av alkohol i kommunen. Det er betydelig støtte i forskningen for at alkoholavgifter og restriksjoner som begrenser salgs- og skjenketidene og antallet salgs- og skjenkesteder, er effektive tiltak,88. Seksualatferd. Forekomsten av klamydia i Halden er høy i forhold til i sammenlignbare kommuner. Det kan skyldes mangelfull registrering, at Halden er en studentby eller mye testing, Det er dokumentert at tidlig seksualdebut er forbundet med senere risikoatferd knyttet til rus og kriminalitet. Skolehelsetjenesten, ungdommens helsestasjon og helsestasjon for studenter er viktige rådgivere for ungdom i en sårbar periode av livet. 82 Kilde: Østfold helseprofil Folkehelseinstituttet MSIS-meldingen Kilde: Helsedirektoratet, Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, 86 Kilde: Sitat D. Haga, kst.adm.dir Helse Midt 87 Kilde: Pris og tilgjengelighet virker; 88 Kilde: Wagenaar et al Effects of beverage alcohol price and tax levels on drinking: a meta-analysis of 1003 estimates from 112 studies. Addiction 104, Side123

124 7.HELSETILSTAND Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, for eksempel risikofaktorer, sykdommer som kan forebygges, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l. For et par generasjoner siden var ernæringssituasjonen og leveforholdene for de mest fattige betydelig dårligere enn i dag. Sykdomsbildet endret seg, og levestandarden for lavere sosiale lag er dramatisk forbedret. Likevel er mønsteret det samme; grupper med lav sosioøkonomisk posisjon har fortsatt dårligere helse og høyere dødelighet enn grupper med høyere sosial posisjon. Helseforskjellene danner en såkalt gradient; jo høyere en kommer på den sosiale rangstigen, jo bedre er helsen. Figur: Illustrasjon fra Gradientutfordringen (2005). Enslige har som gruppe høy dødelighet. På 1990-tallet var dødeligheten blant enslige høyere enn i gruppen med lavest utdanning og også høyere enn hos de som tjente minst. Fram til 2003 økte forskjellen for kvinner, mens den avtok noe for menn. Ensomhet og skilsmisse er medvirkende til sosial ulikhet i helse. Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. 7.1 Levealder Forventet levealder er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden Med uttrykket levealder menes forventet levealder ved fødselen. Forventet levealder er et godt mål på helsetilstanden i en befolkning. 89 Forventet levealder, menn I folkehelseprofilen 2014 er forventet levealder for menn i Halden satt til ca.76,7 år, tilsvarende gjennomsnitt for Østfold, men noe lavere enn gjennomsnitt for landet, 77,5 år. Forventet levealder, kvinner For kvinner i Halden er dette satt til ca. 81,7 år, som for Østfold, men noe lavere enn gjennomsnitt for landet, 82,3 år. Forskjeller i levealder Det har vært store forskjeller på levealder knyttet til utdanningsnivå. Tall fra 2005 viser at for norske menn med universitets- og høgskoleutdanning er forventet levealder 81,8 år. For menn med bare grunnskole er levealderen 74,5 år, mer enn sju år kortere. For kvinner er tilsvarende tall 85,8 år for personer med høy utdanning, og 80,6 år for personer med lav utdanning. Nasjonalt folkehelseinstitutt har forsket på dødelighet i befolkningen i en årrekke. Et av de mest spennende funnene som nå viser seg er i den mannlige delen av befolkningen. Den negative trenden, som helt siden 60-tallet har vist at jo lavere utdanning, jo kortere forventet levealder, har stoppet opp. Nasjonalt folkehelseinstitutt opplyser at bedringen i levealder 89 Kilde: Dødsårsaksregistret, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 48 Side124

125 skyldes mindre røyking, bedre behandlingsmetoder, bedre kostholdsråd og økt tilgjengelighet på sunn mat. Levealderen stiger i Norge. I 2012 var forventet levealder for kvinner 83,4 år og for menn 79,4 år. Forventet levealder har økt med 30 år siden Risikofaktorer forebyggbare sykdommer Psykisk helse Psykiske symptomer tendenser i Østfold Gjennom Østfold helseprofil framkommer det at kvinner er i overvekt når det gjelder angst, søvnproblemer og følelse av håpløshet med hensyn til framtiden. Det er størst forekomst blant unge kvinner (18-29 år), med opp til 17 prosent. 91 Psykiske lidelser omfatter alt fra lettere plager til alvorlige sykdommer. En av fem har til enhver tid en psykisk lidelse i Norge, hvorav depresjon er den mest utbredte. Det framkommer imidlertid at det er underdiagnostisert når det gjelder menns psykiske helse. Når symptomer som aggresjon og risikoatferd inkluderes i diagnostiseringen, er det like mange menn som kvinner som er deprimert, i følge en ny studie. 92 Psykiske symptomer og lidelser, primærhelsetjenesten, 0-74 år År Hele landet 135,8 Østfold 152,2 Halden 158,1 Moss 164,4 Fredrikstad 150,2 Sarpsborg 154,0 Drammen 148,8 Horten 159,5 Porsgrunn 161,6 I Halden er det 158 av 1000 personer som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer og lidelser pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Tallet er uendret fra folkehelseprofil Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt. 91 Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 92 Kilde: Helsebiblioteket, Psykisk helse, artikkel Kilde: KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner). 49 Side125

126 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere, 0-74 år År Landet 128,9 130,3 131,3 131,2 131,1 130,6 Østfold 149,9 152,1 153,5 154,3 154,8 154,9 Halden 149,1 152,2 152,9 151,3 151,7 153,2 Moss 152,1 154,5 156,8 157,8 157,2 156,7 Sarpsborg 157,8 159,2 160,2 160,4 160,6 161,8 Fredrikstad 151,2 154, ,8 158,2 157,9 Drammen 139,5 141,9 143,5 143, ,7 Horten 146,2 148,1 149,8 148,5 147,6 145,2 Porsgrunn 150,6 152,6 154,3 155,2 154,3 153,3 I Halden er det 153 av 1000 personer som er brukere av legemidler til behandling av psykiske lidelser utlevert på resept pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i perioden. Halden ligger på omtrent samme nivå som gjennomsnitt for Østfold, men høyere enn gjennomsnitt for landet. Tallene viser liten endring de siste årene. 94 Flere oppsøker helsetjenesten for psykiske problemer. Selvmord og overdosedødsfall tar forholdsvis mange leveår i befolkningen. Vi ser en økning i psykiske helseproblemer i ungdomsårene, fra 8. til 10. klassetrinn Sykdomsgrupper Hjerte- og karsykdom, primærhelsetjenesten, 0-74 år År Hele landet 104 Østfold 121 Halden 125 Det er 125 personer pr i Halden som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av sykdom knyttet til hjerte- og karsystemet pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Dette er mer enn gjennomsnitt for Østfold, og mer enn gjennomsnitt for landet. 96 Hjerte- og karsykdom, behandlet i sykehus År Hele landet 18,2 18,2 18,2 Østfold 18,6 18,4 18,2 Halden 16,1 16,0 16,3 Det er 16 personer pr innbyggere i Halden som har vært innlagt (dag- og døgnopphold) med hjerte- og karsykdom i somatiske sykehus pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Dette er litt under gjennomsnitt for Østfold og landet Kilde: Reseptregistret, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 95 Kilde: Helsedirektoratet 96 Kilde: KUHR, Helsedirektoratet (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner). 97 Kilde: kommunehelsa.no 50 Side126

127 Kolesterolsenkende legemidler, brukere, 0-74 år År Landet 62, ,4 77,1 78,7 Østfold 71,3 77,7 82,9 86,7 88,8 89,7 Halden 70,4 75,7 80,1 83,8 85,7 86,4 Det er 86 personer pr innbyggere i Halden som er brukere av kolesterolsenkende legemidler utlevert på resept pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Tallet har vært stigende. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Tallet er blitt noe lavere enn gjennomsnitt for Østfold, men høyere enn gjennomsnitt for landet. 98 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere, år År Landet 21, ,8 26,5 Østfold 24, ,1 28,1 28,9 29,6 Halden 26,7 27,9 29,8 28,5 33,9 35,4 Moss 26,1 27,1 27,9 28, ,9 Sarpsborg 28,8 31,2 33, ,3 Fredrikstad 27,1 29,5 31,6 33,5 35,2 36,4 Drammen 30,6 32,7 34,6 36, ,3 Horten 26,3 28,2 30,2 31,2 32,3 33,1 Porsgrunn 25,1 26,6 27,8 29,5 30,9 31,8 Det er 35 personer pr innbyggere i Halden som er brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes utlevert på resept pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Tallet er tilsvarende over gjennomsnitt for Østfold, og langt høyere enn gjennomsnitt for landet. Tallene har vært stigende de siste årene. 99 Kreft, totalt nye tilfeller År Landet 519,9 528,7 537,4 546,9 554,9 564,9 Østfold 518,8 526,3 539,4 551,4 564,3 576,1 Halden 486,3 486, ,8 533,1 563,3 Antall nye tilfeller av kreft pr innbyggere pr. år, gjennomsnitt for tiårsperioden er ca. 548, som er lavere enn både gjennomsnitt for landet og Østfold. Indikatoren omfatter alle krefttyper, men tallene oppgis som noe usikre. 100 Kreft i fordøyelsesorganer, bryst og prostata er mest utbredt. Lungekreft blant menn er mer utbredt i Halden enn resten av fylket og landet. Blant kvinner ligger statistikken under både Østfold og landet Kilde: kommunehelsa.no. 99 Kilde: kommunehelsa.no 100 Kilde: kommunehelsa.no 51 Side127

128 KOLS og astma, legemiddelbrukere, år År Landet 92,4 92,4 93,3 94,7 96,8 98,6 Østfold 105,9 105,3 105,4 106,4 108,9 112 Halden 109,3 108,2 106, ,6 112,4 Dette er brukere av legemidler til behandling av KOLS og astma utlevert på resept til personer pr innbyggere pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden , med 112 personer fra Moss. Tallet på brukere er stigende, både for landet som helhet, for Østfold og Halden. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Legemiddelbruket kan ikke betraktes synonymt med sykdomsforekomst, men kan gi en innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra til verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. 102 Lungekreft og KOLS, dødelighet, 0-74 år År Hele landet 37,9 38,2 38,2 38,3 38,4 38,5 Østfold 40,6 41,6 42,1 41,8 42,7 43,1 Halden 36,9 34,7 37,4 38,9 41,7 44,7 Dette er antall døde av lungekreft og KOLS pr innbyggere pr. år, gjennomsnitt for tiårsperiodene. Tallene oppgis som usikre. Informasjon om tidlig død (før 74) av gitt sykdomsgrupper gir viktig informasjon om hvor det bør settes inn forebyggende tiltak. Imidlertid er dagens dødsårsakmønster et resultat av levevaner i befolkningen på et tidligere tidspunkt og gjenspeiler ikke nødvendigvis endringer i levevaner de siste årene. Lungekreft og KOLS er relatert til befolkningens røykevaner. 103 Muskel- og skjelett (ekskl. brudd og skader), primærhelsetjenesten, 0-74 år År Hele landet 255 Østfold 274,7 Halden 272,5 Dette er personer som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet pr innbyggere pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Tallene oppgis som sikre Kilde: kommunehelsa.no 103 Kilde: kommunehelsa.no. 104 Kilde: kommunehelsa.no. 52 Side128

129 7.3 Trivsel, mestring, nærvær og deltakelse Selvopplevd helse tendenser i Østfold Befolkningsundersøkelsen i Østfold viser at opplevelsen av god helse varierer mellom personer som er yrkesaktive eller under utdanning (over 80 prosent) og personer som er arbeidsledige eller trygdemottakere (under 40 prosent). 105 Dette bekrefter sosiale forskjeller av opplevd helse. Når det gjelder bruk av fastlegen er dette antydet til over 40 % for personer med grunnskole som høyeste utdanning, mens tilsvarende for personer med høy utdanning er under 20 %. Når det gjelder sykefravær (over 20 dager) har personer med grunnskole som høyeste utdanning høyest fravær for alle aldre. Disse har også størst andel med kroppsbelastende arbeid. Derimot viser helseundersøkelsen at personer med høy utdanning har størst grad av tidspress i forhold til arbeidsoppgaver. 106 Mobbing voksne tendenser i Østfold Ca. 30 % av personer med lav utdanning melder at de har opplevd mobbing, mens tallene er lavere jo høyere utdanning personene har. 107 Valgdeltakelse i Halden stortingsvalget 2013 Antall stemmeberettigede Antall fremmøtte Fremmøteprosent Antall blanke stemmer Forkastede stemmesedler , I Halden var det 74,2 prosent av de stemmeberettigede som avga stemme. Valgdeltakelsen for landet var 78,2 prosent, mens det for Østfold som helhet var 75,7 prosent. 108 Ved siste stortingsvalg ble det innført stemmerett for 16- og 17-åringer i 20 utvalgte kommuner. Et av funnene var at valgdeltakelsen var høyere enn blant tradisjonelle førstegangsvelgere, men det førte ikke til at dette bidro til økt engasjement blant de unge Vurdering av helsetilstanden 105 Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold. 106 Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold. 107 Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold. 108 Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Stortingsvalget Kilde: 53 Side129

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapsalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 28.04.2015 Tidspunkt: 17:30 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapsalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69

Detaljer

<Økonomikonsulenter> <Avd. Økonomi> <Bistand i økonomiarbeidet>

<Økonomikonsulenter> <Avd. Økonomi> <Bistand i økonomiarbeidet> Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 217/611-3 12.4.217 Iren Vestskogen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Hovedutvalg for administrasjon

Detaljer

<Alle kommunalavdelinger>

<Alle kommunalavdelinger> Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 217/611-2 13.3.217 Iren Vestskogen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 23.3.217 Kommunestyret Hovedutvalg for administrasjon

Detaljer

Halden kommune. Utvalgssak. Økonomirapport pr. juli 2017

Halden kommune. Utvalgssak. Økonomirapport pr. juli 2017 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 2017/611-8 15.08.2017 Iren Vestskogen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Hovedutvalg for administrasjon

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 2017/611-9 07.09.2017 Iren Vestskogen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 Fellesfunksjoner

Detaljer

Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Cathrine Gjessing. Halden kommune. Utvalgssak

Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Cathrine Gjessing. Halden kommune. Utvalgssak Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 2018/1191-1 14.02.2018 Cathrine Gjessing Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Hovedutvalg for administrasjon

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.03.2015 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no.

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING

ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Svein Viktor Ellingbø Arkivsaknr.: 2015/5626-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

<Alle kommunalavdelinger>

<Alle kommunalavdelinger> Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 217/611-1 26.1.217 Iren Vestskogen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Hovedutvalg for administrasjon

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anne-Kari Holm Medlem SP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anne-Kari Holm Medlem SP Halden kommune Utvalg: Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 18:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2018 Det er fortsatt noe usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut juli. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2019/ Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2019/ Kommunestyret Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 5 209/223-3 0.04.209 Siri Gundersen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 209/33 02.05.209 Kommunestyret 23.05.209 Utsendte

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Arkiv: Arkivsaksnr: 214/212-1 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Budsjettkontroll 1. tertial 214 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Budsjett 214

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/10258-1 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Tertialrapport 2. tertial 2008 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/08 02.12.2008

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 2017/3394-10 06.12.2017 Iren Vestskogen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 FO PS 2017-94 Saksprotokoll

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Tertialrapporten viser et regnskapsmessig merforbruk på 12,9 mill.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Tertialrapporten viser et regnskapsmessig merforbruk på 12,9 mill. Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/1780-3 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Budsjettkontroll 2. tertial 2015 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Budsjett

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/774-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24.06.2014 Budsjettrammer 2015-2017 Rådmannens innstilling Formannskapet

Detaljer

<Tekst og tall fra respektive områder> kommunalavdelinger> <Økonomirådgivere> <Avdeling Økonomi> <Bistand i økonomiarbeidet>

<Tekst og tall fra respektive områder> kommunalavdelinger> <Økonomirådgivere> <Avdeling Økonomi> <Bistand i økonomiarbeidet> Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 2017/611-16 08.12.2017 Cathrine Gjessing Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Hovedutvalg for administrasjon

Detaljer

NB! Befaring fra havnevesenets kontor oppmøte kl 17:00

NB! Befaring fra havnevesenets kontor oppmøte kl 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Havnestyre Dato: 18.09.2012 Tidspunkt: 18:00 Oppmøte: Havnekontoret kl. 17:00 for omvisning i havneområdet, Halden Båtforenings lokaler Eventuelt forfall

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.06.2013 Tid: 13:30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2018 Det er stor usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut mai. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk. Det

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken>

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken> Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2019/2959-1 03.06.2019 Kent-Arne Andreassen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 06.06.2019 Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Edna Margaret Henriksen Medlem Berit S. Hovelsrød

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Edna Margaret Henriksen Medlem Berit S. Hovelsrød Halden kommune Utvalg: Møtested: Halden eldreråd Rådhuskantinen Dato: 05.05.2015 Tidspunkt: 13:30 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Edna Margaret Henriksen Berit

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

Bydelsutvalget

Bydelsutvalget Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Saksframlegg Arkivsak: 201200503 Arkivkode: 121 Saksbeh: Ole Kristian Brastad Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 27.11.2012 ØKONOMISK STATUS FOR OKTOBER 2012 Sammendrag

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2017 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 130 899 130 240 659 288

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr /

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr / Postboks 54, 8138 Inndyr 13.04.2011 11/246 413 5.1 Medlemmer i Fauske kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Møtedato: Fredag 29. april 2011 kl 09.00 Møtested: Møterom 1. etasje

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.10.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 118 881 119 482-601 257 148 46,2 % 1 775 45,3

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00.

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssal, Rådhuset Dato: 20.11.2009 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1 kroner Regnskap 2018 DRIFTSINNTEKTER Budsjett hittil budsjett 2018 Regnskap 2017 Brukerbetalinger -3 760 326-3 583 832-10 745 303-3 839 899 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Levanger kommune Møteinnkalling

Levanger kommune Møteinnkalling Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 02.05.2007 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.02.2015 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no.

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Saksmappe: 2015/7912-1 Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Regnskapsrapport 2. tertial 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2018 Samlet sett er prognosen for 2018 et overskudd på fem millioner. Det er fortsatt noe usikkerhet i en prognose for årsresultat

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyret. Utvalg: Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 23.09.2014 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyret. Utvalg: Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 23.09.2014 Tidspunkt: 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Havnestyret Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 23.09.2014 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2011/6296-1 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Økonomirapport med saldering 1. halvår 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen Presentasjon av regnskapsresultatet for 2008 Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen 1 Driftsresultat 2008 (alle tall i hele millioner) Tall i hele mill Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT SKOLE

TILSTANDSRAPPORT SKOLE Øyer kommune MØTEINNKALLING Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne mm Fellesmøte med Eldrerådet Møtested: Tingberg - møterom Lågen Møtedato: 14.05.2018 Tid: 13:00-15:00 Mrk tid og møterom Habilitet

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. April 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. April 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE April 2018 Det er stor usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut april. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk.

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2017 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2016 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2016 forbr% 10 Grunnskole 158 649 156 998 1 651 291 770 54,4 % -611

Detaljer

Byrådssak /18 Saksframstilling

Byrådssak /18 Saksframstilling BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: /00627-6 1. Tertialrapport Hva saken gjelder: Tertialrapport 1/ gir en beskrivelse av kommunens økonomiske status basert på driftsog investeringsregnskapet

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjølv Eidhammer Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/3863 ØKONOMIRAPPORT ANDRE TERTIAL FOR UNDERVISNINGSETATEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjølv Eidhammer Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/3863 ØKONOMIRAPPORT ANDRE TERTIAL FOR UNDERVISNINGSETATEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjølv Eidhammer Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/3863 ØKONOMIRAPPORT ANDRE TERTIAL FOR UNDERVISNINGSETATEN Rådmannens innstilling Økonomirapport andre tertial for undervisningsetaten

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

Møteinnkalling Indre Østfold kontrollutvalgssekretariats representantskap

Møteinnkalling Indre Østfold kontrollutvalgssekretariats representantskap Møteinnkalling Indre Østfold kontrollutvalgssekretariats representantskap Møtested: Rakkestad kommune, Herredshuset Tidspunkt: 28.10.2016 kl. 09:00-09:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Hovedutvalg for administrasjon Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Hovedutvalg for administrasjon Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for administrasjon Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 27.04.2010 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00.

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021

Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 erbetalinger Saltdal Budsjettrapport: Saltdal: Rådmannens forslag til økonomiplan 20182021 Fellestjenester salgs og leieinntekter 432 000 372 000 372 000 372 000 372 000 372 000 med krav til motytelse

Detaljer

Halden kommune. Utvalgssak. Økonomirapport pr. mars 2018

Halden kommune. Utvalgssak. Økonomirapport pr. mars 2018 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 2018/1191-5 13.04.2018 Cathrine Gjessing Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for undervisning

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.03.2015 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no.

Detaljer

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Drammen bykasse Foreløpig regnskap 2016 Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Driftsoverskudd i 2016 på 186 millioner kroner o Drammen bykasses foreløpige driftsregnskap for 2016 viser et netto

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Formannskapet innkalles til møte på Rådhuset Torsdag 01.09.2016 kl. 17:00

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapsalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapsalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 24.06.2015 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapsalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2015 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2014 forbr% 10 Grunnskole 203 449 201 305 2 144 278 428 73,1 % 3 391

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2015 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2014 forbr% 10 Grunnskole 153 456 151 841 1 615 278 186 55,2 % 1 143 55,6

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyre. Utvalg: Møtested: Store møterom, Fayegården. Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyre. Utvalg: Møtested: Store møterom, Fayegården. Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Havnestyre Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 17:00 Store møterom, Fayegården Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 29.04.2013 kl. 10:00 i møterom Lille Haldde Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2017 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Februar 2017 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% Ny prognose Endring forrige mnd 10 Grunnskole 50 216 49

Detaljer

Nordreisa kommune Ráissa suohkan Raisin komuuni

Nordreisa kommune Ráissa suohkan Raisin komuuni Nordreisa kommune Ráissa suohkan Raisin komuuni Arkivsaknr: 2018/449-5 Arkiv: 200 Saksbehandler: Rita Toresen Dato: 16.05.2019 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato PS 25/19 Nordreisa kommunestyre

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Oktober 2016 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2015 2015 forbr% 10 Grunnskole 236 674 231 986 4 688 286 156 82,7 % 2 996

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 29.04.2015 Tidspunkt: 16:00. Formannskapsalen, Halden rådhus

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 29.04.2015 Tidspunkt: 16:00. Formannskapsalen, Halden rådhus Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 29.04.2015 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapsalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00

Detaljer

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 30.11.2011 Tid: Kl. 09.00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer